Jens Morten Nilsen REALFAGS- ORDLISTA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jens Morten Nilsen REALFAGS- ORDLISTA"

Transkript

1 Jens Morten Nilsen REALFAGS- ORDLISTA Studentmållaget i Nidaros 2005

2 Formgjeving: Arild Torvund Olsen Utgjevar: Studentmållaget i Nidaros Distribusjon: Prenteverk: Lade Offset AS ISBN

3 Føreord Skal eit språk ha status som eit brukande språk, må det vera mogleg å nytta det i alla samanhenger, òg i akademia. Om ikkje misser det lett statusen sin og vert eit språk som folk trur berre høver på nokre område, som til dømes i dikt. Diverre er ein del av dei fagomgrepa som i dag vert nytta på bokmål, engelsk eller andre språk, ikkje støtt så lette å setja om til nynorsk. På ex.phil. møter du ord som anskuelsesformer, foranderlighet og erkjennelse og på realfag bevegelsesmengde, betinget sannsynlighet og debugging. Det kan ofte vera vanskeleg å spontanomsetja når førelesaren nyttar framandord og fagtermar. For at ikkje kvar nye nynorskskrivande student skal vera nøydd til å finna opp krutet på ny, har me difor laga denne ordlista. Her finn du flest ord knytt til matematikk og fysikk, men òg ord frå IKT, kjemi og ingeniøremne. Mange av framandorda i denne ordlista er tillatne i nynorsk, men språket vert betre og ofte lettare å skjøna når ein nyttar nynorske og meir sjølvforklarande ord. Det er til dømes lettare å skjøna halvkule og varmeløysande enn hemisfære og eksotermisk. Det nynorske målet er meir verbalt enn bokmålet, og for å få til eit godt mål kan det ofte vera klokt å skriva om setningane. Der ein på bokmål gjerne skriv «gyldighetsområdene for formlene antas kjent for studenten», vil det på nynorsk vera betre å skriva «studenten må sjølv kjenna til områda der formlane gjeld». Me nynorskbrukarar lyt halda fram med å laga nye ord, nynorsken vert aldri «ferdig». For at nynorsk skal vera eit bruksmål, lyt me utvikla målet og laga og spreia nye ord når det trengst. Me i Studentmållaget i Nidoros vonar denne ordlista vil inspirera andre til å laga ordlister for andre fag. Takk til Håvard Tangen, Are Eidissen, Erlend Estenstad, Anders Gjelsvik og Turid Follestad. Jens Morten Nilsen

4

5 @ krøllalfa aberration (linse)feil, fråvik, defekt, aberrasjon absolutt konvergens vilkårslaus konvergens, absolutt konvergens absolute value talverdi, absoluttverdi absorbere suge opp (i seg), absorbere -te absorbering opptaking, oppsuging absorpsjon opptaking, oppsuging, åtsuging, tilsuging absorpsjonsevne oppsugingsevne, åtsugingsevne, tilsugingsevne abort programbrot (IKT) access tilgang access code tilgangskode acoustics akustikk, lydlære actio-reactio verknadmotverknad adde leggje til, leggje inn addere leggje i saman adjacency matrix naboskapsmatrise, granneskapsmatrise (IKT) advarsel åtvaring, varsel aerodynamikk luftdynamikk, aerodynamikk aksellerasjon fartsauke (pr. tidseining), aksellerasjon algebra bokstavrekning, algebra alkali lutemne, lutstoff, alkali alkalisk lutvoren, lutverkande, lutførande, syrenøytraliserande, alkalisk alternerende (adj) vekslande, skiftande, alternerande alternating current (a.c.) vekselstraum (vs) amplitude største utsving, største skilnad (i utsving) analyse gransking, analyse anbefale tilrå -dde anførselstegn hermeteikn angle vinkel angle of incidence innfallsvinkel angle of reflection refleksjonsvinkel angle of refraction brytingsvinkel angrepspunkt åtakspunkt angular frequency vinkelfrekvens angular momentum spinn, dreieimpuls (særleg i kvantemekanikk), moment (særleg i mekanikk) angulær vinkel- (t.d. angulær forøkelse vinkel auke) anmerkning merknad anslå (til) rekne til, vurdere til, setje til anta føresetje, gå ut ifrå, rekne med, sjå føre seg (t.d. vi antar at vi føreset at; sjå føre seg kurve i planet) antagelse føresetnad, meining, tru (t.d. «føresetnaden at K er stykkevis glatt fører med seg at...») 5

6 antall bemerkning antall tal, tal på (t.d. antallet løsninger talet på løysingar) anvende nytte, bruke -te anvendelse bruk el. omskriving (t.d. anvendelser av lineær algebra bruk av linær algebra) anvendt bruks- (t.d. anvendt matematikk bruksmatematikk ) approksimere tilnærme approksiminasjon tilnærming arc boge arclength bogelengde array tabell (IKT) asymmetrisk skeiv, asymmetrisk attache leggje ved, sende med auditorium høyresal, læresal, auditorium avbalansere like til, jamne avbalansering (til)liking, (ut)jamning average gjennomsnitt, middel avfallstoff avfallsemne avgi gje(ve) ifrå seg, skilje ut avgjørbarhet omskriving: t.d. «det er mogleg å avgjere bogelengda» avstand avstand, fråstand el. omskriving (t.d. befinne seg i en avstand på 10 km vere 10 km unna; stolpene står i en innbyrdes avstand på 3 m det er 3 m mellom stolpane) avta minke (t.d. «den deriverte minkar i intervallet...») avvike vike av/frå, skilje, skilje seg ifrå (t.d. teorien avviker fra den hittil gjeldende oppfatning teorien skil seg ifrå synet som til no har rådt) axiom aksiom backbone stamnett (IKT) basere grunne seg (på), er grunna på bearbeide arbeide (vidare) med/ på, gjennomarbeide -dde, tilverke, tilarbeide -dde bedømmelse vurdering, dom befinne seg vere (t.d. en væskes ytre begrensningsflate befinner seg i en annen tilstand enn væskens indre ei væske er i ein annan tilstand i yteflata enn inni) begrense avgrense begrep omgrep, tanketing (t.d. abstrakte begreper abstrakte omgrep eller reine tanketing) begrunne grunngje(ve)/grunngi, motivere -te begrunnelse grunngjeving (t.d. «alle har krav på grunngjeving av eksamensvurderinga») behandle handsame, behandle, drøfte, ha føre behandling handsaming, behandling beherske meistre, greie -dde, rå med behov trong, tarv bekostning kostnad bekrefte stadfeste bemerkning merknad 6

