Rom Eiendom AS. Planskildring til 2. gangs handsaming. Utgåve: 02. Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rom Eiendom AS. Planskildring til 2. gangs handsaming. Utgåve: 02. Dato: 2013-01-31"

Transkript

1 Planskildring til 2. gangs handsaming Utgåve: 02 Dato:

2 Planskildring til 2. gangs handsaming 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Planskildring til 2. gangs handsaming Utgave/dato: 02 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsskildring: Områdeplan Voss knutepunkt (Basert på tilbud ): Utarbeide planprogram og vurdere behov for KU og/eller andre utredningsbehov. Utarbeide områdereguleringsplan ihht PBL og i samsvar med føringer i mulighetsstudie og planprogram. Sammenstille nødvendige utredninger i planbeskrivelsen. Vurdere og kommentere merknader til reguleringsplanen. Oppdragsleiar: Guro Steine (frå ) Fag Underleverandør Tema Leveranse: Plan og urbanisme Nordic, SWECO Reguleringsplan Kart og presentasjon;rapport / utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Guro Steine, Mats Mastervik Guro Steine

3 Planskildring til 2. gangs handsaming 3 FORORD Voss kommune vedtok 15. oktober 2011 å leggje områdereguleringsplan med konsekvensutgreiing for område v/ Voss stasjon ut til offentleg ettersyn. Planen låg ute i perioden Planen var utarbeida med utgangspunkt i mulegheitsstudiet; Voss Knutepunkt, Moglegheitsstudie (Norconsult AS, mars 2011) På bakgrunn av innkomne merknader til offentleg ettersyn vedtok Voss kommune den å leggje deler av områdereguleringsplanen ut til nytt offentleg ettersyn. Høyringa gjaldt korleis ein kunne doble parkeringskapasiteten ved å byggje parkeringshus nord for jernbanelina. Planen låg ute i perioden Denne rapporten inneheld ei planskildring med konsekvensutgreiing, som mellom anna skildrar planens formål, hovudinnhald og verknader, planens forhold til rammer og retningslinjer som gjeld i området. Planskildringa er oppdatert med dei endringane som er gjort i planmaterialet etter 1. gangs handsaming og ny 1. gangs handsaming. Planarbeidet er eit samarbeid mellom Voss kommune, Statens Vegvesen, Hordaland Fylkeskommune, Jernbaneverket, NSB og Rom eigedom. har hatt oppdraget med å utarbeide områdeplanen, i samarbeid med Nordic (tidlegare NSW). Bergen, 31. januar 2013 Mats Mastervik Oppdragsleiar Guro Steine Kvalitetssikrar

4 Planskildring til 2. gangs handsaming 4 INNHALD Samandrag Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn og visjon Planprosess og medverknad Organisering Vedtak om oppstart, varsel og høyring av planprogram Medverknad Første gangs handsaming og offentleg ettersyn Gjeldande planstatus og overordna retningslinjer Statlige planretningslinjer Fylkesplaner Kommuneplanar Reguleringsplanar Andre planar Planområdet i dag Lokalisering og avgrensing Dagens arealbruk og tilstøytande arealbruk Landskap Stadkarakter Kulturminne og kulturmiljø Naturverdiar Rekreasjonsverdiar / uteområde Hangursbanen Veg- og trafikkforhold Kollektivtilbod Jernbane Voss stasjon Parkeringssituasjon...25

5 Planskildring til 2. gangs handsaming Barns interesser Sosial infrastruktur skule og barnehagedekning Universelt tilgjenge Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Næring Risiko og sårbarhet (eksisterande situasjon) Skildring av planframlegget Arealoppgåve (må endrast) Hovudtrekk i planlagt arealbruk Busetnad og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Kulturminne Universell utforming (UU) Areal for uteopphald Sosial infrastruktur Kommunalteknisk infrastruktur Miljøoppfølging Rekkefølgjekrav Risiko og sårbarheit ROS-analyse Konsekvensutgreiing Visuelle og arkitektoniske kvalitetar Trafikktilhøve og parkering Kulturminne og kulturmiljø Andre verknader av planframlegget Planar Naturmiljø og krava i Naturmangfaldlova kap. II...55

6 Planskildring til 2. gangs handsaming Jernbanetryggleik Lokalisering av ny gondolbane Hangursbanen Eksisterande bygningsmasse Grunnforhold Støy Barn sine interesser Sosial infrastruktur Universell utforming Teknisk infrastruktur Energibehov energiforbruk Verknader for eksisterande næringsliv Regionale verknader Risiko og sårbarheit Innkomne innspel Merknader til planoppstart Merknader til planprogram Kjelder Vedlegg...74

7 Planskildring til 2. gangs handsaming 7 SAMANDRAG Innleiing Voss kommune, Statens Vegvesen, Hordaland Fylkeskommune/Skyss, Jernbaneverket, NSB og ROM Eigedom har gått saman om å utvikle området v/ Voss stasjon. Områdeplanen er utarbeidd i samarbeid med partane, som er organiserte i ei prosjektgruppe og ei styringsgruppe. Arbeidet har gått føre seg i om lag 2 1/2 år og har hatt følgjande fasar: Juni 2010 mars 2011, mulegheitsstudie, utført av styringsgruppa i samarbeid med Norconsult Mai 2011 september 2011, utarbeiding av framlegg til områderegulering m/ konsekvensutgreiing til 1. gongs handsaming, utført av og Narud Stokke Wiig AP (Nordic) Mars 2012 juli 2012, utarbeiding av nytt planforslag inklusive parkeringshus på nordsida av jernbanen til 1. gongs handsaming og avgrensa høyring September 2012 januar 2013, endring og oppdatering av planforslaget til 2 gongs handsaming. Eit samla kommunestyre vedtok våren 2011 at mulegheitsstudiet skal danne grunnlag for utvikling av stasjonsområdet og for utarbeiding av områdereguleringsplan. Med heimel i Plan og bygningslova 12-2 vedtok formannskapet/plan- og økonomi-utvalet (FPL) i møte den , sak 31/11, oppstart av offentleg områdeplan for Voss stasjonsområde. Med heimel i Plan og bygningslova 4-1 vedtok FPL i møte sak 50/11 å leggja planprogram for same område ut til offentleg ettersyn. Planprogrammet var ute til offentleg høyring i perioden 30. mai til 11.juli Planprogrammet vart revidert og endeleg godkjent av FPL den Områdeplanen vart vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn den (sak 02/11). Planen låg ute i perioden På bakgrunn av innkomne merknader, mellom anna frå Jernbaneverket, valde styringsgruppa og Voss kommune å omarbeide den delen av reguleringsplanen som omhandlar parkeringsarealet på nordsida av jernbanen og leggje det ut til ny første gangs handsaming. Vedtak om utlegging vart gjort i formannskapet den Planen låg ute til offentleg ettersyn i perioden I tidsrommet frå oktober 2012 til januar 2013 er planen justert for å imøtekomme merknader og motsegner, før den vert lagt fram til endeleg godkjenning. Skildring av planområdet Planområdet omfattar dagens jernbanestasjon med parkeringsareal, del av E16 Evangervegen/Uttrågata med nødvendig utstrekning for omlegging forbi jernbanestasjonen,

8 Planskildring til 2. gangs handsaming 8 og området kring Fraktgodsen på nordsida av jernbanelinja. Området er innfallsporten til Voss for køyrande frå vest. Voss stasjon er eit viktig kollektivknutepunkt som samlar rutebuss og jernbane og tilbyr overgang mellom dei to både for fastbuande, pendlarar og turistar. Busstilbodet frå knutepunktet omfattar lokale bussruter til grendene i kommunen, «sentrumsbuss», og ruter til Hardanger og Sogn. Fleire av rutene fungerer som skuleruter. Stasjonen er også eit viktig omstigingspunkt for aust-vest ekspressen (Norway bussekspress). Det er definert to viktige kulturmiljø i planområdet og influensområdet; Voss stasjonsområde og Voss sentrum. Skildring av planframlegget Løysingane i planlagt arealbruk byggjer vidare på mulegheitsstudiet. Det er arbeidt vidare med å balansere eit godt kollektivknutepunkt med byrom og arkitektur som stør opp om og byggjer vidare på Vossevangen sine karaktertrekk i arkitektur og struktur. Utforming av trafikksystem og kollektivknutepunkt er så å seie identisk med løysingane frå mulegheitsstudiet, bortsett frå at kyss og køyr er flytta ned frå Voss stasjon til Evangervegen. Eit nytt knutepunktsbygg/ny stasjon er lagt inn i terrenget lengst vest i området. Bygget knyter saman bussterminalen med togstasjonen via trapper og heis til perrongnivå, og via kulvert til midtperrong og nordsida av spora. Over knutepunktsbygget ligg ein open stasjonsforplass. «Ekspressgodsen» må rivast for å gje plass til nye funksjonar. Evangervegen er flytta ca. 5m sørover mot kulturhuset og bensinstasjonen. Vegen skal utformast som gate og innehalde grønstruktur, køyrebane, tosidige fortau og sykkelfelt. Nytt utbyggingsareal er lagt mellom bussterminalen og jernbanen, og skal ta opp høgdeskilnaden mellom jernbane og gatenivået med ein høg underetasje. Mot vest, ved sidan av knutepunktsbygget/ny stasjon og det gamle stasjonsbygget er det sett av areal til framtidig ny nedre stasjon for Hangursbanen ST1. Midtre del av byggjeområdet, AB1, som i dag er parkeringsplass, er lagt til rette for næringsverksemd og kan nyttast til hotell, forretning, bevertning, kontor, med tilhøyrande parkering. Det er ikkje ynskjeleg med bilbasert forretningsverksemd. «Fengselstomta» lengst mot Voss sentrum, AB2, er lagt til rette for nye byggjeprosjekt for bustad, forretning, bevertning, kontor og tilhøyrande parkering. Det er heller ikkje her ynskjeleg med bilbasert forretningsverksemd. Høgdemessig er voluma trappa ned i møtet med eksisterande tettstadstruktur. Langtidsparkering for utfart og pendlarar er lagt til nordsida av jernbanen, med køyretilkomst frå Gullfjordungsvegen og direkte gangtilkomst til stasjonen gjennom kulvert under jernbanen. For å kunne imøtekomme forventa framtidig trafikkvekst mellom Voss og Bergen er det i planen lagt til rette for at det på sikt kan byggast p-hus i inntil 3 plan, med ca. 220 p- plassar. Det er lagt til grunn at «Fraktgodsen» vil verte riven. Korttidsparkering / «kyss&køyr» er lagt med felles avkøyring med Fleischers frå Evangervegen, og med direkte gangtilkomst til stasjonsforplassens nedre nivå. Parkering for hotell, næringsverksemd og bustader skal liggje i kjellaretasje under bygg.

9 Planskildring til 2. gangs handsaming 9 Det er søkt å regulere viktige byrom, plassar, gangliner og siktaksar frå mulegheitsstudiet inn i planen. Reguleringsføresegnene inneheld krav om detaljregulering og retningsliner for korleis visuelle kvalitetar, arkitektur og tettstadskarakter skal handsamast. Konsekvensar av planframlegget Tomteområdet er langt (reelt og visuelt) og har eit omfattande program som krev ein større bygningsmasse og volum, med tilhøyrande byggjehøgde. Studiane har vist at målsetjingane om å skape levande bygdesamfunn og ein atmosfære som er etterspurt, ikkje let seg realisere berre ved å regulere fotavtrykk, visuelle spalter og maksimale høgder på bygningane. Dette kjem tydeleg fram også i illustrasjonane i mulegheitsstudiet. Arbeidet med reguleringsplanen har derfor også tatt inn over seg nødvendige vurderingar av bygningsmassens form, uttrykk og også materialbruk. I planarbeidet er det lagt vekt på å tilpasse seg det eksisterande historiske bygningsmiljø og strukturar/siktliner aust-vest. Som resultat av dette har det vore nødvendig å forlenge bygget for å leggje til rette for eit funksjonelt og økonomisk drivverdig hotell. Utvikling av Voss knutepunkt vil forbetre tilhøva for kollektivtrafikken og med dette leggje til rette for å styrkje Voss som transportknutepunkt. Gode løysingar for gang- og sykkeltrafikken til/frå Voss knutepunkt og etablering av miljøgate i Evangervegen vil kunne betre trafikktryggleiken og medverke til å dempe lokal biltrafikk. Utbygging av nye funksjonar vil skape ny biltrafikk. Omfanget av nyskapt trafikk er mest avhengig av tilrettelegginga i form av parkeringsdekning. I tillegg vil samansetning av nye funksjonar vere med å påverke trafikkbildet. Generelt vil forretningsverksemd skape mest biltrafikk, medan ein kombinasjon av bustad og næring medverkar til å balansere trafikkstraumane i høve til køyreretning og maks trafikkbelastning i kryss. Planen legg til rette for ca. 220 p- plassar i p- hus med 3 plan på nordsida av jernbanen. Dette gjer at alle dei 170 pendel-/innfartsplassane ein i dag finn innanfor området kan erstattast etter kvart som AB1 og AB2 vert bygd ut. I tillegg vil ein med dei 50 ekstra plassane kunne imøtekomme ein forventa framtidig trafikkvekst til knutepunktet grunna betre tog-frekvens, ny gondol og generell styrking av knutepunktet. Samla sett vil knutepunktet gje ein god parkeringskapasitet for både kollektivreisande, gondolreisande og andre brukarar. I planområde og influensområde finst det fleire kulturminne og kulturmiljø med høg verdi. Voss jernbanestasjon vert regulert til omsynssone som sikrar bygningen sitt eksteriør og interiør i kafeen. Vangsgata sitt eksteriør vert også verna gjennom omsynssone. Reguleringsplanen fjernar eksisterande bygg på Voss stasjon, og er vurdert til å ha negative konsekvensar for eksisterande kulturminne og kulturmiljø. Avbøtande tiltak vil kunne vere at ny arkitektur må ta omsyn til den eldre bygningsmassen på Voss, i særleg grad Fleischers hotell, Voss jernbanestasjon, Lærumhuset, Vangskyrkja og De brente steders regulering. Ein reduksjon av tillaten mønehøgde for hotell og gondolbane vil vere positivt for kulturmiljøet Det er lagt til grunn at bensinstasjonen skal rivast og flyttast på sikt. Arealet er regulert til framtidig offentleg park og parkering for kulturhuset. I stasjonsområdet vert alle eksisterande bygg og lagerbygg utanom sjølve stasjonsbygget føresett rivne for å gje plass til nytt

10 Planskildring til 2. gangs handsaming 10 knutepunkt. Det omfattar Fraktgodsen, Ekspressgodsen, og verkstadbygget. Stasjonsbygget skal stå, og er regulert til kombinert baneformål, hotell/bevertning, kontor/næring og bustad. Planframlegget er i samsvar med fylkesplanen, som definerer Voss som regionsenter der utbygging med høg utnytting nær senter/ kollektivnett, høg miljømessig og estetisk kvalitet, og samordna areal og transportbruk skal vera overordna planprinsipp. Kollektivknutepunktet svarar direkte på fylkesplanar med viktige målsettingar knytt til transport, klima og energibruk, og universell utforming. Det er ikkje registrert særskilte naturverdiar, naturtypar eller artar i eller nær planområdet. NSB seier at trafikkutviklinga fram til 2019 vil verte avvikla med hyppigare avgangar, ikkje større togsett. Tilstrekkeleg kapasitet på inngangar, trapper og heiser i ny stasjonsbygning, gondolbygning og hotell vil vere avgjerande, for å unngå oppbygging av køar som byggjer seg ut på perrongen og hindrar passasjerflyten. I planframlegget er dette lagt til grunn for dei løysingane som er valt, men dette må likevel vurderast nøye i vidare planlegging og prosjektering. I planarbeidet for Voss knutepunkt er flytting av Hangursbanens nedre stasjon til Voss stasjon sett på som eit viktig element i næringsdelen av knutepunktsutviklinga. Lokaliseringa sentralt i stasjonsområdet vart gjort i mulegheitsstudiet og er vidareført inn i reguleringsplanen. Plasseringa i trafikk-knutepunktet vil sikre god passasjerflyt i overgangen mellom kollektive transportmiddel middel, kyss & køyr og banen. Gondolbanen vil også liggje strategisk plassert i gangavstand frå dei to eksisterande hotella. Flytting frå Gullfjordungsvegen løyser i tillegg dagens vanskelege trafikk- og parkeringssituasjon for banen. Gondolbygget som er vist i illustrasjonsmaterialet til planframlegget og krav til byggjegrenser og avstandar i føresegnene er innafor krava til Jernbaneverket. Løysingane vil måtte verte endelig avklart i detaljreguleringsplan for botnstasjon, trase og toppstasjon. Jernbanestøyen i området blir høgare i 2025 enn i dag, gitt av auka og hurtigare jernbanetrafikk. Vegtrafikkstøyen i området blir i 2025 rekna til lågare enn i dag, gitt av at store deler av den tunge trafikken vil gå i Vangstunnelen. Det aktuelle prosjektet lagar lite ny trafikk, heller lågare trafikk enn i dag på sørsida av jernbanen. Flyttinga av parkeringa frå sør til nord vil likevel gje eit lita auke i støy langs ein del av Gullfjordungsvegen nord for jernbanen (anslagsvis 1 db, lite merkbart). Bygningane i det nye prosjektet får betydeleg støybelastning, først og fremst fordi dei ligg tett inntil jernbanen i nord (Lden=70 db, LAmaks=87 db). Bygga vil fungere som ein effektiv skjerm for jernbanestøy for dei eksisterande bustadene langs Evangervegen/Vangsgata, slik at disse vil verte noko mindre støyutsett. Støy skal dokumenterast i samband med detaljplan for gondolstasjonen. Foreløpige berekningar/erfaringar frå liknande stasjoner i utlandet syner at støy ikkje vil verte eit problem. Heile planframlegget legg til rette for universell utforming av alle framtidige tiltak i planen. Det er sett av areal for knutepunktsbygg med heis, og sikra areal og ramper med universell utforming mellom nord- og sørsida av jernbanen. Korleis dette skal løysast i detalj må avgjerast i detaljplanlegging av bygg og uteareal.

