Redd en unik skog! Naturvernforbundets skogutvalg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redd en unik skog! Naturvernforbundets skogutvalg 2013 1"

Transkript

1 Redd en unik skog! Naturvernforbundets skogutvalg

2 Innledning Det står dårlig til med skogvernet i Norge. Altfor lite produktiv skog har blitt verna, og våre verneverdige skoger står uten reell beskyttelse mot hogst og andre ødeleggelser. Naturvernforbundet mener at det er en statlig oppgave å ta vare på naturmangfoldet, og at staten derfor må sette av mer penger til skogvern. Gjennom frivillig vern tilbyr skogeiere skogen sin for vern mot erstatning. Mye av vernet strander i dag på mangelen på penger, ikke i mangelen på tilgjengelige områder. Hovedmålet vårt er derfor mer penger til skogvern og vår viktigste hovedmotstander er staten, ikke skogeierne. Samtidig må vi sørge for at de verneverdige områdene ikke hogges mens vi venter på mer penger til vern. Det hjelper ikke om pengene kommer når områdene er borte. Viktig er det også at de områdene med størst naturverdi kommer langt fram i verneprosessen. Dette heftet er et tipshefte for hvordan du kan jobbe for å verne en skog i nærheten av der du bor. Vi har sammen med WWF og SABIMA plukket ut 50 skogsområder vi mener ikke kan ødelegges og derfor må vernes (se Skogkur 2020). Vi trenger deg til å sørge for at politikere og lokalbefolkning hører om verneverdiene i de enkelte områdene. Vi trenger deg til å følge med på aktivitet i områdene. Og vi trenger deg til å skape oppmerksomhet om mangelen på penger til skogvern. Det viktigste du kan gjøre er å fortelle media om det hver gang du gjør noe, enten det er å dra på tur i området, skrive brev til politikere eller samle underskrifter for mer vern. Vi gleder oss til å se resultatet av arbeidet ditt! Skogutvalget i Naturvernforbundet,

3 Innholdsfortegnelse Innledning. s. 10 skritt for å redde en skog.. s. 1. Finn ut fakta om skogen og legg en strategi... s. 2. Bli kjent med området. s. 3. Kontakt skogeier.. s. 4. Hvor står saken frivillig vern?... s. 5. Hvor står saken fare for hogst?... s. 6. Kommunen s. 7. Allianser. s. 8. Skap oppmerksomhet. s. 9. Tømmerboikott. s. 10. Når hogsten er et faktum.. s. 10 argumenter for skogvern... s. Eksempel på pressemelding Eksempel på leserbrev 3

4 10 skritt for å redde en skog. 1. Finn ut fakta om skogen og legg en strategi I Skogkur 2020 kan dere finne link direkte til den rapporten som legger grunnlaget for at skogen dere skal jobbe med er vurdert som verneverdig. Det kan være lurt å starte med å lese denne. I Skogkur 2020 kan dere også lese mer om hvorfor vi bør verne mer skog og om den politiske situasjonen for skogvern i Norge i dag. Lag et faktaark for å få en oversikt: - Hvor stor er skogen? - Hva slags type skog er det? - Hvorfor vurderes den som verneverdig? Er det størrelsen, skogtypen eller spesielle arter som er viktigste verneargument? - Hva slags miljøregistreringer har blitt gjort? - Hvor mange verneverdige arter er registrert i skogen? Noter eksempler. Legg en enkel strategi for arbeidet ved å tenke gjennom følgende: - Hva er hovedmålet vårt? - Hvor står saken? - Hvem er motstanderen vår? - Hva er vårt viktigste argumentasjon for vern? - Hvem er mulige alliansepartnere? - Hvordan kan vi få fram budskapet? 2. Bli kjent med området For å jobbe med en skog er det nesten helt nødvendig å bli kjent i området. For å bli kjent med området lønner det seg å gå en tur rundt det om mulig. Se i tidligere vernerapporter for å finne avgrensningene for det foreslåtte verneområdet. Kanskje 4

