Jens Morten Nilsen REALFAGS- ORDLISTA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jens Morten Nilsen REALFAGS- ORDLISTA"

Transkript

1 Jens Morten Nilsen REALFAGS- ORDLISTA Studentmållaget i Nidaros 2005

2 Formgjeving: Arild Torvund Olsen Utgjevar: Studentmållaget i Nidaros Distribusjon: Prenteverk: Lade Offset AS ISBN

3 Føreord Skal eit språk ha status som eit brukande språk, må det vera mogleg å nytta det i alla samanhenger, òg i akademia. Om ikkje misser det lett statusen sin og vert eit språk som folk trur berre høver på nokre område, som til dømes i dikt. Diverre er ein del av dei fagomgrepa som i dag vert nytta på bokmål, engelsk eller andre språk, ikkje støtt så lette å setja om til nynorsk. På ex.phil. møter du ord som anskuelsesformer, foranderlighet og erkjennelse og på realfag bevegelsesmengde, betinget sannsynlighet og debugging. Det kan ofte vera vanskeleg å spontanomsetja når førelesaren nyttar framandord og fagtermar. For at ikkje kvar nye nynorskskrivande student skal vera nøydd til å finna opp krutet på ny, har me difor laga denne ordlista. Her finn du flest ord knytt til matematikk og fysikk, men òg ord frå IKT, kjemi og ingeniøremne. Mange av framandorda i denne ordlista er tillatne i nynorsk, men språket vert betre og ofte lettare å skjøna når ein nyttar nynorske og meir sjølvforklarande ord. Det er til dømes lettare å skjøna halvkule og varmeløysande enn hemisfære og eksotermisk. Det nynorske målet er meir verbalt enn bokmålet, og for å få til eit godt mål kan det ofte vera klokt å skriva om setningane. Der ein på bokmål gjerne skriv «gyldighetsområdene for formlene antas kjent for studenten», vil det på nynorsk vera betre å skriva «studenten må sjølv kjenna til områda der formlane gjeld». Me nynorskbrukarar lyt halda fram med å laga nye ord, nynorsken vert aldri «ferdig». For at nynorsk skal vera eit bruksmål, lyt me utvikla målet og laga og spreia nye ord når det trengst. Me i Studentmållaget i Nidoros vonar denne ordlista vil inspirera andre til å laga ordlister for andre fag. Takk til Håvard Tangen, Are Eidissen, Erlend Estenstad, Anders Gjelsvik og Turid Follestad. Jens Morten Nilsen

4

5 @ krøllalfa aberration (linse)feil, fråvik, defekt, aberrasjon absolutt konvergens vilkårslaus konvergens, absolutt konvergens absolute value talverdi, absoluttverdi absorbere suge opp (i seg), absorbere -te absorbering opptaking, oppsuging absorpsjon opptaking, oppsuging, åtsuging, tilsuging absorpsjonsevne oppsugingsevne, åtsugingsevne, tilsugingsevne abort programbrot (IKT) access tilgang access code tilgangskode acoustics akustikk, lydlære actio-reactio verknadmotverknad adde leggje til, leggje inn addere leggje i saman adjacency matrix naboskapsmatrise, granneskapsmatrise (IKT) advarsel åtvaring, varsel aerodynamikk luftdynamikk, aerodynamikk aksellerasjon fartsauke (pr. tidseining), aksellerasjon algebra bokstavrekning, algebra alkali lutemne, lutstoff, alkali alkalisk lutvoren, lutverkande, lutførande, syrenøytraliserande, alkalisk alternerende (adj) vekslande, skiftande, alternerande alternating current (a.c.) vekselstraum (vs) amplitude største utsving, største skilnad (i utsving) analyse gransking, analyse anbefale tilrå -dde anførselstegn hermeteikn angle vinkel angle of incidence innfallsvinkel angle of reflection refleksjonsvinkel angle of refraction brytingsvinkel angrepspunkt åtakspunkt angular frequency vinkelfrekvens angular momentum spinn, dreieimpuls (særleg i kvantemekanikk), moment (særleg i mekanikk) angulær vinkel- (t.d. angulær forøkelse vinkel auke) anmerkning merknad anslå (til) rekne til, vurdere til, setje til anta føresetje, gå ut ifrå, rekne med, sjå føre seg (t.d. vi antar at vi føreset at; sjå føre seg kurve i planet) antagelse føresetnad, meining, tru (t.d. «føresetnaden at K er stykkevis glatt fører med seg at...») 5

6 antall bemerkning antall tal, tal på (t.d. antallet løsninger talet på løysingar) anvende nytte, bruke -te anvendelse bruk el. omskriving (t.d. anvendelser av lineær algebra bruk av linær algebra) anvendt bruks- (t.d. anvendt matematikk bruksmatematikk ) approksimere tilnærme approksiminasjon tilnærming arc boge arclength bogelengde array tabell (IKT) asymmetrisk skeiv, asymmetrisk attache leggje ved, sende med auditorium høyresal, læresal, auditorium avbalansere like til, jamne avbalansering (til)liking, (ut)jamning average gjennomsnitt, middel avfallstoff avfallsemne avgi gje(ve) ifrå seg, skilje ut avgjørbarhet omskriving: t.d. «det er mogleg å avgjere bogelengda» avstand avstand, fråstand el. omskriving (t.d. befinne seg i en avstand på 10 km vere 10 km unna; stolpene står i en innbyrdes avstand på 3 m det er 3 m mellom stolpane) avta minke (t.d. «den deriverte minkar i intervallet...») avvike vike av/frå, skilje, skilje seg ifrå (t.d. teorien avviker fra den hittil gjeldende oppfatning teorien skil seg ifrå synet som til no har rådt) axiom aksiom backbone stamnett (IKT) basere grunne seg (på), er grunna på bearbeide arbeide (vidare) med/ på, gjennomarbeide -dde, tilverke, tilarbeide -dde bedømmelse vurdering, dom befinne seg vere (t.d. en væskes ytre begrensningsflate befinner seg i en annen tilstand enn væskens indre ei væske er i ein annan tilstand i yteflata enn inni) begrense avgrense begrep omgrep, tanketing (t.d. abstrakte begreper abstrakte omgrep eller reine tanketing) begrunne grunngje(ve)/grunngi, motivere -te begrunnelse grunngjeving (t.d. «alle har krav på grunngjeving av eksamensvurderinga») behandle handsame, behandle, drøfte, ha føre behandling handsaming, behandling beherske meistre, greie -dde, rå med behov trong, tarv bekostning kostnad bekrefte stadfeste bemerkning merknad 6

7 benchmark test conservation of mass benchmark test yteprøve (IKT) beregnbarhet omskriving: dette er mogleg/ikkje mogleg å rekne ut beregne rekne ut beskrankning avgrensing, skranke, vilkår beskrive skildre, framstille -te, uttrykkje -kte, greie ut om beskrivelse skildring, bestemme avgjere, fastsetje bestemt integral avgrensa integral, bestemt integral bestå av vere laga (samansett, oppbygd) av, vere av betegne nemne -de, kalle, rekne for (t.d. resultatet av denne ene prøva kan ikke betegnes som en absolutt bekreftelse på... utfallet av denne eine prøva kan ein ikkje rekne for ei fullgod stadfesting av...) betegnelse nemning, namn betinge setje vilkår, krevje -de betingelse vilkår, føresetnad (t.d. «likninga har to grensevilkår») betinget konvergens bunden konvergens, vilkårskonvergens betinget sannsynlighet vilkårssannsyn, betinga sannsyn betrakte sjå på, studere -te bety tyde -dde bevegelig rørleg (t.d. «væskegransking med rørleg kontrollvolum») bevegelse rørsle bevegelsesmengde rørslemengd, driv bevis prov bevisførsel provføring biased forvent(n)ingsskeiv (sjå unbiased) bibetingelse sidevilkår bloat utflyting (IKT) boolean boolesk (uttalast «bolsk») boote starte (datamaskin) browse bla igjennom bug programfeil, programlus buoyancy (force) oppdrift (oppdriftskraft) calculus kalkulus, integralog differensialrekning capacitor kondensator cast (om)støype -te, konver tere -te (IKT) center of gravity tyngdepunkt, gravitasjonsmidtpunkt center of mass massesenter, massefellespunkt chip (data)brikke, integrert krins circuit straumkrins clockwise med klokka, med ur visaren; mots: counter clock wise mot klokka, mot urvisaren coil spole common sense sunt fornuft, bonde vett, snikkarskjøn complete fullstendig, heilskapleg conservation bevaring (t.d. dei klassiske bevaringslovane) conservation of mass massebevaring 7

8 constraint elektrisk ledning constraint restriksjon, skranke convolution folding/falding cookie informasjonskapsel, kjeks (IKT) criteria vilkår cross section tverrsnitt curl rotasjon, kvervling (i vektorfelt) curvature krumming debugge avluse, feilsøkje -kte, rette programfeil, fjerne programlus debugging avlusing, problemfjerning, feilfjerning dekrement mink, minking dempe døyve, stille -lte, dempe dempingsforhold døyvingshøve density/densitet tettleik derivere derivere -te (mat.), avleie -dde (kjemi) deriverbarhet omskriving: funksjonen er mogleg/ikkje mogleg å derivere determinant bestemmar, determinant diagonal hjørnelin(j)e, diagonal differens skilnad, rest diffusjon spreiing, blanding direct current (d.c) likestraum (ls) diskret punktvis, enkeltvis distanse avstand, fråstand, mellomrom, veglengd(e) divergence divergens (mat.: rekkje som ikkje konvergerer), utstrøyming (fys.: frå kjeldeområde i vektorfelt), spreiing, divergent divergerande, som divergerer -te, sprikjande divergere divergere -te, spreie seg (frå), sprikje -te drag (force) sugkraft, drag (med norsk uttale) dybde djup, djupn echelon (form) trappeform eddy current kvervelstraum effect verknad, yting, effekt e.g. t.d. (til dømes) egenfunksjon eigenfunksjon egenvekt eigenvekt, densitet egenvektor eigenvektor egenverdi eigenverdi eksakt nøyaktig, fullrett, grannsam, plent eksempel døme eksotermisk (adj) varmeløysande, som gjev frå seg varme, eksotermisk eksperiment forsøk, prøve, freistnad, røyne eksperimentalfysikk prøvingsfysikk, røynslefysikk, eksperimentalfysikk eksponeringstid pålysingstid, lysingstid ekvidistanse høgdelin(j)eavstand elastisitet fjøring elektrisk ledning elektrisk leiing (omgrepet), elektrisk leidning (tingen) 8

9 elektromotive force (emf) gyldighetsområde elektromotive force (emf) elektromotorisk spenning (ems) element del (av noko samansett), grunnemne endotermisk (adj) varmebindande, endotermisk enhet eining enhetsvektor einingsvektor encapsulation innkapsling (IKT) endringsrate endringsstorleik the envelope theorem omkransingsteoremet estimat overslag estimere gjere overslag equilibrium jamvekt factorial fakultet (mat. «!») faktor faktor, multipliserande tal (mat.), medverkande kraft (fys.) felles sams (t.d. «minste sams multiplum») fenomen ovring, fenomen fiksert fastsett fjær fjør float flyttal (IKT) fluid fluid (fellesnemning på væsker og gassar) fluid (adj) rennande, væskeforma fluks 1) fluks 2) straum ; matematisk: straum gjennom ei flate forandring endring forberede førebu -dde, bu -dde forbindelse sambinding (kjemi) forhold 1) tilhøve 2) proporsjon, samhøve 3) høve, kvotient mellom to tal eller storleikar forholde seg 1) høve (til) (t.d. «sidene høver til kvarande som sinus til vinkelen») 2) te seg forholdstall høvetal forholdstest høvetest formulering skrivemåte forrige førre (t.d. «som gjeve i førre oppgåva») forsøk prøve, freistnad, røyne, eksperiment forsøksvis som prøve, på vona (å gå forsøksvis til verks å prøve seg fram) fortegn forteikn forventningsverdi forvent(n)ingsverdi, venta verdi forårsake valde, føre til, gjere frihetsgrad fridomsgrad friksjon gnidingsmotstand, friksjon generelt allment generalisere dra allmenne slutningar godhetsfaktor godleiksfaktor gravitasjon massetildrag, masse drag, gravitasjon (t.d. tyngdekraften er en følge av gravitasjonen tyngdekrafta er ei følgje av massetildraget) gunstig god, lempeleg, lagleg (t.d. det er gunstig å innføre denne notasjonen:... det er lagleg å nytte følgjande skrivemåte:...) gyldighet gyldigheit, å vere gyldig gyldighetsområde omskriving: område der noko gjeld (t.d. «område der formlane gjeld») 9

10 hash initialbetingelse hash skigard («#») half-life halveringstid hard disc platelager, harddisk hardware maskinvare hastighet fart, snøggleik heavy water tungtvatn helhet heilskap helix spiral, heliks hemisfære halvkule hence difor, herav, av dette følgjer hendelse hending (stat.) hensikt føremål, tanke, meining hensyn omsyn (t.d. «å derivere f med omsyn på x») hjemmeøving heimeøving -holdig -haldig, -sett, -kjend (t.d. jernholdig jernsett) horisontal (adj) vassrett, vassbein horisontalplan vassrett plan, grunnplan horisontalprojeksjon vassett skuggebilete, grunnriss, horisontalprojeksjon hosliggende vinkel vedliggjande vinkel hoved- hovud- (t.d. hovudakse, hovudveg) hub, (nett-) nettnav hukommelse minne, hugs hvis og bare hvis dersom og berre dersom hydrostatikk væskejamvekt, læra om væsker i jamvekt hydrostatisk (adj) frå væske i jamvekt, som gjeld væsker i jamvekt (t.d. «krefter frå væske i jamvekt på plane flater») hyppighet frekvens, hyppigheit høyrehåndssystem høgrehandssystem, rettleisystem i alminnelighet til vanleg ideell (adj) fullkomen, mønstergod i.e. dvs. (det vil seie) iff (if and only if) dbd (sjå: hvis og bare hvis) implisitt (adj) innrekna, indirekte, ikkje direkte sagt, uutløyst, omveges, implisitt implisitt derivasjon uutløyst derivasjon, indirekte derivasjon, implisitt derivasjon implisert ved gjeve ut (i)frå implementere setje i verk, setje ut i livet, gjennomføre -te impuls påskyv, tildriv, impuls, i mekanikk: kraftstøyt ; i elektrisitetslæra: kort straumstøyt, puls induksjon (fys.) kveiking, innkveiking, induksjon induksjon (mat.) induksjon indusere indusere -te, kveikje -te (inn), (t.d indusert strøm indusert/innkveikt straum) ineffektiv gagnlaus inertia tråleik inferens følgjeslutning, inferens infinitesimal unemneleg liten del inheritance arv (IKT) initialbetingelse startvilkår, 10

11 initialverdi konstatere opprinneleg vilkår, utgangsvilkår initialverdi startverdi, opprinneleg verdi initiere tilordne (startverdi) (IKT) injektiv funksjon eintydig funksjon, ein-til-ein funksjon innsetning innsetjing innviklet innfløkt, flokut installere leggje inn installasjon innlegging instans eit tilfelle (av ein klasse) (IKT) integer heiltal (IKT) intensitet styrke interface grensesnitt (IKT) interferens samverking, interferens invers motsett, omvend, invers irregulær uregelrett, regellaus, ujamn irreversibel uvendbar, som ikkje kan vendast, irreversibel (t.d. «ein uvendbar prosess») irrotational kvervelfri isobar jamtrykkslin(j)e, isobar isokor jamromslin(j)e, isokor isoterm jamvarmelin(j)e, isoterm jevn jamn kansellere stryke ut karakterisere særmerkje -te karakteristisk ligning skildrande likning, karakteristisk likning kapasitet opptakingsevne, (elektrisk) ladingsevne, bereevne, sankeevne (t.d varmesankeevne), dugleik kinematikk (rein) rørslelære kinetikk (ålmenn) rørslelære kinetisk rørsle- (t.d. kinetisk energi rørsleenergi) kinetisk gassteori rørsleteorien for gassar kombinere setje saman (t.d. «set saman likning 1 og 2») komparativ samanliknande (t.d. samanliknande statistikk) kompilator (maskinkode)byggjar, kompilator kompilere byggje -gde (maskinkode), kompilere -te komplement (mat.) utfylling, komplement (t.d. det ortogonale komplement den rettvinkla utfyllinga) komplementær utfyllande (t.d. «Kuhn-Tucker sine utfyllande slakkvilkår») kompletthetsegenskapen fullstendigheitseigenskap kompound (adj. og subst.) samansett (adj.), blanding (subst.) komprimere klemme i hop, trykkje i hop, klemme saman, trengje i hop konfidens tiltru konfidensintervall tiltruskapsintervall, grannsemdsintervall, konfidensintervall konfidensgrense tiltruskapsgrense, konfidensgrense konkav linse hollinse konstant (adj.) fast, ubrigdeleg konstatere slå fast 11

12 kontinuitet midlere kontinuitet samanheng kontinuerlig samanhengande, vedvarande kontinuasjonseksamen framhaldseksamen kontraksjon samandraging, samantrekking kontraksjonskoeffisient samandragingstal, innsnøringstal (t.d. for utstrøyming av vatn frå røyr) konveks linse kuvlinse konvergens samling, ihopgåing, konvergens ; betinget konvergens bunden konvergens, vilkårskonvergens konvergere gå i hop, gå saman, nærme seg ein grenseverdi, konvergere -te konvolusjon falding/folding korollar umiddelbar følgjeslutning korreksjon justering korrekt rett, lytelaus korrosjon opptæring, oppeting, korrosjon krets krins, ring (t.d. strømkrets straumkrins) kriterium vilkår kvasi- liksom-, halvvegs laboratorium vitskapleg arbeidsrom, granskingsrom, laboratorium -iet, -ium, -ia legeme lekam, kropp lemma mellomresultat lesbarhet lesevanskegrad, lesbarheit ligning likning likevekt jamvekt likhet likskap like jamn (t.d. «ein jamn funksjon») likegyldig likesæl likegyldighet likesæle likelihood rimelegheit, liklegskap lille vesle, litle (t.d. «vesle v er fart, store V er volum») lineær rettlin(j)a, lin(j)eforma, av første graden, lineær loop løkke løsbar løyseleg løses løysast el. omskriving (t.d. ligningen løses lettest slik det er lettast å løyse likninga slik) løsning løysing (matematikk), løysning (kjemi) løsningsforslag løysingsframlegg maksimal største, høgste maksimum (verdi) høgste verdi, største verdi manipulere omforme (t.d. «omforme ei likning») marginal- grense- (t.d. marginal cost grensekostnad), marginal lite viktig, som ligg på/over grensa, marginal (t.d. marginal prisendring) matrices fleirtal av matrix, sjå: matrix matrix matrise method invocation metodekall (IKT) midlere middel- el. medel- (t.d. midlere hastighet middelfart) 12

13 multiple choice relasjon multiple choice fleirval (t.d. fleirvalsprøve), avkryssingsprøve multiplisere gonge mode typetal, karakteristisk tal nautikk sjøvitskap newtonian newtonsk (følgjer enkle mekaniske reglar) notasjon skrivemåte null-pointer null-peikar (IKT) nyttevirkning nytteverknad okular augelinse omdreining omdreiing, rundgang, svarv, kringsnuing, kringsviv omdreiningslegme omdreiingskropp, svarvkropp, omgivelse omgivnad omhyllingsteoremet omkransingsteoremet omkrets (om)krins optimal best mogleg (tilpassa) oppfylle stette, svare (t.d. x=4 oppfyller ligningen x=4 stettar likninga) ortogonal rett, rettvinkla ortogonalisere gjere vinkelrett oscillere svinge -de (periodisk), pendle oscillasjon svinging, pendling, oscillasjon osculerende plan smygplan overenstemmelse samsvar, samhøve override overlagre (IKT) overload overlaste (IKT) parametrisere gje parametrar partikulær einskild partikulærløsning einskildløysing partisjon oppdeling perfect square kvadrattal permanent varig (t.d. «ein varig magnet») permutasjon ombyting permutere byte om perpendikulær (adj) normal, stå normalt på pivot balansepunkt polynom fleirleddsuttrykk, polynom potensiell energi plassenergi, høgdeenergi prediksjon føreseiing, prediksjon projeksjon skuggebilete, attgjeving, projeksjon (t.d. «skuggebiletet av kurva K i x-y-planet») prosess omskifte (kjemi), omlaging (kjemi), prosess Q.E.D (quod erat demonstrandum) som skulle provast quiz spørsmålliste radial (adj) stråleforma, som går langs/vedkjem radien random (adj) tilfeldig, slumprandom number tilfeldig tal, slumptal - et rank rang reagensglass prøveglas redegjøre for gjere greie for redegjørelse utgreiing, forklaring reell røynleg, verkeleg relasjon samanheng, samhøve, samband 13

14 resonans strømkrets resonans atterlyd, atterljom restriksjon vilkår, skranke resultere ende, føre til, samle seg til resultat utfall, utgang, utkome retardasjon seinking, sakking retningsforandring retningsendring, retnings brigde reversibel vendbar (t.d. «ein vendbar prosess») rigid ubøyeleg, stiv, streng, lite smidig rigorøs fast, hard, ubøyeleg, pirkut rotere svinge (kring ein akse), svive, gå rundt rotasjon omdreiing, rotasjon row lin(j)e, rad (t.d. «første line i ei matrise») runtime error køyretidsfeil (IKT) sadelpunkt salpunkt sample utval sample space utfallsrom sannsynlighet sannsyn sannsynlighetstettet sannsynstettleik scanne skanne, lese av scanner skannar, avlesar screen shot skjermdump, skjermbiletkopi second moment of area andre alrealmoment selection utval sentrifugalkraft slengkraft, midrømande kraft, setrifugalkraft sentripetalakselerasjon samlingsakselerasjon, midsøkjande akselerasjon, sentripetalakselerasjon sentripetalkraft samlingskraft, midsøkjande kraft, midsøkjingskraft sentrisk midsams (mots. eksentrisk midskeiv) separabel (adj) (opp)deleleg, som kan delast (opp) sequence følgje series rekkje server tenar (IKT) sfære kuleflate shear stress skjærspenning signifikansnivå klårleiksnivå, signifikansnivå signifikant (adj) klar/klår, ikkje tilfeldig, signifikant simultan felles, sams, samstundes, simultan sirkulær sirkelforma software programvare solid fast stoff (kjemi) source code kjeldekode span spenn s.t. u.s.v. (under sidevilkår) standard deviation standardavvik statistic observator steady state jamvekt, jamvektstilstand stokastisk (adj) tilfeldig, stokastisk (stat.) (t.d. «X er ein tilfeldig variabel») strøm straum strømning strøyming strømkrets straumkrins 14

15 spring constant unbiased spring constant fjørstivleik statement setning, kodesnutt (IKT) subsequence delfølgje subset delmengd subspace underrom superposition/superposisjon overlagring superposisjonsprinsippet overlagringspprinsipp, overlagringsregel surface tension overflatespenning symmetri samsvaring (t.d. symmetriakse samsvaringsakse) symmetrisk samsvarig, jamskipa, jam(for)delt systematisere ordne tab arkfane, fane, flik, etikett, merkelapp, tabb (IKT) tag/tagg merkelapp (IKT) team (arbeids)lag, (samarbeids)gruppe teambuilding lagutvikling, lagbygging teamwork lagarbeid, samarbeid termodynamikk varmekraftlære tetthet tettleik thus slik, slik at tjener tenar (IKT) torque dreiemoment trainee opplæringstilsett, opplæringskandidat, aspirant, praktikant, lærling transformere omforme transformasjon omforming translasjonsbeveglese translasjonsrørsle, beinlin(j)a rørsle transversal tverrlin(j)e transversalsvingning tverrsvinging, transversalsvinging treghet tråleik treghetsmoment tråleiksmoment trigger utløysande faktor, inspirasjonskjelde turnover gjennomtrekk, utskifting, omsetnad tvungen svingning tvinga svinging, tvangssvinging, nøydd svinging tyngdeakselerasjon tyngdefartsauke (pr. tidseining) u.b.b. (under bibetingelse) u.s.v. (under sidevilkår). ubestemt integral uavgrensa integral, ubestemt integral ubetinget vilkårslaus ubetinget konvergens vilkårslaus konvergens uendelig uendeleg, endelaus uendelig liten unemneleg liten uendelig stor endelaust stor uendelighet endeløyse ukjent ukjend (t.d. en ligning der den ukjente forekommer i 2. potens ei likning der den ukjende finst i 2. potens) ulikhet ulikskap ulikhetstegn ulikskapsteikn uløselig uløyseleg, uløysande unbiased forvent(n)ingsrett 15

16 under bibetingelse økning under bibetingelse under sidevilkår (t.d. «maksimer xy under sidevilkåret x+y<4») underscore lågstrek (IKT) («_») uniform (adj) eins, jamn, uniform uniform funksjon eins(bygd) funksjon universell allmenn universet verdsrommet, himmelrømda, allheimen uorganisk livlaus, uorganisk user interface brukargrensesnitt usikker utrygg, uviss usikkerhet uvisse usikkerhetsmoment uvissegrunn, uvissemoment ustabil ustø, uviss, skiftande utbredelse utbreiing, spreiing utfelle felle ut utføre gjere utlede utleie -dde, avleie -dde utledning utleiing value verdi varmekapasitet varmesankeevne, varmebereevne, varmekapasitet veiledning rettleiing vektoranalyse vektorrekning, vektorgransking velocity fart venstrehåndsystem venstrehandsystem, rangleisystem virkning verknad virkningsgrad verknadsgrad, utnyttingstal virvel kvervel, virvel viskøs flytande viskositet seigleik, viskositet vortex kvervel, virvelen (sjå: curl) web vev, nett webmaster vevmeister web page vevside, nettside web site vevstad, nettstad well-behaved godlynt (t.d. «dersom f(x) godlynt, så...») workspace arbeidsområde, arbeidsflate økning auke 16

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN NYNORSK TEKST UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, V. 2004. Eksamen i emnet MAT25 - Mekanikk. Måndag 7. juni 2004, kl 09.00-4.00. Tillatne hjelpemiddel: Ingen Oppgåver med svar

Detaljer

FY1006/TFY Løysing øving 7 1 LØYSING ØVING 7

FY1006/TFY Løysing øving 7 1 LØYSING ØVING 7 FY1006/TFY415 - Løysing øving 7 1 Løysing oppgåve 1 LØYSING ØVING 7 Numerisk løysing av den tidsuavhengige Schrödingerlikninga a) Alle ledda i (1) har sjølvsagt same dimensjon. Ved å dividere likninga

Detaljer

Løysingsforslag Eksamen MAT111 Grunnkurs i Matematikk I Universitetet i Bergen, Hausten 2016

Løysingsforslag Eksamen MAT111 Grunnkurs i Matematikk I Universitetet i Bergen, Hausten 2016 Løysingsforslag Eksamen MAT Grunnkurs i Matematikk I Universitetet i Bergen, Hausten 26 OPPGÅVE Det komplekse talet z = 3 i tilsvarar punktet eller vektoren Rez, Imz) = 3, ) i det komplekse planet, som

Detaljer

1 Stokastisk variabel

1 Stokastisk variabel FY1/TFY415 Innføring i kvantefysikk - Notat om sannsynlegheit 1 1 Stokastisk variabel Før vi byrjar på oppgåvene gjev vi ein liten briefing om stokastiske variable, middelverdiar, usikkerheiter osb. Ein

Detaljer

Oppgavesettet er på 3 sider eks. forside, og inneholder 12 deloppgaver: 1abc, 2, 3, 4abc, 5ab, 6ab.

Oppgavesettet er på 3 sider eks. forside, og inneholder 12 deloppgaver: 1abc, 2, 3, 4abc, 5ab, 6ab. EKSAMENSOPPGAVE MAT-0001 (BOKMÅL) Eksamen i : Mat-0001 Brukerkurs i matematikk. Dato : tirsdag 4. desember 2012. Tid : 09.00-13.00. Sted: : Åsgårdvegen 9. Tillatte hjelpemidler : Alle trykte og skrevne.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus. 1 (x 2 + 1) 1/2 + x 1 2 (x2 + 1) 1/2 (x 2 + 1) = x 2x 2 x = = 3 ln x sin x

Høgskolen i Oslo og Akershus. 1 (x 2 + 1) 1/2 + x 1 2 (x2 + 1) 1/2 (x 2 + 1) = x 2x 2 x = = 3 ln x sin x Løysingsforslag til eksamen i matematikk, mai 4 Oppgåve a) i) ii) f(x) x x + x(x + ) / ( f (x) x (x + ) / + x (x + ) /) g(x) ln x sin x x (x + ) / + x (x + ) / (x + ) x + + x x x + x + + x x + x + x +

Detaljer

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Føremål Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og utvikla matematikk for å systematisere

Detaljer

Matematikk 1000, 2012/2013. Eksamensaktuelle numerikk-oppgåver

Matematikk 1000, 2012/2013. Eksamensaktuelle numerikk-oppgåver Matematikk 1, 1/13 Eksamensaktuelle numerikk-oppgåver Oppgåve 1 Skript-jeopardy a) Vi ser at skriptet inneheld ei for-løkke der variabelen n tar verdiane 1,,..., 1. For kvar gong blir n 3 lagt til variabelen

Detaljer

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE HOVUDEMNE UNDEREMNE MÅL KAP 1 Tal (s.9-62) Kap 2 Brøk (s.63-86) Kap 3 Prosent og promille (s.87-102) Kap 4 Teikning

Detaljer

Fasit TFY4215/FY1006 Innføring i kvantefysikk Vår 2015

Fasit TFY4215/FY1006 Innføring i kvantefysikk Vår 2015 Fakultet for Naturvitskap og Teknologi Institutt for Fysikk Fasit TFY4215/FY1006 Innføring i kvantefysikk Vår 2015 Faglærar: Professor Jens O. Andersen Institutt for Fysikk, NTNU Mandag 27. mai 2015 kl.

Detaljer

Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1... (4%) = 5 4 3 2 1 = 10 = 520 519

Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1... (4%) = 5 4 3 2 1 = 10 = 520 519 Eksamen 2. desember 2014 Eksamenstid 4 timar IR201712 Diskret Matematikk Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1.......................................................................................

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Litt enkel matematikk for SOS3003

Litt enkel matematikk for SOS3003 Litt enkel matematikk for SOS3003 Erling Berge Fall 2009 Erling Berge 1 Om matematikk Matematikk er ikkje vanskeleg Det er eit språk for logikken. Det er lett å lære og å lese Det kan vere litt vanskelegare

Detaljer

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06) Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja

Detaljer

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45 Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT [2016] FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. TALET PÅ ELEVAR: 45 SKULE: Lye ungdomsskule FAGLÆRAR: Jørn Serigstad For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Tema 1

Detaljer

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016 Oppgave 1 Ei bedrift produserer elektriske komponentar. Komponentane kan ha to typar

Detaljer

Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1... (4%) = = 10 =

Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1... (4%) = = 10 = Eksamen. desember 205 Eksamenstid 4 timar IR2072 Diskret Matematikk Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve.......................................................................................

Detaljer

Computers in Technology Education

Computers in Technology Education Computers in Technology Education Beregningsorientert matematikk ved Høgskolen i Oslo Skisse til samlet innhold i MAT1 og MAT2 JOHN HAUGAN Både NTNU og UiO har en god del repetisjon av videregående skoles

Detaljer

Skrivne og trykte hjelpemiddel samt kalkulator er tillate. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret.

Skrivne og trykte hjelpemiddel samt kalkulator er tillate. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Eksamen 7. mai 2014 Eksamenstid 4 timar IR201812 Statistikk og Simulering Skrivne og trykte hjelpemiddel samt kalkulator er tillate. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve

Detaljer

Nynorsk. Eksamensinformasjon

Nynorsk. Eksamensinformasjon Eksamen 05.12.2008 AA6524/AA6526 Matematikk 3MX Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Andre opplysningar: Framgangsmåte

Detaljer

Eksamen AA6524 Matematikk 3MX Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen AA6524 Matematikk 3MX Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 9.05.008 AA654 Matematikk 3MX Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Andre opplysningar: Framgangsmåte og forklaring: 5 timar Sjå gjeldande

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

Løysingsframlegg eksamen TFY4215/FY1006 Innføring i Kvantemekanikk vår 2013

Løysingsframlegg eksamen TFY4215/FY1006 Innføring i Kvantemekanikk vår 2013 NTNU Fakultet for Naturvitskap og Teknologi Institutt for Fysikk Løysingsframlegg eksamen TFY45/FY6 Innføring i Kvantemekanikk vår 3 Oppgåve Faglærar: Professor Jens O. Andersen Institutt for Fysikk, NTNU

Detaljer

KORT INTRODUKSJON TIL TENSORER

KORT INTRODUKSJON TIL TENSORER KORT INTRODUKSJON TIL TENSORER Tensorer har vi allerede møtt i form av skalarer (tall) og vektorer. En skalar kan betraktes som en tensor av rang null (en komponent), mens en vektor er en tensor av rang

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS3003 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 2004 Erling Berge Vår 2004 1 Gjennomgang av Oppgåve 3 gitt hausten 2001 Vår 2004 2 Haust 2001 Oppgåve 3 I tabellvedlegget til oppgåve 3 er det estimert 7 ulike

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

I = (x 2 2x)e kx dx. U dv = UV V du. = x 1 1. k ekx x 1 ) = x k ekx 2x dx. = x2 k ekx 2 k. k ekx 2 k I 2. k ekx 2 k 1

I = (x 2 2x)e kx dx. U dv = UV V du. = x 1 1. k ekx x 1 ) = x k ekx 2x dx. = x2 k ekx 2 k. k ekx 2 k I 2. k ekx 2 k 1 TMA4 Høst 6 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 6..4 Vi skal evaluere det ubestemte integralet I = ( e k. Vi starter med å dele opp integralet

Detaljer

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse

Detaljer

Språk og skrift som er brukt i SOS3003

Språk og skrift som er brukt i SOS3003 Språk og skrift som er brukt i SOS3003 Erling Berge Erling Berge 2010 1 Ei typisk setning i regresjonsspråket: Y i = β 0 + β 1 x 1i + ε i, i=1,...,n Det vi må lære først er rett å slett å lese ei setning

Detaljer

Eksamensoppgåve i TMA4240 Statistikk

Eksamensoppgåve i TMA4240 Statistikk Institutt for matematiske fag Eksamensoppgåve i TMA4240 Statistikk Fagleg kontakt under eksamen: Mette Langaas a, Ingelin Steinsland b, Geir-Arne Fuglstad c Tlf: a 988 47 649, b 926 63 096, c 452 70 806

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle. Kjelde: DELMÅL ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING KJELDER

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle. Kjelde:  DELMÅL ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING KJELDER Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 VEK E 34-38 TEMA Geometri ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2015-2016 KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANEN

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 6; løysing Oppgåve 1 Ein ideell spole med induktans L = 100 mh vert påtrykt ein tidsvarierande straum : 2 i[a] 1 2 3 4 5 6 7 t[ms] -2 a) Rekn ut spenninga

Detaljer

Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning

Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning MAT-INF1100 Differensiallikninger i MAT-INF1100 Definsjon, litt om generelle egenskaper Noen få anvendte eksempler Teknikker for løsning

Detaljer

OPPGAVE 1 NYNORSK. LØYSINGSFORSLAG Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i matematikk I onsdag 16. mai 2012 kl. 09:00-14:00. a) La z 1 = 3 3 3i, z 2 = 4 + i,

OPPGAVE 1 NYNORSK. LØYSINGSFORSLAG Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i matematikk I onsdag 16. mai 2012 kl. 09:00-14:00. a) La z 1 = 3 3 3i, z 2 = 4 + i, LØYSINGSFORSLAG Eksamen i MAT - Grunnkurs i matematikk I onsdag 6. mai kl. 9:-4: NYNORSK OPPGAVE a) La z = i, z = 4 + i, finn (skriv på forma a + bi): i) z z og ii) z z. : i) z z = ( i)(4 + i) = i i =

Detaljer

16. TRANSFORMASJONAR. Fig Identitetstransformasjon

16. TRANSFORMASJONAR. Fig Identitetstransformasjon 16. TRANSFORMASJONAR Ein transformasjon er ein overgong frå eit koordinatsystem til eit anna koordinatsystem og datum. Ordet har vore nytta om fleire ulike typar overgangar, men slik det er definert i

Detaljer

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no

Detaljer

Fasit Kontekesamen TFY4215/FY1006 Innføring i kvantefysikk 2015

Fasit Kontekesamen TFY4215/FY1006 Innføring i kvantefysikk 2015 Fakultet for Naturvitskap og Teknologi Institutt for Fysikk Fasit Kontekesamen TFY415/FY16 Innføring i kvantefysikk 15 Faglærar: Professor Jens O. Andersen Institutt for Fysikk, NTNU August 15 kl. 9.-13.

Detaljer

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36 Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,

Detaljer

FY1006/TFY Løysing øving 5 1 LØYSING ØVING 5. Krumning og stykkevis konstante potensial

FY1006/TFY Løysing øving 5 1 LØYSING ØVING 5. Krumning og stykkevis konstante potensial FY006/TFY45 - Løysing øving 5 Løysing oppgåve LØYSING ØVING 5 Krumning og stykkevis konstante potensial a) I eit område der V er konstant (lik V ), og E V er positiv, er området klassisk tillate og vi

Detaljer

EKSAMEN I TMA4245 STATISTIKK Tysdag 21. mai 2013 Tid: 09:00 13:00 (Korrigert )

EKSAMEN I TMA4245 STATISTIKK Tysdag 21. mai 2013 Tid: 09:00 13:00 (Korrigert ) Noregs teknisk naturvitskaplege universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Nynorsk Fagleg kontakt under eksamen: Håkon Tjelmeland 73593538/48221896 Ola Diserud 93218823 EKSAMEN I TMA4245 STATISTIKK

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS33 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 24 Erling Berge Vår 24 Gjennomgang av Oppgåve 2 gitt hausten 2 Vår 24 2 Haust 2 OPPGÅVE 2I tabellvedlegget til oppgåve 2 er det estimert 6 modellar av eiga inntekt

Detaljer

UNIVERSITET I BERGEN

UNIVERSITET I BERGEN UNIVERSITET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet BOKMÅL Løsningsforslag eksamen MAT - Lineær algebra H Med forbehold om skrivefeil. Oppgave. Betrakt A = 6 5, b = 6 b (a) (b) Finn den reduserte

Detaljer

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Matematikk R April 007 Programfag i studiespesialiserande utdanningsprogram / Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Elevar/Elever Privatistar/Privatister

Detaljer

SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap Forelesingsnotat 08. Erling Berge Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU

SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap Forelesingsnotat 08. Erling Berge Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap Forelesingsnotat 08 Erling Berge Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Erling Berge 2004 1 Manglande data Forelesing VIII Allison, Paul

Detaljer

Mål og innhold i Matte 1

Mål og innhold i Matte 1 Mål og innhold i Institutt for matematiske fag 15. november 2013 på Målet med denne oversikten er at vi skal se hvor vi er i pensum, og at du skal kunne finne hva du kan/ikke kan. Jeg vil i tillegg vise

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 av 4 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK111 Eksamensdag: Mandag 22. mars 21 Tid for eksamen: Kl. 15-18 Oppgavesettet er på 4 sider + formelark Tillatte

Detaljer

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle.

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle. Kapittel 1 Tallfølger 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8,... Det andre temaet i kurset MAT1001 er differenslikninger. I en differenslikning er den ukjente en tallfølge. I dette kapittelet skal vi legge grunnlaget

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Matematikk, ungdomstrinn 8-10 Matematikk, ungdomstrinn 8-10 Tal og algebra samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 9 Løsningsforslag

FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 9 Løsningsforslag FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 9 Løsningsforslag 16. november 2016 I FYS1120-undervisninga legg vi meir vekt på matematikk og numeriske metoder enn det oppgåvene i læreboka gjer. Det gjeld

Detaljer

Fasit Kontekesamen TFY4215/FY1006 Innføring i kvantefysikk 2015

Fasit Kontekesamen TFY4215/FY1006 Innføring i kvantefysikk 2015 Fakultet for Naturvitskap og Teknologi Institutt for Fysikk Fasit Kontekesamen TFY415/FY16 Innføring i kvantefysikk 15 Faglærar: Professor Jens O. Andersen Institutt for Fysikk, NTNU August 15 kl. 9.-13.

Detaljer

Løysingsframlegg øving 1

Løysingsframlegg øving 1 FY6/TFY425 Innføring i kvantefysikk Løysingsframlegg øving Oppgåve Middelverdien er x = x Ω X xp (x) = 2 + 2 = 2. (.) Tilsvarande har vi x 2 = x Ω X x 2 P (x) = 2 2 + 2 2 = 2. (.2) Dette gjev variansen

Detaljer

Mål og innhold i Matte 1

Mål og innhold i Matte 1 Mål og innhold i Institutt for matematiske fag 1. november 2013 Målet med denne oversikten er at vi skal se hvor vi er i pensum, og at du skal kunne finne hva du kan/ikke kan. Jeg vil i tillegg vise hva

Detaljer

Eksamen TFY 4104 Fysikk Hausten 2009

Eksamen TFY 4104 Fysikk Hausten 2009 NTNU Fakultet for Naturvitskap og Teknologi Institutt for Fysikk Eksamen TFY 404 Fysikk Hausten 2009 Faglærar: Professor Jens O. Andersen Institutt for Fysikk, NTNU Telefon: 735933 Mandag 30. november

Detaljer

FAG: Matematikk TRINN: 10

FAG: Matematikk TRINN: 10 FAG: Matematikk TRINN: 10 Områder Kompetansemål Fra Udir Operasjonaliserte læringsmål - Breidablikk Vurderingskriteri er Tall og algebra *kunne samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent,

Detaljer

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,

Detaljer

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.01 REA308 Matematikk S Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

Matematikk 1T. Matematikk 1T. Tal og algebra. tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

Matematikk 1T. Matematikk 1T. Tal og algebra. tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar Matematikk 1T Matematikk 1T Tal og algebra tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike

Detaljer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE. TDT4136 Logikk og resonnerande system. Laurdag 8. august 2009, kl. 09.00 13.00

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE. TDT4136 Logikk og resonnerande system. Laurdag 8. august 2009, kl. 09.00 13.00 Side 1 av 6 KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TDT4136 Logikk og resonnerande system Laurdag 8. august 2009, kl. 09.00 13.00 Oppgåva er laga av Tore Amble, og kvalitetssikret av Lester Solbakken. Kontaktperson

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori

8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori 8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori Innhold: Kontinuumsmekanikk Elastisitetsteori kontra klassisk fasthetslære Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials, kap. 1.1 og 7.3 Irgens, Statikk,

Detaljer

1 Mandag 1. februar 2010

1 Mandag 1. februar 2010 Mandag. februar 200 I dag skal vi fortsette med rekkeutviklinger som vi begynte med forrige uke. Vi skal se på litt mer generell rekker og vurdere når de konvergerer, bl.a. gi et enkelt kriterium. Dette

Detaljer

LØYSING ØVING 6. Grunntilstanden i hydrogenliknande atom

LØYSING ØVING 6. Grunntilstanden i hydrogenliknande atom FY6/TFY45 - Løysing øving 6 Løysing oppgåve LØYSING ØVING 6 Grunntilstanden i hydrogenliknande atom a) Vi merkar oss fyrst at vinkelderivasjonane i Laplace-operatoren gjev null bidrag til r, sidan (r)

Detaljer

Løsningsforslag. Oppgave 1 Gitt matrisene ] [ og C = A = 4 1 B = 2 1 3

Løsningsforslag. Oppgave 1 Gitt matrisene ] [ og C = A = 4 1 B = 2 1 3 Prøve i Matematikk BYFE DAFE Dato: 27. mai 26 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. Løsningsforslag Oppgave Gitt matrisene [ 2 A 4 B [ 2 og C [ 2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: Tirsdag, 3. juni 2014 Tid for eksamen: kl. 9:00 13:00 Oppgavesettet omfatter 6 oppgaver på 4 sider

Detaljer

IR Matematikk 1. Utsatt Eksamen 8. juni 2012 Eksamenstid 4 timer

IR Matematikk 1. Utsatt Eksamen 8. juni 2012 Eksamenstid 4 timer Utsatt Eksamen 8. juni 212 Eksamenstid 4 timer IR1185 Matematikk 1 Bokmål Hvis du blir ferdig med oppgavene under del 1 før kl. 11., så kan og bør du starte på del 2 uten bruk av hjelpemidler. Du kan bare

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Løsningsforslag. e n. n=0. 3 n 2 2n 1. n=1

Løsningsforslag. e n. n=0. 3 n 2 2n 1. n=1 Eksamen i BYPE2000 - Matematikk 2000 Dato: 6. juni 2014 Målform: Bokmål Antall oppgaver: 7 (20 deloppgaver) Antall sider: 4 Vedlegg: Noen formler Hjelpemiddel: Ingen Alle svarene skal grunngis. Alle deloppgavene

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Turid Åsebø Angelskår, Hanne Vatshelle og Anne Britt Svendsen Hovudkjelder: Nye Mega

Detaljer

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016 Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016 Halvårsplan i matematikk Klasse: 10F Semester: Haust + vår Lærebok : Grunntal 10 Hovedområde Kompetansemål Antall uker. Arbeidsmetode (Forslag) Vurdering Grunntal

Detaljer

Å løyse kvadratiske likningar

Å løyse kvadratiske likningar Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Fremdriftsplan for sommerkurset 2014 Planen er ment som et utgangspunkt, kan justeres underveis

Fremdriftsplan for sommerkurset 2014 Planen er ment som et utgangspunkt, kan justeres underveis Oldervoll m.fl. Sinus matematikk, Forkurs grunnbok, Cappelen Jerstad m.fl. Rom-Stoff-Tid, Forkurs grunnbok, Cappelen. Øving: EN/MMT (D3-11), PD (D3-15), EA/DA (D3-17) Fremdriftsplan for sommerkurset 2014

Detaljer

Young-Laplace si likning

Young-Laplace si likning Young-Laplace si likning Dette er Appendiks A i hovedoppgaven til Leiv Magne Siqveland, Høgskolen i Stavanger, Sivilingeniørutdanningen, innlevert 8. juni 996. Krumme flater z Z (a,b) X Y y x Figur : Flate

Detaljer

Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I)

Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) Universitetet i Bergen Matematisk naturvitskapleg fakultet Institutt for informatikk Side 1 av 7 Nynorsk Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) Fredag 10. desember 2004 Tid:

Detaljer

Læreplan i fellesfaget matematikk 2T og 2P, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i fellesfaget matematikk 2T og 2P, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige: Nynorsk Læreplan i fellesfaget matematikk 2T og 2P, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Detaljer

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT Matematikk 10a & 10b 40 elevar Lye ungdomsskule Beate Gederø Torgersen og Jørn Serigstad [2017] For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Fag og vurderingsrapporten

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009 Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgangsmåte:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 av 4 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK1110 Eksamensdag: Onsdag 6. juni 2012 Tid for eksamen: Kl. 0900-1300 Oppgavesettet er på 4 sider + formelark

Detaljer

TMA4110 Matematikk 3 Haust 2011

TMA4110 Matematikk 3 Haust 2011 Noregs teknisk naturvitskaplege universitet Institutt for matematiske fag TMA4110 Matematikk 3 Haust 011 Løysingsforslag Øving 4 Oppgåver frå læreboka, s. lxxxiv 9 a) Likninga for systemet vert y +4y =

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Eksamen i: Inf-1049, Introduksjon til beregningsorientert programmering Dato: 15. desember 017 Klokkeslett: 09.00 13.00 Sted /

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Fasit TFY4215/FY1006 Innføring i kvantemekanikk august 2014

Fasit TFY4215/FY1006 Innføring i kvantemekanikk august 2014 NTNU Fakultet for Naturvitskap og Teknologi Institutt for Fysikk Fasit TFY4215/FY1006 Innføring i kvantemekanikk august 2014 Faglærar: Professor Jens O. Andersen Institutt for Fysikk, NTNU Telefon: 73593131

Detaljer

Sammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009

Sammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009 Sammendrag R2 www.kalkulus.no 31. mai 2009 1 1 Trigonometri Definisjon av sinus og cosinus Sirkelen med sentrum i origo og radius 1 kalles enhetssirkelen. La v være en vinkel i grunnstilling, og la P være

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS3003 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 2004 Erling Berge Gjennomgang av Oppgåve 2 gitt hausten 2003 Haust 2003 Oppgåve 2 Den avhengige variabelen i den logistiske regresjonsanalysen er freegl, som

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen M001 Våren 2002

Løsningsforslag Eksamen M001 Våren 2002 Løsningsforslag Eksamen M Våren Oppgave f(x) = (x )e x Bruker produktregelen i derivasjonen f (x) = e x + (x ) (e x ) For å derivere e x velges kjernen u = x, og vi får (e x ) = e u. f (x) = e x + (x )

Detaljer

Matematikk 1 (TMA4100)

Matematikk 1 (TMA4100) Matematikk 1 (TMA4100) Forelesning 7: Derivasjon (fortsettelse) Eirik Hoel Høiseth Stipendiat IMF NTNU 23. august, 2012 Den deriverte som momentan endringsrate Den deriverte som momentan endringsrate Repetisjon

Detaljer

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn Årsplan i matematikk for 10. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning

Detaljer

LYØSINGSFORSLAG Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i matematikk I onsdag 18. mai 2011 kl. 09:00-14: i( 3 + 1) = i + i + 1

LYØSINGSFORSLAG Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i matematikk I onsdag 18. mai 2011 kl. 09:00-14: i( 3 + 1) = i + i + 1 LYØSINGSFORSLAG Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i matematikk I onsdag 18. mai 011 kl. 09:00-1:00 NYNORSK OPPGAVE 1 Gitt dei komplekse tala z = 3 + i, w = 1 + i a Rekn ut (skriv på forma a + bi (i z + 3w,

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Eksamen TFY4215 7. august 2006 - løsningsforslag 1 Oppgave 1 Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk a. Bundne tilstander i et symmetrisk éndimensjonalt potensial

Detaljer

Matematikk, barnetrinn 1-2

Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke

Detaljer

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan i matematikk for 2.årssteg Årsplan i matematikk for 2.årssteg Læreverk: Abakus Grunnbok 2A, grunnbok 2B, Oppgåvebok 2B. I stadenfor oppgåvebok 2A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 2. Klassen nyttar nettsida til dette læreverket,

Detaljer

Potensrekker. Binomialrekker

Potensrekker. Binomialrekker Potensrekker Potensrekker er rekker på formen: Potensrekker kan brukes på en rekke områder for å finne tilnærmede eller eksakte løsninger på problemer som ellers kanskje må løses numerisk eller krever

Detaljer

Løysingsframlegg TFY 4104 Fysikk Kontinuasjonseksamen august 2010

Løysingsframlegg TFY 4104 Fysikk Kontinuasjonseksamen august 2010 NTNU Fakultet for Naturvitskap og Teknologi Institutt for Fysikk Løysingsframlegg TFY 404 Fysikk Kontinuasjonseksamen august 200 Faglærar: Professor Jens O Andersen Institutt for Fysikk, NTNU Telefon:

Detaljer

Eksamen 22.05.2009. REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 22.05.2009. REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål Eksamen.05.009 REA30 Matematikk R Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del : Hjelpemiddel på Del : Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga:

Detaljer