KJM2400 Analytisk kjemi Grunnkurs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJM2400 Analytisk kjemi Grunnkurs"

Transkript

1 1 NB!!! Husk obligatorisk fremmøte til aller første lab- dag kl KJM2400 Analytisk kjemi Grunnkurs Laboratorieøvelser KJEMISK INSTITUTT Det Matematisk- Naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2015

2 2 Velkommen til laboratoriekurset i KJM2400 Grunnkurset i analytisk kjemi er et kurs for alle som tenker seg videre studier i kjemi. Det er et nyttig kurs, og det er det første kurset hvor det stilles krav til kvaliteten på det arbeidet som utføres på lab en (i form av OM-grenser, se s. 7 og 14). Gode arbeidsrutiner fra dette labkurset vil du kunne glede deg over i mange senere sammenhenger, selv om du ikke velger å fortsette med vårt videregående emne i analytisk kjemi (KJM3400). I dette labheftet finner du en mengde sentral og nyttig informasjon. I tillegg til beskrivelse av laboratorieøvelsene er SIDE 7 svært sentral. Videre finner du: Informasjon tilknyttet innlevering av analyseresultat (s. 13) Forsøk på å beskrive rapportføringens edle kunst (s ) Viktige begreper og terminologi i analytisk kjemi (s ) Vi ønsker deg VELKOMMEN til lærerike, utfordrende og morsomme uker på lab en vår. Labpersonalet Side

3 3 Innholdsfortegnelse Pensum Oversikt over analyseoppgaver Estimert tidsforbruk for de ulike oppgavene Syrer/baser Daglig rutine og ordensregler HMS Dimensjonering Innlevering av analyseresultat Kalkulatorer Vurdering av analysefeil Hvordan unngå feil Rapportføring Viktige begreper i analytisk kjemi Kvantitativ bestemmelse ved instrumentelle metoder Beregninger vha Excel Laboratorieøvelser 1 Kalibrering av volumetrisk utstyr 2 Bestemmelse av syrekonsentrasjon i en ukjent prøve ved syre- base titrering 3 Bestemmelse av vanninnholdet i karameller ved Karl Fischers metode 4 Bestemmelse av fosfat i vann ved molekylabsorpsjons- spektrometri 5 Bestemmelse av magnesium i vann ved flammeatomabsorpsjonsspektrometri 6 Kvalitativ og kvantitativ bestemmelse av ftalater ved gass- kromatografi (GC) flammeionisasjonsdeteksjon (FID) 7 Kvantitativ bestemmelse av koffein ved omvendt fase væskekromatografi med UV- deteksjon NB! Opplysninger av betydning for hver enkelt lab. oppgave står på to forskjellige steder i læreboken: 1. under omtalen av de enkelte metoder 2. kap. 2

4 4 Pensum i KJM2400 Labheftet ca 50 sider Egenproduserte forelesningsnotater + Fra boken "Quantitative Chemical Analysis" av Harris (8. utg.) ca 200 sider Kap. 0. The Analytical Process 7 s (egenstudium). 0-2.The analytical chemist`s job 0-3. General steps in a chemical analysis Kap. 1. Measurements hele: 12 s (delvis egenstudium) 1-1. SI units 1-2. Chemical concentrations 1-3. Preparing solutions 1-4. Stoichiometry calculations 1-5. Introduction to titrations Kap. 2. Tools of the Trade hele: 19 s (2.10 og s - er introduksjon til Excel (egenstudium) 2-1. Safe, ethical handling of chemicals and waste 2-2. The lab notebook 2-3. Analytical balance 2-4. Burets 2-5. Volumetric flasks 2-6. Pipets and syringes 2-7. Filtration 2-8. Drying 2-9. Calibration of volumetric glassware Introduction to Microsoft Excel 2-11.Graphing with Microsoft Excel Kap. 3. Experimental Error hele: 13 s 3-1. Significant figures 3-2. Significant figures in arithmetic 3-3. Types of error 3-4. Propagation of uncertainty from random error 3-5. Propagation of uncertainty from systematic error Kap. 4. Statistics and Spreadsheets hele: 18 s 4-1. Gaussian distribution 4-2. Confidence intervals 4-3. Comparison of means with Student`s t 4-5. Comparison of standard deviation with the F test 4-6. t test with a spreadsheet 4-6. Grubbs test for an outlier 4-7. The method of least squares (only page 83 and Fig. 4-11) 4-8. Calibration curves

5 5 Kap. 5. Quality assurance and calibration methods - 5 s Box 5-1 Control charts 5-3. Standard addition 5-4. Internal standard Kap. 10. Acid- Base titrations (ca. 2 sider) Kjeldahl nitrogen analysis Kap. 14. Electrodes and Potensiometry ca. 25 sider Reference electrodes (unntatt box 14-1) Indicator electrodes What is a junction potential? How ion- selective electrodes work ph measurements with a glass electrode Ion- selective electrodes Using ion- selective electrode Solid- state chemical sensors Kap. 16. Electroanalytical techniques (ca. 2 sider) Karl Fischer Titration of H 2 O. ( ) Kap. 17. Fundamentals of Spectrophotometry (ca. 17 sider) (Box 17-2 og 17-3 utgår) Properties of Light Absorption of Light Measuring Absorbance Beer`s Law in Chemical Analysis What happens When a Molecule Absorbs light? Luminescence Kap. 19. Spectrophotometers (ca 10 sider) (Box 19-1 og 19-2 utgår) Lamps and lasers: Sources of Light Monochromators Detectors Kap. 20. Atomic Spectroscopy (ca 18 sider) An Overview Atomization: Flames, Furnaces, and Plasmas How Temperature Affects Atomic Spectroscopy Instrumentation Interference Inductively Coupled Plasma Mass Spectrometry Kap. 22. Introduction to analytical separations (ca. 17 sider) Solvent extraction (4 s)