11 Planskildring til 2. gangs handsaming 11 Det er utarbeidd ROS-analyse for planframlegget. Aktuelle hendingar og tiltak er handsama i planløysing og føresegner. Oppsummering av endringar etter 1. gangs handsaming For å imøtekome motsegn frå Jernbaneverket er gondolbygg flytta mot sør slik at det ikkje vil krage utover jernbaneperrong. Den vil i staden krage utover øvre og nedre stasjonsforplass og utkøyring frå bussterminalen. Søyle kan plasserast på forplass, min 1 m frå kant fortau. Det er gjort presiseringar i føresegnene for å sikre Jernbaneverkets krav til tryggleik. For å imøtekome motsegn frå Fylkeskonservatoren er hotellet senka med ein etasje. Nytt mellombygg er lagt inn for ytterlegare å bryte opp hovudbygget. Samstundes er hotellområde AB1 utvida mot aust og AB2 redusert tilsvarande for å kunne romme same hotellstorleik som i opphavleg planframlegg. P- anlegg med ca. 220 pendel-/innfartsplassar er lagt inn nord for jernbanen. Busslommer i Evangervegen og Uttrågata er utforma i samsvar med vedtak i Statens Vegvesen si fråviksnemd (illustrasjonsplan). Knutepunktsbygget er tilpassa detaljering/utforming av gondolbygget (illustrasjonsplan).

12 Planskildring til 2. gangs handsaming 12 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.1 Bakgrunn og visjon Voss kommune, Statens Vegvesen, Hordaland Fylkeskommune, Jernbaneverket, NSB og ROM Eigedom har gått saman om å utvikle området v/ Voss stasjon. Visjonen er at: Voss stasjon skal opplevast som eit av dei mest funksjonelle og framtidsretta kollektivknutepunkta i Noreg. Eit samla kommunestyre vedtok våren 2011 at mulegheitsstudiet utført av Norconsult i perioden juni 2010 februar 2011, skal danne grunnlag for utvikling av stasjonsområdet og for utarbeiding av områdereguleringsplan. Plangrunnlaget omfattar stadanalyse, konsept og prinsipp for utvikling av byrom, trafikkmønster og parkeringsløysing, løysing for knutepunktfunksjonar, landskapsplan, oversikt over utbyggingsareal, vurdering av byggjefasar, og kostnadsoverslag. Føremålet med planarbeidet er å leggja til rette for optimal samordning mellom jernbanestasjon, buss-stasjon, drosjehaldeplass, parkeringsanlegg (for bil og sykkel) og gondolbane til Hanguren, med mest mogleg saumlause overgangar mellom dei ulike transportmidla. Planen skal vidare leggja til rette for ny utbygging med næring og bustad. Planen utløyser krav om konsekvensutgreiing. Kravet vert utløyst av storleiken på utbyggingspotensialet i planen. Følgjande tre tema vart i planprogrammet føreslått særskilt utgreidd som del av konsekvensutgreiinga: visuelle og arkitektoniske kvalitetar trafikktilhøve og parkering kulturminne I tillegg skal følgjande tema utgreiast/omtalast i planen; taubane/gondolbane, universell utforming, kulturminne, eksisterande bygningsmasse, grunnforhold, støy, born og unge, V/Arammeplan, energi, regionale verknader, risiko og sårbarheit (ROS- analyse). 2 PLANPROSESS OG MEDVERKNAD 2.1 Organisering Planframlegget er utarbeidd som offentleg områdeplan etter plan- og bygningslova (2008) med Voss kommune som ansvarleg styresmakt for utarbeiding og godkjenning av reguleringsplan. Det faste utvalet for plansaker er vedtaksorgan fram til godkjenning. Voss kommune godkjenner reguleringsplanen. Prosjektet er eit samarbeid mellom dei offentlege aktørane: Voss kommune, Hordaland fylkeskommune/skyss, Jernbaneverket, Statens Vegvesen, NSB og Rom Eigedom. Desse er organiserte i ei styringsgruppe, og ei arbeidsgruppe for planarbeidet. Plan- og utgreiingar er utført av konsulentfirmaet Asplan Viak As i samarbeid med Nordic (tidl. Narud Stokke Wiig AP) og Sweco. Rom Eiendom har prosjektleiarrollen i utarbeiding av reguleringsplanforslaget.

13 Planskildring til 2. gangs handsaming Vedtak om oppstart, varsel og høyring av planprogram Med heimel i Plan og bygningslova 12-2 vedtok formannskapet/plan- og økonomi-utvalet (FPL) i møte den , sak 31/11, oppstart av offentleg områdeplan for Voss stasjonsområde. Kartet under viser varsla plangrense og dei bygga som ligg innafor plangrensa. Figur 1 Varsla plangrense Med heimel i Plan og bygningslova 4-1 vedtok FPL i møte sak 50/11 å leggja planprogram for same område ut til offentleg ettersyn. Planprogrammet var ute til offentleg høyring i perioden 30. mai til 11.juli Det kom inn i alt 13 merknader til oppstartsmeldinga og 9 merknader til planprogrammet. På bakgrunn av innkomne merknader vart planprogrammet revidert og endeleg godkjent av FPL Sjå under kap. 10 for oppsummering av innkomne merknader til oppstart og kommentarar til desse. 2.3 Medverknad Mulegheitsstudiet og oppstarten av planarbeid er handsama politisk og gjort offentleg, og planane for knutepunktet er allment kjent. 2.4 Første gangs handsaming og offentleg ettersyn Utlegging til offentlig ettersyn Områdeplanen vart vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn den (sak 02/11). Planen låg ute til offentlig ettersyn i perioden Innkomne merknader er summert opp og kommentert i eige vedlegg. Ny utlegging til offentleg ettersyn (avgrensa) På bakgrunn av innkomne merknader, mellom anna frå Jernbaneverket, valde styringsgruppa og Voss kommune å omarbeide den delen av reguleringsplanen som omhandlar parkeringsarealet på nordsida av jernbanen og leggje det ut til ny første gangs handsaming.

14 Planskildring til 2. gangs handsaming 14 Formålet med ny utlegging var å få høyrt eit forslaget om å auke talet på pendelplasser frå 100 i første forslag til minimum 200 p-plasser. Framlegget viste eit p-hus i 3 plan med 214 p- plasser + 9 overflateplasser. Sjå eige vedlegg for skildring av parkeringshuset. Bakgrunnen for auke i talet på p-plasser er mellom anna at utbetring av Vossebanen på sikt vil gje større pendeltrafikk, og dermed auka behov for parkeringsplassar i forhold til i dag. I tillegg vil dei 70 plassane på Fengselstomta, som og vert brukt av pendlarar, falle vekk når AB2 vert realisert. Vedtak om utlegging vart gjort i formannskapet FPL-sak 80/12 den Planen låg ute til offentlig ettersyn i perioden Innkomne merknader er summert opp og kommentert i eige vedlegg. Planframlegget er i tida etter nytt offentleg ettersyn justert for å imøtekomme merknader og motsegner. 3 GJELDANDE PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINJER 3.1 Statlige planretningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for born og unge Føremålet med dei rikspolitiske retningslinene er mellom anna å synleggjera og styrka born og unge sine interesser i all planlegging og byggesakshandsaming etter plan- og bygningsloven. Relevant for dette planarbeidet er å vurdera konsekvensane for born og unge i høve til tiltaka i planen. Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging Føremålet med rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging er at arealbruk og transportsystem skal utviklast slik at dei fremjar samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessige gode løysingar, trygge lokalsamfunn og bumiljø, god trafikktryggleik og effektiv trafikkavvikling. Det skal leggast til grunn eit langsiktig, berekraftig perspektiv i planlegginga. Relevant for dette planarbeidet er god ressursutnytting, gode løysningar for transportsystemet med omsyn til trafikktryggleik og effektiv trafikkavvikling, og omsynet til eksisterande og planlagt bumiljø. 3.2 Fylkesplaner Fylkesplan for Hordaland (forlenga inntil vidare) Fylkesplanen inneheld mellom anna arealpolitiske retningsliner som vil gjelda for planområdet. Vossevangen er definert som regionsenter, og skal vera lokaliseringsstad for regionale offentlege og private tenester, spesialiserte funksjonar retta mot innbyggjarane i heile regionen. Regionalt transportknutepunkt og høg kollektivdekning. Utbygging med høg

15 Planskildring til 2. gangs handsaming 15 utnytting nær senter/ kollektivnett, høg miljømessig og estetisk kvalitet, samordna areal og transportbruk skal vera overordna planprinsipp. Klimaplan for Hordaland, vedteken Planen inneheld mål om å redusera utslepp av klimagassar i Hordaland, redusera energibruken og tilpassa seg klimaendringane. Fylkesdelplan Deltaking for alle universell utforming (framleis retningsgivande) Planen inneheld mål for fleire deltema. Planen er forankra i fylkesplanen kor det m.a. står at det er eit mål at alle menneska skal kunna nytta ressursane og kompetansen sin, til glede og nytte for seg sjølv og samfunnet. Inkludering og tilrettelegging er sentrale strategiar for å sikre deltaking og likestilling, og brukarperspektiv og brukarmedverknad må leggjast til grunn i arbeidet. Fylkesdelplan Kulturminne (framleis retningsgivande) Det overordna målet i planen er å forvalta kulturarven i Hordaland slik at ein sikrar ei berekraftig utvikling og vernar kulturminne og kulturmiljø som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida. 3.3 Kommuneplanar Utsnittet frå kommuneplanen som blei vedteken , syner at areala innafor planområdet er avsett til noverande veg, bane og næring. Figur 2 Gjeldande kommuneplan

16 Planskildring til 2. gangs handsaming Reguleringsplanar Fleire gjeldande reguleringsplanar vert råka av områdeplanen. Kartutsnittet under syner samla plansituasjon i området. Figur 3 Samla plansituasjon, gjeldande reguleringsplanar Reguleringsplan Svartenakken Aust, vedteken Arealet er regulert til forretningsføremål (blå farge). Område F1 kan nyttast til hotell, motell og tihøyrande anlegg som høyrer slik verksemd til. Område F2 skal nyttast til parkering for F3. F3 skal nyttast til kongresshall, medan område F4 skal nyttast til bensinstasjon og tilhøyrande anlegg. Reguleringsplan Park hotell, vedteken Utbyggingsområdet er regulert til merkantilt område. Området kan nyttast til verksemder som etter bygningsrådets skjøn er tenlege i dette området, så som hotell, motell, butikk, kontor og bustader i direkte tilknyting til slik verksemd. Reguleringsplan Vossevangen, vedteken Vestre del av denne reguleringsplanen ligg innafor planområdet. Byggjeområda kan nyttast til kombinert formål forretning, kontor, bustader. Første høgda kan innreiast til forretningar, mindre verkstader eller rom for allmennyttige føremål dersom aktivitetane etter det faste planutvalet sitt skjønn ikkje er til ulempe for omgjevnadene. Kommunen kan etter søknad, godkjenne bruk av første høgda til kontorfunksjonar. Der første høgda i dag er innreidd til butikk, lager, utstilling, verkstad eller tilsvarande, vert det ikkje tillate omdisponering til reine bustadfunksjonar. Andre høgda kan innreiast til forretning eller kontor. Kommunen kan etter søknad også godkjenna bruk av andre høgda til bustadføremål. Tredje høgda og ev. loft eller inntrekt fjerde høgd skal primært brukast til bustader men kontor kan også godkjennast.

17 Planskildring til 2. gangs handsaming 17 Reguleringsplan Vangstunnelen, vedteken Planen regulerer omlegging av E16 gjennom Vangstunnelen. Avgrensing og tilpassing mot denne reguleringsplanen vil måtte vurderast i områdeplanen. Reguleringsplan Gullfjordungsvegen, vedteken Områdeplanen vil råka austre del av planen for Gullfjordungsvegen. Gjeld vegformål. Planarbeid under utføring: Områdeplan for strandareal, kunngjort oppstart Føremålet med planen er å: 1. Leggja til rette for ein samanhengjande strandpromenade mellom Voss vandrarheim og Prestegardslandet 2. Utarbeide rammer for utfylling av massar i vatnet 3. Leggja til rette for vidare planar for opparbeiding av ei attraktiv strandsone, gode møteplassar og område som er tilrettelagde for alle 4. Vise korleis strandsona kan knytast saman med viktige aksar, gangstrok og målpunkt på Vangen 5. Leggje rammer for kva møblering, byggverk og funksjonar som kan lokaliserast i tilknyting til strandsona, som benkar, servering, toalett osb. Figur 4 Planomriss Strandsoneplan 3.5 Andre planar Følgjande planar og dokument vil vere ein del av grunnlaget for utarbeiding av områdeplanen: Reiselivsplan Kommunedelplan for kulturminne i Voss Klima og energiplan for Voss kommune Strategisk næringsplan for Voss kommune Trafikksikringsplan Verneplan Jernbanens stasjoner og steder. Evalueringsrapport for stasjonane på Vossebanen (kulturhistorisk forvaltningsplan)

18 Planskildring til 2. gangs handsaming 18 4 PLANOMRÅDET I DAG 4.1 Lokalisering og avgrensing Jernbanestasjonen på Voss ligg i vestre del av sentrum på Vossevangen, og området vert gjerne omtala som Vestre Vangen. Planområdet omfattar i hovudsak dagens jernbanestasjon med parkeringsareal, del av E16 Evangervegen/Uttrågata med nødvendig utstrekning for omlegging forbi jernbanestasjonen, og området kring Fraktgodsen på nordsida av jernbanelinja. Området er innfallsporten til Voss for køyrande frå vest. I vest grensar planområdet mot Fleischer hotell, i nord mot Gullfjordungsvegen, i aust mot kyrkja og eksisterande sentrum regulert i byplanen frå 1946 («Brente steders regulering»), og mot sør mot Park hotell, Bensinstasjonen, Kulturhuset og grøntareala langs Vangsvatnet. Figur 5 Planavgrensing områdeplan Voss knutepunkt 4.2 Dagens arealbruk og tilstøytande arealbruk Dagens jernbanestasjon har einsidig av- og påstiging til plattform på sørsida. Der ligg også det gamle jernbanestasjonsbygget, samt «Ekspressgodsen». Det er planlagt ein ny gangkulvert under jernbanespora og ein ny midtplattform som er venta realisert i nær framtid. Gangkulverten vil gje samaband mellom stasjonen og Gullfjordungsvegen. På nordsida av jernbanen ligg i dag 2 bygg, «Fraktgodsen» og eit verkstadsbygg. Fraktgodsen har i fleire år vore brukt til konsertlokale under Vossajazz. Areala på sørsida, mellom jernbanen og E16, vert i dag nytta til busstasjon og parkering. Også drosjar står oppstilt i dette området. På sørsida av E16 ligg i dag Esso bensinstasjon og det nye Kulturhuset. Tilgrensande arealbruk kan delast i enkeltområde med nokså tydelege karaktertrekk og avgrensingar. I vest ligg det historiske Fleischers hotell heilt inntil jernbanestasjonen. Hotellet nyttar delar av den gamle jernbanestasjonen. Hotellet eig og store areal i vest på nedsida av E16 mot Vangsvatnet, der det er motell. Desse areala vidare vestover langs E16 er noko utflytande med blanding av eldre bustader, næringsbygg, og opne areal mot vatnet.

