Fylkesmannens roller og oppgaver i folkehelsearbeidet - særlig overfor kommunene

Transkript

1 Fylkesmannens roller og oppgaver i folkehelsearbeidet - særlig overfor kommunene 12. november 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf E-post fmtraaa@fylkesmannen.no

2 Internasjonalt grunnlag for folkehelsearbeidet Ottawa-charteret (WHO 1986) legger hovedvekten på betydningen av ulike samfunnsforhold for folkehelsen. De grunnleggende vilkårene for befolkningens helse er fred, bolig, mat på bordet, inntekt, et stabilt økosystem, et bærekraftig miljø, sosial rettferdighet og likeverd.

3 Juridisk forankring av folkehelsearbeidet Plan- og bygningslovens formålsparagraf 3-1: e) Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet Folkehelseloven: 4 Kommunenes ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen 6 Mål og strategier i kommunens planlegging 7 Iverksetting av nødvendige folkehelsetiltak

4 Folkehelseloven noen viktige paragrafer 1. 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. 3. 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5

5 Krav til oversikt over helsetilstanden tre nivå av regelverk 1. Folkehelseloven 5 2. Forskrift om oversikt over folkehelseloven 3. Veileder fra Helsedirektoratet: «God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer»

6 Krav til oversikt over helsetilstanden to ulike krav Skriftlig oversiktsdokument hvert 4. år neste gang i Løpende oversikt for å fange opp trender og endringer. Tilsyn med folkehelseloven i alle fylker i 2014 dreier seg om løpende oversikt.

7 Iverksette nødvendige tiltak Etter at kommunen har gjort funn i sitt oversiktsarbeid, og laget mål og strategier: Hva så? Helsedirektoratets veivisere i lokalt folkehelsearbeid:

8 Folkehelsearbeid utenfor helsesektoren, eksempel 1: E8 Lavangsdalen Kostnad: 270 mill kr. Befolkningsrettet tiltak omfatter alle reisende.

9 Folkehelsearbeid utenfor helsesektoren, eksempel 2 Tromsømarka-prosjektet Kostnad: 12 mill. kr. Befolkningsrettet tiltak omfatter alle som bruker området.

10 Vente 30 år på effekten av forebyggende helsearbeid?

11 Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen myndighetenes krav og forventninger Administrasjonssjefen skal styre og lede folkehelsearbeidet. Oppgavene kan være kan være delegert og organisert slik kommunen ønsker. Ansvaret kan imidlertid ikke delegeres, det er forankret hos øverste administrative leder. Det vil være nødvendig med en forankring av folkehelsearbeidet opp mot kommunens ledelse og de instanser som jobber med plan og utvikling. Det forventes at kommunen har oversikt over hvordan myndighet er plassert og oppgaver er fordelt. Den generelle styringen av folkehelsearbeidet forutsetter koordinering i kommunen mellom alle relevante sektorer Det forventes at det rapporteres til kommunens ledelse dersom samarbeidet ikke fungerer etter sin hensikt.

12 Folkehelsekoordinator? Ikke lovpålagt kommunen velger selv hvordan man organiserer arbeidet for å oppfylle lovens krav. Kan få delegert oppgaver med koordinering o.a. fra kommunens ledelse. Kan bistå kommunens ledelse i å ivareta «helse i alt vi gjør» Helsedirektoratet anbefaler at en evt. folkehelsekoordinator er plassert på strategisk nivå. Aktuell kompetanse for koordinator?

