Hvilke bidrag kan dere som nyutdannede fysioterapeuter gi i folkehelsearbeidet?

Transkript

1 Hvilke bidrag kan dere som nyutdannede fysioterapeuter gi i folkehelsearbeidet? Turnuskurs 5. mai 2017 Anders Aasheim Seniorrådgiver fmtraaa@fylkesmannen.no

2 Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Troms - utdrag om planlegging (s. 18 til 21) September 2016 «God planlegging skaper forutsigbarhet og bidrar til mer demokrati. Det er betydelig svikt og alvorlige mangler i sentrale plandokumenter i de aller fleste av kommunene i Troms. Fylkesmannen har over år påpekt dette overfor kommunene, uten at situasjonen har bedret seg i tilstrekkelig grad. Kommuner i Troms som ikke klarer å sikre befolkningens medvirkning i planprosessene, klarer i mange tilfeller heller ikke å sikre et godt lokaldemokrati i kommunen sin. Situasjonen i Troms, der de aller fleste av fylkets kommuner ikke er i stand til å utarbeide/rullere sentrale plandokumenter i tråd med forutsetningen i gjeldende lovverk, utgjør en betydelig demokratisk utfordring.» Les hele Fylkesmannens tilråding her.

3 Folkehelseloven og plan- og bygningsloven FOLKEHELSE- LOVEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN «Plan- og bygningsloven er et verktøy for å ivareta samfunnsinteresser. Planlegging etter loven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet og at hver og en av oss kan være med i beslutninger som angår oss og våre omgivelser.» T-1476 Planlegging etter plan- og bygningsloven

4 Plan- og bygningsloven formål 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

5 Hvilken systematikk må kommunen ha i arbeidet etter folkehelseloven? 1. 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. 3. 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5

6 Oversikt over helsetilstanden ut fra folkehelseloven 5 status i kommunene i Troms april 2017 (basert på hva Fylkesmannen er kjent med) Har laget oversikt Lenvik 2014, 2015 Dyrøy 2014 Kvæfjord 2014, 2016 Harstad 2015, 2016 Sørreisa 2015 Bardu 2015 Gratangen 2016 Storfjord 2016 Lyngen 2017 Skånland 2017 Kåfjord 2017 Tromsø 2017 Har ikke laget oversikt Målselv har faktagrunnlag Balsfjord har faktagrunnlag Kvænangen Nordreisa Skjervøy Karlsøy Tranøy Berg Torsken Ibestad Lavangen Salangen

7 Om oversiktsarbeidet «God oversikt en forutsetning for god folkehelse.» En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunehelseprofilen fra Folkehelseinstituttet nyttig utgangspunkt. Helsepersonells bidrag til oversiktsarbeidet «informasjon i form av faglige, erfaringsbaserte vurderinger som er relevante» (ref. Statens helsetilsyn) Altså: Ikke evidens, ikke statistikk, ikke pasientopplysninger.

8

9 1 år Nytt kommunestyre høsten 2015 Kommunal planstrategi 2016

10 Hva er kommunal planstrategi? «klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. ( ) slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene.» Veileder:

11 Kommunal planstrategi Ønsket utvikling Aktuelle utfordringer Hvilke planer må kommunen lage (eller revidere) i 4-årsperioden?

12 Oversikt over helsetilstanden Overordnet kommuneplanlegging

13 Harstad kommune oversikt (1) God oversikt over helsetilstanden Nyttig sammendrag av funn God kobling til kommunal planstrategi Se oversikten her.

14 Harstad kommune oversikt (2)

17 Harstad kommune - planstrategi Utfordringene fra oversikten over helsetilstanden er tatt rett inn i planstrategien. Godt utgangspunkt for videre arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel og i sektorplaner. Les planstrategien her.

