Utviklingsplan SSHF 2030

Transkript

1 Østre Agder, 24. mai 2013 Listerrådet, 10. juni 2013 Knutepunkt Sørlandet, 14. juni 2013 Lindesnesrådet, 21. juni 2013 Setesdalregionen, 27. juni 2013 Utviklingsplan SSHF 2030 Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen

2

3

4 Bakgrunn for Utviklingsplan 2030: Det forventes betydelige endringer i befolkning, pasientforløp, epidemiologi, medisinsk fag, teknologi, økonomi og samfunnsmessige forhold etc. Deler av bygningsmassen til SSHF trenger betydelig oppgradering. I henhold til HOD og HSØ, skal alle tiltak og planprosjekter som ønskes gjennomført være tilstrekkelig forankret i en overordnet utviklingsplan. Utviklingsplanen skal lages i samsvar med Helsedirektoratets veileder, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Se helheten i et langsiktig perspektiv

5 Mandat (styrebehandlet ) Utviklingsplanen skal være grunnlaget for virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som sikrer at SSHF er forberedt og kan møte fremtidige behov på en tilfredsstillende måte. Beskrive nåsituasjonen og forventede endringer Beregne fremtidig kapasitetsbehov Analysere alternative driftsmodeller Lage en utviklingsplan for virksomheten, som legger føringer for en Bygningsmessig utviklingsplan Disse knyttes sammen til en helhetlig plan, som skal vise scenarioer for fremtidig virksomhet, organisering, oppgavefordeling, sykehusstruktur, arealbehov og økonomi. Anbefalte tiltak for utvikling av virksomheten og bygningsmassen i planperioden. Stille kloke spørsmål i riktig rekkefølge

6 Strategiske føringer (fra prosjektdirektivet) Prosjektet skal på bakgrunn av forventet utvikling vurdere hvordan det vil være mest hensiktsmessig/lønnsomt for SSHF å innrette sin virksomhet uavhengig av dagens sykehusstruktur og oppgavefordeling. I første del av planperioden, vil tiltak for å møte befolkningens behov for spesialisthelsetjenester likevel måtte vurderes innenfor dagens hovedstruktur med tre somatiske sykehusbygg. Det har fra flere hold vært argumentert for ett nytt, stort sykehus på Sørlandet. I følge Helse Sør Øst vil ikke SSHF få midler til dette på mange år, da det er flere andre foretak i HSØ som vil bli prioritert foran et eventuelt nytt sykehus på Sørlandet. Som følge av bl.a. Samhandlingsreformen og utvikling i befolkningen, medisin og teknologi, er det ikke usannsynlig at andre strukturelle alternativer vil være like hensiktsmessig for å møte befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Eventuelle spørsmål av strategisk karakter som fremkommer i planprosessen skal legges frem for styringsgruppen. Tenke dristig på lang sikt, realistisk på kort sikt

7 Fra behov/problem til investeringsprosjekt Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Investeringsplan Virksomhetsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Virksomhetsutvikling Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 2 Tiltak n Tidligfasen for investeringsprosjekter Ihh til Helsedirektoratets veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (IS-1369, desember 2011)

8 Virksomhetsutvikling Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Virksomhetsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Investeringsplan Virksomhetsutvikling Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 2 Tiltak n Tidligfasen for investeringsprosjekter Nåsituasjonen Struktur Funksjonsbeskrivelse Pasientforløp Virksomhetsdata Mangler/udekkede behov Fremskriving Demografi Epidemiologi Fagutvikling Teknologi Samfunn, økonomi Omstilling Effektivisering Oppgavefordeling Nye pasientforløp Struktur Kapasitetsbehov fremtidig virksomhet Arealbehov. Bygg og teknisk infrastruktur. Utstyr.

9 Byggutvikling Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Virksomhetsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Investeringsplan Virksomhetsutvikling Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 2 Tiltak n Tidligfasen for investeringsprosjekter Nåsituasjonen Bygg & tomter Arealer Teknisk infrastruktur Utstyr Tilstandsvurdering Teknisk Funksjonelt, egnethet Mulighetsstudier Rammebetingelser Fleksibilitet, elastisitet Ompakking Funksjonsendring Utbygging

10 Utviklingsplan Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Virksomhetsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Investeringsplan Virksomhetsutvikling Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 2 Tiltak n Tidligfasen for investeringsprosjekter Kapasitetsbehov og arealbehov fremtidig virksomhet. Mulighetsstudier Rammebetingelser Fleksibilitet, elastisitet Ompakking Funksjonsendring Utbygging Scenarioer fremtidig virksomhet Analyse driftsøkonomi etc Scenarioer bygg Analyse investeringer etc Tiltak virksomhet Prioritet, rekkefølge. Organisasjonsutvikling Tiltak byggutvikling Prioritet, rekkefølge. Investeringsplan.

11 Fremdriftsplan Årsskiftet 2013/2014: Sluttbehandling feb 2013 juni 2013: juli 2012 okt 2013: Fremtidig aktivitet og drift Alternativer for fremtidig løsning okt 2012 jan 2013: Kartlegging av dagens sykehus Kartlegging virksomhet og bygg Dagens utfordringer Fremskriving Fremtidige pasientforløp

12 Hva kjennetegner det gode sykehus på Sørlandet i fremtiden? Gruppe Kriterium Kommentar Faglig kvalitet Attraktivitet Faglig mangfold, attraktivt fagmiljø. Rekruttering Pasienter Endringsevne Robuste fagmiljø Kartleggi ng av dagens sykehus Kritisk størrelse, robust for endring, faglig utvikling Aktivitetsvolum ( Øvelse gjør mester ) Ressurseffektive beredskapsløsninger (gode rutiner og organisering) Ressurser og miljø for undervisning, forskning Enhetlig tilbud, en adresse for akutte, livsviktige tilbud Faglig kompetanse Tjenestetilbudets kvalitet. Levere behandling med høy kvalitet Høyspesialisert diagnostikk og behandling Volum/ sentralisering Nærhet Nærhet for kronikere De som har behov for hyppige besøk på sykehus Samfunn Nærhet ved akutt behov Bredere samfunnsperspektiv Fremtidig aktivitet og drift Alternativer for fremtidig løsning Sluttbehandli ng Akuttpasienter må til et sted med tilstrekkelig kompetanse. (Den gylne time er mindre viktig i dag enn tidligere.) I dataene kan det gjøres analyser for grupper av pasienter. Krav til infrastruktur, kostnader Utnytte veier, skoler, osv. Miljø Transport, CO2 Samhandling Grunnlag for samarbeid med kommunene Sosial bærekraft Vedlikehold lokalsamfunn, arbeidsplasser Nærhet, trygghet Åpningstid for barn og kronikere Økonomi, drift Drift av primærvirksomheten Beredskapskostnader, skala-vurderinger (stordriftsfordeler og ulemper) Kost-nytte Drift av servicefunksjoner Samarbeid med lokale leverandører, eksterne leverandører Driftskostnader Driftskostnader i forhold til å drifte bygningsmassen Fleksibilitet Robusthet i bygningsmassen. Bygningsmassen har gode endringsmuligheter og kan brukes til annet formål i fremtiden i forbindelse med organisasjonsendringer. Investeringsbehov Investeringsbehov i bygg og utstyr som følge av tiltak i Utviklingsplanen. Effektiv utnyttelse av utstyr og arealer Ta i bruk ny teknologi Tilgjengelighet Transportkostnader for ansatte, pasienter, besøkende, etc.

13 Informasjon og deltakelse Utviklingsplan 2030 Nyhetsbrev:

14 Prosjekteier Adm. dir. Organisering: Styringsgruppe Ledergruppe, 2 repr. fra HSØ, FTV, HVO og brukerrepresentant Prosjektleder Driftsdirektør Ekstern rådgivergruppe FAVEO SINTEF NORDIC RAMBØLL UiA Prosjektgruppe Prosjektleder, prosjektkoord., FTV, leder av rådgivergr., ledere av arbeidsgr. Referansegrupper Brukerutvalget Dialogmøte OSS m.fl. Prosjektkoordinator Interne prosesser Fra kommunene: Virksomhet Bygg, Eiendom Svein Vangen, Lister Ottar Christiansen, ØA Eirik Abildsnes, KnS Johan Unhammer, Lister Teknologi Pasientforløp, somatikk Pasientforløp, psykisk helsevern/rus Nordic og Rambøll Dagfinn Haarr, KnS May-Ardis Iversen, Lister UiA SINTEF SINTEF

15 Vi kan ikke planlegge et sykehustilbud i 2030 uten å ha kommunene med på laget. Derfor må sykehuset og politisk og administrativ ledelse i kommunene snakke mer sammen og samarbeide mer om planer vi holder på med på hver vår kant.

16 Befolkningsutvikling fra SINTEF 26 % økning fra 2012 til 2030 og ytterligere 10 % til innbyggere i 2030 Høyest økning totalt (mer enn 35 %) har Birkenes, Iveland, Søgne, Bykle og Vennesla Høyest økning for de over 70 år har Bygland, Valle, Åseral, Gjerstad og Risør For somatikk SSHF totalt: På grunn av at man både får en samlet befolkningsøkning og får en større andel eldre på Sørlandet vil dette gi en sterk økning i aktivitet dersom man forutsetter at det ikke skjer noen endringer mht effektivisering, organisering, oppgavefordeling, teknologisk utvikling, medisinsk utvikling osv. Demografiske endringer oppsummert Prosentvis endring Døgnopphold ,2 Liggedager ,4 Gjennomsnitt liggetid 3,9 4,1 4,3 Dagopphol ,4 Polikliniske konsultasjoner ,2 360 senger (forutsatt 85 % utnyttelse) 45 poliklinikkrom (forutsatt 230 dager/år, 7 timer/dag, 45 min per konsultasjon)

17 Endringsdrivere Demografi Epidemiologi, forebygging Medisinsk faglig utvikling Teknologisk utvikling Forbruk av helsetjenester (tilbud etterspørsel) Strategiske føringer, nasjonalt, regionalt, lokalt Oppgavefordeling innenfor spesialisthelsetjenesten egendekning, kompetanse, kvalitet Oppgavefordeling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste Endring i oppholdsmåter Fra døgnopphold til dag/poliklinikk Bruk av pasienthotell Bruk av observasjonsplasser Øhj poliklinikk og pasientflyt i akuttmottak 17

18

19 Fremtidig pasientforløp Pasientforløp somatikk i 2030? Pasientforløp psykisk helsevern og rus i 2030?

20 Foreløpige tanker fra arbeidsgruppene: Annen oppgavefordeling mellom sykehus og kommune Flere polikliniske kontroller i kommunene Mer hjemmebehandling. Samkjøre ressurser. Utvidede åpningstider og brukerstyrte senger innen psykisk helse og rus. Samarbeid mellom kommuner og sykehus om desentraliserte spesialisthelsetjenester (forutsetter en samhandling omkring organisering og kompetanse) er viktig for å gi befolkningen et tilbud nært sitt bosted. Relevant for store pasientgrupper og der reiseavstand skaper spesiell ulempe for pasientene. Nye tilbud som for eksempel screening vil kunne øke behov for oppfølging Akuttmottak og prehospitale tjenester er viktige ressurser for å styre virksomheten gjennom tidlig diagnostisering og behandling. Diagnostikk i ambulanser kan gi tidlig avklaring og igangsetting av behandling Høy kompetanse og gode muligheter for diagnostikk i akuttmottaket fører til økt kvalitet, færre innleggelser og bedre styring av pasientstrømmene for øyeblikkelig hjelp pasienter. Telemedisin vil være til stor hjelp for fjernbehandling. Men det knyttes sterke bindinger og personlig kontakt i møte ansikt til ansikt. Selvhjelpsprogrammer innen psykisk helse vil kunne tilbys via velferdsteknologi. Dette kan også være med på å utvide åpningstidene. Fremtidens spesialisthelsetjeneste vil ha fokus på spesialisert diagnostikk og behandling og overvåking og pleie av akutt kritisk syke pasienter. Det vil være behov for intensiv og tung overvåking for mange pasientkategorier.

21 Økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester Økte krav, forventninger i befolkningen God økonomi (BNP) økt ressursbruk til helsetjenester Treffer i første rekke diagnostikk, screening, bruk av kostbare legemidler I fremskrivingen er det lagt inn en generell økning på 15 % fram til 2030 for polikliniske konsultasjoner og for dagopphold for alle diagnosegruppene

22 Forutsetninger Opptaksområde, egendekningsgrad, flerområdefunksjoner som nå. Demografi: middels nasjonal vekst (SSBs alt. MMM) Infrastruktur (veinett etc): Motorvei Tvedestrand Vigeland. Økonomiske rammer for SSHF = 1/3 av befolkningsveksten. Veksten skal komme i kommunene (Perspektivmeldingen: uendret standard og dekningsgrad)? 150,0 140,0 Befolkning Øk. ramme SSHF Helsekostnad? 130,0 120,0 Omstillingsutfordring! 110,0 100,0

23 Effekter av endringer for SSHF Liggedager Aktivitet 2011: (702 senger) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): (1063 senger) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt): (826 senger) Økning fra 2011: 51,4 % 17 % Poliklinikk Aktivitet Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt): Dagopphold Aktivitet Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt): Økning fra 2011: 40,2 % 23 % Økning fra 2011: 46,4 % 65 %

24 Effekt av endring i oppgavefordeling mellom sykehus og primærhelsetjeneste Liggedager: Ca ( omregnet i senger = 87) Hvilke ressurser vil det være behov for i kommunene? Kompetanse, kapasiteter, utstyr? Samhandlingsmodeller mellom sykehus og kommuner. Polikliniske konsultasjoner (ca. 50 % av kontrollene): Ca Er det noen kontroller som ikke vil bli utført (unødvendige?), noen som fastlegene tar over? Desentrale polikliniske konsultasjoner? Hvordan skal tjenestene organiseres? 24

25 Hva skal SSHF drive med i fremtiden, og hva skal vi ikke gjøre?

26 SSHFs ønsker i forhold til kommunene: Vi kan ikke planlegge et sykehustilbud i 2030 uten å ha kommunene med på laget. Derfor må sykehuset og politisk og administrativ ledelse i kommunene snakke mer sammen og samarbeide mer om planer vi holder på med på hver vår kant. Dialog på flere nivåer underveis Felles planforutsetninger Samarbeid om analyser og delutredninger Enighet om kriterier for valg av løsning

27 Skisse til prosess og kontakt med kommunene (1) Møte med de 5 regionene før sommerferien Status og føringer for UP 2030 Videre prosess og dialog med kommunene Felles dialogkonferanse slutten av august Planforutsetninger Endringsdrivere Framskrivning av kapasitetsbehov for sykehustjenester Kriterier for vurdering og valg av løsning

28 Skisse til prosess og kontakt med kommunene (2) Møte med de 5 regionrådene i november Presentasjon av og innspill til struktur og driftsmodeller Felles dialogkonferanse i januar Modeller for framtidig sykehusløsning Høringsrunde? (Evt. kommunal kontaktperson for henvendelser vedr. UP 2030?) E-post prosjektleder UP2030: per.torgersen@sshf.no

29