Side 1 av 1. Vedlagt følger møteprotokoll fra Fylkeseldrerådet, Sakspapirer kan også finnes på

Transkript

1 file:///c:/ephorte/pdfdocprodir/ephorte/41448_fix.html Side 1 av Fra: Erichsen, Marion[Marion.Erichsen@vaf.no] Dato: :57:48 Til: Andresen, Kenneth; Andresen, Kristin Tofte; Bjørg Johannessen (. vara); Damman, Terje; Finn Skuland (1.vara); Glomsaker, Kåre; Gudrun Strengenes (Medlem); Haavorstad, Olav; Hauge, Arly; Hilde Skjulestad (Aust-Agder); Inger Tererse Harbakk; Karlsen, Arne; Liv Berit Li (vara) ; Liv Ulriksen (Mandal); Macdonald, Cheryl; Oddbjørn Aardalen (Medlem); Peersen, Tor; Politisk sekretariat; Richardsen, Wanja; Runden, Toril; Solgaard, Lise; Svensson, Odd Joar; Camilla Erland Aarnes; Thor Messel (1. vara); Tor Mathisen (Medlem); Torkelsen, Jan H.; Vidar Kleppe (Medlem); Westermoen, Thore; Åse Tønnessen Sæbø (Medlem); Audnedal fellesråd for eldre og funksjonshemmede; Farsund eldreråd; Flekkefjord kommune; Hægebostad fellesråd for eldre og mennesker med nedsatt funksj.evne; Kristiansand eldreråd; Kvinesdal eldreråd; Lindesnes fellesråd for eldre og funksj.hemmede; Lyngdal eldreråd; Marnardal fellesråd for eldre og funksj.hemmede; Sirdal eldreråd; Songdalen fellesråd for eldre og funksj.hemmede; Vennesla eldreråd; Åseral fellesråd foe eldre og funksjons.h. Tittel: Møteprotokoll og Folier fra vårkonferansen Vedlagt følger møteprotokoll fra Fylkeseldrerådet, Sakspapirer kan også finnes på Vedlagt følger også foilene som ble brukt under vårkonferansen 14. mai Rosfjord Strandhotell, Lyngdal Med vennlig hilsen Marion Erichsen Konsulent Informasjon og service/politisk sekretariat Vest-Agder fylkeskommune Telefon: E-post: marion.erichsen@vaf.no Hjemmeside: cid:image00.png@0 1CD79F1.A6DEF040

2 Fylkeseldreråds vårkonferanse Lyngdal Doris Høyland Klinikkleder Lyngdal og Kvinesdal tannklinikk Den offentlige tannhelsetjenesten

3 Historikk Fra tannlegelaug til listetannlege? Skoletannhelsetjenesten 1950 Lov om folketannrøkt 1976 Veiledende honorartariff 1984 Lov om tannhelsetjenester 1995 Fri prisfastsetting NOU St. meld nr 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester Ny lov om tannhelsetjeneste?

4 Tannhelsetjenesten Privat tannhelsetjeneste gir et tilbud til voksne som selv betaler for tjenestene utgjør /3 mht til antall ansatte og volum Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) gir primært et tilbud til spesielle grupper som får vederlagsfrie tjenester utgjør 1/3 av totale tannhelsetjeneste

5 DOT Lov om tannhelsetjenesten (1984) skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen gi et regelmessig og oppsøkende tilbud barn og ungdom til og med det året de fyller 18 år psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon grupper av eldre, langtidssyke og uføre som bor på institusjon eller som mottar hjemmesykepleie ungdom som fyller 19 eller 0 år i behandlingsåret RUS pasienter (spesielle grupper) voksne (betalende)

6 Fyllingsdalen Undervisningssykehjem I Bergen Delprosjekt om munn og tannstell Veiledningshefte for munn og tannstell For helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien

7 Pleie- og omsorgstjenesten Oppnå bedre oral helse Munn og tannstell satt i system Utført av tannkontakter med veiledning fra tp Forankres i de kommunale planer

8

9 Tannpuss skal utføres morgen og Viktig å pusse: kveld Alle tennene, også de bakerste Langs tannkjøttkanten Mellom tennene

10 Munnhygiene Hjelpemiddel som flaskekost skal benyttes daglig mellom tennene. Fluor tablett/skylling skal brukes daglig etter munnstell.