7 benchmark test conservation of mass benchmark test yteprøve (IKT) beregnbarhet omskriving: dette er mogleg/ikkje mogleg å rekne ut beregne rekne ut beskrankning avgrensing, skranke, vilkår beskrive skildre, framstille -te, uttrykkje -kte, greie ut om beskrivelse skildring, bestemme avgjere, fastsetje bestemt integral avgrensa integral, bestemt integral bestå av vere laga (samansett, oppbygd) av, vere av betegne nemne -de, kalle, rekne for (t.d. resultatet av denne ene prøva kan ikke betegnes som en absolutt bekreftelse på... utfallet av denne eine prøva kan ein ikkje rekne for ei fullgod stadfesting av...) betegnelse nemning, namn betinge setje vilkår, krevje -de betingelse vilkår, føresetnad (t.d. «likninga har to grensevilkår») betinget konvergens bunden konvergens, vilkårskonvergens betinget sannsynlighet vilkårssannsyn, betinga sannsyn betrakte sjå på, studere -te bety tyde -dde bevegelig rørleg (t.d. «væskegransking med rørleg kontrollvolum») bevegelse rørsle bevegelsesmengde rørslemengd, driv bevis prov bevisførsel provføring biased forvent(n)ingsskeiv (sjå unbiased) bibetingelse sidevilkår bloat utflyting (IKT) boolean boolesk (uttalast «bolsk») boote starte (datamaskin) browse bla igjennom bug programfeil, programlus buoyancy (force) oppdrift (oppdriftskraft) calculus kalkulus, integralog differensialrekning capacitor kondensator cast (om)støype -te, konver tere -te (IKT) center of gravity tyngdepunkt, gravitasjonsmidtpunkt center of mass massesenter, massefellespunkt chip (data)brikke, integrert krins circuit straumkrins clockwise med klokka, med ur visaren; mots: counter clock wise mot klokka, mot urvisaren coil spole common sense sunt fornuft, bonde vett, snikkarskjøn complete fullstendig, heilskapleg conservation bevaring (t.d. dei klassiske bevaringslovane) conservation of mass massebevaring 7

8 constraint elektrisk ledning constraint restriksjon, skranke convolution folding/falding cookie informasjonskapsel, kjeks (IKT) criteria vilkår cross section tverrsnitt curl rotasjon, kvervling (i vektorfelt) curvature krumming debugge avluse, feilsøkje -kte, rette programfeil, fjerne programlus debugging avlusing, problemfjerning, feilfjerning dekrement mink, minking dempe døyve, stille -lte, dempe dempingsforhold døyvingshøve density/densitet tettleik derivere derivere -te (mat.), avleie -dde (kjemi) deriverbarhet omskriving: funksjonen er mogleg/ikkje mogleg å derivere determinant bestemmar, determinant diagonal hjørnelin(j)e, diagonal differens skilnad, rest diffusjon spreiing, blanding direct current (d.c) likestraum (ls) diskret punktvis, enkeltvis distanse avstand, fråstand, mellomrom, veglengd(e) divergence divergens (mat.: rekkje som ikkje konvergerer), utstrøyming (fys.: frå kjeldeområde i vektorfelt), spreiing, divergent divergerande, som divergerer -te, sprikjande divergere divergere -te, spreie seg (frå), sprikje -te drag (force) sugkraft, drag (med norsk uttale) dybde djup, djupn echelon (form) trappeform eddy current kvervelstraum effect verknad, yting, effekt e.g. t.d. (til dømes) egenfunksjon eigenfunksjon egenvekt eigenvekt, densitet egenvektor eigenvektor egenverdi eigenverdi eksakt nøyaktig, fullrett, grannsam, plent eksempel døme eksotermisk (adj) varmeløysande, som gjev frå seg varme, eksotermisk eksperiment forsøk, prøve, freistnad, røyne eksperimentalfysikk prøvingsfysikk, røynslefysikk, eksperimentalfysikk eksponeringstid pålysingstid, lysingstid ekvidistanse høgdelin(j)eavstand elastisitet fjøring elektrisk ledning elektrisk leiing (omgrepet), elektrisk leidning (tingen) 8

9 elektromotive force (emf) gyldighetsområde elektromotive force (emf) elektromotorisk spenning (ems) element del (av noko samansett), grunnemne endotermisk (adj) varmebindande, endotermisk enhet eining enhetsvektor einingsvektor encapsulation innkapsling (IKT) endringsrate endringsstorleik the envelope theorem omkransingsteoremet estimat overslag estimere gjere overslag equilibrium jamvekt factorial fakultet (mat. «!») faktor faktor, multipliserande tal (mat.), medverkande kraft (fys.) felles sams (t.d. «minste sams multiplum») fenomen ovring, fenomen fiksert fastsett fjær fjør float flyttal (IKT) fluid fluid (fellesnemning på væsker og gassar) fluid (adj) rennande, væskeforma fluks 1) fluks 2) straum ; matematisk: straum gjennom ei flate forandring endring forberede førebu -dde, bu -dde forbindelse sambinding (kjemi) forhold 1) tilhøve 2) proporsjon, samhøve 3) høve, kvotient mellom to tal eller storleikar forholde seg 1) høve (til) (t.d. «sidene høver til kvarande som sinus til vinkelen») 2) te seg forholdstall høvetal forholdstest høvetest formulering skrivemåte forrige førre (t.d. «som gjeve i førre oppgåva») forsøk prøve, freistnad, røyne, eksperiment forsøksvis som prøve, på vona (å gå forsøksvis til verks å prøve seg fram) fortegn forteikn forventningsverdi forvent(n)ingsverdi, venta verdi forårsake valde, føre til, gjere frihetsgrad fridomsgrad friksjon gnidingsmotstand, friksjon generelt allment generalisere dra allmenne slutningar godhetsfaktor godleiksfaktor gravitasjon massetildrag, masse drag, gravitasjon (t.d. tyngdekraften er en følge av gravitasjonen tyngdekrafta er ei følgje av massetildraget) gunstig god, lempeleg, lagleg (t.d. det er gunstig å innføre denne notasjonen:... det er lagleg å nytte følgjande skrivemåte:...) gyldighet gyldigheit, å vere gyldig gyldighetsområde omskriving: område der noko gjeld (t.d. «område der formlane gjeld») 9

