LIVSKVALITET FØRE OG EIT ÅR ETTER KIRURGISK BEHANDLING AV SJUKLEG OVERVEKT. Aasprang A (1), Våge V, Sletteskog N (2), Wahl A K (3), Natvig G K (4)

Transkript

1 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 89 LIVSKVALITET FØRE OG EIT ÅR ETTER KIRURGISK BEHANDLING AV SJUKLEG OVERVEKT. Aasprang A (1), Våge V, Sletteskog N (2), Wahl A K (3), Natvig G K (4) 1 Avdeling for Helsefag, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Vievegen 2, 6800 Førde. 2 Kirurgisk avdeling, Førde Sentralsjukehus, 6807 Førde. 3 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Postb 1153 Blindern, 0318 Oslo. 4 Institutt for samfunnmedisinske fag, Universitetet i Bergen, Kalfarveien 31, 5018 Bergen. Bakgrunn: Overvekt er eit aukande problem verda over. Tidligare forsking viser at sjukleg overvektige har redusert helserelatert livskvalitet, samt auka angst og depresjon. Målet med denne studien er å vise kva verdi kirurgi ( Biliopancreatic diversion with duodenal switch, BPDDS) har som behandling i å påverke helserelatert livskvalitet hos pasientar med sjukleg overvekt. Materiale og metode: Datasamlinga er frå april 2001 til juni Studiepopulasjonen er dei første 51 pasientane som kom til kirurgisk behandling (BPDDS) for sjukleg overvekt ved Førde Sentralsjukehus. Det var 28 kvinner og 23 menn, alder år. Før operasjon fekk pasientane spørjeskjema Sf-36 tilsendt. Ved eit års oppfyljing fylte pasientane ut spørjeskjema når dei var inne på eit års kontroll. Resultat: Resultata viser svært låg livskvalitetsskår på baseline data i alle domena på Sf-36. Gjennomsnitts kroppsmasseindeks (KMI) før operasjon var 51.8, ved eit års oppfyljing Det var ein signifikant betring av helserelatert livskvalitet ved eit års oppfyljing på alle domena i Sf-36. Gjennomsnitts betring var størst i domene fysisk rolle, frå 24.0 (SD 32.7) til 73.3 (SD 38.0) (p< 0.01), og lågast i domene mental helse, frå 59.7 (SD 21.6) til 80.5 (SD 18.7) (p< 0.01). Multippel regresjonsanalyse viste at kjønn (kvinner) var signifikant assosiert med domene rollekjensle ( B= -22.8, p= 0.035). Reduksjon i KMI var signifikant assosiert med fysisk funksjon (B= 0.87, p=0.029). Vi fann ikkje signifikante samanhengar mellom betring av livskvalitet og KMI -reduksjon i dei andre domena. Konklusjon: Kirurgisk intervensjon med BPDDS betrar i vesentleg grad helserelatert livskvalitet hos pasientar med sjukleg overvekt. Betring i helserelatert livskvalitet var ikkje signifikant assosiert med reduksjon i KMI, unntatt for fysisk funksjon. Årsaka til dette kan vere at så godt som alle pasientane oppnådde adekvat vektreduksjon.

2 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 90 FEDMEKIRURGI VED ÅLESUND SJUKEHUS Sandvik,J Hareide, GR Kirurgisk avdeling, Ålesund sjukehus, 6026 Ålesund Ved Ålesund Sjukehus er det fra april 2004 til juni 2006 utført 96 gastric bypass operasjoner for sykelig overvekt. Inngrepene har i hovedsak vært gjennomført laparosopisk (92). Årsak til åpen operasjon har vært tidligere fedmekirurgi (3) og tekniske problemer (1). 4 pasienter har blitt reoperert pga komplikasjoner, 2 åpent og 2 laparoskopisk, i tillegg har en pasient fått anlagt en percutan gastrostomi som avlastning i det postoperative forløpet, og en har fått drenert en abscess percutant. Vi hadde et dødsfall pga komplikasjoner våren Det har jevnt vært ca 1 års ventetid fra pasienten blir søkt til operasjon til operasjonstidspunktet. I denne perioden er det gjort en del forundersøkelser i tillegg til et obligatorisk forkurs (fra sept. 2005). På søknadstidsppunktet var gjennomsnitt BMI 48,6 (39-82). Gjennomsnitt vekt 145 kg ( kg). 29 pasienter hadde en BMI over pasienter hadde BMI over 60. På operasjonstidspunktet var gjennomsnitt BMI 46,7 (38-67). Gjennomsnitt vekt 139 kg ( kg). 23 pasienter hadde BMI over pasienter hadde BMI over 60. Hos 57 pasienter er det brukt en alimentær slynge på 100 cm, hos 39 pasienter 150 cm. Dette er pasienter som på operasjonstidspunktet eller tidligere har hatt BMI over 50. Pasientene var i gjennomsnitt 41,5 år. Det var 69 kvinner (71%) og 28 menn (29%). Halvparten av pasientene er utskrevet 3.postoperative døgn, ytterligere en fjerdedel 4.postoperative døgn. 5 pasienter har vært innlagt over 8 dager postoperativt. 19 pasienter (20%) hadde diabetes på operasjonstidspunktet, 13 var tablettregulert, 6 brukte i tillegg insulin, 1 av disse hadde diabetes type 1. Alle 13 med tablettregulert diabetes har ikke hatt behov for videre medikamentell behandling for diabetes. Av de som brukte insulin, er 1 uten noen behandling, 1 bruker fortsatt tabletter og 4 bruker fortsatt insulin, men i betydelig mindre doser enn før operasjonen. 6 måneder etter operasjonen (N= 60) var gjennomsnitt BMI 34,7 (28 52), gjennomsnitt vekt 105 kg (72 169). 12 måneder etter operasjonen (N=40) var gjennomsnitt BMI 32,4 (24-44), gjennomsnitt vekt 99,8 kg. Alle opererte får tilbud om å delta i oppfølgingsgrupper som går over 2 år, ledet av sykepleier og ernæringsfysiolog. 80% av pasientene er med i gruppe. De får også tilbud om 2 ukers livsstilsendringskurs på rehabiliteringssenter i løpet av første året. I tillegg følges de med kontroller ved kirurgisk poliklinikk.

3 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 91 GASTRIC-BYPASS OPERASJON VED FEDME OG DIABETES MELLITUS Hjörtur Gislason, Just Ebbesen, Leif Næss, Ole Tjomsland, Alerissykehuset Oslo Fedme utgjør i dag en stor trussel mot folkehelsen i mange vestlige land. Alvorlig fedme leder til en rekke følgesykdommer samt redusert livskvalitet og livslengde. Resultater fra vitenskaplige studier tyder på at konservativ fedmebehandling hos pasienter med alvorlig fedme kun har en kortvarig forbigående effekt hos de fleste. Med innføring av moderne laparoskopiske metoder har kirurgisk behandling blitt et viktig supplement for pasienter med alvorlig fedme. Ved gastric bypass deles magesekken, slik at det dannes en liten lomme øverst på ca. 40 ml. Deretter frakobles ca. 1/3 del av tynntarmen og de resterende 2/3 kobles til den lille magesekk-lommen. Deretter kobles resten av tynntarmen (den tredjedelen som var koblet ut) ca. 80cm nedenfor magesekken. Vi presenterer prinsippene for gastric bypass og inngrepets effekt på diabetes mellitus basert på egne erfaringer samt Medline søk av norsk- og engelskpråklig litteratur til og med juni Operasjon for fedme med gastric bypass er et drastisk tiltak som kun er beregnet for pasienter med betydelig overvekt disponert for- eller med utviklede følgesykdommer. Inngrepet fører til varig og god vektreduksjon, de fleste følgesykdommene blir borte, livskvaliteten bedres, forventet levetid øker og færre blir uføretrygdet. Hos over 80 % av pasienter med fedme og diabetes type 2 normaliseres glukose-stoffskiftet etter gastric bypass operasjon lenge før vektreduksjon inntreffer. Få kirurgiske inngrep har så stor effekt på forventet overlevelse og livskvalitet og er så kostnadseffektive som gastric bypass.