11 Munntørrhet Xerodent Sukkerfrie pastiller Fluortablett (6x0,5 mg)

12 Personer med diabetes er -4 ganger mer utsatt for periodontal sykdom enn ikkediabetikere. Særlig gjelder dette de som har hatt diabetes over tid og som har dårlig blodsukkerkontroll. Dette skyldes nedsatt forsvar mot infeksjoner og en langsommere helingsprosess.

13 Periodontitt: Periodontitt er inflammasjon/betennelse med festetap ( dvs. tannen løsner). Symptomer: blødning ved tannrengjøring forekommer men ikke alltid smerter av varierende grad kan forekommer ofte i perioder ømhet ved tygging tennene forandrer stilling,det oppstår mellomrom og mellomrommene øker tennene blir ofte gradvis løsere

14

15 Kommunal tjeneste og tannhelsetjenesten Er avhengig av et godt og nært samarbeid Samarbeidet kan best sikres gjennom skriftelige avtaler mellom begge parter der ansvar og oppgaver er entydig fordelt og definert Rådmenn i alle kommuner har underskrevet samarbeidsavtalen avtalen Fylkestannlegen fulgte opp med tiltaksplan som er godkjent av fylkestinget

16 Omsorgssenter: C1 Unntatt offentlighet: Jfr.fvl. 13 og sosialtj.loven 8-8 TILBUD/BEKREFTELSE OM GRATIS TANNBEHANDLING TILBUDET GJELDER: Personer som bor fast på institusjon i minst 3 måneder DU FÅR: Gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten etter gjeldende retningslinjer. HVA MÅ DU SELV GJØRE: Krysse av og fylle ut skjemaet nedenfor Levere skjemaet til institusjonen der du bor Jeg ønsker å TAKKE JA til tannhelsetilbudethvis du takker ja, vil det bli sendt kopi av dette skjemaet til den offentlige tannhelsetjenesten som vil sende deg time så snart det er ledig kapasitet. Ved utmelding sendes det melding til tannhelsetjenesten.jeg ønsker IKKE å motta tannhelsetilbudet.navn:. FØDT:..ADRESSE: TLF.NR.: UNDERSKRIFT: DATO:.. Fylles ut av institusjonen: Institusjon:. Navn på tannkontakten:. Skjema for gr.c1

17 Omsorgssenter: C1 C1 (Omsorgssenter) Antall brukere: 1313 Under tilsyn: 1083 Ikke møtt: 3 Nei takk: 14 8 %

18 Hjemmetjenesten: C Unntatt offentlighet: Jfr.fvl. 13 og sosialtj. loven 8-8 TILBUD/BEKREFTELSE OM GRATIS TANNBEHANDLING TILBUDET GJELDER: Personer som har vært registret i hjemmesykepleie/ psykiatrisk hjemmesykepleie i minst 3 måneder, og som mottar hjelp minst en gang pr. uke DU FÅR: Gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten etter gjeldende retningslinjer når du har mottatt hjemmesykepleie/psykiatrisk hjemmesykepleie i minst 3 måneder. HVA MÅ DU SELV GJØRE: Krysse av og fylle ut skjemaet nedenfor Levere skjemaet til hjemmesykepleier /sonekontor Jeg ønsker å TAKKE JA til tannhelsetilbudet Hvis du takker ja, vil det bli sendt kopi av dette skjemaet til den offentlige tannhelsetjenesten som vil sende deg time så snart det er ledig kapasitet. Ved utmelding sendes det melding til tannhelsetjenesten. Jeg ønsker IKKE å motta tannhelsetilbudet. NAVN:. FØDT:..ADRESSE: TLF.NR.: UNDERSKRIFT: DATO:.. Fylles ut av sonekontor / psykiatrisk sykepleier: Hjemmesykepleiesone:. Navn på tannkontakten/psykiatrisk sykepleier:.. Skjema for gr. C

19 Hjemmetjenesten: C C (Hjemmetjenesten) Antall brukere: 630 Under tilsyn: 189 Ikke møtt: 48 Nei takk: 5 83 %

20 Regjeringens forslag til fylkeskommunens/regionens ansvar på tannhelsefeltet. (St.meld.nr. 35) Forvaltningsansvar hos fylkeskommunen - styrke sørge-for-ansvar for hele befolkningen (rekruttering av tannleger, tannpleiere og spesialister) Fylkeskommunen skal få et følge-med-ansvar (kunnskapsoppbygging, forskning og fagutvikling) Folkehelse: økt innsats tannhelse som del av det generelle folkehelsearbeidet partnerskap Det oppsøkende tilbud flere grupper avtaler med privatpraktiserende Spesialisttjenester nye muligheter: Vågsbygd spesialist tannklinikk Nye oppgaver: forskning, fagutvikling og kvalitetsutvikling: Kompetansesentret i Arendal

21 Utviklingen av endringene 005 Oppfølgning av NOU 005; Utredning og vurdering av regelverk, med anbefaling om nytt regelverk Mye av materialet brukes i St.meld. nr. 35 Forhåndsgodkjenning 5-6 opphevet 1. september 007 Nytt regelverk foreslått, med virkning fra 1. januar 008 Endringer kj.ort. og perio

22 Ny regelverksstruktur Folketrygdloven kap 5 helserefusjoner 5-6 tannhelserefusjoner Forskrift til 5-6 Kort overordnet ; hvem som har rettigheter Rundskriv til 5-6 Utfyllende og mer detaljerte bestemmelser Takster til 5-6 (HOD)

23 Folketrygdloven kapittel formål Det gis bare stønad til nødvendige utgifter - behandleren som avgjør hvilke undersøkelser og behandlinger som er nødvendige. Det ytes ikke stønad til behandling som vesentlig er begrunnet i kosmetiske hensyn Folketrygden yter ikke stønad til forebyggende tiltak, vitenskapelige undersøkelser eller forskning Folketrygdens stønadsordninger er basert på tradisjonell norsk medisin, og naturmedisin, akupunktur, homøopati og lignende dekkes ikke Det ytes ikke stønad til forebyggende tiltak kun til behandling av sykdom.

24 Stønad til tannbehandling uten krav om forhåndsgodkjenning Pasient med behandlingsbehov Behandler vurderer om vilkår for trygderettigheter er oppfylt. Innhenter ev. nødvendig dokumentasjon Behandling gjennomføres. Journal oppdateres med all nødvendig dokumentasjon Behandler (ev. pasient) sender stønadskrav til HELFO HELFO kontrollerer og utbetaler HELFO gjennomfører ev. ytterligere kontrolltiltak ved behov

25 Forskriften 1 14 innslagspunkt 1. Sjelden medisinsk tilstand. Leppe-kjeve-ganespalte 3. Kreft i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen forøvrig 4. Infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander 5. Sykdommer og anomalier i munn og kjeve 6. Periodontitt 7. Tannutviklingsforstyrrelser 8. Bittanomalier 9. Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon 10.Hyposalivasjon 11.Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer 1.Tannskade ved godkjent yrkesskade 13.Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade 14.Manglende evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne

26 Helsetilbudet mot år 030 Vest-Agder fylkeseldreråd Vårkonferanse, Rosfjord, 14. mai 014 Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen

27

28 Høringsrapport Nåsituasjon og mulighetsstudier Forutsetninger og rammebetingelser Fremskrivning kapasitetsbehov Strukturmodeller Oppgavefordeling og samhandling Vurderinger og foreløpige anbefalinger Frist: 15. november

29 Forel øpig anbefal ing Spesialisthelsetjeneste Sykehus RHS RHS RHS RHS RHS Kommunehelsetjeneste Privatvirksomhet Fastleger,hjemmetjeneste,sykehjem

30 Videre arbeid mai-september mai-september mai-desember september-november november-desember oktober-desember desember januar høst 015 januar 016 Risiko- og sårbarhetsanalyse Samfunnsmessig konsekvensanalyse Ekstern kvalitetssikring Intern kvalitetssikring Alternative scenarioer Intern høring Eksterne høringsuttalelser studeres/vurderes Tiltak beskrives Prosjektrapport oppdateres Første styrebehandling Samordne med Nasjonal helse- og sykehusplan Ny høringsrunde Endelig styrebehandling SSHF

31

32 Bakgrunn for Utviklingsplan 030: Det forventes betydelige endringer i befolkning, pasientforløp, epidemilogi, medisinsk fag, teknologi, økonomi og samfunnsmessige forhold etc. Deler av bygningsmassen til SSHF trenger betydelig oppgradering. I henhold til HOD og HSØ, skal alle tiltak og planprosjekter som ønskes gjennomført være tilstrekkelig forankret i en overordnet utviklingsplan. Utviklingsplanen skal lages i samsvar med Helsedirektoratets veileder, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter.

33 Mandat (styrevedtak ) Utviklingsplanen skal være grunnlaget for virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som sikrer at SSHF er forberedt og kan møte fremtidige behov på en tilfredsstillende måte. Beskrive nåsituasjonen og forventede endringer Beregne fremtidig kapasitetsbehov Analysere alternative driftsmodeller Lage en utviklingsplan for virksomheten, som legger fçringer for en Bygningsmessig utviklingsplan Disse knyttes sammen til en helhetlig plan, som skal vise scenarioer for fremtidig virksomhet, organisering, oppgavefordeling, sykehusstruktur, arealbehov og økonomi. Anbefale tiltak for utvikling av virksomheten og bygningsmassen i planperioden.

34 Strategiske føringer (fra prosjektdirektivet) på bakgrunn av forventet utvikling vurdere hvordan det vil være mest hensiktsmessig/lønnsomt for SSHF å innrette sin virksomhet uavhengig av dagens sykehusstruktur og oppgavefordeling. Se helheten i et langsiktig perspektiv Tenke dristig på lang sikt, realistisk på kort sikt Stille kloke spørsmål i riktig rekkefølge: Hvordan er Sørlandet og Sørlandets befolkning i 030? Hvilket behov får befolkningen for spesialisthelsetjenester i fremtiden? Hvordan skal SSHF innrette sin virksomhet for å dekke dette behovet? Hva trenger virksomheten av bygg i fremtiden?

35 Hvordan ser fremtiden ut?

36 Forutsetninger 100,0 110,0 10,0 130,0 140,0 150, Befolkning Øk. ramme SSHF Helsekostnad? Omstillingsutfordring! Opptaksområde, egendekningsgrad, flerområdefunksjoner som nå. Demografi: middels nasjonal vekst (SSBs alt. MMM) Infrastruktur (veinett etc): Motorvei Tvedestrand Vigeland. Økonomiske rammer for SSHF = 1/3 av befolkningsveksten. Veksten skal komme i kommunene (Perspektivmeldingen: uendret standard og dekningsgrad)?

37 Økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester Økte krav, forventninger i befolkningen God økonomi (BNP) økt ressursbruk til helsetjenester Treffer i første rekke diagnostikk, screening, bruk av kostbare legemidler I fremskrivingen er det lagt inn en generell økning på 15 % fram til 030 for polikliniske konsultasjoner og for dagopphold for alle diagnosegruppene

38 Befolkningsutvikling fra SINTEF 6 % økning fra 01 til 030 og ytterligere 10 % til 040. (gitt SSBs demografiske fremskriving med middels vekst (alternativ MMMM)) innbyggere i 030 Høyest økning totalt (mer enn 35 %) har Birkenes, Iveland, Søgne, Bykle og Vennesla Høyest økning for de over 70 år har Bygland, Valle, Åseral, Gjerstad og Risør For somatikk SSHF totalt: På grunn av at man både får en samlet befolkningsøkning og får en større andel eldre på Sørlandet vil dette gi en sterk økning i aktivitet dersom man forutsetter at det ikke skjer noen endringer mht effektivisering, organisering, oppgavefordeling, teknologisk utvikling, medisinsk utvikling osv. Demografiskeendringeroppsummert Prosentvis endring Døgnopphold ,3 Liggedager ,6 Gjennomsnitt liggetid 3,4 3,6 3,7 Dagopphol ,3 Polikliniske konsultasjoner ,3 360 senger (forutsatt 85 % utnyttelse) 45 poliklinikkrom (forutsatt 30 dager/år, 7 timer/dag, 45 min per konsultasjon)

39 Endringsdrivere Befolkningsutvikling Sykdomsutvikling, forebygging Medisinsk faglig utvikling Teknologisk utvikling Forbruk av helsetjenester (tilbud etterspørsel) Samhandlingsreformen oppgavefordeling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste Oppgavefordeling innenfor spesialisthelsetjenesten egendekning, kompetanse, kvalitet Endring i oppholdsmåter, pasientforløp Økonomi Sensorteknologi Internet of Things Big Data 14

40

41

42

43 Fremtidige pasientforløp Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet, og analysene gjennomført uavhengig av dagens lokalisasjoner. Diagnosegrupper, ICD10 koder. Tatt utgangspunkt i dagens aktivitet (011) og fremskriver denne demografisk til planhorisonten 030. Endringsdrivere er diskutert i arbeidsgruppen. Det er innhentet referanser fra strategiske planer nasjonalt, regionalt og lokalt og vurdert beste praksis på områdene. Gir fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov Link til rapport

44

45 Anbefalinger: Psykiatri og rus Sentralisere det man må, desentralisere det man kan Utvikle samhandlingsmodeller med kommunene for å dempe behov for akuttinnleggelser og bruk av tvang. Ivareta nettverksperspektivet, samarbeide med kommunene slik at de i større grad kan ivareta langtids døgnbaserte rehabiliteringsoppgaver Ytterligere spesialisering ifh til utredning og behandling av den enkelte pasient. Prioritering av de alvorligste tilstandene. Styrking av polikliniske, dagbaserte og ambulante tilbud. Følge opp faglige anbefalinger i handlingsplanen for det alderspsykiatriske tilbudet Antallet døgnplasser i spesialisthelsetjenesten reduseres og spesialiseres. Ansvaret for døgnbehandling overføres fra DPS til sykehusavdeling. Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling

46 Anbefalinger: Somatikk Sentralisere det man må, desentralisere det man kan Samhandling om organisering og kompetanse > forutsigbarhet og trygghet Desentralisere poliklinikk i fag med stort volum, og tilbud hvor lang reise er stor ulempe for pasient, uten sterke avhengigheter til annen kompetanse og spesialunderøkelser (teknologistøtte) Sentralisere tverrfaglige team. Komplekse problemstillinger som krever tverrfaglig, multidisiplinær tilnærming (f.eks kreftbehandling). Sentralisere for robuste fagmiljø og beredskap Subspesialisering, små og ressurskrevende spesialfunksjoner. Høyere kompetanse i front 4/7 Tilgang på diagnostikk desentralt med støtte fra sentral enhet > optimale pasientforløp, både akutt og planlagt

47 Fremskrevet aktivitet og kapasitetsbehov 030 Somatikk Liggedager totalt: + 6 %. Normal-, obs.- og hotellsenger: stk. Intensiv og overvåkningsplasser: %, ca. 40 stk. Dagbehandling: + 68 %, ca 55 plasser Polikliniske undersøkelser: + 3 %. Operasjoner: + 8 %. (3 stk rom som i dag). Bildediagnostikk: % (anslag). Psykiatri og rus Oppholdsdøgn totalt: - 39 % for PSA (voksne): - 1 % for ABUP + 63 % for rusbehandling: + 8 % Polikliniske undersøkelser totalt : + 65 %

48

49 Sluttbehandling Hva kjennetegner det gode sykehus på Sørlandet i fremtiden? Kartlegging av dagens sykehus Fremtidig aktivitet og drift Alternativer for fremtidig løsning Faglig kvalitet På nivå som beskrevet i nasjonale og regionale veiledere. Helhetlig pasientforløp Det skal være, og pasienten skal oppleve, kontinuitet i pasientforløpet Samfunn Samfunnsmessig bærekraftig sykehusstruktur. Tilgjengelighet Tilgang for alle innen forsvarlig avstand/reisetid. Økonomi Optimal ressursutnyttelse og langsiktig bærekraft. Kriterier for evaluering av alternativene, vedtatt av styret og

50 Kriterium, presisering Faglig kvalitet På nivå som beskrevet i nasjonale og regionale veiledere Helhetlig pasientforløp Det skal være, og pasienten skal oppleve, kontinuitet i pasientforløpet Samfunn Samfunnsmessig bærekraftig sykehusstruktur Tilgjengelighet Tilgang for alle innen forsvarlig avstand/reisetid Økonomi Optimal ressursutnyttelse og langsiktig bærekraft. Vurdering av modellenes relative konsekvenser for driftsøkonomien og behovet for investeringer i bygg og infrastruktur. Vurderingsgrunnlag Tilstrekkelig aktivitet/volum, robusthet for endring og faglig utvikling Faglig bredde, kompetanse og oppgaver Høyspesialiserte tjenester, diagnostikk og behandling er tilgjengelig 4/7 Gode beredskapsløsninger (rutiner og organisering) En adresse for akutt, kritisk sykdom og livsviktige tilbud Rekrutteringsevne (attraktivt fagmiljø, arbeidsmiljø, bomiljø, nærhet til samfunnsfunksjoner) Forskning og utvikling, ressurser og volum Sykehuset er en kompetansebase for klinisk ekspertise og støtte. Tilgjengelighet til tverrfaglig ekspertise Organisering og klare retningslinjer for hvilke pasienter som skal behandles hvor Tilby spesialisthelsetjeneste utenfor sykehuset der hvor pasienten bor. God samhandling og samarbeid mellom avdelinger i sykehuset God samhandling og samarbeid mellom sykehus og kommuner/andre samarbeidspartnere Kontinuitet i diagnostikk og behandling Utnytte etablert, samfunnsmessig infrastruktur (veier, skoler, osv). Bevare/utvikle lokalsamfunn, arbeidsplasser, næring Miljøpåvirkning; transportarbeid, CO-utslipp Grunnlag for samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere Tilgjengelighet for ansatte og pasienter, nærhet, trygghet Transportkostnader Forsvarlig tids- /reiseavstand ved akutt sykdom. Lik tilgang til sykehustjenester for befolkningen (men varierende avstand) God tilgang på nødvendig kompetanse og ressurser for akuttpasienter Hensiktsmessig avstand eller tekniske løsninger for pasienter med hyppig behov Nærhet til generelle tjenestetilbud og for pasienter innenfor psykiatri og rus- og avhengighetsbehandling Mest mulig helse for hver krone Beredskapskostnader, ressurseffektive løsninger Kostnadseffektiv organisering, samlokalisering, teknologibruk og arealbruk Stordriftsfordeler og ulemper, skalavurderinger, Kostnader ved utvikling, drift og vedlikehold av bygningsmassen Samarbeid/oppgavedeling med kommuner og private Fleksibilitet og elastisitet i bygg og tekniske løsninger

51 Alternative driftsmodeller, Alt skal være som nå sykehusstruktur 1. Videreutvikling av dagens struktur med tre somatiske sykehus. Ett hovedsykehus og ett eller flere mindre sykehus 3. Ett sykehus 3A: Eksisterende tomt 3B: Ny tomt + Omfattende helsetjenester utenfor sykehus Universitetssykehus? 6

52

53 The hospital -community interface Hospital services that operate across the health economy: Hospitals will be responsible for delivering specialist medical services (including internal medicine) for patients across the health economy, not only for patients that present to the hospital. Integrated working, shared outcomes and real-time communication of information with health and social care partners across traditional hospital and community boundaries will be the norm. Care delivered by specialist medical teams in community settings: Much specialised care will be delivered in or close to the patient s home. Physicians and specialist medical teams will expect to spend part of their time working in the community, providing care integrated with primary, community and social care services with a particular focus on optimising the care of patients with long-term conditions and preventing crises. Harvard Business Review October 013

54 Ulike former for Regionale helsesenter

55 Aktuelle tjenester i Regionalt helsesenter Konsultasjoner Polikl. konsultasjoner spesialist, fastleger, sykepleierkonsult., andre Telefon-/IKT konsultasjoner fra helsehus til pasientens hjem, sykehjem etc Individuell- og gruppeterapi psykiatri og rus Ambulant virksomhet Diagnostikk Bildediagnostikk Lab Hørsels- og synstester Behandling Skadepoliklinikk Småkirurgi, kosmetisk kirurgi, dagkirurgi Lett overvåking, pleie (ernæring, væskeregulering, smertebehandling) Medikamentell behandling; kjemoterapi, biologiske legemidler Sårbehandling Fysikalsk behandling, ergoterapi Beredskap Opphold Tjenestene kan utføres av Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste Private Mottak av indremedisinske øhj pasienter (sortert på forhånd av AMK/ambulanse) Døgnopphold Dagopphold Helsefremmende virksomhet, forebygging Trening, kostholdsveiledning, informasjon Generell og spesifikk veiledning, opplæring, LMS Omsorgstjenester Base for hjemmesykepleie Private helserelaterte tilbud

56

57 Mulighetsstudier bygg

58 Økonomiske analyser Forventet aktivitetskostnad 030: + 30 % Forventet økonomisk rammevekst: + 0 % = omstillings-/effektiviseringsbehov årlig driftskostnad Modell 1-: ca 00 mill Modell 1-3: mill Investeringsbehov tom 030 Modell 1: Modell : 5,5 mrd 5,9 mrd Modell 3A: 8,1 mrd (utvikling av sykehuset på Eg) Modell 3B: 13,5 mrd (nytt sykehus et annet sted)

59 Transport / tilgjengelighet

60 Kvalitet Økonomi 1 Pasientforløp 0 Dagensmodell Hovedsykehus+ mindre Ettsykehus Samfunn Tilgjengelighet Foreløpig vurdering av 3 hovedalternativer Skala fra 0 til 5 5 er best mot 5 kriterier

61 Forel øpig anbefal ing Spesialisthelsetjeneste Sykehus RHS RHS RHS RHS RHS Kommunehelsetjeneste Privatvirksomhet Fastleger,hjemmetjeneste,sykehjem

62

63 KUNNSKAPSBANKEN I VENNESLA Av Øystein Larsen, leder i Vennesla kommunale eldreråd. Tilbake i 005 startet det hele ved at leder og sekretær i eldrerådet hadde et møte med rektor og lærere fra skolene i Vennesla. Det var en idè å opprette kunnskapsbank bestående av pensjonister som kunne hjelpe til i skolen? Pensjonister besitter store mengder kunnskap, både teoretisk og praktisk, og mange har lyst til å spre denne kunnskapen slik at den ikke skal bli glemt. Skolens representanter var veldig positive til forslaget og arbeidet med å finne interesserte starte. Ved hjelp av annonser i lokalavisen. Informasjon på lags- og foreningsmøter, samt "jungeltelegrafen", meldte det seg pensjonister som hadde lyst til å være med på opplegget. Vi endte opp med 0 pensjonister som hadde lyst og anledning til å være med. Det ble utarbeidet lister med navn, telefonnummer og hva den enkelte kunne bidra med, som så ble sendt til de forskjellige skolene i Vennesla. Så var det opp til den enkelte skole å kontakte fra lista hvis de ønsket hjelp. Lista over hva pensjonistene kunne bidra med, var lang og mangfoldig: - Videreformidling av kunnskap om jordbruk - Mølla og mølledrift - Lokalhistorie generelt - Bygdemuseum - Diverse håndverk, f.eks. smedfaget-knivsmeder og birøkting - Jakt og jakttradisjoner - Tømmerfløting - Husflid, f.eks. strikking og lokale mattradisjoner - Tur i skogen med fokus på videreføring av kunnskap om f.eks. hvordan lage seljefløyte - Speiderbevegelsen - Skolen på 1930-taller - Bistandsarbeid, f.eks. Kirkens nødhjelp - Vigeland Hovedgård - Laksefiske i Otra da Engelskmennene rådde grunnen - Tur til gamle bygdeborger - Bruk av kart og kompass - Kul, juletradisjoner og juletrefester i gamle dager - Brødbaking i vedfyrt bakerovn - Andre verdenskrig, motstandsbevegelsen - Dagliglivet under andre verdenskrig - Arkivet, og hva som skjedde der - Og så videre, og så videre.. Mye av dette er kunnskap som en ikke finner i skolebøkene, og med det forsvarer nødvendigheten og viktigheten av en kunnskapsbank for videreføring av historie og tradisjoner. Lagret: M/Fylkesrådmannens stab/is avd./mer/kunnskapsbanken-vennesla

64 De første årene kunnskapsbanken var i gang, ble den benyttet flittig av skolene i Vennesla. Men så begynte det å dabbe litt av, så mye at eldrerådet vurderte å avvikle hele tilbudet. Eldrerådet var skuffet over at kontakten fra skolene gradvis ble mindre etter den gode starten. I 008 tok leder og sekretær i eldrerådet en runde med skolene, både for å høre hvordan de hadde nyttiggjort seg av tilbudet, og for å oppmuntre skolene til å benytte seg av tilbudet videre. Eldrerådet har på nytt vurdert kunnskapsbankens eksistensgrunnlag og diskutert dette med skolesjefen som er koordinator for prosjektet. Skolesjefen mente at eldrerådet måtte ta en ny motivasjonsrunde med skolene, noe som nå er gjort. Skolene er veldig positive til at tilbudet må fortsette. Vi starter nå arbeidet med å lage nye lister over pensjonister som har lyst og anledning til å være med, finne de rette personene til forskjellige aktiviteter for å lage et mangfoldig og spennende tilbud. Det blir å bruke samme kanalene som da kunnskapsbanken ble startet opp, altså annonsering i lokalavis, kontakt med lag og foreninger, direkte kontakt med enkeltpersoner og den gode gamle "jungeltelegrafen". Vennesla eldreråd håper at tilbudet snart er oppe og går for fullt igjen. Takk for oppmerksomheten! Lagret: M/Fylkesrådmannens stab/is avd./mer/kunnskapsbanken-vennesla