TILGJENGELIGHET FOR ALLE
|
|
- Helena Gjerde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TILGJENGELIGHET FOR ALLE HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING I TROMS FYLKESKOMMUNE
2 Fylkestinget behandlet sak 66/08 i møte og gjorde følgende vedtak: Fylkestinget vedtar handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune
3 FORORD Gjennom handlingsplanen Tilgjengelighet for alle - Handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune har Fylkestinget i Troms satt fokus på et viktig tema: Det at alle samfunnsborgere skal ha like muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse. Gjennom handlingsplanen vil Troms fylkeskommune bidra til å bedre tilgjengeligheten til viktige samfunnsområder for alle, men likevel med et særlig fokus på personer med nedsatt funksjonsevne. Prinsippet om universell utforming skal være styrende for den fysiske planleggingen i Troms fylkeskommune. Dette innebærer at bygninger, omgivelser og produkter skal utformes på en slik måte at de i så stor grad som mulig kan brukes av alle mennesker uten spesielle tilpasninger. Handlingsplanen for universell utforming i Troms fylkeskommune peker ut mål, strategier og tiltak som skal sikre at fylkeskommunen som organisasjon oppfyller de krav som prinsippene om universell utforming innebærer. Sektoransvarsprinsippet er lagt til grunn for gjennomføringen av tiltakene i planen. Initiativet til utarbeidelse av handlingsplanen kom fra Troms fylkeskommunale råd for funksjonshemmede, som i vedtak har tilrådt at det i Troms fylkeskommune skulle utarbeides en handlingsplan for å bedre tilgjengeligheten for alle. Planen er utarbeidet i samråd med brukerorganisasjoner, og har på denne måten søkt å ivareta prinsippet om brukermedvirkning. Rådet for funksjonshemmede og brukerorganisasjonene vil være viktige dialogparter også i gjennomføringen av planen. Tromsø Paul Dahlø Fylkesrådsleder
4
5 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Begrepet universell utforming Hvorfor er universell utforming så viktig? Syv prinsipper for universell utforming Sentrale faktorer for arbeidet med universell utforming Sektoransvarsprinsippet Brukermedvirkning Likeverd, holdninger og kunnskap Univerell utforming og forholdet til andre samfunnsmål Mål, mandat og prosess Mål Mandat Prosess. 6 2 Fylkeskommunens myndighetsområder og oppgaver Fylkesplanlegging Videregående opplæring Samferdsel Tannhelse Tilretteleggende næringsutvikling Kultur Kulturminneforvaltning Folkehelsearbeidet Internasjonalt arbeid 13 3 Innsatsområder Kunnskap og kompetanse Bygg og anlegg Uteområder Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Samferdsel Oppfølging av planen. 25 Vedlegg 1: Noen definisjoner knyttet til funksjonshemming 26 Vedlegg 2: Internasjonale og nasjonale føringer og anbefalinger 29 Vedlegg 3: Arbeidsgruppe. 31
6
7 1 Introduksjon 1.1 Begrepet universell utforming Begrepet universell utforming ble lansert i Norge for 10 år siden, og har fått et godt fotfeste i lovgivning og planlegging på alle samfunnsnivå. Statens råd for funksjonshemmede introduserte ordene universell utforming i 1997 og dette medførte en ny tilnærming til plan- og byggeprosesser. Utfordringene, især for arkitekter og planleggere, er å leve opp til ambisjonene om å gjøre alle bygninger og uterom tilgjengelig for alle. Universell utforming må oppfattes som en strategi for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. En allment akseptert definisjon er: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelse på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming Definisjonen er hentet fra Miljødepartementets temarapport Universell utforming, begrepsavklaring, Definisjonen er en direkte oversettelse av definisjonen fra The Center for Universal Design ved North Carolina State University: Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest extent possible, without the need for adaptation or specialized design. Definisjonen ble første gang formulert på norsk i Universell utforming er utforming av produkter og omgivelse på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming Begrepet om universell utforming innebærer en ny tenkning ved at det inneholder et sterkere likestillingskrav enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Sentralt i tenkningen om universell utforming er at hensynet til alle brukergrupper skal innarbeides i løsningene så langt det er teknisk og praktisk mulig. Tilleggsløsninger eller kompenserende løsninger skal bare brukes når dette er absolutt nødvendig. Hovedutfordringene er å skape bevissthet og kunnskap omkring funksjonshemmende forhold, skape vilje til å bygge ned funksjonshemmende barrierer, formidle kunnskap om universelle løsninger, stimulere til utviklingsarbeid for å skape nye universelle løsninger og bidra til å øke tilbudet av varer og tjenester som er produsert etter dette prinsippet. 1
8 1.2 Hvorfor er universell utforming så viktig? Universell utforming er et politisk satsningsområde i Norge for å sikre funksjonshemmede full deltakelse og likestilling Arbeidsmetodene er inkluderende og demokratiske, med vekt på medvirkning En utforming av samfunnet som tar hensyn til hele livsløpet og til mangfoldet i befolkningen, gir allmenne løsninger av god kvalitet Det er god samfunnsplanlegging og god samfunnsøkonomi å utforme løsninger for alle Utformingen er bærekraftig og man slipper fordyrende tilleggsløsninger Utfordringer i hverdagen. Foto: 2