6 What is chromatography? (2 s) A plumber`s view of chromatography (4 s) Efficiency of separation (6 s) Why bands spread. kun s (1 s) Kap. 23. Gas chromatography (ca. 11 sider) The separation process in gas chromatography (7 s); s og s Sample injection s til An alternative means of... (1 s) Detectors kun flame ionization detector s. 581 (1 s) og MS s (2 s) Kap. 24. High performance liquid chromatography (ca. 13 sider) The chromatographic process s unntatt box 24-1 og 24-2 (10 s) Injection and detection in HPLC s (til Evaporative Light- scattering (3 s) detector) Kap. 25. Chromatographic methods and capillary electrophoresis (ca. 6 sider) Principles of capillary electrophoresis; sidene unntatt box 26-2 (ca 5 sider) 25-6: Conduction capillary electrophoresis; side 662 (fra Micellar electrokinetic chromatography) (til Sweeping...) Kap. 26. Gravimetric analysis, precipitation, titrations and combustion analysis (ca. 3 sider) Combustion analysis (ca. 3 sider) Kap. 27. Sample Preparation (ca. 11 sider) s ca. 2 s Dissolving Samples for Analysis. ( ; ca 5 sider + tabeller) Sample Preparation Techniques. ( til preconcentration; ca. 5 sider) Den første siden i hvert kapittel (med grønnblå bakgrunn) er ikke pensum. Egenprodusert: Forelesningsnotater om titrering Viktige begreper i analytisk kjemi (6 sider, men noe overlapp med kap. 0 i Harris)

7 7 Oversikt over analyseoppgaver Opp- gave nr. Bestemm- else av Prøver Kons. i prøve med kjent innhold Kons. i reell prøve Resultat angis som Metodens st.avvik (%) Tillatt feil (OM- grense) (%) 2 svak syre vann 0,3 0,6 M M 0,2 2,0 pka 0,1 pk- enhet 3 H 2 O yoghurt mg mg vann/g - *) vann/g prøve prøve 4 3- PO 4 vann og 2-10 μg/ml P μg/ml P 0,5 4,0 cola μg/ml P 5 Mg vann og 2-5 μg/ml Mg 0,3-35 μg/ml μg/ml Mg 0,5 4,0 mineral- vann Mg 6 ftalater løsning K 0,2-1,0 mg/ml mg/ml ftalat 1,0 TBA 7 koffein vann og te µg/ml koffein *) Ikke etablert ennå K - Oppbevares kaldt av lab. personalet µg/ml koffein μg/ml koffein 1,0 5,0 Estimert tidsforbruk for de ulike oppgavene Det estimerte tidsforbruket for de ulike oppgavene er kun ment som en veiledning for planleggingen under kurset, og viser hvor mye tid gjennomsnittet bruker per oppgave. Noen vil bruke lengre tid, mens andre vil bli ferdig raskere og dette henger sammen med forberedelse og ferdigheter. Prelab må selvfølgelig være godkjent på forhåndj. Oppgave 1 Krever ingen prøveopparbeidelse. Utførelsen av selve oppgaven tar vanligvis ca. 3-4 timer. Oppgave 2 Tillagingen av løsningene tar vanligvis ca. 1-1,5 time. Dersom du har reservert første økt på autotitratoren, må aktuelle løsninger være laget senest dagen i forveien. Det er satt av 2,5 time på autotitratoren. Tidsforbruket på de manuelle titreringene er ca. 2,5 3,5 time. Det totale tidsforbruket på denne oppgaven er da ca. 7,5 time.

8 8 Oppgave 3 Beregn ca. 30 min til test av løsningsmidlene. Det er satt av 2,5 time på instrumentet. Det totale tidsforbruket på denne oppgaven er ca 3 timer. Oppgave 4 Tillagingen av løsningene tar vanligvis ca. 2,5 3 timer. Dersom du har reservert første økt på instrumentet, vask aktuelt glassutstyr senest dagen før. Sørg også for å møte opp til åpningstiden, slik at du har tilstrekkelig med tid til å lage løsningene. Det er satt av 2 timer på instrumentet. Det totale tidsforbruket på denne oppgaven er ca. 5 timer. Oppgave 5 Tillagingen av løsningene tar vanligvis ca. 1,5 2,5 time. Dersom du har reservert første økt på instrumentet, må aktuelle løsninger være laget senest dagen i forveien. Disse løsningene kan også lages i god tid før selve analysen på instrumentet. Det er satt av 2 timer på instrumentet. Det totale tidsforbruket på denne oppgaven er ca. 4,5 time. Oppgave 6 Krever ingen prøveopparbeidelse. Det er satt av 3 timer på instrumentet. Oppgave 7 Tillaging av løsningene tar vanligvis 1,5 2 timer. Dersom du har reservert første økt på instrumentet, må aktuelle løsninger være laget senest dagen i forveien. Det er satt av 3,5 time på instrumentet. Det totale tidsforbruket på denne oppgaven er ca. 5,5 time.

9 9 Syrer/baser Informasjon om molaritet, tetthet, prosent (vekt/vekt og vekt/volum) Navn Formel Molaritet (mol/l) Tetthet (kg/l) Prosent (vekt/vekt) Prosent (vekt/volum) Ammoniakk NH3 13,4 0, ,8 Eddiksyre CH 3 COOH 17,5 1, ,0 Flussyre HF 27,8 1, ,7 Fosforsyre H3PO4 14,7 1, ,0 Perklorsyre HClO4 11,6 1, ,0 Maursyre HCOOH Salpetersyre HNO3 13,0 1, ,2 Salpetersyre HNO3 14,4 1,40 65* 91,0 Salpetersyre HNO3 15,7 1, ,7 Salpetersyre HNO3 24,1 1, ,0 Saltsyre HCl 9,5 1, ,5 Saltsyre HCl 10,2 1, ,1 Saltsyre HCl 12,1 1,19 37* 44,0 Svovelsyre H2SO4 18,0 1, ,0 * Den konsentrasjonen som brukes mest

10 10 DAGLIG RUTINE OG ORDENSREGLER Generelt Studenten får en fast laboratorieplass, som disponeres under hele kurset. Labøvelsene skal utføres selvstendig, og hver enkelt får utlevert forskjellige prøver for analyse. På oppg. 6 og 7 er det imidlertid tilgang til å samarbeide om opptak av kalibreringskurve, og på oppgave 3 skal to og to arbeide sammen. Det er kølister på alle oppgaver unntatt oppgave 1. Disse må benyttes! Alle rapporter må være levert til førstegangsinnlevering før OM- uken! Dvs. senest kl mandag i OM- uken. (Det gir tid til å gjøre en OM og resultatet blir sjekket før OM- uken.) For å få godkjent lab. kurset må alle analyseresultatene være levert og godkjent innen kl siste kursdag. Lab. plassen skal være kontrollert og godkjent av lab. personell innen kl siste kursdag. Alle rapporter skal være godkjent en uke etter siste kursdag. Daglig rutine Åpningstider; tirsdag: kl onsdag: kl (stenger kl 1800 de tre siste ukene; kun etter avtale) torsdag: kl Utlevering av prøve. (Alle oppgavene har individuelle prøveløsninger.) For å få en oppgave utlevert, legges en utfylt prøvebestillingslapp (se s. 5 og eksempel på analysebestillingslapp i Fig 1. nedenfor) innen stengetid labdagen før du ønsker prøven utlevert (gjelder altså labdager, men ikke andre dager) utenfor luken på gangen. Utlevering av løsninger/stoff skjer før start av labtid, labdagen etter du har levert. For eksempel, trenger du en prøve til en labdag- tirsdag, må du levere lapp lagdagen før (dvs. en labdag- torsdag). Man kan ha inntil 3- tre- ikke- innleverte analyser (= analyserapport + rapport) ute av gangen. Ikke kast/hell ut utlevert prøve før du har fått analyseresultatet godkjent. Innlevering av analyseresultat foregår ved at analyserapportskjemaet (som finnes i Fronter) påføres resultatet og leveres som første side i rapporten (som skal være ferdigskrevet) i Fronter. Det er fornuftig å ha en liten notatbok, der alle primærdata (vekt, volum etc) føres inn.

11 11 Prøvebestilling/Sample order Navn og plassnummer/ Name and lab. place number: Oppgavenummer/ Assignment number: Bestemmelse av/ Determination of: Viktig informasjon (Skal kun utfylles av lab.personalet og skal overføres til det elektroniske analyseresultat dokumentet)/ Important information (should only be noted by the staff and must be included in the electronic analysis result documnet): Dato for analysen og evnt. samarbeidspartner/ Date of analysis and possible cooperation partner Fig 1. Eksempel på utfylt prøvebestillingslapp HMS Sikkerhet Det er påbudt å benytte briller i laboratoriet. Det er påbudt å vaske hendene når du går inn i laboratoriet. Lab. frakk anbefales. Hansker må brukes ved håndtering av konsentrerte syrer og baser, og man må arbeide i et avtrekkskap. Hvis man likevel er uheldig og får sprut på seg skal skadestedet øyeblikkelig skylles med rennende vann fra springen, og skyllingen skal fortsette kontinuerlig inntil man om nødvendig kommer til behandling. Spesielle vaskeflasker for skylling av øynene er tilgjengelig på laboratoriet, men bruk ikke tid på å lete etter disse hvis uhellet først er ute.

12 12 Ved søl på klær skylles det lenge med vann, og eventuelt med en løsning av natriumhydrogenkarbonat for å nøytralisere syrer, eller fortynnet eddiksyre for å nøytralisere baser. Disse løsningene er tilgjengelige på laboratoriet. Ikke hell konsentrerte syrer og baser direkte i vasken, men åpne først vannkranen og hell så forsiktig syren i vannet ( syre i vann går an ). Bruk avtrekket når det utvikles nitrøse gasser eller damper av syrer eller baser. Ikke drikk vann fra kranene på laboratoriet, da vannet kan inneholde for høye konsentrasjoner av kadmium og bly fra armaturen, hvis det ikke har rent meget lenge. Vann fra kaldtvannspringen på toalettene, der det er sanitærarmatur, kan drikkes. Pipettering skal gjøres med ballong, ikke med munnen! Riktig bruk av ballongen krever litt trening. Ordensregler/miljø På et kvantitativt laboratorium skal det ikke være søl med kjemikalier eller uorden på annen måte. Kjemikalier og andre ting skal alltid settes tilbake på plass etter bruk. De fleste faste stoffer er dublert og står i hyllene på begge siderav laboratoriet. Alle kjemikalier er av analysert kvalitet (p.a. pro analysi) og er derfor dyre. Stikk aldri pipetter/spatler direkte inn i original flaskene/boksene. Hell løsninger i et rent begerglass og salter på et brettet filterpapir. Sløsing med kjemikaliene må ikke forekomme, dimensjoner derfor hvor mye du trenger. Analysekvalitet (p.a.) stoff skal aldri helles tilbake på krukkene igjen pga. fare for forurensning. Rester av organiske løsningsmidler eller tungmetaller skal helles på dertil bestemte restflasker. Andre kjemikalierester skal ikke tømmes i avfallsbøttene, men i vasken, hvor de spyles ned med vann. Knust glass skal ikke legges i de vanlige avfallsbøttene under benkene, men i egne bøtter merket glassavfall som står oppe på benkene. Når studentene forlater laboratoriet skal benker, avtrekk, instrumentrom og veierom være ryddet, og av hensyn til vaskepersonalet skal laboratoriekrakkene settes på plass under benken. Arbeidsplassen må være ryddet innen kl på torsdager. Utstyr som ikke finnes i hvert benkeskap står enten ute på laboratoriet og instru- mentrommene, eller det fås utlevert. NB! Analysevektene skal behandles med forsiktighet. Søl på vektskålene og rundt vektene skal fjernes straks. Skyvedørene skal være igjen. Vask av glassutstyr Ikke anta at glassutstyret i skapet ditt er rent, vask det alltid før bruk. Pipettene, byrettene og halsen på målekolbene skal være rene og fri for fett. Men utstyret trenger ikke være tørt! Tegnet på at det er rent er at vann fukter glasset jevnt, dvs. at det ikke sees dråper på glassveggene.

