Administrativ høringssak. Strategier for videregående opplæring i Nordland skoleåret

Transkript

1 Journalpost.: 10/24455 Vår dato : Utdanningsavdelinga Org.nr Videregående skoler i Nordland (inklusive Kunst og Filmskolen i Kabelvåg) Arbeidstakerorganisasjonene Elevorganisasjonen Ungdommens fylkesting Opplæringskontorene Yrkesopplæringsnemnda Regionråd/regionale partnerskap Rogaland Kurs- og kompetansesenter Norges Korrespondanse Skole Folkeuniversitet - Nordland Administrativ høringssak. Strategier for videregående opplæring i Nordland skoleåret I løpet av høsten 2010 vil det vil bli lagt fram en politisk sak knyttet til tilbudsstrukturen i den videregående skole i Nordland. Tilbudsstrukturen slik den er vedtatt, framkommer i følgende politiske saker: Fylkestingssak 078/10; Evaluering av ressurstildelingsmodell til videregående skoler i Nordland. Fylkestingssak 076/10; Framtidig organisering av fagskoleutdanningen i Nordland. Fylkestingssak 159/09; Tilbud i videregående skoler i Nordland Fylkesrådssak 172/09; Justeringer av Vg1/Vg2/Vg3 tilbud for skoleåret I den videregående skole i Nordland. Fylkestingssak 034/07; Strategisk plan for voksenopplæring Dette høringsutkastet foreslår endringer i tilbudsstrukturen for og vil bli lagt fram for fylkestinget desember Følgende utdanningsprogrammer blir gjennomgått og vurdert: Service og samferdsel (læreinnhold reiseliv) Design og håndverk (læreinnhold/entreprenørskap) Naturbruk (havbruk) (rekruttering/kompetanseheving) Restaurant og matfag (Læreinnhold/rekruttering) Fagskoler (finansiering/budsjett) Voksenopplæring (integrering i høstsak) Elektro (fleksible opplæringsløp) Oppfølging av vedtak i Fylkestingssak 159/09; Tilbud i videregående skoler i Nordland

2 Utarbeiding av sak for fylkestinget vil ha følgende milepæler: Utsending av høringsutkast Svarfrist høringsutkast Overlevering av politisk sak til fylkesråd Behandling i fylkesting desember 2010 Utarbeiding av informasjon/skolekatalog ferdigstilling i løpet av januar Vurderinger av tilbudstrukturen baseres på følgende kriterier /grunnlag: Prognoser elevkull fram til 2030 Tilpasse strukturen til økonomiplanen for (Ref. FT-sak 068/10) Opprettholde en desentralisert tilbudsstruktur Øke kvaliteten på læreinnholdet Tilpasse strukturen til næringslivets behov og kompetanse Nordland fylkeskommune ønsker å få innspill på arbeidet med å løse de utfordringer som skisseres i vedlegget. Hvordan ser man på kompetansebehovet i sitt eget område? Hvilken kompetanse mangler? Hva bør bygges opp? Hva kan bygges ned? I eget vedlegg er det gjort rede for aktuelle problemstillinger innenfor hvert enkelt utdanningsprogram. Vi ber om innspill med svarfrist Innspill kan sendes på til: ef@nfk.no og aoh@nfk.no. Med vennlig hilsen (Sign) Jorulf Haugen Fylkesutdanningssjef (Sign) Anton Hoff Rådgiver 2

3 UTREDNING Utdanningsprogram naturbruk. Beskrivelse læreinnhold. Opplæringen i naturbruk skal vektlegge naturbasert produksjon, aktivitet og forvaltning. Forståelse for bærekraftig utvikling, for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet, skal være grunnleggende for opplæringen. Naturbruk er et utdanningsprogram med fokus på natur og miljø og kontakt med natur. Naturbruksutdanning tilbyr ei blandning av teori og praksis på lag med naturen. Vg1 Naturbruk gir grunnleggende kunnskap om planter, fisk og dyr, om arbeid i naturbruksyrker og om sammenhengene i naturen. Dette innebærer stell av dyr eller oppdrettsanlegg, drive med friluftsliv og fiske, kjøre hest og traktor, bruke motorsag og mekke. Avhengig av hvilke programområder som velges på Vg2 og Vg3 er det mulig å gå videre til studiekompetanse, yrkeskompetanse i skole eller ta fagbrev. I Nordland gjelder dette akvakulturfaget, fiske og fangst, hestefaget, hovslagerfaget og skogfaget. Gjennom å velge studieforberedende naturbruk på Vg3 oppnås generell studiekompetanse med mulighet for opptak til de fleste studier ved universitet og høgskoler. Yrkeskompetanse som agronom eller gartner oppnås etter bestått Vg3 Landbruk eller Vg3 Gartnernæring (ikke skoletilbud i Nordland) som er 3-årige yrkesutdannelser i skole. Tilbudsstruktur naturbruk i Nordland skoleåret elever på Vg1 første årstrinn, hvor 113 går videre over på Vg2 og 35 til Vg3. (Skoleåret elever som er tilbudt plass statistikk pr ). I Nordland er følgende Vg1/Vg2/Vg3 tilbud opprettet for skoleåret : Vg1 Naturbruk. Mosjøen, Meløy avd. Inndyr, Vest-Lofoten, Sortland avd. Kleiva. I tillegg som LOSA-tilbud: ved Knut-Hamsun, Sortland avd. Bø. Vg2 tilbud. Akvakultur (Meløy), fiske og fangst (Meløy og Vest-Lofoten), heste- og hovslager (Mosjøen og Sortland), landbruk og gartnerinæring (Mosjøen og Sortland) og skogbruk (Mosjøen). Vg3 tilbud. Landbruk (Mosjøen og Sortland) og studieforberedende naturbruk (Mosjøen). Problemstillinger innenfor naturbruk Vg2 anleggsgartner og idrettsanleggsfag. Nordland fylkesting mottok til fylkestingets samling i februar 2010 privat forslag om oppretting av Vg2 anleggsgartner i Nordland. 3