19 Planskildring til 2. gangs handsaming 19 Nord for planområdet ligg bustadbebyggelsen i Gullfjordungsvegen og Hangursvegen. Her ligg også nedre stasjon for Hangursbanen, som med dei to gondolane Dinglo og Danglo fraktar fastbuande og turistar til utsiktspunktet Hanguren og turområda i fjellet. Mot vest grensar planområdet mot kyrkja og sentrum, med handlegater, kontor og bustader. I sør ligg Vangsvatnet, Park hotell og Kulturhuset. 4.3 Landskap Topografi og landskap Planområdet ligg i ei sørvendt skråning mellom Vangsvatnet (ca 45 moh) og Hanguren (opp mot 800 moh). Strandsona mot vatnet ligg i overgangen mellom den smalare strandflata lengre vest og det vide elvedeltaet som Vangen ligg på, og har ei relativt stor breidde. Strandsona nærast vatnet ligg på ca k+ 49, medan gatenivået med Evangervegen og sentrum ligg på ca k+52. Jernbanestasjonen ligg i overgangen mellom strandflata og fjellskråninga, på eit markert nytt platå fem meter over strandflata (k+57). Dei ulike høgdelaga ligg som parallelle band langsmed fjellsida og møter det vidare elvedeltaet om lag ved Vangskyrkja, der terrenget utvidar seg til ei stor flate som kan romme det rektangulære gatenettet som er karakteristisk for landsbyen Voss. Frå dei høgareliggjande områda er det flotte utsyn utover Vangsvatnet, mot Gråsida, og mot Vangskyrkja og Vangen. Utsyna vekslar mellom vide panorama i opne og høgareliggjande område, og siktliner og gløtt mellom bygg i litt lågareliggjande område. Lokaliseringa mellom fjellsida og vatnet gjer at det ligg store, grøne rammer kring utbyggingsområdet. Internt i planområdet er grønstrukturen meir utydeleg Solforhold / lokalklima Voss kommune er ein innlandskommune der to tredeler at arealet ligg høgare enn 600 moh. Middeltemperatur i kommunen er 5,2 C, nedbør ligg på 1280 mm årleg. Voss sentrum ligg på berre ca. 50 moh. Planområdet ligg i vestre del av sentrum, i skrånande sørvendt terreng med svært gode solforhold både sommar og vinter. 4.4 Stadkarakter Struktur og visuelle kvalitetar / byform Byplanen for Vossevangen vart utforma etter andre verdskrigen, og er basert på reguleringsplan frå 1946 utarbeidd av Brente Steders Regulering. Voss er med på Riksantikvaren sitt NB!register for nasjonale kulturhistoriske bymiljø som ein av 75 byar/tettstader, og tettstadsstrukturen og byplanen er saman med byromma rekna som bevaringsverdige og av nasjonal interesse på grunn av forholdet mellom førkrigsbygg og gjenreisingsarkitekturen. Det er få førkrigsbygningar att på Vangen. Ca. 1/3 del av husa forsvann under krigen, men like mange førkrigshus vart rivne i perioden etter, og ein del bygningar er blitt endra. Strukturen er likevel i hovudsak intakt, sjølv om fysisk særpreg og identitet er noko svekka når det gjeld skala, materialbruk og bygningsformer i byggeprosjekt frå dei siste 30 åra.

20 Planskildring til 2. gangs handsaming 20 I dag er Voss et levende sentrum med nær innbyggarar. Bygda er eit viktig knutepunkt mellom Hardanger og Sogn, og mellom aust og vest. Både Bergensbanen og E16 går gjennom Voss. E16 går førebels gjennom sentrum, som har to hovudaksar, Vangsgata og Uttrågata. Trafikkbiletet vil endre seg når ny E16 i tunnel bak Vangen står ferdig. Sentrum består i hovudsak av bygg i 3-4 etasjar, med butikkar på gateplanet, og tenesteyting og bustader i dei tre etasjane over. Materialbruken er blanda tre, stein og betong, og stilen varierer frå sveitserstil til modernisme. Kjøpesenteret Amfi Voss aust for Vangen opna i 2002 og flytta noko fokus og kundegrunnlag austover frå sentrum. I vest har det nye Kulturhuset kanskje skapt eit kulturelt tyngdepunkt som med utviking av kollektivknutepunktet kan vere med på å flytte noko fokus tilbake til sentrum. Jernbanen ligg som på ein bastion over vestre del av Vangen. Det avstengde sporområdet er ein kraftig visuell og fysisk barriere mellom den vestlege delen av sentrum og dei høgareliggjande bustadområda i fjellsida over. Veg og hus er her orientert langsetter terreng og landskap. Einebustader i varierande alder følgjer terrenget i band bortetter lia. Store tomter gjer at bustadområdet står fram som heilskapleg, grønt og frodig i overgangen mellom bygda og fjellet Signalbygg og siktliner Vest på Vangen ligg fleire markante byggverk, med Vangskyrkja frå 1270 som det flottaste. Både eksteriør, interiør og veggfast inventar er freda. Kyrkja ligg i overgangen mellom den smale nordlege strandsona langs E16 frå vest og den vide Vangen i austenden av Vangsvatnet. Lenger vest og orientert mot dei reisande ligg Fleischers Hotel frå 1889, opphavleg med bygningsmasse i sveitserstil. Hotellet er sterkt bygd om og på. Attmed ligg jernbanestasjonen der den eldste delen er frå På strandbreidda framfor jernbanestasjonen ligg det nye Kulturhuset som vart ferdigstilt hausten Huset er tenkt som signalbygg ved innfallsporten til sentrum. Viktige siktliner påpeika i mulegheitsstudiet frå 2011 (Norconsult) er: frå stasjonsområdet med Fleischers Hotel mot Vangskyrkja, frå stasjonsområdet sørover mot Vangsvatnet og Gråsida, mellom jernbanestasjonen med det nye kollektivknutepunktet og Kulturhuset.

21 Planskildring til 2. gangs handsaming 21 Figur 6 Viktige bygg og siktliner frå mulegheitsstudiet (Norconsult 2011) 4.5 Kulturminne og kulturmiljø Voss si strategiske rolle som knutepunkt for samferdsle mellom aust og vest har vore med på å prege kulturmiljøet i kommunen, både i gamal og nyare tid. I 1875 vart det ved kongeleg resolusjon bestemt at det skulle byggjast jernbane mellom Bergen og Voss. Voss stasjon vart etablert, og det allereie eksisterande Fleischers hotell kunne nyte godt av auke i reisande til Voss. Under krigen vart Voss bomba av tyskarane, og bygda vart innlemma i «Brente steders regulering» på 50-talet. Dette gjer at etterkrigsarkitektur er med på å sette sitt preg i sentrum. Voss si historie er mogeleg å oppleva gjennom dei mange kulturminna som finst i sentrum. Planområdet inngår som ein mindre del av eit større bygningsmiljø som utgjer den eldste delen av Vossevangen. To kulturmiljø er definert i planområdet og influensområdet: Kulturmiljø 1 er Voss stasjonsområde som omfattar bygningar og strukturar som kan knyttast til drift og betjening av jernbanen, samt Fleichers hotell. Planområdet går inn i større delar av dette kulturmiljøet. I kulturmiljøet finn ein fleire bygg og installasjonar som er frå før krigen. Dei gamle jernbanekulturminna har samla sett store symbol- og identitetsverdiar på lokalt, regionalt og også til dels nasjonalt nivå. Mykje av verdien ligg i eit samla heilskapleg jernbanemiljø som det ligg i dag. Kulturmiljø 2 er sentrum med restar etter den opphavlege byggestrukturen frå før krigen, og gjenreisningsarkitektur frå etter krigen, definert gjennom NB-registeret. I førkrigsbusetnaden inngår to viktige førkrigsbygg; Voss sparebank og Lærumvillaen samt bygningane på Grovendal og Vangskyrkja som er freda. Planområdet går inn i større delar av dette kulturmiljøet. I kulturmiljøet finn ein og andre bygg og installasjonar som er frå før krigen. Gjenreisinga på 1950-tallet endra preget frå trehus til murhus. Både tettstadsstrukturen og byplanen for Voss er verneverdig, fordi den viser tilhøvet mellom førkrigsbusetnaden og gjenreisingsarkitektur. Dette samla og heilskaplege kulturmiljøet som utgjer det historiske Vossevangen, er av stor lokal og regional verdi, til dels også av nasjonal verdi.

22 Planskildring til 2. gangs handsaming Naturverdiar Det er ikkje registret særskilte naturverdiar i eller nær planområdet. Lengre mot søraustenden av vatnet er elvedeltaet ved utløpa av Vosso og Bordalselva registrert i Naturbase som særleg verdfullt elvedelta/mudderbanke med svært god kvalitet. Området er på heile 1,5 km og uvanleg som type på grunn av utprega pionersamfunn. Strandsona like ved planområdet har mykje utfylte massar og er planlagt vidare utfylt med massar frå vegprosjekta i Vossapakken. På sikt skal det opparbeidast grøntareal i området. 4.7 Rekreasjonsverdiar / uteområde Sjølve planområdet inneheld ikkje uteområde med rekreasjonsverdiar slik det ligg i dag, men grensar til viktige grøntareal mot Vangsvatnet og har fleire viktige gangliner mot sentrum og turvegen langs vatnet. Dei store opne grøntareala, vatnet og strandsona mot vatnet vert aktivt brukt i både organisert og uorganisert aktivitet. Aust for Park hotell ligg Holbergplassen, som er del av eit ope byrom som strekk seg frå Vangskyrkja til vatnet. Endå lengre aust ligg badestranda, som også vert nytta som landingsplass for paraglidarar som tek ut frå Hanguren. Figur 7 Viktige gangvegar og samband frå mulegheitsstudiet (Norconsult 2011) 4.8 Hangursbanen Hangursbanen er eit viktig transportmiddel til flotte rekreasjons- og turområde i fjellet nord for planområdet. Gondolbanen er utgangspunkt for fjellturar til fots, på ski og sykkel, og gir lett tilkomst til utsiktspunkt og restaurant på Hanguren. Hanguren er og eit viktig utgangsområde for paragliding. For mange er Hangursbanen eit viktig landemerke, og dei to gondolane Dinglo og Danglo nærast for kulturminne å rekne. Nedre stasjon ligg i Gullfjordungsvegen, ca 10 minuttar å gå frå sentrum eller jernbanestasjonen. Der finst ein mindre parkeringsplass ved banen, men verken denne eller Gullfjordungsvegen er dimensjonert for større bil- eller busstrafikk, og dei fleste må nytte parkering i sentrum, sjå pkt 6.12 Parkeringssituasjon. Banen vert driven av Voss Resort.

23 Planskildring til 2. gangs handsaming Veg- og trafikkforhold Vegsystem og trafikkmengder Stamvegen E16 går førebels gjennom Voss sentrum, og per i dag er årsdøgntrafikken på ca ÅDT. Fartsgrense er 50 km/t. I området ved jernbanestasjonen går E16 Evangervegen over til E16 Uttrågata, og gatenettet forgreinar seg austover i rutenettet av gater i sentrum. Miljøgata Vangsgata og Uttrågata er hovudårene i dette gatenettet. Frå Vangsgata går Gullfjordungsvegen under jernbanen til bustadområda i fjellsida nord og vest for sentrum. Vangsgata 4 10 og har einvegskøyring med tilkomst frå Vangsgata og utkøyring i Gullfjordungsvegen. Den smale Gullfjordungsvegen er i dag einaste tilkomst til Hangursbanen. Verksemdene langs Evangervegen/Uttrågata, jernbanestasjonen, bensinstasjonen, Park hotell og Fleischers hotell har alle avkøyrsler rett frå E16. Det nye kulturhuset har felles avkøyrsle med bensinstasjonen. Trafikkbiletet vil endre seg når ny E16 i tunnel bak Vangen står ferdig (planlagt til 2013). Det er då venta at ÅDT i Evangervegen/Uttrågata vil liggje på om lag 6500 ÅDT Trafikktryggleik for mjuke trafikantar Langs Evangervegen, Uttrågata og resten av gatenettet er det fortau med relativt sett smale breidder. Frå bustadområda over jernbanelinja kan fotgjengarar nytte Gullfjordungsvegen, som har einsidig, smalt fortau på delar av strekninga. I uttalar til planoppstart er det påpeika at dette er for smalt og utrygt. Denne vegen er og einaste tilkomst til Hangursbanen. Gangbrua rett vest for Fleischers hotell har vore mykje nytta, men er i ferd med å verte erstatta av ein ny kulvert under jernbanelinjene sentralt inne på stasjonsområdet i samband med bygging av midtplattform (planlagt ferdig 2012). I sjølve stasjonsområdet er trafikkareala meir utflytande, fortaua noko usamanhengande og smale, og manglar god sikring av fotgjengarar mellom parkeringsplass til stasjon eller

24 Planskildring til 2. gangs handsaming 24 sentrum. Kryssing av Evangervegen/Uttrågata føregår i plan. Det er ikkje registrert alvorlege ulukker i planområdet, men lengre austover mot sentrum er det registrert ulukker med mindre personskadar. Planområdet har ikkje særskilt tilrettelegging for syklistar Kollektivtilbod Voss stasjon er eit viktig kollektivknutepunkt som samlar rutebuss og jernbane og tilbyr overgang mellom dei to både for fastbuande, pendlarar og turistar. Busstilbodet frå knutepunktet omfattar lokale bussruter til grendene i kommunen, «sentrumsbuss», og ruter til Hardanger og Sogn. Fleire av rutene fungerer delvis som skuleruter. Stasjonen er også eit viktig omstigingspunkt for aust-vest ekspressen (Norway bussekspress). Dagens busstasjon består av i alt 10 oppmerka oppstillingsplassar for buss framfor jernbanestasjonsbygningen og i opp- og nedkøyringa til stasjonen. Desse plassane skal tene vanlege rutebussar inklusive ekspressbussar, buss for tog, og rutegåande turistbussar. I tillegg nyttar drosjane same området. Venterom og andre tilbod til dei reisande er felles med Voss stasjon. Det er i dag eit problem at andre turistbussar også tidvis nyttar stasjonsområdet, slik at kapasiteten vert sprengd, men vanlegvis nyttar chartra bussar Holbergplassen, som har 13 plassar for buss, og parkeringsplassen ved Fleischers Jernbane Voss stasjon Voss jernbanestasjon hadde i perioden juni 2010 til mai 2011 totalt av- og påstigande passasjerar. Rutene er Bergen Voss Oslo, og lokaltoget Bergen Voss Myrdal. Det er stor variasjon i talet på passasjerar kvar månad, med topp i august og botn i januar og desember. Topp-periodar er elles helger med fint ver om vinteren, og om sommaren når det er cruisebåtar i Flåm og mange av passasjerane reiser på utflukter via Voss. Sjølve stasjonsområdet omfattar i tillegg til perrong på sørsida av jernbanelinjene det gamle stasjonsbygget, «Ekspressgodsen» ved sidan av, og to verkstadbygg på nordsida av spora, der det eine er «Fraktgodsen», som vert nytta som kulturhus/konsertarena. Det gamle stasjonsbygget har 3 etasjar der 2. og 3. høgda er utleigd til Fleishers hotell (hotellrom). Hotellet har bygd gangbru mellom hotellet og 2. høgda i stasjonsbygningen. I første etasje er det kafe, venterom, billettsal og kontor. Billettering skjer i dag anten på stasjonen, på toget, eller i automat på perrongen. Bygget kalla «Ekspressgodsen» inneheld i dag wc, oppbevaringsboksar, souvenirbutikk og lager for jernbaneverket. Stasjonsområdet er under ombygging (ferdig 2012) med ny midtperrong og gangkulvert under spora mellom nord- og sørsida. Det gamle «Granvin-sporet» skal fjernast.