9 1.3 Syv prinsipp for universell utforming Ved Center for Universal Design, North Carolina State University i USA, er det utviklet syv hovedprinsipp for universell utforming. Målgruppen er alle mennesker, i alle aldrer, størrelser og med ulike ferdigheter. Målet er å forenkle livet for alle ved å lage produkter, kommunikasjonsmidler og bygde omgivelser som er tilgjengelige for flere mennesker, med små eller ingen kostnader. De syv hovedprinsippene er: 1. Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukende og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 2. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. 3. Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av tilhøve knyttet til omgivelsene eller brukeren sine sensoriske ferdigheter. 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere fare og skade som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliere utilsiktet handling. 6. Lite fysisk strev Utformingen skal kunne brukes effektivt og tjenelig og med et minimum av bry/krefter. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Gagnet størrelse og plass skal gjøre tilgang, rekkevidde, betjening (service) og bruk mulig, uavhengig av brukeren sin kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. 3
10 1.4 Sentrale faktorer for arbeidet med universell utforming Sektoransvarsprinsippet Regjeringen vektlegger sektoransvarsprinsippet som strategi i arbeidet med universell utforming. Sektoransvarsprinsippet vil si at alle sektorer eller instanser i samfunnet har ansvar for at sine områder er tilgjengelige for alle. For Troms fylkeskommune innebærer dette at alle sektorene iverksetter nødvendige tiltak som bidrar til fysisk tilgjengelighet. I mange tilfeller har ikke de ulike aktører tilstrekkelig kunnskap om hvilket ansvar de har og hvilke retningslinjer som gjelder. En viktig del av arbeidet som angår universell utforming er derfor å gjøre aktørene oppmerksomme på ansvaret de har Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en sentral del av regjeringens politikk. Brukermedvirkning vil si at valgte representanter fra representative organisasjoner går i dialog med politikere, byråkrater eller tjenesteytere, og tilbyr kompetanse og spesialkunnskap basert på egne eller andres erfaringer for å løse ulike samfunnsoppgaver. Brukermedvirkning innebærer at representantene inngår i et likeverdig samarbeid og er aktivt deltagende i planleggings- og beslutningsprosesser, fra start til mål. Valg av representative organisasjoner i arbeid med universell utforming må omfatte organisasjoner som arbeider for mennesker med ulike funksjonshemninger. Medvirkningen bidrar til økt treffsikkerhet i forhold til utforming og gjennomføring. FAKTORER: Sektoransvarsprinsippet Brukermedvirkning Likeverd Likeverd, holdninger og kunnskap Selv om begrepet universell utforming i dag er godt forankret i politiske dokumenter, regelverk og faglige retningslinjer, er det likevel stadig behov for mer kunnskap om emnet. Universell utforming er et vanskelig begrep i den forstand at det har manglet en konkretisering og klargjøring av innholdet i begrepet i en del sammenhenger. Et av hovedmålene med universell utforming er å oppnå likestilling og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne ved å fjerne eksisterende funksjonshemmende barrierer og hindre at nye barrierer oppstår. 2 Begrepet universell utforming innebærer et sterkere krav om likestilling enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilgjengelighet for funksjonshemmede kan oppnås gjennom spesielle løsninger, mens universell utforming forutsetter at hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov. 2. Universell utforming. Begrepsavklaring. Temarapport, Miljøverndepartementet,
11 1.4.4 Universell utforming og forholdet til andre samfunnsmål Universell utforming underbygger en rekke andre samfunnsmål. Eksempler på disse er bærekraftig utvikling, miljø, mangfold, sikkerhet i bruk og ved brann, estetikk etc. Det er viktig å tilstrebe at de ulike samfunnsmålene fungerer sammen med universell utforming 3. Bærekraftig utvikling underbygges av universell utforming gjennom den sosiale dimensjonen av bærekraftsbegrepet. Det estetiske aspektet ved produkter og anlegg er viktig for å gjøre tilgjengelighets- og brukbarhetskvaliteten i løsninger alminnelig. Universell utforming må også ses i lys av satsingen på folkehelse. I Handlingsplan for folkehelse, idrett og friluftsliv som ble vedtatt i desember 08 i Fylkestinget er universell utforming omtalt som et av perspektivene innenfor folkehelse. 3. Universell utforming. Begrepsavklaring. Temarapport, Miljøverndepartementet, Mål, mandat og prosess Mål Formålet med Tilgjengelighet for alle handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune er å sikre likeverd og deltakelse for alle gjennom tiltak som bidrar til å fjerne eller eliminere funksjonshemmende barrierer på Troms fylkeskommunes ansvarsområder. Målet med handlingsplanen er å: Presentere nødvendige regionale forutsetninger for å ivareta nasjonale mål om brukermedvirkning og tilgjengelighet for alle. Drøfte forhold som medfører funksjonshemmende barrierer og hvordan disse kan unngås gjennom planlegging og medvirkning. Beskrive status for de fylkeskommunale virksomhetsområder og gjøre rede for hvordan de enkelte fylkeskommunale virksomheter integrerer hensynet til universell utforming i sin planlegging. Angi strategier og tiltak for universell utforming og brukermedvirkning, generelt og spesielt for de enkelte fylkeskommunale ansvarsområder. 5
12 1.5.2 Mandat Mandatet har vært å utforme og foreslå en handlingsplan for universell utforming for Troms fylkeskommune. Planen skal omhandle følgende: Identifisere funksjonshemmende barrierer på områder som Troms fylkeskommune har ansvaret for Prosess Planarbeidet har vært organisert og koordinert av Fylkesrådsleders kontor. Plangruppen hadde konstituerende møte 18.oktober Startseminar ble avviklet 7. november med foredragsholdere fra Nordland fylkeskommune og fra Husbanken, region Hammerfest. Beskrive status for fylkeskommunale virksomhetsområder innenfor området universell utforming. Utarbeide strategier og tiltak som bidrar til å fremme målet om fysisk tilgjengelighet for alle i Troms med utgangspunkt i fylkeskommunale ansvarsområder. Plangruppen har avholdt 7 ordinære arbeidsmøter. Orientering om planarbeidet er gitt i etatssjefsmøte (26. febr. 08 og 2. sept. 08), fylkeskommunens råd for funksjonshemmede (5. mars 08). Planutkastet ble lagt frem for Fylkesrådets arbeidsmøte 4. nov 08 og deretter i vedtaksmøte 11. nov. 08. Planen ble sluttbehandlet i Fylkestinget i desember Arbeidet er blitt utført av en plangruppe bestående av: I. Representanter fra den fylkeskommunale forvaltning II. Representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner. III. Representanter fra Troms fylkeskommunale råd for Funksjonshemmede VI. Representanter fra KS og fra Fylkesmannen helseavdeling Foto: 6
13 2 Fylkeskommunens myndighetsområder og oppgaver Fylkeskommunen er som eget forvaltningsnivå ansvarlig for å oppfylle ulike roller, deriblant rollen som regional utviklingsaktør. Dette innebærer regionalt utviklingsarbeid som blant annet er å se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører (det offentlige, private organisasjoner og næringsliv) og utvikle strategier for å fremme ønsket samfunnsutvikling i egen region. Siden 2003 har det vært fokus på fornying og styrking av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. En fikk da økt myndighet i forvaltningen av distriktsog regionalpolitiske virkemidler. Fylkeskommunens rolle ble utviklet fra myndighetsutøver til en partner i regional utvikling. Det fremgikk et klart definert ansvar for å etablere møteplasser, lede regionale partnerskap, sette dagsorden og identifisere problemstillinger som var knyttet til regional utvikling i eget område, samt inngå i nettverk og ha dialog med aktører og brukergrupper i sitt virkeområde. Fylkeskommunens rolle som tjenesteprodusent knyttes til videregående opplæring og samferdsel. Dette er sentrale nasjonale tjenester og krever mye ressurser. Oppgavene utgjør en viktig del av den helhetlige regionale utviklingen. I det følgende gis en kort beskrivelse av fylkeskommunens oppgaver knyttet til rollen som regional utvikler. 2.1 Fylkesplanlegging 4 Formålet med planleggingen på regionalt nivå er å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling i en region. Fylkestinget er i loven tillagt oppgaven som regional planmyndighet. Regional planmyndighet har det overordnete ansvaret for de oppgavene som regionen er tillagt innenfor den regionale planleggingen. Dette gjelder arbeidet med regional planstrategi, regional plan, regional planbestemmelse og eventuelt regionalt handlingsprogram. Regional planmyndighet skal selv vedta regional planstrategi, regional plan, regional planbestemmelse og eventuelt regionalt handlingsprogram. Vedtaksmyndigheten i disse sakene kan ikke delegeres. 4. Dette avsnittet er i tråd med den nye plan- og bygningsloven som blir gjeldende fra og med 1.juli Fylkeshuset i Troms. Foto: Troms fylkeskommune. 7
14 Regional planmyndighet skal sørge for å ha tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse for utarbeidelse og behandling av planer og planfaglig veiledningsvirksomhet etter loven. Regional planlegging skal være en samhandling mellom regionale planmyndigheter, kommuner, statlige myndigheter og andre med gjennomføringsansvar. Den regionale planleggingens rolle skal gis legitimitet gjennom statlige organers medvirkning i og oppfølging av de regionale planbeslutningene. Den skal gis legitimitet ved at de planspørsmål som tas opp oppfattes å være av regional karakter. 2.2 Videregående opplæring Når det gjelder videregående opplæring ligger rammene for fylkeskommunens ansvar i opplæringsloven. Hovedvirksomheten er skoledrift, fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring. Innenfor disse områdene har fylkeskommunen ansvaret for opplæring av ungdom og voksne som har rett til videregående opplæring. Ansvaret for skoledrift omfatter også faglig pedagogisk utviklingsarbeid, sosialpedagogiske og spesialpedagogiske tiltak og tjenester, samt etterutdanning av undervisningspersonell og kvalitetssikring av opplæringen. Breivika videregående skole. Foto: Klara Johansen. 8
15 plan- og bygningsloven, og begrenser derfor fylkeskommunens mulighet til regional samordning i tilknytning til havner. Foto: Troms fylkeskommune 2.3 Samferdsel Etter plan- og bygningsloven har fylkeskommunen et overordnet ansvar for samferdselsplanleggingen i fylket. Fylkesplanene utgjør en viktig del av grunnlaget for utarbeidelsen av Nasjonal Transportplan (NTP), samtidig som fylkesplanene må ta hensyn til føringer som gis i transportplanen. Fylkeskommunen er vegmyndighet for fylkesveg og dette innebærer finansieringsansvar for planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av fylkesveger. På vegne av fylkeskommunen har Statens vegvesen, gjennom regionvegkontorene, den daglige oppfølgingen av fylkesvegene når det gjelder utbygging, drift, vedlikehold og forvaltning. Når det gjelder den lokale og regionale kollektivtransporten har fylkeskommunen det overordnete ansvaret med unntak av flyrute, hurtigruten og riksvegferjer. I samarbeid med Statens vegvesen og kommunene har fylkeskommunene også en sentral rolle i planlegging og utvikling av infrastrukturen som kollektivtrafikken opererer innenfor. Fylkeskommunen yter tilskudd til lokal kollektivtransport, og fastsetter omfanget og kvalitet på rutetilbudet. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for: Organisering av skoleskyss for elever i grunnskole og videregående opplæring. Transportordning for funksjonshemmede (TT). Rute-, tur- og godsløyver. Trafikksikkerhet i form av lys og fremkommelighet. Investering i og vedlikehold av infrastruktur for kollektivtrafikken knyttet til fylkesveger (kollektivfelt, busslommer, leskur, etc.). Fylkeskommunal påvirkning og samordning knyttet til farledene skjer også gjennom fylkesplaner, deltakelse i arbeidet med NTP og i samarbeid mellom fylke og kommuner. Ansvaret for havner er i stor grad styrt gjennom havneloven og Hurtigbåt ved kai. Foto Troms fylkeskommune 9
16 2.4 Tannhelse Tannhelseloven pålegger fylkeskommunen å sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten, og for samordning av den offentlige og private tannhelsetjenesten. Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forbyggende tiltak for hele befolkningen, og gi regelmessig oppsøkende tilbud til visse prioriterte grupper, blant annet barn og ungdom, psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssyke og uføre i institusjon. Det skal i tillegg gis tilbud til ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, samt andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg til de prioriterte gruppene kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser. Universitetsklinikken har topp moderne utstyr. Foto: Thomas Heggstad. Foto: Ola Røe. 2.5 Tilretteleggende næringsutvikling Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør innebærer ansvar for å etablere møteplasser, etablere og lede regionale partnerskap, sette dagsorden og identifisere problemstillinger knyttet til regional utvikling, inngå i nettverk og ha dialog med brukerinteressenter. For å styrke rollen som utviklingsaktør ble hoveddelen av distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett desentralisert til fylkeskommunene fra På bakgrunn av prosesser i partnerskapene fordeler fylkeskommunen midler til Innovasjon Norge, kommunale og regionale næringsfond, landsdelssamarbeid, interregionale programmer og til tilrettelegging for næringsvirksomhet. 10
17 Fra Henrik Ibsens "Brand" framført av Teater Etcetera ved Kongsbakken videregående skole. Foto: Ole-Gunnar Solheim. 2.6 Kultur Fylkeskommunens rolle på kulturområdet dreier seg delvis om selvdefinerte oppgaver og funksjoner, og delvis om oppgaver i medansvar med staten eller kommunene. Dette gjelder blant annet driftstilskudd til region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner. Det er inngått avtaler mellom fylkeskommunene, Kultur- og kirkedepartementet og kommunene om en deling av ansvar for offentlig tilskudd til en del institusjoner innen scenekunst, musikk etc. Dette innebærer oppgaver innefor kunstproduksjon og formidling på regionalt nivå, som teatre, symfoniorkestre, fylkesgallerier og andre kunstinstitusjoner. Fylkeskommunen gir støtte til organisasjoner, tiltak, institusjoner med kommuneoverskridende oppgaver, innenfor hele det utvidete kulturbegrepet. Fylkeskommunen har også et lovbestemt ansvar for fylkesbibliotekene. 2.7 Kulturminneforvaltning Fylkeskommunen har ansvar for kulturminneforvaltning på regionalt nivå, og utøver forvaltningsmyndighet etter kulturminneloven. Dette innebærer blant annet myndighet i forhold til automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner, og oppgaver knyttet til registrering, skjøtsel og formidling. Andre oppgaver er å forberede fredningssaker for Riksantikvaren og Miljøverndepartementet. I tillegg har fylkeskommunen et rådgivningsansvar i forhold til kommunene, og ansvar for ivaretakelse av kulturminneverdier etter plan- og bygningsloven. 11
18 Fysisk aktivitet er en viktig faktor for å oppnå en god folkehelse. Foto: Toril Skoglund 2.8 Folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet er samfunnets samlede innsats for å opprettholde og fremme helse i befolkningen, herunder innsats for å utjevne ulikheter i levekår og helse mellom ulike befolkningsgrupper. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og det krever helhetsløsninger med samordnet innsats på flere politikkområder, aktiv medvirkning fra innbyggerne og berørte parter for å gi resultater. Ikke minst krever det god regional tilpasning for å skape en utvikling av samfunn og omgivelser som svarer til regionale og lokale utfordringer, forutsetninger og behov. Arbeid for å fremme folkehelse er derfor avhengig av både folkevalgt og folkelig engasjement. Folkehelse er en del av det regionale utviklingsarbeidet, og som regional utviklingsaktør og regional planmyndighet er dagens fylkeskommuner utfordret til å satse på folkehelse som regionalpolitisk tema. Fylkeskommunene er tillagt rollen som pådrivere for det regionale og lokale folkehelsearbeidet og til å påta seg lederskapet i regionale partnerskap. Regionale statsetater, herunder fylkesmannsembetet, regionale helseforetak, høgskoler og universiteter, er sammen med frivillige organisasjoner og privat næringsliv, viktige aktører i de regionale partnerskapene. 12
19 2.9 Internasjonalt arbeid Fylkeskommunen har et omfattende internasjonalt samarbeid innenfor Norden og ellers i Europa. Dette er en frivillig oppgave. Det internasjonale engasjementet har betydelig fokus på deltakelse i EUs Interregprogrammer som gir støtte til grenseregionalt, transnasjonalt og internasjonalt arbeid og har et fokus på å bedre forutsetningene for næringsutvikling, kommunikasjoner og bærekraftig utvikling. Troms fylkeskommunes internasjonale hovedarena er Barentsregionen. Fylkeskommunens aktiviteter er bl.a. knyttet til formelle organer som Barents regionråd og Barents regionkomite samt det norske Barentssekretariatet, som fylkeskommunen eier sammen med de andre nordnorske fylkeskommunene. Clipart. 13
20 3 Innsatsområder Tilgjengelighet for alle - handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune går videre inn på fem viktige områder som beskrives som egne innsatsområder. Dette er områder som står sentralt i Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet og der fylkeskommunen også har et viktig ansvar. Clipart-foto. Innsatsområdene er: Kunnskap og kompetanse Bygg og anlegg Uteområder Informasjons- og kommunikasjons teknologi Samferdsel Disse områdene er avgjørende for at alle innbyggere skal ha mulighet for å delta og bidra i samfunnet, og det er derfor vesentlig å utbedre tilgjengelighet og brukbarhet i eksisterende omgivelser og løsninger innenfor disse områdene. Til hvert av innsatsområdene er det knyttet mål med strategier og tiltak. Disse gir føringer for fylkeskommunen. 3.1 Kunnskap og kompetanse Innsatsområdet Kunnskap og kompetanse omfatter skoledrift med henblikk på videregående opplæring, fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring. Universell utforming her innebærer å gi like utdannings- og opplæringsmuligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Området omfatter i tillegg behovet for en generell kompetanseheving i samfunnet med henblikk på universell utforming. I denne sammenheng vil det være fylkeskommunens ansvar å bidra til kompetanseheving av fagfolk som innbefattes med arbeid om universell utforming. Det kan eksempelvis være lærere, arkitekter, planleggere etc. Barrierer Generelt manglende kompetanse og bevissthet om inkludering og universell utforming har ført til liten fokusering på temaet, og har i en viss grad ført til forskjellsbehandling og manglende brukermedvirkning. 14
21 Status og utfordringer Tromsø kommune har vært pilotkommune for universell utforming, en ordning som går ut av sin nåværende form i løpet av I det videre arbeid med å integrere universell utforming som strategi for kvalitet og likeverd i alle kommuner er det regionale nivå sentralt. Miljøverndepartementet inviterte våren 2008 samtlige fylker til å melde sin interesse til å bidra til utvikling av en pilotfylkesatsing for universell utforming. Troms fylkeskommune har, i samarbeid med fylkesmannen i Troms, meldt sin interesse for dette, og vil få anledning til å søke om status som pilotfylke for universell utforming. I en eventuell pilotfylkesatsing på universell utforming, kan vi lære å dra nytte av de erfaringer som Tromsø kommune har gjort seg som pilotkommune. Clipart-foto Clipart-foto Bevisstheten om universell utforming er under utvikling. Utfordringen er å få nok ressurser med kompetanse til å dekke behovet som gjør seg gjeldende. Det er behov for generelt å heve kompetansen rundt universell utforming og løsninger ute i samfunnet. Mål: Heving av kompetansenivået innenfor universell utforming generelt Strategi Beskrivelse av tiltak Frist Ansvar Øke kompetansen om universell utforming og Legge til rette for kurs/informasjon om universell utforming og løsninger, samt Løpende Etats- og enhetsledere i fylkeskommunen. brukermedvirkning hos ansatte i fylkeskommunen. brukermedvirkning i planprosesser og prosjekter for ansatte i alle virksomheter i fylkeskommunen. Besørge opplæring av verneombud, arbeidsmiljøutvalg og andre som arbeider med helse-, miljø- og sikkerhetssaker. Løpende Administrasjonsetaten Øke samhandlingen med fylkesmannen i Troms på området universell utforming. Ta i bruk kompetanse og erfaringer fra det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede i saker som angår universell utforming. Avholde halvårlige møter for å avklare status og diskutere felles satsinger og initiativ. Vedtak og saker i fylkeskommunen som har betydning for universell utforming skal forelegges fylkesrådet for funksjonshemmede til uttalelse så tidlig som mulig i prosessen. Aktiv bruk av fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede når nye tiltak som har betydning for funksjonshemmede skal iverksettes. 15 To ganger årlig Løpende Løpende Fylkesrådsleders kontor Etats- og enhetsledere i fylkeskommunen. Etats- og enhetsledere i fylkeskommunen.
22 Mål: Alle elever, lærlinger og lærekandidater skal få differensiert og tilpasset opplæring uavhengig av skoleslag og læringsarenaer Strategi Beskrivelse av tiltak Frist Ansvar Dekke ressursbehovet ved skoler som får spesielle utfordringer som følge av elever med nedsatt funksjonsevne. Kartlegge skolenes ressursbehov i henhold til elever med nedsatt funksjonsevne, og andre særskilte behov og tilføre nødvendige ressurser. Løpende Utdanningsetaten 16
23 3.2 Bygg og anlegg Innsatsområdet omfatter bygg, herunder nybygg, ombygging og rehabilitering av bygg som eies og driftes av fylkeskommunen, og som skal være allment tilgjengelige. God tilgjengelighet til bygninger og anlegg er av avgjørende betydning for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne muligheter for å delta i samfunnet. Barrierer Universell utforming har ikke blitt benyttet som uttrykk i byggevirksomheten tidligere. Det er først i den senere tiden at dette er blitt satt fokus på. Tidligere var fokus på å tilrettelegge for funksjonshemmende, og da spesielt for bevegelseshemmede. Tilretteleggingen ble i stor grad ivaretatt ved at det ble installert heis og toalett som var tilpasset denne brukergruppen. Andre grupper ble det i liten eller ingen grad tilrettelagt for. Troms fylkeskommunes bygningsmasse har et vidt aldersspenn. Utfordringer knyttet til ombygging varierer etter hvilken bygning det gjelder. En utbedring av eksisterende bygg til å bli universelt utformet er en utfordring, og vil være ressurskrevende spesielt i den eldre bygningsmassen. Man må derfor ha fokus på å utnytte det mulighetsrom som er tilstede for å komme frem til løsninger som er brukbare for alle. Troms fylkeskommunes vedlikeholdsavdeling ivaretar byggene slik at de er i god teknisk stand. Har byggene behov for utbedringer kan dette bare gjøres i beskjeden grad innenfor dagens rammer. Er det behov for større inngrep i bygget må det stilles egne midler til dette. Når det gjelder bygninger knyttet til utdanning/ skolebygg, så blir det i stor grad bevilget vedlikeholdsmidler fra utdanningsetaten til å iverksette utbedring dersom det er spesielle behov på det aktuelle bygget. Status og utfordringer Troms fylkeskommune disponerer en bygningsmasse pr på til sammen ca m 2 av dette er ca m 2 i leide lokaler. I bygningsmassen inngår skolebygg, tannklinikker og boliger hvor skolebygg utgjør den største andelen. Boliger utgjør ca m 2. Gårsdagens tanker om tilrettelegging for personer med funksjonshemninger er ikke lenger tilfredsstillende. Nye bygg skal ivareta tilgjengelighet etter krav som settes i lov og forskriftsverket. Universelt utformet ekspedisjon ved nye Målselv tannklinikk hvor høyden er spesielt tilrettelagt for rullestorbruker. Foto: Susanne Elting 17
UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-
DetaljerRogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg?
Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 28.10.15 Hva menes med helse? Evne til å mestre hverdagens krav
DetaljerUniversell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører
Universell utforming: Fremtiden Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor
DetaljerRogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?
Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på
DetaljerNye lover som politisk verktøy for universell utforming
Nye lover som politisk verktøy for universell utforming Stian Rosenberg Søvik, rådgiver Rådet for likestilling av funksjonshemmede Nordland s. 1 Foto: Britt Sonja Olaussen Hva er universell utforming?
DetaljerRegjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025
Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides
DetaljerRådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland
Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland Nick Williams/ rådgiver for rådet 25.5.2011 Planforum Visjon en grei plass å starte Regjeringens mål er: Norge universell utformet i 2025 Fylkesplanen
DetaljerUniversell utforming Nødvendig for noen bra for alle
Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle Aust-Agder pilotfylke for universell utforming Regjeringens handlingsplan: Norge universelt utformet 2025 50 tiltak innen 4 prioriterte områder (bygg/anlegg,
DetaljerStatlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven
Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på
DetaljerRikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner
DetaljerHandlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017
Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING
DetaljerHva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010
Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og
DetaljerAREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober
AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i
DetaljerIntroduksjon til satsingsområde. Planlegging for alle
Introduksjon til satsingsområde Planlegging for alle Tilgjengelighet er et nøkkelord i planleggingen av de fysiske omgivelsene. Små og store hindringer påvirker livskvalitet og livsutfoldelse for den
DetaljerUniversell utforming
Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet
DetaljerForskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal
Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,
DetaljerInnlandet universelt utformet 2025
Innlandet universelt utformet 2025 - Felles strategi for Hedmark og Oppland Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark 26. oktober 2016 Øystein Sjølie, Hedmark fylkeskommune Samferdsel, kulturminner og
DetaljerUniversell Utforming
Universell Utforming bra for alle nødvendig for noen Fylkesstrategi for arbeidet med universell utforming i Vest-Agder 2008-2011 Foto: Arve Lindvig Vest-Agder Fylkeskommune Fylkesmannen i Vest-Agder Foto:
DetaljerIntroduksjon til universell utforming
Introduksjon til universell utforming Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Ullensaker kommune Lillestrøm, 30. september 2013 «Norge universelt utformet 2025» Strategi Helhetlig og tverrsektoriell innsats
DetaljerUtkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse.
Dato: 2. februar 2009 Byrådssak 1047/09 Byrådet Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse. HKMO BBY-4550-200601843-70 Hva saken gjelder: Bergen kommune er fra Statens
DetaljerTEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune
TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;
DetaljerForslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet
DetaljerNy diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny handlingsplan for økt tilgjengelighet
Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny handlingsplan for økt tilgjengelighet Lise Christoffersen Stortingsrepresentant (Ap) Arbeids- og sosialkomiteen I de siste dagene har jeg: Reist med fly
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING PILOTFYLKE ROGALAND. Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 14.06.10
UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING PILOTFYLKE ROGALAND Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 14.06.10 Lystbetont kreativ og nødvendig aktivitet Prosjekteringsmodell Voksen mann på 185 cm som
DetaljerUniversell utforming- politikk og lovgivning. Toril Bergerud Buene, Deltasenteret
Universell utforming- politikk og lovgivning Toril Bergerud Buene, Deltasenteret Fra omsorg til rettigheter 1981 var FNs internasjonale år for funksjonshemmede med slagordet full deltagelse og likestilling
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING. Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune
UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 16.02.11 Presentasjon Hva er uu? Fylkesdelplan for universell utforming (fdp uu) Pilotfylket Rogaland Universell utforming
DetaljerTemaplan for universell utforming i Asker kommune Presentasjon TKF den 28. september 2017
i Asker kommune 2018-2021 Presentasjon TKF den 28. september 2017 GAP samfunnets krav F u n k s j o n s h e m m i n g individets forutsetninger Gap modellen Hva er universell utforming Det dreier seg om
DetaljerHandlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015
Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...