4 Vg2 anleggsgartner og idrettsanleggsfag ligger innenfor utdanningsprogram naturbruk, med mulighet for kryssløp fra utdanningsprogram bygg og anleggsteknikk. Vg2 tilbudet gir muligheter for fagutdanning som anleggsgartner eller i idrettsanleggsfaget. En fagarbeider som anleggsgartner eller i idrettsanleggsfaget har ansvar for anlegg og vedlikehold av uterom, idrettsanlegg, gater og naturområder. 1) Skal Vg2 anleggsgartner og idrettsanleggsfag tilbudet opprettes i Nordland? 2) Dersom det skal opprettes ved hvilken skole skal det lokaliseres? Forslag vedrørende Vg2 anleggsgartner og idrettsanleggsfag: Kartlegge behov for utdanningstilbudet i næringslivet Kartlegge interesse hos ungdommen for utdanningstilbudet Beregne driftskostnad og utstyrskostnad ved oppstart av tilbudet Legge fram forslag i høstsak 2011 Problemstillinger innenfor naturbruk kompetanse og rekrutteringsbehov til havbruk. Nordland er et stort havbruksfylke, både og nasjonalt og internasjonalt. Utdanningstilbudet innenfor den videregående skole er dimensjonert etter ungdommens interesse for faget. Flere næringslivsorganisasjoner har i løpet av 2010 tatt kontakt med Nordland fylkeskommune og orientert om vanskeligheter med å rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft. I løpet av de siste årene er behovet for økt kompetanse innen næringen og nyrekruttering økt betydelig. Det er helt nødvendig å vurdere kompetanseoppbyggingen for voksne og ungdom under ett. 1) Kartlegging av behovet for kompetanseheving innenfor havbruksbransjen og vurdere igangsetting av ekstra voksenopplæringstilbud for å dekke dette behovet. 2) Tilby ekstra voksenopplæringstilbud innen Vg2 akvakultur og Vg2 fiske og fangst. Forslag vedrørende kompetanseheving/voksenopplæringstilbud/lokalisering. Det er allerede igangsatt kartlegging av kompetansebehov og rekrutteringsbehov innenfor havbruksnæringa. Dette arbeidet videreføres. Det utvikles et nettbasert og samlingsbasert utdanningstilbud, innenfor voksenopplæring, i Vg2 akvakultur og Vg2 fiske og fangst. Omfang, markedsføring, gjennomføring og lokalisering av utdanningstilbudet gjøres i samarbeid med havbruksnæringen. Utdanningsprogram service og samferdsel Beskrivelse læreinnhold. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt. Utdanningsprogrammet fører til fagbrev som reiselivsmedarbeider, resepsjonist, IKT- 4

5 servicemedarbeider, kontor og administrasjonsmedarbeider, salgsmedarbeider, vekter, logistikkoperatør og yrkessjåfør. Vg2 tilbudene IKT- servicefag, salg/service og sikkerhet og transport/logistikk har i utgangspunktet en ok dimensjonert struktur. Søkingen svinger noe fra år til år, men det er ikke behov for endringer antall elevplasser. Omtales derfor ikke videre i høringen. Tilbudsstruktur service og samferdsel i Nordland I Nordland er følgende Vg1/Vg2/Vg3 tilbud opprettet for skoleåret : Vg1 Service og samferdsel. Brønnøysund 1, Sandnessjøen, Polarsirkelen, Bodø, Narvik, Aust-Lofoten og Sortland videregående skoler. I tillegg som LOSA-tilbud: Knut-Hamsun, Andøy, Lødingen, Bø. Vg2 Reiseliv: Brønnøysund fra 2012, Bodø fra 2010 og Aust-Lofoten fra Vg2 reiseliv derimot har ikke søkere nok og ungdommen synes lite interessert. Vurdert ut i fra størrelsen på næringen i Nordland er det definitivt behov for rekruttering. I denne saken fokuseres på Vg2 reiseliv. Vg2 reiseliv i skole fører til to fagutdanninger : reiselivsmedarbeider eller resepsjonist. Reiselivsmedarbeider: En reiselivsmedarbeider kan ha sin arbeidsplass innen en rekke virksomheter som for eksempel reise- og bookingbyråer, turoperatører, jernbaneselskaper, event- og attraksjonsbedrifter, turistkontorer og fergerederier. Sentrale arbeidsområder er kunde-/gjestebehandling rådgivning og veileding om reiser og reisemål planlegging og gjennomføring av aktiviteter og opplevelser bruk av informasjonsteknologi som salgs- og støtteverktøy bruk av søkemotorer og bookingsystemer reservasjon og billettering markedsføring og salgsarbeid En reiselivsmedarbeider må kunne arbeide selvstendig, planmessig og effektivt, ofte i høyt tempo og må kunne kommunisere og samhandle med mennesker fra ulike kulturer og yte god service. Du må ha gode språkferdigheter, kulturforståelse, geografiske kunnskaper og sosiale ferdigheter. Resepsjonist: En resepsjonist kan ha sin arbeidsplass innen en rekke private og offentlige virksomheter som for eksempel hoteller og andre overnattingsbedrifter, flyselskaper, fergerederi og passasjerskip. Sentrale arbeidsoppgaver er: 1 Vg1 design og håndverk ved Brønnøysund vgs er nedlagt for Opprettes fra høsten

6 kundeservice gjestebehandling og bevertning ivareta gjestens behov og krav til sikkerhet markedsføring og salgsarbeid produktutvikling i møte med kunden bruk av ulike salgs- og bookingsystemer og teknologiske hjelpemidler Resepsjonisten må kunne arbeide planmessig, effektivt og nøyaktig, ofte i høyt tempo, ha omstillingsevne og kunne arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. En resepsjonist må kunne kommunisere med mennesker fra ulike kulturer, være blid og høflig og yte god service. Det er viktig med gode ferdigheter i norsk og fremmedspråk, både skriftlig og muntlig, kulturforståelse og sosiale ferdigheter. Resepsjonisten arbeider ofte skiftarbeid. Fylkestinget vedtok i sak 159/09 følgende når det gjelder Vg2 reiseliv: Fylkestinget oppfordrer de skolene som nå oppretter reiseliv Vg2 om å organisere opplæringen slik at elevene når læreplanens mål ved bruk av entreprenørskap som læringsmetode. Utdanningstilbudets formål og programfagene vertskapsrolle, salg og markedsføring og etablering og drift gjør at det bør ligge godt til rette for grunderopplæring og utvikling av konkrete reiselivsprodukter som en vesentlig del av opplæringen, noe som vil gjøre den virkelighetsnær og spennende. Status på oppfølgingen av dette vedtaket: Bodø videregående skole er eneste videregående skole som oppretter Vg2 reiseliv i Nordland for skoleåret : Ansvarlig for dette faget Ingvill Kalvik sier følgende: Vi får topp motiverte elever inn for skoleåret Vil arbeide for at alle får relevant utplassering i reiselivsbedrifter i Salten/Nordland. Vil følge opp det tidligere arbeidet vi har startet med opplæring i bookingsystemet Amadeus. Vi bruker entreprenørskap som metode for å utvikle/konkretisere elevenes egne ideer om næringens muligheter. Aust-Lofoten videregående skole: Ansvarlig for dette faget Hilde-Sofie Aasgaard sier følgende: Vi skal starte med Vg2 reiseliv fra høsten 2011 og har mange gode samarbeidsparter i næringslivet i Lofoten, spesielt godt og fruktbart samarbeid med Vågan kommune og DC (Destination Lofoten). Sammen med bedriftene skal vi konkretisere det som er nødvendig for at elevene skal bli gode medarbeidere i næringen. Vi bruker entreprenørskap som arbeidsmetode for å utvikle/konkretisere elevenes egne ideer og næringas muligheter. Brønnøysund videregående skole : Ansvarlig for dette faget Beate Gjessing sier følgende: Det gode samarbeid med næringslivet i regionen taes opp og nettverksarbeidet utvides til hele region Helgeland. Vega verdensarv og prosjektet vil være en sentral samarbeidspartner. Faglærer er rekruttert blant egne ansatte. Vi planlegger sterkere satsing på entreprenørskap som læremetode. Engasjementet og entusiasme vil brukes i markedsføringen i rekrutteringsarbeidet og i samarbeidsprosesser med næringslivet.. 6

7 Problemstillingen: 1) Hvordan tilrettelegge/utvikle utdanningstilbudet slik at interessen for Vg2 reiseliv øker hos ungdommen? 2) Utvide Vg2 reiseliv til å inkludere et opphold i utlandet som en del av utdanninga? Forslag utvikling av reiselivsfaget: De 3 videregående skolene, som har Vg2 reiseliv, starter et samarbeid for å utvikle et læreinnhold i Vg2 reiseliv som er tilpasset næringslivets behov. - Det opprettes ei arbeidsgruppe, med deltakelse fra de tre videregående skolene som arbeider med utviklingen av Vg2 reiseliv. - Tilpasse/justere læreplaner i forhold til den enkelte regions behov, bl.a. integrere bookingssystemet Amadeus i undervisningen. - Bruke entreprenørskap som læremetode - Etablere samarbeidsrelasjoner med regionalt næringsliv - Markedsføring av Vg2 reiseliv for; -Vg1 elever -Ungdomsskole elever -Foresatte -Rådgivernettverket -Næringen -Høgskolene Vurdere muligheten for et samarbeid med videregående skoler i Italia/Ancona om utplassering av elever i tilsvarende utdanningsprogrammer. Utdanningsprogram Design og håndverk Beskrivelse læreinnhold. Opplæringen i dette utdanningsprogrammet skal bidra til videreføring av håndverkstradisjoner og forståelse for håndverkets betydning i samfunnet. Gjennom opplæringen skal det skapes kultur for innovasjon og nyskapning for å fremme entreprenørskap i yrkesfagene innen utdanningsprogrammet. Tilbudsstruktur design og håndverk i Nordland skoleåret elever er tilbudt plass på Vg1 første årstrinn. På Vg2 er 95 tilbudt plass, hvorav ca 60 på frisør og på Vg3 er 10 elever tilbudt plass. I Nordland er følgende Vg1/Vg2/Vg3 tilbud opprettet for skoleåret : Vg1 design og håndverk: Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Polarsirkelen, Bodin, Bodø, Saltdal, Narvik, Aust- Lofoten og Hadsel videregående skoler. I tillegg som LOSA-tilbud: Beiarn, Knut-Hamsun, Andøy. (200 elevplasser og 190 elever) Vg2 tilbud: 7

8 Design og tekstil (Polarsirkelen, Bodin), interiør og utstillingsdesign (Bodin og Aust- Lofoten) frisør (Mosjøen, Bodø, Hadsel), (104 plasser og 95 elever) Vg3 tilbud: Vg3 Interiør (Bodin). (15 plasser og 10 elever) Problemstillinger innenfor design og håndverk Utdanningsprogrammet har mange svært små og svært spesialiserte utdanningstilbud i skole. Det er ikke grunnlag for en rekke av disse utdanningstilbudene som skoletilbud i Nordland. (Aktivitør, blomsterdekoratør, børsemaker, båtbygger, design og gullsmed, design og trearbeid, pianostemming, design og doudji, smed og ur/instrumentmaker). 1) Hvordan skape et læreinnhold i programmet slik at elever og ungdom som er interessert i videreføring av håndverkstradisjoner, entreprenørskap, nyskaping, småindustri, finner det interessant og meningsfullt å ta ei slik utdanning? 2) Utvikle utdanningstilbudet til også å inkludere et opphold i utlandet som en del av utdanninga? Forslag vedrørende design og håndverk. Sandnessjøen videregående skole utvikler et Vg 2 tilbud hvor produktutvikling, bedriftsetablering og entreprenørskap inngår. Det samarbeides med Nasjonalt senter for kunst og kultur for å kartlegge aktuelle mentorer og samarbeidsbedrifter i Nordland innenfor utdanningsprogram design og håndverk. Vurdere muligheten for et samarbeid med den videregående skole i St. Petersburg om utplassering av elever i tilsvarende utdanningsprogrammer. Utdanningsprogram elektro Beskrivelse læreinnhold. Dagens samfunn er avhengig av en rekke elektriske systemer som må fungere. Systemer som leverer elektrisk energi, og systemer for styring og kommunikasjon brukes både i hjem og på arbeid. Uten elektriske og automatiserte systemer ville det vært vanskelig å oppnå ønsket kvalitet og pålitelighet på viktige områder, som olje- og industriproduksjon, luft- og jernbanetransport og helsestell. Opplæringen i Vg1 elektrofag skal legge vekt på oppleving, refleksjon, innsikt og bevisste valg knyttet til de elektriske systemene. Sikkerhetsforståelse og grunnleggende forståelse for regelverk skal være sentrale elementer i opplæringen. Opplæringen skal fremme selvstendighet og samarbeid med andre i og utenfor eget fagområde. Videre skal serviceinnstilling og evne til å kommunisere med brukere, supportpersonell og kolleger ivaretas. Nøyaktighet, kreativitet og løsningsorientering i utførelsen av arbeidet skal også være sentrale faktorer. Opparbeidelse av grunnleggende planleggingskompetanse, systemforståelse og utvikling av læringsstrategier i virkelighetsnære, tverrfaglige læringsoppdrag skal danne grunnlag 8

9 for videre fordypning og spesialisering på Vg2, og fungere som byggesteiner for en livslang læringsprosess. Struktur elektro i Nordland I Nordland er følgende Vg1/Vg2/Vg3 tilbud opprettet for skoleåret : Vg1 elektro: Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Polarsirkelen, Meløy, Bodin, Bodø, Saltdal, Narvik, Vest-Lofoten, Hadsel og Andøy videregående skoler. I tillegg som Losa-tilbud: Knut- Hamsun, Lødingen, Bø. Vg2 tilbud Elenergi (Sandnessjøen, Mosjøen, Polarsirkelen, Meløy, Bodø, Bodin, Saltdal, Narvik, Vest- Lofoten, Hadsel). Automatisering (Polarsirkelen, Meløy, Bodin, Saltdal og Hadsel fra 2011), Data/elektronikk (Polarsirkelen, Bodin, Narvik), Flyfag (Bodø) Vg3 tilbud Dataelektroniker (Polarsirkelen, Narvik), Automatisering (Meløy, Saltdal, Polarsirkelen, Bodin), Romteknologi (Andøy), Flytekniske fag (Bodø), Avioniker (Bodø). Problemstillinger i utdanningsprogram elektro Utdanningsprogram elektro har god søking og god bredde i Nordland, både på vg1/vg2/vg3. Bransjen har i løpet av det siste året signalisert et økende behov for fagarbeidere innenfor kulde/varmepumpeteknikk. Tidligere forsøk på opprette dette som skoletilbud ga ikke nok søkere. Tilbudet ble følgelig avviklet som skoletilbud. En ny modell er under utarbeiding, hvor elever alternativt kan gå ut i lærekontrakter, etter Vg2 automatisering, og i løpet av læretiden gis nødvendig samlingsbasert teoriopplæring. 1) Utvikle fleksible opplæringsløp innen kulde og varmepumpeteknikk med utgangspunkt i inngåtte lærekontrakter med bedrifter. 2) Velge ut en eller flere videregående skoler som får et regionalt ansvar for gjennomføring av samlingsbasert teoriundervisning i kulde og varmepumpeteknikk Forslag fleksible opplæringsløp elektro. Det utvikles et nettbasert og samlingsbasert utdanningstilbud i kuldeteknikk Lødingen videregående skole skal administrere og gjennomføre tilbudet Sted for praktisk gjennomføring av samlinger avgjøres ut i fra hvor søkerne er lokalisert. I tillegg arbeides med tilsvarende opplegg for utdanningsprogram teknikk og industriell produksjonsteknikk Vg2 laboratorieteknikk: Det utvikles et nettbasert og samlingsbasert utdanningstilbud i laboratorieteknikk 9

10 Utdanningsprogram restaurant og matfag i Nordland Beskrivelse læreinnhold. Viktige samfunnsendringer og mer internasjonalt samarbeid fører til at kunnskap om og respekt for egne og andres kulturer og mattradisjoner blir viktigere enn før. Kostvaner har endret seg, og serveringssteder spiller ei viktigere rolle i kostholdet enn før. Opplæringa skal gjøre sitt til å møte behovet for kreative og skapende mennesker i bransjene innenfor restaurant- og matfagene. Struktur restaurant og matfag i Nordland Antall elever i utdanningsprogram restaurant og mat er redusert fra 477 elever (2004) til 322 søkere for skoleåret Interessen er betydelig redusert. Vg2 kokk og servitør har rimelig god søking. Vg2 matfag er tilgjengelig på 4 steder, Polarsirkelen videregående skole, Bodø videregående skole, Hadsel videregående skole og Sortland videregående skole avd. Øksnes. Bare Bodø videregående skole kan sies å ha rimelig god søking til dette tilbudet. I Nordland er følgende Vg1/Vg2/Vg3 tilbud opprettet for skoleåret : Vg1 restaurant og matfag. Brønnøysund, Mosjøen, Polarsirkelen, Bodø, Narvik, Vest-Lofoten og Hadsel videregående skoler. I tillegg som LOSA-tilbud: Knut-Hamsun, Andøy og Lødingen vgs. Vg2 tilbud. Kokk og servitør (Brønnøysund, Mosjøen, Bodø, Saltdal, Vest-Lofoten, Hadsel), Vg1 matfag (Polarsirkelen, Bodø, Hadsel, Sortland avd. Myre) Problemstillinger innenfor restaurant og matfag: 1) Hva kan gjøres for å skape større interesse for denne studieretningen i Nordland? 2) Markedsføringskampanjer? 3) Utvikle utdanningstilbudet til også å inkludere et opphold i utlandet som en del av utdanninga? Forslag restaurant og matfag. Etablere ungdomsbedrifter som produserer lokal mat ved Stokmarknes, Bodø og Polarsirkelen videregående skoler Oppfordring til fylkeskommunale arrangementer som lokaliseres i Hadsel, Sortland, Bodø og Mo i Rana skal i utgangspunktet invitere ungdomsbedriftene til å levere mat Undersøke muligheten for utplasserings/samarbeidsbedrifter i Ancona/Italia Fagskoletilbud i Nordland. Framtidig organisering av fagskoleutdanningen i Nordland ble vedtatt i FT-sak 76/10, hvor det ble gjort følgende vedtak: 10

11 1. Fylkestinget vedtar videreføring av en desentralisert styremodell for fagskolen i Nordland for tekniske fag, sjøfartsfag og kunst- og filmfagskolen. Det etableres et styre ved hver skole som har fagskoletilbud. 2. Fylkestinget vedtar at fagskolene i helsefag skal ha et felles styre som en prøveordning i 3 år fra og med skoleåret 2010/11, med desentraliserte tilbud. Det administrative ansvaret for fagskolen i helsefag legges til Narvik videregående skole. Ved den enkelte fagskole etableres det møteplass for samarbeid mellom skole/arbeidsliv. 3. Tilbudsstruktur og dimensjonering av fagskoleutdanningen i Nordland vil bli vurdert i forbindelse med sak om skoletilbudene høsten I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskoleutdanningen overført fra staten til fylkeskommunene, fra og med Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Fylkeskommunen bes legge til rette for gode samarbeidsordninger som tillater studentene å velge fagskoletilbud på tvers av fylkestilhørighet. Denne saken er en oppfølging av fylkestingets vedtak i FT-sak 76/10 (Vedtakspkt. 3). Det vil si dimensjonering av fagskoletilbudet i Nordland, samt konkretiserer av hva som er nødvendig av midler for å videreføre eksisterende tilbud, samt eventuelt utvide eksisterende tilbud. Fagskolen kan tilbys av både private skoler, studieorganisasjoner og offentlige skoler. Det betyr at fylkeskommunen også har ansvaret for å gi tilskudd til private tilbydere. Pr i dag gjelder dette bare tilbydere i helse og sosialfag. Fylkeskommunen må ha på plass nødvendige rutiner for behandling av søknader fra private tilbydere. Tabell 1. Offentlige fagskoletilbud i Nordland Statistikk studenttall pr. 1. oktober Bodin videregående skole og maritime fagskole Bodin videregående skole og maritime fagskole tilbyr utdannelse både i Nautiske fag (styrmann/kaptein) og skipsteknisk drift (maskinist/chief). Utdannelsen er i henhold til STCW-konvensjonen (International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping 11

12 for Seafarers). Norsk innenriks- og utenriks skipsfart har fortsatt et stort behov for norske kompetente skipsoffiserer. Narvik videregående skole. Narvik videregående skole og fagskole har to tilbud innen fagskoleutdanning: miljøarbeid innen rus og i tverrfaglig miljøarbeid. Høsten 2010 starter en klasse i tverrfaglig miljøarbeid med fordypning i rus, psykisk helsearbeid og arbeid med funksjonshemmede. Studiene er samlingsbasert og nettstøttet. Utdanningene skal dekke kommunenes og spesialisthelsetjenestens kompetansebehov innenfor denne målgruppens arbeidsområde. Nordland kunst- og filmfagskole Nordland kunst- og filmfagskole tilbyr toårige utdanninger innenfor fagene kunst og film. Skolen fikk godkjenning av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i februar 2008 for utdanningene toårig fagutdanning i film og toårig fagutdanning i kunst. Etter endt fagutdanning ved skolen søker mange seg videre til kunsthøgskoler, universitet, arkitekthøgskoler eller filmhøgskoler. Vest-Lofoten videregående skole nautisk linje Vest-Lofoten videregående skole og maritime fagskole tilbyr utdannelse som gir grunnlag for styrmannssertifikat eller overstyrmann Utdannelsen er i henhold til STCW-konvensjonen (International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers). Fagskoleutdanningen er modulbasert slik at studentene kan avslutte etter 1 år, 1,5 år eller 2 år. Hadsel videregående skole. Hadsel videregående skole og fagskole tilbyr teknisk fagskole, med fordypning innen elkraft. Hadsel fagskole ble godkjent av NOKUT i Det treårige tilbudet foregår i samarbeid med Steinkjer videregående skole / Steinkjer fagskole, og har studenter fra hele landet, selv om de fleste kommer fra Nord-Norge og Trøndelag. Skoleåret har vi et rekordstort studenttall på hele 130 fordelt på de to studiestedene. Tabell 2. Andre tilbydere av fagskoletilbud i Nordland. Kilde: Helsedirektoratet. Ovennevnte tilbydere har etablert fagskoleutdanning i helse og sosialfag i Nordland, og oversikten viser at de har et betydelig antall studenter skoleåret Rutiner for behandling av søknader til de private tilbyderne må følge Helsedirektoratets regelverk, både når det gjelder vilkår for tilskuddet, regnskapsrapportering og årsrapport. NKS Nettstudier har søkt om inntak av nye studenter både innen psykisk helsearbeid, eldreomsorg og rehabilitering. Folkeuniversitetet i Nordland har søkt om tilskudd til etablering av fagskoleutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie. Både NKS Nettstudier og Folkeuniversitet har fått avslag på søknaden om inntak av nye studenter i 2010, med begrunnelse i at vi ikke har budsjettmessig dekning for oppstart av nye fagskoletilbud i Nye fagskoletilbud som er under vurdering i Nordland. 12

13 Godkjente fagskoletilbud ikke i gangsatt. Bodø videregående skole fått godkjent (NOKUT) fagskoletilbud i eldreomsorg. Søknader under behandling. Vest-Lofoten videregående skole har søkt om godkjenning av flere fagskoletilbud i helsefag, men har ikke fått den endelige godkjenningen. Sandnessjøen videregående skole har søkt om godkjenning av tilbud i kreftomsorg og lindrende pleie. Planlagte søknader. Hadsel videregående skole jobber med søknad om godkjenning av tilbud i demensomsorg og alderspsykiatri. Nordland kunst- og filmfagskole ønsker å tilby flere fagskoleutdanninger i film, både for klipp, fotografi og produksjonsledelse. Mosjøen videregående skole, videregående skoler i Nord-Trøndelag, videregående skoler i Sverige og Høgskolen i Nord- Trøndelag jobber med etablering av fagskoletilbud innenfor landbruksfag. Aust-Lofoten vurderer/arbeider med søknad om fagskole innenfor reiseliv. Problemstillinger fagskole i Nordland Dimensjonering og økonomi hva har vi råd til og hvor? De økonomiske og administrative konsekvensene av overføringen av drifts- og finansieringsansvaret for fagskoleutdanningen til fylkeskommunene innebærer at fylkeskommunen må bygge opp egen kompetanse på fagskolefeltet, samt at en vil trenge personalressurser for å forvalte den nye oppgaven. I forbindelse med at fylkeskommunene fikk overført forvaltningsansvaret for fagskoleutdanninga fra ble Nordland fylkeskommunes budsjettramme styrket med 16,3 mill. Tildelingen skal dekke drifts- og investeringskostnader for godkjent fagskoleopplæring i fylket gitt av fylkeskommunens egne skoler eller av andre tilbydere. Videre skal det dekke administrative kostnader med ivaretakelse av forvaltningsansvaret hos fylkeskommunen, samt eventuelle gjesteelevkostnader for fagskoleelever som krysser fylkesgrenser. Driftsbudsjettet for fagskoletilbudene som inngår i rammeoverføringen fra staten er i 2010 ca. 14,7 mill. Dermed står det igjen ca. 1,6 mill. til administrasjon, investeringer, private fagskoletilbydere og eventuelle gjesteelevkostnader. De fagskolene i Nordland som dekkes av midlene tilført fylkeskommunens budsjettramme er fagskolen i elektrofag, fagskolene i maritime fag og kunst- og filmfagskolen. Det arbeides med å få på plass et system for gjesteelevoppgjør mellom fylkeskommunene innenfor fagskoleutdanningen. Inntil dette er avklart har vi ikke grunnlag for å si noe om effekten av et gjesteelevoppgjør for vårt fylke. Tilskuddet til fagskoleutdanning i helse og sosialfag er øremerket fram til 2015, og Helsedirektoratet har fått i oppgave å ivareta den statlige oppfølgingen av tilskuddet. Tilskuddet for første halvår 2010 er tildelt den enkelte tilbyder, mens gjenstående beløp for 2010 er utbetalt til den enkelte fylkeskommune, for videre fordeling mellom utdanningstilbydere i fylket. 13

14 Fylkeskommunen har ansvaret for å påse at forvaltningen av tilskuddet til fagskoleutdanningen i helse og sosialfag er i samsvar med Helsedirektoratets regelverk. Dette innebærer blant annet krav om spesifisert regnskaps og regnskapsrapportering og årsrapport, som skal sammenfatte rapporteringen fra utdanningstilbyderne i fylket, både de offentlige og private tilbyderne. Fylkeskommunen har nå mottatt tilskuddet for 2010, men den økonomiske rammen dekker bare utgiftene til drift av de fagskoletilbud i samme omfang som skoleåret 2009/2010. Det betyr at det ikke finnes midler til oppstart av nye tilbud. Dette innebærer at rammeoverføringene fra staten, både når det gjelder tekniske fag og kunstog filmfagskolen, samt tilskuddet til sosial og helsefag, baserer seg på dagens aktivitet. I økonomiplanen for er det ikke lagt inn midler til økt aktivitet innenfor fagskoleutdanning i Nordland. Fagskolens plass i kunnskapssamfunnet er viktig, og i St.meld. 44 Utdanningslinja pekes det på at fagskoleutdanning kan imøtekomme kravet om mer spesialisering og videreutdanning for fagarbeidere. Fagskoleutdanning ses også på som viktig for rekruttering fordi ungdom ser muligheter for en karrierevei etter endt fagutdanning. I framtida vil arbeidslivet etterspørre høyere kompetanse, og fagskolen er ikke bare en yrkesrettet spesialisering. Den kan også være et alternativ til en profesjonsutdanning på høgskolenivå. Fagskolen har opparbeidet seg en viktig rolle som tilbydere av skreddersøm av opplæring til arbeidslivet, og er på landsbasis en betydelig aktør i etter- og videreutdanningsmarkedet. Fagskolen er derfor et viktig virkemiddel for den regionale utvikling som fylkeskommunen har ansvaret for. Vi utfordrer høringsinstansene til å gi tilbakemelding på følgende: 1) Hvilke kriterier kan legges til grunn for oppretting av nye fagskoletilbud? 2) Hvilke kriterier kan legges til grunn for nedlegging av fagskoletilbud? 3) Hvilke vurderinger må legges til grunn i fordelingen av tilbud og ressurser mellom offentlige og private tilbydere i fylkeskommunen? 4) I fylkestingssaken vil det bli lagt fram forslag til dimensjonering av fagskoletilbudene, samt budsjett/kostnader for hver enkelt fagskoletilbud i Nordland. Voksenopplæring i Nordland. Videregående opplæring for voksne i Nordland Å ivareta fylkeskommunens forpliktelser overfor voksne med rett til opplæring, krever velfungerende systemer for: søknadshåndtering/inntak kartlegging /vurdering av realkompetanse tilgjengelige og fleksible opplæringstilbud For den enkelte voksne som søker opplæring, er det av stor betydning for læringsmotivasjonen at fylkeskommunen er i stand til å tilby fleksible opplæringstilbud tilpasset den enkeltes livssituasjon. Å lykkes med å gi voksne et tilgjengelig og fleksibelt 14

15 opplæringstilbud vil gi positiv effekt for den enkelte, og for regionalt næringsliv og bosettingen i fylket. Alle voksne over 25 år, som ikke tidligere har fullført 3 års videregående opplæring, har rett til å fullføre denne. Tilbud om opplæring skal settes i gang på bakgrunn av behov og etterspørsel og gis normalt innen 6 måneder etter søknad. Tilbud om videregående opplæring skal gis med utgangspunkt i den enkeltes realkompetanse og opplæringen tar utgangspunkt i det ståsted man har ved start. (Det vises til FT sak 34/07 Strategisk plan for voksenopplæring ). Aktører i videregående opplæring for voksne. Karrieresentrene. Nordland fylkeskommune har nå etablert 7 regionale Karrieresentrene Disse bidrar positivt inn i videregående opplæring for voksne. Her får voksne mulighet til karrieresamtaler og informasjon om utdanning og arbeid - muligheter i egen region og i fylket for øvrig. Karrieresentre er etablert i Lofoten (Svolvær/Leknes), Narvik, Fauske, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen. I løpet av 2011 er det planlagt oppstart også i Vesterålen og Brønnøysund. Sentrene er i tillegg et ressurssenter for skolene og rådgivningsarbeidet der, spesielt i grunnskolene. Godkjenningssentralen. Godkjenningssentralen er en del av fylkets utdanningsavdeling, og er etablert med kontor i Mo i Rana. Godkjenningssentralen mottar årlig om lag 1000 søknader om realkompetansevurdering, og har ansvar for utvikling og kvalitetssikring av dette arbeidsområdet. I tillegg er Godkjenningssentralen ansvarlig for kompetanseheving og oppdatering av personell i videregående skole som utfører realkompetansevurdering. Opplæringstilbydere. I arbeidet med å gi voksne tilbud om videregående opplæring i Nordland er de videregående skolene/opus sentrale samarbeidspartnere. Også andre studieorganisasjoner og enkeltbedrifter i Nordland, har bidratt i forhold å utvikle og gjennomføre opplæringstilbud for voksne ofte basert på regionalt samarbeid og behov. En del av opplæringskontorene i Nordland gir tilbud om opplæring for voksne ansatte i egne medlemsbedrifter Når det gjelder private tilbydere av videregående opplæring for voksne i Nordland, er det primært AOF Nordland, Aftenskolen og Folkeuniversitet, som planlegger oppstart av tilbud høsten I tillegg nasjonale tilbydere av nettbasert opplæring som Industriskolen og NKS. Nordland Fylkeskommune bevilger i ,2 millioner kr. i tilskudd til Voksenopplæringsforbundet i Nordland som er en interesseorganisasjon for studieforbundene. Den Åpne Skolen. Den Åpne Skolen gir et tilbud om nettstøttet opplæring til voksne i Nordland, hvor også andre kan søke om plass. Den Åpne Skolen er et sentralt verktøy i fylkeskommunens arbeid med å oppfylle vedtatt mål og føringer for voksenopplæringen. Opplæringen gis på nett av faglærere i DÅS og kombineres med tilbud om lokal veiledning i studieverkstedene, fysiske 15

16 klasserom for voksne. Studieverkstedene (16 stk) er nå etablert ved de fleste videregående skoler. Den Åpne Skolen brukes i dag også av lærlinger som mangler fag for å kunne ta fagbrev og av lærlinger som ønsker å ta påbygging i læretida. Videre kan det være et tilbud for ungdom med ungdomsrett som for eksempel: fra særskilt opptak/oppfølgingstjenesten har utenlandsopphold eller bor i andre fylker kommer fra yrkesfaglige programmer og som ønsker å starte med påbygning til generell studiekompetanse i stedet for å være lærling ønsker komprimerte løp i et fag ønsker å bruke faget prosjekt til fordypning i et fellesfag (eksempel matematikk) der målet er å ta høyere utdanning Det er i dag stor pågang i Den Åpne Skolen. Etter hvert som det kommer nye grupper, øker etterspørselen etter nye fag. Pr dato utvikles realfag som kreves for å få spesiell studiekompetanse for inntak til ingeniørutdanning. Rekruttering av flere faglærere krever økte ressurser til utvikling og drift av DÅS. Det er flere problemstillinger mht å ta inn elever med ungdomsrett til DÅS, som primært er et tilbud til voksne. Tilbud i DÅS kan også komme i konkurranse med opplæringstilbud som gis i videregående skole. På den andre siden kan et nettstøttet opplæring være med å gi et tilpasset og fleksibelt tilbud enkelte ungdommer kan ha stor nytte av. Inntaksprosess. Inntak i Nordland er nå primært organisert igjennom søkning på nett via vigo.no. Søknadene som kommer inn, blir fordelt ut til karrieresentrene i Nordland ut fra søkers eget ønske på søknaden. Karrieresentrene kontakter søkerne og sørger for at utdanningsmålene og søknadene blir kvalitetssikret. Det vurderes også om søkeren har rett til opplæring eller ikke. Mange av tilbudene på voksenopplæringen er kontinuerlige tilbud så lenge det finnes søkere og økonomi for å opprettholde disse. Dette gjelder primært sluttkompetanse innen helsefag og generell studiekompetanse. Til disse tilbudene foretar Opus eller lokale studieverksted inntak kontinuerlig hele året. For andre mindre søkte tilbud er det kanskje et kurs i året, hvor søker vil få tilbud om å delta på. Opprettinga av opplæringstilbud med veldig få søkere vurderes jevnlig av en inntaksgruppe. Hvis det ikke er grunnlag oppretting i Nordland vurderes kjøp av plasser i andre fylker eller hos private aktører til rettselever uten tilbud. Lokalisering, omfang og fagområder. Nordland fylkeskommune tilbyr videregående opplæring for voksne innenfor alle utdanningsprogrammer. Det er et førende prinsipp at videregående opplæring for voksne skal tilbys slik at den kan kombineres med arbeid og omsorgsoppgaver og være tilgjengelig der man bor. 16

17 Den Åpne Skolen i kombinasjon med studieverksted dekker hele fylket. Det samme gjelder de fylkesdekkende samlingsbaserte tilbudene. Selv om driftsansvaret for det enkelte tilbud er lagt til ei lokal videregående skole, gjelder tilbudet for hele fylket. Eksempelvis har restaurant og matfag deltakere/elever fra Vesterålen i nord til Brønnøysund i sør, mens de 6 samlingene gjennomføres i Bodø. I Nordland har vi tre hovedmodeller for opplæringstilbud for voksne: 1) Nettstøttet opplæring i kombinasjon med lokal veiledning i studieverksted. 2) Fylkesdekkende samlingsbaserte tilbud i kombinasjon med nettveiledning. 3) Mindre eksamensforberedende kurs yrkesfaglig studieretning. I den etterfølgende teksten gis en kort beskrivelse av hver hovedmodell. Nettstøttet opplæring i kombinasjon med lokal veiledning i studieverksted. Opplæringstilbudet som gis i denne modellen er : Studiespesialisering: Alle fag (om lag 400 deltakere/elever også fordypning i realfag). Helse og sosialfag: Barn og ungdomsarbeiderfag, helsefagarbeider og ambulansefaget (om lag 300 deltakere/elever) Service og samferdsel: Salg service og sikkerhet (35 deltakere/elever) Kapasitet i den åpne skolen/studieverksted er om lag 700 deltakere. I 2010 er kapasiteten fullt utnyttet. Det er venteliste i inneværende år. Ovennevnte opplæringstilbud gis i alle regioner og gjennom studieverkstedene som er etablert ved de fleste videregående skoler. Fylkesdekkende samlingsbaserte tilbud i kombinasjon med nettveiledning; Opplæringstilbudet som gis i denne modellen er: Elektrofag: Elenergi (Polarsirkelen vgs. -10 plasser) Restaurant og matfag: Kokk/servitør (Polarsirkelen vgs.-10 plasser) Helsesekretær (Bodø, Hadsel og Mosjøen vgs.-30 plasser) Apotektekniker (Bodø vgs.-10 plasser) Tannhelsesekretær (Bodø vgs.-10 plasser) TIP: Kjøretøy og Industriteknologi (Bodø vgs) -10 plasser) Design og Håndverk: Design og tekstil (Narvik vgs.-10 plasser) Skolene i parentes har det faglige og koordinerende ansvar for tilbudet, men opplæringene er tilrettelagt for søkere fra hele fylket. Alle de samlingsbaserte opplæringstilbudene, med unntak av vg2 tilbudet Design og håndverk, har i inneværende år tilnærmet full utnyttelsesgrad. Mindre eksamensforberedende kurs yrkesfaglig studieretning (inntil 200 timer) Igangsatte opplæringstilbud i denne modellen er i 2010: Sjømatproduksjon (Vesterålen og Lofoten 10 deltakere) 17

18 Akvakultur (Gildeskål og Vesterålen 25 deltakere) Renholdsoperatør (Sandnessjøen 23 deltakere) Kystskipper (Leknes 14 deltakere) Disse opplæringstilbudene gis med utgangspunkt i søknader fra bransjer, enkeltbedrifter eller opplæringskontor som ønsker å gi voksne arbeidstakere muligheten til å formalisere sin kompetanse i form av et fag/svennebrev. Tilbudene gis i hovedsak lokalt, og tilrettelegges for at deltakerne kan være i arbeid parallelt med at opplæringen gjennomføres. Økonomi. I det følgende er det gitt en kort omtale av innholdet i hvert område. Administrasjon: Kostnader i tilknytning til ledelse, administrasjon, IT, bygningsmasse. Opplæringstilbud: Dette er kostnader i forbindelse med gjennomføring av det faktiske utdanningstilbudet. Nettstøttet opplæring: Drift lønn faglærere, utvikling av nye fag, bruk av datasystemene som er til tilknyttet Den åpne Skolen. Gjennomføring av andre opplæringstilbud innenfor benytter de samme datasystemene. Godkjenningssentralen: Realkompetansevurderingsgruppa. Voksne lærlinger: Særskilt støtte til utplassering i bedrifter. Forum for kompetanse: Forum for dialog og foredrag om kompetanseutvikling. Karrieresenter: 7 regionale karrieresentre som gir veiledning og informasjon om utdanning. Tilskudd til VO-organisasjoner: Tilskudd etter søknader. VO på skolene: Tilskudd etter søknader. Oppsummering problemstillinger og forslag. Nordland fylke har mange voksenopplæringstilbud. På samme måte som andre opplæringstilbud må disse utdanningstilbudene inngå i en helhetlig utdanningspolitikk i Nordland. Mellom 1000 og 1500 studenter/elever/voksne er til enhver tid i gang med et eller annet voksenopplæringstilbud i Nordland. 18

19 De langsiktige perspektivene er : Problemstillinger: o behov for prioritering av hele utdanningsfeltet o økende antall mineoritetsspråklige o utvikling av gode beslutningsrutiner o informasjonsarbeide omkring voksnes rett 1) Behov for å prioritere bruken av midlene ut i fra et helhetlig perspektiv: skoletilbud i vgs + fagskoletilbud + voksenopplæringstilbud. 2) Hva er nødvendige administrative, datamessige, rutiner omkring voksenopplæring, for å kunne produsere nødvendig beslutningsinformasjon. 3) Dimensjonering av voksenopplæring behandles og integreres i vårsak og høstsak. 4) Drøfte hvordan tilbud som i dag gis i Den Åpne Skolen også kan brukes av personer med ungdomsrett eventuelt som et supplement til tilbudet som fra videregående skoler 5) Behov for markedsføring/informasjonsarbeide omkring voksenopplæringstilbudet i Nordland. 6) I løpet av en 5-årsperiode vil antall mineoritetsspråklige øke sterkt. Behov for individuell tilrettelegging av voksenopplæring vil øke sterkt. Forslag voksenopplæring. Budsjettering: Hvert enkelt voksenopplæringstilbud skal være konkretisert ved et budsjettert antall studenter/elever - beslutningsunderlag Kostnader: Hvert enkelt voksenopplæringstilbud skal være konkretisert ved en budsjettert driftskostnad - beslutningsunderlag Det utarbeides grenser (antall elever/søkere) for når tilbud skal opprettes/nedlegges. Dimensjonering av voksenopplæring behandles og integreres i vårsak og høstsak. Det utredes nærmere hvordan Den Åpne Skolen kan/bør brukes av personer med ungdomsrett og være et supplement til tilbudet i vgs. Økt satsing på markedsføring/informasjonsarbeide omkring voksenopplæringstilbudet i Nordland. Det settes i gang et utredningsarbeide omkring hva individuell tilrettelegging for mineoritetsspråklige innen voksenopplæring skal bestå av. Oppfølging at tiltak i FT-sak 159/09; Tilbud i videregående skoler i Nordland Pkt angående rådgiving. Fylkestinget gjorde vedtak om utredning av problemstillinga: Hvordan tilbudsstruktur og rådgiving i videregående opplæring fungerer i et likestillingsperspektiv. 19

20 Arbeidet med gjennomføring av ei slik utredning er klargjort. Anbudsunderlag er utarbeidet. Pkt angående desentraliserte opplæringstilbud. Fylkestinget gjorde vedtak om utredning av problemstillinga: Hvordan sikre et fortsatt desentralisert opplæringstilbud i Nordland. Det er ønskelig med innspill fra høringspartene i forhold til denne problemstillingen. 20