Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane?

Transkript

1 Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane? Leiar av plan- og miljøutvalet Jan-Erik Hope Plan- og utviklingssjef Arnold Matre

2

3 Knarvik regionsenter for Nordhordland Mongstad 9 kommunar samarbeider gjennom Region Nordhordland, NUI IKS Folketal Areal 2566 kvkm Prognose 2035: ca Innbyggjartalet i Lindås kommune er pr februar 2015 Knarvik Nyleg utarbeidde folketalsprognosar viser at folketalet i 2027 i Lindås kommune kan verte av 4 vil busetje seg i Knarvik i framtida (KP samfunnsdel)

4 Lonena Fv 57 Idrettsområde Nye bustadområde Sogn og Fjordane Mongstad E39 Skuleområde Kvassnesstemma Bergen

5

6

7 Planarbeidet områdeplan Knarvik sentrum Formell oppstart 2010 Vedtak om forbod mot tiltak frå 2010 Frå 2006 hatt samarbeid med regionale og statlege mynde om den vidare utviklinga, også økonomisk støtte Prosess som for mange vert opplevd som for lang med mange synspunkt Styringsgruppe som har vilje til gjennomføring Planen er no til 3. gongs offentleg ettersyn

8 Aros arkitekter as

9 SLA arkitekter as

10 Arkitektkontoret Cubus as og Kontor for Arkitektur og Plan (KAP)

11 Planframlegg til 1. gongs offentleg ettersyn, 2012 Motsegn frå Fylkesmannen Mangla siktaksar Ikkje gode nok byrom Løysing: utarbeide kvalitetsprogram før planen vart vedteke Synleggjere og avklara problemstillingar

12 Styringsgruppa har teke tydelege val Passasje under E39 Kollektivterminalen utanfor sentrum Flytting av ny rundkøyring mot aust Felles inn- og utkøyrsle knytt til parkeringsalegg Fleire butikksentra inn i sentrum Forutsigbare rammer for utviklinga Kvartalsvis utvikling med uteareal Fleire bustader inn i sentrum Lys på gateplan M.m.

13 3D modell, Knarvik i dag og i framtida

14 Kvartal med maks fasadelengde meter Indre gardsrom, med bygg ut mot offentlege byrom Eit større gardsrom har felles sokkel (1.etg.), men krav til opning mellom bygg Bygningshøgde; i hovudsak variasjon mellom 3-5 etg. Tilpassing mot tilgrensande område Offentlege byrom, gater, G/S vegar, gatetun som knyt saman

15 Illustrasjonsplan Kotehøgde på offentlege gater, vegar og byrom er juridisk bindande Alle bygg og bygningskroppar er illustrative Bygningsliv skal tilpassast bygge- og føremålsgrenser som kjem fram i plankartet og føresegna 1.4 Vedlegg til føresegna

16 Kvalitetsprogram Styringsverktøy for å sikra ynskt funksjonalitet og kvalitet i felles og offentlege byrom, og felles grøntområde i planområdet. Skal og leggjast til grunn for tiltaka også i byggeområda Nye bygg skal ha ein bygningsstruktur som vender seg aktivt mot alle gater og byrom, jf sjekklister Utfyller illustrasjonsplanen og kvalitetskrava i kvalitetsprogrammet Vedlegg til føresegna

17 Sjekkliste Almenningen M.a. Inntrekt fasade, 3 m Krav til universell utforming Butikkar separat inngang frå gateplan

18 Almenningen Den sentrale fotgjengar aksen nord-sør i Knarvik Vert det sentrale møtepunktet i det nye sentrum av Knarvik God og trinnlaus tilkomst frå tilstøytande gater, byrom og parkering

19 Almenningen Forprosjekt er gjennomført Utforma med tanke på å skape eit aktivt byrom, urbant aktivitetslandkap Fokus på Høgde og fall Gang og opphaldssoner Overgang til bygg, gater og andre byrom Materialbruk Lys Plantebruk Vatn Detaljert utomhusplan skal utarbeidast Forprosjekt til grunn Sol/skugge/vind Opphald og aktivitet Alle aldersgrupper Tydeleg gangakse

20 Bygata, Kvassnesvegen Viktig gate for byliv, del av grøntstruktur To byggegrenser Bygningane underordna, men viktig vegg i byromma

21 Ivaretaking av siktaksar og gangsoner gjennom føresegnsområde

22 Dialog med grunneigarar Fleire kan byggje fleire kvm bygg enn deira eigne planar viser

23 Privat fellesareal som del av offentleg byrom Reduserer krava til storleiken på private fellesrom fordi byromma er av høg kvalitet kvm av kravet på kvm pr 100 kvm BRA bustad kan dekkast inn i offentlege byrom Private får byggje fleire kvadratmeter bygg på eigen grunn enn i 1. framlegg til plan (%BRA er om lag den same) Kvaliteten i felles uteareal skal vere høg

24 Grøn overflatefaktor Ivareta grøne interesser Utrekningsmodell som viser forholdet mellom økologisk effektiv overflate og totalt tomteareal Poengsystem for å nå ein minimumsverdi som varierer litt med omsyn til ulike felt Tette, ugjennomtrengelege flater får lavast verdi, medan permeable flater får høgast verdi Verdien på flatane, delt på totalt tomteareal gir den grøne overflatefaktoren

25 Grøne punkt Skal gje lokal eigenart og identitet samstundes som det sikrar biologisk mangfald Plukkliste med 38 punkt (ikkje uttømmande) 10 punkt skal veljast av utviklar Omhandlar Mat, vekst og jordbruk Biologisk mangfald Stadeigne artar Tekniske installasjonar

26 Passasjen

27 Planframlegg til 3. gongs offentleg ettersyn 390 dekar 213 dekar byggeområde

28 Fordeling etter illustrasjonsplanen Føremål Næring/handel Kontor Bustad Tenesteyting (offentleg/privat) Kultur og hotell Areal kvm kvm kvm kvm kvm

29 Potensialet er stort 2000 bustader (80 kvm i snitt) kvm næring/handel (tilsvarer Lagunen x 2) Om lag 1000 kontorarbeidsplassar ( i tillegg kjem tilsette innan handel og tenesteyting

30

31 Byvisjonen Knarvik

32 Takk for oss!