Folkehelseloven og andre nasjonale føringer for folkehelsearbeidet samt kobling til kommunal planlegging

Transkript

1 Folkehelseloven og andre nasjonale føringer for folkehelsearbeidet samt kobling til kommunal planlegging Anders Aasheim Seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms anders61@online.no

2 Definisjon av folkehelsearbeid Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Noen av kjernetrekkene ved folkehelsearbeid er at det er en samfunnsoppgave det er befolkningsrettet det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har (positive eller negative) effekter på helsen Helsedirektoratet 2010: Utviklingstrekkrapporten Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle

3 Folkehelsearbeid omfatter ikke Kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk behandling pleie og omsorg habilitering rehabilitering Helsedirektoratet 2010: Utviklingstrekkrapporten Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle

4 Internasjonalt grunnlag for folkehelsearbeidet Ottawa-charteret (WHO 1986) legger hovedvekten på betydningen av ulike samfunnsforhold for folkehelsen. De grunnleggende vilkårene for befolkningens helse er fred, bolig, mat på bordet, inntekt, et stabilt økosystem, et bærekraftig miljø, sosial rettferdighet og likeverd. Seinere har flere internasjonale konferanser bekreftet denne forståelsen av folkehelsearbeidet.

5 24 flere leveår de siste 100 år i Norge Ikke hovedsaklig ved helsesektorens innsats (medisinske framskritt eller annet) «Det har skjedd gjennom utbygging av universelle velferdsordninger, en fellesskole som er tilgjengelig for alle barn og unge, bedre boliger, vannog sanitærforhold, vaksinering, en offentlig helsetjeneste av god kvalitet, og utvikling av et arbeidsliv som ivaretar arbeidstakernes rettigheter og helse-, miljø og sikkerhet. Helsetjenester av høy kvalitet er viktig for å oppnå god helse i befolkningen. Men i et historisk perspektiv har utviklingen i andre sektorer og bedring i velferden hatt større betydning. Velstandsøkningen har vært nødvendig for å bedre befolkningens helse samtidig som en frisk og arbeidsfør befolkning har vært en forutsetning for økonomisk utvikling.» Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen

6 Camilla Stoltenberg jan. 2014

7 Økningen i forventet levealder gjennom 100 år utgjør. 2,2 måneder pr. år 5 timer pr. døgn 12 minutter pr. time

8 God helse i befolkningen En grunnleggende ressurs for kommunen og nasjonen Nødvendig for samfunnsøkonomi og velferd I liten grad tillagt verdi i seg selv Helsetjenester har høy status befolkningens helse har lav status, både faglig og politisk - Årsak??

9 Plan- og bygningsloven - formål 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven ( ) a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

10 Folkehelsearbeidet - er ikke lenger en helsesektor-virksomhet Kommunestyret / rådmannen Skole Teknisk Barnehage Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helsesektor Hvordan ivareta hensyn til befolkningens helse i all kommunal virksomhet?

11 Hvem skal folkehelsearbeidet rette seg mot? Hele befolkningen Risikogrupper Pasientene

12 Kommunene må ha 5 viktige ting på plass for å drive et godt folkehelsearbeid 1. Kommunen må lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. 2. Mål og strategier for folkehelsearbeidet må inngå i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 3. Kommunen må iverksette nødvendige tiltak. 4. Kommunen må ha nødvendig kompetanse 5. Rammen av nødvendige ressurser til arbeidet må være på plass.

13 De tre første punktene er direkte knyttet til folkehelseloven 1. 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. 3. 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5

14 Punkt 1: Krav til oversikt over helsetilstanden Folkehelseloven 5 Forskrift om oversikt over folkehelseloven Veileder fra Helsedirektoratet: «God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer»

15 Litt mer om 5: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Mer detaljerte forventninger fra myndighetene finnes her: St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid Merknader til folkehelseloven

16 Punkt 2: Mål og strategier for folkehelsearbeidet Mål og strategier for folkehelsearbeidet må baseres på funn i oversiktsarbeidet Skal inngå i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Helsedirektoratet: «Veivisere i lokalt folkehelsearbeid»

17 Punkt 3: Iverksette tiltak Kommunen må iverksette nødvendige tiltak: - kunnskapsbasert - basert på det som ble funnet i oversikten over helsetilstanden - basert på mål og strategier i samfunnsdel og arealdel

18 Punkt 4. Kommunen må ha nødvendig kompetanse i folkehelsearbeidet Samfunnsmedisinsk kompetanse Annen folkehelsefaglig kompetanse Hvem innehar «annen folkehelsefaglig kompetanse»? Planleggere Teknisk personell Pedagogisk personell Helsepersonell Kulturansatte Andre

19 Punkt 5. Ramme av styring/organisering må være på plass i kommunen Ansvaret for arbeidet må være plassert hos kommunens ledelse (rådmannen) Oppgavefordelingen må være avklart og gjort kjent for de som skal bidra Det må avsettes tilstrekkelige ressurser (tid, personell, økonomi) til arbeidet Arbeidet må være tverrsektorielt innrettet Kommunen må ha rutiner for evaluering og forbedring av arbeidet Kilde: Statens helsetilsyn, veileder for folkehelsetilsyn 2014