13 13 Utstyret kan stå med 5% eller 10% (v/v) HNO 3 over natten hvis nødvendig. Skyll godt med springvann, og til slutt med type 2 vann. Vaskesyreløsningen kan brukes om igjen (gjennom hele kurset). Bruk av vann. Etter at vaskemiddel eller andre oppløsninger er helt ut av kolber eller begerglass, skal restene skylles ut med mye springvann. Først etter at dette er gjort kan det skylles med små porsjoner type 2 vann. Ellers skal alltid type 2 vann brukes der det står vann i analyseforskriftene eller "distilled water" i læreboken. Se produksjonstanken for vannkvalitet. Tørring av stoffer. I prinsippet bør alle salter som benyttes til kvantitativ analyse tørres for å fjerne adsorbert vann. I praksis har det vist seg at det ikke er nødvendig å tørre de stoffene som vi bruker på KJM2400. MÅLEVARIASJON presisjonens innvirkning på nøyaktigheten (feil) Måleunøyaktigheter bidrar til feil i analyseresultatet, og må minimaliseres. En feil på 0,1 % er ikke signifikant; se eksempler nedenfor. innveiing: målefeil: ± 0,0002 g vei ut 200 mg titrering: målefeil: ± 0,03 ml titrervolum 30 ml pipettering: rene pipetter, riktig pipetteringsteknikk og bruk av kalibrerte pipetter innstilling (standardisering av titranten): ved innstillinger skal alltid relativt standardavvik være 0,1 % før bestemmelsen kan utføres. DIMENSJONERING Ved en kjemisk analyse må mengden av den prøven som en arbeider med, avpasses slik at en får passende vekt (gravimetri), volum (volumetri) eller signal (instrumentelle metoder) ved den endelige måling. Dette kalles "dimensjonering" av analysen. For eksempel: Ved volumetriske analyser bør feilen ved avlesning av byretten være mindre enn 0,1 %, og følgelig bør titrervolumet være minst 30 ml for en 50 ml byrette, forutsatt en absolutt avlesningsfeil på 0,03 ml. Videre bør titrervolumet være en del mindre enn byrettens totale volum.

14 14 For dimensjonering av analysene på KJM2400 tar man utgangspunkt i utlevert mengde stoff, som er oppgitt i en egen tabell. For enkelte av oppgavene er dimensjoneringen foretatt på forhånd; dvs. at det er angitt i forskriften hvor stor del av utlevert mengde som skal tas ut til hver enkeltbestemmelse (replikat), og hvor mye denne igjen skal fortynnes. Mengden av reagenser som skal brukes er vanligvis oppgitt. Hvis det i oppgaven står at du skal ta ut for eksempel ml, skal du bruke en fullpipette, hvis det står 10,0 ml, bruk en målepipette, og hvis det står 10 ml, så bruk målesylinder. INNLEVERING AV ANALYSERESULTAT Resultatet beregnes som middelverdien av prøvereplikatene. Både replikatene, middelverdien og standardavviket oppgis i analyseserapportskjemaet. Det vil være en fordel om både det absolutte (s) og det relative (sr) standardavviket oppgis (se nedenfor). Normalt benyttes minst tre prøvereplikater. Standardavviket er gitt ved formelen s = ( x i x ) 2 N 1, og s r (%) = s 100 x % Det skal være overensstemmelse mellom antall siffer som resultatet oppgis med ("signifikante siffer/gjeldende siffer") og presisjonen, slik den kommer til uttrykk i standardavviket (det er her lettere å sammenligne med s enn sr ), så sant det beregnede standardavviket ikke er urealistisk mye lavere enn metodens normale standardavvik; se tabellen på s. 7. Hvis det bare er to prøvereplikater, oppgis spredningen (w) mellom replikatene. Hvis w(%) er større enn tre ganger metodens standardavvik (s. 5), skal minst en ekstra replikat analyseres. Innlevering av analyseresultat foregår ved at analyserapportskjemaet (som finnes i Fronter) påføres resultatet og leveres som første side i rapporten (som skal være ferdigskrevet) i Fronter. Ved OM kontakt veileder. KALKULATORER Du bør ha numeriske kalkulatorer med statistikk; middelverdi og standardavvik, samt lineær regresjon. Husk å lære deg hvordan du kan gjøre slike beregninger på din kalkulator før laboratoriekurset begynner. For senere bruk til KJM3400 er det nyttig om kalkulatoren også inneholder t- og F- fordeling.

15 15 VURDERING AV ANALYSEFEIL Feilprosenten påføres analyserapportskjemaet av assistenten. Hvis feilprosenten for et innlevert resultat er for stor, skrives bare "OM" på analyserapportskjemaet. Hvis man får OM må man alltid gjøre analysen på nytt, på en ny utlevert prøve som har en annen konsentrasjon av det aktuelle stoff. Hvis man får mer enn 3 OM på en oppgave, vil kurset ikke bli godkjent! Hvis feilen skyldes en regnefeil, skjer følgende: Første gang: du slipper å gjøre analysen på nytt Andre gang: labansvarlig avgjør om analysen må gjøres på nytt; sannsynligheten for at den må gjøres på nytt er > 90% Tredje, fjerde, femte.. gang: analysen må gjøres på nytt med ny prøve HVORDAN UNNGÅ FEIL? Det er visse typer feil som ofte fører til "OM" på KJM2400, og som burde kunne unngås. En del av disse er listet opp nedenfor, i håp om at dette vil være til hjelp for studentene. 1. Inhomogen løsning (kolben er ristet for dårlig). 2. Avlest vekten galt. 3. Avlest måleinstrumentet galt (ph- meter, byrette etc.). 4. Veid inn galt stoff. 5. Slått inn galt tall på kalkulatoren. 6. Brukt gal molaritet eller molekylmasser. 7. Plottet galt. Eksempel: eller satt feil verdi i Excel Feil formel i Excel 9. Avlest mm- papiret galt. 10. Byttet om på aksene. 11. Levert inn svaret på replikatene og ikke utlevert mengde; se "oversikt over utleverte analyser". 12. Levert inn resultatet på gal oppgave. 13. Utleveringsfeil. Den siste feilen prøver man å unngå, og den opptrer også sjelden. For at man skal kunne kontrollere at det ikke er gjort noen feil ved utleveringen, skal studenten gjemme alle løsninger og stoff til oppgavene er godkjent, slik at kontrollanalyse er mulig. Alle disse feilene ovenfor er sørgelige, men man har vanligvis ikke akseptert dem som sørgelige nok til å få en eventuell "OM" omgjort. Hvis det er noe galt med den utleverte løsningen, eller hvis instrumentet ikke er i orden, lastes selvfølgelig ikke studenten. Moralen er at det er lurt å sjekke data og beregninger minst to ganger, gjerne med litt tid imellom.

16 16 Men hvis oppgaven må gjøres på nytt, vil det gå mye raskere å gjennomføre den, og det gir ekstra labtrening J. RAPPORTFØRING Det skal føres rapport over samtlige oppgaver på kurset. Rapporten skal skrives i Word, og leveres i Fronter, sammen med analyserapportskjemaet, og vedlegg, som kan være være Excel- filer. Analyserapportskjemaet bør legges som første side i rapporten. Rapporter skal gis navn som oppgavexx_brukernavn.doc Labrapporter skal skrives på passiv form. Da skal f.eks. en, jeg, vi, man ikke benyttes. Kjøre er også et ord som skal unngås. Hver labrapport skal deles inn i følgende punkter. 1A. Oppgavens formål skal beskrives kort og konsist 1B. Risikovurdering 2. Teori og bakgrunn I denne delen så vil prinsippskisse med forklaring og annen teoretisk bakgrunn høre hjemme. Her vil det også være naturlig å ta med svar på spørsmål som er gitt til hver enkelt laboratorieøvelse. Denne delen er også utmerket eksamenstrening. 3. Eksperimentelt Her skal du henvise til labheftet så langt råd er, og fatte deg i korthet. Det betyr at det kun skal tas med avvik fra prosedyren som beskrevet i labheftet. 4. Resultater Kun resultatene; x, s og s R (%) skal presenteres, på tabellform. I tillegg kan det være aktuelt å ta med andre datasett blir spurt om i oppgaven. Tabeller skal alltid gis et nummer (i stigende rekkefølge) og en tekst som beskriver hva tabellen inneholder, og tabellteksten plasseres over tabellen. Figurer skal også alltid gis et nummer og en tekst som beskriver hva figuren inneholder, og det plasseres under figuren. Tabeller og figurer skal alltid henvises til i hovedteksten før de vises.

17 17 5. Diskusjon 5.1 Diskusjon Resultatene og metodens anvendbarhet skal diskuteres. Punkter som vil være naturlig å argumentere ut fra er selektivitet presisjon analysetid krav til operatør Er det andre analysemetoder som kan benyttes til bestemmelsen? Diskuter! 5.2 Feilkilder De viktigste feilkildene skal nevnes. Dette skal ikke nødvendigvis være en lang liste - men de skal være gjennomtenkte. 6. Appendiks 6.1 Dimensjonering I rapporten skal innveid mengde stoff, volum utpipettert, fortynninger etc. gå klart frem, og begrunnes ut fra det som er sagt om dimensjonering på s Rådata Primære måleresultater (inkludert kopi av utskrifter fra instrument), spektra, kromatogrammer, kalibreringskurver og regneeksempler angis på en oversiktlig måte. Husk at alle utregninger som du har gjort skal vises med eksempel (bare for et replikat). Husk å forklare hvert trinn. Dette er meget viktig, også for deres fremtidige virksonhet som kjemikere. Det å kunne fremvise rådata kan være avgjørende for feks. patentsøknader og for å kunne motbevise eventuelle beskyldninger om forfalskning av data. For å få rapporten godkjent, skal den føres som angitt over. Bruk samme tallsystem for avsnitt som over.

18 18 Viktige begreper i analytisk kjemi Følgende er begreper som ofte blandes sammen (noen ganger også i litteraturen): Det er forskjell på: analyse (analysis) og bestemmelse (determination) nøyaktighet (accuracy) og presisjon (precision) reproduserbarhet og repeterbarhet (reproducibility) (repeatability) selektiv (selective) og spesifikk (specific) følsomhet (sensitivity) og deteksjonsgrense (limit of detection - LOD) og nedre bestemmelsesgrense (limit of quantification - LOQ) standard tilsetning og intern standard (standard addition) (internal standard) prøvereplikat og målereplikat Det er også en del uoverensstemmelser i definisjonen av de forskjellige begrepene ovenfor (spesielt begrepene selektiv, spesifikk og følsomhet). Vi har valgt å benytte følgende definisjoner i kursene KJM2400, KJM3400: Analyse og bestemmelse: - - man analyserer et prøvemateriale (matriks) og bestemmer konsentrasjon av gitte komponenter (analytt) i et prøvemateriale. analyse Ø prøvemateriale bestemmelse Ø analytt Prøvereplikat og målereplikat Prøvereplikater er deler av et prøvemateriale av omtrent samme størrelse, vekt eller volum, som gjennomgår hele analyseprosedyren på samme måte og vanligvis til samme tid. Det kan utføres flere målereplikater på samme prøvereplikat.

19 19 Nøyaktighet: Grad av overensstemmelse mellom analyseresultatet (x) og "den sanne verdi" (x t ). Uttrykkes som feil (x x! ) eller relativ feil (!!!!)!! 100% x er som regel middelverdi ved måling av et antall prøvereplikater. Presisjon: Beskriver overensstemmelsen mellom to eller flere måleverdier når målingene har blitt utført på eksakt samme måte. Uttrykkes ved standardavviket eller det relative standardavviket s(%) = s/x. 100%. Figuren illustrerer forskjellen på presisjon og nøyaktighet: Reproduserbarhet Standardavvik for prøver målt med en gitt metode, men der enten dagen, laboratoriet, personen, instrumentet etc. er forskjellig. Repeterbarhet Standardavvik for replikater målt fortløpende. Måleusikkerhet Et estimat tilknyttet måleresultatet som beskriver et område (for eksempel konsentrasjonsområde) der det med en viss sannsynlighet kan si at den sanne verdien ligger. Måleusikkerheten inneholder både systematiske og tilfeldige feil.

20 20 Selektiv i hvilken grad analytten(e) kan bestemmes uten respons fra andre komponenter i prøven. Spesifikk når metoden (elektroden, reagenset o.a.) er fullstendig selektiv for en analytt eller en gruppe av analytter. Følsomhet: Forandring i måleverdi ΔS som er resultat av en konsentrasjonsforskjell ΔC: Følsomhet F = ΔS/ΔC; dvs. stigningskoeffisienten til kalibreringskurven. Deteksjonsgrense Minste konsentrasjon (eller mengde) som kan detekteres. Kan angis på flere måter: 1) C min = k (s bl /F) s bl er standardavviket for instrumentsignalet ved gjentatte målinger (10 eller flere) av blindprøven. k er vanligvis 3, men kan ha forskjellige verdier avhengig av hvilken sikkerhet som ønskes. F er stigningskoeffisienten til kalibreringskurven. 2) En enklere måte: Konsentrasjonen av analytten som gir S = 3N, dvs. når signal/støy- forholdet S/N = 3.

21 21 Nedre bestemmelsesgrense: Minste mengde (kons.) som kan bestemmes med en akseptabel nøyaktighet og presisjon. (Hva som er akseptabelt bestemmes selv i det aktuelle tilfelle.) kan benytte uttrykket (1) som for deteksjonsgrense, men med k = 10. Ved angivelse av deteksjonsgrense og bestemmelsesgrense skal det oppgis (gjøres ikke alltid) hvordan man har bestemt den. Blindprøve (blank): er en "prøve" (ofte løsningsmiddelet) som ikke inneholder analytten, men som gjennomgår samme prosedyre som prøvematerialet (f.eks. tilsetting av syrer, reagenser, oppvarming etc.). Brukes for å ha kontroll med forurensninger (fra reagenser, atmosfæren, og utstyr som prøvematerialet er i kontakt med) av det stoffet som skal bestemmes og interferenser fra andre stoffer (fra reagenser, syrer, løsningsmiddel etc.)

22 22 Kvantitativ bestemmelse ved instrumentelle metoder Vanligvis har vi en lineær sammenheng mellom instrumentsignalet og konsentrasjonen til stoffet som skal måles (I = k C x ). I potensiometri er instrumentsignalet proporsjonalt med logaritmen til konsentrasjonen av stoffet (I = k log C x ); derfor må log C x avsettes på x- aksen for å få en lineær kurve i dette tilfellet. I. Kalibreringskurve (standardkurve) Prinsipp: En serie (4 6) kalibreringsløsninger med økende konsentrasjon av analytt måles. Konsentrasjonsområdet avhenger av prøvens konsentrasjon, og instrumentets lineære område og deteksjonsgrense. Standardløsningene tilsettes ofte en gitt konsentrasjon av syrer og andre reagenser, slik at standardløsningene blir så like prøveløsningen som mulig (matriks- matching). Første punkt på kurven skal være blindprøven (C = 0), hvis benyttet. Det er ofte en kalibreringsløsning uten tilsatt analytt (0 prøve). Viktigste fordel: Velegnet ved rutineanalyser, der samme kalibreringskurve kan benyttes ved analyse av en rekke prøver. Kommentarer: Følsomheten (k) må være den samme for prøven som for standardene, derfor er matriksmatching ofte nødvendig. Drift i instrumentet (k endres) krever stadig kalibrering (standard kan kjøres som ukjent, som kontroll). Linearitet ønskelig, men ikke helt nødvendig. De fleste kalibrerings- kurver er bare lineære innenfor et visst konsentrasjonsområde, og bøyer av ved høyere konsentrasjoner. En lineær kurve trekkes best vha. minste kvadraters metode. Interferenser kan endre k (ukjente matrikseffekter fra prøven, som ikke skyldes syrer, reagenser etc.); dette fører til analysefeil. Regresjonsanalyse, nødvendig når også usikkerheten i selve kalibrer- ingskurven skal tas med ved beregning av standardavviket for ukjent prøve. II. Øvre nedre standard Prinsipp: De to standardene (en med lavere og en med høyere konsentrasjon av analytt enn forventet i prøven) og prøven måles i rekkefølge etter konsentrasjon. Viktigste fordel: Drift og ikke- linearitet mindre alvorlig.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

NA Dok 26C Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk utstyr for akkrediterte prøvingslaboratorier

NA Dok 26C Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk utstyr for akkrediterte prøvingslaboratorier Norsk akkreditering NA Dok 26C: Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk Mandatory/Krav Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: Morten Bjørgen Versjon: 1.01 Gjelder fra: 01.03.2012 Sidenr: 1 av

Detaljer

Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015

Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015 Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving Akkrediteringsdagen 2. desember 2015 Temaer som vil berøres Forskjellen på verifisering og validering av kjemiske analysemetoder. Hvorfor, når

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

Side 1 ARBEIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Side 1 ARBEIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 EIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Metodenavn: Tryp IHA-nr.: 1051 1. Innledning/hensikt Metoden bestemmer totalinnholdet (totalt og fritt) tryp i fôr og faeces, ved basisk

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt. Dato: 25/3 2010 Rapportveileder for 2300 Hormoner A 2301 Hormoner B 2050 Medisinsk biokjemi, 2 nivå 2700 Tumormarkører 2150 Ammonium ion Generelt Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Rapporter. De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste

Rapporter. De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste Rapporter Rapporter o Generelt om rapporter o Generelt oppsett for rapporter (og variasjoner) o Språk o Tabeller og figurer Tabeller: - Tabell tekster: - Plassering av enheter - Bruk av fotnoter - Organisering

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999 Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning

Detaljer

Validering av analysekvalitet, Del 1. Tester og riktighet

Validering av analysekvalitet, Del 1. Tester og riktighet Validering av analysekvalitet, Del 1. Tester og riktighet PÅL RUSTAD Fürst Medisinsk Laboratorium, Søren Bulls vei 5, N 105l Oslo (prustad@furst.no) Denne arikkelen gir en kortfattet fremstilling av noen

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14

Detaljer

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund Dokument ID: 1753 Versjon: 4 Status: Godkjent Retningslinje AMB Validering verifiseringsplan/rapport av analysemetode og analytisk kvalitet Klinikk for medisinsk diagnostikk KMD / Avd. Medisinsk biokjemi

Detaljer

EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE

EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE 1. Forskjellige typer feil: a) Definisjonsusikkerhet Eksempel: Tenk deg at du skal måle lengden av et noe ullent legeme, f.eks. en sau. Botemiddel: Legg vekt på

Detaljer

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 2. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 2. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 2. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. I den første artikkelen

Detaljer

Enkel plotting i LibreOffice/OpenOffice og Excel

Enkel plotting i LibreOffice/OpenOffice og Excel Enkel plotting i LibreOffice/OpenOffice og Excel MUS2006 - Musikk og bevegelse Innhold Dette dokumentet viser skjermbilder av steg-for-steg plotting i LibreOffice og Excel på Mac, og Excel på Windows.

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Beskrivende statistikk.

Beskrivende statistikk. Obligatorisk oppgave i Statistikk, uke : Beskrivende statistikk. 1 Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke I løpet av uken blir løsningsforslag lagt ut

Detaljer

SIKKERHETSREGLER FOR KJEMIAB. (411G)

SIKKERHETSREGLER FOR KJEMIAB. (411G) SIKKERHETSREGLER FOR KJEMIAB. (411G) NB! På siste side i lab.-heftet finner de en erklæring som signeres etter å ha lest igjennom sikkerhetsreglene med tilhørende info. Erklæringen leveres inn første lab.-time

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Omhandler: «KLOKKEGENERATOR

Detaljer

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor

Detaljer

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridioner i mineralvann Bestemmelse

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Utført: 12. april 2013 Innhold 1 Resymé

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK 1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Mandag 4. desember 2006. Tid for eksamen: 14.30 17.30. Oppgavesettet er

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 Lampe/sensor-system u y I denne oppgaven skal vi teste et lampe/sensor-system som vist

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Måleusikkerhet ved prøvetaking eksempel på en praktisk tilnærming

Måleusikkerhet ved prøvetaking eksempel på en praktisk tilnærming Måleusikkerhet ved prøvetaking eksempel på en praktisk tilnærming NMKLs seminar om prøvetaking, 2.- 3. desember 2015 Astrid Nordbotten, Mattilsynet Seksjon fremmedstoffer og EØS Systematic effect Systematisk

Detaljer

Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer

Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridion i mineralvann Bestemmelse av ph i mineralvann Del C: Flammeprøver av

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Oppgave 1

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Oppgave 1 H. Goldstein Januar 2008 Innføring i Excel Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Den beste og raskeste måten å lære seg et nytt program på er på forhånd å ha en oppgave man ønsker å bruke programmet

Detaljer

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar.

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar. Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 4. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Dennne artikkelen tar

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000. Eksamensdag: Onsdag 17/3, 2004. Tid for eksamen: Kl. 09.00 12.00. Tillatte hjelpemidler: Lærebok: Moore & McCabe

Detaljer

Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og

Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og Ei innføring i Calc 1 Innledning Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og noe av hva det kan brukes til. OpenOffice Calc er brukt som mønster her, men

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

ph kurs teori og praksis

ph kurs teori og praksis ph kurs teori og praksis 1. Definisjon av ph begrepet. 2. ph måles potentiometrisk. ph elektroden - referanse elektroden - instrument og målemedie som en strømkrets. 3. Oppbygning og virkemåte til elektroden.

Detaljer

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals GeoGebra brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals Innhold Hva er GeoGebra?... 2 Hvilken nytte har elevene av å bruke GeoGebra?... 2 Hvor finner vi GeoGebra?... 2 Oppbyggingen av programmet...

Detaljer

Kalibreringskurver; på jakt etter statistisk signifikante datapar

Kalibreringskurver; på jakt etter statistisk signifikante datapar Kalibreringskurver; på jakt etter statistisk signifikante datapar v/rune Øverland, Trainor Elsikkerhet A/S Den siste artikkelen om kalibrering og statistikk tar for seg praktisk bruk av Microsoft Excel

Detaljer

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Denne artikkelen har kalibreringskurve

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Medisinsk biokjemi, 2 nivå Utsendelse 3-2013

Medisinsk biokjemi, 2 nivå Utsendelse 3-2013 2013-06-24 Sluttrapport Ekstern kvalitetsvurdering Medisinsk biokjemi, 2 nivå Utsendelse 3-2013 Vedlagt oversendes bearbeidede resultater. Det var 149 laboratorier som deltok i denne utsendelsen, 145 fra

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS 13.03.2013 Manual til Excel 2010 For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innholdsfortegnelse Huskeliste... 3 Lage en formel... 3 Når du får noe uønsket som f.eks. en dato i en celle... 3

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Planlegge og starte et møte. MeetAt Datamøte

Planlegge og starte et møte. MeetAt Datamøte Planlegge og starte et møte MeetAt Datamøte (Fullversjon) MeetAt Datamøte er basert på Cisco Systems datamøteløsning WebEx. Vi bruker derfor benevnelsen WebEx om tjenesten der det er naturlig i denne veiledningen,

Detaljer

Kapittel 4. 4.1 Utstyr.

Kapittel 4. 4.1 Utstyr. Kapittel 4 Eksperimentelt 4.1 Utstyr. Under er en oversikt over det utstyret som ble bruk i oppgaven. Oscilloskop. Pulsgenerator. Forsterker (AKAI 2 X 20 w). Polarograf (EG & G Parc, Modell 303A, SMDE,

Detaljer

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial )

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) H. Goldstein Revidert 2011 Innføring i Excel Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Den beste og raskeste måten å lære seg et nytt program på er på forhånd å ha en oppgave man ønsker å bruke programmet

Detaljer

Ordinær lineær regresjon (OLR) Deming, uvektet og vektet

Ordinær lineær regresjon (OLR) Deming, uvektet og vektet Ordinær lineær regresjon (OLR) Deming, uvektet og vektet Passing og Bblk Bablok Pål Rustad Norsk Klinisk-kjemisk Kvalitetssikring Fürst Medisinsk Laboratorium NKK-møtet 2010 Tromsø Lineær regresjon Wikipedia

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

Hvordan bør man oppbevare paprika?

Hvordan bør man oppbevare paprika? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93

Detaljer

Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet 1

Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet 1 Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet (Ideen er den samme, men skjermbildene noe forskjellige i ulike versjoner av Excel) Arket Om regneark Endre cellebredden Plasser markøren midt mellom to kolonner.

Detaljer

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0 Laget av Innhold: Introduksjon 2 Næringsregner på PC n 2 Næringstabell 2 Statistikk 2 Hvem passer programmet for? 2 Bruk av programmet 3 Innlogging av forskjellige brukere 3 Hovedprogramet har 3 felt 4

Detaljer

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier.

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier. Side: 1 av 6 Norsk akkreditering NA Dok. 26b: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon: 3.01 Mandatory/Krav Gjelder fra: 03.03.2008 Sidenr:

Detaljer

Lær å bruke Autograph 3.20. av Sigbjørn Hals

Lær å bruke Autograph 3.20. av Sigbjørn Hals Lær å bruke Autograph 3.20 av Sigbjørn Hals 1 Innhold: Hva er Autograph 3.20... 3 Hvor kan jeg få tak i Autograph og hva koster programmet?... 3 Hva sier brukerne om Autograph?... 3 Grunnleggende innstillinger....