18 Hva er kommuneplanens samfunnsdel? «vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m.» Veileder:

19 Systematikk i kommunalt arbeid i tråd med folkehelseloven (1) Elementer som vi ser vokser fram i planlegging i Troms Oversikt over helsetilstanden foreligger ved starten av arbeidet med kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi forholder seg til funn fra oversiktsarbeidet. Kommunene lager planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel samt kommunedelplaner. Kommuneplanens samfunnsdel omtaler folkehelse som overordnet tema, og inneholder (mer eller mindre klare) mål og strategier for folkehelsearbeidet. Funn fra oversiktsarbeidet ligger til grunn for mål og strategier (eller andre elementer) i kommuneplanens arealdel.

20 Systematikk i kommunalt arbeid i tråd med folkehelseloven (2) Elementer som vi ser vokser fram i planlegging i Troms Kommunedelplaner innen ulike sektorer er relatert til funn fra oversiktsarbeidet, og til mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen søker om tilskuddsmidler til formål som henger sammen med funn fra oversiktsarbeidet. Planleggere og administrativ ledelse i kommunen er mer orientert om folkehelselovens føringer, og de konsekvenser føringene har for lokalt arbeid. Politikere blir ansvarliggjort, bl.a. når kommunen skal prioritere ressurser til å følge opp funn i oversikt over helsetilstanden.

21 Helsedirektoratets 10-punkts sjekkliste for folkehelsearbeid i kommunene (2015) 1. Vi har gode arbeidsmuligheter og levende handel på stedet vi bor. 2. Kommunen har gode møteplasser i boligområder og byrom som innbyr til liv, lek, samvær og tilhørighet. 3. Vi har gode skoler og barnehager uten mobbing, og med et system for å fange opp barn og unge som faller utenfor. 4. Vi har god oversikt over hvilke særskilte helse- og trivselsutfordringer vi har i kommunen vår, og hvilke spesielle goder og ressurser som finnes hos oss. Vi vet hvilke frivillige organisasjoner vi har i kommunen, og hva slags tilbud de har. 5. Det er trygt og attraktivt å gå og sykle i kommunen også om nettene. 6. Vi har nærhet til grøntområder for lek og rekreasjon, og anlegg for idrett og friluftsliv. 7. Vi jobber kontinuerlig for å redusere skadelig støy og lokal luftforurensning. 8. Vi tilrettelegger for nødvendige tjenester for alle på tvers av alder, kultur og funksjonsnivå. 9. Vi har en helhetlig boligpolitikk og tilstrekkelig og variert boligbygging til folk i alle livsfaser med ulike ressurser. 10. Vi satser på forebyggende helsetjenester gjennom et attraktivt frisklivstilbud, helsestasjon og skolehelsetjeneste.

22 Folkehelsearbeidet etter folkehelseloven nytt for kommunene «Kommunene kjenner til bredden i folkehelsearbeidet og folkehelsepolitikken. Imidlertid er organiseringen og systematikken i liten grad på plass.» «Kommunene kjemper med mangfoldet og bredden som kjennetegner folkehelsearbeidet slik det er definert. Det betyr ikke at det er feil at det er bredt definert. Men det brede perspektivet på folkehelsearbeid krever omstilling. Status nå er at folkehelsearbeidet lokalt er fragmentert. Hofstad 2014

23 Program for folkehelsearbeid i kommunene 10-årig satsing fra 2017 i regi av Helsedirektoratet, FHI og KS. Fylkeskommunene er ansvarlig på fylkesnivå 4-6 fylkeskommuner starter opp i 2017, de øvrige følger på i 2018 og Kommunene tas med i arbeidet. To hovedgrep: Styrke det systematiske folkehelsearbeidet i kommunene på grunnlag av folkehelseloven Utvikle, utprøve og evaluere tiltak i et folkehelseperspektiv innen rus og psykisk helse rettet mot barn og unge. Les mer om satsingen på Helsedirektoratets nettsider.

24 Når du kommer hjem Har min kommune en oversikt over helsetilstanden? Hva står det der? Er fysioterapeutenes kunnskap om helseutfordringer i befolkningen tatt med? Har oversikten et forståelig sammendrag som viser de viktigste utfordringene? Har kommunen laget kommuneplanens samfunnsdel? Inneholder den mål og strategier for hvordan kommunen skal møte helseutfordringene i oversikten? Har kommunen organisert et tverrsektorielt arbeid rundt det overnevnte? Hvem jobber på plannivå med å ivareta befolkningens helse? Folkehelsekoordinator? Planlegger? Kommuneoverlege? Andre?

25 Status for arbeidet med frisklivssentraler Hensikt med frisklivssentral: Nyttig måte å organisere og tilby noen av tjenestene som kommunen er pålagt etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Anbefalt av Helsedirektoratet. 246 kommuner har sentral 15 i Troms. Veileder oppdatert i oktober Veilederen og annen informasjon fra Helsedirektoratet finnes her.

26 Er det lovpålagt å ha en frisklivssentral? Helse- og omsorgstjeneseloven 3-2: Kommunen skal tilby disse tjenestene: 1. Helsefremmende og forebyggende arbeid, herunder - Opplysning, råd og veiledning - Helsetjeneste i skoler - Helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder - Heldøgns medisinsk akuttberedskap - Medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder - Hjemmetjenester - Heldøgns tjenester i eget hjem eller institusjon - Personlig assistanse og avlastningstiltak

27 Folkehelsearbeidet - er ikke lenger en helsesektor-virksomhet Kommunestyret / rådmannen Skole Teknisk Barnehage Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helsesektor FRISK- LIVS- SENTRAL

28 Frisklivssentralen er en del av kommunens helse- og omsorgstjeneste Frisklivssentralen er underlagt alle lover og regler som gjelder for helse- og omsorgstjenesten for øvrig, bl.a.: Forsvarlighet Dokumentasjonsplikt (journalføring) Taushetsplikt Internkontroll Dette omtales utførlig i Helsedirektoratets veileder.

29 Stor variasjon mellom frisklivssentraler i Troms når det gjelder Faglig innhold Forankring (i planer og budsjetter samt hos beslutningstakere) Organisering Økonomi Bemanning Tverrfaglighet Kompetanse

30 Tilskudd i Troms til frisklivs-, lærings- og mestringstilbud : Etablering og videreutvikling av frisklivssentral: : 1) Etablering og videreutvikling av frisklivssentral: ) Utvikling av kommunal oppfølgingstilbud i frisklivssentraler for personer med kroniske lidelser: Totalt: : Etablere og videreutvikle frisklivs- og mestringsarbeid: : Etablere og utvikle kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud: : Etablere og utvikle kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud Totalt :

31 Friskliv, læring og mestring: Tilskuddsmidler i Troms 2016 Kommune Budsjett Egenfinansiering Søknadsbeløp Utbetaling Målselv Lenvik Kvæfjord Tromsø Gratangen Kvænangen Sørreisa Skjervøy LØKTA Harstad Dyrøy Skånland Bardu Totalt

32 Friskliv, læring og mestring: Tilskuddsmidler i Troms 2017 Disse får midler: Tromsø Harstad Lenvik Målselv Bardu Gratangen Sørreisa Dyrøy Lyngen Skjervøy Kvæfjord LØKTA (8 Midt-Troms-kommuner) Søknadsbeløp: Til fordeling:

33 Info og tips om frisklivssentraler Helsedirektoratet har fra 2017 gitt frisklivssentralen i Lenvik kommune status som utviklingssentral i Troms. Vil få oppgaver med å bistå andre kommuner m.m. Fylkesmannen gjennomfører en fagdag i 2017 for ansatte i frisklivssentraler i Troms. Mye nyttig info om temaet (inkl. månedlig nyhetsbrev) hos Helsedirektoratet. Frisklivssentralen Aktiv Eiker (Øvre og Nedre Eiker kommuner): Stor aktivitet, god forankring, innovativ, gir ut nyhetsbrev

34