25 Planskildring til 2. gangs handsaming Parkeringssituasjon Voss Parkering står for den offentlege parkeringsdrifta på Voss. Det finst i dag nesten 1000 parkeringsplassar med avgift i eller nær sentrum. I følgje parkeringsselskapet er det som regel alltid ledig parkeringsplass i Voss sentrum, med unntak av når større arrangement skjer i sentrumsområdet. På Voss stasjon ligg det i dag om lag 100 parkeringsplassar i direkte tilknyting til stasjon og perrong. Dekningsgraden på desse plassane er ifølgje jernbaneverket høg. Plassane kan nyttast til langtidsparkering inntil 14 døger, noko som saman med relativt låge satsar gjer dei attraktive for fleire enn daglege togpassasjerar og pendlarar. På «Fengselstomta» ved sidan av stasjonen ligg ca 50 offentlege p-plassar med maks p-tid 7 døger, og 17 plassar med maks p-tid på 1 døger. Her er og 2 uttak for el-bil. Langs gatene i planområdet er det ca plassar fordelt på Evangervegen, Uttrågata, Vangsgata og Gullfjordungsvegen. Utanfor planområdet: Holbergsplassen har ca. 25 plassar med makstid på 1 døger. Her er også oppstillingsplassar for buss, samt private plassar for Park hotell Vossevangen. Kyrkjeplassen har ca 11 plassar med makstid 3t. På dei fleste parkeringsplassane i sentrumsområdet er avgiftstida kl på kvardagar og laurdagar. På stasjonen er det avgift også på sundagar / helgedagar. I og ved planområdet finst i tillegg eit ukjent tal på private plassar ved Fleischers hotell, Vangsgata 10-14, og Esso-stasjonen (ca 25). Figur 8 Eksisterande p-plassar (nummerering, sjå parkeringsnotat august 2011)

26 Planskildring til 2. gangs handsaming 26 Jernbanestasjonen har sykkelparkering bak kiosk-bygget. I følgje brukarar er dei ca. 20 plassane med fastmonterte stativ nesten alltid fulle. I tillegg finst ca. 30 plassar i lause og delvis øydelagde stativ. Plassane har låg tilretteleggingsgrad med enkle stativ, og manglar tak Barns interesser I og nær planområdet er det først og fremst tilbodet på Kulturhuset som er knytt opp mot barn og unge, i tillegg til friområda langs Vangsvatnet. Voss kulturhus er del av kommunalavdelinga for kultur og fritid i Voss kommune, og kulturhuset byr på digital kino, bibliotek, turistinformasjon, kultursal, rockerom, dansesal, utstillingslokale og konferanserom. Fleire av fasilitetane er til utleige. Kulturskulen er også ein del av Voss kulturhus. Det vil seie at huset i stor grad vert nytta av barn og unge, både med og utan følgje av vaksne. Sidan Kulturhuset nyttar omkringliggjande parkeringsplassar, er trafikktrygging langs veg og ved kryssing av veg eit viktig omsyn å ta. Utover Kulturhuset er der ikkje tilrettelagte areal spesielt for barn i planområdet, verken offentlege eller i samband med bustadene i Vangsgata Sosial infrastruktur skule og barnehagedekning Kommunen har full barnehagedekning med 11 kommunale og 10 private barnehagar. Den nyaste er den kommunale Voss barnehage som opna i Vangen skule ligg i sentrum og har ca. 200 elevar. Gullfjordungen skule er ein grendaskule for trinn og ligg ca. 2 km frå Vangen. Begge skulane har SFO. Voss ungdomsskule er einaste ungdomskule i kommunen. På vidaregåande trinn har kommunen 5 skular og 1 folkehøgsskule Universelt tilgjenge Bygga i planområdet som stasjonsbygget, hotella og Kulturhuset har alle tilkomstar tilrettelagte for forflytningshemma, elles er dei offentlege areala dårleg tilrettelagde med omsyn til universell utforming. Gaterom og andre opne uteareal, stasjonsarealet og perrong, oppstillingsplassane for buss og drosjar etc manglar generelt tilrettelegging for forflytningshemma. Fortau langs gate og veg er seinka ned ved overgangane, men manglar mellom anna leieline. Totalt er det reservert 13 offentlege parkeringsplassar for forflytningshemma på heile Vossevangen. Av desse ligg 2 på jernbanestasjonen og 1 på Holbergsplassen. Talet er lågt i forhold til normkrav som er vanlege i dag Teknisk infrastruktur Vatn og avløp, trafo Hovudnett for vatn og avlaup ligg i eller langs nordsida av E16 Evangervegen/Uttrågata. Det ligg vidare kablar og rør både i Stasjonsgata og Vangsgata som er omfatta av planområdet.

27 Planskildring til 2. gangs handsaming 27 Høgspentnettet ligg langs nordsida av E16. Det ligg fleire nettstasjonar i eller ved planområdet. Nettstasjon «Stasjonsvegen» ligg i parken mellom parkeringsplassen for stasjonen og Evangervegen. Fleischer har 2 nettstasjonar, der den eine ligg i eigedomsgrensa mellom hotellet og den gamle stasjonsbygningen. Det er er søkt etablert ein ny nettstasjon ved Gullfjordungsvegen haust 2011 i samband med ny togvarmesentral til NSB. Det er planlagt å hente forsyning frå ein kabel som ligg i Gullfjordungsvegen. Frå denne nettstasjonen vil jf Voss Energi også forsyninga til framtidig nytt stasjonsområde få tilførsel. Trafokiosk i betong i skråninga mot Gullfjordungsvegen ved Fraktgodsen er ein eldre stasjon som tilhører jernbaneverket Energiforsyning og alternativ energi Planområdet vert i dag forsynt med elektrisitet, som dekker 80 % av det stasjonære energiforbruket i Voss kommune. Voss Energi AS områdekonsesjonær for kommunen. Planområdet ligg innanfor konsesjonsområde for fjernvarme. Jf. kommuneplanen kan det stillast krav om tilrettelegging for forsyning av vassboren varme, og tilknytingsplikt til fjernvarmeanlegg. Kommunen har utarbeidd Klima og energiplan ( ) der det mellom anna går fram at kommunen har som mål å ha ein berekraftig energipolitikk basert på ENØK og energiforsyning frå m.a. nye fornybare energikjelder. Dagens alternative kjelder er i hovudsak biobrensel og varmepumper Grunnforhold Basert på kart, synfaring og tidlegare utførte grunnundersøkingar på Voss, har SWECO utført vurdering av dei eksisterande grunnforholda rundt stasjonsområdet på Voss. Det er konkludert med at det er generelt gode grunnforhold i området, men med til dels store lausmassedjupner. Ned mot Vangsvatnet vil det vere eit relativt stort setningspotensial i massane. I området nord for jernbanesporet er det funne at berget generelt ligg høgt. Det er ikkje utført grunnboringar i dette området, men det er observert bergskjering langs store deler av jernbanesporet. Sør for jernbanesporet er grunnen i hovudsak elvemassar av sand og grus, med eit topplag av fyllmassar på opparbeidde areal. Grunnundersøkingar antyder meir finstoffhaldige lausmassar vestover i området, og det må ventast noko telefarlege massar lengst mot vest. Det er ikkje gjort eigne undersøkingar når det det gjeld ureining i grunnen. Erfaring tilseier at det kan vere ureina massar i jernbaneområdet, i tillegg er det sannsynleg at det kan vere ureining i grunnen i samband med bensinstasjonen Støyforhold Det er ikkje gjort eigne utgreiingar av støysituajonen i området slik det ligg i dag. SWECO har i sin rapport, sjå vedlegg, på bakgrunn av den planlagde utviklinga i området fram mot 2025,

28 Planskildring til 2. gangs handsaming 28 konkludert med at støy frå jernbanen vil auke, mens støy frå vegtrafikk vil avta, i forhold til i dag Næring I og ved planområdet finn ein viktige næringsaktørar innan reiseliv. I tillegg til å omfatte dei store samferdselsaktørane som naturleg har interesser i kollektivknutepunktet, ligg dei to hotella Park hotell Vossevangen og Fleischers hotell rett inntil planområdet. Kvartalet nærast sentrum (Vangsgata 4 10 og 12 18) husar ulike forretningar og bank. Den einaste bensinstasjonen i sentrum, Esso, inngår i planområdet og ligg sør for Evangervegen med felles avkøyrsle med Kulturhuset. Kulturhuset driv, i tillegg til dei kommunale funksjonane, med utleige av konferanselokale. Kommuneplanen : Nyleg vedteken kommuneplan stadfester at Voss kommune har som mål å vere leiande i Skandinavia innan natur- og kulturbasert reiseliv. Knutepunktsutvikling og satsing på eksisterande sentra er mellom strategiane for å nå målet. Kommuneplanen opnar for seksjonering av inntil 50 % av hotellromma i sentrum til fritidsbustad, dvs. bruksendring frå næringsformål til privat bruk. Strategisk næringsplan for Voss kommune : Næringsplanen stør opp om mål i førre og gjeldande kommuneplan og reiselivsplanen, mellom anna med ei konkret målsetting om å auke talet på hotellsenger. Kommunen har starta rullering av i strategisk næringsplan for Voss Reiselivsplan : «Reiselivet på Voss har visjonære vekstmål på 3-4 gonger volumvekst og 5 gonger vekst i omsetjing innan Slike ambisjonar vil krevje 7000 nye kommersielle senger.» I følgje reiselivsplanen er talet på kommersielle senger i Voss kommune rekna til 3100 per 1. januar Av desse er 1070 hotellsenger. Resten er hytter, leilegheiter, fjellstover mm. Reiselivsstrategien peikar mellom anna på behov for kompakt utvikling, med satsing på dei eksisterande sentra Vangen, Bavallen, Myrkdalen og Bordalen. Planen gir generelle kommunale føringar i reiselivssaker for mellom anna arealdisponering, regulering, tilrettelegging for næringsutvikling og infrastruktur Risiko og sårbarhet (eksisterande situasjon) Ras: Det er ikkje knytt fare til området når det gjeld ras. I aktsemdskart for steinsprang og snøskred er det vist utlaupsområder i fjellområdet ovafor planområdet, men det er lite truleg at steinsprang og snøskred som løysast ut så høgt oppe vil råka planområdet på grunn av busetnaden ovafor. Grunnforhold: Det er gjort vurderingar knytt til grunnforholda i området, det visast her til kap

29 Planskildring til 2. gangs handsaming 29 Flom: Området er utsett for flom. Det er hovudsakeleg vasstanden i Vangsvatnet som er avgjerande for graden av overfløyming nær Voss sentrum Figur 9 Flaumsonekart 200-årsflaumen (NVE) På kartet for 200-årsflaumen ovafor representerer dei ulike fargane følgjande: Flaumutsette område er markert med blå farge, lågpunkt har blå skravur oppå blå bakgrunn, medan kjellarfri sone har blå skravur på kvit bakgrunn. Flaumutsette bygg har oransje farge og ligg heilt eller delvis innanfor flaumsona bygg med fare for overfløyming i kjellar som har gul farge. Bygg med fare for overfløyming i kjellar ligg heilt eller delvis i den kjellarfrie sona, med ikkje flaumutsette bygg med grå farge. Overfløymde vegar er markert med mørk grøn farge, medan vegar som ligg utanfor flaumsona er markert med raudt. Det meste av planområdet vil liggje klar av 200-årsflaumen. Støy Sett bort frå støy frå trafikk og jernbane, er det ikkje andre støykjelder i området. Trafikkulukker Det er ikkje registrert ulukker med alvorleg personskade på vegnettet i området i tidsrommet , men nokre ulukker med lettare personskade langs Uttrågata.

30 Planskildring til 2. gangs handsaming 30 5 SKILDRING AV PLANFRAMLEGGET 5.1 Arealoppgåve Reguleringsføremål jf. 12-5, plan- og bygningslov 2008: Føremål (sosikode) Merknad Areal, daa Busetnad og anlegg 12-5 nr 1 Bustad/forretning/kontor (1802) - B/F/K1 Hotell/bevertning/forretning/kontor og parkeringsanlegg (1900) - AB1 Bustad/forretning/kontor/bevertning og parkeringsanlegg (1900) - AB2 Bustad/hotell/bevertning/forretning/kontor og stasjonsbygg (1900) - AB3 Eksisterande Eksisterande 1,01 3,03 3,24 0,6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 12-5 nr 2 Køyreveg (2011) - KV1-9 Fortau (2012) - FT Gang- og sykkelveg (2015) - GS1 Annan veggrunn - tekniske anlegg (2018) - AVT Stasjons/terminalbygg (2024) - ST1 Haldeplass/plattform (2025) - HP1-2 Annan banegrunn - tekniske anlegg (2028) - ABT1 Annan banegrunn - grøntareal (2029) - ABG1 Kollektivknutepunkt (2070) - KKN1-7 Pendlar- /innfartsparkering (2074) PI Kombinerte formål for samferdsleanlegg, Køyreveg, g/s-veg, g-veg, sykkelfelt, annan veggrunn (2800) KFS1 Grønnstruktur 12-5 nr 3 Angitt grønnstruktur kombinert med anna angitt hovudformål, Park og parkeringsplassar (3900) - AGK1 Offentlege anlegg 2,87 0,98 1,35 2,61 0,33 3,81 9,86 3,63 4,67 3,77 9,53 Offentleg anlegg 2,06 Omsynssoner 12-6 jf 11-8 Bevaring kulturmiljø (H570_1, H570_2) Krav om felles planlegging, omforming og fornying (H810_1) Areala inngår i anna hovudføremål. (1,32) (16,78) Bestemmelsesområde 12-7 Område for taubanetrase Areala inngår i anna hovudføremål. (1,59) Samla areal 53, Hovudtrekk i planlagt arealbruk Løysingane i planlagt arealbruk byggjer vidare på mulegheitsstudiet gjennomført haust og vinter 2010/2011. Det er arbeidt vidare med å balansere eit godt kollektivknutepunkt med byrom og arkitektur som stør opp om og byggjer vidare på Vossevangen sine karaktertrekk i arkitektur og struktur. Utforming av trafikksystem og kollektivknutepunkt er langt på veg identisk med løysingane frå mulegheitsstudiet. Framtidig rutebuss-terminal er lagt til arealet mellom Evangervegen og jernbanen, på nivå med gateplanet og avgrensa i vest av eksisterande stasjonbygning, i aust av kvartalet Vangsgata I tillegg til buss rommar området drosjehaldeplass. Eit nytt

31 Planskildring til 2. gangs handsaming 31 knutepunktsbygg/ny stasjon er lagt inn i terrenget lengst vest i området. Bygget knyter saman bussterminalen med togstasjonen via trapper og heis til perrongnivå, og via kulvert til midtperrong og nordsida av spora. Over knutepunktsbygget ligg ein open stasjonsforplass. «Ekspressgodsen» må rivast for å gje plass til nye funksjonar. Evangervegen er flytta ca. 5m sørover mot Kulturhuset og bensinstasjonen. Vegen skal utformast som gate og innehalde grøntstruktur, køyrebane, tosidige fortau og sykkelfelt. Bensinstasjonen er regulert bort, og arealet skal på sikt utviklast til parkområde med parkering for kulturhuset. Det er lagt busslommer for korte stogg langs Evangervegen/Uttrågata. Nytt utbyggingsareal er lagt mellom bussterminalen og jernbanen, og skal ta opp høgdeskilnaden mellom jernbane og gatenivået med ein høg underetasje. Mot vest, ved sidan av knutepunktsbygget/ny stasjon og det gamle stasjonsbygget er det sett av areal til framtidig ny nedre stasjon for Hangursbanen. Midtre del av byggjeområdet, AB1, som i dag er parkeringsplass, er lagt til rette for næringsverksemd og kan nyttast til hotell, forretning, bevertning, kontor, med tilhøyrande parkering. Det er ikkje ynskjeleg med bilbasert forretningsverksemd. «Fengselstomta» lengst mot eksisterande sentrum, AB2, er lagt til rette for nye byggjeprosjekt for bustad, forretning, bevertning, kontor og tilhøyrande parkering. Det er heller ikkje her ynskjeleg med bilbasert forretningsverksemd. Høgdemessig er voluma trappa ned i møtet med eksisterande tettstadstruktur. Langtidsparkering for utfart og pendlarar er lagt til nordsida av jernbanen, med køyretilkomst frå Gullfjordungsvegen og direkte gangtilkomst til stasjonen gjennom kulvert under jernbanen. Planen legger til rette for at det kan etablerast ca. 214 p-plassar i p-hus på 3 etasjar og 9 plassar utvendig. Dette vil medføre at «Fraktgodsen» vert riven. Korttidsparkering eller «kyss&køyr» er lagt med felles avkøyring med Fleischers frå Evangervegen, og med direkte gangtilkomst til stasjonsforplassens nedre nivå. Parkering for hotell, næringsverksemd og bustader skal liggje i kjellaretasje under bygg. Det er søkt å regulere viktige byrom, plassar, gangliner og siktaksar frå mulegheitsstudiet inn i planen. Reguleringsføresegnene inneheld krav om detaljregulering og retningsliner for korleis visuelle kvalitetar, arkitektur og tettstadskarakter skal handsamast. 5.3 Busetnad og anlegg Som ein del av konsekvensutgreiinga av planframlegget er det utarbeidd grundige tredimensjonale studiar av nye volum sett i forhold til dei eksisterande bygningane i planområdet. Dette arbeidet har ført til at planframlegget har ei hovudorganisering av den nye bygningsmassen som har sitt utgangspunkt i den historiske busetnaden og landskapet, lineært i aust-vest retninga. Denne historiske tilnærminga dreier seg ikkje berre om den gamle stasjonsbygningen og Fleischer, men også om det funksjonelle og vestlandske byggjeskikksprinsippet som handlar om å byggje langs med høgdekotene. Dei store bygningsvoluma skal utformast med takvinkel som bidrar til å binde historisk og ny busetnad på Vestre Vangen saman. Hovudmøneretning for felt AB1 og AB2 skal vere austvest, men inntil 30 % av fasadelengda i det enkelte feltet kan utformast med møneretning

32 Planskildring til 2. gangs handsaming 32 nord-sør. Bygningsvoluma skal søkjast underdelt med oppdeling i mindre einingar og forskuving av fasadeliv og bygningsvolum, som vil gje ein betre skalatilpassing til eksisterande bygningsmiljø. For ny gondolbanestasjon har ein i utgreiingane kome fram til at denne med fordel kan få avvikande møneretning, for å variere hovudstrukturen, og gjere bygget til eit moderne landemerke for reiselivsdestinasjonen Voss Felt AB1, hotell/bevertning/forretning/kontor med tilhøyrande parkeringsanlegg Arealet i AB1 skal kunne nyttast til hotell, bevertning, forretningslokale og kontor. Parkering skal løysast i parkeringskjellar i underetasje. I gateplan/underetasje kan anleggjast parkeringsanlegg i 2 nivå, men ikkje ut mot fasade. Her skal hotell med konferanselokale, samt mindre forretningar som opnar seg mot knutepunktet prioriterast. Føresegnene stiller krav om at fasadar mot busshaldeplassen skal ha høg materialkvalitet og grad av gjennomsyn eller transparens. Det er ikkje ynskjeleg med bilbasert forretningsverksemd. I plankartet er det vist ein underdeling i 3 hovudvolum som vert bunde saman av to lågare mellombygg. Maksimal mønehøgde for hovudvoluma er k+81,0. Gesimshøgde er sett til k+ 73. Maksimal byggehøgde for mellombygga er sett til k+76. Planframlegget legg til rette for inntil 8 etasjar medrekna etasjane med skråtak. Samla bruksareal: Hotell/bevertning BRA = 9500 m 2 Forretning BRA = 500 m 2 Parkering BRA = 2100 m 2 Totalt BRA = m 2 Tomteareal = 3030 m 2 Dette gir % BRA = 400 % for AB Felt AB2, bustad/forretning/kontor/bevertning med tilhøyrande parkeringsanlegg Arealet i AB2 skal kunne nyttast til bustad, forretning, kontor, bevertning og parkeringsanlegg. Med forretning er meint mindre spesialforretningar som ikkje generer større trafikk eller parkeringsbehov, ikkje plasskrevjande varer eller daglegvarer. Parkering skal løysast i parkeringskjellar i underetasje. I gateplan/underetasje kan anleggjast parkeringsanlegg i 1 nivå, men ikkje ut mot fasade. I fasade mot gate skal publikumsretta funksjonar prioriterast, med fasadeutforming som gir god kontakt og overgang til eksisterande bygningsmiljø på Vestre Vangen. I plankartet er vist ei nedtrapping av byggjehøgder mot Gullfjordungsvegen og Lærum-huset. Maksimal mønehøgde lengst vest er k+76. Gesimshøgde er sett til k+ 68. Mot Gullfjordungsvegen er maksimal mønehøgde sett til k+73,2, med gesimshøgde k+67,8. I volumstudiane er det vist at byggjehøgdene mot Vangsgata med fordel kan trappast

33 Planskildring til 2. gangs handsaming 33 endå litt ned. Det er stilt krav om detaljregulering for feltet. I detaljregulering må det mellom anna dokumenterast at støyskjerming mot jernbanen og Gullfjordungsvegen er løyst slik at gjeldande krav til bustadmiljø i feltet vert oppfylt. Det er lagt inn ei byggegrense mot jernbanen på 10 m i føresegnene og plankart. Samla bruksareal: Bustad/forretning/kontor/bevertning BRA = 4600 m 2 Parkering BRA = 4000 m 2 Totalt BRA: 8600 m 2 Tomteareal = 3240 m 2 Dette gir % BRA = 270 % for AB Felt AB3, Stasjonsbygningen, bustad/hotell/bevertning/forretning/kontor og stasjon Den gamle stasjonsbygningen er regulert til blanda formål, jernbanestasjon med høve til å ta bygningen i bruk til bustad, forretning eller kontor så framt krav i felles føresegner til dei ulike formåla kan oppfyllast. Det er lagt omsynssone på sjølve bygget som sikrar bygningen sitt eksteriør, samt interiøret i jernbanekafeen Felt B/F/K1, Vangsgata 4 10, kombinert formål forretning/kontor/bustad Gjeldande regulering vert stadfesta, men køyremønster til eigedomane vert endra og eigedomane får ny tilkomst frå Gullfjordungsvegen. Det er lagt omsynssone for kulturminne på sjølve bygget som sikrar bygningen sitt eksteriør. 5.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Trafikkløysing og vegutforming Evangervegen er flytta ca. 5m sørover mot Kulturhuset og bensinstasjonen. Vegen skal utformast som gate og innehalde grøntstruktur, køyrebane, tosidige fortau og sykkelfelt. I mulegheitsstudiet vart gatetverrsnittet vist med 6,5 m brei veg, og breie fortau med både gang- og sykkelfelt, sjå figur nedanfor. Kommunen ønskjer å sjå nærare på plasseringa av sykkelfeltet, og mulegheit for å leggje sykkelfeltet i vegbana. I samråd med kommunen og vegvesenet er det derfor lagt eit kombinerte formål for samferdsleanlegg på heile tverrsnittet, med krav om detaljering og plassering av gangvegar, sykkelfelt og køyreveg i samsvar med prinsipp for gjennomgåande løysing fastlagt i «Frå veg til gate»-prosjektet. Samla breidde i snittet er 20,5m. Der det ligg inne busslommer er breidda 21,5m.

34 Planskildring til 2. gangs handsaming 34 Figur 10 Prinsippsnitt for ny miljøgate i Evangervegen som er lagt til grunn for areal avsett til vegformål i planen. Endeleg val av gjennomgåande løysing for sykkelveg frå Svartenakken og gjennom Vossevangen vil verte gjort i prosjektet «Frå veg til gate». I januar 2013 har kommunen og vegvesenet foreslått at følgjande tverrsnitt vert lagt til grunn for strekninga frå rundkøyringa på Svartenakken og fram til kollektivknutepunktet (jf. notat frå Voss kommune ): SAMLA breidde Skulder/ sideareal g/s-veg Vegetasjonssone Vegbane Lukka grøft. Fortau på heile/delar av strekninga, elles skulder/sideareal 16 m 1,5 m 3,5 m 2 m 6,5 m 2,5 m Figur 11 Prinsippsnitt for vegutforming mellom Svartenakken og kollektivknutepunktet/voss stasjon. Planframlegget regulerer avkøyrsler og køyreretning for kollektivknutepunktet og nye parkeringsanlegg. Det er lagt inn lomme for av- og påstigning («kyss&køyr») langs Evangervegen, i staden for ved den gamle stasjonsbygningen slik mulegheitsstudiet viste. Slik vert arealet framom stasjonsbygningen reservert som stasjonsforplass og tilkomst for utrykkingskøyrety, mens av- og på stiging skjer på same nivå som nytt knutepunktsbygg busstasjon, med trapper og heis til perrongnivå. I aust er køyreretning for tilkomst til Vangsgata 4-10 og snudd slik at tilkomsten skjer frå Gullfjordungsvegen med utkøyring til Vangsgata. I plankartet er alt vegarealet vist som kombinert samferdsleformål, mens illustrasjonsplanen syner plassering av busslommer slik dei vart lagt i mulegheitsstudiet og er tenkt bygd. På grunn av dei komprimerte løysingane for kollektivknutepunkt og busshaldeplassar, viste ikkje illustrasjonsplanen som vart lagt ut til offentleg høyring tilfredsstillande løysingar (i forhold til vegnormalkrav) for sikt og avstand mellom busslommer og avkøyrsler/kryss, samt krav til lengde på inn- og utkøyring frå busslommene.

35 Planskildring til 2. gangs handsaming 35 Endring etter offentleg høyring På bakgrunn av uttale frå Statens Vegvesen vart det sendt inn søknad om fråvik frå vegnormalkrav som gjeld lengde på busslommer og sikt mot busslommer til Statens vegvesen. Krava er såkalla "Bør-krav", som skal handsamast av regionvegsjefen med fullmakt frå vegdirektoratet. Fråvikssøknad vart sendt Statens vegvesen I søknaden er lengde på lommer søkt korta ned pga. plassmangel når mange funksjonar skal på plass i eit kompakt knutepunkt. Saka vart handsama i fråviksnemnda med følgjande vedtak: "Fråviksnemnda gir fråvik på lengde av rettstrekk og aksepterer at dette kan byggjast på 40 meter. Fråviksnemnda aksepterer også at inn og utkøyring kan reduserast til 15 meter under føresetnad av at avrundingsradiar minimum vert som vist i kap E Utforming av busslomme ved utbetringsstandard som vist i forslaget til ny handbok 017. På desse vilkåra vedtek nemnda dei omsøkte fråvika for busslommene ved K&K. Fråviksnemnda kan derimot ikkje akseptere utforminga av inn- og utkøyring for busslommer Uttrågata med dei lengder som er viste i søknaden. Utforming av lommene må gjerast som vist i forslag til ny handbok 017. Fråviksnemnda aksepterer dei avvika som er søkt om når det gjeld sikt". Illustrasjonsplanen er til 2. gongs handsaming endra slik at busslommene vert vist utforma i samsvar med vedtaket. Alle avrundingsradiar er 20, i samsvar med kap E Utforming av busslomme ved utbetringsstandard (høyringsutgåve ny handbok 017). Lengde på oppstillingsplass i busslommene i Uttrågata er redusert for å oppfylle krav til lengde på innog utkøyring i ny handbok 017. Reguleringsplankartet er uendra. ILLUSTRASJONSPLAN, reguleringsplan til 2 gangs handsaming: Busslomme nr Lengder m *Radius, R1, Antall busser Iht avviksvedtak R ,20 1 Ja ,20 1 Ja ,20 1 Ja ,20 1 Ja *Radiar har heile tida vore i samsvar med krav, r= 20.

36 Planskildring til 2. gangs handsaming 36 ILLUSTRASJONSPLAN datert , reguleringsplan til 1 gangs handsaming: Busslomme nr Lengder m Radius, R1, R2 Antall busser , , (15) , ,20 1(sporadisk 2) Ny nedre gondolbanestasjon for Hangursbanen ST Voss Resort, som driftar Hangursbanen, arbeider med planar for utvikling av gondolbanen for å knyte den saman med anlegga i Bavallen og sikre større heilårsbruk. Planane inneber at dagens Hangursbane vert lagt ned slik den går i dag, og erstatta med ny bane. Nedre banestasjon er tenkt ved jernbanestasjonen, og øvre stasjon til toppen av Hanguren. Det er sett av plass til ny nedre stasjon for Hangursbanen mellom den gamle stasjonsbygningen og område for nytt hotell. Stasjonen er ein viktig del av planlagt utvikling av Hangursbanen med ny banetrase og nytt toppunkt. Målet er å kople Hangursbanen mot anlegga i Bavallen for å utvide tilbodet, og samtidig løyse den vanskelege trafikksituasjonen i Gullfjordungsvegen. Voss Resort har avtale/avtalar med grunneigarar for ny topp og botn stasjon, samt avtalar om areal for plassering av master. Endelig plassering av nedre stasjon, ny banetrase og utvikling av toppstasjon vert handsama i eigen detaljplan. Både på perrongnivå og på busstorgnivået vert gondolen rekna som eit positivt tilskot til knutepunktsbygget, og gir anledning til sambruk av areala og god handtering av personstrømmar. Ved å snu møneretninga på gondolstasjonen kan ein oppnå ein positiv variasjon i bygningsmassen som også har ein funksjon i forhold til enkel orientering i området. Endring etter offentleg ettersyn I merknad frå Jernbaneverket vart det gjort klart at dei ikkje vil godkjenne ei utkraging med tilhøyrande søyle plassert på jernbaneperrong (motsegn til plan). Grunna gondolens tekniske spesifikasjon har det ikkje vore mogleg å redusere vesentleg på byggets omfang/arealbehov. Løysinga vert å skyve bygget mot sør slik at det i staden vil krage ut over øvre og nedre stasjonsforplass og utkøyring frå busshaldeplass. Dette gir ei utfordring i forhold til å plassere

37 Planskildring til 2. gangs handsaming 37 konstruksjon/søyler. I plankart og føresegner er det derfor no lagt til rette for at søyle kan plasserast på nedre stasjonsforplass. Denne løysinga som er vist i illustrasjonsplan og snitt er totalt sett vurdert som ei tilfredsstillande løysing for alle partar. I arbeidet med detaljreguleringsplanen for gondol vil det verte jobba vidare med val av leverandør og moglegheit for å fjerne søyle plassert på nedre stasjonsforplass, vist med minimum avstand 1 m frå kant fortau. Det vil eventuelt resultere i at den sentrale søyla må dimensjonerast opp, men for gangareal/forplass utanfor vil det vera ei betre løysing. Figur 12 Prinsippsnitt gjennom gondolbanestasjon. Ill: Asplan Viak Kollektivknutepunktet Utforming av kollektivknutepunkt er så å seie identisk med løysingane frå mulegheitsstudiet, med unntak av korttidsparkeringa «kyss&køyr» som er flytta frå jernbanestasjonen til Evangervegen. Framtidig rutebuss-terminal er lagt til arealet mellom Evangervegen og jernbanen, på nivå med gateplanet og avgrensa i vest av eksisterande stasjonbygning, i aust av kvartalet Vangsgata I tillegg til buss rommar området drosjehaldeplass. Avkøyring til terminalen er lagt slik at området kan styrast med bom for å unngå framandparkering. Det er lagt til grunn at varelevering til hotell og knutepunkt må skje inne på busshaldeplassen. Eit nytt knutepunktsbygg/ny stasjon er lagt inn i terrenget lengst vest i området. Bygget knyter saman bussterminalen med togstasjonen via trapper og heis til perrongnivå, og via

38 Planskildring til 2. gangs handsaming 38 kulvert til midtperrong og nordsida av spora. Over knutepunktsbygget ligg ein open stasjonsforplass. Det er gjort kapasitetsstudiar av passasjerflyten for dimensjonering i området. Sykkelparkering er lagt inn i terrenget ved sidan av knutepunktsbygget, med inngang nært kyss&køyr og direkte gjennomgang til knutepunktsbygget. Syklande må krysse plassarealet framfor inngangen, men plasseringa er vurdert å ha tilstrekkeleg avstand til hovudinngang til knutepunktsbygget til å unngå konfliktar mellom gåande og syklande dersom vanlege omsyn vert tatt. Langtidsparkering for utfart og pendlarar er lagt til nordsida av jernbanen, med køyretilkomst frå Gullfjordungsvegen og direkte gangtilkomst til stasjonen gjennom kulvert under jernbanen. «Fraktgodsen» må rivast. Figur 13 Prinsippsnitt gjennom knutepunktsbygget. Ill: Nordic.