Detaljer

ISY G-prog Beskrivelse 9.4 - Endringsliste

ISY G-prog Beskrivelse 9.4 - Endringsliste ISY G-prog Beskrivelse 9.4 - Endringsliste Ny Excel Eksport Nytt valg som står default på. Eksporterer da direkte inn i excel fremfor å gå via.txt fil. Brukeren må ha Windows Excel installert på sin maskin.

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre.

1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre. Pensum, laboratoriekurs og kollokvier i KJ2050 10 Laboratoriekurset 1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre. Innføring i laboratorieteknikk a. Kontroll og kalibrering

Detaljer

Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer

Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Innhold Forberedelser... 2 Innstillinger... 2 Åpning av DMK-base og ortofoto... 3 Redigering... 5 Rediger markslagsgrenser...

Detaljer

Grunnleggende. Excel

Grunnleggende. Excel Grunnleggende Excel Grunnleggende begreper Regneark: Basert på gamle bokføringsbilag, men med mange automatiske funksjoner som gjør utregninger enklere å utføre og oppdatere Rad: horisontal (overskrift

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 28/3, 2007. Tid for eksamen: Kl. 09.00 11.00. Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Forventninger til industriens utslippskontroll

Forventninger til industriens utslippskontroll Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder

Detaljer

MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon. Genaro Sucarrat. Institutt for samfunnsøkonomi, BI. http://www.sucarrat.net/teaching/met3431/v2011/

MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon. Genaro Sucarrat. Institutt for samfunnsøkonomi, BI. http://www.sucarrat.net/teaching/met3431/v2011/ MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon Genaro Sucarrat Institutt for samfunnsøkonomi, BI http://www.sucarrat.net/teaching/met3431/v2011/ Sist endret: 11. januar 2011 1 Praktisk info 2 Typer data

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Brukerveiledning for masseimport av bilder

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MASTER I IDRETTSVITENSKAP 013/015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 013/015 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 10. mars 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består

Detaljer

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. 1 Beskrivelse Teknisk område Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. Teknisk bakgrunn Strukturen av agomelatin (1), med det kjemiske navnet N-[2-(7-metoksy-1-

Detaljer

Brukermanual for Biomest-programmet Versjon 1.77 mai 2008

Brukermanual for Biomest-programmet Versjon 1.77 mai 2008 Brukermanual for Biomest-programmet Versjon 1.77 mai 2008 Vaki Aquaculture Systems Ltd. Akralind 4 IS-201 Kopavogur Island Tlf. + 354-595 3000 Faks. + 354-595 3001 e-post: vaki@vaki.is Internett:www.vaki.is

Detaljer

Kundeoppfølging og kundefiltre i Xakt

Kundeoppfølging og kundefiltre i Xakt Kundeoppfølging og kundefiltre i Xakt Innhold Kundefilter.... 3 Lage nytt kundefilter:... 3 Fødselsdag i dag:... 3 Seniorer... 4 Kontrakter som utløper... 4 Kunder med lite oppmøte... 5 Slette kundefilter...

Detaljer

Feltkalibrering av en ML9841 (A/B) NOx-monitor

Feltkalibrering av en ML9841 (A/B) NOx-monitor Dokument Feltkalibrering av en ML9841 (A/B) NOx-monitor Seksjon Standard operasjonsprosedyrer Del Operasjonelt nivå 1 of 12 Feltkalibrering av en ML9841 (A/B) NOx-monitor Formålet med SOPen Å verifisere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 13/10, 2004. Tid for eksamen: Kl. 09.00 11.00. Vedlegg:

Detaljer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer Dokument Kvalitetskontroll av gassmonitorer Seksjon Beskrivelse av sporbarhet og referanser ved kalibrering Del Operasjonelt nivå 1 of 7 Kvalitetskontroll av gassmonitorer Kvalitetskontrollen av gassmonitorer

Detaljer

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Fra Color til Named og omvendt

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Fra Color til Named og omvendt Odd-Sverre Kolstad AUTOCAD 2008 Artikkelserie Fra Color til Named og omvendt Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 Omslag Marianne Thrap Redaktør: Rune Kjelvik Formgiver: Rune Kjelvik 1. opplag ISBN 978-82-05-37108-8

Detaljer

Rapportskjemaer. TMT4122 Generell og organisk kjemi Laboratoriekurs Del 1. Innhold:

Rapportskjemaer. TMT4122 Generell og organisk kjemi Laboratoriekurs Del 1. Innhold: TMT422 Generell og organis jemi Laboratorieurs Del Rapportsjemaer Innhold: Oppg. Eletrometris bestemmelse av obber side Oppg 3. Kvalitativ analyse side -4 Separasjon i grupper. Kationer i gruppe I side

Detaljer

Sigbjørn Hals, Cappelen Damm Undervisning. Sinus 2P. Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy

Sigbjørn Hals, Cappelen Damm Undervisning. Sinus 2P. Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy Sinus 2P Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy GeoGebra 4.0 og 4.2 wxmaxima Microsoft Mathematics WordMat TI-Nspire CAS 1 Innhold Litt om programmene... 4 GeoGebra

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset

GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset INNHOLD Side 1. Konstruksjon 2 1.1 Startvinduet 2 1.2 Markere punkter 3 1.3 Midtpunkt 4 1.4 Linje mellom punkter 5 1.5 Vinkelrett linje 6 1.6 Tegne en mangekant 6 1.7 Høyden

Detaljer

Hurtigveiledning Exacqvision

Hurtigveiledning Exacqvision Hurtigveiledning Exacqvision Live Søk Eksport Navn Hurtigveiledning ExacqVision Dato Sept. 11 Versjon 1.0 Innhold Generelt om ExacqVision... 3 Live... 4 PTZ kontroll og Digital PTZ i sanntidsbilde... 5

Detaljer

2.1 Regnerekkefølge. 3.4 Rette linjer med digitale verktøy 2(3 + 1) (6+ 2):4+ 42

2.1 Regnerekkefølge. 3.4 Rette linjer med digitale verktøy 2(3 + 1) (6+ 2):4+ 42 Sinus T uten grafisk kalkulator Dette dokumentet oversetter kapittelet Lommeregnerstoff i Sinus T boka til Cappelen Damm til Excel- og GeoGebrastoff.. Regnerekkefølge ( + ) (6+ ):+ CTRL+J Bytter mellom

Detaljer