13 To viktige og ferske kilder til kunnskap Folkehelseinstituttet: «Folkehelserapporten 2014» Main_6157=7239:0:25,8904 Helsedirektoratet: «Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge». :

14 FHI: Folkehelserapporten 2014 (Hvilke forhold ved befolkningens helse utgjøre de viktigste utfordringene?) Innledning og sammendrag Innledning Sammendrag Befolkning og levealder Befolkningen Levealderen Sosiale helseforskjeller Sosiale helseforskjeller Helse og sykdom Astma og allergi Demens Diabetes Hjerte- og karsykdommer Infeksjoner Kreft Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS Langvarige smertetilstander Mat- og vannbårne infeksjoner (matforgiftninger) Muskel- og skjelettsykdommer og -plager Psykisk helse hos barn og unge Psykisk helse hos voksne Ruslidelser Selvmord og selvmordsforsøk Skader og ulykker Søvnvansker Risiko- og beskyttelsesfaktorer Alkohol og andre rusmidler Arbeid og helse Drikkevann Fysisk aktivitet Kosthold Luftforurensning Overvekt og fedme Røyking og snusbruk

15 Utfordringsbildet - sykdom Astma og allergi Demens Diabetes Hjerte- og karsykdommer Infeksjoner Kreft KOLS Langvarige smertetilstander Mat- og vannbårne infeksjoner (matforgiftninger) Muskel- og skjelettlidelser Psykisk helse hos barn og unge Psykisk helse hos voksne Ruslidelser Selvmord og selvmordsforsøk Skader og ulykker Søvnvansker Alkohol og andre rusmidler Overvekt og fedme Røyking og snusbruk

16 Helsedirektoratet: Status for folkehelsearbeidet 2014 (Hvordan skal vi organisere oss for å møte helseutfordringene?) INNHOLD, FORORD 1. INNLEDNING DEL 1: DAGENS SITUASJON 2. STATUS I FOLKEHELSEARBEIDET DEL 2: GJENNOMGRIPENDE UTFORDRINGER 3. SOSIAL ULIKHET I HELSE 4. INDIVID OG SAMFUNN 5. INNVANDRERHELSE DEL 3: UTVIKLINGSOMRÅDER 6. PSYKISK HELSE I FOLKEHELSEARBEIDET 7. HELSEFREMMENDE NÆRMILJØUTVIKLING 8. EN GOD OPPVEKST MED LIKE MULIGHETER 9. FRIVILLIG SEKTOR 10. SAMFUNN FOR HELSEFREMMENDE VANER 11. ARBEIDSMILJØ, SYSSELSETTING OG ØKONOMI 12. AKTIV, SUNN OG TRYGG ALDRING 13. STØTTE TIL LOKALT FOLKEHELSEARBEID VEDLEGG 1: Lokalt folkehelsearbeid status, utfordringer og anbefalinger VEDLEGG 2: Utkast til sjekkliste for helsekonsekvensvurderinger

17 Godt nettverktøy om helse og kommuneplanlegging Hva og hvorfor folkehelsearbeid? Hvordan forankre folkehelsearbeidet i planleggingen? Nytt om folkehelsearbeidet

18 Andre nyttige linker Folkehelseprofilen: Forskrift om oversikt over folkehelsen: Helsedirektoratets veileder om oversiktsarbeidet:

19 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Utarbeides hvert fjerde år første gang i 2011 Ny versjon etter hvert kommunevalg Ivaretar nasjonale interesser i planarbeidet Omfatter utvalgte tema inger/2011/nasjonaleforventninger.html?id=649923

20

21

22 Spørsmål til internt bruk i kommunen 1. Har vi laget en oversikt over befolkningens helse i vår kommune og de positive og negative faktorene som påvirker helsen? 2. Har vi formulert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommunens overordnede planer, på grunnlag av funn i oversiktsarbeidet? 3. Har vi iverksatt tiltak for å møte befolkningens helseutfordringer? Er tiltakene nedfelt i økonomiplanen? 4. Er det klart for alle involverte hvordan oppgavene i folkehelsearbeidet er fordelt? 5. Har vi den nødvendige samfunnsmedisinske og øvrige folkehelsefaglige kompetansen til å drive et godt folkehelsearbeid? 6. Er det avsatt nødvendige ressurser til å få gjort arbeidet som loven krever? 7. Har vi tilstrekkelig samarbeid på tvers av sektorer, slik at all relevant kunnskap bringes inn? 8. Har vi sørget for medvirkning fra de som ønsker å gi bidrag i arbeidet?

23 Fylkesmannens rolle Spesifikt oppdrag fra Helsedirektoratet om folkehelsearbeid: Høsten 2014: Landsomfattende tilsyn med folkehelseloven Veilede kommunene om folkehelseloven Gir kommunene tilbakemeldinger om folkehelsearbeidet er ivaretatt i planer etter plan- og bygningsloven Tema i overordnede kommunemøter Tema i kurs, konferanser Tema i annen kommunedialog Tilskuddsmidler: Frisklivssentral, forebygging av abort og uønskede svangerskap For øvrig: Fylkesmannen har en rekke oppgaver med betydning for befolkningens helse. Innen landbruk, miljøvern, skole, barnehage, barnevern, Sjumilssteget, samfunnssikkerhet, miljørettet helsevern, klima osv.

24 Tilsynet med folkehelseloven (1) Tilsynet hadde som målsetting å undersøke om det løpende oversiktsarbeidet er kommet i gang i kommunene. Å ha kommet i gang innebærer at kommunen gjennom sin internkontroll har lagt til rette for at det løpende oversiktsarbeidet kan gjennomføres slik folkehelseloven legger opp til at det er aktivitet på området.

25 Tilsynet med folkehelseloven (2) Det ble herunder undersøkt om arbeidet hadde en tilstrekkelig forankring i kommunens ledelse om det var avklart hvilke forhold det løpende ville være behov for å innhente oppdaterte opplysninger om om det var lagt til rette for å kunne benytte aktuelle sentrale og lokale kunnskapskilder om det var lagt opp til at arbeidet med å innhente, gjennomgå og vurdere opplysningene hadde en tverrsektoriell innretning om oppgavefordeling var avklart og gjort kjent for involverte enheter/sektorer om det var sørget for at medarbeiderne hadde tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å utføre oppgavene sine, herunder om kommunen hadde sørget for å ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse om kommunens ledelse fulgte med på at det løpende oversiktsarbeidet var kommet i gang, og at det pågikk aktiviteter på området

26 Tilsynet med folkehelseloven (3) Dokumenter gjennomgått ved tilsyn i Lenvik kommune: Kommunal planstrategi Lenvik kommune Lenvik kommune Boligsosial handlingsplan Kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel Folkehelse 2014 en oversikt for Lenvik kommune Organisasjonskart Orientering om organisasjonen Lenvik kommune Oversikt over ansatte som er ansvarlig for tilsynets tema Verdiplakat Lenvik kommune Utviklingsmål Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Kommunedelplan for folkehelse, idrett og friluftsliv i Lenvik kommune Ruspolitisk handlingsplan Stillingsbeskrivelse for kommuneoverlegetjenesten i Senjalegen Informasjon om samfunnsmedisinsk avdeling i Senjalegen Stillingsbeskrivelse for folkehelsekoordinator Stillingsbeskrivelse for samfunnsutvikler Prosjekt ROS-analyse for Lenvik kommune (notat) Handlingsplan trafikksikkerhet Utskrift av sentrale vedtak som gjelder folkehelsearbeid Retningslinjer for bruk av økonomiske stimuleringsmidler til aktivitetstilbud til beboere i sykehjem og omsorgsboliger i Lenvik

27 Tilsynet med folkehelseloven (4) Lenvik kommune: Disse ble intervjuet Karoline Sandberg Aslak Hovda Lien Geir J. Fredriksen Helen Marie Henriksen Rune Hoholm Asle Bogen Ann-Eva Isaksen Mari Oden Halvorsen Odd Fredriksen Elisabeth Skogheim Monica Karlsen Cato Simonsen Folkehelsekoordinator Kommuneoverlege Kommunalsjef tekniske tjenester Kommunalsjef helse, omsorg, barnevern Kommunalsjef oppvekst Leder plan og utvikling Leder helsesøstertjenesten Forebyggende koordinator barn og unge Sjumilsstegkoordinator Ass. kommuneoverlege Virksomhetsleder hjemmetjeneste Virksomhetsleder kultur