39 Planskildring til 2. gangs handsaming 39 Figur 14 Prinsippløysing for sykkelparkering, knutepunktsbygg og gondol. Ill: Nordic Endringar etter 1 gangs handsaming (illustrasjonsmateriale): I arbeidet med passasjerflyt og detaljutforming av gondolen har ein funne det riktig å ha ein heis i knutepunktsbygget og to heisar i gondolbygget (frå +53 og opp). I tillegg er det gjort mindre justeringar/tilpassingar mellom knutepunktsbygg og gondolbygg grunna gondolens søyleplassering Parkering I opphavleg planframlegg vert dagens tal på 102 plassar til langtidsparkering for pendling/innfart ved jernbanestasjonen oppretthalde, ved at dei vert flytta til nordsida av jernbanen med ny tilkomst frå Gullfjordungsvegen. Dette forutsette riving av Fraktgodsen. I føresegnene er det lagt inn høve til å opparbeide inntil 20 parkeringsplassar i parkområdet mellom Kulturhuset og Park Hotell Vossevangen. Kommunen ønskjer også høve til å byggje parkeringsanlegg under bakken i området. Dei nye bustadane og næringsaktiviteten er tenkt å bli sjølvforsynt med eigen parkeringskjellar. Bustadparkering bør etter erfaring frå andre plassar ikkje nyttast til sambruk. Når det gjeld dei nye utbyggingane bustad og næring må det stillast krav til parkeringsdekning. Tabellen nedanfor syner kva forslag til normtal som er lagt inn i føresegnene:

40 Planskildring til 2. gangs handsaming 40 Tabell 1 Framlegg til normtal Minimum 1) Maksimum 1) Min. sykkelplassar Forretning / detaljhandel 2 plassar / 100m2 4 plassar / 100m2 0,5 plassar per 100 m2 BRA Kontor 0,7 plassar / 100m2 1,2 plassar / 100m2 0,5 plassar per 100 m2 BRA Restaurant 0,2 plassar / 100m2 0,4 plassar / 100m2 0,1 per 100 m2 BRA Hotell 0,4 plassar / 0,6 plassar / 0,1 per 100 m2 BRA gjesterom gjesterom Bustad 1,2 plassar / eining 1,5 plassar / 100m2 2 plassar per 100 m2 BRA 1) Alle plassar der det er oppgjeve eit krav knytt til tal kvadratmeter er det kvadratmeter BRA som meinast. Med BRA meinast bruksarealet for måleverdige plan, utan parkering (berre bygningane). I tillegg tilrår vi 50 sykkeloppstillingsplassar ved kulturhuset (ikkje del av denne planen) og om lag like mange plassar ved knutepunktsbygget, plassert i eige bygg under. I planen er det tenkt at sykkelparkeringa kan leggast under bakken ved knutepunktsbygget. Dette kan bli eit godt anlegg, ettersom syklane vil stå tørt og trygt. Ein må sjå til at anlegget får ei utforming som gjer at området blir oversiktlig og ein ikkje får utryggleikskjensle ved å bevege seg inn og ut av anlegget. Endringar etter offentleg ettersyn Etter innspel frå Jernbaneverket er det sett på kor det kan plasserast om lag 100 ekstra p- plassar innafor planområdet. NSB planlegg på sikt ei auke i tal på avgangar mellom Voss og Bergen. Jernbaneverket ynskjer å kome forventa trafikkvekst i møte ved å legge til rette for minimum ein dobling av parkeringskapasiteten, samanlikna med fyrste planframlegg. P-hus for 220 p-plasser (alt 1) vart først teikna ut på nordsida av jernbanen og lagt ut til nytt offentleg ettersyn. Alternativet la til grunn riving av Fraktgodsen. Etter ynskje frå Voss kommune vart det teikna ut to nye alternativ, der det vart lagt til grunn at Fraktgodsen kunne bestå: Alt 2; p-hus vest for Fraktgodsen med 169 p-plasser i hus og 52 utvendig rundt Fraktgodsen m/mindre terrenginngrep, totalt 221 plasser. Alt 3; fjellanlegg med 150 plasser og innkøyring under Gullfjordungsvegen og 71 p- plasser utvendig rundt Fraktgodsen, med mindre terrenginngrep. For å ha eit best mogleg grunnlag for val av løysing som skulle regulerast vart alle dei 3 alternativa grovt kostnadsrekna. Det rimelegaste permanente p-alternativet, både pr p-plass og totalt, vart alternativ 3, fjellanlegg. Til grunn for desse kostnadsberekningane låg at alle plassane vart bygd ut samstundes, og at samla kostnad vart fordelt pr. plass. Undervegs i arbeidet vart det også sett på eit midlertidig alternativ, alt. 4. Til grunn for alternativ 4 låg at AB2 (Fengselstomta) kunne nyttast til midlertidig parkering i ein del år fram til realisering/utbygging. Utgangspunktet her var å vidareføre dagens p-kapasitet som ei midlertidig løysing inntil p-behovet blir større og/eller AB2 vert realisert. Ved å leggje heile

41 Planskildring til 2. gangs handsaming 41 AB2 på nivå med dagens p-plassar på "Fengselstomta" samt bruk av areala rundt Fraktgodsen fikk ein i dette alternativet totalt ca. 120 plassar i tillegg til dagens 70 på Fengselstomta. Då kostnadene for alt. 1-4 låg føre vart det også sett på eit 5. alternativ. Dette alternativet er ei bearbeiding av alt 4. Forutsetninga i alternativa 1-4 over var at etableringa av hotell ville "ta" 100 plasser. I alternativ 5 har vi sett på om parkeringsarealet som vert liggande igjen på stasjonsnivå ca. k+58 (innafor AB2) etter at hotellet er bygd kan førast vidare utan for store kostnader. Resultatet syner at dette er mogleg med mindre tilpassingar av rampe og liknande. Fordi AB2 er redusert til fordel for AB1 er det plass til 34 plasser her og ikkje 40 som det kjem fram av vedlegget Parkeringsanlegg og kostnadsvurdering, Dei plassane som då må erstattast som følgje av etableringa av hotellet vert 66 plasser. Dette talet er det mogleg å etablere rundt Fraktgodsen med berre mindre terrengtilpassingar (jf. alt 4). Prosjektgruppa har på grunnlag av vurderingane over valt å regulere p-hus i 3 plan (alt 1) som framtidig pendel/innfartsparkering. Årsaka til dette er at denne løysinga er mest fleksibel i forhold til trinnvis utbygging og tilrettelegging av p-plassar etter kvart som behovet aukar. 5.5 Grønnstruktur Planframlegget inneber at dagens bensinstasjon ved sidan av Kulturhuset på sikt må leggjast ned. Arealet er sett av til framtidig park med høve til å opparbeide parkeringsplassar for Kulturhuset. Dette er i samsvar med mulegheitsstudiet sine løysingar for byrom og siktaksar som skal knyte nye byggjeområde og knutepunktet saman med Vangsvatnet og framtidig parkareal langs vatnet. 5.6 Kulturminne Det er lagt omsynssone for kulturmiljø på dei verneverdige bygga som inngår i planen. Det gjeld den gamle stasjonsbygningen, samt Vangsgata Sjå også konsekvensutgreiing i kap. 7, og kulturminnegrunnlag i eige vedlegg. Endringar etter offentleg ettersyn Etter innspel frå Fylkeskonservatoren mfl. er maks byggjehøgde møne for hotell i felt AB1 senka frå k+83,2 til k+81, samstundes som det er lagt inn krav om to lågare mellombygg med maks byggjehøgde k+76, mot tidligare eitt mellombygg. Det er utarbeidd nye illustrasjonar som syner dette, og siktliner er føreslått styrka gjennom glasfasadar. Reviderte illustrasjonar vart lagt fram for Fylkeskommunen i møte og akseptert, og motsegn trekt i brev dagsett Plankart, føresegner og illustrasjons-materiale er oppdatert i samsvar med endringane. 5.7 Universell utforming (UU) Heile planframlegget legg til rette for universell utforming av alle framtidige tiltak i planen. Føresegnene stiller krav om at det skal gjerast greie for korleis krava til universell utforming vert løyst i samband med detaljregulering og rammesøknad. I sjølve kollektivknutepunktet må UU løysast med heis og god disponering og logistikk i areala, då området er for bratt og komprimert til å få til rampeløysingar som ikkje vert altfor

42 Planskildring til 2. gangs handsaming 42 lange og arealkrevjande. Illustrasjonsplanen viser korleis parkering for forflytningshemma kan løysast nærast mogleg stasjon, med 2 plassar ved den gamle stasjonsbygningen, i tillegg til plassar nærast mogleg gangveg til jernbanekulvert. Det er stilt krav om at minst 5 % av parkeringsplassane i planområdet skal vere utforma etter prinsippa om universell utforming. 5.8 Areal for uteopphald For bustaddelen i planen er det stilt minstekrav til privat og felles areal for uteopphald, samt kvalitetskrav. 5.9 Sosial infrastruktur Kommunen har full dekning og det er ikkje aktuelt med rekkjefølgjekrav knytt til skulekapasitet og barnehagedekning for bustaddelen i planen Kommunalteknisk infrastruktur Vatn og avløp Overordna VA-rammeplan er utarbeidd i samband med planarbeidet. Planområdet vil verte tilknytt hovudnett for vatn og avlaup som ligg på nordsida av E16 Evangervegen/Uttrågata. Det er knytt rekkjefølgjekrav til at VA-rammeplan må liggje føre før tiltak som krev søknad eller løyve jf. PBL 20-1 kan godkjennast. For område der det er stilt krav om detaljreguleringsplan skal det ligge føre VA-rammeplan før planen vert vedteken Renovasjon Renovasjonsløysingar er ikkje løyst i områdeplanen, men føresegnene slår fast at avfallshandtering i byggjeområda i hovudsak skal skje innanfor bygningsmassen og ikkje i uteareal. Det skal leggast til rette for arealeffektiv og trafikksikker handtering og henting av avfall både i byggjeområda, og i dei opne knutepunktsareala. Det er stilt krav om at renovasjonsløysing skal dokumenterast i samband med detaljregulering og søknad om tiltak Energi Eksisterande høgspentkabel ligg langs Evangervegen på strekninga forbi nytt kollektivknutepunkt. Nettstasjonen midt i planområdet må flyttast eller erstattast. Det er lagt til grunn at ny nettstasjon(ar) skal plasserast innanfor ny bygningsmasse, eventuelt leggjast i bakken. Energiforsyning er ikkje løyst i områdeplanen. Føresegnene slår fast at det i samband med detaljreguleringsplan og søknad om tiltak skal gjerast greie for valt løysing og kva vurderingar som er gjort for bruk av alternative fornybare energikjelder Miljøoppfølging Føresegnene stiller krav om at det må dokumenterast tilfredsstillande tryggleik i høve ureining i grunnen ved utarbeiding av detaljreguleringsplanar og ved søknader om tiltak. Sjå også kap. 12 ROS-analyse.

43 Planskildring til 2. gangs handsaming Rekkefølgjekrav Det er stilt følgjande rekkjefølgjekrav i planen: Før arbeid med detaljregulering eller rammesøknad vert starta, skal utbyggingsavtale vurderast, jf Før eksisterande parkeringsplassar på jernbanestasjonen kan fjernast, må eit tilsvarande tal på plassar vere opparbeidd innanfor planområdet, slik at det til ei kvar tid er tilgjengeleg minst 100 parkeringsplassar til pendlar- og innfartsparkering. Før det kan gjevast midlertidig bruksløyve for ny bussterminal i KKN3-7 må resten av knutepunktsfunksjonane i KKN1, KKN2, KV1 og HP2 samt avkøyrsler KV2 og KV3 vere opparbeidd eller sikra opparbeidd. Før det kan gjevast ferdigattest for ny bussterminal i KKN3-7, må felt KKN1, KKN2, KV1 og HP2, KFS1 samt avkøyrsler KV2 og KV3 vere ferdig opparbeidd. Alle felta skal stå ferdig seinast 6 månader etter att bussterminalen vert teken i bruk. Før plan for flytting og ombygging av Evangervegen kan utarbeidast, må prinsipp for utforming av vegareala i KFS1 med plassering av vegbane, sykkelfelt, grøntareal og gangareal vere fastlagt i plan for heile strekninga frå Svartenakken og gjennom sentrum. Før tiltak i samband med felt ST1, nedre stasjon for gondolbane kan startast, må ny banetrase og plassering av toppstasjon vere fastlagt i godkjent reguleringsplan. Ny nettstasjon for planområdet må vere etablert før det kan gjerast tiltak som råkar eksisterande nettstasjon "NS Stasjonsvegen "og tilhøyrande kabelnett. Før det kan gjevast løyve til riving av "Ekspressgodsen", "Fraktgodsen" og "Pakkhuset" skal bygningane vere dokumentert og dokumentasjonen godkjent av Fylkesantikvaren. Før områda o_gs1, o_pi kan takast i bruk, må dei oppfylle krav til sikring mot jernbanen og avstand til høgspentanlegg. 6 RISIKO OG SÅRBARHEIT ROS-ANALYSE Det er ingen hendingar/situasjonar som kjem fram med høg risiko i ROS-analysen (følgjer som eige vedlegg). Det er 6 hendingar/situasjonar som kjem fram med middels risiko i vedlagte ROS-analyse, der tiltak skal vurderast gjennomført for å redusere risikoen. Ekstremnedbør: Voss er ikkje spesielt nedbørsutsett, men klimaendringar kan føre til ekstremnedbør. Utbygging med store asfalterte /steinlagde plassar gjer at overvasshandteringa må takast spesielt omsyn til. Planforslaget tek omsyn til 200 års flommen ved at teikningane som ligg til grunn for utbyggingsområda har kote + 51,21 i botn kjellar, noko som er høgare enn tryggleiksmarginen på kote + 50,6. Det er sett krav i føresegnene til at tiltak som krev søknad eller løyve jf. pbl 20-1 kan ikkje godkjennast før det ligg føre godkjent rammeplan for vassforsynings- /overvatn- og spillvatnsystemet, samt uttak for brannslokking. Plan for overvass-systemet må også sjåast i samanheng med 200 års flommen.

44 Planskildring til 2. gangs handsaming 44 Ustabil grunn: Grunnen i området som skal byggast ut består for det meste av elveavsetningar. Det er gjort vurderingar av grunntilhøva i samband med planforslaget, som konkluderer med at det generelt er gode grunntilhøve i området, men med til dels store lausmassemektigheter. Det er knytt rekkjefølgjekrav i reguleringsføresegnene til å dokumentere tilfredsstillande tryggleik ved utarbeiding av detaljreguleringsplanar og søknader om tiltak etter plan- og bygningslova. Kulturminner: Det er knytt mange kulturminneinteresser til planområdet. Det er sett krav til visuelle kvalitetar i reguleringsføresegnene til at det i samband med detaljregulering og søknad om tiltak skal gjerast greie for og illustrerast korleis felt og tiltak inngår i ei heilskapleg utvikling av Vestre Vangen. Det skal leggjast vekt på forholdet til verneverdige bygg og byform («Brente Steders Regulering»). Forureina grunn: Heile området til jernbanen og bensinstasjonen har potensiale for forureina grunn. Det kan også vere andre stader innafor planområdet som pga. tidligare verksemd på eigedommen har potensiale for forureina grunn. Reguleringsføresegnene stiller krav til at det ved utarbeiding av detaljreguleringsplanar og ved søknader om tiltak etter plan- og bygningslova må dokumenterast tilfredsstillande tryggleik i høve ureining i grunnen. Ulukke i av-/påkjørsler: I nasjonal vegdatabank er det registrert ei ulukke med lettare personskade i krysset mellom Vangsgata og Evangervegen. Planforslaget ryddar opp i trafikkbiletet i området, og det vil bli lagt til rette for miljøgate med barriere mellom mjuke trafikantar og trafikken elles. Trafikkmengda vil gå ned som følgje av tunnelopning, og sannsynlegheit for ulukker vil då gå ned. Det vil like fullt vera sannsynleg at mindre trafikkulukker vil kunne skje i eit sentrumsområde med ein del trafikk, men konsekvensane vil vera mindre når fartsgrensa blir sett ned og trafikkbiletet vert rydda opp i. Ulukkespunkt langs jernbane: Langsmed jernbanelinja, først og fremst på plattforma, vil det vere mange menneske som oppheld seg ved togavgang/-innkomst. Då det ikkje er fysiske hindringar mellom plattform og jernbanelinja er det sannsynleg at det kan oppstå ulykker som fall, kryssing av personar i spor mv. Ny kulvert der du kjem direkte til perrong utan å måtte krysse sporet vil betre tryggleiken i høve til i dag. Planen vil leggja til rette for auka trafikk på perrongen pga. gondol og hotell. Det er lagt til grunn analysar på passasjerflyt på perrongen for å vurdere plassbehov på plattforma og tilkomstområda. Analysen har tatt utgangspunkt i 500 avstigande skituristar, samtidig som det ventar 100 passasjerar på plattforma. Analysen konkluderer med at plattformbredda på 8-10 m vert vurdert til å vera tilstrekkeleg for ein god flyt for passasjeranen. Manglande kapasitet på inngangar, trapper og heiser i ny stasjonsbygning, gondolbygning og hotellet vil kunne gje oppbygging av køar som byggjer seg ut på plattforma og hindrar god passasjerflyt. Dimensjonering og utforming av bygningane og kapasiteten på utstyret som vert installert må derfor vurderast nøye i den vidare prosjekteringa. For nærare detaljar sjå ROS-analyse dagsett september 2011, Asplan Viak as.

