Utviklingsplan SSHF 2030

Transkript

1 Lister 4. september 2013 Utviklingsplan SSHF 2030 Adm. dir jan Roger Olsen Fagdirektør Per Engstrand Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen Prosjektkoordinator Birgitte Langedrag

2 Fra behov/problem til investeringsprosjekt Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Virksomhetsmessig utviklingsplan Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak n Investeringsplan Virksomhetsutvikling Tidligfase for investeringsprosjekt Se helheten i et langsiktig perspektiv Stille kloke spørsmål i riktig rekkefølge Tenke dristig på lang sikt, realistisk på kort sikt

3 Prosjekteier Adm. dir. Organisering: Styringsgruppe Ledergruppe, 2 repr. fra HSØ, FTV, HVO og brukerrepresentant Prosjektleder Driftsdirektør Ekstern rådgivergruppe FAVEO SINTEF NORDIC RAMBØLL UiA Prosjektgruppe Prosjektleder, prosjektkoord., FTV, leder av rådgivergr., ledere av arbeidsgr. Referansegrupper Brukerutvalget Dialogmøte OSS m.fl. Prosjektkoordinator Interne prosesser Fra kommunene: Virksomhet Bygg, Eiendom Svein Vangen, Lister Ottar Christiansen, ØA Eirik Abildsnes, KnS Johan Unhammer, Lister Teknologi Pasientforløp, somatikk Pasientforløp, psykisk helsevern/rus Nordic og Rambøll Dagfinn Haarr, KnS May-Ardis Iversen, Lister UiA SINTEF SINTEF

4 Utviklingsplan > strategiplan Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Virksomhetsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Tiltak 2 Strategiplan Strategiplan Strategiplan Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak n Tidligfase investeringsprosjekter Strategiplan Bygging Bygging

5 Fremdriftsplan jan - mai 2014: Høringsrunder, styrebehandling okt 2012 jan 2013: feb juni 2013: Kartlegging av dagens sykehus aug okt 2013: Fremtidig aktivitet og drift nov - des 2013: Alternativer for fremtidig løsning Evaluering, anbefaling, rapport Kartlegging virksomhet og bygg Dagens utfordringer Fremskriving Fremtidige pasientforløp Prosess strategiplan

6 Sammenheng utviklingsplan og strategiplaner Prosess utviklingsplan Prosess strategiplan hvert 3.år

7 Hva skal SSHF drive med i fremtiden, og hva skal vi ikke gjøre?

8 Sluttbehandli ng Hva kjennetegner det gode sykehus på Sørlandet i fremtiden? Kriterium, presisering Faglig kvalitet på nivå som beskrevet i nasjonale og regionale veildere. Vurderingsgrunnlag Høyspesialiserte tjenester, diagnostikk og behandling tilgjengelig 24/7 Gode beredskapsløsninger (rutiner og organisering) En adresse for akutt, kritisk sykdom og livsviktige tilbud Faglig bredde, kompetanse, oppgaver. Forskning og utvikling, ressurser og volum Tilstrekkelig aktivitet/volum, robusthet for endring og faglig utvikling Rekrutteringsevne ( attraktivt fagmiljø, arbeidsmiljø, bomiljø, nærhet til samfunnsfunksjoner) Kartleggi ng av dagens sykehus Fremtidig aktivitet og drift Alternativer for fremtidig løsning Tilgjengelighet Tilgang for alle innen forsvarlig avstand/reisetid. Samfunn Samfunnsmessig bærekraftig sykehusstruktur. Økonomi Optimal ressursutnyttelse og langsiktig bærekraft. Lik tilgang for alle (men varierende avstand) Forsvarlig tids- /reiseavstand ved akutt sykdom. God tilgang på nødvendig kompetanse og ressurser for akuttpasienter. Hensiktsmessig avstand eller tekniske løsninger for pasienter med hyppig behov. Nærhet til generelle tjenestetilbud og for pasienter innenfor psykiatri og rus. Utnytte veier, skoler, osv. Utvikling av lokalsamfunn, arbeidsplasser, næring Miljøpåvirkning; transportarbeid, CO2-utslipp etc Grunnlag for samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere? Tilgjengelighet for ansatte og pasienter, nærhet, trygghet Mest mulig helse for hver krone Beredskapskostnader, ressurseffektive løsninger Samarbeid/oppgavedeling med kommuner og private Kostnadseffektiv organisering, teknologibruk og arealbruk Skala vurderinger, stordriftsfordeler og ulemper Samfunnsøkonomi (bl.a. transport) Kostnader ved utvikling, drift og vedlikehold av bygningsmassen Fleksibilitet og elastisitet i bygg og tekniske løsninger

9 Forutsetninger Opptaksområde, egendekningsgrad, flerområdefunksjoner som nå. Demografi: middels nasjonal vekst (SSBs alt. MMM) Infrastruktur (veinett etc): Motorvei Tvedestrand Vigeland. Økonomiske rammer for SSHF = 1/3 av befolkningsveksten. Veksten skal komme i kommunene (Perspektivmeldingen: uendret standard og dekningsgrad)? 150,0 140,0 Befolkning Øk. ramme SSHF Helsekostnad? 130,0 120,0 Omstillingsutfordring! 110,0 100,0

10 Befolkningsutvikling fra SINTEF 26 % økning fra 2012 til 2030 og ytterligere 10 % til (gitt SSBs demografiske fremskriving med middels vekst (alternativ MMMM)) innbyggere i 2030 Høyest økning totalt (mer enn 35 %) har Birkenes, Iveland, Søgne, Bykle og Vennesla Høyest økning for de over 70 år har Bygland, Valle, Åseral, Gjerstad og Risør For somatikk SSHF totalt: På grunn av at man både får en samlet befolkningsøkning og får en større andel eldre på Sørlandet vil dette gi en sterk økning i aktivitet dersom man forutsetter at det ikke skjer noen endringer mht effektivisering, organisering, oppgavefordeling, teknologisk utvikling, medisinsk utvikling osv. Demografiske endringer oppsummert Prosentvis endring Døgnopphold ,3 Liggedager ,6 Gjennomsnitt liggetid 3,4 3,6 3,7 Dagopphol ,3 Polikliniske konsultasjoner ,3 360 senger (forutsatt 85 % utnyttelse) 45 poliklinikkrom (forutsatt 230 dager/år, 7 timer/dag, 45 min per konsultasjon)

11 Endringsdrivere Demografi Epidemiologi, forebygging Medisinsk faglig utvikling Teknologisk utvikling Forbruk av helsetjenester (tilbud etterspørsel) Strategiske føringer, nasjonalt, regionalt, lokalt Oppgavefordeling innenfor spesialisthelsetjenesten egendekning, kompetanse, kvalitet Oppgavefordeling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste Endring i oppholdsmåter Fra døgnopphold til dag/poliklinikk Bruk av pasienthotell Bruk av observasjonsplasser Øhj poliklinikk og pasientflyt i akuttmottak 11

12 Økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester Økte krav, forventninger i befolkningen God økonomi (BNP) økt ressursbruk til helsetjenester Treffer i første rekke diagnostikk, screening, bruk av kostbare legemidler I fremskrivingen er det lagt inn en generell økning på 15 % fram til 2030 for polikliniske konsultasjoner og for dagopphold for alle diagnosegruppene

13 Pasientforløp psykiatri og rus Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet, og analysene gjennomført uavhengig av dagens lokalisasjoner. Diagnosegrupper, ICD10 koder, Kapittel V Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (F00-F99). Tatt utgangspunkt i dagens aktivitet (2011) og fremskriver denne demografisk til planhorisonten Endringsdrivere er diskutert i arbeidsgruppen. Det er innhentet referanser fra strategiske planer nasjonalt, regionalt og lokalt og vurdert beste praksis på områdene. Gir fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov

14 Anbefaling : Barn og unge Tjenesten må både spesialiseres i forhold til utredning og behandling av det enkelte barn, og samtidig ivareta et nettverksperspektiv. Styrking bør skje hovedsakelig ved økning av polikliniske innsats. Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene. Bedre lokaliteter til døgn- og poliklinisk behandling.

15 Anbefaling: Rus- og avhengighetsbehandling Styrking av poliklinisk og ambulant aktivitet. Sikre at utredning og det døgnbaserte behandlingstilbudet spesialiseres ytterligere ved alvorlige ruslidelser og sammensatt problematikk. Samarbeide med kommunene slik at disse i større grad kan ivareta langtids døgnbaserte rehabiliteringsoppgaver. Antallet døgnplasser til langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten reduseres og spesialiseres.

16 Anbefaling : Psykisk helsevern voksne Ansvaret for døgnbehandling overføres fra DPS til psykiatrisk sykehusavdeling. Forsterkning av de polikliniske, ambulante og dagbaserte tilbud i DPS. Sikre at nytt bygg for funksjoner i PSA Kristiansand blir realisert. Utvikle samhandlingsmodeller med kommunene for å dempe behov for akuttinnleggelser og bruk av tvang. Følge de faglige anbefalingene fra handlingsplanen for det alderspsykiatriske tilbudet i Agder ift styrking av ressursene og dreining av tjenestetilbudet i poliklinisk retning.

17 Pasientforløp somatikk Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet, og analysene gjennomført uavhengig av dagens lokalisasjoner. Diagnosegrupper, ICD10 koder. Tatt utgangspunkt i dagens aktivitet (2011) og fremskriver denne demografisk til planhorisonten Endringsdrivere er diskutert i arbeidsgruppen. Det er innhentet referanser fra strategiske planer nasjonalt, regionalt og lokalt og vurdert beste praksis på områdene. Gir fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov

18 Resultat: Samhandling En vurdering av tjenestetilbudet for befolkningen i Agder omfatter ikke bare de spesialiserte tjenestene, men også det samlede tjenestetilbudet fra spesialist- og kommunehelsetjeneste. En endring i profil for SSHF med økt fokus på pasienter som krever spesialiserte tjenester, medfører at økt antall pasienter som overføres til kommunale tjenester og som må få et tilfredsstillende tilbud. Det forutsetter en samhandling omkring organisering og kompetanse der en samlet plan legger til rette for forutsigbarhet for sykehus, kommuner og befolkningen

19 Resultat: Desentralisering For noen tjenester vil man med fordel kunne desentralisere virksomheten: Gjelder polikliniske virksomhet innenfor fagområder der det er høyt volum og der man ikke har sterke avhengigheter til annen kompetanse eller spesialundersøkelser i sykehuset. Virksomhet der det er store ulemper for pasientene med reiseavstander. Dette gjelder for eksempel dialyse, palliativ virksomhet, revmatologi, nevrologi og diagnostikk og behandling av eldre, skrøpelige pasienter. Disse aktivitetene grenser tett opp til det man forventer vil være av kommunale tjenester i fremtiden. Støtte fra moderne IKT og kommunikasjonsløsninger vil øke mulighetene for slike endringer.

20 Resultat: Nærhet mellom fagområder For noen pasientforløp er det spesielt viktig med nærhet mellom fagområder. Selv om det vil være store pasientgrupper som utgjør et høyt volum, vil mange av fremtidens pasienter i SSHF ha komplekse problemstillinger som krever tverrfaglig, multidisiplinær tilnærming. I strategiplanen for SSHF er det for kreftbehandling beskrevet behov for tett samarbeid mellom kirurgiske og indremedisinske fag, radiologi, patologi, onkologi med stråleenhet, palliasjon, medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin. Samarbeid forutsetter imidlertid ikke nødvendigvis alltid samlokalisering, men det er viktig å lage gode arenaer for å samhandle.

21 Resultat: Sentralisering Behov for spesialisering og god rekruttering til robuste fagmiljø og bemanning for beredskap, trekker i retning av sentralisering av en del av pasientbehandlingen. Mange fagfelt har en økende grad av subspesialisering, for eksempel indremedisin, kirurgi, ortopedi, anestesi/intensivmedisin, pediatri/nyfødtmedisin. Små og svært ressurskrevende spesialavdelinger slik som intensiv er utsatt for store svingninger i belegg. En sentral enhet vil gi det beste utgangspunkt for en driftseffektiv og fleksibel virksomhet. Fremtidens spesialisthelsetjeneste vil ha krav om høy og spesialisert kompetanse (LIS lege eller overlege) i front i akuttmottaket 24 timer per dag, 7 dager per uke. Dette trekker også virksomheten i retning av en sentralisering.

22 Resultat: Desentralisering og sentralisering Tilgang på diagnostikk vil være en viktig nøkkel for å optimalisere pasientforløpene og å yte god kvalitet i tjenestene. Det kan bety tilgang på diagnostikk desentralt med mulighet for faglig support fra en sentral enhet. Desentral diagnostikk forutsetter dokumentasjonssystemer som kommuniserer godt med hverandre. I tillegg vil det for akuttfunksjonene være viktig med rask tilgang til diagnostikk for å avklare og iverksette tiltak og for å legge til rette for et optimalt behandlingsforløp for pasienten.

23 Vi kan ikke planlegge et sykehustilbud i 2030 uten å ha kommunene med på laget. Derfor må sykehuset og politisk og administrativ ledelse i kommunene snakke mer sammen og samarbeide mer om planer vi holder på med på hver vår kant.

24 24. september

25

26 Alternative driftsmodeller, sykehusstruktur Alt skal være som nå Videreutvikle dagens struktur med tre hovedlokalisasjoner? Funksjonsdeling Arendal Kristiansand? Traumemottak, andre akuttfunksjoner? Ett sykehus til erstatning for dagens tre? Både psykiatri og somatikk? Ett hovedsykehus + flere mindre? Ett sykehus + nye helsearenaer, samhandling? Universitetssykehus? Hva er det? Andre? 26

27 Informasjon og deltakelse Utviklingsplan 2030 Nyhetsbrev:

28