Saksframlegg. Saksnr. Utvalg Møtedato 101/2020 Utvalg for Samfunnsutvikling /2020 Kommunestyret

Transkript

1 PLANID , Arkiv: PLANNAVN-Bondelia Hage, FA-L13, GBNR- 57/37, GBNR-57/2 JournalpostID: 20/48043 Saksbehandlar: Gunn Elin Rudi Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 101/2020 Utvalg for Samfunnsutvikling /2020 Kommunestyret Sluttbehandling av detaljregulering for Bondelia hage og oppheving av del av reguleringsplan for Bondelia og bebyggelsesplan for GBBL Bondelia bgtr. 2 Vedtak som innstilling fra Utvalg for Samfunnsutvikling Gjøvik kommune vedtar detaljregulering for Bondelia hage alternativ B - slik det forelå ved offentlig ettersyn, men med de endringer som framgår i saksframleggets kapittel 4, jf. plan- og bygningsloven samt følgende endringer i rekkefølgebestemmelser: Rekkefølgebestemmelsene 4.1 skal sikre utredning av tilrettelagt kryssingspunkt for myke trafikanter over fv. 33 ved bussholdeplassene. De tiltak som utredningen eventuelt anbefaler, skal være etablert før det blir gitt brukstillatelse på bolig nr. 22. Generelt innslagspunkt ved bolig nr. 22 i stedet for 20. Rekkefølgebestemmelsene 4.1 endres slik at det er krav til å opparbeide Helgerudvegen o_skv i bredden med sikker løsning for gående og syklende før igangsettingstillatelser blir gitt i øvrige områder innenfor planen. Dette gjelder hvis Helgerudvegen skal brukes til anleggstrafikk. Areal mellom kjørebane og o_sf1/o_sf2 skal være fysisk adskilt fra kjørebanen i anleggsperioden. Helgerudvegen (o_skv) skal være ferdig opparbeidet med fast dekke og belysning før det kan gis brukstillatelse for boenhet nr. 50 innenfor planområdet. Gjøvik kommune vedtar, jf. plan- og bygningsloven og 12-12, å oppheve de delene av Reguleringsplan for Bondelia (godkjent 21. oktober 1999) og Bebyggelsesplan for GBBL Bondelia bgtr. 2 (godkjent 20. mars 2001) som overlapper med den nye planen for Bondelia hage. Rådmannens forslag til vedtak: Gjøvik kommune vedtar detaljregulering for Bondelia hage alternativ B - slik det forelå ved offentlig ettersyn, men med de endringer som framgår i saksframleggets kapittel 4, jf. plan- og bygningsloven Gjøvik kommune vedtar, jf. plan- og bygningsloven og 12-12, å oppheve de delene av Reguleringsplan for Bondelia (godkjent 21. oktober 1999) og Bebyggelsesplan for GBBL Bondelia bgtr. 2 (godkjent 20. mars 2001) som overlapper med den nye planen for Bondelia hage. Vedlegg i saken: A00 Bondelia hage- Planbeskrivelse Alternativ A

2 A01 Bondelia hage - Planbestemmelser Alternativ A A02 Bondelia hage - Plankart A2-L Alternativ A A05 Bondelia hage - Illustrasjonsplan A3 1_500_revisjon05 Alternativ A A10 Bondelia hage - VA-notat - Alternativ A - r A11 Bondelia hage - Overvannsnotat - Alternativ A - r B00 Bondelia hage - Planbeskrivelse B01 Bondelia hage - Planbestemmelser B02 Bondelia hage - Plankart A2-L B05 Bondelia hage - Illustrasjonsplan A3 1_500 Alternativ B B06 Illustrasjonsplan Alternativ B, oppdatert med gangveg gjennom friområdet B10 Bondelia hage - VA-notat - Alternativ B - r B11 Bondelia hage - Overvannsnotat - Alternativ B - r F03 Bondelia hage - Risiko- og sårbarhetsanalyse Alternativ A og B ( ) F04 Bondelia hage - Naturmangfoldvurderinger - Alternativ A og B ( ) F06 Bondelia hage - Vegtegninger (C002-X04) - Alternativ A og B F06 Bondelia hage - Vurdering av adkomst og interne veger, Versjon 4 - Alternativ A og B F07 Bondelia hage - Geoteknisk rapport nr. 1 - Alternativ A og B F08 Bondelia hage - Trafikkvurderinger ( ) - Alternativ A og B F09 Bondelia hage - Støyutredning_REV05 - Alternativ A og B F12 Bondelia hage - Skisseprosjekt tidligfase F13 Bondelia hage - Notat om bevaring av eiker - Alternativ A og B Alle uttalelser Notat fra åpent møte Bondelia hage ( ) Kommunestyret : Behandling: Innstillingen fra utvalg for Samfunnsutvikling ble enstemmig vedtatt. KOM- 166/2020 Vedtak: Gjøvik kommune vedtar detaljregulering for Bondelia hage alternativ B - slik det forelå ved offentlig ettersyn, men med de endringer som framgår i saksframleggets kapittel 4, jf. planog bygningsloven samt følgende endringer i rekkefølgebestemmelser: Rekkefølgebestemmelsene 4.1 skal sikre utredning av tilrettelagt kryssingspunkt for myke trafikanter over fv. 33 ved bussholdeplassene. De tiltak som utredningen eventuelt anbefaler, skal være etablert før det blir gitt brukstillatelse på bolig nr. 22. Generelt innslagspunkt ved bolig nr. 22 i stedet for 20. Rekkefølgebestemmelsene 4.1 endres slik at det er krav til å opparbeide Helgerudvegen o_skv i bredden med sikker løsning for gående og syklende før igangsettingstillatelser blir gitt i øvrige områder innenfor planen. Dette gjelder hvis Helgerudvegen skal brukes til anleggstrafikk. Areal mellom kjørebane og o_sf1/o_sf2 skal være fysisk adskilt fra kjørebanen i anleggsperioden. Helgerudvegen (o_skv) skal være ferdig opparbeidet med fast dekke og belysning før det kan gis brukstillatelse for boenhet nr. 50 innenfor planområdet. Gjøvik kommune vedtar, jf. plan- og bygningsloven og 12-12, å oppheve de delene av Reguleringsplan for Bondelia (godkjent 21. oktober 1999) og Bebyggelsesplan for GBBL

3 Bondelia bgtr. 2 (godkjent 20. mars 2001) som overlapper med den nye planen for Bondelia hage. Utvalg for Samfunnsutvikling : Behandling: Rådmannen hadde følgende forslag til justeringer i rekkefølgebestemmelsene: Rekkefølgebestemmelsene 4.1 skal sikre utredning av tilrettelagt kryssingspunkt for myke trafikanter over fv. 33 ved bussholdeplassene. De tiltak som utredningen eventuelt anbefaler, skal være etablert før det blir gitt brukstillatelse på bolig nr. 22. Generelt innslagspunkt ved bolig nr. 22 i stedet for 20. Rekkefølgebestemmelsene 4.1 endres slik at det er krav til å opparbeide Helgerudvegen o_skv i bredden med sikker løsning for gående og syklende før igangsettingstillatelser blir gitt i øvrige områder innenfor planen. Dette gjelder hvis Helgerudvegen skal brukes til anleggstrafikk. Areal mellom kjørebane og o_sf1/o_sf2 skal være fysisk adskilt fra kjørebanen i anleggsperioden. Helgerudvegen (o_skv) skal være ferdig opparbeidet med fast dekke og belysning før det kan gis brukstillatelse for boenhet nr. 50 innenfor planområdet. Rådmannens forslag til vedtak inkl. endringsforslagene ble enstemmig godkjent. SAM- 101/2020 Vedtak: Gjøvik kommune vedtar detaljregulering for Bondelia hage alternativ B - slik det forelå ved offentlig ettersyn, men med de endringer som framgår i saksframleggets kapittel 4, jf. planog bygningsloven samt følgende endringer i rekkefølgebestemmelser: Rekkefølgebestemmelsene 4.1 skal sikre utredning av tilrettelagt kryssingspunkt for myke trafikanter over fv. 33 ved bussholdeplassene. De tiltak som utredningen eventuelt anbefaler, skal være etablert før det blir gitt brukstillatelse på bolig nr. 22. Generelt innslagspunkt ved bolig nr. 22 i stedet for 20. Rekkefølgebestemmelsene 4.1 endres slik at det er krav til å opparbeide Helgerudvegen o_skv i bredden med sikker løsning for gående og syklende før igangsettingstillatelser blir gitt i øvrige områder innenfor planen. Dette gjelder hvis Helgerudvegen skal brukes til anleggstrafikk. Areal mellom kjørebane og o_sf1/o_sf2 skal være fysisk adskilt fra kjørebanen i anleggsperioden. Helgerudvegen (o_skv) skal være ferdig opparbeidet med fast dekke og belysning før det kan gis brukstillatelse for boenhet nr. 50 innenfor planområdet. Gjøvik kommune vedtar, jf. plan- og bygningsloven og 12-12, å oppheve de delene av Reguleringsplan for Bondelia (godkjent 21. oktober 1999) og Bebyggelsesplan for GBBL Bondelia bgtr. 2 (godkjent 20. mars 2001) som overlapper med den nye planen for Bondelia hage. Sammendrag Forslaget til detaljregulering for Bondelia hage legger til rette for ca. 100 nye boenheter innenfor et planområde på totalt 28 dekar. Hovedprinsippene i planen er å legge konsentrert småhusbebyggelse med lav byggehøyde i randsonene mot øst og nord, høyere bebyggelse i form av blokker i de midtre

4 partiene og et enda høyere boligbygg i den øverste, sørvestre delen av planområdet. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn i to alternativer, der hovedforskjellen ved alternativene er tillatte byggehøyder. Alternativ A inneholder et punkthus på inntil ni etasjer, mens i Alternativ B er dette bygget tillatt med seks etasjer. Det er planlagt en områdelekeplass med god størrelse i nordøst, og tre nærlekeplasser innimellom boligbebyggelsen mer sentralt i planområdet. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta planforslag B med de justeringer som er foreslått i planen etter offentlig ettersyn, jf. kapitel 4 i saksutredningen. 1. Fakta 1.1 Bakgrunn for saken Bondelia Utvikling AS (forslagsstiller) med ANKR rådgivning AS som fagkyndig plankonsulent, har fremmet forslag til detaljregulering for Bondelia hage. Nordic Office of Architecture AS har vært ansvarlig arkitekt, mens Sweco Norge AS og Kistefos Skogtjenester as har bistått med faglig grunnlagsmateriale. Planforslag A og B er vedlagt saken slik de var ved offentlig ettersyn. Dersom kommunestyret ønsker å vedta alternativ A, må relevante deler av planmaterialet oppdateres tilsvarende som for alternativ B jf. saksframleggets kapittel 4. Fra forslagsstiller er alternativ B nå det anbefalte alternativet. 1.2 Planprosessen Oppstartmøte mellom Gjøvik kommune og forslagsstiller ble holdt den 19. juni ANKR Rådgivning AS varslet den 26. oktober 2018 planoppstart. Innspillfristen var 20. november 2018, og det kom inn elleve innspill. Underveis i arbeidet fram mot leveranse av planforslaget, er det avholdt møter mellom kommunen og forslagsstiller der spesielt temaer som byggehøyder, parkeringskrav, fellesskapsløsninger, bevaringsverdige bygg og trær, sol-/skygge, støy og bruk av bakkeplanet mellom byggene har vært diskutert. Eget møte med ungdomsrådet ble holdt 24. mars 2020 i regi av Bondelia Utvikling AS. Ungdommene kunne her komme med direkte tilbakemeldinger på forslaget til løsninger som forelå i planen på dette tidspunktet. Et komplett planforslag ble mottatt 5. mai 2020 og dette ble førstegangsbehandlet i Utvalg for samfunnsutvikling den 20. mai 2020 (sak 56/2020). To alternative planforslag (A og B), der hovedforskjellen er tillatte byggehøyder for blokkbebyggelse/punkthus, ble lagt ut til offentlig ettersyn den 19. juni med høringsfrist 19. august Ved fristens utløp har vi mottatt uttalelser fra ni instanser/personer. Det er ikke fremmet innsigelser til planen. Åpent møte for naboer og andre interesserte ble avholdt 3. september Notat fra møtet er innlemmet i merknadsbehandlingen. 1.3 Hensikten med planen Hovedformålet med planen er å legge til rette for konsentrert småhusbebyggelse og boligblokker med tilhørende atkomst, parkering og uteoppholdsarealer. Det er lagt til grunn ca. 100 boenheter i hvert av de to planforslagene. Boenhetene er fordelt slik i de to planalternativene (blokker og punkthus har tre boenheter i første etasje og fire boenheter i øvrige etasjer): Alternativ A Blokker: 48 boenheter. Tre blokker med tre etasjer, én blokk med fire etasjer. Atriumhus: 10 boenheter. Rekkehus/kjedehus: 7 boenheter. Punkthus: 35 boenheter. Punkthuset har ni etasjer. Sum: 100 Boenheter

5 Alternativ B Blokker: 56 boenheter. To blokker med tre etasjer, én blokk med fire etasjer, én blokk med fem etasjer. Atriumhus: 11 boenheter Rekkehus: 7 boenheter Punkthus: 23 boenheter. Punkthuset har seks etasjer. Sum: 97 Boenheter Begge forslagene er basert på aldersvennlig planlegging, og har i seg fellesskapsløsninger med utgangspunkt i den regionale strategien for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn - Connected Living. 1.4 Planområdet Bondelia ligger i sørbyen i overgangssonen mellom byen og de åpne landbruksområdene sørover mot kommunegrensa. Planområdet ligger mellom fylkesveg 33 i øst og Helgerudvegen i vest, avgrenset av Bondelivegen i sørvest. Området er på ca. 28 dekar og omfatter eiendommen 57/37 tilhørende Bondelia Utvikling AS og deler av eiendommen 57/2 tilhørende Gjøvik kommune. I tillegg er den kommunale vegen, Helgerudvegen, innlemmet i planområdet. Figur 1. Planavgrensning Bondelia hage 1.5 Planstatus og rammebetingelser Kommuneplanens arealdel Arealene på Bondelia er i kommuneplanens arealdel avsatt til grønnstruktur, vegformål og kombinert byggeformål. I tillegg er det avsatt infrastruktursone hvor man bør tilrettelegge for å forsyne bygg med vannbåren varme (konsesjonsområde for fjernvarme), støysoner langs fylkesveg 33 og en detaljeringssone som bestemmer at eldre vedtatt reguleringsplan skal gjelde foran kommuneplanen. Reguleringsplan for Bondelia (vedtatt 21. oktober 1999) I den gjeldende reguleringsplanen for Bondelia, er den gamle husmorskolen med tilliggende arealer, avsatt til kombinert byggeformål offentlig byggeområde/boligområde (konsentrert bebyggelse). Arealene mellom husmorskolen og framtidig linje for fylkesveg 33, er avsatt til spesialområde vegetasjonsbelte. Bebyggelsesplan for GBBL Bondelia bgtr. 2 (vedtatt 20. mars 2001) I det nordøstre hjørnet av den nye reguleringsplanen for Bondelia hage, er arealene i dag avsatt til vegetasjonsbelte/grøntareal innenfor bebyggelsesplanen for GBBL Bondelia bgtr. 2.

6 Figur 2. Planområdet markert med svart, stiplet strek over gjeldende reguleringsplan/bebyggelsesplan. 1.6 Planforslaget Detaljregulering for Bondelia hage er en omfattende boligplan med mye dokumentasjonsmateriale. Noen hovedpunkter i planen er nærmere omtalt nedenfor. For øvrig er planbeskrivelsene hovedkilden for å få en samlet kunnskap om de to planalternativene. Plankartene og bestemmelsene er de juridisk bindende dokumentene. Arealoversikt Totalt regulert areal er på ca. 28 dekar. Dette er fordelt slik i de to alternativene: Hovedformål Alt. A Alt. B Bebyggelses- og anleggsformål 19,4 19,2 daa daa Samferdselsanlegg og teknisk 6,5 daa 6,7 daa infrastruktur Grønnstruktur 2,2 daa 2,2 daa Sum: 28,1 28,1 daa daa Byggeområdene inkludert lekearealer Planområdet er delt opp i ni delområder for ulike boligformål. BKS1-6 stiller krav til ulike former for konsentrert småhusbebyggelse (kjedehus, rekkehus, atriumhus) eller alternativt frittliggende småhusbebyggelse med tomannsboliger for BKS4 og BKS5. Dette er spesifisert i bestemmelsene og er likelydende i planforslag A og B. For blokkområdene BBB1-BBB3 er det ulike høydebegrensninger i de to alternativene. Disse er fordelt slik: Alternativ A Alternativ B BBB1: Blokkbebyggelse - lavblokk BBB1: Blokkbebyggelse - lavblokk gesimshøyde kote 184,0 m.o.h (tilsvarende gesimshøyde kote 184,6 m.o.h (tilsvarende tre etasjer). Tre blokker. tre etasjer) for nordre og midtre blokk. 187,6 m.o.h (tilsvarende fire etasjer) for søndre blokk. BBB2: Blokkbebyggelse - lavblokk BBB2: Blokkbebyggelse - lavblokk gesimshøyde kote 187,0 m.o.h (tilsvarende gesimshøyde kote 190,6 m.o.h (tilsvarende fire etasjer) fem etasjer). BBB3: Blokkbebyggelse - gesimshøyde kote BBB3: Blokkbebyggelse - gesimshøyde kote 194,5 m.o.h (tilsvarende seks etasjer).

7 202,5 m.o.h (tilsvarende ni etasjer). BKB er avsatt til kombinert byggeformål bolig/tjenesteyting (privat). Her ligger den gamle rektorboligen. Område benevnt BE, er avsatt til byggeområde energianlegg (trafo) med tilhørende hensynssone rundt. Innenfor byggeområdene er både områdelekeplassen og nærlekeplassene arealfestet og gitt bestemmelser til. Områdelekeplassen (o_blk1) er på to dekar og ligger nordøst i planområdet. Lekeplassen skal være i offentlig eie og drift. Nærlekeplassene er benevnt f_blk2-4. Disse er felles private lekeområder, og planbestemmelsene fastsetter hvilke boligområder den enkelte lekeplass hører til. Møteplasser skal være en integrert del av nærlekeplassene. Veger, gatetun, fortau og parkering Planområdet har adkomst fra fylkesveg 33 via Bondelivegen og inn Helgerudvegen. Det er i planprosessen vurdert å ha Helgerudvegen fra nord som adkomst i tillegg. Denne går gjennom et tettere utbygd boligområde og er en del av gangsystemet mellom Bondelia og Vindingstad skole. Av trafikksikkerhetsmessige årsaker er det valgt å opprettholde stenging av Helgerudvegen nordover med vegbom. Sperren er sikret i plankartet der bommen er plassert i dag. Internt i boligområdet er adkomstene regulert som gatetun, noe som betyr at trafikken er blandet (kjøretøy, sykler, gående). Gatetunene skal være dimensjonert for lastebil og de skal ha belysning, møblering og dekker som bidrar til lav fart og trafikksikkerhet. Parkering for beboerne innenfor BBB1-BBB3, BKS4 og BKS6 skal være i felles parkeringskjeller innenfor BBB1/BBB2. BKS1 skal ha parkering innenfor eget delområde. BKS5 skal ha parkering enten i felles parkeringskjeller i delområde BBB2 eller som en utvidelse av denne inn i BKS5. Alternativt kan man parkere innenfor BKS5 i carport. I planbeskrivelsen framgår at dersom det av praktiske grunner ikke er mulig å anlegge parkering i forlengelsen av parkeringskjelleren på delfeltet BBB2, kan halvparten av boligene innen BKS5 ha adkomst fra gatetunet f_sgt4 og øvrige boliger her kan ha adkomst over eiendommen gnr/bnr 57/103, Mjøsvoll. Forslagsstiller har opplyst at adkomst via Mjøsvoll ikke er avklart med grunneier (Statsbygg). En slik løsning kan ikke etableres før en evt. avtale med grunneier foreligger. Den regulerte parkeringsplassen f_spa 1 sikrer parkering for boliger innenfor BKS2 og den nordligste boligen innenfor BKS3 (øvrige boliger innen BKS3 skal parkere innenfor eget delfelt). For øvrig skal f_spa1 og f_spa2 være felles gjesteparkering for alle boligene innenfor planområdet. Parkeringsplassene skal ha fast dekke og belysning i form av pullerter eller annen diskret belysning. Det kan settes opp carporter på parkeringsplassen. Det er eksisterende gang- og sykkelveger utenfor planområdet langs fylkesveg 33 og langs Bondelivegen opp til krysset med Helgerudvegen. Langs Helgerudvegen er det et eksisterende fortau nordover til busslommen vis a vis Mjøsvoll. Busslomma er ikke i bruk og er foreslått fjernet, mens fortauet er planlagt videre nordover forbi innkjøringen til Bondelia hage. For myke trafikanter er den gamle hovedatkomsten til Bondelia med bjørkealléen planlagt som turveg. Denne henger sammen med gatetunet inne i boligprosjektet og gangaksene fra Helgerudvegen videre mot Vindingstad skole. Busslommer ligger langs fylkesveg 33 ved østenden av bjørkealléen. Bevare eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet ligger den gamle rektorboligen og et stabbur som var tilknyttet husmorskolen som var her tidligere. Begge disse byggene er SEFRAK-registrert, det vil si at de ble bygd før år 1900.

8 Husmorskolebygget ble revet i Rektorboligen ligger innenfor delområde BKB. Den er foreslått regulert til bevaring, men med muligheter for å bli bygd om - forutsatt at den beholder sitt opprinnelige arkitektoniske preg. Innenfor delområde BKS1 ligger stabburet. Dette er også regulert til bevaring, men kan flyttes internt i planområdet forutsatt at det får nær kobling til rektorboligen. Rekkefølgebestemmelser Planen inneholder rekkefølgebestemmelser i 4.1. Disse skal sikre at viktige hensyn blir ivaretatt når man planlegger og bygger ut, og er delt inn i krav som skal være oppfylt før rammetillatelse, før igangsettingstillatelse eller før brukstillatelse blir gitt. Krav til renovasjonsteknisk plan, plan for vann, avløp og overvann, vegplaner, skjøtselsplan for bevaringsverdige eiketrær, støytiltak og lekeplasser er eksempler på sentrale rekkefølgebestemmelser. Bestemmelsesområder Planen inneholder bestemmelsesområder for fordrøyning og magasinering av overvann (#BU1-7) og flomveger (#BU8-10). Alle disse er vist i plankartet og gitt bestemmelser til i 7.1 og 7.2. Hensynssoner Plankartet inneholder flere typer hensynssoner med tilhørende planbestemmelser i 6. Dette gjelder frisiktsoner i avkjørselen fra Helgerudvegen, støysoner langs fylkesveg 33, faresone rundt den planlagte transformatorstasjonen (BE) og hensynssone for bevaring av naturmiljø (eiketrær registrert som utvalgt naturtype). Eiketrærne har omkrets på over 200 cm i brysthøyde, og er dermed omfattet av forskrift om hule eiker som er utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Eiketrærne, med en sone på 1,5 ganger kronediameteren, er sikret som hensynssone for bevaring av naturmiljø i plankartet med tilhørende bestemmelser. Bestemmelsene sikrer sonen både i anleggsfasen og i den påfølgende driftsfasen. Det er i tillegg rekkefølgekrav til skjøtselsplan før rammetillatelse kan bli gitt innenfor byggeområdene BKS1 og BBB3. 2. Behandle merknader etter offentlig ettersyn Det har kommet inn ni merknader ved offentlig ettersyn. Rådmannen foreslår å endre planforslaget noe som følge av disse. Disse endringene går fram i saksframleggets kapittel fire. Nedenfor er merknadene omtalt sammen med forslagsstillers vurderinger og rådmannens kommentarer. 2.1.A Innlandet fylkeskommune, datert 25. august 2020 Generelt Fylkesutvalget er positive til at det legges opp til helhetlig planlegging av Bondelia med effektiv arealbruk og framtidsrettede fellesløsninger for areal og transport. Ingen. Tas til orientering. Byggehøyder, bokvalitet og landskapsvirkning Fylkesutvalget fraråder byggehøyde som er foreslått i alternativ A, med utgangspunkt i Regional plan for attraktive byer og tettsteder. Fylkesutvalget anbefaler alternativ B, som fremstår som et bedre forslag med tanke på å ivareta kommunens intensjoner med planen. Fylkesutvalget anbefaler å vurdere en mulig redusering av høydene i alt. B, da bygningsvolumet vil virke dominerende i

9 landskapsbildet. Fylkesrådmannen henviser til at planbeskrivelsen (A) angir at en ved å bygge i høyden gjør resten av området grønnere, ved å begrense arealbeslaget. Videre at et høyhus bidrar til større variasjon i type boliger. Det er likevel slik at bokvaliteten i høyhus ikke er utelukkende positiv. Undersøkelser viser at når en kommer høyere opp enn etasje mister man kontakten med det som skjer på bakkenivå. For mange virker det isolerende å bo i høye bygninger. Å bygge høyt er derfor noe en i første rekke tyr til der det er stor plassmangel, f.eks. nært kollektivknutepunkt i storbyer. I Innlandet er det få steder der dette er et nødvendig virkemiddel for å oppnå ønsket fortetting. I Regional plan for attraktive byer og tettsteder (vedtatt 2016) er det gitt Retningslinjer for stedsutvikling og stedsforming. I retningslinjens punkt D) 8. står det: «Kommunen bør gi bestemmelser og retningslinjer for utforming av ny bebyggelse, (.) men hensyn til stedets struktur, byggeskikk og eksisterende bygningsmiljø og i respekt for dimensjoner, material- og fargebruk på stedet». De omkringliggende områdene er preget av lavere bebyggelse enn hva som er presentert i både alternativ A og B. Fylkesrådmannen vurderer det slik at både seks og ni etasjer vil ha en brytende effekt sett i sammenheng med områdets karakter. Prosjektet presenterer flere gode løsninger ved lavere byggehøyder. Fylkesrådmannen mener boligbebyggelse med høy arealutnytting er positivt, men dette forutsetter at fortettingen skjer med fkvalitet, som fylkesrådmannen mener best ivaretas ved å bygge lavblokker på området. Dette følger også opp Regional plan for attraktive byer og tettsteder, med retningslinje. Fylkesrådmannen tilrår derfor at en går bort ifra Alternativ A med ni etasjer. Alternativ B med opptil 6 etasjer vurderes også som høyt, men er å foretrekke, jf. kontakt med aktivitet på bakkenivå, opplevelse av isolasjon og sett i sammenheng med høyder på bebyggelsen i området for øvrig. Kommuneplanen ved bestemmelsen 7-2 angir at det skal legges betydelig vekt på estetisk kvalitet ved utforming av bebyggelse. Det står at ny bebyggelse, når det gjelder blant annet volumer - skal utformes på en slik måte at området samlet fremstår med et godt helhetlig preg. I områder med enhetlig bebyggelsesmønster skal det legges særskilt vekt på at ny bebyggelse viderefører områdets typiske egenskaper. I vurderingen av hva slags påvirkning tiltaket vil gi, må dette legges til grunn jfr. pbl Vedrørende byggehøyder er det argumentert for at det finnes skog med høye trær i området, og at bygningene således ikke vil bli bryte silhuetten. Fylkesrådmannen vurderer det likevel slik at alternativene med både seks og ni etasjer vil være svært dominerende i forhold til omgivelsene. Valg av plan er ennå ikke besluttet, og begge planalternativene skal behandles politisk. Merknaden om valg av planalternativ og byggehøyde tas til etterretning, og tiltakshaver vil ta en vurdering på dette i forbindelse med den politiske behandlingen. På lik linje med fylkeskommunen, vises det til Regional plan for attraktive byer og tettsteder (vedtatt 2016) hvor det er gitt Retningslinjer for stedsutvikling og stedsforming. I retningslinjens punkt D) 8. står det: «Kommunen bør gi bestemmelser og retningslinjer for utforming av ny bebyggelse, (.) med hensyn til stedets struktur, byggeskikk og eksisterende bygningsmiljø og i respekt for dimensjoner, material og fargebruk på stedet». I lys av dette er det kommunen som endelig tar stilling til byggehøyder. Byggehøyder, estetikk og naboskap blir nærmere drøftet i egenvurderingen i saksframleggets kapittel 3.blir nærmere drøftet i saksframleggets kapittel 3 med egenvurderinger.