28 Folkehelsearbeidet etter folkehelseloven nytt for kommunene «Kommunene kjenner til bredden i folkehelsearbeidet og folkehelsepolitikken. Imidlertid er organiseringen og systematikken i liten grad på plass.» «Kommunene kjemper med mangfoldet og bredden som kjennetegner folkehelsearbeidet slik det er definert. Det betyr ikke at det er feil at det er bredt definert. Men det brede perspektivet på folkehelsearbeid krever omstilling. Status nå er at folkehelsearbeidet lokalt er fragmentert. Hofstad 2014

29 Fra Ny stortingsmelding om folkehelsearbeidet i 2015 «I arbeidet med meldingen ønsker regjeringen spesielt å løfte frem tre innsatsområder: Psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg vil forebyggende arbeid mot barn og unge være prioritert. På nettsiden kan du gi dine innspill.»

30 Frisklivssentraler Definert som en del av helse- og omsorgstjenesten. Nå er 212 kommuner i gang. Veileder: Veilederen revideres nå av Helsedirektoratet. Frisklivssentralen i Alstahaug utpekt som «forbilde» i Nord-Norge skal bidra i kompetansebygging. Nettside: Fylkesmannen fordeler tilskuddsmidler også i Men hovedsaklig kommunal finansiering.

31 Folkehelsearbeidet - er ikke lenger en helsesektor-virksomhet Kommunestyret / rådmannen Skole Teknisk Barnehage Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helsesektor Frisklivssentral Frisklivssentralen er ikke hele folkehelsearbeidet i kommunen

32 Trondheimserklæringen - link til Ottawa-charteret 1986 Utarbeidet av de 750 deltakerne på den 11. nordiske folkehelsekonferansen, Trondheim 26. til 29. august Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg! «De nordiske land har et sterkt offentlig ansvar for forhold som er avgjørende for helse og trivsel, som økonomisk sikkerhet og fordeling, bolig og oppvekstmiljøer, skole og utdanning, arbeidsliv og arbeidsmiljø, helsetjenester og velferdsordninger, samt kultur og fritid. Til grunn for utviklingen ligger et demokratisk styresett med et sterkt regionalt og lokalt selvstyre med stor innflytelse over de samfunnsfaktorene som påvirker befolkningens levekår, helse og trivsel.»

33 Trondheimserklæringen (2) Innsats mot grunnleggende årsaker til helse og trivsel Det må investeres i universell velferd som bolig og oppvekstmiljøer, skole og utdanning, arbeidsliv, arbeidsmiljø, helsetjenester og velferdsordninger, for gode levekår. For å fremme psykisk helse og trivsel må vi stimulere til sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivet. Det er behov for styrket samfunnsrettet innsats for å forebygge ikkesmittsomme sykdommer ( ) Innsats innen områdene ernæring, fysisk aktivitet, tobakk, alkohol, samt rus, skader og ulykker og psykisk helse må også rettes mot de underliggende årsakene ( ) Gevinster kan tas ut både ved en god start i livet, ved å fremme ungdommers helse, innsatser i arbeidslivet og aktiv, sunn og trygg aldring.

34 Trondheimserklæringen (3) Sosialt bærekraftige lokalsamfunn og helsefremmende nærmiljøutvikling Det er der mennesker lever, virker og bor vi kan forme de kvaliteter som fremmer helse, trivsel og tilhørighet. Lokale og regionale aktører nærmest befolkningen er ryggraden i folkehelsearbeidet og må sikres tilstrekkelige ressurser og kapasitet. Vi må investere i nærmiljøer som fremmer deltakelse, sosiale nettverk og møteplasser, aktivitet og trygghet.

35 Takk for meg!