10 hash initialbetingelse hash skigard («#») half-life halveringstid hard disc platelager, harddisk hardware maskinvare hastighet fart, snøggleik heavy water tungtvatn helhet heilskap helix spiral, heliks hemisfære halvkule hence difor, herav, av dette følgjer hendelse hending (stat.) hensikt føremål, tanke, meining hensyn omsyn (t.d. «å derivere f med omsyn på x») hjemmeøving heimeøving -holdig -haldig, -sett, -kjend (t.d. jernholdig jernsett) horisontal (adj) vassrett, vassbein horisontalplan vassrett plan, grunnplan horisontalprojeksjon vassett skuggebilete, grunnriss, horisontalprojeksjon hosliggende vinkel vedliggjande vinkel hoved- hovud- (t.d. hovudakse, hovudveg) hub, (nett-) nettnav hukommelse minne, hugs hvis og bare hvis dersom og berre dersom hydrostatikk væskejamvekt, læra om væsker i jamvekt hydrostatisk (adj) frå væske i jamvekt, som gjeld væsker i jamvekt (t.d. «krefter frå væske i jamvekt på plane flater») hyppighet frekvens, hyppigheit høyrehåndssystem høgrehandssystem, rettleisystem i alminnelighet til vanleg ideell (adj) fullkomen, mønstergod i.e. dvs. (det vil seie) iff (if and only if) dbd (sjå: hvis og bare hvis) implisitt (adj) innrekna, indirekte, ikkje direkte sagt, uutløyst, omveges, implisitt implisitt derivasjon uutløyst derivasjon, indirekte derivasjon, implisitt derivasjon implisert ved gjeve ut (i)frå implementere setje i verk, setje ut i livet, gjennomføre -te impuls påskyv, tildriv, impuls, i mekanikk: kraftstøyt ; i elektrisitetslæra: kort straumstøyt, puls induksjon (fys.) kveiking, innkveiking, induksjon induksjon (mat.) induksjon indusere indusere -te, kveikje -te (inn), (t.d indusert strøm indusert/innkveikt straum) ineffektiv gagnlaus inertia tråleik inferens følgjeslutning, inferens infinitesimal unemneleg liten del inheritance arv (IKT) initialbetingelse startvilkår, 10

11 initialverdi konstatere opprinneleg vilkår, utgangsvilkår initialverdi startverdi, opprinneleg verdi initiere tilordne (startverdi) (IKT) injektiv funksjon eintydig funksjon, ein-til-ein funksjon innsetning innsetjing innviklet innfløkt, flokut installere leggje inn installasjon innlegging instans eit tilfelle (av ein klasse) (IKT) integer heiltal (IKT) intensitet styrke interface grensesnitt (IKT) interferens samverking, interferens invers motsett, omvend, invers irregulær uregelrett, regellaus, ujamn irreversibel uvendbar, som ikkje kan vendast, irreversibel (t.d. «ein uvendbar prosess») irrotational kvervelfri isobar jamtrykkslin(j)e, isobar isokor jamromslin(j)e, isokor isoterm jamvarmelin(j)e, isoterm jevn jamn kansellere stryke ut karakterisere særmerkje -te karakteristisk ligning skildrande likning, karakteristisk likning kapasitet opptakingsevne, (elektrisk) ladingsevne, bereevne, sankeevne (t.d varmesankeevne), dugleik kinematikk (rein) rørslelære kinetikk (ålmenn) rørslelære kinetisk rørsle- (t.d. kinetisk energi rørsleenergi) kinetisk gassteori rørsleteorien for gassar kombinere setje saman (t.d. «set saman likning 1 og 2») komparativ samanliknande (t.d. samanliknande statistikk) kompilator (maskinkode)byggjar, kompilator kompilere byggje -gde (maskinkode), kompilere -te komplement (mat.) utfylling, komplement (t.d. det ortogonale komplement den rettvinkla utfyllinga) komplementær utfyllande (t.d. «Kuhn-Tucker sine utfyllande slakkvilkår») kompletthetsegenskapen fullstendigheitseigenskap kompound (adj. og subst.) samansett (adj.), blanding (subst.) komprimere klemme i hop, trykkje i hop, klemme saman, trengje i hop konfidens tiltru konfidensintervall tiltruskapsintervall, grannsemdsintervall, konfidensintervall konfidensgrense tiltruskapsgrense, konfidensgrense konkav linse hollinse konstant (adj.) fast, ubrigdeleg konstatere slå fast 11

12 kontinuitet midlere kontinuitet samanheng kontinuerlig samanhengande, vedvarande kontinuasjonseksamen framhaldseksamen kontraksjon samandraging, samantrekking kontraksjonskoeffisient samandragingstal, innsnøringstal (t.d. for utstrøyming av vatn frå røyr) konveks linse kuvlinse konvergens samling, ihopgåing, konvergens ; betinget konvergens bunden konvergens, vilkårskonvergens konvergere gå i hop, gå saman, nærme seg ein grenseverdi, konvergere -te konvolusjon falding/folding korollar umiddelbar følgjeslutning korreksjon justering korrekt rett, lytelaus korrosjon opptæring, oppeting, korrosjon krets krins, ring (t.d. strømkrets straumkrins) kriterium vilkår kvasi- liksom-, halvvegs laboratorium vitskapleg arbeidsrom, granskingsrom, laboratorium -iet, -ium, -ia legeme lekam, kropp lemma mellomresultat lesbarhet lesevanskegrad, lesbarheit ligning likning likevekt jamvekt likhet likskap like jamn (t.d. «ein jamn funksjon») likegyldig likesæl likegyldighet likesæle likelihood rimelegheit, liklegskap lille vesle, litle (t.d. «vesle v er fart, store V er volum») lineær rettlin(j)a, lin(j)eforma, av første graden, lineær loop løkke løsbar løyseleg løses løysast el. omskriving (t.d. ligningen løses lettest slik det er lettast å løyse likninga slik) løsning løysing (matematikk), løysning (kjemi) løsningsforslag løysingsframlegg maksimal største, høgste maksimum (verdi) høgste verdi, største verdi manipulere omforme (t.d. «omforme ei likning») marginal- grense- (t.d. marginal cost grensekostnad), marginal lite viktig, som ligg på/over grensa, marginal (t.d. marginal prisendring) matrices fleirtal av matrix, sjå: matrix matrix matrise method invocation metodekall (IKT) midlere middel- el. medel- (t.d. midlere hastighet middelfart) 12

13 multiple choice relasjon multiple choice fleirval (t.d. fleirvalsprøve), avkryssingsprøve multiplisere gonge mode typetal, karakteristisk tal nautikk sjøvitskap newtonian newtonsk (følgjer enkle mekaniske reglar) notasjon skrivemåte null-pointer null-peikar (IKT) nyttevirkning nytteverknad okular augelinse omdreining omdreiing, rundgang, svarv, kringsnuing, kringsviv omdreiningslegme omdreiingskropp, svarvkropp, omgivelse omgivnad omhyllingsteoremet omkransingsteoremet omkrets (om)krins optimal best mogleg (tilpassa) oppfylle stette, svare (t.d. x=4 oppfyller ligningen x=4 stettar likninga) ortogonal rett, rettvinkla ortogonalisere gjere vinkelrett oscillere svinge -de (periodisk), pendle oscillasjon svinging, pendling, oscillasjon osculerende plan smygplan overenstemmelse samsvar, samhøve override overlagre (IKT) overload overlaste (IKT) parametrisere gje parametrar partikulær einskild partikulærløsning einskildløysing partisjon oppdeling perfect square kvadrattal permanent varig (t.d. «ein varig magnet») permutasjon ombyting permutere byte om perpendikulær (adj) normal, stå normalt på pivot balansepunkt polynom fleirleddsuttrykk, polynom potensiell energi plassenergi, høgdeenergi prediksjon føreseiing, prediksjon projeksjon skuggebilete, attgjeving, projeksjon (t.d. «skuggebiletet av kurva K i x-y-planet») prosess omskifte (kjemi), omlaging (kjemi), prosess Q.E.D (quod erat demonstrandum) som skulle provast quiz spørsmålliste radial (adj) stråleforma, som går langs/vedkjem radien random (adj) tilfeldig, slumprandom number tilfeldig tal, slumptal - et rank rang reagensglass prøveglas redegjøre for gjere greie for redegjørelse utgreiing, forklaring reell røynleg, verkeleg relasjon samanheng, samhøve, samband 13

14 resonans strømkrets resonans atterlyd, atterljom restriksjon vilkår, skranke resultere ende, føre til, samle seg til resultat utfall, utgang, utkome retardasjon seinking, sakking retningsforandring retningsendring, retnings brigde reversibel vendbar (t.d. «ein vendbar prosess») rigid ubøyeleg, stiv, streng, lite smidig rigorøs fast, hard, ubøyeleg, pirkut rotere svinge (kring ein akse), svive, gå rundt rotasjon omdreiing, rotasjon row lin(j)e, rad (t.d. «første line i ei matrise») runtime error køyretidsfeil (IKT) sadelpunkt salpunkt sample utval sample space utfallsrom sannsynlighet sannsyn sannsynlighetstettet sannsynstettleik scanne skanne, lese av scanner skannar, avlesar screen shot skjermdump, skjermbiletkopi second moment of area andre alrealmoment selection utval sentrifugalkraft slengkraft, midrømande kraft, setrifugalkraft sentripetalakselerasjon samlingsakselerasjon, midsøkjande akselerasjon, sentripetalakselerasjon sentripetalkraft samlingskraft, midsøkjande kraft, midsøkjingskraft sentrisk midsams (mots. eksentrisk midskeiv) separabel (adj) (opp)deleleg, som kan delast (opp) sequence følgje series rekkje server tenar (IKT) sfære kuleflate shear stress skjærspenning signifikansnivå klårleiksnivå, signifikansnivå signifikant (adj) klar/klår, ikkje tilfeldig, signifikant simultan felles, sams, samstundes, simultan sirkulær sirkelforma software programvare solid fast stoff (kjemi) source code kjeldekode span spenn s.t. u.s.v. (under sidevilkår) standard deviation standardavvik statistic observator steady state jamvekt, jamvektstilstand stokastisk (adj) tilfeldig, stokastisk (stat.) (t.d. «X er ein tilfeldig variabel») strøm straum strømning strøyming strømkrets straumkrins 14

15 spring constant unbiased spring constant fjørstivleik statement setning, kodesnutt (IKT) subsequence delfølgje subset delmengd subspace underrom superposition/superposisjon overlagring superposisjonsprinsippet overlagringspprinsipp, overlagringsregel surface tension overflatespenning symmetri samsvaring (t.d. symmetriakse samsvaringsakse) symmetrisk samsvarig, jamskipa, jam(for)delt systematisere ordne tab arkfane, fane, flik, etikett, merkelapp, tabb (IKT) tag/tagg merkelapp (IKT) team (arbeids)lag, (samarbeids)gruppe teambuilding lagutvikling, lagbygging teamwork lagarbeid, samarbeid termodynamikk varmekraftlære tetthet tettleik thus slik, slik at tjener tenar (IKT) torque dreiemoment trainee opplæringstilsett, opplæringskandidat, aspirant, praktikant, lærling transformere omforme transformasjon omforming translasjonsbeveglese translasjonsrørsle, beinlin(j)a rørsle transversal tverrlin(j)e transversalsvingning tverrsvinging, transversalsvinging treghet tråleik treghetsmoment tråleiksmoment trigger utløysande faktor, inspirasjonskjelde turnover gjennomtrekk, utskifting, omsetnad tvungen svingning tvinga svinging, tvangssvinging, nøydd svinging tyngdeakselerasjon tyngdefartsauke (pr. tidseining) u.b.b. (under bibetingelse) u.s.v. (under sidevilkår). ubestemt integral uavgrensa integral, ubestemt integral ubetinget vilkårslaus ubetinget konvergens vilkårslaus konvergens uendelig uendeleg, endelaus uendelig liten unemneleg liten uendelig stor endelaust stor uendelighet endeløyse ukjent ukjend (t.d. en ligning der den ukjente forekommer i 2. potens ei likning der den ukjende finst i 2. potens) ulikhet ulikskap ulikhetstegn ulikskapsteikn uløselig uløyseleg, uløysande unbiased forvent(n)ingsrett 15

16 under bibetingelse økning under bibetingelse under sidevilkår (t.d. «maksimer xy under sidevilkåret x+y<4») underscore lågstrek (IKT) («_») uniform (adj) eins, jamn, uniform uniform funksjon eins(bygd) funksjon universell allmenn universet verdsrommet, himmelrømda, allheimen uorganisk livlaus, uorganisk user interface brukargrensesnitt usikker utrygg, uviss usikkerhet uvisse usikkerhetsmoment uvissegrunn, uvissemoment ustabil ustø, uviss, skiftande utbredelse utbreiing, spreiing utfelle felle ut utføre gjere utlede utleie -dde, avleie -dde utledning utleiing value verdi varmekapasitet varmesankeevne, varmebereevne, varmekapasitet veiledning rettleiing vektoranalyse vektorrekning, vektorgransking velocity fart venstrehåndsystem venstrehandsystem, rangleisystem virkning verknad virkningsgrad verknadsgrad, utnyttingstal virvel kvervel, virvel viskøs flytande viskositet seigleik, viskositet vortex kvervel, virvelen (sjå: curl) web vev, nett webmaster vevmeister web page vevside, nettside web site vevstad, nettstad well-behaved godlynt (t.d. «dersom f(x) godlynt, så...») workspace arbeidsområde, arbeidsflate økning auke 16

FY1006/TFY Løysing øving 7 1 LØYSING ØVING 7

FY1006/TFY Løysing øving 7 1 LØYSING ØVING 7 FY1006/TFY415 - Løysing øving 7 1 Løysing oppgåve 1 LØYSING ØVING 7 Numerisk løysing av den tidsuavhengige Schrödingerlikninga a) Alle ledda i (1) har sjølvsagt same dimensjon. Ved å dividere likninga

Detaljer

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE HOVUDEMNE UNDEREMNE MÅL KAP 1 Tal (s.9-62) Kap 2 Brøk (s.63-86) Kap 3 Prosent og promille (s.87-102) Kap 4 Teikning

Detaljer

1 Stokastisk variabel

1 Stokastisk variabel FY1/TFY415 Innføring i kvantefysikk - Notat om sannsynlegheit 1 1 Stokastisk variabel Før vi byrjar på oppgåvene gjev vi ein liten briefing om stokastiske variable, middelverdiar, usikkerheiter osb. Ein

Detaljer

Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1... (4%) = 5 4 3 2 1 = 10 = 520 519

Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1... (4%) = 5 4 3 2 1 = 10 = 520 519 Eksamen 2. desember 2014 Eksamenstid 4 timar IR201712 Diskret Matematikk Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1.......................................................................................

Detaljer

Litt enkel matematikk for SOS3003

Litt enkel matematikk for SOS3003 Litt enkel matematikk for SOS3003 Erling Berge Fall 2009 Erling Berge 1 Om matematikk Matematikk er ikkje vanskeleg Det er eit språk for logikken. Det er lett å lære og å lese Det kan vere litt vanskelegare

Detaljer

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06) Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Fasit TFY4215/FY1006 Innføring i kvantefysikk Vår 2015

Fasit TFY4215/FY1006 Innføring i kvantefysikk Vår 2015 Fakultet for Naturvitskap og Teknologi Institutt for Fysikk Fasit TFY4215/FY1006 Innføring i kvantefysikk Vår 2015 Faglærar: Professor Jens O. Andersen Institutt for Fysikk, NTNU Mandag 27. mai 2015 kl.

Detaljer

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45 Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT [2016] FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. TALET PÅ ELEVAR: 45 SKULE: Lye ungdomsskule FAGLÆRAR: Jørn Serigstad For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Tema 1

Detaljer

Eksamen AA6524 Matematikk 3MX Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen AA6524 Matematikk 3MX Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 9.05.008 AA654 Matematikk 3MX Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Andre opplysningar: Framgangsmåte og forklaring: 5 timar Sjå gjeldande

Detaljer

Nynorsk. Eksamensinformasjon

Nynorsk. Eksamensinformasjon Eksamen 05.12.2008 AA6524/AA6526 Matematikk 3MX Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Andre opplysningar: Framgangsmåte

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS3003 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 2004 Erling Berge Vår 2004 1 Gjennomgang av Oppgåve 3 gitt hausten 2001 Vår 2004 2 Haust 2001 Oppgåve 3 I tabellvedlegget til oppgåve 3 er det estimert 7 ulike

Detaljer

Skrivne og trykte hjelpemiddel samt kalkulator er tillate. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret.

Skrivne og trykte hjelpemiddel samt kalkulator er tillate. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Eksamen 7. mai 2014 Eksamenstid 4 timar IR201812 Statistikk og Simulering Skrivne og trykte hjelpemiddel samt kalkulator er tillate. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve

Detaljer

16. TRANSFORMASJONAR. Fig Identitetstransformasjon

16. TRANSFORMASJONAR. Fig Identitetstransformasjon 16. TRANSFORMASJONAR Ein transformasjon er ein overgong frå eit koordinatsystem til eit anna koordinatsystem og datum. Ordet har vore nytta om fleire ulike typar overgangar, men slik det er definert i

Detaljer

I = (x 2 2x)e kx dx. U dv = UV V du. = x 1 1. k ekx x 1 ) = x k ekx 2x dx. = x2 k ekx 2 k. k ekx 2 k I 2. k ekx 2 k 1

I = (x 2 2x)e kx dx. U dv = UV V du. = x 1 1. k ekx x 1 ) = x k ekx 2x dx. = x2 k ekx 2 k. k ekx 2 k I 2. k ekx 2 k 1 TMA4 Høst 6 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 6..4 Vi skal evaluere det ubestemte integralet I = ( e k. Vi starter med å dele opp integralet

Detaljer

Språk og skrift som er brukt i SOS3003

Språk og skrift som er brukt i SOS3003 Språk og skrift som er brukt i SOS3003 Erling Berge Erling Berge 2010 1 Ei typisk setning i regresjonsspråket: Y i = β 0 + β 1 x 1i + ε i, i=1,...,n Det vi må lære først er rett å slett å lese ei setning

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle. Kjelde: DELMÅL ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING KJELDER

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle. Kjelde:  DELMÅL ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING KJELDER Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 VEK E 34-38 TEMA Geometri ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2015-2016 KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANEN

Detaljer

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Matematikk R April 007 Programfag i studiespesialiserande utdanningsprogram / Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Elevar/Elever Privatistar/Privatister

Detaljer

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no

Detaljer

Løysingsframlegg eksamen TFY4215/FY1006 Innføring i Kvantemekanikk vår 2013

Løysingsframlegg eksamen TFY4215/FY1006 Innføring i Kvantemekanikk vår 2013 NTNU Fakultet for Naturvitskap og Teknologi Institutt for Fysikk Løysingsframlegg eksamen TFY45/FY6 Innføring i Kvantemekanikk vår 3 Oppgåve Faglærar: Professor Jens O. Andersen Institutt for Fysikk, NTNU

Detaljer

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning

Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning MAT-INF1100 Differensiallikninger i MAT-INF1100 Definsjon, litt om generelle egenskaper Noen få anvendte eksempler Teknikker for løsning

Detaljer

FY1006/TFY Løysing øving 5 1 LØYSING ØVING 5. Krumning og stykkevis konstante potensial

FY1006/TFY Løysing øving 5 1 LØYSING ØVING 5. Krumning og stykkevis konstante potensial FY006/TFY45 - Løysing øving 5 Løysing oppgåve LØYSING ØVING 5 Krumning og stykkevis konstante potensial a) I eit område der V er konstant (lik V ), og E V er positiv, er området klassisk tillate og vi

Detaljer

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36 Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,

Detaljer

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle.

Tallfølger er noe av det første vi treffer i matematikken, for eksempel når vi lærer å telle. Kapittel 1 Tallfølger 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8,... Det andre temaet i kurset MAT1001 er differenslikninger. I en differenslikning er den ukjente en tallfølge. I dette kapittelet skal vi legge grunnlaget

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS33 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 24 Erling Berge Vår 24 Gjennomgang av Oppgåve 2 gitt hausten 2 Vår 24 2 Haust 2 OPPGÅVE 2I tabellvedlegget til oppgåve 2 er det estimert 6 modellar av eiga inntekt

Detaljer

FAG: Matematikk TRINN: 10

FAG: Matematikk TRINN: 10 FAG: Matematikk TRINN: 10 Områder Kompetansemål Fra Udir Operasjonaliserte læringsmål - Breidablikk Vurderingskriteri er Tall og algebra *kunne samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent,

Detaljer

Matematikk 1T. Matematikk 1T. Tal og algebra. tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

Matematikk 1T. Matematikk 1T. Tal og algebra. tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar Matematikk 1T Matematikk 1T Tal og algebra tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike

Detaljer

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.01 REA308 Matematikk S Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 9 Løsningsforslag

FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 9 Løsningsforslag FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 9 Løsningsforslag 16. november 2016 I FYS1120-undervisninga legg vi meir vekt på matematikk og numeriske metoder enn det oppgåvene i læreboka gjer. Det gjeld

Detaljer

Løysingsframlegg øving 1

Løysingsframlegg øving 1 FY6/TFY425 Innføring i kvantefysikk Løysingsframlegg øving Oppgåve Middelverdien er x = x Ω X xp (x) = 2 + 2 = 2. (.) Tilsvarande har vi x 2 = x Ω X x 2 P (x) = 2 2 + 2 2 = 2. (.2) Dette gjev variansen

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE. TDT4136 Logikk og resonnerande system. Laurdag 8. august 2009, kl. 09.00 13.00

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE. TDT4136 Logikk og resonnerande system. Laurdag 8. august 2009, kl. 09.00 13.00 Side 1 av 6 KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TDT4136 Logikk og resonnerande system Laurdag 8. august 2009, kl. 09.00 13.00 Oppgåva er laga av Tore Amble, og kvalitetssikret av Lester Solbakken. Kontaktperson

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

LØYSING ØVING 6. Grunntilstanden i hydrogenliknande atom

LØYSING ØVING 6. Grunntilstanden i hydrogenliknande atom FY6/TFY45 - Løysing øving 6 Løysing oppgåve LØYSING ØVING 6 Grunntilstanden i hydrogenliknande atom a) Vi merkar oss fyrst at vinkelderivasjonane i Laplace-operatoren gjev null bidrag til r, sidan (r)

Detaljer

Løsningsforslag. Oppgave 1 Gitt matrisene ] [ og C = A = 4 1 B = 2 1 3

Løsningsforslag. Oppgave 1 Gitt matrisene ] [ og C = A = 4 1 B = 2 1 3 Prøve i Matematikk BYFE DAFE Dato: 27. mai 26 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. Løsningsforslag Oppgave Gitt matrisene [ 2 A 4 B [ 2 og C [ 2

Detaljer

1 Mandag 1. februar 2010

1 Mandag 1. februar 2010 Mandag. februar 200 I dag skal vi fortsette med rekkeutviklinger som vi begynte med forrige uke. Vi skal se på litt mer generell rekker og vurdere når de konvergerer, bl.a. gi et enkelt kriterium. Dette

Detaljer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han

Detaljer

Eksamen TFY 4104 Fysikk Hausten 2009

Eksamen TFY 4104 Fysikk Hausten 2009 NTNU Fakultet for Naturvitskap og Teknologi Institutt for Fysikk Eksamen TFY 404 Fysikk Hausten 2009 Faglærar: Professor Jens O. Andersen Institutt for Fysikk, NTNU Telefon: 735933 Mandag 30. november

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Mål og innhold i Matte 1

Mål og innhold i Matte 1 Mål og innhold i Institutt for matematiske fag 15. november 2013 på Målet med denne oversikten er at vi skal se hvor vi er i pensum, og at du skal kunne finne hva du kan/ikke kan. Jeg vil i tillegg vise

Detaljer

Løsningsforslag. e n. n=0. 3 n 2 2n 1. n=1

Løsningsforslag. e n. n=0. 3 n 2 2n 1. n=1 Eksamen i BYPE2000 - Matematikk 2000 Dato: 6. juni 2014 Målform: Bokmål Antall oppgaver: 7 (20 deloppgaver) Antall sider: 4 Vedlegg: Noen formler Hjelpemiddel: Ingen Alle svarene skal grunngis. Alle deloppgavene

Detaljer

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Turid Åsebø Angelskår, Hanne Vatshelle og Anne Britt Svendsen Hovudkjelder: Nye Mega

Detaljer

Å løyse kvadratiske likningar

Å løyse kvadratiske likningar Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit

Detaljer

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016 Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016 Halvårsplan i matematikk Klasse: 10F Semester: Haust + vår Lærebok : Grunntal 10 Hovedområde Kompetansemål Antall uker. Arbeidsmetode (Forslag) Vurdering Grunntal

Detaljer

Young-Laplace si likning

Young-Laplace si likning Young-Laplace si likning Dette er Appendiks A i hovedoppgaven til Leiv Magne Siqveland, Høgskolen i Stavanger, Sivilingeniørutdanningen, innlevert 8. juni 996. Krumme flater z Z (a,b) X Y y x Figur : Flate

Detaljer

Mål og innhold i Matte 1

Mål og innhold i Matte 1 Mål og innhold i Institutt for matematiske fag 1. november 2013 Målet med denne oversikten er at vi skal se hvor vi er i pensum, og at du skal kunne finne hva du kan/ikke kan. Jeg vil i tillegg vise hva

Detaljer

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009 Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgangsmåte:

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I)

Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) Universitetet i Bergen Matematisk naturvitskapleg fakultet Institutt for informatikk Side 1 av 7 Nynorsk Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) Fredag 10. desember 2004 Tid:

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

Sammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009

Sammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009 Sammendrag R2 www.kalkulus.no 31. mai 2009 1 1 Trigonometri Definisjon av sinus og cosinus Sirkelen med sentrum i origo og radius 1 kalles enhetssirkelen. La v være en vinkel i grunnstilling, og la P være

Detaljer

LYØSINGSFORSLAG Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i matematikk I onsdag 18. mai 2011 kl. 09:00-14: i( 3 + 1) = i + i + 1

LYØSINGSFORSLAG Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i matematikk I onsdag 18. mai 2011 kl. 09:00-14: i( 3 + 1) = i + i + 1 LYØSINGSFORSLAG Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i matematikk I onsdag 18. mai 011 kl. 09:00-1:00 NYNORSK OPPGAVE 1 Gitt dei komplekse tala z = 3 + i, w = 1 + i a Rekn ut (skriv på forma a + bi (i z + 3w,

Detaljer

Potensrekker. Binomialrekker

Potensrekker. Binomialrekker Potensrekker Potensrekker er rekker på formen: Potensrekker kan brukes på en rekke områder for å finne tilnærmede eller eksakte løsninger på problemer som ellers kanskje må løses numerisk eller krever

Detaljer

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn Årsplan i matematikk for 10. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning

Detaljer

Matematikk, barnetrinn 1-2

Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Fremdriftsplan for sommerkurset 2014 Planen er ment som et utgangspunkt, kan justeres underveis

Fremdriftsplan for sommerkurset 2014 Planen er ment som et utgangspunkt, kan justeres underveis Oldervoll m.fl. Sinus matematikk, Forkurs grunnbok, Cappelen Jerstad m.fl. Rom-Stoff-Tid, Forkurs grunnbok, Cappelen. Øving: EN/MMT (D3-11), PD (D3-15), EA/DA (D3-17) Fremdriftsplan for sommerkurset 2014

Detaljer

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle. Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.

Detaljer

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave

Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Eksempeloppgåve / Eksempeloppgave Matematikk S1 April 007 Programfag i studiespesialiserande program / Programfag i studiespesialiserende program Elevar/Elever Privatistar/Privatister Oppgåva ligg føre

Detaljer

Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Potenser. Kvadrattall. Forhold. Figurtall og tallrekker. Bokstavuttrykk Tall og algebra, punkt: 5

Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Potenser. Kvadrattall. Forhold. Figurtall og tallrekker. Bokstavuttrykk Tall og algebra, punkt: 5 MATEMATIKK 9. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 37 38 Kapittel 1 Tall og algebra Potenser Kvadrattall Regning med fortegnstall Forhold Figurtall og tallrekker Tall

Detaljer

Eksamen 22.05.2009. REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 22.05.2009. REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål Eksamen.05.009 REA30 Matematikk R Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del : Hjelpemiddel på Del : Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga:

Detaljer

Eksamen 30.11.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.010 REA306 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar.

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA302 Matematikk R2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0 EasyPublish Kravspesifikasjon Versjon 1.0 Endringshistorie Dato Versjon Kommentarar Person 12.04.2005 1.0 Første utkast Jesro Christoffer Cena Innhald 1 Innleiing...4 1.1 lsetjing... 4 1.2 Omfang... 4

Detaljer

Eksamen 04.06.2012. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 04.06.2012. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 04.06.01 REA304 Matematikk R Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan i matematikk for 2.årssteg Årsplan i matematikk for 2.årssteg Læreverk: Abakus Grunnbok 2A, grunnbok 2B, Oppgåvebok 2B. I stadenfor oppgåvebok 2A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 2. Klassen nyttar nettsida til dette læreverket,

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS3003 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 2004 Erling Berge Gjennomgang av Oppgåve 2 gitt hausten 2003 Haust 2003 Oppgåve 2 Den avhengige variabelen i den logistiske regresjonsanalysen er freegl, som

Detaljer

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene Fag: Matematikk Faglærere: Bjørn Helge Søvde og Simen Håland Trinn: 10. trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet

Detaljer

EKSAMEN BOKMÅL STEMMER. DATO: TID: OPPG. SIDER: VEDLEGG: 3 desember :00-13: FAGKODE: IR Matematikk 1

EKSAMEN BOKMÅL STEMMER. DATO: TID: OPPG. SIDER: VEDLEGG: 3 desember :00-13: FAGKODE: IR Matematikk 1 EKSAMEN BOKMÅL DATO: TID: OPPG. SIDER: VEDLEGG: 3 desember 15 9:-13: FAGKODE: FAGNAVN: IR151 Matematikk 1 HJELPEMIDLER: Del 1: kl 9.-11. Ingen Del : kl 11.-13. Lommeregner Lærebok etter fritt valg Matematisk

Detaljer

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -

Detaljer

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner Fag: Matematikk Faglærere: Solveig og Tore Trinn: 10. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar,

Detaljer

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune.

Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Heimel: Denne forskrifta er fastsett av Fitjar kommunestyre 19\12 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21,

Detaljer

LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK 2T-Y og 2P-Y VG3 PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK 2T-Y og 2P-Y VG3 PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK 2T-Y og 2P-Y VG3 PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Gjeld frå 1. august 2009 Føremål Matematikk er ein del av den globale kulturarven

Detaljer

Litt om numerisk integrasjon og derivasjon og løsningsforslag til noen ekstraoppgaver MAT-INF 1100 uke 48 (22/11-26/11)

Litt om numerisk integrasjon og derivasjon og løsningsforslag til noen ekstraoppgaver MAT-INF 1100 uke 48 (22/11-26/11) Litt om numerisk integrasjon og derivasjon og løsningsforslag til noen ekstraoppgaver MAT-INF 1100 uke 48 (22/11-26/11) Knut Mørken 22. november 2004 Vi har tidligere i kurset sett litt på numerisk derivasjon

Detaljer

Løysingsframlegg TFY 4104 Fysikk Kontinuasjonseksamen august 2010

Løysingsframlegg TFY 4104 Fysikk Kontinuasjonseksamen august 2010 NTNU Fakultet for Naturvitskap og Teknologi Institutt for Fysikk Løysingsframlegg TFY 404 Fysikk Kontinuasjonseksamen august 200 Faglærar: Professor Jens O Andersen Institutt for Fysikk, NTNU Telefon:

Detaljer

Årsplan i matematikk 9.klasse

Årsplan i matematikk 9.klasse Heile året Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar tilkjende løysingsmetodar,

Detaljer

Biletbruk på nettet 1 2

Biletbruk på nettet 1 2 Innleiing Denne vesle rettleiinga vil syne deg ein arbeidsflyt for å tilretteleggje bilete for publikasjon på internett. Desse operasjonane fordrar bruk av eit bilethandsamingsprogram. Slike er det mange

Detaljer

Eksamen i emnet MAT111/M100 - Grunnkurs i matematikk I Mandag 15. desember 2003, kl. 09-13(15) LØYSINGSFORSLAG OPPGÅVE 2:

Eksamen i emnet MAT111/M100 - Grunnkurs i matematikk I Mandag 15. desember 2003, kl. 09-13(15) LØYSINGSFORSLAG OPPGÅVE 2: Eksamen i emnet MAT/M00 - Grunnkurs i matematikk I Mandag 5. desember 2003, kl. 09-3(5) LØYSINGSFORSLAG Finn dei deriverte til i) f(x) = x 2 ln x OPPGÅVE : exp(u 2 )du, x, ii) f(x) = x cos(x). i) d x 2

Detaljer

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. V.008. Løsningsforslag til eksamen i emnet MAT131 - Differensialligninger I 8. mai 008 kl. 0900-1400 Vi har ligningen der α er

Detaljer

n=0 n=1 n + 1 Vi får derfor at summen er lik 1/2. c)

n=0 n=1 n + 1 Vi får derfor at summen er lik 1/2. c) Eksamen i BYPE2000 - Matematikk 2000 Dato: 204 Målform: Bokmål Antall oppgaver: 7 (20 deloppgaver) Antall sider: 4 Vedlegg: Noen formler Hjelpemiddel: Ingen Alle svarene skal grunngis. Alle deloppgavene

Detaljer

MATEMATIKK FOR REALFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

MATEMATIKK FOR REALFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM MATEMATIKK FOR REALFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og

Detaljer

Eksamensoppgive FYSIKK. Nynorsk. 6. august 2002. Eksamenstid: 5 timar. Hielpemiddel: Lommereknar

Eksamensoppgive FYSIKK. Nynorsk. 6. august 2002. Eksamenstid: 5 timar. Hielpemiddel: Lommereknar UNIVERSITETS. OG HOGSKOLERADEI Eksamensoppgive FYSIKK Nynorsk 6. august 2002 Forkurs for ingeniorutdanning og maritim hogskoleutdanning Eksamenstid: 5 timar Hielpemiddel: Lommereknar Tabellar i fysikk

Detaljer

Forelesningsplan M 117

Forelesningsplan M 117 Forelesningsplan M 117 Innledning Kan du gi et eksempel på et fenomen eller en prosess som er lineær? Har du eksempel på ikke-lineære fenomen? Hva er henholdsvis en ordinær (ODL) og en partiell differensialligning

Detaljer

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator. Oppgave 1 a) Ei ideell fjær har fjærkonstant k = 2.60 10 3 [N/m]. Finn hvilken kraft en må bruke for å trykke sammen denne fjæra 0.15 [m]. Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd

Detaljer

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009 Sammendrag R1 Sandnes VGS 19. august 2009 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A

Detaljer

Universitet i Bergen. Eksamen i emnet MAT121 - Lineær algebra

Universitet i Bergen. Eksamen i emnet MAT121 - Lineær algebra Universitet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bokmål Eksamen i emnet MAT - Lineær algebra Onsdag 5 september, 0, kl. 09.00-4.00 Tillatte hjelpemidler. kalkulator, i samsvar med fakultetets

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Kunnskapsdepartementet har 5.11.2015 vedteke å fjerne matematikk 2T og matematikk

Detaljer