DetaljerNorge universelt utformet 2025 Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet. Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by 21.10.2009 Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling sosial og økonomisk Hovedmål Regjeringen vil videreutvikle
DetaljerSakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 13.03.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: 211 Møtedato: 13.03.2017 Tid: 13:00 1 Saksliste Saksnr PS 2/17
DetaljerDen universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april
Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator
DetaljerFylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune
Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunen: Ett
DetaljerUniversell utforming i Rogaland. Regionalt perspektiv og handlingsplan 2. desember 2014, Scandic Fornebu
Universell utforming i Rogaland Regionalt perspektiv og handlingsplan 2. desember 2014, Scandic Fornebu Regionalt perspektiv og handlingsplan for universell utforming - Sigbjørn Husø Rogaland fylkeskommune
DetaljerIntensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven
Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.
DetaljerHandlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /
Tjenesten for funksjonshemmede Møtereferat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/300-8 1003/15 033 16.02.2015 Møtedato: 15.10.2014 Sted: Tynset Rådhus Tid: 13.00 15.30 Til stede: Referatet sendes til: Deltakerne
DetaljerBarn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge?
Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier Hva skjer i Norge? Regjeringserklæringen ringen 2001 Ordningen med brukerstyrt personlig assistenter og tilbudet om opplæring til dem som har særskilt behov
DetaljerUniversell utforming og statsforvaltningen
Deltasenteret ved Toril Bergerud Buene Universell utforming og statsforvaltningen 08.10.2008 Tema for presentasjonen 1 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser
DetaljerKulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning
Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,
DetaljerKOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand
KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk
DetaljerFoto: Fredrik N. Jensen
05.12.2014 Foto: Fredrik N. Jensen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING
UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 17.03.11 Tegning: Egil Bjørøen Presentasjon Definere universell utforming (uu) Fylkesdelplan for universell utforming
DetaljerLikeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk
Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk Et nasjonalt og internasjonalt perspektiv på diskriminering og personer med nedsatte funksjonsevner Partnerforum 10. oktober 2008 Aslak Syse Institutt
DetaljerHvordan måle fremgang?
Hvordan måle fremgang? Utvikling av tilgjengelighetsindikatorer for kollektivreiser under handlingsprogrammet for BRA Inger Marie Lid, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret Gjeldende lovgivning og
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerOddvin Farestveit. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
UNIVERSELL UTFORMING, SEVU, AREALPLANLEGGING BASIS / NMBU HØST 2015 UNIVERSELL UTFORMING NAL 22.09.15 Ombygging til moderne bruk Oddvin Farestveit Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet UNIVERSELL UTFORMING
DetaljerHandlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015
Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...
Detaljer1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.
Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerStrategi for universell utforming
Strategi for universell utforming Bilde 1 Nordre torg Forord Strategi for integrering av universell utforming i planleggingen skal angi hvordan Ringerike kommune skal arbeide for å oppfylle kommunens del
DetaljerFylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet
Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012
DetaljerPresentasjon av Solveig Dale. Universell utforming
Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En
DetaljerBrukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming
Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming NOKIOS, 28.10.2014 Kjetil Knarlag Universell, NTNU Leder NOKIOS 2014 - Universell
DetaljerVidere i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen
Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerUniversell utforming
Universell utforming Forståelse og bruk av begreper innen universell utforming Av Eilin Reinaas Ulike lovverk Begrepsavklaring Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige
DetaljerUniversell utforming Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hva kan vi bidra med?
Universell utforming Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hva kan vi bidra med? Anna Bjørshol, avdelingsdirektør Likestilling og universell utforming 4.12.2018 2 Bufdir Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING - EN NØDVENDIG DEL AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET? Bente Skjetne. Statens vegvesen Norge bente.skjetne@vegvesen.
Vägtransportsystemets produkter, tjänster och effekter: UNIVERSELL UTFORMING - EN NØDVENDIG DEL AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET? Statens vegvesen Norge bente.skjetne@vegvesen.no Mitt navn er og kommer fra
DetaljerUniversell utforming som regional utfordring - Pilotfylker
Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse
DetaljerRullering av handlingsprogram for folkehelse og kulturminner
Saksnr.: 2019/3675 Løpenr.: 109263/2019 Klassering: 144 Saksbehandler: Jan Bakke Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 29.05.2019 25/2019 Fylkesutvalget 06.06.2019
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del
SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1. Avtaleparter *** kommune, org. nr. *** (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953 (heretter benevnt fylkeskommunen)
DetaljerInnherred samkommune Administrasjonssjefen
Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional
DetaljerManglende universell utforming av inngangsparti
Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom
DetaljerHvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner
Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt
DetaljerUniversell utforming Rådmann samling_trondheimsregionen Trondheim,
Solveig Dale, rådgiver universell utforming, byplankontoret Universell utforming Rådmann samling_trondheimsregionen Trondheim, 18.03.2015 Foto: Carl-Erik Eriksson Mennesket i møte med omgivelsene Fremkommelig
DetaljerUniversell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret
Universell utforming på kommunalt vegnett Egil T. Andersen, Deltasenteret Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Avdeling i Helsedirektoratet,
DetaljerFra barriere til innovasjon Design for alle en strategi for nyskaping i boligen. Bryne v/onny Eikhaug
Fra barriere til innovasjon Design for alle en strategi for nyskaping i boligen Bryne 14.02.07 v/onny Eikhaug 1 Agenda: Om Design for alle Hva, hvorfor, hvordan Universell utforming og boligen 2 Om En
DetaljerNOTAT - FOR OPPFØLGING
NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse
DetaljerNy bruk av eldre driftsbygninger
Christian Hintze Holm, 5. februar 2013 Ny bruk av eldre driftsbygninger Fylkeskommunens rolle og kommunens ansvar "Ledende og levende" Akershus fylkeskommunes visjon er "Ledende og levende" Å være ledende
DetaljerHelhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no
Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud
DetaljerUniversell utforming i Rogaland
Universell utforming i Rogaland Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune Hovedmålsetning for FDP UU Universell utforming skal legges til grunn ved all offentlig planlegging og utforming av offentlige og
DetaljerPresentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug
Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest
DetaljerUniversell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret
Ergonomidagen 2008: Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret Deltasenteret - statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet Fokus mot mennesker med nedsatt funksjonsevne
DetaljerSkatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt
Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke
DetaljerTrenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet?
Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Nye krav til universell utforming i plan- og bygnings loven krever økt kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet. Direktoratet
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET
Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET
DetaljerUniversell utforming hva vil vi, hva må vi, hva gjør vi? Offentlige målsettinger, lover og regelverk.
Universell utforming hva vil vi, hva må vi, hva gjør vi? Offentlige målsettinger, lover og regelverk. 1 Om Deltasenteret BLD BUFdir 10 ansatte Brukerråd Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta
DetaljerVerktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle
Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Linda Nilsen Ask Regionalplanavdelingen Rogaland fylkeskommune Tegning: Egil Bjørøen Opplegg Presentasjon Hvordan bruker vi programmet Byggesteiner for uu
DetaljerUniversell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG
Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG Norge - universelt utformet 2025 2 Mål i kommuneplanen (visjoner?) Prinsippet for universell utforming skal ligge til grunn..
DetaljerForeldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje.
Saknr: 10/1943 Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9. Hele uttalelsen datert: 07.04-2011: OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Likestillings) og diskrimineringsombudet bygger på partenes
DetaljerUniversell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret
Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret
DetaljerRiksantikvaren er bedt om å rapportere på implementering av Århuskonvensjonen.
Fra: Ihler, Tove Elise Sendt: 5. desember 2016 13:49 Til: Postmottak KLD Kopi: Ekeberg Beate Berglund; Carlstrøm, Sissel; Geiran, Hanna Kosonen; Stang, Kaare; Fjell, Sindre; Bakken,
DetaljerRegional plan for folkehelse i Telemark.
Regional plan for folkehelse i Telemark Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering Oversikt Tiltak Planstrategi Her er vi nå Fastsette mål i plan Organisering Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe
DetaljerLÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE
LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN 2014- Innhold Generelt om handlingsplanen... 1 Norges Handelshøyskoles strategi... 1 Universell utforming... 1 Funksjonsnedsettelse...
DetaljerRevisjonshistorie. Dato Versjon Beskrivelse Forfatter 6 juni Forslag til Strategiplan Jæger/Birkely
Strategiplan For arbeidsmetoder i Rådet Versjon Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse Forfatter 6 juni 2016 0.1 Forslag til Strategiplan Jæger/Birkely 5. September 2016 0.2 Revidert forslag
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerRegional Transportplan for Troms 2014-2023
Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)
DetaljerSakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.10.2018 Møtested: Schweigaards gate 4, Galleriet Møterom: 211 Møtedato: 08.10.2018 Tid: 13:00 1 Saksliste Saksnr NOT
DetaljerForslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020
Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet
DetaljerOPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK
7 11/2 Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 Behandlinger Fylkesutvalget (FU) - 15. februar 2011 Saksfremlegg: Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 2 (Hoveddokument)
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet
Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 20. april 2009
DetaljerHele reisekjeden. Gode eksempler. Bente Skjetne /Færøyene/NVF 1
Hele reisekjeden Gode eksempler Bente Skjetne 26.09.05/Færøyene/NVF 1 Hvem er funksjonshemmet i transportsammenheng? Bevegelseshemmede Orienteringshemmede Miljøhemmede Fysiske hindre Avstander Tilgjengelighet
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerVeikart for en universelt utformet nærskole Torunn Berg Bufdir
Veikart for en universelt utformet nærskole 2030 Torunn Berg Bufdir Organisering av arbeidet med universell utforming og nedsatt funksjonsevne Bakgrunn Regjeringens handlingsplan for universell utforming
DetaljerSluttrapport Kartlegging av universell utforming ved et utvalg idrettsanlegg og friområder i Asker kommune
Sluttrapport Kartlegging av universell utforming ved et utvalg idrettsanlegg og friområder i Asker kommune 1.Innledning Asker kommune skal fremme sak om strategi for universell utforming. I den forbindelse
DetaljerTemaplan for universell utforming i Asker kommune Presentasjon HO den 23. august 2017
i Asker kommune 2018-2021 Presentasjon HO den 23. august 2017 Visjon Asker, mulighetenes kommune for alle! Hovedmål Asker, kommunen der alle kan delta på en likestilt måte GAP samfunnets krav F u n k s
DetaljerRETTSLIG GRUNNLAG SOM SIKRER LIKEVERD OG INKLUDERING. Advokat Anna Marion Persch 20. August 2019
RETTSLIG GRUNNLAG SOM SIKRER LIKEVERD OG INKLUDERING Advokat Anna Marion Persch 20. August 2019 RETTSLIG GRUNNLAG - LOVVERK Plan- og bygningsloven TEK 17 Tilsyn: Plan- og bygningsmyndighet Veileder fra
DetaljerDesign for alle. hva, hvorfor og hvordan
hva, hvorfor og hvordan Tom Vavik Norsk Designråds seminar 8. juni 2005 Ergonomi/Human Factors Institutt for industridesign Mastergrad Produktdesign Interaksjonsdesign Forskeropplæring Doktorgradsutdanning
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
Detaljer