45 Planskildring til 2. gangs handsaming 45 7 KONSEKVENSUTGREIING 7.1 Visuelle og arkitektoniske kvalitetar Arkitektur, atmosfære og identitet Jernbanestasjonen på Voss, med si plassering tett på aust-vest vegsambandet gjennom Voss, sine karakteristiske, historiske bygningar og si flotte plassering i forhold til vatnet og i landskapsrommet, gjer området til ein viktig identitetsfaktor for bygda. For buss og togreisande frå aust og vest, og alle andre som kjem frå vest, er stasjonsområdet innfallsporten til Voss. På denne viktige plassen er det særskilt viktig at logistikk, trafikkavvikling og funksjon skjer optimalt og sjølvsagt. Det er også svært vesentleg at utomhusanlegga og bygningsmiljøet som møter fastbuande og besøkande speglar den identiteten Voss ønskjer å stå fram med. For mange vil området representere førsteinntrykket av bygda, og feste seg som eit intuitivt bilde av kva Voss er. For dei som bur i bygda er stasjonsområdet eit ofte nytta knutepunkt og bør ha kvalitetar som gjer kvardagsbruken til positive opplevingar. Mange trafikale knutepunkt utforma i norske by og bygder i seinare år har oppnådd å skape funksjonell orden og logistisk kapasitet i kompliserte situasjonar, men de færraste har enda opp som svært gode bygningsmiljø. Dette tankekorset har i stor grad influert på arbeidet med utforminga av Knutepunkt Voss. Ambisjonane om å utvikle reguleringsplanen til ein god reiskap for å sikre også den nødvendige kvaliteten i handsaming av uteareal og i bygningsmiljø har festa seg som ein premiss for arbeidet. Utover dei reint funksjonelle aspekta ved knutepunktsutviklinga og tilrettelegging for god utnytting, har styringsguppa for arbeidet (gjennom blant anna innleiande mulegheitsstudium) også nedfelt andre mål for planarbeidet. Knutepunktsutviklinga skal baserast på og bidra til eit levande bygdesamfunn. Vidareføring og forsterking av Voss som reiselivsdestinasjon er eit viktig og uttalt mål for arbeidet. Samanknytinga av trafikalt knutepunkt, gondol og hotell er også eit klart uttrykk for dette. Frå ei rekkje norske og internasjonale reiselivsstudium kjenner vi til kva prioriteringar og preferansar besøkande baserer valet på når det gjeld kva destinasjonar dei føretrekker å besøke. Som eit av dei to viktigaste kriterium for val av feriestad eller helgeopphald, vert stadens atmosfære trekt fram. Omgrepet inneheld sjølvsagt fleire forhold, men natur, historie, gate- og bygningsmiljø, og visuelle kvaliteter er vesentlege i samanhengen. Voss har flott natur, interessant historie og historiske bygningar, stort utval av aktivitetar og har i delar ein positiv tettstads-/bygdekarakter. Ved gjennomføringa av utomhus- og bygningsmessige tiltak som følgje av reguleringsplanen må disse kvalitetane sikrast og forsterkast. Det interessante og gunstige i situasjonen er at dei kvalitetane som vert framheva i eit reiselivsperspektiv, i stor grad er samanfallande med føresetnadene for vidareutviklinga av eit levende bygdesamfunn når det gjelder by- og bygningsforming. For å kunne ta vare på og bringe vidare desse kvalitetane har blant anna følgjande forhold vore sett på som vesentlege, og er nedfelt i plan og føresegner:

46 Planskildring til 2. gangs handsaming 46 Den store buss-/trafikkplassen må utformast med materialar, grøntanlegg og tilgrensande bygg som gjer at den kan brukast og opplevast som eit torg på tettstaden, ikkje berre ein trafikkterminal. For å oppnå dette er det sett krav til transparens og visuell openheit i fasaden mot plassen i den nye busetnaden, samtidig som tette felt skal utførast med varige materialar med nødvendig visuell tyngde (naturstein, teglstein og behandla betong). Parkeringsareala under bygningsvoluma skal ikkje eksponerast mot torget. Samtidig er det vesentleg at det er plass og areal framfor knutepunktsbygget som ikkje vert belasta av køyretrafikk. Torget er gitt ei gangsone på perrongnivå framfor dei nye bygningane. Gangsona gir dei gåande god oversikt i forhold til trafikk og aktivitet på plassen, utsikt mot vatnet og landskapet, og knyter torg- og perrongnivå saman funksjonelt og visuelt. Etter omfattande tre-dimensjonale studiar av områdets moglege nye volum og dei eksisterande bygningane, har arbeidet ført til ei hovudorganisering av bygningsmassen som har sitt utgangspunkt i den historiske busetnaden, lineært i øst-vest retninga. Den historiske tilknytinga dreier seg ikkje berre om den gamle stasjonsbygningen og Fleischer, men også om det funksjonelle og vestlandske prinsippet som handlar om å byggje langs med høgdekotene. De tre-dimensjonale studiane har vist at dette fungerer godt også i denne situasjonen. Tomteområdet er langt (reelt og visuelt) og har eit omfattande program som krev ein større bygningsmasse og volum, med tilhøyrande byggjehøgde. Studiane har vist at målsetjingane om å skape levande bygdesamfunn og ein atmosfære som er etterspurt, ikkje let seg realisere berre ved å regulere fotavtrykk, visuelle spalter og maksimale høgde på bygningane. Dette kjem tydeleg fram også i illustrasjonane i mulegheitsstudiet. Arbeidet med reguleringsplanen har derfor også tatt inn over seg nødvendige vurderingar av bygningsmassens form, uttrykk og også materialbruk. Det er foreslått at bygningsmassen vert utforma med skrå tak som dominerande takform, fortrinnsvis saltak (ikkje nødvendigvis symmetriske), med takvinklar som ligger nært opp i mot de historiske bygningane. Ved å innføre skrå takflater vert den perspektiviske høgdevirkninga av bygningane dempa, og både på torg- og perrongsiden verkar voluma mindre massive enn om dei var utforma med flate tak. Samtidig er det tydeleg at mulegheitene for å spele saman med dei kulturelt viktige historiske bygningsformene i området blir gode, og kan bidra til å skape eit ønskt bilete av Voss. Dei skrå takflatene tillét også sollyset å nå ned på torg og perrong i større grad enn ved bruk av flate tak. (Sjå fig og illustrasjonar i vedlegg «Voss Knutepunkt, NSW Arkitekter&planleggere AS».) Skrå tak og ei lineær aust-vest orientering er ikkje tilstrekkelege verkemidlar for å skape den skalaen og variasjonen som er nødvendig for å oppnå god visuell atmosfære (nærverknad). Busetnaden er derfor foreslått utforma med variert møne- og gesimshøgde, og trapper seg i tillegg ned mot Gullfjordungsvegen og sentrum på Voss. Illustrasjonsplanen og byggjelinjer i plankartet gir også føringar som legg til rette for forskuving av volum og fasadeliv mot torg og perrong (mot sør og nord). Dette gir høve til å utforme sjølv langstrakte funksjonelle einingar, for eksempel hotell, som fleire mindre volum utan at det går ut over mulegheitene for rasjonell bygging og seinare drift. Det er også lagt inn føringar i føresegnene som gir Voss kommune høve til å påverke materialbruk og fasadeuttrykk i seinare byggjesakshandsaming.

47 Planskildring til 2. gangs handsaming 47 Figur 15 Snitt gjennom framlegg til nytt hotell. Gondolstasjonen i oppriss bak. Ill: Nordic Figur 16 Snitt gjennom "Fengselstomta" syner korleis bruken av takvinklar og variasjon i byggjehøgder og volum bryt opp bygningsmassen. Hotell i oppriss bak. Ill: Nordic

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 11/1482-5834/12 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 30/12 Formannskap/ plan og økonomi 29.03.2012 Astrid Rongen PLAN soneinndeling SAMLA SAK - OPPSTART

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/798-19840/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 72/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 Berit Marie Galaaen PLAN Soneinndeling SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Hamn/Rossnes Reguleringsplan med konsekvensutgreiing Framlegg til planprogram i samsvar med forskrift om konsekvensutgreiing av 1.4.

Hamn/Rossnes Reguleringsplan med konsekvensutgreiing Framlegg til planprogram i samsvar med forskrift om konsekvensutgreiing av 1.4. Hamn/Rossnes Reguleringsplan med konsekvensutgreiing Framlegg til planprogram i samsvar med forskrift om konsekvensutgreiing av 1.4.2005 5 2 Planprogram, Fleischers Hotel - Vangen vest Voss kommune FORORD

Detaljer

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn Aukra kommune Arkivsak: 2014/820-13 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 58/14 Drift og arealutvalet 03.12.2014 Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404)

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

DETALJREGULERING GNR/BNR 57/555 M.FL., SNIKKERSVINGEN - 1. GONGSHANDSAMING

DETALJREGULERING GNR/BNR 57/555 M.FL., SNIKKERSVINGEN - 1. GONGSHANDSAMING Arkivref: 2011/3500-8915/2016 Saksh.: Merete Refstie Hageberg Saksnr Utval Møtedato 20/16 Forvaltningsstyret 12.05.2016 DETALJREGULERING GNR/BNR 57/555 M.FL., SNIKKERSVINGEN - 1. GONGSHANDSAMING Framlegg

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 22/23 M.FL, HAGA MAT - 1. GONGSHANDSAMING

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 22/23 M.FL, HAGA MAT - 1. GONGSHANDSAMING Arkivref: 2012/2734-12884/2013 Saksh.: Merete Refstie Hageberg Saksnr Utval Møtedato 29/13 Forvaltningsstyret 27.06.2013 DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 22/23 M.FL, HAGA MAT - 1. GONGSHANDSAMING Framlegg

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Kjell Aage Udberg ARP - 20120109, K2 - L12 12/2108 Privat detaljreguleringsplan

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 29.06.11

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 29.06.11 Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/1488-6 Ingo Bewer Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 29.06.11 Utlegging til offentleg ettersyn av reguleringsplan - detaljregulering for byen

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning Aukra kommune Arkivsak: 2012/32-39 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 14.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 7/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 8/15 Kommunestyret 12.02.2015 Privat

Detaljer

REGULERINGFØRESEGNER

REGULERINGFØRESEGNER Reguleringsplan for bustadfelt Eikelitunet REGULERINGFØRESEGNER Utarbeida for: Edvard Jarle Bolstad Grethe Finsrud Agerlie Karl Magne Bolstad Planleggjar: FORTUNEN AS Torgallmenningen 7 5014 Bergen 1/

Detaljer

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, råd, utval Møtedato Saknr FAST UTVAL FOR PLANSAKER 06.08.2009 069/09 KOMMUNESTYRET 19.08.2009 078/09 FAST UTVAL FOR PLANSAKER 12.11.2009 100/09 FAST UTVAL FOR

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE PlanID: 201221 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 PBL 12 5

Detaljer

Retningslinjer for fortetting

Retningslinjer for fortetting Retningslinjer for fortetting Retningslinjer som skal brukast ved behandling av søknader om fortetting, vesentleg ombygging og nybygg i etablerte bustadområde 05.01.2015 Føremål Føremålet med retningslinjene

Detaljer

Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal

Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal Jf. adresseliste Dato: 22. mars 2013 VARSEL OM OPPSTART AV PRIVAT DETALJREGULERING, 2. GONGS VARSEL, FOR DEL AV GNR. 50, BNR. 13-18 M. FL. FRITIDSBUSTADER STREITET, KYSNESSTRAND,

Detaljer

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kommunedelplan

Detaljer

OMRÅDEPLAN FOR VANGEN VEST - FLEISCHER HOTELL, VOSS KOMMUNE

OMRÅDEPLAN FOR VANGEN VEST - FLEISCHER HOTELL, VOSS KOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201203777-15 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Austrheim, Gunnbjørg; Rødseth, Marit; Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

ROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato: 2013-01-31

ROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato: 2013-01-31 Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan Utgave: 1 Dato: 2013-01-31 Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan

Detaljer

Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane?

Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane? Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane? Leiar av plan- og miljøutvalet Jan-Erik Hope Plan- og utviklingssjef Arnold Matre Knarvik regionsenter for Nordhordland

Detaljer

Reguleringsplanlegging 8.desember 2010. Eksempel frå planprosessar i Knarvik, Lindås kommune

Reguleringsplanlegging 8.desember 2010. Eksempel frå planprosessar i Knarvik, Lindås kommune Reguleringsplanlegging 8.desember 2010 Eksempel frå planprosessar i Knarvik, Lindås kommune Kommunedelplan Knarvik-Alversund Vedteke hausten 2007 (og mars 2008) Knarvik i kommunedelplan Knarvik Alversund

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS Arkiv: Saksmappe: 2013/699-17427/2014 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 14.08.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 95/14 Komité for plan og utvikling 02.09.2014 123/14 Komité for plan og utvikling

Detaljer

PLANPROGRAM. Detaljreguleringsplan Smedstad gbnr 22/30, 52, 214 Førde kommune. Planoppstart

PLANPROGRAM. Detaljreguleringsplan Smedstad gbnr 22/30, 52, 214 Førde kommune. Planoppstart PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan Smedstad gbnr 22/30, 52, 214 Sist rev. 09.10.2014 Planprogram Smedstad gbnr 22/30, 52, 214, planid 143220120001 Dato Sakshandsamar Kontrollert av Status Oppdragsgjevar

Detaljer

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM HÆGEBOSTAD KOMMUNE PLAN OG DRIFT EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM Vedtatt 16.06.2011, k.sak 41/11 Innhold Bakgrunn for planarbeidet...2 Føremål og strategi med planarbeidet...2 Planar og vedtak

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201205 Arkivsaksnr: 2012/1089-12 Sakshandsamar: Rune Iversen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 90/2014 18.08.2014

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/787-21317/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 70/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 60/14 Kommunestyret 18.09.2014 Magnhild Gjengedal PLAN

Detaljer

Områderegulering Undredal. Planprogram

Områderegulering Undredal. Planprogram Områderegulering Undredal Planprogram Innhold 1 Innleiing... 2 1.1 Mål for planarbeidet... 2 1.2 Formål med planprogrammet... 3 2 Rammer og føringar for planarbeidet... 4 2.1 Nasjonale føringar... 4 2.2

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Julie Daling 14/1856 2.gongs handsaming av detaljreguleringsplan

Detaljer

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Arkivsak: 05/00520 Arkivkode: PLAN soneinndeling Sakstittel: REGULERINGSENDRING - EVANGER Vedtak i planutvalet om utlegging til offentleg ettersyn

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 11/358-2747/13 Saksbeh.: Torbjørg Austrud Arkivkode: PLAN 2011002 Saksnr.: Utval Møtedato 8/13 Formannskap/ plan og økonomi 07.02.2013 10/13 Kommunestyret 14.02.2013

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 98/09 Komité for plan og utvikling 21.04.2009 Framlegg til

Detaljer

Bykle kommune Rådmannsstaben. Melding om vedtak

Bykle kommune Rådmannsstaben. Melding om vedtak Bykle kommune Rådmannsstaben «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2014/280-24 Kay Christian Jørgensen, 37938500 L12 12.12.2014

Detaljer

FRAMLEGG TIL REGULERINGSFØRESEGNER FOR PLAN NR. 20080013, SPJELD BÅTHAMN, JFR. PLAN- OG BYGNINGSLOVA 26

FRAMLEGG TIL REGULERINGSFØRESEGNER FOR PLAN NR. 20080013, SPJELD BÅTHAMN, JFR. PLAN- OG BYGNINGSLOVA 26 FJELL KOMMUNE, GNR. 28, BNR.1 MFL FRAMLEGG TIL REGULERINGSFØRESEGNER FOR PLAN NR. 20080013, SPJELD BÅTHAMN, JFR. PLAN- OG BYGNINGSLOVA 26 SIST ENDRA: 04.09.2009. 1: PLANAVGRENSING Det regulerte området