4 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 92 REOPERASJONER ETTER GASTRIC BYPASS KIRURGI Græslie H., Gaupset R. Kirurgisk avdeling, Sykehuset Namsos HNT HF, 7800 Namsos Sykehuset Namsos utførte sin første gastric bypass operasjon våren Siden høsten 2004 ble dette inngrepet en rutinemessig del av vår kirurgiske hverdag. Vi har totalt operert 87 pasienter, hvorav 40 av disse ble operert i første halvdel av var tidligere fedmeoperert. 80 pasienter er operert laparoskopisk, 5 er primært operert åpent og 2 er konvertert fra laparoskopisk til åpen prosedyre. Alle de primært åpne og konverterte er i gruppen med tidligere banding i sykehistorien. Vi har registrert 17 (19,54%) postoperative komplikasjoner hos totalt 15 (17,24%) pasienter. Vi har 9 pasienter med postoperative komplikasjoner innen 30 dager, hvorav 5 som ble konservativt behandlet, 1 som fikk percutan drenasje og 3 pasienter som ble reoperert. Videre har vi 6 pasienter med senplager hvorav 3 er reoperert, 2 blokket i gastroøsofageale overgang og 1 behandlet for ulcus i g-e-stomi. Vi vil presentere postoperative komplikasjoner, og fokusere på de komplikasjoner som har medført behov for reoperasjon.

5 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 93 LAPAROSKOPISK VENTRIKKEL- OG ØVRE INTESTINAL BYPASS VED EKSTREM OVERVEKT, ERFARING MED DE FØRSTE 81 PASIENTER Hjörtur Gislason 1, Johan Ræder 2, Just Ebbesen 1, Ann Britt Vikebø 1, Audun Bergland 1, Leif Næss 1, Ole Tjomsland 1. 1) Alerissykehuset Oslo, 2) Ullevål Universitetssykehus Laparoskopisk ventrikkel- og øvre intestinal bypass er et behandlingsalternativ for pasienter med betydelig overvekt som fører til varig og god vektreduksjon samt økt forventet levetid for pasienter med alvorlig fedme. Ved Alerissykehuset (tidligere Omniasykehuset) ble denne virksomheten startet etter en 3 års planleggingsperiode høsten Metode og resultater fra den første serien med pasienter blir presentert. Materiale og metode: De første 81 pasientene (71 kvinner) i alderen år (gj snitt 39.2) med gjennomsnitts preoperativ vekt kg (93-211) og kroppsmasseindeks (KMI) 43.6 m/kg 2 (35-64) behandlet med laparoskopisk gastric bypass i tidsperioden september 2005 til juni 2006 ble inkludert. Indikasjon for inngrepet var i henhold til retningslinjene fra tverregional arbeidsgruppe i Norge: KMI > 40 kg/m 2 eller KMI kg/m 2 med fedmerelatert følgesykdom samt fedme av varighet over 5 år og utilstrekkelig effekt av konservativ behandling. Resultater: Ingen per - eller postoperativ mortalitet eller alvorlige komplikasjoner ble observert. Alvorlige komplikasjoner ble definert som intestinal- eller anastomose lekkasje eller behandlingskrevende blødning. En pasient utviklet pneumoni og postoperativ sårinfeksjon som behandlet med drenasje og antibiotika. Gjennomsnittlig operasjonstid var 58 min (40-74) for pasienter som gjenomgikk isolert gastric bypass, gjennomsnittlig liggetid var 2.9 dager (2-6). Konklusjon. Resultatene fra denne første serien med gastric bypass kirurgi er innenfor kvalitetsnormer basert på data innhentet fra universitetsklinikker i USA. Dette viser at man ved å starte virksomheten med god planlegging, godt team og erfarne kirurger kan man oppnå gode resultater uten den lærekurven som vanligvis observeres ved innføring av nye kirurgiske behandlingsmetoder.

6 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 94 PERIOPERATIVE RESULTATER ETTER 148 LAPAROSKOPISKE GASTRISK BYPASS-PROSEDYRER FOR SYKELIG FEDME Søvik T, Schou CF, Kristinsson J, Nesbakken A, Mala T Kirurgisk klinikk, Aker universitetssykehus HF, Trondheimsveien 235, 0514 Oslo Bakgrunn: Kirurgisk behandling av sykelig fedme ble innført ved Aker universitetssykehus i juni Hovedmetoden er laparoskopisk long-limb gastrisk bypass. Vi presenterer våre erfaringer med bruk av denne metoden. Metode: Alle pasienter operert i perioden juni 2004 til og med juni 2006 er inkludert i studien, som er retrospektiv til desember 2005, senere prospektiv. Med perioperativ periode menes aktuelle sykehusopphold eller innen 30 dager etter utskrivelse. Resultater: Det ble operert 113 kvinner (76 %) og 35 menn. Median alder var 39 år (20 60). Median preoperativ kroppsmasseindeks og vekt var henholdsvis 47 kg/m 2 (37 59) og 138 kg (89 229). De hyppigste ledsagende tilstandene var leddsmerter (46 %), hypertensjon (31 %), astma (25 %) og type 2-diabetes (24 %). Median operasjonstid var 119 minutter (49 435). To prosedyrer (1 % ) ble konvertert til åpen kirurgi, begge på grunn av adheranser. Perioperativ morbiditet var 18 %. De vanligste komplikasjonene var ulike former for tarmlekkasje (5 %), pneumoni (5 %), hematemese eller melena (3 %) og intraabdominal blødning (2 %). Blodtransfusjon ble gitt til 11 pasienter (7 %). Reoperasjon ble utført hos 11 pasienter (7 %). Årsakene var lekkasje fra gastroenterostomi (4), instrumentell skade av tynntarm (3), intraabdominal blødning (1), dilatert ventrikkelrest (1) og portbrokk (1). En pasient ble laparoskopert med negativt funn på mistanke om intraabdominal infeksjon. Det var ingen dødsfall. Postoperativ liggetid i sykehus var median fire dager (1 75). Konklusjon: Laparoskopisk gastrisk bypass er et etablert tilbud i behandlingen av sykelig fedme ved Aker universitetssykehus. Våre resultater ved innføringen av denne metoden synes akseptable.

7 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 95 PERIOPERATIVE RESULTATER ETTER LAPAROSKOPISK BILIOPANKREATISK AVLEDNING MED DUODENAL SWITCH FOR SYKELIG FEDME Søvik T, Schou CF, Kristinsson J, Nesbakken A, Mala T Kirurgisk klinikk, Aker universitetssykehus HF, Trondheimsveien 235, 0514 Oslo Bakgrunn: Kirurgisk behandling av sykelig fedme ble innført ved Aker universitetssykehus i juni Hovedmetoden er laparoskopisk gastrisk bypass. Enkelte pasienter med spesielt høy kroppsmasseindeks (KMI) får utført laparoskopisk biliopankreatisk avledning med duodenal switch i en eller to seanser. Vi presenterer våre første erfaringer med bruk av denne operasjonsteknikken. Metode: Alle pasienter operert i perioden juni 2004 til og med juni 2006 er inkludert i studien, som er retrospektiv til desember 2005, senere prospektiv. Med perioperativ periode menes aktuelle sykehusopphold eller innen 30 dager etter utskrivelse. Resultater: Det ble operert 11 kvinner (69 %) og fem menn. Median alder var 35 år (30 53). Median preoperativ KMI og vekt var henholdsvis 54 kg/m 2 (36 71) og 161 kg ( ). De hyppigste ledsagende sykdommene var leddsmerter (53 %), astma (44 %), depresjon (38 %), hypertensjon (25 %) og type 2-diabetes (19 %). En pasient fikk først utført gastrisk sleeve og senere duodenal switch etter reduksjon av KMI fra 43 kg/m 2 til 36 kg/m 2. De resterende pasientene fikk utført prosedyren i en seanse. Median operasjonstid var 273 minutter ( ). Det var ingen konverteringer til åpen kirurgi. Perioperativ morbiditet var 38 %. De vanligste komplikasjonene var intraabdominal abscess (19 %), lungeatelektase (19 %), lekkasje fra ventrikkel eller tarm (13 %) og intraabdominal blødning (6 %). Blodtransfusjon ble gitt til tre pasienter (19 %). Tre pasienter (19 %) måtte reopereres for henholdsvis anastomoselekkasje (1), intraabdominal blødning (1) og lekkasje fra stifterekke på ventrikkel (1). Pasienten med anastomoselekkasje døde 57 dager postoperativt etter syv reoperasjoner og utvikling av septiske komplikasjoner. Denne pasienten hadde preoperativ KMI på 64 kg/m 2 og betydelig komorbiditet. Postoperativ liggetid i sykehus var median seks dager (4 56). Konklusjon: Laparoskopisk biliopankreatisk avledning med duodenal switch var beheftet med betydelig perioperativ morbiditet i denne første perioden etter at metoden ble innført ved avdelingen.

8 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 96 FEDMEKIRURGI: VITAMINMANGEL FØR OPERASJON Aasheim ET 1, Hofsø D 2, Steen A 3, Hjelmesæth J 2, Haug E 4, Bøhmer T 1 1 Medisinsk klinikk, Aker universitetssykehus, 0514 Oslo 2 Medisinsk klinikk, Sykehuset i Vestfold, 3103 Tønsberg 3 Overvektspoliklinikken, Aker universitetssykehus, 0514 Oslo 4 Hormonlaboratoriet, Aker universitetssykehus, 0514 Oslo Bakgrunn Pasienter kan ha mangel på ulike næringsstoffer etter vektreduserende kirurgi. Dette kan skyldes lav tilførsel (lavt matinntak, tar ikke vitamintilskudd, feil sammensatt kosthold) eller malabsorpsjon. Før operasjon har pasientene et høyt kaloriinntak, men det er uklart om tilførselen av vitaminer er adekvat. I tidligere studier av preoperativ vitaminstatus er det ofte benyttet mer uspesifikke analysemetoder, og variasjon i kosthold gjør at funnene ikke nødvendigvis er representative for norske forhold. Materiale og metode I perioden desember 2005 april 2006 undersøkte vi fortløpende 121 pasienter (67 % kvinner) som var henvist til Aker universitetssykehus eller Sykehuset i Vestfold for behandling av sykelig fedme. Gjennomsnittlig alder og BMI var 41 år og 46 kg/m 2. Vitaminkonsentrasjonene i blod ble sammenliknet med verdiene hos friske personer. Resultater Vitaminmangel var hyppig for vitamin B 6 (49 % av pasientene), vitamin C (43 %), 25-OHvitamin D (31 %) og vitamin A (15 %). Under 2 % av pasientene hadde mangel på vitamin B 1, B 2, folsyre, B 12 eller E. Konklusjon Mangel på vitamin B 6, C, D og A er hyppig hos norske pasienter med sykelig fedme som henvises til vurdering for vektreduserende kirurgi. Lave verdier av disse næringsstoffene etter operasjon kan derfor ikke alene tilskrives inngrepet. Mangel på vitamin B 1, B 2, folsyre, B 12 og E før operasjon er sjelden. Det bør vurderes om pasienter med vitaminmangel som ikke skal opereres, eller som har lang ventetid på kirugi, bør få substitusjonsbehandling med vitamin B 6, C, A og D.

9 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 97 PLASTIKKIRURGI ETTER STORT VEKTTAP KROPPSOPPSTRAMMING. Fiabema, T., Strand D., Gullingsrud G., Erstad I., Henriksen L., Bøhmer M., Heyn L. Clinique Pilestredet Park, Pilestredet Park 31, 0176 Oslo. Bakgrunn: Det er en økning både i antall behandlingssentere og behandlede pasienter innenfor bariatisk kirurgi i Norge. Med nye operasjonsmetoder er også antall vellykede fedmeoperasjoner økt og dette gir et større antall pasienter som lykkes i å oppnå vektreduksjon. Mange av disse pasientene blir sittende igjen med løs og hengende hud på flere kroppsområder som trenger plastikkirurgisk behandling. Clinique Pilestredet Park har som første instans i Norge etablert et sammensatt behandlingsopplegg med kroppsoppstramming for disse pasientene. Behandlingen består av følgende fire operasjoner: 1. Nedre kroppsoppstramming ( Oppstramming av magen, hoften/midjen, utsiden av lårene og rumpen) 2. Øvre kroppsoppstramming (Oppstramming av brystene, overarmene og flankene). 3. Låroppstramming (Oppstramming av inn- og forsiden av lårene). 4. Oppstramming av ansikt og hals. Vi presenterer behandlingsprogrammet og sine resultater så langt.

10 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 98 BEHANDLING AV VENTRALHERNIE MED ÅPEN OG LAPAROSKOPISK NETTPLASTIKK Christoph Ansorge, Kristinn Eiriksson, Oddvar Sandvik, Jon Arne Søreide, Tom Glomsaker Gastrokirurgisk Seksjon, Kirurgisk Klinikk, Stavanger Universitetssjukehus Bakgrunn: Nettplastikk med laparoskopisk teknikk har i stor grad forandret behandlingsregime for ventralhernie siden den ble introdusert i Idag viser flere studier at laproskopisk teknikk virker å ha bedre outcome enn konvensjonell åpen teknikk som er kjent for å være assosiert med høy morbiditet og residivrate. Denne undersøkelsen skulle evaluere kirurgisk ventralherniebehandling med nett i perioden etter at laparoskopisk teknikk ble innført i Material og Metode: Stavanger Universitetssjukehus er et regionssykehus for ca mennesker. I denne retroskpektive studien ble det utført databasert ICD-10 søk og alle journaler gjennomgått siden (ca. 2 ½ år). Alle pasienter som var blitt innlagt og operativt behandlet med nettplastikk for symptomgivende umbilicalhernie eller ventralhernie i denne tiden, ble inkludert i studien (96 pasienter, 43 menn og 53 kvinner). Av disse ble 21 operert med åpen nettplastikk og 75 laparoskopisk. Ved laparoskopisk nettplastikk ble det hovedsakelig brukt Bard Composix nett (96%), ved åpen nettplastikk ble det brukt Prolen nett (95%). Resultater: Median hernie størrelse var 100 cm2 (0,2 536 cm2), 28 cm2 (4 100 cm2) ved åpen plastikk og 121 cm2 (5 536 cm2) ved laparoskopisk plastikk. Median avdelingsopphold for begge grupper var 4 dager. 84% av pasientene hadde arrbrokk mens 15% hadde primær navlebrokk. Postoperativt arrbrokk skyldtes tidligere colorectalinngrep (15 %), gynekologiske inngrep (14%) og diverse inngrep i øvre abdomen (27%). Av disse ble 17 % operert åpent og 83 % laparoskopisk. Den totale komplikasjonsraten lå på 40 % (41% ved laparoskopi og 38% ved åpen teknikk). Hovedkomplikasjon var seromutvikling (16%) og postoperative smerter (11%), dessuten peroperative komplikasjoner (8% ved laparoskopi inkludert konverteringsrate på 4%, og 10% ved åpen teknikk). Den totale reoperasjonsraten lå på 9% på grunn av blødning, residiv eller smerter, 14 % ved åpen primæroperasjon og 8 % ved laparoskopisk primæroperasjon. Konklusjon: Laparoskopisk ventralhernieplastikk med nett er et etablert alternativ til konvensjonell nettplastikk og standartmetode ved større ventralhernier.

11 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 99 LAPAROSKOPISK VENTRALHERNIE VED SIHF GJØVIK Lambrecht J R Gastrokirurgkisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, Montebello, 0310 Oslo Ventralhernier og spesiellt arrbrokk er hyppigt forekommende. Åpen brokkoperajon med onlay eller sub-lay av protese er standard i mange kirurgiske sentre. Åpen teknikk har akseptabel residivrate, men sårinfekjoner og meshinfeksjoner er relativt hyppige. En ny teknikk med laparoskopisk anleggelse av intraperitoneal mesh synes lovende, med kortere sykeperiode og færre komplikasjoner. Vi presenterer våres erfaring med de første 90 laparoskopiske ventralhernier ved SIHF Gjøvik. 92 pasienter ble operert med intensjon om laparoskopisk reparasjon i perioden november 2002 til juni 2006 med gjennomsnittlig oppfølgningstid på 22 mdr. (2-46). Gjennomsnittlig defektstørrelse var 34 cm² (1-405). Gjennomsnittlig innleggelsestid var 2,2 dager (0-10). Operasjonsmetoden gjennomgikk en transgresjon fra suturfiksasjon av mesh i starten (36 pasienter) til double crown tack fiksering (54 pasienter) i den siste del av perioden, så vel som det er brukt forskjellige mesh men hovedsalig Parietex Composite (74 pasienter). 19 pasienter fikk hernioraphi i tillegg til mesh. To ble konvertert grunnet vanskelig adheranseløsning. Av de 90 som ble gjennomført laparoskopisk, utviklet 2 (2,2 %) residiv etter hhv. 4 og 6 mdr. Fem pasienter hadde vedvarende smerte over 3 måneder; disse tilhørte gruppen med suturfiksasjon av mesh. 3 pasienter fikk peroperativ hulorganskade suturert laparoskopisk. To av disse fikk innlagt mesh, men den første kun hernioraphi. Den mest livstruende komplikasjon var et tilfelle av hjertetamponade forårsaket av overfladisk lesjon av pericardium under nettfiksering. Pericardiet ble drenert ultralydveiledet og pasienten ble utskrevet etter 3 dager uten følgevirkninger. To pasienter utviklet urinveisbetennelse, 1 hjerteinfarkt, 1 subileus, 2 infeksjon og hematom ved trocarincisjon og 2 hadde kliniske infeksjonstegn uten kjent fokus der meshinfeksjon ble mistenkt, men konservativt behandlet med antibiotika. Seks pasienter utviklet klinisk serom (6,7 %) som resorbertes spontant innen 3 måneder. En pasient ble relaparoskopert med adheranseløsning etter 5 måneder grunnet vedvarende smerte. Mortaliteten var 0. Laparoskopisk ventralhernie operasjon (LVHR) er en sikker prosedyre med få komplikasjoner, kort innleggelsestid og meget akseptabel residivrate. Metoden er spesielt fordelaktig for adipøse pasienter og store non-loss-of-domain hernier. Prosedyren er first choice til reparasjon av primære og incisjonelle ventralhernier ved Gjøvik sykehus.

12 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 100 RESULTATER VED OPERASJON FOR LYSKEBROKK MED DOBBEL PROLENE NETT VED SB-HF 2002/03 Hermann R., Lie B. Karkirurgisk avdeling, Sykehuset Buskerud HF Bakgrunn Formålet var å undersøke resultatene ved operasjon for lyskebrokk med dobbel prolene nett ved vår avdeling i årene 2002 og 2003 og sammenligne disse med annet publisert data. Materiale og metode Journalene til alle pasienter operert i 2002 og 2003 med operasjonskode jab 30 ble identifisert og gjennomgått retrospektivt. Alle pasienter ble undersøkt poliklinisk minst ett år etter utført inngrep. Resultater 113 inngrep ble utført hos 112 pasienter i perioden. Det var 104 menn og 8 kvinner. 68% av inngrepene ble utført av assistentleger. 3,5% var ø.-hjelps pasienter. 6% av pasientene var operert for brokk tidligere. 95 % av pasientene ble operert som inneliggende pasienter. Gjennomsnittlig liggetid var 2.4 dager. Observasjontid var 13 måneder i gjennomsnitt med en minimum follow-up på 12 måneder. Hos 16% av pasientene oppsto det komplikasjoner tidlig etter inngrepet. 1 pasient fikk ett residiv den første postoperative dagen, 10% av pasienter fikk påvist ett hematom, 4% anga sterke smerter. 1 pasient fikk påvist paresthesier etter inngrepet. 3.5% av pasienter fikk antibiotisk behandling for en mistenkt overflatisk sårinfeksjon. Minst ett år etter inngrepet kunne man påvise komplikasjoner hos 16% av pasientene. I alt 6% av pasientene har fått residiv, 4 % av pasienter fikk påvist paresthesier i operasjonsområdet. 6% anga moderate eller sterke smerter. 17% av pasientene anga en form for ubehag eller lett smerte i operasjonsområdet Fortolkning Operasjon for brokk er et rutineinngrep ved de fleste sykehus verden over. Tatt i betraktning at både residiv- og øyblikkelig hjelpinngrep er inkludert i våre tall anses en residiv hyppighet med 6% som akseptabel. Det legges merke til at en forholdsvis stor andel av pasientene har ubehag i operasjonsområdet postoperativt, noe som er beskrevet i tidligere publiserte studier.