10 Universelt utformede boenheter Fylkesutvalget anbefaler at det tas inn en bestemmelse som sikrer et minimum antall universelt utformede boenheter. Dette vil kunne åpne opp Bondelia hage som et alternativt boligområde for enda flere personer i ulike livsfaser og situasjoner. Fylkesrådmannen kommenterer at bestemmelsene angir min. 70 % av boligene innenfor planområdet som «tilgjengelige», men at det ikke er angitt noen andel universelt utformede «boenheter». Om forskjellen på tilgjengelig og universelt utformet viser Fylkesrådmannen til TEK17 kapittel 12 og også til Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling (NAL 2019). Det er positivt at en legger opp til at størsteparten av enhetene skal være «tilgjengelige». Sett i sammenheng med målsettingene for Connected Living-strategien, mener Fylkesrådmannen at det bør gis en bestemmelse som sikrer universell utforming av et minimum av antall boenheter. På den måten vil kommunen favne enda bredere når det kommer til potensielle beboere i Bondelia. Universell utforming omfatter praktiske løsninger for mennesker i ulike livsfaser- og situasjoner. I høringsforslag til ny kommuneplan, 6-2 b), er det foreslått at universell utforming skal integreres i helhetsløsningen i planer og tiltak slik at spesialløsninger i størst mulig grad unngås. Kommuneplanen er ikke endelig vedtatt ennå, men de tolker dette som retningsgivende for hva en ønsker av fremtidig utvikling i Gjøvik kommune. Det skilles mellom begrepene universell utforming og tilgjengelig boenheter i TEK 17, 12-1 og Det er krav til at offentlig bygg, byggverk for publikum og arbeidsbygninger, skal være universelt utformet. Det samme prinsippet for private boliger går under betegnelsen tilgjengelige boenheter. Dette er ivaretatt i planbestemmelsens punkt 4.7 om at minimum 70 % av boligene innenfor planområdet skal ha tilgjengelig boenhet. Således vil det sikres at et høyt antall boliger vil bli tilgjengelige. Det skal framgå nærmere av byggesøknad og samlet situasjons-/detaljplan hvilke boenheter dette skal gjelde for. Det følger under planbeskrivelsens punkt 4.3 om Universell utforming tilgjengelige boliger, at ved å legge til rette for en relativt stor andel leiligheter tilknyttet heis fra parkeringskjeller, vil andelen tilgjengelige boliger være høy. Ved å etablere boliger med inngang på hovedetasjen, med utgang fra parkeringshus på samme nivå, vil også disse boligene kunne oppfylle tilgjengelighetskravet. Forskjellene på universell utforming og tilgjengelighet er hvilken grad av funksjonsnedsetting man skal tilrettelegge for. Universell utforming tilrettelegger for alle typer funksjonsnedsettelser slik som bevegelse (f.eks. lave lysbrytere, lave skap), syn (f.eks. kontraster), hørsel (f.eks. teleslynge) eller nedsatt kognitiv evne. Typiske boliger med krav til universell utforming i dag, er institusjoner eller omsorgsboliger. Andre bygninger med slike krav, er bygg som skal være åpne for alle (skoler, barnehager, sykehus, offentlige bygninger og nye arbeidsplasser). Tilgjengelighet handler om framkommelighet slik som trinnfrihet, frie passasjer, mulighet for å snu en rullestol. Fylkeskommunen har rett i at prosjektet kan nå enda bredere ved å stille krav til universelt utformede boliger. I gjeldende kommuneplan og forslaget til ny kommuneplan er det retningslinjer for at man skal fastsette prosentandel tilgjengelige boenheter i reguleringsplanene. Man skal også redegjøre for at prosentandelen er så høy som mulig. I reguleringsplanen for Bondelia hage, er prosentandelen tilgjengelige boenheter satt så høyt som minimum 70 %, jf. redegjørelsen i forslagsstillers kommentar over. Rådmannen mener boligprosjektet Bondelia hage legger seg på et høyt antall tilgjengelige boenheter, noe som er utelukkende positivt, men at å stille krav om universelt utformede boliger er å gå vel langt. Friområde f_gf Fylkesutvalget viser til at det for friområdet f_gf er omtalt en rekke spennende elementer i

11 planbeskrivelsen. For å sikre at tiltakene blir gjennomført, anbefaler Fylkesutvalget at det knyttes rekkefølgekrav til opparbeidingen. Fylkesrådmannen påpeker at planbeskrivelsen nevner muligheter for tennisbane, frukthage, lekeapparater samt andre installasjoner til felles bruk. Disse elementene er heller ikke nevnt i bestemmelsene. Øst for byggeformålene er det regulert friområder ned mot fv. 33. Dette området er i gjeldende plan, fra 1999, regulert til vegetasjonsskjerm. Friområdet er regulert til felles område for beboere i planområdet, og er planlagt at kan benyttes til urbant landbruk i form av parsellhager, frukthager, basseng, tennisbane og lignende. Innenfor friområdet kan det settes opp andre installasjoner til felles bruk, samt støyskjermingsløsninger. Anbefalingen om rekkefølgekrav tilknyttet opparbeidelsen av friområde tas til etterretning. Planbeskrivelsen opplyser om gode intensjoner med innholdet i friområdet f_gf, og er enig med fylkeskommunen i at 5.11 suppleres med de elementene som er nevnt i planbeskrivelsen. Videre at det å planlegge og opparbeide arealet blir sikret i rekkefølgebestemmelsene. Stenge Helgerudvegen For å sikre at Helgerudvegen stenges fysisk som vist i plankartet, mener Fylkesutvalget at det må gis en rekkefølgebestemmelse som sikrer gjennomføring av tiltaket. Det eksisterer en bom på Helgerudvegen allerede, like nord for planområdet. Tiltak for å sikre at Helgerudvegen fysisk stenges tas til etterretning og innlemmes i rekkefølgebestemmelsene. Ingen utover forslagsstillers kommentarer. Utbyggingsrekkefølge internt i Bondelia hage For å sikre en arealeffektiv utbygging bør en legge opp til en utbygging fra nord til sør. Fylkesutvalget mener derfor at det bør knyttes rekkefølgebestemmelser til utbyggingen av området. Fylkesrådmannen uttaler at det ifølge SSBs tall fra 2018 (tabell 11668) ligger an til befolkningsøkning i Gjøvik frem mot Dersom det i fremtiden likevel skulle vise seg at det ikke er behov for å bygge ut hele planområdet, vil en få en mer effektiv arealutnyttelse ved rekkefølgebestemmelser. Fylkesrådmannen tilrår bestemmelser som angir en utbygging fra nord mot sør, hvor delområdene BBB2, BBB3 og BKS5 bygges ut avslutningsvis. Utbygging av området fra nord til sør vil falle naturlig i prosjektet på grunn av adkomst til feltet og byggenes utforming med parkeringskjeller. Rekkehus og atriumhus er en friere og enklere konstruksjonstype og oppføres ved etterspørsel og salg. Det ønskes ingen rekkefølgebestemmelser knyttet opp til utbyggingen fra utbyggers side. De ser heller ingen risiko for at mangel av en slik bestemmelse vil gi problemer ved realisering av denne planen. Rådmannen ser ikke problemstillingen med rekkefølgekrav på Bondelia hage. De fleste delområdene ligger i ytterkant av planområdet og er lav bebyggelse, og det er neppe et problem internt i området at lav, konsentrert småhusbebyggelse i nord ikke blir bygd ut først. Dette vil først og fremst være et pre for eksisterende boliger nord for Bondelia hage, som i så tilfelle vil få et ferdig opparbeidet område som nærmeste nabo i en tidligfase. Internt kan det være en like god løsning og bygge ut områdene med blokker i midten tidlig, slik at byggingen av disse ikke påvirker de som evt. har bosatt seg i BKS-områdene. Siden det ikke er entydig hvor man bør bygge først, mener rådmannen dette må

12 bli opp til utbygger i denne konkrete plansaken. Bilpool/parkeringsdekning bil og sykkel Etablering av lademulighet ved alle parkeringsplasser, samt bilpoolordning er svært positivt sett i et miljø- og klimaperspektiv. Begrunnelsen for antallet bilpoolbiler bør være knyttet til lokale forhold og transportbehov og Fylkesutvalget anbefaler en bredere vurdering av den bilpoolen som skal dekke opp for bil nr. 2. Fylkesrådmannen påpeker at det er lagt opp til parkeringsdekning som er lavere enn hva gjeldende og ny kommuneplan angir. Planforslaget legger opp til 1 fast parkeringsplass og 0,2 gjesteplasser per boenhet. I tillegg skal det etableres bilpoolordning for boliger på over 80 m2. En bilpoolbil skal utgjøre bil nr. 2 for 12,5 enheter altså 0,08 plasser per boenhet. Forholdstallet mellom boenheter og bilpoolbiler er hentet fra Transportøkonomisk Institutt (TØI). I følge TØI skal en bilpoolbil erstatte 5-15 privateide biler. Dette er et relativt sprikende anslag, og det fremkommer ikke av planbeskrivelsen hvorfor en velger å legge seg i øvre sjikt av dette. Samtidig er det spennende at en ved å legge til grunn et relativt høyt forholdstall innenfor TØIs anslag, inntar en radikal holdning til redusert bilbruk for beboerne i Gjøvik. Likevel kunne planforslaget med fordel inneholdt vurderinger knyttet til lokale forhold og transportbehov, samt en begrunnelse for valg av forholdstall i lys av dette. Fylkesrådmannen ser det som positivt at det er stilt krav til sykkelparkering under tak med lademulighet. Det skal trekkes kabler for lading frem til hver faste bil- og sykkeloppstillingsplass og de oppfatter dette som fremtidsrettet. I tilknytning til ladepunkt for elsykkel bør en vurdere løsninger for lås av syklene. Bredere vurdering av bilpool som skal dekke for bil nr. 2 er forsøkt gjennomført. Det er forsøkt innhentet informasjon fra bildelingstjenesten, nabobil.no, men det er lite data tilgjengelig på området. Grunnlaget for at forholdstallet, som er lagt til grunn, er i øvre sjiktet er pga. at forholdene ligger til rette for at mange skal kunne benytte sykkel eller kollektiv transport. Kotehøydene er på tilnærmet samme nivå som sentrum, og avstanden inn til sentrum ansees som rimelig, da det tar ca. 7 minutter å sykle. Det legges godt til rette for at beboerne i området skal kunne bruke sykkel i stedet for bil. Planen krever et minimum antall for etablering av bilpool, og er derfor ikke til hinder for at andelen kan økes dersom markedet ønsker det. I ny kommuneplan er kravet til parkeringsdekning for konsentrert småhus og blokk utenfor sentrum (slik som Bondelia hage) satt til minimum én p-plass pr. boenhet og max. 1,5 eller 2 avhengig av om boligen er over eller under 60m2 bruksareal (BRA). Gjesteparkering er satt til minimum 0,1 plass pr. boenhet. Sykkelparkeringskravet er i ny kommuneplan minimum 1 for boliger under 60 m2 BRA og minimum 2 for boliger over. Det vil si at prosjektet har lagt seg helt i nedre sjikt på parkeringsdekningen for beboerne hva gjelder boliger (1 fast plass uavhengig av boligens størrelse + 0,08 plass i bilpoolordning pr. boenhet over 80m2), høyere når det gjelder gjesteparkering (0,2 plass pr. boenhet) og også høyere for sykkelparkering (2 plasser pr. boenhet). Rådmannen er enig med fylkeskommunen i at dette er i retning en radikal løsning, men det er et mål å holde bilbruken på et lavt nivå. Dersom det skal fungere, må man imidlertid ha gode løsninger for alternativ transport. Bilpool blir et prøveprosjekt i så henseende og kravet til sykkelparkering er lagt høyere enn normalt. Her er det viktig at parkerings- og ladefasiliteter er gode. Det er stilt krav i bestemmelsene at sykkelparkeringen skal være skjermet under tak eller at denne kan etableres i bod. I tillegg skal det trekkes kabler for ladning fram til faste bil- og sykkeloppstillingsplasser. For å øke kvaliteten ytterligere, mener rådmannen bestemmelsene bør suppleres med at faste sykkeloppstillingsplasser også kan plasseres i parkeringskjeller og at plassene skal være nært inngangsparti til boliger. I tillegg er det vesentlig å legge til rette for bruk av kollektivtransport. Fra Bondelia hage er det kort

13 veg ned til busslommene langs fv. 33 langs bjørkealleen. Her er det vesentlig å få på plass en slakere gang- og sykkelveg som et alternativ, se kommentar til uttalelsen fra Statens vegvesen i kap Miljø og klima Fylkesutvalget ser positivt på utstrakt bruk av tre som byggemateriale i et bærekraftperspektiv. Vedrørende hensynet til miljø- og klimasidene bør bestemmelsen 4.12 tydeliggjøres, slik at det legges føringer for øvrige materialvalg og teknikker i anleggsfasen. Fylkesutvalget foreslår at bestemmelsen suppleres med: «Energiforbruk og klimautslipp i forbindelse med anleggsaktiviteten skal begrenses mest mulig gjennom redusert transportomfang og valg av materialer og utstyr som gir lavt energiforbruk og utslipp. Totalentreprenør skal før anleggsstart dokumentere hvordan prosjektet bidrar til å nå klimamålene. Dette skal gjøres gjennom et realistisk budsjett». Fylkesrådmannen uttaler at forholdet til klima- og miljøhensyn utover bruk av tre ikke er omtalt i planbeskrivelsen, og oppfordrer til at fokus på klimatiltak innarbeides i større grad i planarbeidet. Regional planstrategi Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid slår fast hvilke ambisjoner fylkeskommunen har med tanke på å nå visjonen om et klimanøytralt Oppland innen 2025, med grønn og bærekraftig verdiskaping og bærekraftig velferd og trivsel. I Nasjonale miljømål, og Nasjonale Forventninger til regional og kommunal planlegging legges det også stor vekt på hensynet til miljø og klima. Kommuneplanen angir ved retningslinje 21.5 at forholdet til miljø skal behandles i planen. Motstandsdyktighet mot effektene av klimaendringer handler blant annet om kapasiteten på overvannshåndteringen. Klimapåslag for nedbør med kortere varighet enn 3 timer er tidligere beregnet å være på 40 %. Dette påslaget er lagt til grunn i bestemmelsene. Ifølge nye beregninger vil dette tallet mot slutten av århundret ligge på opptil 50 % for kortvarige skybrudd. For byggetiltak som er forventet å stå i lengre tid, bør en derfor vurdere en oppjustering av klimafaktoren. Forslag om supplement til bestemmelsen i punkt 4.12 er etter samråd med kommunen ikke fundert på kjent metodikk, noe som gjør den lite forutsigbar og etterprøvbar. Gjøvik kommune er i gang med å utrede «blå-hvit faktor». Hensikten med den er å lage en metodikk for å sikre minimum ivaretakelse av klima og miljø i utbyggingsprosjekter, herunder å gi utbyggerne fleksibilitet til å velge hensiktsmessige klima- og miljøløsninger i det enkelte prosjektet. Inntil blå-hvit faktor er på plass med beskrivelse av metodikk, er det ønskelig å fortsette dagens praksis på området, jf i bestemmelsene i høringsforslaget til reguleringsplanen. Tiltakshaver stiller seg bak denne vurderingen, og ønsker ikke at dette supplementet innlemmes i bestemmelsen. Vurderingen fra forslagsstiller er gjort i samarbeid med kommunen. Se for øvrig saksframleggets kap om tilknytningsplikt for fjernvarme. I Gjøvik er det pr. nå ikke stilt krav om at klimapåslaget skal økes fra 40 til 50%. Bevaring av trær, rektorbolig og stabbur Fylkesutvalget mener at tuntreet og de to større trærne i grøntarealet mellom eikene bør sikres med bestemmelser. Fylkesrådmannen kommenterer at det finnes to større eiketrær innenfor planområdet, disse er av en slik størrelse at de regnes som utvalgt naturtype og er dermed tilknyttet forskrift for hule eiker. Trærne er regulert til bevaring også av hensyn til biologisk mangfold og landskap, samt at de vil bringe karakter til området. Eiketrær har ofte rotsystem som går lengre i utstrekning enn selve trekronen, jf. Notat om bevaring av eiker. I notatet er det derfor angitt at en i anleggsfasen bør trekke sikringsgjerder omkring en 1,5 x kronediameter for å hindre skade på røttene. Det er positivt at dette følges opp i bestemmelsene. Ved alternativ B er det argumentert for at eksisterende trær og

14 vegetasjon aktivt skal nyttes for å dempe høyden på punkthuset. Løsningen med punkthus er tilpasset beliggenheten mellom trærne, da disse hindrer bygningen i å bryte silhuetten. Eiketrær kan leve svært lenge, og de aktuelle trærne her er ikke spesielt gamle- det kan derfor ikke utelukkes at de kan bli stående gjennom mange år. Likevel er det slik at uforutsette hendelser sykdom eller skade kan medføre at trærne utgjør en risiko for bebyggelsen og dermed må felles. Når en i så stor grad velger å vektlegge betydningen av trærne, må dette tas i betraktning når en vurderer landskapsvirkningen av punkthuset. Med hensyn til de antikvariske verdiene av stabburet og rektorboligen, foreslår Fylkesutvalget at bestemmelsen 5.4 får følgende ordlyd: «Rektorbolig er regulert til bevaring etter pbl 12.7 punkt 6 og kan dermed ikke tillates revet. Bygningens eksteriør må skjøttes på en antikvarisk forsvarlig måte. Det vil blant annet si at der hvor vanlig vedlikehold ikke strekker til, må reparasjoner utføres slik at det ferdige resultatet blir mest mulig likt originalen. Nye tiltak som vinduer og tilbygg må underordne seg eksisterende bygning. Søknad om tiltak skal sendes kulturminnemyndighetene til uttalelse». Fylkesrådmannen kommenterer at rektorbolig og stabbur er regulert til bevaring og er markert i plankartet og omtalt i bestemmelsene 5.1 c og 5.4. Det er åpnet for at stabburet kan flyttes internt i planområdet, men ny plassering skal ha en nær tilkobling til Rektorboligen. Bygningene er tenkt benyttet som fellesareal for området. I forbindelse med renovasjon eller reparasjoner av disse vil det være viktig å benytte materialer og teknikker som er antikvarisk forsvarlige. I planbeskrivelsen framgår det at deler av området skal bevares som grønnstruktur, og at store eldre trær blir bevart og integrert i prosjektet. Tuntreet omtales med tekst og fotografi i planbeskrivelsen, men er så vidt fylkeskommunen kan se ikke sikret i plankart eller bestemmelser. Det er kun vist på situasjonsplan. Det samme gjelder to større trær i grøntarealet mellom de to store eikene. Fylkesrådmannen anbefaler at disse også sikres gjennom bestemmelser til plankartet. Endring av bestemmelsen i 5.4 mener tiltakshaver at gir for strenge føringer for SEFRAK-registrerte bygg oppført så sent som i I notatet «Tilstands- og kulturminnefaglig vurdering av bygninger på Bondelia» er Rektorboligen benevnt med verneverdi liten og lokal. I samme notat er stabburet benevnt med verneverdi middels og lokal. Tiltakshaver ønsker å sette i stand byggene og vedlikeholde disse slik at de fremstår som på opprinnelsestidspunktet, da et historisk arkitektonisk uttrykk på disse byggene i seg selv gir en fin kontrast til de nye byggene som kommer på Bondelia Hage. Tiltakshaver ønsker likevel ikke å låse dette i en planbestemmelse, da det må være mulig å finne pragmatiske løsninger som ligger nært nok antikvariske prinsipper. Bestemmelsen 5.4 lyder slik i planforslaget som har vært på høring: «Innenfor delfeltet liger den gamle rektorboligen. Dette bygget reguleres til bevaring. Bygget tillates å bygge om også utvendig, men det skal beholde sitt opprinnelige arkitektoniske preg». Rådmannen støtter delvis fylkeskommunens forslag om å endre bestemmelsene 5.4 bokstav a) om å bevare rektorboligen. Bygget er et viktig historisk element og kvalitet for Bondelia hage, og det er derfor vesentlig at bestemmelsene sikrer dette i tilstrekkelig grad. Da ligger det også en kvalitetssikring i at kulturminnemyndighetene skal uttale seg til søknad om tiltak. Rådmannen foreslår derfor å endre bestemmelsen til: «Rektorbolig er regulert til bevaring etter pbl 12.7 punkt 6 og kan dermed ikke tillates revet. Nye tiltak som vinduer og tilbygg må underordne seg eksisterende bygning. Søknad om tiltak skal sendes kulturminnemyndighetene til uttalelse». Trærne og høyden på disse er brukt som argument for å bygge i høyden. Dette samtidig som det kun er eiketrærne som er avsatt til hensynssone bevaring av naturmiljø i planen. Rådmannen er enig med fylkeskommunen i at trær ikke er noe godt argument for en bygghøyde, da trær kan forsvinne. Planbeskrivelsen omtaler tuntreet ved rektorboligen og at dette ønskes bevart i planen (bevaring

15 naturmiljø). Rådmannen mener dette treet er en viktig kvalitet som må sikres i plankart med henynssone og bestemmelser. Medvirkning Oppstart av planen ble varslet i oktober Ifølge planbeskrivelsen skal det gjennomføres et åpent møte i høringsperioden. Fylkesrådmannen påpeker at tidlig involvering i planprosessen er viktig for å få relevante innspill på et tidspunkt hvor planen fortsatt er under utforming. Dersom en utarbeider planforslaget i forkant av åpne møter/nabomøter, kan detaljene i planen fremstå som allerede avklart. Justeringer senere i prosessen kan være kostbare og føre til forsinkelser. Det ville derfor vært en fordel å ha gjennomført dette i forkant av offentlig ettersyn av planen. Hensynet til naboer i områder som skal fortettes, vil være spesielt viktig for å unngå eller dempe konflikter. Saken har videre ikke vært meldt opp til diskusjon i planforum, noe som er uheldig tatt i betraktning prosjektets omfang. Åpent møte med naboer ble arrangert 3. september Punktene som ble bemerket på møtet svares ut i denne merknadsbehandlingen. Rådmannen er enig med fylkeskommunen i at tidlig involvering er avgjørende for å påvirke innholdet i en reguleringsplan. Vi tar dette til etterretning til senere plansaker, der vi vil presisere kravene til medvirkning i tidligfasen i oppstartsmøtene ytterligere. For Bondelia hage har forslagsstiller hatt eget møte med Ungdomsrådet 24. mars 2020 og forslagsstiller og kommunen arrangerte i fellesskap åpent møte 3. september Grunnvannstand Det skal opparbeides parkeringskjeller og ut ifra en punktmåling som er gjort, er det uvanlig høy grunnvannsstand i området. Dette må utredes med tanke på bebyggelse generelt og parkeringskjeller spesielt. For forutsigbarhet i utviklingen av området, er det viktig at en har oversikt over fysiske forhold og de mulighetene disse åpner for. Ingen. Ut i fra at det er avdekket høy grunnvannstand, mener rådmannen det må legges inn rekkefølgebestemmelser som sikrer utredning av dette før det blir gitt rammetillatelse på bygninger og at evt. tiltak påvist i utredningen sikres i aktuell byggesøknad. Støy Det er positivt at en legger opp til effektiv arealbruk i Bondelia, men byggeområdene med fasade mot fv.33 strekker seg inn i gul støysone. I gul støysone kan kommunen velge å tillate avvik fra grenseverdiene i T-1442 dersom planen kan utformes slik at støykompromissene blir begrenset. Etter bestemmelsen 4.6 i planforslaget skal boenheter med støynivå over de anbefalte grenseverdiene på fasade, ha balansert ventilasjon. Dette innebærer at vinduer på støysiden ikke kan åpnes dersom man skal ha tilfredsstillende lydnivå innendørs. Planbestemmelsene til alt. A og B er likt formulert for fagområdet støy, og støysituasjonen blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom bestemmelsene. Det er gitt en fleksibilitet i forhold til valg av støytiltak, dette da med kommunens godkjenning. Fylkeskommunen derfor ingen merknader. Når det gjelder eventuell omlegging av Østre Totenveg, er det opplyst i saken om at det vil bli behov for støyskjerm langs den nye traséen for at alle leiligheter skal kunne oppnå «stille side». Dette gjelder for en eventuell fremtidig situasjon der ny veg vil utløse behovet. I saksgrunnlaget er det

16 synliggjort at det vil være mulig å oppnå tilfredsstillende støyskjerming. Ansvaret for støyskjerming vil tilfalle vegutbygger og det må gjøres en konkret vurdering i forbindelse med en eventuell fremtidig regulering av vegen. Ingen. Ingen. Samferdselsfaglige merknader Fylkesrådmannen anser trafikkvurderingene som tilfredsstillende besvart. Det forutsettes at all trafikk mot fv. 33 skal gå via Bondelivegen. De støtter kravet om å etablere fortau langs Helgerudvegen i retning barnehagen. Byggegrense for eksisterende fv. 33, samt mulig fremtidig omlagt trasé vurderes som ivaretatt, og det er tilfreds med at frisiktlinjer er påført plankartet og tilknyttet bestemmelser. Ingen. Ingen. 2.1.B Innlandet fylkeskommune, datert 14. september 2020 (tilleggsmerknad) I en tidlig fase av planprosessen har forslagsstiller vært i dialog med Statens vegvesen, som frem til har vært vegmyndighet for fylkesvegene. Gjennom møter med Statens vegvesen har det blitt avklart at det skal gjøres noe med fv. 33 i fremtiden, men der det er uklart hvilket linjevalg man vil gå for. Det står mellom hovedsakelig to alternativer; utbedring av eksisterende trase, og etablering av ny trase. Forslagsstiller har blitt bedt om å legge inn et forslag til ny trase som ramme for planarbeidet. I planforslaget er det derfor tatt høyde for justert trase for fv. 33 med byggegrense på 50 meter. I forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget har Innlandet fylkeskommune vurdert hensynet til eventuell fremtidig omlagt trase for fv. 33 som ivaretatt, ved en antakelse om at byggegrense på 50 meter er tilstrekkelig, jf. vegnettsplan for Oppland. Helt mot slutten av høringsperioden er fylkeskommunen imidlertid gjort oppmerksom på at Statens vegvesen tidligere i prosessen har gitt uttrykk for at det er nødvendig å sette av en større sone langs fv. 33 i påvente av endelig valg av veglinje, på grunn av den store usikkerheten knyttet til fremtidig trase for fv. 33. Statens vegvesen har derfor tidligere gitt tilbakemelding til forslagsstiller på at byggegrensen må være 70 meter fra senterlinje veg. Dette har ikke blitt lagt til grunn i planforslaget som nå er lagt ut på høring. Som forvalter av fylkesvegnettet fra er Innlandet fylkeskommune opptatt av å sikre handlingsrom for fremtidige behov på fylkesveg 33, som er en viktig regional hovedveg. De støtter holdepunktene som Statens vegvesen tidligere har påpekt overfor forslagsstiller, om at usikkerheten knyttet til fremtidig trase for fv. 33 tilsier behov for å sette av et større areal langs vegen. Forslagsstiller har vært i dialog med både Statens vegvesen (SVV) og senere Innlandet fylkeskommune gjennom planprosessen. Dialogen med Statens vegvesen dreide seg om å tegne ut skisser som kunne avklare løsning for fremtidig fv. 33, da deres uttalelse ved varsel om oppstart gikk på sikring av den regulerte traseen fra I etterkant er det avklart med SVV at forslagsstiller ikke trenger å forholde seg til denne traseen, og har fått oversendt fra de en skisse som er lagt til grunn i planarbeidet. Utover dette ble det ikke avklart noe nærmere med Statens vegvesen mens de satt som forvalter av byggegrenser langs fylkesveg. Etter at Innlandet fylkeskommune tok over ansvaret for fylkesvegene var forslagsstiller i telefonisk kontakt med leder Stikbakke vinteren 2020, hvor de

17 var enige om at det er tilstrekkelig å legge byggegrensen på 50 meter fra foreslått ny veglinje. Forslagsstiller har også hatt kontakt per e-post, hvor det ikke har fremkommet klart fra Innlandet fylkeskommune at de ønsker noe bredere byggegrense enn 50 meter. Forslagsstiller har derfor lagt byggegrensen på minimum 50 meter, siden dette også er gjeldende byggegrense i kommuneplanens arealdel for denne vegen. Enkelte steder ligger byggegrensen hele 80 meter fra senterlinje på dagens fv. 33. Forslagsstiller mener at en byggegrense på 50 meter må være tilstrekkelig beslag av areal innenfor tettbygd strøk. Dette er også forhold som er avklart med Statens vegvesen tidligere gjennom forhandlinger om innsigelse vedrørende byggegrenser langs rv. 4 gjennom Gjøvik by. I tillegg til dette fikk forslagsstiller signaler om at Statens vegvesen hadde størst tro på at utbedring av eksisterende trase ville være løsningen forbi planområdet, da kostnadene ved etablering av ny trase er forholdsvis høy. Ny trase løser ikke utfordringene langs vegstrekningen vesentlig bedre, i tillegg vil denne gi et totalt sett større arealbeslag. Med bakgrunn i dette har forslagsstiller lagt til grunn de faktiske avklaringene de har gjort underveis i prosessen, samt signalene de har fått, og landet på at en byggegrense på minimum 50 meter fra senterlinje veg på fv. 33 må være tilstrekkelig. Nedenfor en illustrasjon som viser mulig ny veglinje for fv. 33 fra sør, som det er avklart med Statens vegvesen skal ligge til grunn til planarbeidet for Bondelia hage. Alternativet til denne er utbedring av eksisterende trase sørover mot kommunegrensa. Nordover fra Bondelia, er det utbedring av eksisterende veg som er den mest sannsynlige løsningen. Alternativet til dette er å gå gjennom bestående boligbebyggelse. Hensikten med merknaden fra fylkeskommunen er å sikre nok arealer både til veglinje, framtidig kryss og tilhørende gang- og sykkelvegløsninger i et vegprosjekt som ikke er avklart. Rådmannen mener den byggegrensa som er lagt inn i planforslaget sikrer både muligheten for ny trase for fv. 33, utbedring av eksisterende veg og har i seg rom for kryssløsning i skjæringspunktet ny vegtrasé x eksisterende fv Figur 3. Alternativ trase for fv. 33 markert med rødt. 2.2 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), datert 7. juli 2020 NVE gir en generell tilbakemelding, og ingen konkret uttalelse i saken. De viser til ulike veiledere og retningslinjer som er knyttet til NVEs saksområder. Minner om at det er kommunen som har ansvaret for at det blir tatt nødvendig hensyn til flom- og skredfare, overvann, vassdrag og energianlegg i arealplaner, byggetillatelser og dispensasjoner. Viser til svar på merknad ved varsel om oppstart fra november 2018: Det er utarbeidet en fagkyndig rapport for håndtering av overvann og flom i planen. Det er beskrevet løsninger som legger

18 kommunens overvannshåndtering LOD (lokal overvannsdisponering) til grunn. Det er ikke utarbeidet rapport for skred, da det ikke kan forventes at det kan gå skred i området. Det er utarbeidet geoteknisk rapport uten merknader om slikt i denne. Det er egen fagvurdering for overvann/flom. Konklusjonene i utredningen er ivaretatt i plankartet og bestemmelsene. 2.3 Statens vegvesen, datert 20. august 2020 Fylkesveg 33 Framtidig veglinje for fv. 33 er lagt til grunn for planforslaget etter innspill fra Statens vegvesen og det er vist 50 m byggegrense til mulig ny veglinje. Statens vegvesen tar forslaget til etterretning. De forutsetter at deres tidligere innspill og korrespondanse i saken om forhold som gjelder fv. 33 nå følges opp av Innlandet fylkeskommune. Ingen. Se kommentarer under kap. 2.1 B, Tilleggsuttalelse fra Innlandet fylkeskommune. Trafikksikkerhet og kollektiv Det er ca. 100 m til nærmeste holdeplass Bondelia langs fv. 33, med 3 avganger per time for regionale ruter. I innspillet til planarbeidet var de opptatt av at myke trafikanter måtte sikres gode forbindelser internt i planområdet med god korrespondanse til anlegg utenfor planområdet, som bussholdeplassen langs fv. 33. De ba om at det måtte stilles rekkefølgekrav dersom de trafikale vurderingene viste behov for utbedring av bl.a. krysningsmuligheter for reisende med kollektiv til holdeplass langs fv. 33. I saksfremlegget (til førstegangsbehandlingen) er det kommentert at forholdet til trafikksikkerhet og kryssing av fv. 33 har vært tatt opp med Statens vegvesen, at de har godkjent at dagens kulvert under fv. 33 er god nok og at det ikke er behov for ytterligere tiltak for kryssing av fv. 33. Statens vegvesen oppfatter dette noe annerledes. De har bedt om at det i planarbeidet må vurderes behov for en tryggere og mer trafikksikker kryssing til holdeplassene langs fv. 33, knyttet til omfanget av denne utbyggingen. Statens vegvesen har i møte uttalt at dagens kulvert under fv. 33 rett nord for planområdet er god nok adkomst for gående og syklende som skal ned mot Mjøsa. Den tidligere hovedatkomsten til området via «Bjørkealléen» er nå foreslått regulert til grønnstruktur turveg, felt o_gt1, dette i tråd med innspill fra Statens vegvesen. Turvegen er en viktig gangakse og skal fungere som adkomst til holdeplassen langs fv. 33. I notatet Vurdering av adkomst og interne veger er det oppgitt en stigning på 10 %, og at det pga. planlagt bebyggelse må gjøres tilpasninger som vil medføre ytterligere stigning på 16 % i øvre del. En slik løsning tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. Det er eksisterende gs-veg langs Bondelivegen sør for planområdet, men dette vil være en omvei og ikke naturlig å benytte for reisende med kollektiv til og fra området, selv om den er universelt utformet. Statens vegvesen vurderer at det ikke er tilfredsstillende gangadkomst fra planområdet til holdeplassen langs fv. 33. Turveg o_gt1 blir for bratt og oppfyller ikke kravene til universell utforming jf. Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming. Trafikksikkerhet for reisende med kollektivtrafikk fra Bondelia er ikke tilstrekkelig vurdert i planforslaget. Følgelig er det ikke innarbeidet behov for tiltak eller utbedringer på vegnettet. Begge forholdene er etter Statens vegvesen sitt syn vesentlige mangler ved planforslaget som bør rettes opp. Statens vegvesen forslår at det innarbeides rekkefølgekrav i planbestemmelsene som ivaretar utredning av trafikksikkerhet for reisende med kollektivt og sikrer etablering av ev. tiltak.

19 Forventning om ytterligere vurderinger av krysning av fv. 33 til bussholdeplassen Bondelia tas til etterretning, og er sjekket ut nærmere i planarbeidet. Det er innhentet rapport i forbindelse med nærmere utredning om krysset. Oppdatert rapport med trafikkvurderinger er vedlagt. Rapporten vurderer ulike krysningsalternativer i plan med fv. 33. Det legges til grunn at en av de foreslåtte alternativene er det som blir vurdert som løsning for krysning. Rapporten peker på at problemet med villkryssing, samt mengde trafikk og forventet antall personer som krysser i dimensjonerende time er et problem som allerede eksisterer i dag. Det er et krav om forholdsmessighet ved inngåelse av utbyggingsavtale mellom utbygger og ansvarlig offentlig etat. Dette betyr at man skal betale for den andelen av nødvendig utbedring man ved utbygging påfører omgivelsene. Siden dette er et eksisterende problem, vil det ikke være naturlig å knytte dette opp mot et rekkefølgekrav for ett enkelt utbyggingsprosjekt. Dette gjør at ansvaret for utbedringen påhviler vegeier, da det ikke er et forhold som oppstår av realiseringen av Bondelia hage spesielt. Videre er dette et forhold som er like relevant for eksisterende bebyggelse på nedsiden av fv. 33, samt nye utbyggingsprosjekter på denne siden av vegen. Dersom Bondelia Utvikling skal bidra med tiltak for kryssing av fv. 33 forventes det at vegeier bidrar med brorparten, samt at andre utbyggingsprosjekter i nærområdet som har samme nytte av en slik løsning bidrar tilsvarende som Bondelia hage. For at Bondelia hage skal innarbeide en slik rekkefølgebestemmelse, forutsettes det at det avtales en kostnadsfordeling mellom aktørene nevnt over. Det er utformet et forslag til gang- og sykkelveg som tilfredsstiller kravene til universell utforming gjennom Bondelia Hage, og fungerer som et tillegg til gang- og sykkelvegen som går gjennom alléen. Den går fra snuhammeren på sørsiden av rekkehusene, og på nordsiden av de nederste atriumhusene, langs rekkehusene og mellom lekeplass og friarealene, og på utsiden ned langs alléen mot fv. 33. Delen nærmest fv. 33 slynger seg nedover for å tilfredsstille krav til stigning, for øvrig se illustrasjonsplan på side 46 i planbeskrivelsen. Trafikkvurderingen fra forslagsstiller er oppdatert etter offentlig ettersyn med en vurdering av kryssingspunkt for gående og syklende over fv. 33. Trafikkvurderingen oppsummerer at det er behov for nærmere planlegging for å kunne vurdere hvorvidt det bør etableres et kryssingspunkt i plan på fv. 33, og hvilken type kryssingspunkt som i så fall bør etableres. De momentene forslagsstiller trekker fram i sine vurdering av merknaden fra Statens vegvesen er i stor grad knyttet opp mot forholdsmessighet ved inngåelse av utbyggingsavtale, og ikke en planfaglig vurdering av hvorvidt det er behov for tiltak eller ikke. Rådmannen er enig med Statens vegvesen i at det er fare for villkryssing over fv. 33 ved busslommene siden det er en omveg å gå via undergangen i nord. Det er avgjørende viktig at det blir lagt opp til funksjonelle og trygge løsninger for gående og syklende både i seg selv, men også fordi parkeringsdekningen innenfor Bondelia hage er lav. Da må man legge til rette for at gange-, sykkel- og kollektiv blir de foretrukne valgene. Rådmannen støtter derfor forslaget fra Statens vegvesen om å legge inn rekkefølgebestemmelser som både sikrer utredning av trafikksikkerhet for reisende med kollektiv og etablering av eventuelle tiltak. Forslagsstiller har utformet forslag til gang- og sykkelveg som tilfredsstiller kravene til universell utforming, jf. illustrasjonsplan alternativ B. Denne går gjennom friområdet f_gf og videre ned mot busslomma vest for fv. 33. Det er viktig at denne blir vist i plankartet og at rekkefølgebestemmelsene sikrer at den blir opparbeidet. Videre at den også blir koplet inn mot områdelekeplassen som skal være offentlig tilgjengelig. Sykkel Det skal etableres minimum 2 parkeringsplasser for sykkel per bolig, som skal være skjermet og under tak jf. planbestemmelse 4.8. Gjøvik er sykkelby og har potensiale for økt bruk av sykkel. Det bør derfor stilles krav til innendørs sykkelparkering med gode fasiliteter for alle nye boenheter. Sikker sykkelparkering er viktig for valg av sykkel som framfor bil. Statens vegvesen anbefaler at sykkelparkeringsplasser sikres med rekkefølgekrav i planbestemmelsene slik at de blir etablert, f.eks. knyttet til brukstillatelse.

20 Minner om at Statens vegvesens Håndbok V122 Sykkelhåndboka har gode anbefalinger om utforming av sykkelparkering. Denne håndboken skal også legges til grunn for sykkelparkeringsanlegg i Gjøvik jf. kommuneplanens arealdel. Anbefalingen om at sykkelparkering inntas i rekkefølgebestemmelsene, tas til etterretning og innarbeides i rekkefølgebestemmelsene. Se kommentarer under kap. 2.1.A om bilpool/parkeringsdekning bil og sykkel. Helgerudvegen og krysset fv. 33 x Bondelivegen Helgerudvegen er stengt med eksisterende bom like nord for planområdet, denne er vist som punktsymbol på plankartet med SOSI-kode 1231 veistengning/fysisk sperre. Bom vil hindre gjennomkjøring, og betyr at all trafikk til/fra området må kjøre via Bondelivegen og ut på fv. 33. Fremtidig kapasitet i krysset fv. 33 x Bondelivegen er beregnet, med utgangspunkt i trafikktall for prognoseåret 2030 jf. notat med trafikkvurderinger. Beregningene viser at avviklingen av trafikken fra Bondelia som skal til venstre mot Gjøvik, blir dårligere ved utbygging av området. Belastningsgraden i krysset øker f.eks. til 0,84 i morgenrushet. Dette er litt høyere enn høyeste anbefalte belastningsgrad på 0,80 jf. notatet. Det er imidlertid beregnet ubetydelige forsinkelser og kølengder på fv. 33. Avbøtende tiltak i en slik situasjon kan være venstresvingefelt eller rundkjøring. Ifølge vurderinger i planforslaget er det allerede i dag plass til at to biler kan stå ved siden av hverandre i krysset ut på fv. 33, og derfor ikke behov for å anlegge venstresvingefelt. Rundkjøring anbefales ikke av hensyn til fremkommelighet for trafikken på fv. 33, spesielt godstrafikk og kollektivtrafikk. Statens vegvesen tar vurderingene til etterretning. Ingen. Trafikkvurderingen viser at belastningsgraden i krysset øker fra 0,65 i referansesituasjonen (år 2030 uten realisering av planforslaget) til 0,84 (år 2030, inkludert realisering av planforslaget) i morgenrushet. Dette er litt høyere enn høyeste anbefalte belastningsgrad på 0,80. Det er venstresvingende ut fra Bondelivegen som har en beregnet forsinkelse som øker fra 56 sekunder til 83 sekunder. Det er vurdert å anlegge rundkjøring i krysset som et avbøtende tiltak, da trafikkmengden på fv. 33 er klart dominerende. En rundkjøring vil medføre at trafikkavviklingen på fylkesvegen blir dårligere, spesielt for større kjøretøy (gods og kollektiv). Rådmannen er enig i at det ikke er ønskelig å redusere kapasiteten på hovedvegen. Alternativt er det vurdert å etablere et venstresvingefelt, slik at venstresvingende ikke blokkerer for biler som skal ut på fv. 33 retning sørover. Det er beregnet at den høyresvingende trafikken utgjør 14 kjøretøy i morgenrushet, noe som er svært lite. Rådmannen vurderer derfor at effekten av et venstresvingefelt er begrenset, dette også oppimot at gående og syklende langs fv. 33 får en lengre kryssingsavstand over Bondelivegen

21 Figur 4. Mulig utforming av svingefelt. Kilde: Bondelia hage - trafikkvurderinger alternativ A og B, Sweco Fylkesmannen i Innlandet, datert 26. august 2020 Fylkesmannen ser positivt på at det legges til rette for variert boligbebyggelse. I deres innspill til oppstart påpekte de at god arealutnytting er viktig, samtidig som det ble fokusert på å skape gode kvaliteter for de som får tilknytning til området, og de som skal bruke det. Deres generelle oppfatning er at planarbeidet er grundig, og ivaretar Fylkesmannens ansvarsområder på en tilfredsstillende måte. Parkering De stiller spørsmålstegn ved om det er praktisk mulig å tilrettelegge for enda større andel av parkering i kjeller. Det er planlagt parkeringskjeller under blokkbebyggelsen. De fleste boligene vil få parkeringsplass i parkeringskjelleren. Boligene i leiligheter vil få parkering i parkeringskjeller, det samme vil atriumhusene i BKS4, BKS5 og BKS6. Boligene i BKS2 og BKS3 vil få parkering utenfor hver bolig innenfor eget delfelt eller på parkeringsplassen f_spa1. Boligene i BKS1 vil få parkering innenfor eget delfelt. Dersom boligene i BKS1, BKS2 og BKS3 skulle parkert i parkeringskjelleren ville avstanden fra parkering til bolig blitt for stor. Et mulig scenario vil da være at bilene likevel ville blitt parkert langs internvegene, og blokkert for trafikk. Det er et estimat på biler for boligene i disse områdene. Delområdene med parkering ved boligene er også plassert tett ved innkjøringen til feltet, og medfører ingen særskilt bilkjøring på internvegene i områdene. De anerkjenner intensjonene om å bevare og videreføre eksisterende kvaliteter innenfor planområdet, og at disse intensjonene setter begrensninger for optimal arealutnyttelse. Oppfordrer kommunen til å vurdere om arealutnyttelsen er god nok, og evt. fastsette krav om høyere antall boenheter i planbestemmelsene. Stiller seg bak forslagsstillers betraktninger. Medvirkning Påpeker at det i plandokumentene framkommer at planen skal tas opp på Regionalt planforum, og at dette ikke er gjennomført. Mener at dette med fordel kunne vært utført, spesielt med tanke på

22 høydene på boligblokkene. Påpeker at det i plandokumentene planlegges åpent møte med naboer, og oppfordrer kommunen til å vurdere behovet for om andre grupper enn bare naboer også skal involveres i høringen. Fylkesmannen tar begge planforslag til etterretning, og vil ikke motsette seg noen av løsningene, men forutsetter at kommunen ivaretar størst mulig grad av medvirkning i planprosessen, og at innspill fra lokale interessenter vektlegges. Åpent møte er gjennomført den 3. september 2020, og innspillene fra møtet er inkludert i merknadsbehandlingen. Ingen, utover kommentarene til medvirkning i kap. 2.1.A over. Byggehøyder Fylkesmannen er positiv til etablering av høye bygg da dette imøtekommer generelle forventninger om god arealutnyttelse, men ser også at det samtidig er en utfordring å ivareta hensynet til gode boog oppvekstforhold og allmenne interesser i form av generelle landskapshensyn der høyder på bygg bryter med det som oppfattes som «det normale» i nærmiljøet. Ingen. Byggehøyder, estetikk og naboskap blir nærmere drøftet i egenvurderingen i saksframleggets kapittel 3. ROS-analyse Fylkesmannen har ingen merknader til risiko- og sårbarhetsanalysen, men ønsker å påpeke at bruken av lokal kunnskap, kjente informasjonskilder og ryddig framgangsmåte gir et godt kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for planforslaget. Tiltak avdekket i risiko- og sårbarhetsanalyse er fulgt opp i plankart og -bestemmelser. Overvann skal avklares og løses gjennom egen plan som skal godkjennes av Gjøvik kommune. Det er lagt inn egne rekkefølgebestemmelser for å sikre dette. Fylkesmannen har ingen merknader til plankart eller planbestemmelser ut ifra et samfunnssikkerhets- eller beredskapsperspektiv. Ingen. Ingen. Barn og unge Anbefaler å konkretisere innholdet i de lekeplassene som det henvises til i planbestemmelse 5.3, selv om det henvises til Gjøvik kommunes veileder for leke- og aktivitetsområder. Oppfordringen om at planbestemmelse 5.3 Lekeplasser (BLK 1-4) konkretiserer at lekeplassene f_blk2-4 skal inneholde minimum tre lekeapparater, i tillegg til grillplass, bord og benker, tas til etterretning og inntas i bestemmelsene. Rådmannen er enig med Fylkesmannen i å presisere innholdet på nærlekeplassen f_blk 2-4. I retningslinjene til kommuneplanens arealdel (høringsforslaget) er eksempler på utstyr sandkasse, huske, sklie, rollelek, og at vippedyr ikke teller som apparat. Rådmannen foreslår å angi eksemplene

23 fra kommuneplanen inn i bestemmelsene slik at intensjonene fra forslaget til ny overordnet plan overføres til reguleringsplanen. Naturmangfold Fylkesmannen ser positivt på at forekomsten av hule eiker er kartlagt og innarbeidet i planen. Det er stilt krav om utarbeidelse av forvaltningsplan før det gis rammetillatelse, med krav om godkjennelse fra Fylkesmannen. De tar planenes vurderinger og konklusjoner til etterretning, og har ingen ytterligere merknader til dette. Ingen. Ingen. Energi og klima Fylkesmannen viser til Gjøvik kommunes høye klimaambisjoner, og påpeker at mange hensyn er imøtekommet i planbestemmelsene, som tilrettelegging av sykkelparkering, lading av el-bil, tilrettelegging av bilpool, og tilrettelegging for vannbåren varme. Fylkesmannen oppfatter at planbestemmelsene ikke imøtekommer ambisjonene som er signalisert i planbeskrivelsen når det kommer til bruken av tre. Her er det avgrenset til at «Hovedmaterialet i fasaden skal være i tre», og belyser at dette også kunne vært benyttet i bærende konstruksjoner. Fylkesmannen minner om at plan- og bygningsloven i enkelte tilfeller åpner for å fastsette krav i reguleringsbestemmelsene om bruk av tre som byggemateriale (massivtre). Bygningene skal planlegges for lavt energiforbruk. Dette hører ikke hjemme i reguleringsplanbestemmelser, men strengere krav fastsettes, som for eksempel krav til passivhus eller lokal produksjon av energi fra sol. Tiltakshaver ønsker å bygge mye av boligene i tre, men ønsker ikke å fastsette dette i bestemmelsene. Det er litt ulike oppfatninger om hvor riktig det er å bruke massivtre i småhus, da det brukes uforholdsmessig mye trevirke enn behovet er. Det er per nå planlagt å bygge småhusene i ordinært stenderverk, og bruk av Huntons trefiberisolasjon til isolering. Dette vil gi en lettere konstruksjon, og kanskje en mer bærekraftig bruk av tre. Det er ikke fastlagt hvordan blokkene skal bygges ennå, men det er ønskelig å bygge de laveste blokkene i tre. De høyeste blokkene ligger langt frem i tid, og det er derfor høyst uklart hvordan disse skal utformes i detalj. Parkeringskjelleren kan ikke bygges i massivtre. Av denne grunn blir det krevende å stille et generelt krav i bestemmelsene om at bebyggelsen skal bygges i massivtre, eller i tre. Bondelia hage har en grunnleggende filosofi om å bruke kortreiste produkter fra nærområdet, slik som H-vinduet, Hunton-veggen, andre Hunton-produkter, mm. Dette er også en viktig miljøfaktor i det totale miljøregnskapet for prosjektet. Tiltakshaver mener at de planbestemmelsene som ligger i reguleringsplanene per nå er dekkende for å ivareta ambisjonene om klima og miljø i utbyggingsprosjektet. For øvrig vises det til svar avgitt til Innlandet fylkeskommune ang. energi og klima. Bestemmelsene 4.3 fastsetter at hovedmaterialet i fasaden skal være i tre. Da gjelder dette alle bygg, også de høyeste. Rådmannen registrerer at forslagsstiller har intensjoner om å bruke kortreiste materialer er tilstede, men viser for øvrig til kommentar i kap. 2.1.A i punktet Miljø og klima. Rådmannen er enig i at bestemmelsen 4.12 med henvisning om å planlegge for lavt energiforbruk,

24 jf. Teknisk forskrift ikke hører hjemme der. Dette fordi det ikke ligger noen ambisjon i det utover de kravene som allerede ligger i forskrift. 2.5 Elvia, datert 23. juni 2020 Elvia AS har ingen innvendinger mot planforslaget, men oppfordrer utbygger til å holde kontakt med dem for å sikre fremdrift og siste versjon av planene. Forslagsstiller tar merknaden til etterretning. Ingen. 2.6 Statsbygg, datert 19. august 2020 Ved varsel om oppstart, i brev av , bemerket Statsbygg at deler av varslet planområde omfattet deler av Statsbyggs eiendom i nord. Statsbygg ønsket å holdes orientert om planarbeidet og komme tilbake med en eventuell uttalelse når det fremkom hvordan planforslaget vil berøre Statsbyggs eiendom. Statsbygg har ikke vært involvert i planarbeidet. De ser av saksframstillingen at den delen av planområdet som omfattet Statsbyggs eiendom nå er tatt ut av planområdet. I saksframlegget går det også fram at kommunen vurderer konsekvensene for Statsbyggs eiendom slik: «Lokalene til Bufetat og andre leietagere berøres lite av planforslaget. Det vil bli noe økt trafikk i området, det vil også bli noe skygger som slår innover området på ettermiddag/kveld. Det kan være ønskelig med adkomst til noen av boligene over eiendommen, men dette er ikke planen avhengig av». Statsbygg forutsetter at det i vurderinger av utnyttelse og plassering av bygninger i planen er tatt høyde for at også gnr/bnr 57/103 skal kunne utvikles til ny bruk etter gjeldende reguleringsplan. Ved en evt. omregulering av gnr/bnr 57/103 mener Statsbygg det må kunne legges til grunn tilsvarende rammebetingelser som for den nye reguleringen for Bondelia hage. Etter Statsbyggs vurdering er de største utbyggingsvolumene plassert svært tett på deres eiendom og eksisterende bygninger. Spesielt høyblokken i felt BB3, som også ligger høyere i terrenget, gir en dominerende virkning med mye innsyn på deres eiendom. Med utgangspunkt i dette forholdet mener Statsbygg at det er planalternativ B som gir minst negative virkninger for gnr/bnr 57/103. De mener alternativ B bør bearbeides slik at blokkene i felt BBB1 og BBB2 maksimum blir 3 etasjer. Dette for å sikre at også gnr/bnr 57/103 har tilstrekkelig utsyn over Mjøsa. Planområdet omfatter ikke lenger Statsbyggs eiendom, og en framtidig bruk av eiendommen gnr. 57, bnr. 103 må ansees som en egen plansak. Det vil bli opp til kommunen å vurdere dette eventuelt i framtiden. Tar til orientering at Statsbygg foretrekker planalternativ B framfor planalternativ A. Høydene på blokkene i felt BBB1 og BBB2 er ønskelig å videreføre som beskrevet i planalternativ A eller B. Forslagsstiller har registrert at Statsbygg ønsker å legge tomten ut for salg, og vil forsiktig anta at grepet som er gjort på Bondelia hage heller vil gi en verdiøkning på tomten, enn at dette vil forårsake en forringelse. Forslagsstiller avventer her den politiske behandlingen for valg av planalternativ. Som Statsbygg selv nevner, er planområdet underveis i planprosessen trukket bort fra Statsbyggs eiendom. Byggehøyder, estetikk og naboskap blir nærmere drøftet i egenvurderingen i saksframleggets kapittel Knut Hagen, datert 23. juni 2020 Hagen mener det å legge blokkbebyggelse inn i et område regulert og bebygd for eneboliger er helt

25 vanvittig. Folk har kjøpt i området mye på grunn av Mjøsutsikt og nærhet til skog og mark. Bondelivegen og Helgerudvegen er overbelastet med trafikk som det er. Det er mye tungtransport og bilkjøring generelt i området. Hagen sin nærmeste nabo er en barnehage. Det er mye småbarn i området, og det kjøres per d.d. nok på de nevnte veger. En så stor ekstra bebyggelse vil forverre bomiljøet og kvaliteten som de søkte til da de flyttet hit. Hagen påpeker at det er nesten umulig å komme ut på fylkesveg 33 mellom kl og Det planlegges nå med mye mer trafikk og det er ikke vegnettet nedenfor Bondelia lagd for å ta. Dersom kommunen ønsker å lage en drabant-"by" som Kopperud, uttrykker Hagen at han er ferdig som skattebetaler i Gjøvik. Og mange med ham. Hagen mener det er nok skog og utmark som kan bebygges, slik at man kan beholde grønne lunger i samfunnet vårt. Videre at fuglekasser og blokkbebyggelse ikke passer inn i det hele tatt, og han ønsker ikke at hans boområde skal bli seende ut som Gjøvik sentrum med noen passende hus, og 50 % hus som ser ut som de kommer fra kommunist Sovjet. Hagen mener Gjøvik kommune nå må begynne å tenke estetikk og gode løsninger for de som allerede gir en god skatteinngang. Det er utarbeidet trafikkanalyse for området, som følger planforslaget. Trafikkanalysen konkluderer med at det i fremtidig situasjon i 2030 vil bli nesten ingen forsinkelser på fv. 33. Det vil dog bli økte forsinkelser fra Bondelivegen og ut på fv. 33, dette gjelder spesielt for venstresvingende trafikk. Det er ikke planlagt rundkjøring eller andre større tiltak i kryssene. En rundkjøring vil medføre ulemper for trafikantene på fv. 33, især godstrafikk og kollektivtrafikk. Ulempene ved rundkjøring vil være til stede hele døgnet, mens ulempene ved eksisterende kryss kun vil være gjeldende i korte perioder enkelte dager. Etablering av venstresvingefelt vurderes å ha liten effekt på forsinkelsene i krysset, samtidig som dette gir lengre kryssingsavstander for gående og syklende som skal krysse Bondelivegen. Det er gjennomført en vurdering av behov for venstresvingefelt i Bondelivegen i kryss med fv. 33. Vurderingen fra trafikkanalysen sier som følger: Venstresvingefelt vil knapt gi noen effekt i krysset fv. 33 x Bondelivegen fordi det allerede i dag er plass til at to biler kan stå ved siden av hverandre ved vikelinjen. Kryssets utforming tilsier at det i praksis er etablert et kort venstresvingefelt i dag. I rushperiodene med lenger kø enn noen få biler, vil svingefeltet likevel gi noe redusert forsinkelse for trafikk som skal til høyre. Om svingefeltet har plass til én bil, så vil bil nummer to i køen blokkere for en tredje bil hvis denne skal til høyre. I disse situasjonene vil et venstresvingefelt forhindre blokkering og bidra til redusert forsinkelse. Vi har tidligere beregnet at den høyresvingende trafikken utgjør 14 kjt/t om morgenen og 11 kjt/t om ettermiddagen i situasjonen med realisert planforslag i Det er med andre ord snakk om få trafikanter som vil få nytte av tiltaket. Dette må sees i lys av at en annen trafikantgruppe får dårligere forhold med venstresvingefelt. Ved etablering av et venstresvingefelt utvides også vegen over gang- og sykkelvegen langs fv. 33. Sammenlignet med i dag vil et venstresvingefelt medføre at gående og syklende får lengre kryssingsavstand, og dermed lengre konfliktsone med biltrafikken. Dette vurderes å være negativt for trafikksikkerheten. Basert på vurderingen over mener Bondelia Utvikling at en etablering av et venstresvingefelt nederst i Bondelivegen blir et verdivalg. På den ene siden kan man legge til rette for de høyresvingende bilene som må vente i rushtrafikken morgen og ettermiddag, på den andre siden kan man beholde en kortest mulig konfliktsone mellom fotgjengere og kjørende som skal ut på fv. 33. Bondelia Utvikling mener at dette må være en avgjørelse som fattes av Gjøvik kommune som vegeier og ansvarlig for trafikksikkerheten. De vil også påpeke at dette er et forhold som allerede er en utfordring i dag, og at de legger til grunn reglene om forholdsmessighet ved et eventuelt bidrag i en utbyggingsavtale.

26 Det er også viktig å påpeke at det ikke er konkludert med at forsinkelsen vil utgjøre en større risiko for trafikkulykker. Derimot kan forsinkelsen være med på å motivere flere til å sykle eller gå. Bondelivegen er en offentlig kommunal veg, og det må påregnes noe trafikk på en slik veg. Forbi barnehagen er det i dag etablert sone med 30 km/t og fartshumper for å holde farten nede. Dette er å anse som ordinær løsning. Utbyggingen på Bondelia hage vil tilføre området mer tungbiltransport i anleggsfasen. Etter denne fasen vil det bli betydelig mindre, og ikke mer enn det som kan forventes til et hvilket som helst boligområde. Det er planlagt konsentrert småhusbebyggelse og lavblokker på det vesentligste av området. Det er planlagt én høyblokk. Denne blir ikke høyere enn tretoppene på eksisterende trær øverst på feltet. I sommerhalvåret vil derfor en høyblokk ikke ta mer utsikt enn trærne gjør i dag. Bondelia Utvikling legger til grunn at ett av de to forslagene A eller B blir vedtatt, siden alternativ B er allerede er et redusert forslag. De vernede eikene og alléen vil ivaretas, og det vil bli anrettet grønne fellesområder på østsiden av feltet mot fv. 33. Når det gjelder krysset fv. 33 x Bondelivegen viser rådmannen til kommentarer under kap Langs Bondelivegen er det gang- og sykkelveg, og vegen har tilstrekkelig bredde. Langs Helgerudvegen er det planlagt sammenhengende gang- og sykkelveg/ fortau fra Bondelivegen og nordover til innkjøringen til Bondelia hage. Helgerudvegen er en viktig gangakse mellom Bondelivegen og Vindingstad skole. Rådmannen er derfor opptatt av at de myke trafikantene blir godt ivaretatt. Forslagsstiller har etter høringen supplert gang- og sykkelvegnettet slik at det når kollektivlomma langs Bondelivegen (o_sf2). Rådmannen mener at Helgerudvegen med tilhørende gang- og sykkelveg/fortau (o_sf1 og o_sf2) skal ha ferdig opparbeidet bredde før det blir gitt igangsettingstillatelse for andre byggetiltak innenfor planområdet. Samtidig at gang- og sykkelveg/fortau på samme tidspunkt skal være fysisk adskilt fra vegbanen. Dette for å sikre at myke trafikanter blir ivaretatt i anleggsfasen. Den nye bebyggelsen innenfor Bondelia hage ligger i nordlig retning sett fra Hagens eiendom og i god avstand. Punkthuset på ni etasjer i alternativ A vil være godt synlig bak bebyggelsen på Mjøsvoll, mens lavblokkene i noen grad vil synes. Rådmannen har forståelse for bekymring om å miste Mjøsutsikt og ser at Hagen blir berørt av planforslaget. Siden punkthuset ruver såpass i landskapet, foreslo rådmannen i forbindelse med førstegangsbehandlingen å fremme et alternativt forslag B med lavere tillatte byggehøyder innenfor BBB3 (inntil seks etasjer). Høyder og estetikk blir drøftet i egenvurderingen i saksframleggets kapittel Niels Andreas Jahren, datert 17. august 2020 Innkjøring til feltet bør gjøres ved egen oppkjøring fra fv. 33 via den gamle bjørkealléen, da det i dag er stort press for utkjøring fra Bondelivegen. Sweco s rapport peker blant annet på at det er to utkjøringsfiler fra Bondelivegen, noe som ikke medfører riktighet. Maks plass til 2 biler nærmest fylkesvegen, eller én fil oppover Bondelivegen. Videre er Bondelivegen skole- og barnehageveg med mange gående og syklende barn. Det er et problem med for høy fart i 30 sonen i dag. Det er ganske stor sjanse for at dette problemet blir større hvis Bondelia hage ikke får egen oppkjøring fra fylkesvegen. Boligene rundt her har ikke i nærheten den BYA som det legges opp til på Bondelia hage. Viser til eget hus med BYA på 25%. Her legges det opp til BYA på 45 %, 60 % og 80 %. Den høye bebyggelsen sør på feltet vil også kaste skygge over store deler av det nye feltet. Ønsket fra Jahren er at BYA begrenses til 60 % og at det vurderes sterkt hvor høyt det kan bygges sør på feltet med tanke på

27 skygge over området, maks 4 etasjer - 15m. Det er gjennomført en trafikkanalyse for området. Viser til forslagsstillers kommentar til Hagen over. Statens vegvesen har krevd at avkjøring langs bjørkealléen skal stenges. Dette er derfor en premiss for planen. Grepet i planen er vurdert i flere runder og av flere aktører i planprosessen. Det er landet på at de høyeste byggene bør ligge mot sør. Dette gir bedre solforhold, samt at det blir en bedre oppbygging av området ved å legge de lavere byggene rundt den tidligere rektorboligen. Planalternativene avventer politisk behandling. Høyden på det høyeste bygget er styrt av høyden på trærne i området i dag. Det vil derfor ikke bli vesentlig mindre utsikt i sommerhalvåret, enn i dag. Viser også til svar gitt til Innlandet fylkeskommune. Forslagsstiller vil ta med seg signalet om høy BYA, og vurdere dette nærmere. Kryssene på fylkesveg 33 ligger tett på nedsiden av Bondelia hage med Bondelivegen, Vårstien og Rambekkvegen. Statens vegvesen har vært tydelig på at eksisterende avkjørsel fra alléen skal være stengt, og rådmannen støtter dette da en avkjørsel her vil gi uoversiktlige forhold for trafikantene med korte avstander mellom kryssene. Det er heller ikke ønskelig å sluse trafikk til/fra Bondelia hage via Rambekkvegen, da det i enda større grad vil være i konflikt med trafikkstrømmene for myke trafikanter og ellers være en adkomst som går i et tettere boligstrøk enn det Bondelivegen gjør. Byggehøyder, estetikk og naboskap blir nærmere drøftet i egenvurderingen i saksframleggets kapittel Randi Aaslund og Einar Malmedal, datert 16. august 2020 Aaslund og Malmedal bor i Bondelikroken (Øvre Bondelia) og ønsker primært å uttale seg til høyder på blokkene. De kan ikke skjønne at det skal være nødvendig med å bygge blokker fra 6-9 etasjer foran boligfeltet, og mener fire etasjer må kunne dekke behovet for de som måtte ønske å bosette seg i Bondelia hage. Det står heller ikke i forhold å kalle dette en «hage" når det er planlagt høyblokker i dette flotte området. Mjøsutsikt var noe av grunnen for å bygge i Øvre Bondelia. Kommer det blokker på 6-9 etasjer vil dette være meget ødeleggende og sjenerende for veldig mange beboere i Øvre Bondelia. Aaslund og Malmedal mener at husprisene til alle boligene som blir liggende bak blokkene, og får vesentlig dårligere Mjøsutsikt, får reduksjon i verdi. Dette er alvorlig for alle dette gjelder på Bondelia. 100 boenheter er for mange i dette feltet, også med tanke på trafikksituasjonen i området. Det er allerede store utfordringer med utkjøring fra Bondelivegen og ut på fylkesveg 33. Viktig at foreløpig reguleringsplan for utkjøring blir endret med rundkjøring. Aaslund og Malmedal imøteser også det annonserte møtet med naboer før alt blir bestemt, og ingen ting kan endres. Til sist ønsker de at Gjøvik kommune og politikerne i denne saken tar ansvar og tar et fornuftig valg for alle dem på Bondelia. Planalternativ B har imøtekommet ønske om en lavere byggehøyde. Viser til svar avgitt til Jahren ovenfor, samt svar til Innlandet fylkeskommune. Viser til vår kommentar til Hagen ovenfor, vedrørende trafikksituasjon.

28 Krysset fylkesveg 33 x Bondelivegen er kommentert i saksframleggets kapittel 2.3 og også 2.8. Byggehøyder, estetikk og naboskap blir nærmere drøftet i egenvurderingen i saksframleggets kapittel 3. Det ble holdt åpent møte 3. september for naboer og andre interesserte. Innspillene og kommentarene fra møtet er tatt inn i merknadsbehandlingen i kap nedenfor Åpent møte, 3. september 2020 Det åpne møtet ble annonsert bredt og invitasjon ble sendt til flere enn bare de nærmeste naboene (direkte varsel). Dette ble gjort i tråd med anbefaling i fylkesmannens høringsuttalelse. Fem naboer møtte opp. Oppsummert var de frammøtte positive til at det skjer noe i området, og selv om planforslaget viser en noe høy utnyttelse er det en god løsning på mange måter. Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt. Samtidig mente alle de fremmøtte naboene at de er bekymret for trafikkavviklingen i området ved en stor utbygging. De mener videre at Swecos trafikkanalyse ikke er i samsvar med egne opplevelser av trafikken i området, og ønsker derfor to innkjøringer til planområdet. Naboene mener kryssløsningen Bondelivegen / FV33 må analyseres med påfølgende tiltak for å hindre kø og farlige situasjoner både for bilister og gående. I tillegg ønsker de at trafikksikring langs Helgerudvegen må sikres tidlig i anleggsfasen. Konkrete innspill, kommentarer og spørsmål i møtet er gjengitt nedenfor med de svarene som ble gitt. Hvor mange parkeringsplasser er planlagt pr. boenhet? Alle boliger skal ha 1 parkeringsplass, i tillegg til bilpool-løsning. Prosjektet tilrettelegger for at beboerne skal sykle og gå. Eksisterende vegetasjon. De to eiketrærne er bevart i planen. Skal flere av de høye trærne bevares? Planforslaget tar kun høyde for at det er de to eiketrærne som skal bevares. Tuntreet ønskes bevart av Fylkeskommunen. Ikke noe formelt vern av de andre høye trærne innenfor planområdet. Hva med den eksisterende alléen? Trær som dør ut skal gjenplantes/erstattes. Det blir plantet noe annet for bjørk. Forslagstiller ser på muligheten for å gjenplante flere trær samtidig for å sikre at alléen oppleves som en helhet. Dagens gangadkomst for bratt, mulig ny gangtrase igjennom planområdet for å ivareta UU-krav. Kommunens kommentar: Det er krav til minimumsstørrelse på trær som skal gjenplantes. Naboer ønsker «å få ned høyder på både trær og hus.» Det er også et ønske fra utbygger å få best mulig solforhold innenfor planområdet. Er det stor høydeforskjell på eksisterende hovedbygning (rektorbolig) og ny blokkbebyggelse? Eksisterende bygg er på 2 etasjer + loft. Ny blokkbebyggelse nærmest rektorbolig vil være ca. en halv etasje høyere (3 etasjer), noe usikker på om disse ligger på samme kote som eks. bebyggelse. Trafikkavviklingen i området er ikke god. Henviser til Swecos trafikkanalyse og stiller tallgrunnlaget og prognosene/analyser i tvil. Helgerudvegen er stengt for trafikk, dette stemmer ikke med analysen. Forslagstiller viser til telte passeringer, og mener dette er gode tall. Teoretiske trafikkanalyser, trafikkmodeller er utgangspunkt for analysene. Sweco mener at tallene tar høyde for dette. Naboer påpeker at svingen/krysset Bondelivegen og fv.33 er et farlig kryss, og at det er mye trafikk og høy fart på fv33. Swecos trafikkanalyse legger til grunn to felt i utpåkjøringen til fv. 33. Her er det bare ett felt ifølge naboene. Det ble opplyst om inntil 5 minutters ventetid for å kjøre ut på fv. 33. Folk har blitt observert at de krysser fv. 33 i plan, og bruker ikke undergangen. Naboer ønsker en rundkjøring her som vil fange opp trafikk fra østsiden av fv33 /Vårstien, samt å få en egen innkjøring til planområdet her. Forslagstiller viser til trafikkanalyse utarbeidet av Sweco. Effekten av rundkjøring

29 vil være at den vil gi kapasitet til sidevegen(e), men bremse trafikk på hovedvegen. Kapasitetsberegning viser at rundkjøring på FV33 vil være til ulempe hele tiden, og SVV og Fylkeskommunen ønsker ikke rundkjøring her. Forslagsstiller skal også undersøke om kryssutformingen er riktig i analysen + vurdere hvilken effekt to utpåkjøringsfelt har for trafikkavviklingen. Mye vegetasjon vokser opp i krysset ved Bondelivegen /Fv33, dette forhindrer god sikt. Det er også uønsket vegetasjon tett på Helgerudvegen. Naboer ønsker dette fjernet. Kommunal skog ned mot krysset, areal er regulert til vegformål (mulig fremtidig utvidelse av fv33) Det er kø nesten hver morgen for å komme ut på FV33. Mange kjører bare rett ut i vegen for å stoppe trafikk fra sør for å komme frem. I tillegg er det dårlig sikt på vinteren med høye brøytekanter og opplag for snø i siktelinje mot sør. Naboer ønsker to adkomstveger til planområdet. Kommunen vil se på dette som del av merknadsbehandlingen etter offentlig ettersyn Rambekk-krysset har hatt flere ulykker med personskade, og etterlyser en løsning på dette. Barnehagen er også bekymret for økt trafikkbelastning i området. Barnehagen har lite parkeringsareal. Fortau, gangfelt og veg til barnehagen må gjøres mer trafikksikker for både gående og kjørende. Fotgjengerfeltet er nå plassert midt i svingen i Bondelivegen, denne bør flyttes. Det vil være en fordel med gangveg bort til bommen i Helgerudvegen. Barnehagen savner illustrasjonsmateriale som gir en bedre oversikt over eksisterende kontekst, og mener illustrasjonene er for abstrakte. Viktig å sikre trafikksikkerheten i området både med hensyn på barnehagen og skolen, derfor vil Helgerudvegen breddeutvides og det vil etableres fortau her. (Kommenterte ikke på illustrasjonene.) Kommentar: Naboer er positive til tiltak i Helgerudvegen forbi planområdet, men ønsker også fartsreduserende tiltak her FØR anleggstrafikken starter. Vegetasjonen langs vegen ønskes fjernet. Forslagstiller skal se på dette med fartsreduserende tiltak og fjerning av uønsket vegetasjon tett på vegen. Bommen i Helgerudvegen er erstattet av en mindre bom som er for lett å åpne. Bommen står tidvis åpen, og fungerer derfor ikke. Skilt som viser gjennomkjøring forbudt er tatt ned, og må erstattes. Hva skjer med bommen i anleggsfasen, annen type bom? Hvordan vil utbyggingsfasene foregå? Et langsiktig prosjekt, blokk for blokk. Byggestart tidligst vår Naturlig å begynne med p-kjelleren når blokkene skal bygges. (Første blokk blir lagt ut for salg når reguleringsplanen er vedtatt). Rekkehus og atriumhus kan bygges for seg. 1 Rekkehus er solgt. Skal oppføres innen rimelig tid. Oppruste rektorboligen iht. opprinnelig uttrykk, avventer dette litt. Høyhuset bygges til slutt. Anleggsfasen. Dette blir viktig for naboer, spesielt med hensyn på trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Mange barn og unge som vil passere planområdet på veg til skole/barnehage hver dag. Skoleveg og kryss ved Mjøsvoll må sikres FØR og UNDER anleggsfasen. Kryss mot Mjøsvoll må sikres, her er det også mye vegetasjon. Byggeaktiviteten skal foregå på forsvarlig måte. trafikksikkerheten i området både med hensyn på barnehagen og skolen skal ivaretas. Mulig anleggs veg nord for planområdet? Naboer er svært positive til en anleggsveg mot nord. Nabo mener det er positivt at det ikke er for mange p-plasser, det vil mulig redusere biltrafikken i området.

30 Nabo mener at høyblokken er skjemmende, og vil påvirke flere naboer mot sør. Vegetasjon vil ikke kunne skjule blokken helt. Hva med sollys til fredede eiketrær? I følge forslagstiller får trærne nok sollys ifølge rapport. Er det fastsatt rekkefølgekrav til lekeplasser? Når kommer dette iht. byggetrinnene? Dette ble ikke konkret svart ut i møtet. Boligsammensetning, hvordan sikre at boligene ikke blir for dyre slik at f.eks. småbarnsfamilier har råd til å kjøpe boliger her? Leie-før-eie? Naboene mener det er viktig med god beboersammensetning/aldersammensetning, ønsker at området skal videreføre sin barnevennlige karakter, ikke kun bli seniorboliger, selv om de innser at boligutviklingen også er markedsstyrt. Hvis det flytter inn mange barnefamilier, hvordan vil det påvirke skolen og barnehagen? Skolen har gitt tilbakemelding om at de har kapasitet. Hvilke materialer kommer den nye bebyggelsen til å ha? Mørkt treverk? Finnes det konkrete planer for nabotomt eiet av Statsbygg? Ingen konkrete planer som forslagstiller vet noe om pr. d.d. Brannspredning. Er det planlagt for utvendig fasadesprinkling? Bra med oppstillingsplasser for brann og uttrykning. Brannhensyn er ivaretatt Hvilket forslag skal sluttbehandles i Utvalget? Kommunens kommentar: Begge forslag. Rådmannen vil innstille på ett av forslagene, med evt. endringer etter høringsfasen. Det foreligger ingen innsigelser fra regionale myndigheter. Det vises til svar til Hagen avgitt ovenfor i forbindelse med trafikk. Bommen på Helgerudvegen inntas i rekkefølgebestemmelsene, jf. svar gitt til Innlandet fylkeskommune. Vedrørende egen avkjøring til feltet, se svar gitt til Jahren. Vedrørende to felt fra Bondelivegen og ut på fv. 33, se svar gitt til Hagen. Etablering av gangvei/krysning over fv. 33, se svar gitt til Statens vegvesen. Innspillene som kom fram i møtet ble i stor grad svart ut underveis. Trafikksikkerhetsinnspill er svart ut i øvrige høringsuttalelser, byggehøyder, estetikk og naboskap er kommentert i egenvurderingen, mens innspill som går på drift (sikthindrende vegetasjon og snøopplag) er videreformidlet internt i kommunen. 3. Egenvurdering 3.1 Vurdere konsekvensutredningsplikt Etter forskrift om konsekvensutredning 6b) skal reguleringsplaner for tiltak etter forskriftens vedlegg I konsekvensutredes. Nye boligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan er et slikt tiltak. Det er et mindre avvik mellom kommuneplanen/gjeldende reguleringsplan og den nye reguleringsplanen for avgrensing av byggeområdene BKS3, 4 og 6. Byggegrensen i planforslaget følger formålsgrensen i den gamle planen, mens formålsgrensen i den nye planen er trukket fire meter inn i arealet avsatt til vegetasjonsskjerm mot fylkesveg 33 i de eldre planene. Kommunen anser ikke denne justeringen av en slik art at konsekvensutredningsplikten slår inn. I tillegg skal kommunen vurdere om reguleringsplanen er et tiltak etter forskriftens vedlegg II. Er den

31 det, skal det vurderes om tiltaket får vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter forskriftens 10. Dette gjelder blant annet utvidelser eller endringer i boligområder. Kommunen kan ikke se at den justeringen i boligområdets østre del som er nevnt over, vil ha vesentlige virkninger for miljø- og samfunn etter de kriteriene som er stilt opp i forskriftens Arkitektur og landskapstilpasning Boligprosjektet på Bondelia ligger i den østvendte lia mot Mjøsa helt sør i byen, og i randsonen til det åpne jordbrukslandskapet enda lenger sør. I denne delen av byen er det hovedsakelig tett/lav bebyggelse eller frittliggende småhusbebyggelse. Bebyggelsen rett nord for planområdet er lav lamellbebyggelse i åtte meters høyde. Inne i planområdet står den gamle rektorboligen i to etasjer pluss loft. Vest for Helgerudvegen er det et større bygningsvolum tilhørende Innlandet fylkeskommune, men dette bygget går ikke opp i høyden. Det samme gjelder bygningsmassen på Mjøsvoll rett sør for planområdet. Bondelia hage-prosjektet har utviklet seg over noe tid i en prosess mellom forslagsstiller, arkitekt og kommune. Det å legge en variert bebyggelse med kjedede eneboliger, rekkehus, atriumhus og lav blokkbebyggelse i trematerialer rundt den gamle rektorboligen, synes rådmannen både er et spennende og godt hovedgrep. Den nevnte bebyggelsen har tatt utgangspunkt i tomta med den beliggenheten, terrenget og naboskapet den har. Det er et flott grep å legge lave atriumhus, som også tar opp terreng via underetasje, i front mot fylkesveg 33 og litt høyere konsentrert småhusbebyggelse i de nordre og nordvestre delene av planområdet. Med dette grepet tåler planområdet lavblokker på tre og i noen grad fire etasjer videre oppover i terrenget, samtidig som dette kompletterer utvalget i boligtyper. Det er viktig for rådmannen at de kvalitetene som er vist i illustrasjonsmaterialet, er videreført inn i de juridisk bindende delene av reguleringsplanen. Dette gjelder også materialbruk der det er stilt krav til at hovedmaterialet skal være i tre og at bruk av reflekterende materiale på fasader og tak ikke er tillatt. Det er av stor betydning for helheten at det ikke blir mange forskjellige farger på trekledningen for opplevelsen av bebyggelsen. Dette må presiseres i bestemmelsene. Når det kommer til den vestre delen av planområdet (BBB3), er det foreslått et punkthus på inntil ni etasjer i alternativ A og seks etasjer i alternativ B. Forslagsstiller begrunner punkthusets høyde i alternativ A med tomtens beliggenhet, eksisterende vegetasjon og at det er en spennende løsning. Det er også argumentert for å bygge høyt med lite fotavtrykk for gjøre resten av området grønnere. Figur 5. Lengdesnitt alternativ A (illustrert uten atriumhus i front) Figur 6. Lengdesnitt alternativ B (illustrert uten atriumhus i front)

32 Figur 7. Bondelia hage alternativ A sett fra fv. 33, og med atriumhus i front (Nordic - Office og Architecture) Punkthuset i alternativ A er godt synlig ved ankomst fra sør (fv. 33) og vil bli et landemerke eller en slags portal for Gjøvik. Det er fint at blokkas materialitet har samme uttrykk som øvrig bebyggelse, da det skaper en god helhet (gjelder både alternativ A og B). Det ser ut til å være to forskjellige ønsker for prosjektet - en helhetlig utbygging som tilpasser seg konteksten og byens skala, og ett signalbygg i alternativ A som bryter med konteksten og byens skala. Rådmannen mener punkthuset i alternativ A er for høyt både innenfor planområdet i seg selv, men også ut i fra de bygde omgivelsene rundt. Punkthuset er avvikende sammenliknet med eksisterende lav boligbebyggelse, åpent kulturlandskap og Mjøsa mot øst. Ni etasjer er på nivå med den høyeste blokka i Origoprosjektet i sentrumskjernen av Gjøvik by. At blokka er høy, går fram av illustrasjonene vist fra Bondelivegen/Helgerudvegen i sør og fra fylkesveg 33. I alternativ B er høyden på bygget innenfor BBB3 satt til seks etasjer. Da vil bebyggelsen i prosjektet trappe seg noe mer nennsomt oppover i terrenget fra atriumhusene i øst, via lavblokkene i midten til det høyeste bygget i terrenget her lengst vest - og med det harmonere i noe større grad både med bebyggelsen forøvrig i prosjektet og de nærmeste bygde omgivelsene. Dette vil også bedre opprettholde de gode kvalitetene i prosjektet for øvrig som er vist i illustrasjonsmaterialet, og i betraktelig større grad forholde seg til konteksten. I alternativ B ligger det også en blokk på fem etasjer innenfor delområde BBB2 rett i bakkant av den konsentrerte småhusbebyggelsen i front. Av lengdesnittet ser man at denne bygningen er for høy, og ikke bør være høyere enn naboblokka i nord på maksimalt fire etasjer. Dette handler om å ivareta både de gode kvalitetene innenfor Bondelia hage og også ivareta de nære omgivelsene rundt planområdet på en god nok måte. Det volumet som utgår i BBB2, kan man gjenskape i nest nordlige blokk innen BBB1. Med disse endringene mener rådmannen at alternativ er et mye mer tilpasset prosjekt enn alternativ A. Atriumhusene i front innenfor BKS3, 4 og 6 ligger i hellende terreng. Det er satt krav til underetasje på bygningene her, noe som gjør at de blir liggende godt i terrenget. Gesimshøyden er satt til 6 meter for bygg med flatt tak og maksimal gesims på 7 meter på øverste gesims ved pulttakløsning. Det er foreslått at den konsentrerte småhusbebyggelsen skal ha saltak, pulttak og/eller flate tak og at det er tillatt med takterrasse på bygg med flatt tak. Av hensyn til arkitekturen, omgivelsene og de som bosetter seg her, bør det ikke være takterrasser på den øverste takflaten på bygg. Man vil ha behov for å skjerme seg mot vær, vind og innsyn fra naboer, og da er det en langt bedre løsning at evt. takterrasser ligger på lavereliggende tak, f.eks. over carporter i kjedet bebyggelse, der skjerming fra omgivelsene er en integrert del av arkitekturen og hvor levegger og annet utstyr (løst eller fast) ikke stikker over hovedgesims. For blokkbebyggelsen ønsker rådmannen at fellesskapsløsninger ligger på bakkeplan for å gi rom mellom husene og skape møtepunkter der med basis i connected-living-tankegangen. På Bondelia hage er felles uteoppholdsarealer ivaretatt på bakkeplan i områdelekeplass, nærlekeplasser og møteplasser. Det er i trange bysitasjoner, der man ikke oppnår nok arealer på bakken, at felles takterrasser er en løsning. For Bondelia hage kan øverste boligetasje gjerne være inntrukket med privat terrasse i front, noe som gjør at evt. levegger og utstyr ikke stikker over hovedgesimsen på