20 Spørsmål til internt bruk i kommunen 1. Har vi laget en oversikt over befolkningens helse i vår kommune og de positive og negative faktorene som påvirker helsen? 2. Har vi formulert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommunens overordnede planer, på grunnlag av funn i oversiktsarbeidet? 3. Har vi iverksatt tiltak for å møte befolkningens helseutfordringer? Er tiltakene nedfelt i økonomiplanen? 4. Er det klart for alle involverte hvordan oppgavene i folkehelsearbeidet er fordelt? 5. Har vi den nødvendige samfunnsmedisinske og øvrige folkehelsefaglige kompetansen til å drive et godt folkehelsearbeid? 6. Er det avsatt nødvendige ressurser til å få gjort arbeidet så godt som loven krever? 7. Har vi tilstrekkelig samarbeid på tvers av sektorer, slik at relevant kunnskap bringes inn? 8. Har vi sørget for medvirkning fra de som ønsker å gi bidrag i arbeidet?

21

22 Kommunal planstrategi Kommunal planlegging «klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. ( ) slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene.» Veileder: Kommuneplanens samfunnsdel «vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m.» Veileder: Temaplaner, delplaner, sektorplaner

23 Fire viktige folkehelsedokumenter Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om folkehelse 2013: Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen - God helse - felles ansvar Folkehelseinstituttet, juli 2014: «Folkehelserapporten 2014» Helsedirektoratet, juli 2014: «Helsedirektoratet: «Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge» Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om folkehelse 2015: Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter

24 Utfordringsbildet sykdom (FHI 2014) Astma og allergi Demens Diabetes Hjerte- og karsykdommer Infeksjoner Kreft KOLS Langvarige smertetilstander Mat- og vannbårne infeksjoner (matforgiftninger) Muskel- og skjelettlidelser Psykisk helse hos barn og unge Psykisk helse hos voksne Ruslidelser Selvmord og selvmordsforsøk Skader og ulykker Søvnvansker Alkohol og andre rusmidler Overvekt og fedme Røyking og snusbruk

25 To spørsmål for å møte sykdomsutfordringene «Helsesektorspørsmålet»: Hvordan kan vi behandle disse sykdommene når de har oppstått? «Folkehelsespørsmålet»: Hvordan kan vi hindre at disse sykdommene oppstår? Overgang fra rødt til grønt spørsmål = venstreforskyvning av innsatsen.

26 Folkehelsearbeid utenfor helsesektoren, eksempel: Midtdelere på E8 i Lavangsdalen Kostnad: 270 mill. kr. Befolkningsrettet tiltak omfatter alle reisende. Pengene er tjent inn når 13 dødsfall er spart.

27 Folkehelsearbeid utenfor helsesektoren Døde i trafikkulykker hele landet, menn

28 Vente 30 år på effekten av forebyggende helsearbeid?

29 Hva kan helsearbeideren si til kommuneplanleggeren? Hei! Jeg jobber som fysioterapeut i denne kommunen. Gjennom jobben har jeg god kjennskap til hva som er viktige utfordringer for befolkningens helse i kommunen. Jeg har lyst til å være med på å lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på helsa. Seinere er jeg gjerne med på å sette mål for de endringene vi må få til. Jeg har også kunnskap om effektive og kunnskapsbaserte tiltak vi kan sette i gang. Her har du mitt telefonnummer og min e- postadresse. Da kontakter du meg når vi skal starte? Det blir supert!

30 Landsomfattende tilsyn med folkehelseloven Tema for tilsynet: Om kommunen var kommet i gang med arbeidet med å lage oversikt over helsetilstanden. Om det var aktivitet på området. Eksempel på hvem som ble intervjuet (liten kommune i Troms, 1100 innbyggere) Rådmann Enhetsleder helse Enhetsleder teknisk / næring Enhetsleder skole NAV-leder Prosjektleder / ruskonsulent Kulturkonsulent / biblioteksjef Ledende helsesøster Kommuneoverlege Enhetsleder hjemmetjenesten

31 Landsomfattende tilsyn med folkehelseloven Oppsummering fra Statens helsetilsyn 20. mai 2015: I følge folkehelseloven skal kommunen sørge for å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Kommuner som mangler en slik oversikt, kan ha vesentlige folkehelseutfordringer som de ikke er klar over. Som del av grunnlaget for det langsiktige folkehelsearbeidet, skal kommunen hvert fjerde år utarbeide et samlet oversiktsdokument. Kommunen skal dessuten foreta et løpende oversiktsarbeid for å kunne fange opp informasjon som kan gi grunnlag for å justere planer og tiltak. 35 av 50 kommuner har kommet i gang med å holde løpende oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorene som kan påvirke denne. Samlerapport om tilsynet: Helsetilsynets veileder for tilsynet:

32 Nasjonale forventninger til kommunenes planlegging Kap. 8: Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (1) Regjeringen forventer at: Kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med kommunale planstrategier. Kommunene gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av kommunes folkehelsearbeid, og god planlegging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen.