13 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 101 DAGKIRURGISKE SIKKERHETSRUTINER VED AVANSERT LAPAROSKOPISK OG ONKOLOGISK KIRURGI (BRYSTKREFT) Trond Buanes*, Erik Trondsen*, Jorunn Skattum*, Bjørn Edwin**, Ellen Schlichting* og Rolf Kåresen* *Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus (UUS) & **Intervensjonssenteret Rikshospitalet Kirurgien preges i økende grad av ny teknologi som muliggjør kortere liggetid også etter omfattende inngrep. Også diagnostikken krever høyteknologi, og dette muliggjør målrettet behandling med redusert kirurgisk traume. Men det er nødvendig å sikre både diagnostikken preoperativt og oppfølgingen postoperativt, slik at høykompetanse tilbys pasienten ut over den korte tiden på sykehus. Utkomme av to sett dagkirurgiske sikkerhetsrutinene fra UUS presenteres. Materiale og metode: Fra har 1676 pasienter blitt operert laparoskopisk ved dagkirurgisk avdeling, 1459 med kolecystectomi, 165 fundoplicatio, 30 adrenalectomi, 22 splenectomi. Alle er utredet og fulgt opp etter en vel definert protokoll, som også beskriver logistikken og sikkerhetsreglene postoperativt. Hovedpoenget i den postoperative sikkerhetskontrollen består i konkrete melderutiner tilbake til avdelingen, hvis problemer oppstår. Pasientenes opplevelse av behandlingstilbudet er prospektivt registrert, som fornøyd, middels fornøyd og misfornøyd. Også brystkreft opereres nå dagkirurgisk, i 2005, 475 (88 %) av totalt 540 inngrep. 380 av prosedyrene var brystkonserverende, 95 fikk fjernet hele brystet dagkirurgisk. Både pasienttilfredshet og opplevelsen av postoperativ smerte ble registrert (VAS 1-10). Resultater: Suksessraten (andel som fullføres uten innleggelse) var 84,7 % for laparoskopisk kolecystectomi, 80 % ved refluksinngrep, 97 % etter adrenalectomi og 67 % etter splenectomi. Alvorlige postoperative komplikasjoner inntraff hos 0,8 % av gallestenspasientene, 2,3 % etter antireflukskirurgi, og 6,7 % etter splenectomi. I adrenalectmigruppen er ingen alvorlige komplikasjoner registrert blant de først 30 pasientene. Pasienttilfredsheten var for gallestenspasientene som følger: 98 % fornøyd, 1 % middels fornøyd, 1 % misfornøyd. Tilsvarende tall for antireflukskirurgi var 75 %, 13 % & 12 %, splenectomi 70 %, 15 % og 15 %, mens 100 % av pasientene var fornøyd etter dagkirurgisk adrenalectomi. Brystkreftpasientene fikk påvist postoperative komplikasjoner i 23 % av tilfellene, hyppigst seromer, dernest sårinfeksjoner, og blødninger. 70 % av pasientene rapporterte postoperativ smerteopplevelse som null på VAS-skjemaet, 4 % en, 1 % to, 10 % tre, og en pasient rapporterte seks, som også var høyeste registrering. Konklusjon: Pasientsikkerhet og tilfredshet kan ivaretas dagkirurgisk både for avansert laparoskopisk kirurgi og behandling av brystkreft.

14 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 102 SIMULATORS IN LAPAROSCOPIC SURGERY Halvorsen, F. H. 1, Elle, O. J. 2, Mjåland, O. 1, Fosse, E. 2 1) Kirurgisk avdeling, SSHF Kristiansand 2) Intervensjonssenteret, Rikshospitalet The introduction of minimal invasive surgery has demonstrated the need for training surgical skills outside the operating room using animal models or simulators. As laparoscopic surgery involves displaying images on a screen, virtual reality simulation of the surgical tasks is feasible. Different types of simulators have become available. The existing trainers can be divided into three groups: mechanical, hybrid and virtual reality. This presentation aims at giving an overview of the different simulators available and the potential of simulators in the education of surgeons with focus on virtual reality simulators. All simulators aim at training psychomotoric skills and some simulators also allow training in decision-making and anatomical orientation. In the future virtual reality simulators may become a tool for training and validation of surgical skills and monitoring training progress.

15 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 103 GENETISKE MARKØRER KAN BRUKES TIL DETEKSJON AV TUMORCELLER I BUKHULEN. Kristensen A.T, Wiig J.N, Larsen S., Giercksky K. E. and Ekstrøm P.O Klinikk I, Kirurgisk forskningsenhet ved Montebello, Rishospitalet-Radiumhospitalet HF, 0310 Monebello. Introduksjon: Dette studiet ble utført for for å påvise løse kreftceller i bukhulen etter operasjon hos rectum pasienter. DNA fra celler fra skyllevann fra buk ble analysert med en smeltegel metode kalt denaturant kapillær elektroforese, med hensyn på kras mutasjoner. Resultat: 239 rectum pasienter operert ved det Norske Radiumhospital ble analysert for k-ras mutanter. Resultatene viste at 23% hadde kras mutasjon i tumor, og en tredjedel av disse hadde tumor celler med kras mutasjoner i skyllevann. Det var en statistisk signifikant forskjell i overlevelse mellom k-ras positive og negative markører i skyllevann. Samt en signifikant forskjell mellom r stadie og k-ras markøren. Konklusjon: Pasienter med tumor celler i bukhulen etter operasjon ser ut til å ha en dårligere prognose. Påvisning av løse tumorceller i bukhulen kan derfor være nyttig med hensyn på prognose og eventuelt en indikator på om det skal gis tilleggsbehandling.

16 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 104 HVA SLAGS PRIMÆRBEHANDLING FIKK 5-ÅRSOVERLEVERE AV KREFT DIAGNOSTISERT I NORGE I PERIODEN ? Norstein J. Bergsalléen 2A, 0854 Oslo Bakgrunn. Data om hva slags kreftbehandling som gis og resultater av kreftbehandling fremkommer som regel i kliniske materialer, ofte fra spesialklinikker med selektert pasientgrunnlag. Det foreligger meget begrenset kunnskap på populasjonsnivå om hva slags behandling som opprinnelig ble gitt til pasienter som er i live mer enn 5 år etter diagnosetidspunktet. Formålet med denne studien var å finne ut hva slags primær kreftbehandling 5-årsoverlevere av kreft i Norge hadde fått. Materiale og metode. Behandlingsdata om alle pasienter ( krefttilfeller) som hadde levd mer enn 5 år etter kreftdiagnose i perioden ble analysert. Kohorten ble identifisert i Kreftregisteret. Behandlingsdata ble hentet fra kliniske meldinger til Kreftregisteret, fra patologimeldinger og fra verifikasjonssystemene for stråleterapimaskinene ved alle strålebehandlingsenheter i Norge. Resultater. Kirurgisk behandling alene eller i kombinasjon med andre behandlingsformer var benyttet hos (77,2%) av pasientene som var i live 5 år etter at diagnosen ble stilt. Av disse hadde også fått strålebehandling. Strålebehandling, eventuelt i kombinasjon med annen behandling enn kirurgi, var gitt til pasienter (6,8%). Kjemoterapi var gitt til 727 pasienter (2,4%). Hormonbehandling var anført som eneste behandling hos pasienter (3,6%). For 10% av pasientene var det ikke registrert behandling. Den største andelen av disse hadde prostatacancer. Hvis analysen begrenses til pasienter med solide svulster som hadde fått behandling, var kirurgi benyttet i 90% av tilfellene, i 15% av tilfellene i kombinasjon med strålebehandling. Multimodal behandling var vesentlig benyttet hos yngre pasienter, spesielt hos kvinner med brystkreft. De største pasientgruppene som fikk strålebehandling uten kirurgisk behandling var pasienter med prostatacancer og pasienter med lymfom. Konklusjon. Kirurgisk behandling var den dominerende primærbehandlingen blant pasienter som hadde levd mer enn 5 år etter diagnosen. Andelen av 5-årsoverlevere som hadde fått annen behandling enn kirurgi var meget lav, men det kan være en viss underrapportering av kjemoterapi. Strålebehandling var benyttet i vesentlig mindre grad hos 5-årsoverlevere enn det som er referert i studier med svakere metode. Kurativ kreftbehandling utføres i Norge vesentlig av kirurger, og et fortsatt sterkt fokus på tidligdiagnostikk og kirurgisk kreftbehandling er nødvendig.

17 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 105 HISTOLOGISK TYPE ER EN UAVHENGIG PROGNOSTISK FAKTOR ETTER PANKREATIKODUODENEKTOMI FOR ADENOKARSINOM I PANCREASHODET Westgaard A a,b,c, Tafjord S c, Farstad IN c, Eide TJ c, Mathisen Ø b, Clausen OPF a,c, Gladhaug IP a,b a Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo, b Kirurgisk avdeling og c Patologiklinikken Rikshospitalet Radiumhospitalet BAKGRUNN: Adenokarsinomer i pancreashodet operert ved pankreatikoduodenektomi a.m. Whipple kan utgå fra duktalt pancreasvev, ampulla Vateri, intrapankreatiske del av ductus choledochus eller duodenalt epitel. Utgangspunktet har betydning for prognosen, men kan være vanskelig å fastslå nøyaktig. Svulster utgått fra ampullen deles inn etter differensieringsretning i intestinal eller pankreatobiliær histologisk type, men vi har tidligere vist at også svulster i pancreashodet med annet utgangspunkt enn ampullen kan klassifiseres på denne måten. Vi har nå sett nærmere på om histologisk type er en uavhengig prognostisk faktor for svulster i pancreashodet, vurdert etter en systematisk protokoll for beskjæring og histopatologisk vurdering av whippleresektater. PASIENTER OG METODE: Fra 1998 har Avdeling for patologi ved Rikshospitalet hatt en standardisert, systematisk protokoll for histopatologisk undersøkelse av whippleresektater. I perioden ble det på Kirurgisk avdeling utført 114 makroskopisk tumorfrie whipplereseksjoner for primært adenokarsinom, hvorav 41 svulster utgikk fra ampulla Vateri. Vi har klassifisert alle disse 114 svulstene som enten intestinale eller pankreatobiliære. Vi har deretter gjort overlevelsesanalyse etter Kaplan-Meier-metoden, samt univariat og multippel Cox-analyse, for å estimere betydningen av histologisk type og øvrige histopatologiske faktorer for overlevelse. RESULTATER: For alle whipplereseksjoner sett under ett (n=114) fordelte histologisk type seg på 67 pankreatobiliære og 47 intestinale, med henholdsvis 16,4 % og 52,8 % femårs aktuarisk overlevelse (p<0,001). Ampullesvulstene (n=41) bestod av 13 pankreatobiliære og 28 intestinale, med henholdsvis 23,1 % og 60,5 % femårs aktuarisk overlevelse (p=0,013). Multippel analyse viste at følgende faktorer har uavhengig betydning for overlevelse ved adenokarsinom i pancreashodet (n=114): lymfeknutestatus (p=0,002), karinfiltrasjon (p=0,033), diameter (p=0,015), samt histologisk type (p<0,001). For undergruppen ampullære svulster (n=41) kommer histologisk type (p=0,009), lymfeknutestatus (p<0,001) og tumordiameter (p=0,004) ut som uavhengige faktorer for overlevelse, mens karinfiltrasjon ikke lenger oppnår statistisk signifikans. KONKLUSJON: Adenokarsinomer i pancreashodet kan uavhengig av anatomisk utgangspunkt inndeles i intestinal og pankreatobiliær type. Histologisk type er en uavhengig prognostisk faktor etter whippleoperasjon for adenokarsinom i caput pancreatis.

18 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 106 RETROPERITONEALE RESEKSJONSRAND ER EN UAVHENGIG PROGNOSTISK FAKTOR VED PANKREATIKODUODENEKTOMI FOR PERIAMPULLÆRT ADENOKARSINOM Westgaard A a,b,c, Tafjord S c, Farstad IN c, Eide TJ c, Mathisen Ø b, Clausen OPF a,c, Gladhaug IP a,b a Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo, b Kirurgisk avdeling og c Patologiklinikken Rikshospitalet Radiumhospitalet BAKGRUNN Pasienter antatt kurativt operert for adenokarsinom i pancreashodet får ofte residiv. En årsak til dette kan være ikke-erkjent tumorinfiltrasjon i retroperitoneale reseksjonsflate. Vi har benyttet en standardisert, systematisk protokoll med særlig henblikk på snittuttak fra denne reseksjonsflaten og undersøkt histopatologiske faktorers betydning for overlevelse etter pankreatikoduodenektomi a.m. Whipple. PASIENTER OG METODE Fra 1998 er alle whipplereseksjoner utført på Kirurgisk avdeling Rikshospitalet blitt undersøkt på Avdeling for patologi Rikshospitalet etter en standardisert systematisk protokoll for snittuttak og mikroskopisk undersøkelse, spesielt med henblikk på retroperitoneale reseksjonsflate. Vi har revurdert alle histologiske snitt fra perioden (n=161) og registrert histopatologiske data for pasienter som er makroskopisk tumorfritt operert (R0/R1) for primære duktale adenokarsinomer i pancreashodet (n=114). Dette inkluderer svulster utgått fra pancreas (n=40), ampulla Vateri (n=41), intrapankreatiske del av ductus choledochus (n=17) og peri-vateriske duodenum (n=16). RESULTATER Førti av 114 (35 %) reseksjoner hadde mikroskopisk infiltrasjon i en eller flere av reseksjonsrendene (R1-reseksjoner), hvorav 32 (32/40) hadde infiltrasjon i retroperitoneale reseksjonsrand. I univariat analyse hadde følgende histopatologiske faktorer prognostisk betydning: tumors utgangspunkt, differensieringsgrad, størrelse, infiltrasjon i retroperitoneale reseksjonsrand, vaskulær infiltrasjon og perinevral infiltrasjon, samt regional lymfeknutemetastasering (p<0,01 for hver faktor). Multippel analyse viste at følgende faktorer har uavhengig betydning for overlevelse: lymfeknutestatus (p=0,025), perinevral infiltrasjon (p=0,012), samt retroperitoneale reseksjonsflate (p=0,016). Grensesignifikante faktorer var differensieringsgrad (p=0,059) og tumordiameter (p=0,068). KONKLUSJON Systematisk undersøkelse av whippleresektatet med særlig henblikk på retroperitoneale reseksjonsflate er essensielt for å identifisere kurative reseksjoner og for å oppnå pålitelige histopatologiske prognostiske data ved pankreatikoduodenektomi for periampullært adenokarsinom. Lymfeknutestatus, perinevral infiltrasjon og reseksjonsstatus for retroperitoneale rand er uavhengige prognostiske faktorer.