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER 1 Reguleringsplan for Bruvik sentrum, del aust på g.nr.153, Osterøy kommune Reguleringsplan utarbeidd av : FORTUNEN AS v/

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 20.11.2012 059/12 K2-L12

Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 20.11.2012 059/12 K2-L12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Plan- og Miljøutvalet 20.11.2012 059/12 Sakshandsamar: Kjell Aage Udberg Arkiv: K2-L12 ARP-20120101, Arkivsaknr 12/34 PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN NOTØBAKKEN, GBNR

Detaljer

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg. Detaljregulering for Roa 2, bustadområde i Ølen, (bustader på gnr. 271, bnr. 8 og 114) Føresegner Dei regulerte områda er på plankartet vist med reguleringsgrense, og avgrensar seg til gnr. 271, bnr. 8

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/644-6867/14 Saksbeh.: Arkivkode: Magnhild Gjengedal PLAN sone Saksnr.: Utval Møtedato 27/14 Formannskap/ plan og økonomi 03.04.2014 SAMLA SAK - REGULERINGSENDRING

Detaljer

Reguleringsføresegner 02007 Reguleringsplan for Tymbrålen - Endring

Reguleringsføresegner 02007 Reguleringsplan for Tymbrålen - Endring Reguleringsføresegner 02007 Reguleringsplan for Tymbrålen - Endring Arkivsak: 02/00522 Arkivkode: L12 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR TYMBRÅLEN ENDRING Saksbehandlar / planlegjar: Per Steinar Nedkvitne

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Varsel om planoppstart av detaljregulering for Lund steinbrot og næringsområde

Varsel om planoppstart av detaljregulering for Lund steinbrot og næringsområde Nordfjordeid Ålesund Førde Vågå Til: Naboar, heimelshavarar og aktuelle offentlege instansar. Dato: 12.06.2014 Vår ref: May-Britt Drage Bakke Varsel om planoppstart av detaljregulering for Lund steinbrot

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79

Saksframlegg. Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79 Saksframlegg Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79 Arkiv: L12 Områdereguleringsplan for SOS - Trudvang - Prestadalen og omkringliggande område Slutthandsaming i kommunestyret * Tilråding:

Detaljer

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart.

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Fjell Kommune Privat forslag til reguleringsplan TONA SØR GNR/BNR del av 41/ 1 og 41/20, 41/136 FØRESEGNER 1 Allment Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Det

Detaljer

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Arkivsak: 01/00998 Arkivkode: PLAN 146/1 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR VOLL-HYTTEFELT Vedtak i planutvale om oppstart den 28.06.01 sak

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Reguleringsføresegner 03012 Reguleringsplan for Kvasshaug II, Haugsvik hyttefelt

Reguleringsføresegner 03012 Reguleringsplan for Kvasshaug II, Haugsvik hyttefelt Reguleringsføresegner 03012 Reguleringsplan for Kvasshaug II, Haugsvik hyttefelt Arkivsak: 03/861 Arkivkode: L12 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVASSHAUG II, HAUGSVIK - HYTTEFELT Planidentitet: 03012

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Fv. 7 Lussandberget aust Planprogram FORSLAG TIL PLANPROGRAM Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Dato: 2011-03-19 INNHALD 1 BAKGRUNN... 4 2 FØREMÅL MED PLANEN... 4 3 PLANOMRÅDE...

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 030/12 Plan og utvikling 07.05.2012 047/12 Kommunestyret 24.05.2012

Saksnr. Utval Møtedato 030/12 Plan og utvikling 07.05.2012 047/12 Kommunestyret 24.05.2012 Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 030/12 Plan og utvikling 07.05.2012 047/12 Kommunestyret 24.05.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/367-2 K2-L12

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/14 Plan- miljø og ressursutvalet 16.09.2014 64/14 Kommunestyret 07.10.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/14 Plan- miljø og ressursutvalet 16.09.2014 64/14 Kommunestyret 07.10.2014 Bygland kommune Arkiv: 34/15 Saksmappe: 2011/283 Sakshandsamar: Inger Siri Lidi Dato: 12.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/14 Plan- miljø og ressursutvalet 16.09.2014 64/14 Kommunestyret

Detaljer

PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN

PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN Oppdragsgiver Rapporttype Planprogram 18-02-2016 PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN FFoteo OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN 2 (16) OMRÅDEREGULERING KJØPMANNSVÅGEN Oppdragsnr.: 1350011203 Oppdragsnavn:

Detaljer

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III Arkivsak: 14/1481 Løpenummer: 15/84 Arkivkode: FA-L13, GNR-15/129 Saksbehandlar: Frank van den Ring Saksnummer Utval Møtedato 016/15 Hovudutval for plan og utvikling 27.02.2015 012/15 Formannskapet 13.03.2015

Detaljer

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III Arkivsak: 14/1481 Løpenummer: 15/84 Arkivkode: FA-L13, GNR-15/129 Saksbehandlar: Frank van den Ring Saksnummer Utval Møtedato 016/15 Hovudutval for plan og utvikling 27.02.2015 Formannskapet 13.03.2015

Detaljer

2. SITUASJONEN I DAG 3. TILHØVE TIL ANDRE PLANAR 4. ALTERNATIV 5. VIKTIGE PROBLEMSTILLINGAR 7. MEDVERKNAD 8. UTGREIINGSTEMA 9.

2. SITUASJONEN I DAG 3. TILHØVE TIL ANDRE PLANAR 4. ALTERNATIV 5. VIKTIGE PROBLEMSTILLINGAR 7. MEDVERKNAD 8. UTGREIINGSTEMA 9. REGULERINGSPLAN FOR: VOSS GYMNAS, SKULEHAUGEN, VOSS KOMMUNE PLANPROGRAM Hord aland f ylk eskommune 20.04. 2010 29. juni.2010 Innhald 1.INNLEIING 2. SITUASJONEN I DAG 3. TILHØVE TIL ANDRE PLANAR 4. ALTERNATIV

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune Statens vegvesen Reguleringsplan for Fossatromma Vøringsfossen Fossli i Eidfjord kommune AKTUELLE TILTAK INNAN PLANOMRÅDET I eit forprosjekt som er utarbeidd av arkitekt CarlViggo Hølmebakk AS, er det

Detaljer

Ullensvang herad Sakspapir

Ullensvang herad Sakspapir Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Heradsstyret 13.10.2008 100/08 JORO Formannskapet 13.10.2008 134/08 JORO Eldrerådet 21.01.2010 005/10 JORO

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

FRÅSEGN TIL REGULERINGSPLAN - JOHANNES BRUNSGATE 16 OG 16 A - NYGÅRDASGATEN 91 og 93 - BERGEN KOMMUNE

FRÅSEGN TIL REGULERINGSPLAN - JOHANNES BRUNSGATE 16 OG 16 A - NYGÅRDASGATEN 91 og 93 - BERGEN KOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 200506297-20 Arkivnr. 714 Saksh. Bjercke, Sigrid Næsheim, Per Morten Ekerhovd, Inger Lena Gåsemyr Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 Forslag Planprogram Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 1 Innhald Del I Planens formål, innhald og rammeverk 3 1 Formålet med planen 3 2 Hovudrammer og premisser 7 2.1 Nasjonale retningsliner

Detaljer

VOSS / VANGEN SENTRUM MED KVALITETER OG UTFORDRINGER MILJØMESSIG OPPSRUSTNING AV E16 GJENNOM SENTRUM. Berit Marie Galaaen, leiar for plan Voss kommune

VOSS / VANGEN SENTRUM MED KVALITETER OG UTFORDRINGER MILJØMESSIG OPPSRUSTNING AV E16 GJENNOM SENTRUM. Berit Marie Galaaen, leiar for plan Voss kommune VOSS / VANGEN SENTRUM MED KVALITETER OG UTFORDRINGER MILJØMESSIG OPPSRUSTNING AV E16 GJENNOM SENTRUM Berit Marie Galaaen, leiar for plan Voss kommune SLIDE 1 SLIDE 2 SLIDE 3 "#$%&$ SLIDE 4 Heilskapleg

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF Grunneigarar, offentlege mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten

Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten NOTAT Oppdrag Kommuneplan Aukra Kunde Aukra kommune Notat nr. 3 Dato 11.09.2014 Til Fra Kopi Kjell Lode Oddhild Fausa Eirik Lind, Asbjørn Bua Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten Falkhytten

Detaljer

Planbeskrivelse 2011014 NEDRE LIAHAGEN AUST GNR 190 /BNR 8

Planbeskrivelse 2011014 NEDRE LIAHAGEN AUST GNR 190 /BNR 8 Voss kommune Kommunalavdeling for tekniske tenester Planbeskrivelse 2011014 NEDRE LIAHAGEN AUST GNR 190 /BNR 8 Utarbeidd av: Anda & Hirth ANS Datert: 08.04.13 Retta: 29.07.13 Retta: 17.09.13 Vedtatt i

Detaljer

Reguleringsføresegner 2013003 Detaljreguleringsplan for Tvildesbaret

Reguleringsføresegner 2013003 Detaljreguleringsplan for Tvildesbaret Reguleringsføresegner 2013003 Detaljreguleringsplan for Tvildesbaret Utarbeidd av: Arkitektbruket ANS v/ole Kr. Skorve. Plankart datert 20.11.12 sist endret 09.04.2013 Føresegner datert 20.11.12 sist endret

Detaljer

PLANOMTALE FOR REGULERINGSPLAN FOR HØYLANDSBYGD SMÅBÅTHAMN GNR 202 BNR 53.

PLANOMTALE FOR REGULERINGSPLAN FOR HØYLANDSBYGD SMÅBÅTHAMN GNR 202 BNR 53. PLANOMTALE FOR REGULERINGSPLAN FOR HØYLANDSBYGD SMÅBÅTHAMN GNR 202 BNR 53. Prosjekt Konsult Kvinnherad AS Side 1 Innhald 1. Innleiing a. Bakgrunn /intensjon b. Kortversjon c. Arealoppgåve 2. Eksisterande

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 99/3194-15525/06 Saksbeh.: Jørgen Steensæth Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 99/06 Formannskap/ plan og økonomi 17.08.2006 70/06 Kommunestyret

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2015/2374-9 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen ehandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal

Detaljer

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07 Privat forslag til reguleringsplan ANGELTVEIT VEST Gnr/Bnr - 23/ 4 og 6 m.fl. Fjell Kommune FØRESEGNER 1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: I II III

Detaljer

Statens vegvesen Turistvegprosjektet Reguleringsplan Riksveg 51 Valdresflye Valdresflye vandrarheim i Øystre Slidre kommune Orientering om planen Besstrond Maurvangen Valdresflye vandrarheim Bygdin Beitostølen

Detaljer

Melding om vedtak. 1. gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn og høyring for detaljregulering Hovden Appartement gnr/bnr 1/113 & 1/116

Melding om vedtak. 1. gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn og høyring for detaljregulering Hovden Appartement gnr/bnr 1/113 & 1/116 Bykle kommune Rådmannsstaben SPISS Arkitektur & Plan AS Postboks 151 4662 KRISTIANSAND S Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2014/616-18 Hanne Heieraas Evju, 37938500 L12 23.04.2015

Detaljer

Årdal kommune. Detaljregulering for Jotunvegen 1, Årdal kommune

Årdal kommune. Detaljregulering for Jotunvegen 1, Årdal kommune Årdal kommune Detaljregulering for Jotunvegen 1, Årdal kommune 17.01.2014 Planomtale Xform AS Hafstadvegen 15 6800 Førde Telefon: 913 04 444 E-post: post@xform.no Internett: www.xform.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Saksgang Møtedato 16.04.2015 Utval for formannskap/plan og økonomi

Saksgang Møtedato 16.04.2015 Utval for formannskap/plan og økonomi Voss kommune Arkivsak-dok. 15/01015-1 Saksbehandler Magnhild Gjengedal Saksgang Møtedato 16.04.2015 Utval for formannskap/plan og økonomi FAGNASTØL CAMPING OG HYTTEFELT UTLEGGING TIL OFFENTLEG ETTERSYN

Detaljer

Velkomen til Voss! Voss - ein god stad for alle. Torbjørg Austrud Kommunalsjef tekniske tenester

Velkomen til Voss! Voss - ein god stad for alle. Torbjørg Austrud Kommunalsjef tekniske tenester Velkomen til Voss! Voss - ein god stad for alle Torbjørg Austrud Kommunalsjef tekniske tenester Voss kommune Voss kommune er med 1815 km2 den største kommunen i Hordaland fylke. Voss sentrum ligg ca 50

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2005/1835 Ingo Bewer Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2007/92 Forvaltningskomiteen 23.05.2007 2007/47 Formannskapet 07.06.2007 2007/160 Forvaltningskomiteen 21.06.2007

Detaljer

Føresegner. Planid: 20140101 Arkiv nr.:

Føresegner. Planid: 20140101 Arkiv nr.: Føresegner Plan: Kommunal detaljreguleringsplan for "Docen-kvartalet". Tenesteyting/Bustad. Utarbeida av: Flora bygg og eigedom Alternativ 1 (med B1) Revisjon i prosess: 30.01.15 Vedtak/stadfesting: Planid:

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør Arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers foreining RIF Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar Tiltak: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping

Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping Side 1 av 7 Planid.: 05031 Arkivsak: 05/1709 Arkivkode: PLAN soneinndeling, L12 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR MYRKDALEN CAMPING Utarbeidd av: Anda & Hirth ANS

Detaljer

SKILDRING/ BILDER AV DAGENS SITUASJON. Oversiktskart. Oppheimsvatnet. Kvasshaug hyttefelt Aktuelle tomt. Dato 15.04.2013

SKILDRING/ BILDER AV DAGENS SITUASJON. Oversiktskart. Oppheimsvatnet. Kvasshaug hyttefelt Aktuelle tomt. Dato 15.04.2013 FRAMLEGG TIL ENDELEG GODKJENNING AV MINDRE REGULERINGSENDRING KVASSHAUG HYTTEFELT Dato 15.04.2013 SAMANDRAG Multiconsult Voss as som planleggjar vurderer at merknadane som kom inn under høyringsperioden

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning.

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534 Arkiv: L12 Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. Rådmannen si tilråding: 1. Plan- og forvaltningsstyret sluttar

Detaljer

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner RADØY KOMMUNE Dok. ref. Dato: 02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017 Føresegner Den grøne øya Tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle Vedtatt: 08.09.2005

Detaljer

Meland kommune. Områdeplan for. Frekhaug sentrum gnr bnr m.fl. Reguleringsføresegner. (jf plan- og bygningslova 12-7)

Meland kommune. Områdeplan for. Frekhaug sentrum gnr bnr m.fl. Reguleringsføresegner. (jf plan- og bygningslova 12-7) planid 1256 2010 0004 arkivid 14/1181 Ordførar Meland kommune Områdeplan for Frekhaug sentrum gnr bnr m.fl Reguleringsføresegner (jf plan- og bygningslova 12-7) Utval Utarbeid Sak Godkjent Endringsvedtak

Detaljer

Reguleringsføresegner

Reguleringsføresegner Førde Kommune Reguleringsføresegner Plan: INDRE HORNNESVIKA Utarbeidd av: Førde kommune, Arealforvaltning Vedtak/Stadfesting: Avskrift Sak 048/09-29.10.2009 Planid: Arkiv nr.: 20090002 L12.0902 Dato org.

Detaljer

Føresegner for «Detaljregulering for gnr /bnr 27/ 606 m.fl, Svehaugen». Stord kommune. Detaljregulering for. Gnr/ bnr 27/606 m.

Føresegner for «Detaljregulering for gnr /bnr 27/ 606 m.fl, Svehaugen». Stord kommune. Detaljregulering for. Gnr/ bnr 27/606 m. Stord kommune Detaljregulering for Gnr/ bnr 27/606 m.fl, Svehaugen Plan-id: 201503 FØRESEGENER Utarbeida av Side 1 av 5 sider 1 REGULERINGSFØREMÅL 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense.

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Fjell kommune. Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN

Fjell kommune. Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN Fjell kommune Reguleringsføresegner for: Jf plan- og bygningslova (pbl) 26 Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist

Detaljer