33 Nasjonale forventninger til kommunenes planlegging Kap. 8: Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (2) Regjeringen forventer at: Kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessene. Kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger. Lokalisering av ulike funksjoner sees i sammenheng slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig, og utformingen av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper. Nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert. Kilde:

34 Plan- og bygningsloven og folkehelseloven - forløp i Endringer i plan- og bygningsloven mht. kommunal planstrategi virket fra og med valget i 2011 Folkehelseloven gjaldt fra 1. januar 2012 Etter valget i 2011 lagde kommunene sine planstrategier - de fleste kom i 2012 Veileder fra Helsedirektoratet som konkretiserte kravene til oversikt over helsetilstanden forelå først i september 2013 Erfaringer hos Fylkesmannen i Troms: Kommunene var ikke klar over lovkravet som gjaldt fra 2012, og/eller ikke klar over hvor detaljert og omfattende lovkravet var Etter valget i 2015: Større forventninger

35 Hva skal være helse- og omsorgstjenestenes bidrag i folkehelsearbeiet? 1. Særskilte helsefremmende og forebyggende tjenester (helsestasjon, helsetjeneste i skolen, frisklivssentral, helsestasjon for eldre m.fl.) 2. Forebyggende innsats som en del av alle kommunale helseog omsorgstjenester (lege, fysioterapi, hjemmetjenester, sykehjem m.fl.) 3. Helse- og omsorgstjenestenes bidrag i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet

36 Andre tema Kommunehelseprofiler Fylkeshelseundersøkelser Frisklivssentraler Folkehelsekoordinator Folkehelsegruppe Folkehelseplan Universell utforming

37 Oppsummering Rådmannen har ansvar for folkehelsearbeidet i kommunen. Rådmannen kan delegere oppgaver, men ikke ansvaret. Folkehelsearbeidet er koblet tett inn i kommunens overordnede planarbeid. Vil du være med i folkehelsearbeidet så må du gi bidrag i planarbeidet! Ta i bruk innsikten hos kommunalt ansatte og andre i lokalmiljøet. Mange har viktige bidrag å gi! Etter 2012 har det skjedd mye på feltet. Lov, forskrift, veiledere, nettressurser, tilsyn o.a. Temaet folkehelse får stadig mer oppmerksomhet i lokal og regional planlegging og politikk. Folkehelsefeltet, som ikke er en helsesektorvirksomhet, er et fagområde hvor utviklingen og innovasjonen nettopp har startet!

38 Folkehelsearbeidet etter folkehelseloven nytt for kommunene «Kommunene kjenner til bredden i folkehelsearbeidet og folkehelsepolitikken. Imidlertid er organiseringen og systematikken i liten grad på plass.» «Kommunene kjemper med mangfoldet og bredden som kjennetegner folkehelsearbeidet slik det er definert. Det betyr ikke at det er feil at det er bredt definert. Men det brede perspektivet på folkehelsearbeid krever omstilling. Status nå er at folkehelsearbeidet lokalt er fragmentert. Hege Hofstad, NIBR, 2014

39 Til diskusjon for alle På hvilken måte har ditt arbeid relevans for befolkningens velferd, trivsel og helse? I hvilken grad vektlegges befolkningens helse som en ressurs og en grunnverdi i din virksomhet? Hvilke konflikter og/eller dilemmaer er knyttet til om befolkningens helse skal vektlegges? Har det vært noen endring / utvikling de siste årene i hvordan befolkningens helse blir vektlagt? Hvem er pådrivere for at befolkningens helse skal veie tyngre på vektskålen? Og hvem argumenterer motsatt?

40 Til diskusjon for kommuneansatte 1. Har din kommune et kunnskapsgrunnlag om befolkningens helse / et oversiktsdokument? 2. Hvis nei: Vil et slikt dokument bli utarbeidet i forkant av neste kommunale planstrategi? 3. Har din kommune strategier og mål som gjelder befolkningens helse innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel? 4. Har din kommune strategier og mål som gjelder befolkningens helse innarbeidet i kommuneplanens arealdel? 5. Har din kommune nødvendig kompetanse? 6. Har din kommune en tilstrekkelig ramme av organisering og ressurser rundt arbeidet?

41 Nyttige verktøy og ressurser 1. Helsedirektoratet: 2. Nyhetsbrev om folkehelsearbeid fra Helsedirektoratet - sendes til kommunene 3-5 ganger årlig 3. Folkehelseinstituttet: 4. Folkehelseprofilen fra FHI: 5. Kommunetorget: 6. «Helserådet» abonnement på elektronisk versjon er gratis: 7. Moment- og tipsliste: