Årsrapport Side 1

Transkript

1 ÅRSBERETNING FOR Sparebankenes rammebetingelser i Bankens virksomhet i Virksomhetsstyring...2 Eiendomsmegling...3 Strategisk samarbeid Terra-gruppen...3 Resultatutvikling, inntekter og kostnader...3 Balansen...4 Soliditet og risikostyring...6 Organisasjon...8 Internkontroll og hvitvasking...8 Utsiktene for RESULTATREGNSKAP...11 BALANSE...12 KONTANTSTRØMANALYSE...14 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER...15 Generelt...15 Utarbeidelse av konsernregnskap...15 Bruk av estimater...15 Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer...15 Inntektsføring/kostnadsføring...15 Risikoområder...15 Utlån beskrivelser og definisjoner...15 Finansielle derivater...16 Verdipapirer...17 Varige driftsmidler og immaterielle verdier...17 Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader...17 Skatt...17 Omregningsregler for valuta...17 Langsiktig gjeld...17 Kontantstrømoppstilling...17 NOTEOPPLYSNINGER...18 Note 1. Tap på utlån, garantier m.v Note 2. Ytelser og lån til ledende personer m.v Note 3. Eiendeler i utenlandsk valuta Note 4. Beholdning av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer...22 Note 5. Ansvarlig lånekapital i andre finansinstitusjoner...22 Note 6a. Aksjer og andre verdipapirer...22 Note 6b. Aksjer i datterselskaper...23 Note 6c. endringer i aksjer og andre verdipapirer og aksjer i datterselskaper...24 Note 7. Garantiansvar...24 Note 8a. Varige driftsmidler...24 Note 8b. Immaterielle eiendeler...25 Note 9. Innskudd skaffet gjennom låneformidlere...25 Note 10. Likviditetsrisiko Note 11. Renterisiko Note 12. Utlån, innskudd og garantier fordelt på de viktigste sektorer og næringer...26 Note 13. Geografisk fordeling av utlån, innskudd og garantier...27 Note 14. Pensjoner...28 Note 15. Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader...29 Note 16. Kostnader knyttet til bankenes sikringsfond...29 Note 17. Spesifikasjon av netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer...29 Note 18. Spesifikasjon av provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester...30 Note 19. Spesifikasjon av andre driftskostnader...30 Note 20. Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester...30 Note 21. Opplysninger om kapitaldekning...31 Note 22. Skattekostnad...31 Note 23. Finansielle derivater...32 Note 24. Gjeld...34 KONTROLLKOMITEENS BERETNING FOR BANKENS TILLITSVALGTE FOR Side 1

2 ÅRSBERETNING FOR 2008 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER I 2008 Finansmarkedet var i 2007 preget av en gryende uro. I løpet av 2008 har uroen og usikkerheten økt betydelig og blir nå omtalt som en internasjonal finanskrise. Krisen tiltok for alvor og ble svært synlig da to amerikanske boliglånsgiganter ble satt under offentlig administrasjon høsten Noen uker senere fikk investeringsbanken Lehmann Brothers problemer med å opprettholde driften. Amerikanske myndigheter valgte å ikke redde banken fra konkurs. En rekke store internasjonale investeringsbanker ble fusjonert eller omdannet til alminnelige banker. Verdens største forsikringsselskap, AIG, ble også rammet av finanskrisen, noe som resulterte i redningsaksjon fra amerikanske myndigheter. Den pågående finanskrisen synliggjør hvor sammenvevd det internasjonale bankvesen er. Selv om norske sparebanker på mange måter er skjermet, førte uroen i finansmarkedet til at både norske banker og banker over hele verden ble usikre på egen og andre bankers finansielle stilling. Bankene vegret seg for å låne penger til hverandre, noe som igjen forsterket usikkerheten i penge- og kredittmarkedet. Dette førte til betydelig påslag i pengemarkedsrentene, raskt stigende interbankrenter og svært vanskelig å skaffe kapital. Det tidligere, velregulerte interbankmarkedet stoppet nesten å fungere. Gjennom våren 2008 fortsatte Norges Bank å øke styringsrenten, til tross for konjunktur omslag i norsk økonomi, lavere internasjonal vekst og stigende pengemarkedsrenter med årsak i finansuroen. Norges Bank begrunnet renteøkningene med tiltagende inflasjon. Så sent som i september 2008 fastholdt Norges Bank synet på ytterligere økning av styringsrenten som da var 5,75 %. Det ble snart klart at uroen i finansmarkedet ville få større konsekvenser for norsk økonomi enn tidligere antatt. I flere land iverksatte myndighetene en rekke tiltak som forsøk på å gjenopprette tilliten til finansmarkedet. Norske myndigheter satte i gang tilsvarende aktivitet for å gjenopprette den finansielle stabiliteten. Med ønske om å redusere de realøkonomiske virkningene av finanskrisen, har myndighetene i mange land foretatt hyppige reduksjoner av sentralbankens styringsrente. I tillegg gis det tilgang til betydelig kapital i form av ulike finanspolitiske tiltak. Norges Bank holdt ekstraordinært rentemøte i oktober 2008 hvor styringsrenten ble redusert med 0,50 % -poeng. Ytterligere rentekutt fra Norges Bank betyr at styringsrenten i alt ble redusert med 2,75 % -poeng til 3,00 %. På siste rentemøte for 2008, i desember kunngjorde Norges Bank en ny rentebane for styringsrenten. I følge denne rentebanen, signaliseres det en rentebunn på under 2,00 % i løpet av 3. kvartal Til tross for et lavt rentenivå, bidro de endrede konjunkturutsiktene med lavere fremtidig vekstrate, usikkerhet om fremtidig inntekt og fare for økt ledighet til at låneetterspørselen gikk ned i løpet av høsten månedersveksten i husholdningenes bruttogjeld var ved utgangen av 2008 på 7,10 %, og har ikke vært lavere siden september Den underliggende driften i norske banker har vært god i Økte avsetninger for tap og betydelige fall i verdien på verdipapirer som følge av finansuroen, har likevel medført at flere banker har regnskapsmessige underskudd i 4. kvartal. Flere banker har også meldt om underskudd for 2008 som helhet. BANKENS VIRKSOMHET I har vært et spesielt år for Larvikbanken. Den underliggende bankdriften har vært meget god, men store regnskapsmessige nedskrivninger på verdipapirer på grunn av kursfall, og økte avsetninger for tap på utlån, har medført at banken for 2008 må presentere et regnskapsmessig underskudd på 7,8 mill. kroner. Bankens brutto utlån, inklusiv lån formidlet til Terra Boligkreditt, har i løpet av 2008 økt med 5,5 %. Innskuddene har i 2008 økt med 7,45 %. Forvaltningskapitalen økte i 2008 med 444,8 mill. kroner og utgjør ved utgangen av året mill. kroner. Bankens rentenetto målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltet kapital, har gått opp fra 1,80 % i 2007 til 1,87 % i Målt i kroner utgjør bankens rentenetto 63,8 mill. kroner i 2008 mot 54,4 mill. kroner i Selv med årets underskudd som er foreslått belastet bankens fond, er LARVIKBANKEN Brunlanes Sparebank en meget solid sparebank. Kapitaldekningen ved utgangen av 2008 var på 15,5 % mot 15,8 % ved utgangen av Dette er nær det dobbelte av myndighetenes krav. Dette gjør at LARVIKBANKEN er blant landets mest solide banker. VIRKSOMHETSSTYRING Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse danner grunnlag for virksomhetsstyringen i banken. Virksomheten til LARVIKBANKEN Brunlanes Sparebank er gjenspeilet av bankens forretningsidé om å være en nær, selvstendig sparebank. Banken bygger på styrken det er å ha nærhet til kundene og i tillegg raske beslutningsprosesser. God lokalkunnskap og høy faglig kompetanse gjør virksomheten fleksibel og effektiv. LARVIKBANKEN Brunlanes Sparebank ble stiftet i 1910 og har hovedkontor i Larvik by. Banken har filial på Farriseidet, ved innfartsveien til Larvik fra syd. Etter at banken har fått tilgang til større arealer i Sigurdsgate, mener styret at det er lite rasjonelt med to kontorer så nær hverandre. Det er derfor besluttet å samle alle bankens ressurser i Sigurdsgate 1. Dette vil skje fra våren Minibanken på Farriseidet vil bli opprettholdt. For mange tjenester er banken dessuten tilgjengelig døgnet rundt via Telebank, SMS-Bank, Minibank eller Nettbank: LARVIKBANKEN er organisert i samsvar med Sparebankloven og Lov om finansieringsvirksomhet. Bankens øverste organ er forstanderskapet med 16 representanter. For 2008 er 8 valgt av og blant innskyterne, 4 er valgt av Larvik kommune og 4 er valgt av og blant de ansatte. Forstanderskapet fastsetter bankens vedtekter, vedtar bankens regnskap, disponerer bankens overskudd og velger styre, kontrollkomite, ansvarlig revisor og valgkomite. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, forskrifter og vedtak fattet av forstanderskapet. Styret består av 5 medlemmer, hvorav et medlem fra de ansatte. I samsvar med Sparebankloven er adm. banksjef ikke lenger medlem av styret, men møter i alle styremøter. Side 2

3 Adm. banksjef leder banken gjennom en ledergruppe bestående av 4 personer. Banken har egne ledere for filial, rådgivning PM, rådgivning BM, dagligbank og økonomi/ administrasjon. Ass. banksjef er også leder for rådgivning BM. Marked og IT rapporterer direkte til adm. banksjef. Kontrollkomiteen skal på vegne av forstanderskapet føre tilsyn med bankens virksomhet og se til at den drives på en hensiktsmessig og betryggende måte. Kontrollkomiteen har 3 medlemmer og har normalt månedlige møter. Forstanderskapets, styrets og kontrollkomiteens sammensetning fremgår av egen oversikt. Honorarer for forstanderskap, styre og kontrollkomite fastsettes av forstanderskapet og utbetalinger i 2008 fremgår av note 2. I tillegg til det interne kontrollarbeidet, administrasjonsrapporteringen til styret og kontrollkomiteens arbeid, utføres enkelte særskilte kontrollhandlinger av bankens revisor. Den eksterne revisjon utføres av revisjonsfirmaet Ernst & Young AS. Bankens strategi er å være en nær og selvstendig sparebank som tilbyr rådgivning og salg innen finansielle tjenester, forsikring og eiendomsmegling. Banken har definert Larvik kommune som primærområde, og har som mål å bli oppfattet som bank for hele Larvikdistriktet. Personkundemarkedet er bankens hovedmarked for salg av finansielle produkter og tjenester. Andelen av utlån til personkunder utgjør ved utgangen av ,3 %. Andre viktige markedsområder er selvstendig næringsdrivende, små og mellomstore bedrifter, institusjoner, lag og foreninger. Bankens lokale forankring medfører et spesielt samfunnsansvar, og banken bidrar til lokalsamfunnet, med gaver til allmennyttige formål samt sponsorstøtte til idrett, kultur, lag og foreninger. I kundebehandlingen legger banken vekt på faglig dyktige ansatte, god rådgivning og god etisk standard. Det er utarbeidet etiske retningslinjer som sier noe om bankens roller i lokalsamfunnet, og om hvordan banken skal opptre i forhold til kunder og ansatte. EIENDOMSMEGLING Banken driver eiendomsmegling gjennom eiendomsmegler selskapet LARVIKMEGLER N AS, hvor banken ved årsskiftet eier 80 % og daglig leder, advokat Terje Lund, eier 20 %. Selskapet holder til i bankens lokaler og har, foruten daglig leder, 3 ansatte hvorav to statsautoriserte eiendomsmeglere. LARVIKMEGLER N er medlem av Terra Eiendomsmegling Norge AS. Dette er et franchisesamarbeid i regi av Terra-Gruppen AS og består i dag av 34 selvstendige kontorer som dekker store deler av landet. LARVIKMEGLER N har som andre eiendomsmeglere merket nedgang i boligomsetning i Det har hele året vært en viss tilgang på salgsobjekter, men avventende holdning til å legge inn bud har vært markant. Dette er forståelig når bransjens egne sier at prisene skal ytterligere ned. I et slikt marked vil de som da ikke har et prekært behov for ny bolig naturlig nok være avventende. Den sterke rentenedgangen i slutten av året har ikke påvirket markedet før i starten av Det er i begynnelsen av 2009 flere personer på visningene, og det virker som om folk er noe mer villig til å legge inn bud. Bransjen selv er usikker på når markedet snur og tror at det er for tidlig å friskmelde boligmarkedet. Det er forventet at også 2009 vil bli et utfordrende år. Regnskapet for LARVIKMEGLER'N er ikke konsolidert inn i bankens regnskap. Begrunnelsen er at selskapets virksomhet fortsatt utgjør en meget liten del i forhold til bankens totale virksomhet. Selskapet hadde i 2008 et underskudd før skatt på 0,5 mill. kroner mot et overskudd før skatt på 0,7 mill. kroner i Det er ikke utbetalt utbytte i selskapet i Selskapet har ved utgangen av 2008 egenkapital på 2,2 mill. kroner. Se for øvrig notene 6B og 6C for transaksjoner og mellomværende med datterselskaper. STRATEGISK SAMARBEID TERRA-GRUPPEN Terra-Gruppen er både en bankallianse og et finanskonsern, og representerer et riksdekkende samarbeid mellom 78 selvstendige sparebanker i Norge. Disse sparebankene er også aksjonærer i Terra-Gruppen AS, hvor Larvikbanken Brunlanes Sparebank har en andel på 2,2 %. På vegne av aksjonærbankene utfører Terra- Gruppen en rekke alliansepolitiske og infrastrukturmessige oppgaver. Alliansens mål er å ivareta Terra-bankenes interesser på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å produsere eller fremskaffe tilfredsstillende løsninger eller betingelser alene. Terra-Gruppen arbeider for at eierbankene oppnår gode rammevilkår for effektiv drift. På bankenes vegne fremforhandler Terra-Gruppen løsninger som med stordriftsfordeler gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Siden starten i 1997 har Terra-Gruppen hatt en kraftig vekst både gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Terra-Gruppen fremstår i dag som en ledende gruppering i norsk sparebankvesen. Totalleverandør av produkter og tjenester Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra Boligkreditt, kortprodukter fra Terra Kort, skadeforsikring fra Terra Skadeforsikring, livsforsikring fra Terra Liv, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Kapitalforvaltning, samt leasing og lån mot salgspant fra Terra Finans. Terra-Gruppen driver to eiendomskjeder, Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to kjedene har til sammen over 70 kontorer. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene, har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT og betalingsformidling, prosjektstyring, kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og ansvaret med å ivareta bankenes næringspolitiske interesser. Utbytte fra bankens eierskap i Terra-Gruppen AS utgjorde i mill. kroner, mot 2,7 mill. kroner i RESULTATUTVIKLING, INNTEKTER OG KOSTNADER Den underliggende driften for 2008 er god, men bankens resultat for 2008 er i meget stor grad preget av regnskapsmessige nedskrivninger på bankens beholdning av verdipapirer som følge av sterkt kursfall. Det alt vesentlige av dette kursfall er urealisert tap. I tillegg er det foretatt store avsetninger for mulige tap på lån. Bankens ordinære resultat etter nedskrivning på verdipapirer ført som omløpsmidler med 22,1 mill. kroner, men før tap og tapsavsetninger på utlån og nedskrivninger på Side 3

4 verdipapirer ført som anleggsmidler, utgjør for ,8 mill. kroner. Regnskapet for 2008 er belastet med 15, 3 mill. kroner i tap, hvorav 14 mill. kroner gjelder økning i Individuelle nedskrivning på lån. Dette er ikke realiserte tap, men bankens anslag på lån som kan gå tapt. Det er særlig kunder innenfor bygg og eiendom hvor det er vurdert at det kan komme tap i Nedskrivninger på verdipapirer ført som anleggsmidler, er belastet regnskapet med 4,3 mill. kroner. Regnskapsmessig får banken et underskudd før skatt på 7,7 mill. kroner. På grunn av effekten av utsatt skatt, er regnskapet for 2008 kun belastet med kroner i skatt. Resultat etter skatt blir et underskudd på 7,8 mill. kroner. Rentenetto Etter et fall i rentenetto fra 2006 til 2007, har bankens rentenetto steget i Rentenetto for 2008 utgjør 1,87 % mot 1,80 % for Bankenes rentenetto i kroner har økt fra 54,4 mill. kroner i 2007 til 63,9 mill. kroner i 2008 Netto andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter ble 14,9 mill. kroner i 2008 mot 13,9 mill. kroner i Den største andelen av posten andre inntekter gjelder salgsprovisjoner og inntekter fra betalingsformidlingen. Denne posten utgjør netto 10,3 mill. kroner i 2008 mot 10,6 mill. kroner i Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning har gått opp fra 2,8 mill. kroner i 2007 til 3,6 mill. kroner i Se for øvrig notene 19 og 20. Resultat før tap og ekstraordinære poster Mill. kroner ,2 26,6 26,8 15,5 11, Andre driftskostnader gikk ned med 4,2 mill. kroner fra 2007 til Dette må sees på bakgrunn av at banken i 2007 bokførte uforutsette kostnader med 4,6 mill. kroner. Disse kostnadene ble i henhold til gjeldende regnskapsregler ført under posten andre driftskostnader. Dersom en ser bort fra denne posten i 2007, har andre driftskostnader økt med 0,4 mill. kroner fra 2007 til Driftskostnader, eksklusive verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer, utgjør i prosent av driftsinntekter 58,9 % for Dersom en ser bort fra ekstraordinære poster i 2007 nevnt foran, utgjorde driftskostnader i prosent av driftsinntekter 61,4 %. Målet er her fortsatt å komme ned mot 50 %. Styret har også i 2008 avsatt 0,2 mill. kroner til fremtidig 100-års jubileum. Denne avsetningen er nå kommet opp i 1,8 mill. kroner. Det er også avsatt 0,5 mill. kroner i forbindelse med adm. banksjefs førtidspensjon. Etter belastning av tap på utlån og garantier med 15,3 mill. kroner og nedskrivning på verdipapirer ført som anleggsmidler med 4,3 mill. kroner, ble driftsresultatet et underskudd på 7,7 mill. kroner mot et overskudd på 14,1 mill. kroner i Skatt er belastet regnskapet med kroner Skatt som skyldes oppløsning av tidligere uspesifisert tapsavsetning er i.h.t. reglene fordelt over 5 år, hvorav 1/5 er belastet årets regnskap. 2/5 gjenstår og vil bli belastet regnskapene i 2009 og Egenkapitalavkastningen før skatt ble -2,5 % for 2008 mot 4,5 % for Styret bekrefter at det ikke foreligger ekstraordinære forhold som har betydning for vurdering av bankens regnskap, og at regnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Dette er basert på den underliggende driften i 2008 samt fremskrivninger og strategiske vurderinger i et ytterligere perspektiv på fem år. Det har, etter styrets mening, ikke inntruffet vesentlige forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurderingen av regnskapet. Behandling av resultat Bankens regnskapsmessige underskudd for 2008 utgjør kr ,17. Styret foreslår at underskuddet for 2008 belastes bankens fond i sin helhet. Bankens fond vil da utgjøre kr ,21. Kostnader Samlede driftskostnader utgjorde i ,8 mill. kroner mot 48,9 mill. kroner i Driftskostnadene i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde 1,34 % i 2008 mot 1,62 % året før. Lønn og generelle administrasjonskostnader økte med 2 mill. kroner fra 2007 til Av dette utgjør økte lønnskostnader 0,7 mill. kroner, økte pensjonskostnader 0,2 mill. kroner og økte sosiale kostnader 0,9 mill. kroner. Generelle administrasjonskostnader økte med 0,2 mill. kroner i BALANSEN Bankens forvaltningskapital har i løpet av 2008 vokst med 444,8 mill. kroner eller 13,9 % og utgjør ved utgangen av året 3.641,2 mill. kroner. Forvaltningsveksten i 2007 var på 302,8 mill. kroner eller 10,5 %. I forhold til økning i bankens utlånskapital i 2008, har forvaltningskapitalen økt uforholdsmessig mye. Dette skyldes kjøp av verdipapirer deponert som sikkerhet for lån i Norges Bank som har medført at balansen er blåst opp med ca. 200 mill. kroner. Side 4

5 Balanseutviklingen Innskudd Mill.kroner Forvaltning Innskudd Utlån Bankens samlede innskudd fra kunder økte i 2008 med 139,1 mill. kroner, en innskuddsvekst på 7,45 %. Innskudd fra kunder utgjør ved årsskiftet 2.005,6 mill. kroner. Veksten forrige år utgjorde 18,67 % og 293,6 mill. kroner. Ved utgangen av året dekker innskudd fra kunder 66,6 % av brutto utlån før nedskrivninger. Ved utgangen av 2007 lå innskuddsdekningen på 63,2 %. Budsjettet for 2009 er lagt opp med tanke på å øke bankens innskuddsdekning ytterligere. Innskudd med fastrente utgjør ved utgangen av ,9 mill. kroner mot 5,9 mill. kroner ved utgangen av ,6 % av bankens samlede innskudd kommer fra personer og bedrifter i Larvik kommune. For nærmere informasjon om fordeling av innskudd, se notene Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer For å skaffe midler til utlån utover det banken skaffer til veie ved innskudd fra kunder, har banken lagt ut et obligasjonslån som er notert på ABM (Alternativ Bond Market). Bankens obligasjonsgjeld utgjør ved årsskiftet 469,6 mill. kroner mot 480,5 mill. kroner ved forrige årsskifte. Banken har sertifikatlån på 180 mill. kroner. Ved forrige årsskifte utgjorde sertifikatlån 50 mill. kroner. Utlån og garantier Banken har i 2008 i økende grad benyttet Terra Boligkreditt (TBK) til de best sikrede boliglånene. I løpet av året er lån for totalt 107,8 mill. kroner plassert i TBK, et selskap som banken eier via sitt eierskap i Terra-Gruppen AS. Ved utløpet av 2008 har banken totalt plassert 127,6 mill. kroner i TBK. Økt bruk av TBK har medført at veksten av lån i egne bøker har vært moderat i 2008 og utgjør 55,4 mill. kroner eller 1,87 %. Også mindre etterspørsel som følge av svakere økonomisk vekst, har vært med på å dempe utlånsveksten. Total utlånsvekst inkludert Terra Boligkreditt utgjør i ,2 mill. kroner eller 5,5 %. Brutto utlån i bankens bøker utgjorde mill. kroner ved utgangen av året. Det har i 2008 vært relativt liten interesse for lån med fastrente. Ved utgangen av året utgjør fastrentelån 32,6 mill. kroner mot 86,2 mill. kroner ved utgangen av Styret har vedtatt egne retningslinjer som begrenser bankens risikoeksponering i fastrentelån. Banken søker å redusere denne risikoen ytterligere ved at nye fastrentelån plasseres i Terra Boligkreditt. Se nærmere om dette under avsnittet om renterisiko. Utlån til næringslivet utgjør ved årsskiftet 29,7 % av totale utlån, mens utlån til personkunder ved årsskiftet utgjør 70,3 %. Fordelingen ved forrige årsskifte var 29,1 % til næringslivet og 70,8 % til personkunder. 85,6 % av bankens samlede utlån ved årsskiftet er gitt til bedrifter og personer bosatt i Larvik kommune. For nærmere informasjon om utlån henvises til note 1 og notene Garantier stilt på vegne av kunder har i løpet av 2008 gått ned med 5,5 mill. kroner og utgjør ved utgangen av ,3 mill. kroner mot 36,8 mill. kroner ved forrige årsskifte. 30,7 mill. kroner av bankens garantier for kunder er sikret med pant i fast eiendom eller med annen sikkerhet. I tillegg til garantier for kunder har banken ved utgangen av 2008 stilt garanti på 27,9 mill. kroner overfor Terra Boligkreditt. For nærmere opplysninger om stilte garantier, henvises til notene 1, 7, 12 og 13. Tap og nedskrivninger på utlån Låne- og garantiporteføljen er i løpet av 2008 gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer fra Kredittilsynet. Prinsippene for behandling av misligholdte lån og tilhørende nedskrivninger fremgår av bankens generelle regnskapsprinsipper. En gjennomgang av lånemassen og stor usikkerhet for tapsutviklingen på utlån, har resultert i at det er foretatt individuelle nedskrivninger på utlån med 14 mill. kroner. Dette er lån hvor de fleste ved vurderingstidspunktet ikke er misligholdt, men som på grunn av konjunkturene er vurdert som tapsutsatte. Dette dreier seg i det vesentligste om engasjementer innen eiendom. Nedskrivninger på grupper av utlån er i 2008 økt med 1,2 mill. kroner og utgjør pr ,2 mill. kroner. Tilsvarende tall ved utgangen av 2007 var 6 mill. kroner. I 2008 har banken konstatert tap på 0,5 mill. kroner. I løpet av året er det blitt innbetalt 0,1 mill. kroner på tidligere konstaterte tap. Netto tap på utlån belastet regnskapet for 2008 utgjør 15,3 mill. kroner. Kredittilsynets regler for rapportering av misligholdte lån gjør at ved mislighold av ett enkelt lån eller overtrekk på en enkelt innskuddskonto, skal kundens totale låneengasjement rapporteres som misligholdt. Brutto misligholdte næringsengasjementer har beløpsmessig gått opp fra 2 mill. kroner ved utgangen av 2007 til 2,1 mill. kroner ved utgangen av Brutto misligholdte personkundeengasjementer har i samme periode blitt redusert fra 14,1 mill. kroner til 7 mill. kroner. Netto misligholdte lån i henhold til bankens regnskapsprinsipper, har i prosent av brutto utlån gått ned fra 0,48 % ved utgangen av 2007 til 0,24 % av brutto utlån ved Side 5

6 utgangen av I beløp utgjør netto misligholdte lån 7,1 mill. kroner ved utgangen av 2008 mot 14,3 mill. kroner ved utgangen av Netto tapsutsatte lån som ikke er rapportert som misligholdte, har i løpet av 2008 gått opp fra 3,9 mill. kroner til 49,8 mill. kroner og utgjør ved utgangen av ,65 % av brutto utlån mot 0,13 % ved utgangen av Det er tapsutsatte næringslån som her står for hele økningen. Styret mener at de nedskrivninger som er foretatt i regnskapet for 2008 er tilstrekkelige. For nærmere informasjon om tap på utlån, garantier, m.v., risikovurderinger og fremtidige tap henvises til bankens regnskapsprinsipper og note 1. Verdipapirer Bankens plasseringer i sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer utgjør ved utgangen av ,9 mill. kroner mot 203,8 mill. kroner ved utgangen av Økningen fra 2007 skyldes i det vesentligste kjøp av obligasjoner pålydende 200 mill. kroner i Terra Boligkreditt Denne investeringen er gjort både for å sikre oss lånerammer og for å kunne bruke nevnte obligasjon som sikkerhet for lån i Norges Bank. Sertifikater og obligasjoner utgjør 9,9 % av forvaltningskapitalen ved årsskiftet. Ved utgangen av 2007 utgjorde beholdningen 4,8 % av forvaltningskapitalen. Uroen i finansmarkedet i 2008 har medført at banken har foretatt store regnskapsmessige nedskrivninger i bankens verdipapirportefølje. Det er i 2008 bokført et netto kurstap på 21,2 mill. kroner på verdipapirer ført som omløpsmidler. I tillegg er det foretatt nedskrivninger på verdipapirer ført som anleggsmidler med 4,3 mill. kroner. Nedskrivningene er gjort på normalt sikre papirer, som på grunn av usikkerheten i finansmarkedene er priset unormalt lavt. Banken regner med at det her ligger en stor oppside. Kortsiktige plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis utgjør ved utgangen av ,3 mill. kroner. Det er samme beløp som ved forrige årsskifte. Langsiktige plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis er pr bokført med 55,1 mill. kroner som er en økning på 11 mill. kroner fra forrige årsskifte. Andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m. v. omfatter bankens eierinteresser i Torget Parkering, Larvik og er bokført med 0,9 mill. kroner som er uendret fra forrige år. For nærmere informasjon om bankens plasseringer i verdipapirer henvises til notene 6A, B, C SOLIDITET OG RISIKOSTYRING Banken har fra 1. januar 2008 tilpasset seg nytt kapitaldekningsregelverk etter å ha benyttet seg av overgangsreglene i Bankens samlede egenkapital har gått ned fra 315,8 mill. kroner til 307,8 mill. kroner etter at det regnskapsmessige underskuddet i 2008 på 7,8 mill. kroner er belastet bankens fond. Selv etter belastningen av resultatet for 2008 har banken en meget solid egenkapital. Netto ansvarlig kapital etter fradrag for poster som ikke skal inngå i beregningen, utgjorde 280 mill. kroner. Bankens egenkapitaldekning, utregnet etter regler fastsatt av myndighetene, utgjør ved utgangen av året 15,5 %, mot 15,8 % ved utgangen av foregående år. Myndighetenes krav er 8 %. Banken har som målsetting å holde egenkapitaldekningen over 15 % av beregningsgrunnlaget. Styret anser bankens soliditet som meget god. Utviklingen i bankens fond Mill. kroner 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 250,6 268,3 306,8 315,8 307, For ytterligere opplysninger om bankens egenkapital og kapitaldekning henvises til note 21. ICAAP Banken har utført beregninger for å vurdere behovet for tilleggskapital utover det lovmessige. Dette gjelder særlig for markedsrisiko, likviditetsrisiko, konsentrasjonsrisiko og strategisk risiko. Beregningene viser at det ikke er noe som krever at vi går ut over målsetningen om 15 % kapitaldekning. Risikostyring Basel II Som en følge av nye regler for fastsettelse av krav til kapital og risiko har styret vedtatt egen policy for styring og kontroll med virksomheten. Styret har vedtatt en overordnet risikopolicy for banken samt egne policyer for kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko. De risikoområder som banken har definert i sin virksomhet, fremgår av bankens regnskapsprinsipper. For å avdekke bankens risikoer utarbeides det analyser som dekker alle vesentlige virksomhetsområder. De hovedtyper av finansielle risikoer som gjennom året har vært mest relevante for banken, er kredittrisiko, likviditetsrisiko og renterisiko. Kredittrisiko Som følge av den generelle økonomiske utviklingen har bankens kredittrisiko innenfor næringsengasjementer økt noe gjennom Styret ønsker å holde en relativ lav risikoprofil i det kommende år. Kredittrisiko knytter seg i hovedsak til bankens utlån og garantier. Styret anser utlån til privatmarkedet som lav risiko og utlån til bedriftsmarkedet som moderat risiko. Kredittrisikoen på bankens utlåns- og garantiportefølje søkes minimalisert ved gjennomføring av en rekke tiltak. Side 6

7 I den kredittpolicy som styret har vedtatt, er det sagt at kreditter i all hovedsak skal innvilges med lav eller middels risiko. Det er også satt krav til minst 20 % egenkapital. I tillegg skal både betalingsevne og betalingsvilje vurderes og dokumenteres. Styret har også satt begrensninger på såkalte store engasjementer. Det er også lagt opp til stresstesting og oppfølgning av store og utsatte engasjementer. Kredittvurdering og kreditthåndtering skjer etter et eget regelverk som oppdateres regelmessig. Det er utarbeidet standardiserte kredittfullmakter basert på akkumulert risiko på den enkelte kunde, hvor fullmaktene reduseres ved økt akkumulert risiko. For kunder som i klassifiseringen oppnår høy risiko, er det kun et begrenset antall personer som kan innvilge lån. Banken opererer i et begrenset nærmiljø, hvor saksbehandlerne har god kundekjennskap. Det er lagt opp til at alle nye kunder sjekkes mot misbrukerregister og database over betalingsanmerkninger. Det aller meste av bankens utlån er sikret med realpant eller annen sikkerhet. En betydelig andel av bankens utlån er sikret med pant i fast eiendom, i det alt vesentlige innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag. Den indirekte eksponeringen i eiendomsmarkedet gjør banken likevel noe sårbar ved vesentlig prisfall på fast eiendom slik vi har sett i Større bruk av Terra Boligkreditt til de best sikrede lånene, vil også på sikt medføre noe økning i kredittrisikoen. Ved kredittbevilgninger vurderes kundens låneeksponering i forhold til svingninger i rentemarkedet. Kunden skal tåle en økning i den nominelle renten på minst 3 prosentpoeng Det er i den daglige driften lagt opp til tett oppfølgning av restanselister. De fleste lån har månedlige forfall, slik at eventuelle restanser oppdages hurtig, og tiltak kan iverksettes før beløpet er blitt for stort. Banken har enkelte store låneengasjementer til næringsvirksomhet, men her er sikkerheten for de fleste vurdert til å være god. Hovedvekten av bankens utlånsportefølje gjelder lån til privatpersoner. Styret har vedtatt at fordeling mellom private og bedrifter som frem til høsten 2008 var fastsatt til 70/30 kan økes til 60/40. Ved årsskiftet lå fordelingen på henholdsvis 70,3 % og 29,7 %. På næringsengasjementer er det lagt vekt på innhenting og tett oppfølgning av regnskaper. Bankens politikk overfor utlån til næringslivet er å spre utlånene på forskjellige bransjer, slik at ingen bransjer eller næringer er dominer-ende. Banken har dessuten en policy om ikke å involvere seg i, for oss, ukjente bransjer. Risikoklassifisering av lånekunder er en integrert del av bankens saksgangsystem og er obligatorisk ved alle nye lånesaker. Ved utgangen av 2008 er engasjementer for mill. kroner av en total portefølje på mill. kroner klassifisert. Dette vil si at 99,2 % av brutto utlån er klassifisert pr Dette er det samme som ved forrige årsskifte. 83,2 % av bankens brutto utlån ved årsskiftet ligger innenfor det som er definert som lav risiko. Kun 0,4 % er klassifisert som høy risiko. Totalt har styret vurdert bankens kredittrisiko på utlånsporteføljen som moderat. En nærmere beskrivelse av bankens risikoklassifiseringssystem fremgår av note 1, hvor også bankens utlån og garantier er fordelt på bankens ulike risikoklasser. Likviditetsrisiko Styret har vedtatt en likviditetspolicy for banken som legger grunnlaget for hvordan banken skal håndtere likviditeten med tanke på plassering og funding. I den vedtatte likviditetspolicyen er det satt krav til likviditetsfaktor I og II som vil gi banken moderat risiko på likviditetsområdet i.h.t. Kredittilsynets gjennomsnittsverdier. Styret har i løpet av 2008 økt sitt mål til likviditetsindikator 1 fra 97 til 100. Som en følge av et år med høyere innskuddsvekst enn utlånsvekst, har bankens likviditetsrisikoprofil bedret seg noe gjennom året. Ved årsskiftet utgjør bankens fremmedkapital utenom innskudd fra kunder 29,9 % av bankens forvaltningskapital. 4,6 % av denne kapitalen har løpetid over 2 år, mens 57,8 % har forfall mellom 1 og 2 år. Innskuddsdekningen har gått opp fra 63,3 % ved forrige årsskifte til 66,6 % ved utgangen av I bankens innskuddsmasse er det noen store enkeltkunder, men kun et lite antall av disse har ved årsskiftet innskudd over 10 mill. kroner. Disse innskuddene utgjør totalt 235,6 mill. kroner. Styret har vedtatt at banken kan oppta sertifikat- og/eller obligasjonslån innenfor en ramme på NOK 750 mill. kroner. Ved årsskiftet hadde banken tatt opp obligasjonslån på totalt 469,6 mill. kroner, hvorav 160 mill. kroner forfaller i mars 2009, 50 mill. kroner forfaller i oktober 2009, 200 mill. kroner forfaller i februar 2010 og 60 mill. kroner forfaller i september Banken har i tillegg tre sertifikatlån på totalt 180 mill. kroner. 50 mill. kroner forfaller i april 2009, 40 mill. kroner forfaller i september 2009 og 90 mill. kroner forfaller i oktober Banken har likviditet til å innfri obligasjonsgjeld som forfaller i Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner utgjør ved årets utgang 643,3 mill. kroner mot 452,1 mill. kroner ved utgangen av foregående år. Hele beløpet på 643,3 mill. kroner utgjør lån og innskudd med avtalt løpetid. 417,3 mill. kroner av dette har løpetid på mer enn 1 år. Banken har avregningskonto i annen kredittinstitusjon med avtale om trekkrettigheter på inntil 100 mill. kroner. Ved årsskiftet var denne rammen ikke benyttet. Bankens gode soliditet gir banken muligheter til å skaffe likviditet i markedet. Styret har vurdert likviditetsrisikoen som moderat. Renterisiko - Kursrisiko Ved fastsettelsen av renter vurderes innskudds- og utlånsrenter i sammenheng. Banken har avtaler om fastrenteinnskudd med løpetid på 1-3 år, som ved årsskiftet utgjør 165,9 mill. kroner. Foruten fastrenteinnskuddene, har banken markedskonto hvor renten er bundet, men bindingstiden er her bare 1 måned. Utlån med fastrente har i løpet av året gått ned med 53,6 mill. kroner. Styret har fastsatt rammer for bankens renteeksponering som sier at bankens samlede renterisiko maksimalt kan utgjøre 2 % av bankens forvaltningskapital. Renterisiko kan bestå av fastrente uten rentesikring og fastrenteplasseringer i obligasjoner. Ved årsskiftet er det foretatt rentesikring i forbindelse med fastrente innskudd og fastrente utlån ved renteswapavtaler. Banken ligger ved årsskiftet innenfor de rammer som styret har satt for renteeksponering. Når det gjelder likviditetsrisiko og renterisiko henvises til notene 10 og 11. Side 7

8 Nærmere spesifikasjon av renteswapavtaler pr fremgår av note 23. For bankens investeringer i verdipapirer og andre finansplasseringer, har styret vedtatt rammer for plassering innenfor de forskjellige sektorer og papirer. Det er også fastsatt begrensninger i renterisiko på bankens obligasjonsbeholdning. Plasseringer i verdipapirer kan medføre store verdisvingninger som etter gjeldende regnskapsforskrifter skal bokføres over resultatregnskapet. Det er fastsatt bestemmelser om månedlig rapportering til styret om bankens plasseringer og utførte handler med verdipapirer. Styret har dessuten vedtatt begrensninger i størrelsen på bankens obligasjons- og sertifikatbeholdning. Det er også fastsatt rammer ved kjøp av enkeltobligasjoner og enkeltsertifikater. Gjennomsnittlig durasjon på bankens obligasjonsbeholdning har gått ned fra 0,8 år ved forrige årsskifte til 0,75 år ved utgangen av Bankens obligasjonslån, hvor det ved årsskiftet er trukket 469,6 mill. kroner, har flytende rente med grunnlag i 3 mndr. Nibor + en avtalt margin. Selv med de store verdisvingninger i verdipapirer i 2008 har styret vurdert bankens samlede rente/ kursrisiko som moderat. Operasjonell risiko Styret legger vekt på å ha gode rutiner og systemer for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen. Dette gjøres blant annet ved systematisk gjennomgang og oppdatering av rutiner, retningslinjer og planer som en integrert del av bankens internkontroll. På bakgrunn av rapporteringen betegner styret den operasjonelle risikoen som moderat ved årsskiftet. ORGANISASJON Banken har ved årsskiftet arbeidsgiveransvaret for 32 personer, hvorav 3 ansatte inklusive vaktmester som jobber i redusert stilling. Banken har i tillegg ved utgangen av året engasjert 2 vikarer som begge jobber i tilnærmet full stilling. Totalt faste sysselsatte i bankvirksomheten utgjør 31,1 årsverk ved utgangen av året mot 31,6 årsverk ved samme tidspunkt ett år tidligere. I løpet av året har banken gjennomført et prosjekt som har resultert i en endring av bankens organisasjon fra Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Banken har etablert gode rutiner for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Alle ansatte gjennomgår årlig helsesjekk hos bedriftslege. Det arrangeres jevnlig brannøvelser og øvelser innenfor ran og fysisk sikkerhet. Det har heller ikke i 2008 blitt meldt om forhold som har gjort det påkrevd å sette inn spesielle tiltak på helse, arbeidsmiljø eller sikkerhetssiden utover det som følger av normal drift. Sykefraværet har for store deler av året ligget langt over målsettingen på maks 2 % sykefravær. Samlet for 2008 utgjorde sykefravær 6,3 %. Tilsvarende tall for 2007 var 7 %. Store deler av sykefraværet skyldes flere langtidssykefravær som ikke kan relateres til forhold på arbeidsplassen. Side 8 Kompetanseoppbygging av de ansatte pågår kontinuerlig. Nye krav til finansiell rådgivning har medført at fokus i 2008 har vært autorisasjon av nødvendig antall Finansielle Rådgivere. Dette arbeidet vil intensiveres i Det har også i 2008 vært arbeidet med videreføring av produktopplæring innenfor skade- og livsforsikringsprodukter. Det avholdes kvartalsmøter mellom de ansattes tillitsvalgte og ledelsen hvor man bl.a. drøfter saker som er viktige for trivsel og arbeidsmiljø i banken. Samarbeidet fungerer godt og alle de saker som er behandlet har blitt løst på en tilfredsstillende måte for begge parter. Styret vurderer arbeidsmiljøet i banken som godt og støtter tiltak som kan utvikle både fag- og fellesskapskulturen videre. Banken anvender ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljø, og det er derfor ikke iverksatt spesielle tiltak for å motvirke slik forurensing utover at banken prøver å innarbeide en miljøbevisst holdning i forhold til papirbruk, avfallshåndtering og gjenvinning. I kredittgivningen legger banken vekt på at kundene etterlever pålagte miljøkrav. Oversikt over årsverk, lønn og annen godtgjørelse, pensjonsforpliktelser, samt lån og garantier til bankens ansatte og tillitsvalgte er spesifisert i notene 2, 14 og 15. Likestilling LARVIKBANKEN ønsker god representasjon av begge kjønn i ledelse og styrende organer. Forstanderskapet har 3 kvinnelige medlemmer av totalt 16. To av bankens fem valgte styremedlemmer er kvinner, og av de tre valgte varamedlemmer til styret er det en kvinne. Banken er opptatt av at alle ansatte gis samme mulighet for personlig og faglig utvikling og stille likt uansett kjønn med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement. Av de 32 personene som banken har arbeidsgiveransvaret for ved årsskiftet utgjør 66 % kvinner og 34 % menn. Bankens ledergruppe består av 4 personer, hvorav en kvinne. Av bankens 6 fagansvarlige, er 3 kvinner. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å øke kvinneandelen i ledende stillinger eller i valgte organer bortsett fra at valgkomiteene blir oppfordret til å nominere kvinnelige kandidater. INTERNKONTROLL OG HVITVASKING Bankens internkontroll bygger på Kredittilsynets forskrift om internkontroll. Bankens kontrollmodell er innarbeidet på alle nivåer i banken, og er med på å høyne driftskvaliteten i hele organisasjonen, ved at det regelmessig foretas kontroller av rutiner og definerte risikoområder. For å følge opp myndighetenes regler om hvitvasking benyttes et elektronisk system som skal fange opp mistenkelige transaksjoner. Det er definert en rekke forhold som vil bli fanget opp og som skal vurderes for eventuell innrapportering til Økokrim. I 2008 er tre tilfeller innrapportert til Økokrim. I 2007 var det ingen innrapporteringer til Økokrim. UTSIKTENE FOR 2009 Utsiktene for norsk økonomi de nærmeste årene er langt dystrere enn man så for seg for bare ett kvartal siden. Internasjonalt ser man for seg det sterkeste konjunktur-

9 nedgangen siden andre verdenskrig. Flere land venter resesjon i Dette vil også påvirke norsk økonomi. Særlig vil enkelte av våre tradisjonelle eksportnæringer bli sterkt berørt. Krisen i verdens finansmarkeder og dystre konjunkturutsikter, også for norsk økonomi, preger nå pengepolitikken. Det er forventet at Norges Bank vil sette ned styringsrenten ytterligere frem mot sommeren etter endring til 2,5 % fra 5. februar Selv med et lavt rentenivå er det forventet at husholdningenes gjeldsvekst vil være lav i tiden fremover. En del av konsumveksten de siste årene har vært kredittfinansiert. Et sterkt fall i boligverdiene har medført at denne muligheten kan bli noe redusert i den nærmeste tiden. Den samlede situasjonen for husholdningene må kunne sies å være god. Selv om økt arbeidsledighet vil gjøre situasjonen vanskelig for enkelte, vil det store flertall nyte godt av lave lånerenter i året som kommer. Dersom husholdningene ikke er altfor pessimistiske, vil sannsynligvis noe av de sparte rentekostnadene resultere i økt konsum, noe som vil være positivt for norske vare- og tjenesteleverandører. Men det er også trolig at noe av de sparte rentekostnadene vil gi økt sparing i form av realog/eller finanssparing. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at husholdningenes konsum faller. Dersom dette vedvarer, vil det få store konsekvenser for vare- og tjenesteleverandører. Prognosene for arbeidsledigheten fremover er heller ikke lyse. Det er forventet en markert økning i ledigheten selv om myndighetene setter inn tiltak for å stimulere til økte investeringer. Fall i konsum og økt arbeidsledighet i året som kommer, vil kunne medføre at det kan forventes betydelige tap også i I vårt distrikt er det i gangsatt en rekke utbyggingsprosjekter, særlig innenfor næringsbygg som vil være ferdigstilt i løpet av Disse prosjektene har vært med på å sikre syssel-settingen i distriktet gjennom lang tid. Det blir spennende å se hvordan sluttføringen av disse store prosjektene vil påvirke ledigheten innen bygg og anlegg er forventet å bli et urolig år. Styret har lagt opp til en moderat vekst i 2009 og vil søke å legge store deler av utlånsveksten inn i Terra Boligkreditt. Dette gjør oss i stand til å bidra med en betydelig kredittilførsel også for det kommende år. Banken vil også i 2009 styre etter prinsippet om at veksten skal stå i forhold til inntjeningen, med opprettholdelse eller økning av egenkapitalen som et overordnet mål. Det strategiske samarbeidet i Terra- Gruppen vil bli videreført, men LARVIKBANKEN vil legge hovedvekten på å fremstå som en solid lokalbank med nærhet til kundene og med raske og effektive beslutningsprosesser. TAKK Styret vil rette en stor takk til medarbeidere og tillitsvalgte for godt samarbeid og aktiv og god innsats i det strevsomme året vi har lagt bak oss. Styret ønsker også å takke bankens kunder og øvrige forbindelser for å ha vist banken tillit i året som har gått. Det henvises for øvrig til resultatregnskap og balanse med regnskapsprinsipper og noter samt revisors og kontrollkomiteens beretninger. Side 9

10 Larvik, I styret for LARVIKBANKEN Brunlanes Sparebank Steinar Halvorsen Leder Steinar Amsrud Nestleder Lillian Kristiansen Styremedlem Anne G. Holmsen Styremedlem Erling Haugli Hansen Ansattes representant Harald Aske Adm. banksjef Side 10

11 RESULTATREGNSKAP RESULTATREGNSKAP (1.000 kr) Noter Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebæ rende verdipapirer Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester G ara ntipro visjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v. Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 2, Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler O rdin ær e avskri vn ing er Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 8a, 8b Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån Tap på garantier m.v Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivning/reversering av nedskrivning Sum nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer O verføringer Overført fra/til sparebankens fond Gaver 750 S um overføringer og disponeringer Side 11

12 BALANSE BALANSE (1.000 kr) Noter EIENDELER Kontanter og fordringer på se nt ra lbanker 3,10, Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 10, Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivning 1,10,11,12, Individuelle nedskrivninger på utlån 1,10, Nedskrivninger på grupper av utlån 1,10, Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 4,5,10, Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m.v Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 6a,c Eierinteresser i konsernselskaper Eierinteresser i andre konsernselskaper Sum eierinteresser i konsernselskaper 6b,c Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler 8b Sum immaterielle eiendeler 22,8b Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler 8a Andre eiendeler Andre eiendeler Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER Side 12

13 BALANSE (1.000 kr) Noter GJELD OG EGENKAPITAL GJELD: Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner 9,10,11, Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 10,11,12,13, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10,11, Annen gjeld Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Usatt skatt Individuelle avsetninger på garantiansvar Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser SUM GJELD EGENKAPITAL: Opptjent egenkapital Sparebankens fond Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser 7,12,13, Larvik, I styret for LARVIKBANKEN Brunlanes Sparebank Steinar Halvorsen Leder Steinar Amsrud Nestleder Lillian Kristiansen Styremedlem Anne G. Holmsen Styremedlem Erling H. Hansen Ansattes representant Harald Aske Adm. banksjef Side 13

14 KONTANTSTRØMANALYSE KONTANTSTRØMANALYSE (1.000 kr) Årets avdrag på nedbetalingslån m.v. til kunder Nydiskonterte nedbetalingslån m.v. i året til kunder Endring i saldo på kreditter Rente- og provisjonsinnbetalinger på utlån Inngått på tidligere års konstaterte tap på utlån Endring i overtatte eiendeler 0 0 Kontantstrøm fra utlånsvirksomheten (A) Endring i saldo på innskudd fra kunder uten avtalt løpetid Endring i saldo på innskudd fra kunder med avtalt løpetid Renteutbetalinger til kunder Kontantstrøm fra innskuddsvirksomheten (B) Endringer i verdipapirer som holdes på kort sikt Kursgevinster/-tap på verdipapirer som holdes på kort sikt Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater Mottatt aksjeutbytte på aksjer som holdes på kort sikt 0 0 Kontantstrøm fra verdipapirinvesteringer (C) Endring i fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid Renteinnbetalinger fra innskudd i kredittinstitusjoner Kontantstrøm fra innskudd i kredittinstitusjoner (D) Andre inntekter Betalbare driftskostnader Betalbar skatt Gaver Endring i andre eiendeler Endring i periodiseringer Endring i annen gjeld Resterende kontantstrøm fra løpende drift (E) KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN (A+B+C+D+E=F) Endring i innskudd fra kredittinstitusjoner Endring i finansiering ved utstedelse av verdipapirer Endring i finansiering fra ansvarlig lånekapital Renteutbetalinger på finansiering Kontantstrøm fra finansiering (G) Investert i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler til salgspris 0 0 Netto kjøp/salg av langsiktige verdipapirer Utbytte på anleggsaksjer Kontantstrøm fra investeringer i varige driftsmidler (H) ENDRING I LIKVIDITETSBEHOLDNING (F+G+H+I+J-K) Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdningen består av: Kontanter og fordringer på sentralbanker Innskudd i og fordringer på banker uten avtalt løpetid Sum likviditetsbeholdning Side 14

15 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER GENERELT Bankens årsregnskap for 2008 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap og balanse er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAP Larvikbanken eier 80 % av datterselskapet Larvikmegler n AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap. Unnlatt konsolidering av Larvikmegler n begrunnes med at unnlatelsen ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. Se note 6. BRUK AV ESTIMATER Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk. PERIODISERING AV RENTER, PROVISJONER OG GEBYRER Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. INNTEKTSFØRING/KOSTNADSFØRING Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført på det tidspunktet utbyttet er opptjent. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. RISIKOOMRÅDER Risiko vurderes etter en skala med fire nivåer: Ubetydelig, lav, moderat og høy risiko. Banken har definert følgende risikoområder i sin virksomhet: Strategisk risiko Også definert som markedsrisiko. Risiko for at banken ikke skal "overleve". Den fundamentale risiko for styret og toppledelsen. Risiko for at verdiene av gjeld og eiendeler endres på grunn av faktorer i markedet. Dette fordrer en kontinuerlig vurdering av konkurransesituasjonen, bankens produkter og endringer i bankens rammevilkår. Kredittrisiko Risiko for at en kunde ikke kan oppfylle sine forpliktelser til full verdi, f.eks. tilbakebetale et lån p.g.a. manglende betalingsevne- eller vilje. Likviditetsrisiko Risiko for at banken ikke har tilstrekkelig med likvider tilgjengelig på et bestemt tidspunkt til å møte de forpliktelser som forfaller, eller at bankens eiendeler som er beregnet for omsetning ikke har tilstrekkelig likviditet. Renterisiko Risiko for at endringer i rentenivå og eller kursnivå kan påvirke lønnsomheten i ugunstig retning. Renterisiko/ kursrisiko sees i sammenheng (Jfr. verdipapirer) Operasjonell risiko Risiko for at mennesker, maskiner, rutiner og systemer ikke fungerer som forutsatt, og at lov og regelverk ikke følges. Mislighetsrisiko Risiko for at banken skal bli påført tap eller kostnader som følge av bevisste handlinger fra egne ansatte og/eller utenforstående med sikte på å oppnå urettmessige fordeler. Fysisk risiko Risiko for at bankens ansatte, bygninger eller andre eiendeler skal bli utsatt for skadeverk og/eller ikke skal være dekket sv forsikringsordninger, som følge av manglende rutiner/sikringstiltak. Renommé Risiko for at banken påføres tap eller kostnader som følge av at bankens renommé svekkes ved manglende kontrollrutiner. Bankens risikovurdering er i 2008 foretatt etter samme opplegg som foregående år. Innenfor alle bankens risikoområder er det foretatt en vurdering som har resultert i risikovekt etter en skala fra 1 til 5, hvor 1 betyr ubetydelig skade og 5 betyr svært alvorlig skade. Det er så foretatt en systematisk gjennomgang av alle bankens virksomhetsområder og definert de forskjellige typer risiko innenfor hvert område. Den enkelte type risiko er deretter tildelt risikograd i en skala fra 1 til 3, hvor 1 er liten, 2 er moderat og 3 er stor risikograd. Ved å multiplisere risikovekten med risikograden, er det beregnet en relativ risiko innenfor de forskjellige virksomhetsområder og typer risiko. Det er foretatt systematisk gjennomgang av alle tiltak som banken har iverksatt for å redusere risiko. Den relative risiko er også vurdert mot de interne rutiner og instrukser og det rammeverk som er etablert i bankens systemer. Vurderingen har resultert i restrisiko, som er den risiko banken har vurdert i forhold til iverksettelse av utvidede tiltak for å begrense risikoen ytterligere. UTLÅN BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Engasjementer over 1,0 mill. kr vurderes særskilt. For engasjementene er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning. Side 15

16 Behandling av misligholdte engasjementer Et lån anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer innen 8 dager etter terminforfall, eller når rammekreditter ikke er inndekket som avtalt. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger. Behandling av konstaterte tap Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod. Risikovurdering Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken har definert 5 risikoklasser, A- E: A og B - lav risiko, C og D - moderat risiko og klasse E - høy risiko. Bedriftsmarked Ved vurdering av risiko innenfor bankens næringsengasjementer vektlegges følgende tre hovedkomponenter: Økonomi (60 %) - Sikkerhet (35 %) - Andre faktorer (5 %) Komponenten økonomi er sammensatt av følgende nøkkeltall: Rentabilitet - Soliditet - Finansiering Andre faktorer er sammensatt av: Interne faktorer (50 %) - Eksterne faktorer (50 %) Interne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Eier/ledelse/organisasjon - Økonomistyring/planlegging - Anlegg/lokalisering Eksterne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Bransje/produkter - Marked/konkurrenter Kunde/ leverandører. Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal reverseres i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje ut fra bankens vurdering av risiko for manglende betalingsevne med grunnlag i beregninger med basis i erfaringstall, konjunkturendringer, bransjeanalyser og andre forhold. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser. Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM lån til personmarkedet og BM lån til bedriftsmarkedet. Rapportering av misligholdte lån Rapportering av misligholdte lån skal ifølge myndighetenes krav rapporteres slik: Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement. Side 16 Personmarked Ved vurdering av risiko innenfor bankens personmarked vektlegges følgende tre hovedkomponenter: Økonomi (35 %) - Sikkerhet (55 %) - Andre faktorer (10 %) Komponenten økonomi er sammensatt av følgende nøkkeltall: Netto likviditet - Netto formue Gjeldsgrad Brutto inntekt Andre faktorer er sammensatt av: Interne faktorer (50 %) Eksterne faktorer (50 %) Interne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Betalingsvilje Eksterne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Arbeidsgiver - Bosted Se note 1 for ytterligere opplysninger om tap på utlån etc. FINANSIELLE DERIVATER Regnskapsmessig behandling regnskapsprinsipper Banken benytter finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Slike avtaler omfatter rentebytteavtaler og aksjeindeksopsjoner. Bankens finansielle derivater er definert som sikringsforretninger og effekten av disse blir vurdert i sammenheng med den sikrede post. Banken benytter ikke slike forretninger til spekulativ handel, men bare som del i bankens sikringsstrategi. Renteinstrumenter utenfor balansen Resultatet av sikringsforretninger blir bokført parallelt med resultatet av den underliggende balanseposten som forretningen er inngått for. Inntekter og kostnader fra disse avtalene resultatføres netto. Se note 23.

17 VERDIPAPIRER Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløpsporteføljen (herunder handelsportefølje og ikke handelsportefølje) og anleggsportefølje verdivurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Se note 4 og 6. Obligasjoner og sertifikater Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko. Aksjer og grunnfondsbevis Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som anleggsmidler, og vurderes til anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi av aksjene faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Investeringer i datterselskap Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksjen balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent. VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE VERDIER Varige driftsmidler Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og eventuell restverdi. Følgende lineære avskrivningssatser legges til grunn: Tomter 0,0 % Forretningsbygg 2,0 % Inventar og innredning 10,0 % Personbil 12,5 % Kontormaskiner 20,0 % EDB-utstyr 30,0 % Larvikbanken følger Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Pensjonskostnadene er gjenstand for årlig aktuarberegning. Pensjonskostnadene blir bokført under personalkostnader i resultatregnskapet. Differanse mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene, korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger, føres i balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig i forkant av årlig aktuarberegning. Enkelte parametere er endret fra 2007 til Differanse mellom forpliktelsene ved begynnelse og slutt av et regnskapsår, føres i resultatregnskapet. Ordning med Avtalefestet Førtids- Pensjon (AFP) er med i grunnlag for den årlige aktuarberegningen og føres i regnskapet. AFP gir anledning til at ansatte kan velge å gå av med førtidspensjon ved fylte 62 år. Det er lagt til grunn en uttakshyppighet på 50 % for denne ordning. Se note 14 for ytterligere informasjon. SKATT Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 28 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. OMREGNINGSREGLER FOR VALUTA Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr LANGSIKTIG GJELD Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende rentekostnader over lånets løpetid. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Immaterielle eiendeler Balanseførte immaterielle eiendeler gjelder anskaffelse av spesialtilpassede edb-systemer og løsninger. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 3 år. Eiendelene nedskrives dersom verdien av forventede økonomiske fordeler er lavere enn balanseført verdi. Utgifter til å reetablere eller opprettholde den økonomiske verdien av edb-systemer og løsninger kostnadsføres løpende. PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSKOSTNADER Banken har ytelsesbasert ordning som ble lukket pr For nyansatte fra er det opprettet innskuddsbasert ordning. Se note 14. Side 17 Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.

18 NOTEOPPLYSNINGER Beløp i kr hvis annet ikke er angitt NOTE 1. TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER M.V. Oversikt over risikoklassifisering nedenfor viser akkumulert risiko for brutto utlån, garantier, ubenyttede trekkrettigheter og individuelle nedskrivninger for utlån og garantier fordelt på de ulike risikoklasser. Brutto utlån Garantier Trekkfasiliteter Indiv. nedskrivninger Risikoklasser Lav 85,4 % 86,8 % 90,4 % 92,1 % 79,3 % 88,4 % 59,8 % 33,9 % Moderat 13,4 % 12,3 % 8,0 % 5,8 % 17,5 % 9,1 % 36,0 % 33,2 % Høy 0,4 % 0,1 % 0,4 % 0,8 % 0,2 % 0,2 % 4,2 % 32,9 % Uklassifisert 0,8 % 0,8 % 1,2 % 1,3 % 3,0 % 2,3 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sum Risikoklassifisering Ved utgangen av 2008 er 99,1 % av lån og garantier til personkunder og 99,4 % av næringsengasjementene risikoklassifisert. Banken har valgt å vektlegge risiko ved prising av utlånsengasjementer, noe som også fremgår av prisliste. Det er derfor en klar sammenheng mellom risikoklasse og pris på lån: Lån med lav risiko har også tilsvarende lav rente. Andel av brutto lån med lav risiko utgjør en lavere andel av brutto utlån ved utgangen av 2008 enn ved utgangen av ,2 % av lånene er i risikoklasse lav risiko mot 86,8 % forrige år. 90,4 % av avgitte garantier ved årsskiftet er klassifisert med lav risiko og 98,4 % av avgitte garantier er klassifisert med lav eller moderat risiko. Ved forrige årsskifte var tallene henholdsvis 92,1 % og 97,9 %. Generelle vurderinger Bankens generelle anslag for forventet tapsnivå er basert på bokført tap de siste årene, låneporteføljens sektorfordeling, forventninger om utviklingen for norsk økonomi, påvirkning fra utlandet samt lokale markedsforhold. Personmarked Tapsnivået i personmarkedet har vært lavt i mange år. Med bakgrunn i den finansielle uroen i 2008, må det likevel forventes noe høyere tap i 2009 og kanskje også for 2010 sammenlignet med Et lavt og fortsatt synkende rentenivå vil gi svært positiv stimulans til husholdningenes økonomi, noe som betyr økt betalingsevne. Raskt stigende arbeidsledighet betyr at privatøkonomien rammes og at det blir vanskelig å betjene lån for en tid. Med bakgrunn i foregående både positive og negative konsekvenser, justeres fremtidige tapsanslag opp fra fjorårets 0,1 %. Det forventes at gjennomsnittlig tap innenfor personmarkedet holdes innefor maksimalt 0,15 % av lånemassen for Bedriftsmarked Det er gjort nye tapsberegninger av næringsporteføljen med hensyn til fremtidige tap. Beregning fra 2007 på 0,2 % for gjennomsnittlig tap er justert opp til 0,5 % for Bakgrunnen for slik betydelig endring, er finanskrisens påvirkning av utsatte bransjer i 2008, samt betydelig økning av bankens tapsutsatte næringslån. Fremtidige tap er forventet å komme fra engasjementer i risikoklassene E, D og C. For risikoklasse lav risiko (A, B), forventes fremtidige tap vil være minimale. Potensielt utlån Ubenyttede trekkrettigheter Potensiell eksponering på utlån Beløp % Beløp % Beløp Beløp Offentlig forvaltning 0 0,0 0 0,0 0 0 Næringssektor *) , , Lønnstakere o.l , , Utlandet , , Sum utlån/trekkrettighet , , *) Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske , , Industriproduksjon , , Bygg og anlegg , , Varehandel, hotell/restaurant , , Transport, lagring , , Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester , , Sosial og privat tjenesteyting , , Sum næringssektor , , Side 18

19 Individuelle nedskrivninger på utlån indiviuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning Økte individuelle nedskrivninger i perioden 0 0 Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivn. garantier Individuelle nedskrivn. IB Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger 0 0 Økte individuelle nedskrivn. i perioden 0 0 Nye individuelle nedskrivn. i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivn. i perioden Individuelle nedskrivn. UB Nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Periodens nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Tapskostnader utlån/garantier Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier Periodens endring i gruppeavsetninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er foretatt individuelle nedskrivninger Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader Misligholdte lån Person Næring Misligholdte lån ialt Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte lån i alt Øvrige tapsutsatte lån Person Næring Øvrige tapsutsatte lån i alt Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån i alt Side 19

20 Misligholdte lån fordelt på næring Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant Sjøfart Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting Misligholdte lån næring ialt Øvrige tapsutsatte lån fordelt på næring Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting Øvrige tapsutsatte lån næring i alt Individuelle nedskrivninger på utlån fordelt på næring Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting Individuelle nedskrivninger på utlån i alt Nedskrivinger for tap på utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Banken har ingen nedskrivninger for tap på utlån og fordringer på kredittinstitusjoner verken i 2008 eller i Side 20