19 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 107 PANCREAS-TRANSPLANTASJON I NORGE BEDREDE RESULTATER VED SIMULTAN PANCREAS-/NYRE-TX (SPK) Øyen O, Lien B, Brekke IB, Pfeffer P Kir. Avd., Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, 0027 Oslo Bakgrunn: En liten del av diabetes mellitus-pas. kan tilbys transplantasjon med pancreas/øyceller. De siste år har det vært stor entusiasme omkring Øycelle-Tx, der man uten tvil har oppnådd bedre resultater på kort sikt; ved hjelp av intensivert immunsuppresjon og repeterte Tx-prosedyrer (med øyceller fra opptil 4 givere). Imidlertid er langtids-resultatene fortsatt usikre, og få av øycelle-resipientene synes å være Insulin-frie etter 5 år. Samtidig har resultatene ved helorgan pancreas-tx stadig blitt bedre. Og etter èn enkelt, vellykket pancreas-tx forblir pas. insulinfri over lang tid. Vi har nå gjort opp våre resultater for de aller siste år. Materiale/Resultater: Mean [range] SPK (simultan Panc-+Nyre- Tx) PAK (Panc- etter tidl. Nyre- Tx) PTA (kun Panc-Tx) Reoperasjoner (tidlige) Blødn/Abscess/Thrombose mv 2003 n=13 SPK 11 PAK 1 PTA 1 22 reop./ 7 pas. (54 %) 2004 n=10 SPK 8 PAK 1 PTA 1 3 reop./ 2 pas. (20 %) 2005 n=11 SPK 10 PAK 1 PTA 0 2 reop./ 2 pas. (18 %) Liggetid 23 [7-69] d. 26 [9-57] d. 15 [9-26] d. Rejeksjon 38 % 50 % 15 % Pasient-survival 85 % (2 døde) 100 % 100 % Pancreas Graft-survival 69 % 70 % 100 % (def som total Insulin-frihet) SPK: 85 % SPK: 90 % Nyre Graft-survival (SPK) 100 % 100 % 100 % Creatinin v/ 3 mnd 104 [74-146] 92 [58-142] 97 [63-120] Diskusjon: Selv om SPK-resultatene før 2003 generelt var gode med GS på %, viser resultatene fra de siste par år at det fortsatt har vært rom for forbedring - spesielt er reoperasjons- og rejeksjonsratene betydelig redusert. Det er bemerkelsesverdig at 4 av 5 single pancreas-tx er (2 PAK; 2 PTA) har endt med graft-tap og kun 3 av 29 SPK er. Dog er bedre SPK-resultater (ift PAK/PTA) velkjent, og sannsynligvis betinget i enklere rejeksjonsdiagnostikk, samt komplekse immunologiske forhold. Videre er det påfallende gode resultater for SPK-nyrene, signifikant bedre enn ved (kun) nyre- Tx. Følgende tiltak har sannsynligvis medvirket til den gunstige SPK-utviklingen: Intensivert immunsuppresjon Kirurgien samlet på færre hender. Håndteringen av pancreas under uttak er helt avgjørende, og det er nå kun 3 kirurger som er autorisert for å gjøre dette. Pancreas sys fortrinnsvis inn før nyren: Økt hemostase-tid /Kortere ischemitid. Resipientene er uten peritoneal dialyse og ikke avh. av permanent Marevanisering. Konklusjon: SPK-resultatene for siste 1-2 år er meget gode. Uremiske diabetikere < år (uten kontraind.) kan få et helt nytt liv - og bør fortrinnsvis tilbys SPK.

20 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 108 AKUTT ABDOMEN: KAN SKJEMAJOURNAL BIDRA TIL SIKRERE DIAGNOSTIKK? Ulvik Ø, Wold BH, Steffensen L, Kristensen RM, Nestvold TK Kirurgisk avdeling, Nordlandssykehuset Bodø, 8092 BODØ Innledning: Bruk av skjemajournal ved akutt abdomen gir en mer fullstendig registrering av de kliniske data enn konvensjonell innkomstjournal (se annet abstrakt). I dette arbeidet har vi undersøkt om en mer fullstendig registrering av kliniske funn ved innleggelsen har gitt konsekvenser for pasienten i form av tidligere diagnose og raskere behandling. Materiale og metode: 296 pasienter fortløpende innlagt for akutte magesmerter på kirurgisk avdeling ved Nordlandssykehuset i Bodø, ble randomisert til konvensjonell innkomstjournal eller skjemajournal. Det var 151 pasienter i den vanlige journalgruppen og 145 i skjemajournalgruppen (se annet abstrakt). For vurdering av diagnostisk treffsikkerhet ble tentativ diagnose etter jorunalopptak sammenlignet med utskrivningsdiagnosen. Dessuten ble 51 journaler i hver av de to gruppene i ettertid vurdert av tre overleger og to assistentleger, og deres diagnoser ble sammenlignet med utskrivningsdiagnosen. Bruk av spesialundersøkelser, tid fra innkomst til operasjon for appendicitt og liggetid i sykehuset for alle pasientene ble sammenlignet i de to gruppene. Resultater: Journalskrivende leges tentative diagnose stemte med utskrivningsdiagnosen hos 57,9% i den konvensjonelle journalgruppen og hos 53,4% i skjemajournalgruppen. For legene som leste journalene retrospektivt var treffsikkerheten 46% (39-57%)og 41% (33-49%) for hhv den konvensjonelle journalen og skjemajournalen. Tabellen sammenligner resultatene i gruppen med vanlig innkomstjournal og skjemajournalgruppen med hensyn til tid til appendectomi, bruk av spesialundersøkelser og liggetid i sykehus. Konvensjonell journal Skjemajournal Tid til opr. appendectomi n=21 n=20 Timer (gjennomsnitt) 11,7 12,7 Tilleggsundersøkelser ant. Rtg.us, gastro-/coloskopi Liggetid døgn Median 1 1 Range Konklusjon: Selv om skjemajournal ved akutt abdomen gir mer fullstendig registrering av de kliniske data enn konvensjonell journal, har vi ikke kunnet påvise at skjemajournalen gir bedre diagnostisk treffsikkerhet, redusert tid til operativ behandling, redusert bruk av tilleggsundersøkelser eller kortere liggetid i sykehuset.

21 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 109 AKUTT ABDOMEN: DE KLINISKE DATA REGISTRERES MER FULLSTENDIG I SKJEMAJOURNAL ENN I DEN KONVENSJONELLE PASIENTJOURNAL. Ulvik Ø Kirurgisk avdeling, Nordlandssykehuset Bodø, 8092 BODØ Innledning: Diagnosen ved akutt abdomen baseres først og fremst på de kliniske funn ved anamnese og status presens ved innleggelse. Flere har rapportert at skjemajournal gir bedre registrering av de kliniske data enn den konvensjonelle journalen. Ved Nordlandssykehuset i Bodø skrives innkomstjournalene av turnuslegene som har liten klinisk erfaring. Vi har studert i hvilken grad skjemajournalen kan bidra til sikrere diagnostikk i denne situasjonen. Som første trinn i denne studien har vi sammenlignet registrering av de kliniske data i skjemajournal og vanlig innkomstjournal. Materiale og metode: 296 pasienter fortløpende innlagt for akutte magesmerter på kirurgisk avdeling ved Nordlandssykehuset i Bodø, ble randomisert til konvensjonell innkomstjournal eller skjemajournal. I skjemajournalen er spesifisert hvilke data i anamnese og status presens som skal registreres, men det er opp til legen selv hvilke data man ønsker å fylle inn i skjemaet. 151 pasienter ble randomisert til vanlig innkomstjournal, 145 til skjemajournal. Turnuslegene fikk grundig innføring i bruk av skjemajournalen og en liste over de ni vanligste diagnosene. Retrospektivt ble det vurdert om anamnese og status presens inneholdt de data som ansees viktigst ved akutt abdomen. Resultater: Tabellen viser hvor ofte (angitt i prosent av totalt antall pasienter) de viktigste kliniske data er angitt i den konvensjonelle journalen og i skjemajournalen. Konvensjonell journal Skjemajournal Anamnese; Smerteangivelse 57,6 95,2 Naturlige funksjoner 82,1 91,4 Kvalme, oppkast, anoreksi og frysninger 42,4 96,9 Status presens; Vitale funksjoner 79,7 93,7 Abdominal us: Inspekjon 38,4 94,5 Perkusjon 7,3 89,7 Palpasjonsømhet 96,7 99,3 Stramming 70,9 95,2 Rigiditet 62,9 91,7 Genitalia eksterna 5,3 35,2 Rectal eksplorasjon 71,5 75,2 Tentativ diagnose angitt 93,4 97,2 Konklusjon: De kliniske data registreres til dels langt mer fullstendig i skjemajournal enn i den konvensjonelle pasientjournal også ved vårt sykehus. Hvis dette er uttrykk for at skjemajournalen gir en bedre klinisk undersøkelse enn den vanlige innkomstjournalen, skulle dette gi seg uttrykk i sikrere diganostikk og raskere behandling når skjemajournalen brukes.

22 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 110 AKUTTE TARMTILSTANDER VED SYSTEMSYKDOM BELYST VED TO KASUISTIKKER Villanger O, Røsok BI, Gladhaug I og Mathisen Ø. Kirurgisk klinikk 1, Gastrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Bakgrunn: En rekke systemsykdommer kan medføre affeksjon av forskjellige avsnitt av gastrointestinal-traktus. Ofte er symptomene diffuse og av kronisk karakter, mens man av og til ser et sykdomsforløp med mer dramatisk og til dels livstruende forløp. Vi vil belyse to slike tilstander gjennom to separate kasuistikker av pasienter vi har operert ved Rikshospitalet i løpet av det siste året. Kasuistikk 1: En 40 år gammel tidligere frisk mann ble henvist etter at man ved lokalsykehuset hadde utført appendectomi på grunn av akutt innsettende abdominalsmerter og mistanke om appendicitt. Man fant en normal appendix som ble fjernet. To måneder senere ble pasienten reoperert på grunn av vedvarende magesmerter. En fant da et stenotisk parti i ileum og utførte ileocoecal reseksjon. Pasienten utviklet deretter en pericolisk abscess og enterocutan fistel i høyre flanke samt væskende sår på huden og ble overflyttet Rikshospitalet. Primært mistenkte man Crohns sykdom men tilstanden ble etter hvert dominert av infeksjonsklinikk med kronisk infeksjon og mistanke om leverabscesser, vekttap og gradvis forverring av tilstanden. Ved ny laparotomi fant man multiple væskefylte kaviteter med sterile nekroser i tynnntarmskrøs, peritoneum, milt og lever. Det ble utført omfattende sanering av nekroser, extirpasjon av fistelapparat og milt, og reseksjon av 150 cm tynntarm med anleggelse av jejunostomi. Sykehistorie og histologi indikerte diagnosen skleroserende mesenteritt, en svært sjelden inflammatorisk tilstand som gir fibrose og fettvevsnekrose i mesenteriet med sekundær affeksjon av tarm og hud. Kasuistikk 2: En 32 år gammel mann med ett års anamnese på tendens til sinusitt. Forverring siste tre måneder med utvikling av en nekrotiserende sinusitt med beinsubstanstap. Innlagt ØNH-avdelingen og operert med sanering av sinusnekroser. Kort tid etter bihuleoperasjon utviklet han akutt peritonitt. Ved laparotomi fant man multiple colon perforasjoner og det ble utført kolektomi og anlagt ileostomi. Det histologiske bildet er forenelig med vaskulitt i de små kar. Konklusjon: Vi har, ved hjelp av to kasuistikker, belyst aspekter av akutt tarmaffeksjon ved underliggende systemsykdom. Kompleksiteten i det patologiske bildet vil bli drøftet nærmere i detalj. Pasienter med systemsykdom representerer foruten det rent kirurgiske, store tverrfaglige både diagnostiske og behandlingsmessige utfordringer. Histologisk diagnostikk var nødvendig før adekvat medikamentell behandling av grunntilstanden kunne iverksettes.

23 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 111 RØNTGEN OVERSIKT ABDOMEN VED AKUTTE MAGESMERTER Ulvik Ø, Ulvik IO Kirurgisk avdeling, Nordlandssykehuset Bodø, 8092 BODØ Radiologisk avdeling, Nordlandssykehuset Bodø, 8092 BODØ Innledning: Den kliniske undersøkelse er fortsatt det viktigste diagnostiske hjelpemiddel ved akutt abdomen. Ofte stilles diagnosen på grunnlag av de kliniske funn alene, og for de øvrige vil klinikken bestemme hvilke spesialundersøkelser som er nødvendig. Rtg. oversikt abdomen er den vanligste billeddiagnostiske spesialundersøkelsen og kan være særlig nyttig ved mistanke om fri luft eller tarmobstruksjon. Hensikten med dette arbeidet har vært å undersøke hvor ofte rtg. oversikt abdomen brukes og i hvilken grad det er et overforbruk av denne undersøkelsen. Materiale og metode: Retrospektiv gjennomgang av journalene til alle pasienter innlagt ved kirurgisk avdeling i 2004 for akutte magesmerter. I alt er 529 pasienter registrert, 309 kvinner og 220 menn. Fra den kliniske undersøkelse er registrert angivelse av smertepåvirkning og om det ved palpasjon av abdomen fantes stramning av bukmuskler eller rigiditet. Problemstillinger angitt på rekvisisjon for rtg.oversikt abdomen er vurdert og klassifisert som enten klar eller uklar/mangler helt. Det er vurdert om rtg.svaret har hatt umiddelbar konsekvens for behandlingen av pasientene. Resultater: Rtg. oversikt abdomen ble utført hos 42,7% (226 av pasientene). Problemstillingen på rtg. rekvisisjonen var klar hos bare halvparten, og manglet helt hos 43%. I 64 tilfelle ble spurt om fri luft eller tarmperforasjon, og i ytterligere 24 ble spurt om begge deler. Bare 48% av pasienter mistenkt for fri luft og/eller obstruksjon var tydelig smertepåvirket, og 35% hadde enten stramning eller rigiditet ved abdominal palpasjon. Rtg. diagnosen var tarmobstruksjon hos 13. Bare to av disse ble operert. Fri luft ble påvist hos 5. Utskrivningdiagnosen var uspesifikke abdominalsmerter hos 44% i rtg.gruppen og 36% hos de uten rtg.undersøkelse. Tarmobstruksjon og divertikulitt var hyppigere i rtg.gruppen, mens appendicitt var hyppigst i gruppen uten rtg.us. Konklusjon: Rtg.oversikt abdomen synes å rekvireres alt for ofte, og rtg.funnene har sjelden direkte konsekvens for behandlingen. Ved skjerpet vurdering av de kliniske funn og mer presis begrunnelse for rtg.rekvirering tror vi at bruken av rtg.oversikt abdomen kan reduseres med minst to tredeler.