5 finnes det også kart som viser hvor de viktigste naturverdiene er. Sjekk også for å finne rødlistede arter i området. Dere kan også ringe biologen(e) som har registrert området for å få vite mer om området og hva dere bør se etter når dere er på tur. Ta bilder dere kan bruke i det videre arbeidet. 3. Ta kontakt med skogeier Før dere drar til området, bør dere ta kontakt med skogeieren. Kommunen kan hjelpe dere med å finne ut hvem som eier skogen, eventuelt kan dere finne det ut ved å se på gårds- og bruksnummer på tekniske kart fra kommunen eller skogbrukskart og så spørre kommunen hvem som har det nummeret. Å snakke med skogeieren kan være med på å dempe konflikten. Det er en fordel om skogeieren får vite at dere jobber for vern av området direkte fra dere heller enn via noen andre. Da kan dere også forklare at dere ikke ser på skogeieren som en motstander i kampen for vern, men at dere kjemper for mer penger til frivillig vern. Vis også forståelse for skogeierens situasjon. Det er mye følelser knyttet til en skog som har tilhørt gården i generasjoner. Kanskje er området verneverdig i dag nettopp fordi de gjennom mange generasjoner har hugget på en forsvarlig måte. 4. Hvor står saken - frivillig vern? Ring Fylkesmannens miljøvernavdeling og skogeierandelslaget for å finne status for området. Er det en frivillig vern-prosess på gang? Fylkesmannens miljøavdeling er ansvarlig for frivillig vern. Hvis det ikke er en prosess for frivillig vern på gang, kan dere be Fylkesmannens miljøavdeling om å sette i gang en prosess. De kan ta kontakt med skogeieren for å høre om denne kan være interessert i å melde inn området for frivillig vern. I noen fylker er Fylkesmannen veldig aktivt inne i prosessen, mens i andre fylker oppsøker de ikke skogeiere selv. Da kan det være lurt å også kontakte skogeierandelslaget, den regionale avdelingen av skogeierforbundet. Skogeierandelslaget kan også be Fylkesmannens miljøvernavdeling om å starte frivillig vern-prosess for området. 5. Hvor står saken hogst? Finn ut om det er planlagt hogst i området. Noen områder er beskyttet mot hogst gjennom miljøsertifiseringen PEFC (kun områder som finnes i eller fordi det er startet eller er planer om å starte frivillig vern-prosess. Ellers kan området hogges uten at det meldes fra noe sted (foruten i Oslomarka, der det er søknadsplikt). En måte å finne ut om det er planlagt hogst på er likevel å forhøre seg med kommunen om det er søkt om å bygge skogsbilvei eller hytter i området. Dette er sikre tegn på hogst. Kommunen plikter å opplyse om dette ved forespørsel. Les mer under punkt 6. Dere kan også spørre skogeieren direkte når dere ringer for å fortelle at dere vil jobbe for vern av området. Dersom han/hun planlegger hogst, kan dere ikke regne med å få opplysninger om når og hvor, men dersom det ikke er aktuelt å hogge i området, kan det godt være at skogeieren har interesse av at dere vet dette. 5

6 Når dere er på tur i skogen, kan dere se etter om det er hogget inne i området, eller om det er bygd veier. Bånd på trær kan bety at det planlegges vei eller hogst. Om dere kommer over små brakker langs veien er dette gjerne varmestuer for skogbrukerne som skal hogge. Hvis dere mistenker at det planlegges hogst i området, men ikke vet når og hvor, kan skogvokting av området være en god ide. Det betyr å gå regelmessige turer i området for å se etter hogstforberedelser. Snakk med organisasjonene som var aktuelle til samarbeid og allianse (se punkt 7), finn noen som er i skogen ofte og som kan si ifra om de ser tegn til hogst. Hvis ikke det er noen som går mye i området, må dere kanskje sette opp en vaktliste, der folk går i området og sjekker med jevne mellomrom. Ser dere tegn til hogst, ta kontakt med Naturvernforbundet sentralt så fort som mulig! Dere vil da få hjelp og råd til hvordan dere går videre med saken ut fra den konkrete situasjonen. 6. Kommunen Kommunene skal ha et spesielt ansvar for det biologiske mangfoldet. Er det ingen planer om vern kan dere kreve at kommunen innfører meldeplikt for hogst i området. Dette betyr at skogeieren må melde fra til kommunen hvis han/hun vil hogge i området. Dere kan også kreve at kommunen verner området etter plan- og bygningsloven. De har mulighet til å regulere områder som spesialområde naturvern eller inngrepsfritt område. Da må de erstatte tapt inntekt til skogeieren, men dette kan de kreve penger fra staten til. Noen ganger eier kommunen skogen selv, da kan dere kreve at de verner det helt eller midlertidig. Skogsbilvei Ring skogbruksavdelinga i kommunen jevnlig og sjekk om det er noen planer om å bygge ny skogsbilvei og liknende inn i området dere jobber med. Hvis det er det, må dere kreve at kommunen ikke gir tillatelse til å bygge vei, fordi skogsbilveier deler opp området og betyr at det kommer til å hogges. Gå til avisa og fortell at kommunen ikke tar miljøverdiene i skogen på alvor når de tillater skogsbilveier og hogst. Om skogbrukssjefen allikevel gir tillatelse til veiutbygging, kan dere alliere dere med en kommunepolitiker og få han/hun til å kreve at veisaken tas opp i kommunestyret. Dette er lettere om dere allerede har hatt møte med politikerne. Se punkt 8. Sørg også for å få legge fram deres syn på saken overfor de ulike partiene før saken kommer opp i kommunestyret. Når det gjelder skogsbilvei kan disse være fordekte hytteveier. Det er nemlig enklere å få tillatelse til en skogbilvei enn en vei til et planlagt hytteområde. Derfor sier mange skogeiere at de skal ha en skogsbilvei for å hogge, mens den egentlige planen er å hogge bare litt og så søke om å få selge hyttetomter i hogstområdet. Finn derfor ut om veien hovedsaklig er til hogstformål. Er den ikke det, må den behandles etter plan og bygningsloven. Skogsbilvei er enklere å få tillatelse til fordi det i praksis er skogbrukssjefen i kommunen som sier ja eller nei, og skogbrukssjefen vil som regel at skogeierne skal hogge. Men hvis det er en hyttevei, blir det vanskeligere og en annen behandlingsform, fordi kommunen må gjøre om reguleringsplanen, noe som koster penger og som gjør at organisasjoner som Naturvernforbundet kan få si 6

7 sin mening gjennom høringsuttalelser. Plan og Bygningslovens 16 sier at myndighetene skal drive en aktiv opplysning om plan og reguleringsarbeid. Det betyr at man har rett til å være med i plan og reguleringsprosess fra første sekund, ikke bare når saken kommer på høring. Miljøgrupper har rett til å stille alternative planutkast. Disse skal behandles på lik linje med kommunens egne planutkast. Spør om hjelp til å skrive høringsuttalelse om det er vanskelig. Hyttebygging Ring også kommunen og spør om det ligger hytteutbyggingsplaner inne i reguleringsplanen for området. Planene endres vanligvis hvert fjerde år. Spør også om når reguleringsplanen skal behandles på nytt. Når reguleringsplanen behandles på nytt må dere være frampå og si i høringsuttalelse og i avisa at det ikke må bygges i området og kreve vern eller inngrepsfri sone. Krev at det tas hensyn til de truede artene som fins i området, og vis til kommunens ansvar for å ivareta det biologiske mangfoldet. Finn ut om kommunen har kartlagt vilt, biologisk mangfold og kulturminner og sjekk om de har funnet noe viktig i området. har de det så krev at det tas hensyn til, har de ikke må dere kreve at de kartlegger. Ofte ligger slike planer bare ute til høring i én måned, så vær raskt ute. Hvis det er hytteplaner i området må dere kreve at kommunen kartlegger det biologiske mangfoldet i området før de kan tillate utbygging. Hvis de ikke gjør det, går dere til avisa og forteller hvor miljøfiendtlig kommunen er som ikke sjekker hvilke miljøverdier som finnes før de bygger ut. Sjekk med gamle verneforslag og kartlegginger hvor det finnes trua arter. Er kartleggingene gamle, kan det være lurt å finn en biolog som kan sjekke området på nytt. Dersom det er forekomster av trua arter der det er planlagt hyttebygging, krever dere utbygginga stoppa. Få biologen til å tegne inn på kartet og fortelle om arten(e) sånn at dere har noe å slå i bordet med. Det må være helt konkrete forekomster for at kommunen skal endre planene sine. Det holder ikke med å si at skogen er viktig eller fin, man må kunne si hvorfor det er viktig å bevare den og vise til konkrete forekomster av trua arter. 7. Allianse En er sterk. Mange er sterkere! Finn ut om det er organisasjoner i nærheten som mener det samme som dere. Lokale grupper av f.eks. Natur og Ungdom, Turistforeningen, 4H, Speideren, Jakt- og fiskeforeninger, Norsk ornitologisk forening, Norsk Biologiforening, Norsk Botanisk forening, Norsk Entomologisk forening, Norsk Soppforening og Norsk Zoologisk forening kan være enig med dere. Miljøkamp vinnes med fantasimakt. Den som skaper de mest overraskende og sterke alliansene vinner! Inviter dem til et møte der dere diskuterer vern av skogen. Og om de vil være aktivt med og jobbe for å redde skogen. Hvis mange i alliansen vil gjøre mye eller dere synes det er lurt å være mange, kan dere få med dere organisasjonen på mange av de tingene som kommer videre i heftet. Det kan være lurt å være mange organisasjoner som skriver under på brev, samler underskrifter eller har banneraksjon. Regn med å gjøre alt selv og vær glad for at de sier det samme som dere til avisa. Da virker vi mange og det er bra! 7

8 Etter møtet sender dere en pressemelding om at organisasjonene krever vern, at det må settes av mer penger til vern og at det ikke skal bygges hytter eller skogsbilveier. Eller dere kan sende en pressemelding i forkant av møtet og invitere pressen til å komme når dere er ferdig med møtet. Det er også virkningsfullt når et helt landsmøte eller landsstyremøte i Naturvernforbundet kommer med en uttalelse om at de krever mer vern og stans i miljøødeleggelsene i skog. Skriv uttalelse og ta med til landsmøte eller send til Naturvernforbundet og be dem vedta den på neste landsstyremøte. Husk å sende til aviser, politikere og forvaltning. Kjenner dere noen i politiske partier eller andre organisasjoner som ikke er med i alliansen kan dere spørre om de vil fremme en uttalelse dere har skrevet. 8. Lag oppmerksomhet om saken Det er mange måter å lage oppmerksomhet om saken på. Her kommer noen forslag, men det er bare å ta fantasien i bruk! Men husk at uansett hva dere gjør, så få lokalavisa og regionalavisa til å skrive om det, eller inviter med dere lokal-tv/radio på ting som skjer. Da blir presset på politikerne større. Det kan være lurt å lage ei liste over lokalaviser, lokalradioer og lokal TV i nærheten av skogen deres og å skrive på hvilke journalister som er greie å prate med. Det lønner seg alltid å gjøre god research og godt pressearbeid før dere setter i gang. Skriv pressemelding og ring media før dere skal møte politikere, ha arrangementer eller andre ting. Skriv brev - Skriv brev til kommunen og kommunepolitikerne med kravene deres. Skriv brev til skogbrukssjefen og miljøvernlederen og spør om det er planer for inngrep i skogen (hytter, skogsbilveier, hogst o.l.). Til kommunen kan det være lurt å sende brev hver gang nye ting dukker opp eller dere lurer på noe, slik at de skjønner at dere følger med hele tida. - Skriv brev til stortingsrepresentantene fra ditt fylke og til alle partiene på stortinget og fortell om området og krev mer penger til vern. - Send brev til Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet og fortell om området og hvorfor det er viktig og at det må bevilges mer penger til vern. Dere kan også skrive at myndighetene må sørge for at de viktigste områdene vernes først. Har dere kart der området er tegna inn, er det lurt å sende med dette. Øk kunnskapen blant folk Vurder nøye hvor mye energi dere vil bruke på å opplyse folk. I noen skogbruksbygder virker det som om alle har bestemt seg for at vern av skog er det verste som finnes og få lar seg overbevise om noe annet. Har vernesaken vært en konflikt lenge og hele bygda har sagt nei til vern, er det lurt å bruke kreftene sine bare på politikere og forvaltning. Skoleforedrag om skog og skogvern for ungdom kan derimot være en måte å nå ut med budskapet på. Hvis vernesaken ikke er altfor kontroversiell kan dere for eksempel: - Lage en enkel løpeseddel, lag stand og fortell folk hvorfor dere krever vern. - Ha åpent møte med lysbildeshow og foredrag om området. Spør en biolog eller andre om de vil holde foredrag om dere ikke vil selv. Heng opp plakater overalt og få alle dere kjenner til å komme, sånn at det kommer mange, ellers skriver bare avisa at få var interessert i å verne skogen. - Invitere lokalbefolkningen til tur og ekskursjon i skogen. Hold foredrag om vern og 8

9 miljøvennlig skogbruk, lag natursti, eventyropplesning for barna, ta med biolog som forteller om viktige arter og det biologiske mangfoldet. NB! Husk å ringe skogeier først. Og ta med journalist på turen J - Lage fotoutstilling som kan henge på biblioteket, kafeen eller andre steder. Ofte finnes det naturfotografer som allerede har tatt en rekke bilder av slike områder og som kan låne dere bilder. Eller dere kan ta bilder selv når dere er på tur i skogen, ta lysbilder som dere kan bruke til åpent møte og møte med politikere og papirbilder dere kan bruke til utstilling. Øk kunnskapen til politikere og byråkrater Snakk med politikere og byråkrater om saken, de er ofte ikke klar over verneverdiene i skogen. Spar på energien, bare bruk tida deres på dem som skal være med å avgjøre om det vernes eller ikke, eller politikere som kan påvirke avgjørelsen. Ikke bruk tid på å overbevise kommunepolitikerne om det er fylkestingspolitikerne eller stortinget som avgjør. Det er uansett viktig å være godt forberedt. Øv på det dere vil si og lag et notat med de viktigste poengene deres som dere kan gi dem ved begynnelsen eller slutten av møtet, etter hva som passer best. - Ring kommunen og få navnet på lederne til alle partiene, eller finn ut hvem det er størst sjanse for at kan overtale resten av partiet til å stanse eventuell hogst eller tillatelse til skogsbilvei. Ring og be om møte med dem. - Politikerne er også delt opp i ulike grupper eller utvalg, be om møte med hele gruppa som jobber med miljøsaker og skog, eller med den/de av politikerne som kan overbevise resten av gruppa om at mer skog må vernes. - Be om møte med stortingspolitikere fra deres fylke. Det kan være lurt å konsentrere seg om enkeltpolitikere fra de partiene som kan tenkes å være enige. Det er dumt å kaste bort tida på Senterpartiet eller på andre partier som har profilert seg på å være mot vern. - Be om møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling. I noen fylker er Fylkesmannen aktivt inne i verneprosesser, men hvis de ikke er det i deres fylke, kan det være lurt å snakke med dem om hva de evt kan gjøre for å sørge for mer vern. Hvis dere lurer på hva dere skal si, så ring og snakk med skogutvalget i Naturvernforbundet før møtet for å få høre hvordan Fylkesmannen jobber i de fylkene som jobber bra med vern. - Et alternativ til møte er å overrekke noe. Be om 15 minutter til å møte dere utenfor et kommunestyremøte eller lignende. Finn på noe dere kan overrekke som viser hva dere mener. Det kan være en avskåret skive av et tre som har blitt hogd i naturskog og som dere har malt Naturskog på med rød maling. Eller et kart over Norge der dere har tegna inn alle naturskoger som ikke er verna. Dere kan også overlevere krav, uttalelser, opprop, underskrifter eller noe annet. - Før valget kan dere lage en spørreundersøkelese og spørre hvem av politikerne som kan love å jobbe for mer skogvern. Få dem til å love økt vern og press dem etter valget til å følge opp løftene. Skriv leserbrev Skriv små, korte, enkle informative leserbrev til aviser i hele landet der dere krever mer penger til skogvern og vern av området dere jobber med. Hvis dere er mange, kan dere ha en leserbrevstafett der dere bytter på å skrive leserbrev hver/annenhver uke. Leserbrev er også en god måte å øve seg på argumentasjon og sette seg inn i saken på. Derfor bør nye ildsjeler bli med på å skrive leserbrev så fort som mulig. 9

10 Lag underskriftskampanje Hvis dere skjønner at mange i nærmiljøet er for å verne, kan det være lurt å samle dem på en liste, gjennom en underskriftskampanje, og levere til de som bestemmer. Dere kan enten samle underskrifter for hånd, eller starte en på internett. Det finnes egne internettsider for dette formålet, bl.a. underskrift.no. Lag innsamlingsaksjon Stortinget gir ikke nok penger til vern av skog. Lag deres egen kampanje der dere begynner å samle inn penger. Overlever dem til Energi- og miljøkomiteen på stortinget, siden stortinget aldri klarer å sette av nok penger i statsbudsjettet til vern av skog. Få med andre grupper som også jobber for mer skogvern, så blir det en større/regional/landsomfattende kampanje og dere får mer fokus på det. Lag opprop Lag et opprop der det kreves at området tas vare på. Finn politikere, samfunnstopper og kjendiser som er for vern av området og få dem til å skrive under. Lever det til de som bestemmer. Bruk sosiale medier Husk å bruke sosiale medier til å spre budskapet. Dere kan bruke facebook og twitter til å invitere til arrangementer dere skal ha, til å dele oppslag i media og til å kritisere politikere som ikke ønsker vern med mer. Dere kan også lage deres egen blogg om skogvern og verneverdiene i området dere jobber for å verne. Der kan dere publisere saker om alt dere gjør. Husk å dele blogginnlegg på facebook og twitter også. 9. Tømmerboikott En annen inngang til beskyttelse av området er å sørge for at tømmeret ikke kan selges. Start med å finne ut hvem som kommer til å kjøpe tømmeret fra skogen om det blir hogd. De fleste steder er det skogeierforeningene som kjøper tømmer av skogeieren og selger det videre. Dere kan derfor få enten skogeierforeningene og/eller de som kjøper tømmeret fra skogeierforeningene til å si at de vil nekte å ta imot tømmer fra området hvis det hogges. Send brev og be om skriftlig svar på om de vil kjøpe tømmeret eller ikke. Hvis de sier at de kjøper tømmeret uansett går dere til avisa med dette. Få fram at selskapet/skogeierforeninga ikke har noen miljøtroverdighet når de kjøper tømmer som hogges i naturskog. Dere kan også sende brev til dem som lager produkter av tømmeret og dem som selger produktene videre. Det kan være papirprodusent, møbelprodusent eller butikker og trevareforhandlere. Fortell at de risikerer å få produkter som er laget av truet naturskog. Si at de må kreve å få tømmer fra miljøvennlig skogbruk. Har dere tid og penger kan dere besøke selskapene, vise lysbilder av skogen, de trua artene som finnes der og av andre naturskoger som allerede er ødelagt. 10. Når hogsten er et faktum Når hogsten er på trappene eller allerede i gang, er det ikke bare en lokal sak, men en nasjonal sak. Be om assistanse fra Naturvernforbundet sentralt og skogutvalget til å finne ut hva dere gjør videre og hør hvordan de kan hjelpe. Nedenfor finner du noen av metodene som tidligere har vært brukt i denne fasen av arbeidet med verneverdige skoger. Du kan også ringe både fylkesmannen og skogeierandelslaget for å be dem stoppe hogsten. 10

11 Sivil ulydighet fysisk stoppe hogsten En siste utvei er å fysisk stoppe hogsten. Når dere har prøvd alle andre måter å redde området på, kan dere prøve å fysisk stoppe hogsten ved å sette dere i veien for hogstmaskinene. Dette må planlegges godt på forhånd, ettersom det er sivil ulydighet. Ofte kan trusselen om å gjøre det være nok til å stoppe en hogst. Naturvernforbundet er i utgangspunktet ikke for sivil ulydighet, men som enkeltpersoner kan man likevel ty til dette virkemiddelet. Allier dere med Natur og Ungdom og folk som har vært med på sivil ulydighetsaksjoner tidligere. Husk banner, varme klær, varme støvler og å ringe avisa, radio og TV. Ta med dere digitalkamera og bærbar pc med internettilgang om dere får tak i det. Da kan dere sende bilder og pressemelding til avisene mens dere er i skogen. Sett ned en aksjonskomite som kan planlegge aksjonene, lære om sivil ulydighet og fortelle de andre, lage lister der folk som vil være med å aksjonere kan skrive seg på. Ha stand i byen og få aksjonister på listene. En viktig aksjonsforberedelse er å teste ut utstyret. Lat som om dere aksjonerer i noen timer, se om dere har nok varme klær og rutiner som fungerer. Sjekk om kamera og bærbar pc takler kulde. Skulle en ikke lykkes i å stoppe hogsten, kan et siste stikk være å spraye naturskog på alle tømmerstokkene. Lag en sjablong der det står naturskog og spray med knallrød spray på endene på alt tømmeret slik at de får et helvete med å sage av alle endene. Si selvfølgelig fra til pressa om at dere gjør det. Ta tak i dem som kjøper tømmeret Har dere ikke tatt kontakt med dem som skal kjøpe tømmeret på et tidligere tidspunkt, må dere gjøre det nå. Se punkt 9. Gjør oppmerksom på verneverdiene og gå media dersom skogeierforeninga og selskapene som kjøper tømmeret ikke bryr seg om at det er naturskog de kjøper. Hva nå? Får dere vernet skogen kan dere feire skikkelig og be om et møte med de som gjorde det mulig og overrekke dem en gave eller en hederspris eller noe, og la avisa ta bilde av dem. Hvis skogen derimot hugges, burde dere feire at dere gjorde alt dere kunne, har lært mye og at dere helt sikkert kommer til å redde neste skog dere tar dere av. Selv om vi taper noen saker så vinner vi mange og nederlaga gjør oss bedre rusta til å ta opp kampen igjen. Dessuten har mange gjennom arbeidet deres lært hvor viktig skog er og kanskje tar riktig valg neste gang. 11

12 10 argumenter for økt skogvern i Norge 1. Det biologiske mangfoldet er naturens immunforsvar og forsikring. Fjernes en art kan andre forsvinne og naturen blir mer sårbar mot miljøendringer og katastrofer. Norge har over 3000 utrydningstrua arter på sin rødliste over truede arter. Halvparten av disse lever i skog. For å ta vare på disse artene, må leveområdene deres bevares. 2. Våre fremste skogforskere fra Skogforsk og Norsk institutt for Naturforskning (NINA) har slått fast at Norge må verne minimum 10 % av den produktive skogen for å redde det biologiske mangfoldet. 3. I dag har Norge vernet kun 2,7 % og ligger langt etter våre naboland. Sverige har vernet 4 % og Finland har vernet 5 %. 4. Det finnes nesten ikke naturskog igjen i Norge. Skogbruket har gjort om det meste av skogen til plantasjeaktige skogåkre uten mangfold. For å følge forskernes krav må all registrert naturskog vernes. 5. De verneverdige naturskogene står nesten uten beskyttelse. Skogeiere kan i dag hogge de siste restene av norsk naturskog med skogloven i hånda. 6. Naturen har egenverdi. Mennesket har ingen rett til å utrydde arter eller naturtyper. 7. Norge er internasjonalt forpliktet til å ta vare på det biologiske mangfoldet, gjennom FNs biokonvensjon (CBD). Gjennom FNs miljømål har vi forpliktet oss til å stoppe utryddelsen av arter inn

13 8. Skogvern er også et godt klimatiltak fordi skog (og særlig skogbunnen) lagrer store mengder karbon. Ved å verne skogen, vil karbonet derfor kunne lagres i lang tid. Intens hogst kan derimot frigi karbonet som er lagret i jorda fordi skogøkoystemet forstyrres. 9. Naturen har også nytteverdi for mennesket. Store intakte skogområder utgjør et enestående tilbud for villmarksopplevelse og friluftsliv. I tillegg vil det være dumt å fjerne arter og naturtyper som kan komme til nytte i medisiner, mat og til forskning. 10. Tilstrekkelig skogvern og miljøvennlig produksjon av skog er avgjørende for markedsadgang i Europa for norsk tømmer og papir. 13

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT Tidlig høsten 2011: Østfold Fylkeskommune starter arbeidet med planprogram for vindkraft i fylket. April 2012: Fylkesplanen for vindkraft slippes ut for høring. Vestfjella er ikke

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN

EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Kopi: asbjorn.tingstad@dirnat.no Oslo, 29.05. 2008 EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN Vi viser til invitasjon til høring om evaluering av Frivillig

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Generelle kommentarer til høringsforslaget

Generelle kommentarer til høringsforslaget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb 8111 Dep, 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Oslo, 13.06.2014 Deres ref: 2014/6854-20 M-NA HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERN AV ÅTTE OMRÅDER SOM NATURRESERVAT

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Start et lokallag! Her får du lure tips til hvordan dere kommer i gang!

Start et lokallag! Her får du lure tips til hvordan dere kommer i gang! Start et lokallag! Vil du gjøre som barna på bildet og starte ditt eget lokallag? Her får du lure tips til hvordan dere kommer i gang! Dere trenger ikke være mer enn et par stykker for å starte lokallag

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Frivillig Vern. Skogvern på ny måte. Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms

Frivillig Vern. Skogvern på ny måte. Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Frivillig Vern Skogvern på ny måte 1. Frivillig skogvern Ny arbeidsmetode for skogvern Frivillig vern som arbeidsmetode for skogvern ble etablert etter initiativ fra Norges Skogeierforbund i 2003. Metoden

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger kommune Sogn og Fjordane

Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger kommune Sogn og Fjordane Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim Kopi: Klima- og miljødepartementet 1. desember 2014 Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen. Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper

Detaljer

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Helgeseminar Bergen 24-25. mars Naturmangfoldloven et brukerkurs Kunnskap som stopper gravemaskiner Diskusjon om aktiv bruk av loven i aktuelle, lokale

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord!

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord! Søknad Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Prosjektnavn Aktiv ungdom for en ren fjord! Kort beskrivelse 30. juli - 4. august skal Natur

Detaljer

Del 6. 1991-1996: Et samlet storting utvider verneplanen med 120 km 2 i 1996

Del 6. 1991-1996: Et samlet storting utvider verneplanen med 120 km 2 i 1996 Barskogvernets historie i Norge Del 6. 1991-1996: Et samlet storting utvider verneplanen med 120 km 2 i 1996 Etter Gros lille utvidelse av verneplanen i februar 1991 med 45 km 2 ble det en «utvidelsespause»

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Guide for Fairtrade-klubber

Guide for Fairtrade-klubber Guide for Fairtrade-klubber Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Internett: www.fairtrade.no Ungdom & Fritid Grønland 10 0188

Detaljer

Start et lokallag! Her får du lure tips til hvordan dere kommer i gang!

Start et lokallag! Her får du lure tips til hvordan dere kommer i gang! Start et lokallag! Vil du gjøre som noen av Miljøagentene på bildet og starte ditt eget lokallag? Her får du lure tips til hvordan dere kommer i gang! 1 Dere trenger ikke være mer enn et par stykker for

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

www.frp.no Telefonguide

www.frp.no Telefonguide www.frp.no Telefonguide Hvorfor FrP har valgt å lage dette hjelpeverktøyet du leser nå: FrP må mobilisere blant medlemsmassen i dens fulle bredde. I den sammenheng er det viktig at det foretas kartlegging

Detaljer

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Vannforvaltning og miljøutfordringer Vannforvaltning og miljøutfordringer Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 14.03. 2012 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner,

Detaljer

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: K12 &13 Arkivsaksnr.: 12/1380 HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag

Detaljer

Naturmangfoldloven historien og hovedinnholdet Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel. Klikk for å redigere undertittelstil i malen

Naturmangfoldloven historien og hovedinnholdet Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel. Klikk for å redigere undertittelstil i malen Naturmangfoldloven historien og hovedinnholdet Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel Klikk for å redigere undertittelstil i malen Osl o Sandvik a Aske r Kart (mod.): Google Masseutryddelser Tusen

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag!

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! VALGKAMPHEFTE 2013 Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! 9. september er det Stortingsvalg. En del av Diabetesforbundets oppdrag er å sørge for at diabetes er på samfunnets dagsorden. Valgkampen er

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp?

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp? SMARTcamp! SMARTcamp kan inngå som 1 av de 5 Regnmakeraktivitetene som må gjennomføres før skolen blir en Regnmakerskole. Ved å ta i bruk SMARTcamp som aktivitet slår man to fluer i en smekk, nemlig å

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Stor interesse for frivillig vern. Felles bønn fra skogbruk og naturvern om mer penger til skogvern fører fram

Stor interesse for frivillig vern. Felles bønn fra skogbruk og naturvern om mer penger til skogvern fører fram SKOGVERNETS HISTORIE I NORGE Del 11: 2010-2012. Stor interesse for frivillig vern. Felles bønn fra skogbruk og naturvern om mer penger til skogvern fører fram I denne perioden står private skogeiere i

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

Dinskog.no - skogbruksplan på nett Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Kystkafeen November 4, 2014

Kystkafeen November 4, 2014 Kystkafeen November 4, 2014 Innhold Innledning... 2 Forretningside og visjon... 2 Organisasjonsform... 3 Organisasjonsplan... 4 Sikkerhetsrutiner... 5 Markedsplan... 5 Sammendrag... 5 Målsetting... 5 Markedsstrategi

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Bevaringstanken har tidligere medført

Bevaringstanken har tidligere medført 21/94 Oslo skog 12-10-94 12:25 Side 1 (Svart plate) Nr. 21 1994 Flerbrukshensyn avgjørende for barskogenes biologiske mangfold Bevaringstanken har tidligere medført at enkelte reservater er opprettet frivillig,

Detaljer

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter:

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Det er gjort mange meningsmålinger med tema motorferdsel og snøskuterkjøring spesielt. Norsk Friluftsliv har utarbeidet en oversikt

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier Juni 2014 Innhold Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier... 1 1. Formål og virkeområde... 3 2. Hovedpunkter

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Veien til innflytelse 25. september 2015

Veien til innflytelse 25. september 2015 Veien til innflytelse 25. september 2015 Mange veier til innflytelse Avhenger av: Når? Hvem? Budskap flere eller spisse? Mantra God organisering + God sak = innflytelse To eksempler: Interesseorganisasjon

Detaljer

KOKEBOK FOR ET KICK- ASS KLIMAVALG

KOKEBOK FOR ET KICK- ASS KLIMAVALG KOKEBOK FOR ET KICK- ASS KLIMAVALG Hva er egentlig et Klimavalg? Klimaendringene er farlige, urettferdige, og allerede i gang. Norge har som oljenasjon og et av verdens rikeste land plikt til å kutte utslipp.

Detaljer

Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF

Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge : : : info@wwf.no www.wwf.no 08. 12.04 Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF Av: Kristin Thorsrud

Detaljer

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Bakgrunn Tiltakshaver Ingvild Kåsa har sammen med Plankontoret Hallvard Homme AS vært i forhåndskonferanse

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Nr. 2, 30. april 2008.

Nr. 2, 30. april 2008. Nr. 2, 30. april 2008. Innhold: Norge og Rikdommen. Onsdagsforum 7. mai side 1 NOA trenger din hjelp side 1 Frønsvollen, aktiviteter og muligheter side 2 Et annerledes Oslo fuglekikking side 3 Orreleik

Detaljer

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Sakshandsamar, innvalstelefon Magnus Johan Steinsvåg, 5557 2325 Stein Byrkjeland, 5557 2114 Vår dato 16.09.2015 Dykkar dato Vår referanse 2010/48811 432.0 Dykkar referanse Til grunneigarane Stopp i arbeid

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

1. Henvendelser fra lokale medier på jakt etter lokale vrier kan besvares av kretsledere, ledere i lokale grupper og speidere.

1. Henvendelser fra lokale medier på jakt etter lokale vrier kan besvares av kretsledere, ledere i lokale grupper og speidere. Profilering i media Nedenfor kommer noen små tips til hvordan kretsen og gruppene kan profilere seg i media. Nå står jo som kjent mange kretsleirer for tur og mulighetene er mange for å promotere KFUK-KFUM-speiderne

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer