Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall"

Transkript

1 Av Hanne Magnussen I denne artikkelen har jeg lyst til å adressere frafallsproblematikken ved å sette søkelyset utenfor selve utdanningsinstitusjonene. Utallige mediedebatter, rapporter og undersøkelser viser at norsk skole svikter på vesentlige områder når det gjelder å ruste ungdommer til utdanning og arbeid. Og tiltakene som igangsettes retter seg stort sett mot skole. Jeg er ikke uenig i dette fokus, men finner det ganske ensidig. Som rådgiver og lærer observerer jeg også andre faktorer jeg mener har vesentlig betydning for muligheten man har til lykkes i dagens utdannings- og arbeidsmarked. Jeg ønsker her å sette fokus på foreldrenes betydning og ansvar i kampen mot frafall, og gjennom teori og forskning vil jeg underbygge viktigheten av at frafall bekjempes på flere arenaer samtidig. Jeg mener at tiltakene også bør rettes mot den viktige foreldregruppen. Artikkelen tar utgangspunkt i denne påstanden; Foreldre har stor innflytelse på det utdanningsvalget ungdommen tar. Grunnskolens utdanninngs- og yrkesveiledning må suppleres med skolering og arbeid rettet mot dagens foreldre dersom vi ønsker en endring i det grunnlaget elever foretar valg på. Artikkelen vil vise hvorfor foreldre er viktige i kampen mot frafall, og peke på ulike foreldreoppgaver som for altfor mange er blitt en utfordring. Jeg vil også antyde mulige tiltak mot foreldregruppen. Men først en kort oppsummering over den faktiske situasjonen for dagens veiledere, som jeg mener er både rådgivere og foreldre. Utfordringen i dagens utdannings- og yrkesrådgivning Gruppen av ungdom som ikke fullfører videregående opplæring er stor, og 1/3 del fullfører ikke sitt skoleløp innen 5 år (Markussen m.fl., 2008). I OECD`s landrapport fra 2002 var en av konklusjonene at yrkes- og utdanningsrådgivningen i Norge var svak på flere områder, og satsning mot frafall er de siste årene iverksatt på flere fronter; Styrking av oppfølgingstjenesten, en skjerpet forskrift til Opplæringsloven som sikrer alle elever rett til utdannings- og yrkesveiledning, innføring av faget Utdanningsvalg og kompetanseheving av rådgivere er noen av tiltakene som skal bidra til at flere gjennomfører videregående skole. I

2 tillegg har man økt satsningen på grunnleggende ferdigheter og det arbeides med bedre overganger mellom ungdomsskoler og videregående skoler. Målet var og er fortsatt krystallklart: Grunnskolen skal bidra til å redusere frafall og omvalg i videregående opplæring, samt bidra til sosial utjamning og etnisk integrering (Udir Retten til nødvendig rådgiving, Fellesnevneren for tiltakene er at de setter betydelig fokus på arbeidet som gjøres i skolen. Ingen tiltak er direkte satt inn for å gjøre flere foreldre i stand til å hjelpe egne barn når det gjelder valg av utdanning. Utdannings- og yrkesveiledning i skolen er slett ikke noe nytt, men har tvert imot vært integrert i mange skoleplaner. Allerede på 1950-tallet innførte man yrkesorientering i skolens planer. Yrkesveiledningen har blitt videreført og utviklet gjennom mange planer, og fått en større og mer definert plass. Yrkespraksis, valgfag og skolens og elevens valg er fagområder som har vært forsøkt innført for å styrke yrkesforberedende kunnskaper. Hvorfor er da problemene med feilvalg og omvalg blitt større? Hvorfor har ikke tiltakene rettet mot grunnskolen forhindret frafall, feilvalg og omvalg i videregående opplæring? Det er selvfølgelig flere mulige svar på disse spørsmålene; Flere enn noen gang kjøres gjennom skolesystemet, skolen er blitt mer og mer teoretisk og endrede holdninger til utdanning og arbeidsliv er noen mulige forklaringer. At skolen spiller en viktig rolle er udiskutabelt. Som rådgiver ser jeg hvert år en gruppe elever møte den videregående skole uten de nødvendige kunnskaper og ferdigheter som er forventet etter tiårig grunnskole. Og man kan si at grunnskolen har feilet med sitt pedagogiske arbeid i forhold til disse ungdommene. Men avbrudd eller frafall fra videregående opplæring har ingen entydige forklaringer. Årsakene til at ungdom avslutter videregående opplæring er sammensatte. De erfaringer et menneske har med seg fra tidlig skolehistorie og soial bakgrunn er også avgjørende. Forskning viser også dette, og i den nordiske rapporten Frafall i utdanning for åringer i Norden trekker man frem tidlige svake skoleprestasjoner, manglende sosial og faglig identifikasjon og engasjement i forhold til skolen som sentrale forklaringer på frafall, og at frafall i videregående opplæring er slutten på en prosess som ofte har startet tidlig (Markussen m.fl, 2010). Dette forteller meg at mens vi arbeider mot en bedre tilpasset skole for alle, må vi samtidig rette blikket ut fra skolebygningen. Foreldre må utfordres og ansvarliggjøres i forhold til 2

3 dagens utfordringer med frafall, og samfunnet må ta ansvar for å gi foreldre nødvendige redskaper for å møte det ansvaret. Foreldre avgjørende for skolemestring Foreldre er viktige både i forhold til å ruste egne barn til å møte utdanningsinstitusjonene, takle krav fra skole og samfunn og til å vurdere og foreta gode valg underveis i en karriere. Foreldre er bærere av holdninger og verdier knyttet til utdanningssystemet, og den støtte, læring og oppfølging som gjøres i hjemmet ligger som grunnleggende forutsetninger for hvordan et barn møter institusjonen skole. Som lærer og rådgiver ser jeg tydelig at barn møter skolen ulikt. Allerede i oppveksten tillegner barn seg forskjellig forståelse av hvem de selv er og hva utdanning og arbeid er. Foreldre overfører sine holdninger og verdier til egne barn, og det er tydelig for meg at familier fra ulike sosiale lag formidler ulike verdier videre til sine barn. Forskning har vist at middelklassebarn er mer fortrolige med de verdiene skolen formidler enn barn fra arbeiderklassen, og at verdien av utdanning vurderes ulikt med varierende prestasjoner som resultat (Markussen m.fl 2010). Da er det også rimelig å forvente at i de familier hvor utdanning ikke vurderes som viktig, vil det være en større sannsynlighet for at barna ikke gjennomfører videregående skole. Effekten vil være at sosiale skiller opprettholdes og med stor sannsynlighet forsterkes da dagens behov for utdanning er vesentlig. Når vi samtidig vet at gruppen unge utenfor arbeidsmarked er en raskt voksende gruppe, kan man lett se for seg den negative utviklingen fremover. Dersom man ikke går til kjernen i problemene, vilkårene et barn vokser opp under i både skole og hjem, vil man ikke klare å hindre frafall i utdanning og arbeidsliv. Funn fra forskningen som er presentert i rapporten Frafall i utdanning for åringer i Norden viser at de som faller fra egentlig har kapasitet til å lykkes, men at det har manglet støtte og oppfølging fra familie, barnehage og skole. Dermed har muligheten for å lykkes blitt redusert. Mye av variasjonen i skoleprestasjoner forklares dermed utfra de unges sosiale bakgrunn (Markussen m.fl. 2010). Undersøkelser har også funnet sammenheng mellom hvem ungdommene bodde sammen med og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring (Markussen m.fl. 2008). Det var økt sannsynnlighet for å lykkes i videregående opplæring for ungdom som bodde med begge foreldrene. Studiene finner også sammenheng mellom foreldrenes utdanning og kompetanseoppnåelsen: Jo høyere utdanning foreldrene har, jo større er andelen som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år (Støren m.fl. 3

4 2007, Markussen m.fl. 2008, SSB 2009). Også foreldrenes arbeidsmarkedsstatus har betydning for kompetanseoppnåelsen i videregående opplæring. At foreldre er i arbeid har positiv betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. (Støren m.fl. 2007, Markussen m.fl. 2008). Høyt fravær i grunnskole, lavt ambisjonsnivå og lav arbeidsinnsats hos elever ser man også er faktorer som øker sannsynligheten for å falle fra videregående opplæring (Markussen m.fl. 2010). Dette mener jeg underbygger kravet om at foreldre har et viktig ansvar for oppfølging av barns skolegang. Mens de fleste foreldre gjør en god jobb med oppfølging av egne barn, opplever jeg dessverre at enkelte foreldre svikter i oppgaven med å ruste egne barn. Få barna til skolen, hjelpe med lekser, følge opp beskjeder, mat, utstyr osv. Det hjelper lite med faget Utdanningsvalg, undervisning på liten gruppe eller god veiledning fra rådgiver for disse barna om de ikke møter til undervisning, eller har fått frokost denne dagen! De foreldrene dette gjelder må få hjelp og veiledning til å takle denne delen av foreldreoppgaven, og undersøkelsen jeg refererer til tidligere viser at man i stor grad kan identifisere foreldre og barn som man trenger å rette tiltak inn mot. Man vet hvilke elever som har en økt risiko for å mislykkes. For disse elevene er det stort sett ikke nok å sette inn tiltak kun på skolenivå, men man må sikre et helhetlig hjelpetiltak rundt familien for å støtte og hjelpe. Samarbeid mellom skole, foreldre og ulike instanser innen hjelpeapparatet blir dermed en viktig nøkkel for å forhindre frafall. I rapporten Hverdagsliv og drømmer kommer det fram at ca. 7 % av ungdom mellom år står utenfor arbeid og opplæring i mer enn 6 måneder (Thrana m.fl, 2009). Den samme rapporten beskriver årsakene til at disse ungdommene faller fra som sammensatte. Ungdommenes egne forklaringer på hvorfor de faller utenfor i utdanningssystemet er blant annet vanskelige familieforhold, et urolig oppvekstmiljø, dårlig psykisk og fysisk helse, manglende faglige forutsetninger, omfattende lese- og skrivevansker og lav motivasjon for utdanningsprogrammet de er kommet inn på. Flere av disse faktorene kan forklares ut i fra rammen av utdanningsinstitusjonene, men det peker også på at oppvekst og sosiale omstendigheter spiller en viktig rolle. Det fremkommer også av undersøkelsen at mange av de som faller fra har hatt kontakt med ulike deler av hjelpeapparatet, som barnevern, BUP, PPT, helsesøster og den kommunale sosialtjenesten. Og da uten å få til de ønskede resultatene. Dette tyder på at de sammensatte tiltakene ikke fungerer optimalt, og at dette også bør evalueres og utvikles i kampen mot frafall. 4

5 Foreldre nøkkelen til det rette valget Det finnes flere teorier på hva som avgjør hvordan en person velger en utdanning eller karriere, og også her spiller sosial bakgrunn og erfaring fra hjemmet en vesentlig rolle. Når vi vet at en del av frafallet i videregående opplæring skyldes feilvalg er det interessant å se på hva det er som kan påvirke en ungdoms valg av utdanning. Hva som ligger til grunn for et menneskes karrierevalg er et stort fagfelt, og teoretikere vektlegger individuelle personlighetstrekk og miljøfaktorer i ulik grad. Flere teorier bygger på at et menneske påvirkes av de livsbetingelser man vokser opp under, og at samspillet mellom miljømessige og individuelle faktorer er vesentlige for å forstå hvorfor man velger en bestemt utdanning og karriere og samtidig velger bort noe annet. Den amerikanske psykologen Donald Super presenterte i 1953 sin første teori om karriereutvikling med en grunnleggende antagelse om at yrkesvalg er sterkt knyttet til en persons øvrige liv. Han mener at det enkelte menneskes livsforløp og oppvekstmiljø har avgjørende betydning for den selvoppfattelsen som konstrueres, og dermed på de valg som treffes (Karrierevalg, Lisbeth Høydal og Lene Paulsen, 2007). Dette betyr at alle de erfaringene en ungdom har både i og utenfor skolen er viktige kilder til å forstå valgene som tas. Da mener jeg det er av avgjørende betydning at foreldre har en bevissthet om at de er med på å forme deres barns utdannings- og yrkesvalg, og at samfunnet har et ansvar for å trekke foreldre aktivt med i veiledningen. Først da kan skole og hjem sammen skape et godt grunnlag for ungdommen til å treffe gode valg på. John D. Krumboltz bygger videre på Supers teorier, og trekker frem læringserfaringer som en viktig faktor for å forstå yrkesvalg. Han mener at det er de antagelser en person har om seg selv og sine ferdigheter som styrer valg man gjør, og at disse antagelsene kommer fra erfaringer man har gjort seg. De læringserfaringer man gjør seg i oppveksten, f.eks mekke på biler eller ta seg av småsøsken, og mottar positive tilbakemeldinger på, er utdanningsområder man blir positiv til å utforske (Karrierevalg, Lisbeth Høydal og Lene Paulsen, 2007). Det betyr at foreldre i stor grad kan påvirke de antagelser deres barn har om seg selv og de yrkesvalg som blir aktuelle gjennom å gi de erfaringsmuligheter på ulike 5

6 arenaer. Skolen må dermed betraktes som et supplement til det grunnleggende arbeidet som faktisk gjøres i hjemmet. Foreldre påvirker mest Utdannings- og yrkesveiledningen skal bidra til at den enkelte velger utdanning og yrke som gir grunnlag for et tilfredsstillende liv. Jeg arbeider selv ved en skole der mange av foreldrene befinner seg langt nede på den sosio-økonomiske rangstigen. Det er et mål at elevene hos oss skal få en opplæring som setter de i stand til å velge et liv som er bedre enn det de kommer fra bidra til sosial utjamning. Når jeg har samtaler med elever er det tydelig for meg at det livet som leves hjemme danner grunnlaget for elevens vurdering av sine muligheter og alternativer for videre utdannings- og yrkesliv. Og jeg opplever at arven fra hjemmet kan ikke settes til side gjennom de 113 timene med Utdanningsvalg og en obligatorisk samtale med en rådgiver i ungdomsskolen. Studier viser også at det er foreldre ungdommene snakker aller mest med om karrierevalg. (Utdanningsvalg, Inga Andreassen, 2008) Det er godt å vite at ungdommer fremdeles snakker med sine foreldre, og det er jo ikke overraskende at det er de nærmeste som er de viktigste samtalepartnerne om viktige saker som utdanning og arbeid. Det er mer overraskende at ungdommer selv mener at rådgivere, lærere og skole generelt påvirker i liten grad. Da mener jeg det er rimelig å anta at det er samtalene mellom ungdom og foreldre som påvirker de valgene en ungdom gjør i størst grad. I rapporten Skolens rådgivning på vei mot framtida (Sintef 2009) konkluderes det også med at elevers utdanningsvalg og skolehverdag påvirkes av en rekke ulike faktorer, både i og utenfor skolen, og at rådgivningen i skolen bare er en del av dette helhetsbildet. Rådgivere som ble intervjuet beskriver hvordan de må konkurrere med andre kilder, bla foreldre, venner og media, for informasjon og påvirking, når det for eksempel gjelder å påvirke unges valg av utdanning og yrke. Det er slett ikke sikkert at rådgiver og skole er den viktigste kilden til informasjon rundt valg. Vi er muligens i ferd med å overvurdere den betydningen skolen har på karrierevalget den enkelte elev foretar, og overser blant annet betydningen av den påvirkningen som skjer i hjemmet. Det blir en enkel løsning på en komplisert sak når skolen blir den eneste redningen mot frafallet. Det er et svik mot dagens 6

7 foreldre når de ikke engang er en del av tiltakspakken for å sikre egne barn gode utdannings- og yrkesvalg. Og jeg tror heller ikke skolen vil lykkes med sin utdannings- og yrkesrådgivning dersom foreldre ikke trekkes med som en aktiv samarbeidspartner. Eleven vil stå igjen som taperen! Foreldre trenger kunnskap og innsikt - og noen ganger mer. Foreldre til de som faller fra videregående opplæring er selvfølgelig alle svært forskjellige, og vil derfor også ha behov for ulik form for skolering og hjelp for å være gode veiledere for sine barn. Jeg har et sterkt inntrykk av at foreldre er svært opptatt av å hjelpe sine barn så godt de kan, og mange jeg møter ved min skole etterlyser også mer informasjon og kunnskap for å kunne bistå sine barn med god veiledning. Dette kommer også frem i den danske undersøkelsen Undersøgelse av forældre og vejlædning (Rambøll Management for Undervisningsminesteriet). Her konkluderes det med at foreldre gjerne vil følge opp sine barn, men at manglende kunnskap om utdanningsmuligheter og arbeidsmarked gjør det vanskelig for foreldre å bistå. Samtidig forteller foreldrene at de på tross av manglende kunnskaper gjerne forsøker å påvirke, selv om de uttaler politisk korrekt at barna selv bør velge utdanning etter interesser. Den samme undersøkelsen viser også at graden av bistand henger godt sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Foreldre med høy utdanning har bedre forutsetninger for å veilede sine barn til gode valg enn det foreldre med lav utdanning har. Dette mener jeg bidrar til å opprettholde dagens sosiale forskjeller, muligens også forsterke de, og tiltak rettet inn mot foreldre som selv ikke har utdanning bør prioriteres. Jeg vil påstå at den kunnskap de fleste foreldre har om dagens utdanningssystem og arbeidsmarked er svært mangelfull. I kommunen der jeg arbeider gis det ingen systematisk oppdatering for foreldre om dagens utdannings- og yrkesopplæring, og mitt inntrykk er at foreldre blir avspist med et skarve foreldremøte der man i løpet av en time med informasjon bør være klar for å gi veiledning til sin ungdom. Stakkars ungdommer hvis foreldre ikke kan forklare hva f.eks studiekompetanse, programområder, matte p eller matte t, overflateteknikk, program til fordypning og påbygging til generell studiekompetanse er! Det krever nesten en utdanning det! Det er en svakhet at problemet med frafall og omvalg kun adresseres skolen, og at man ikke ser på foreldrefaktoren som vesentlig. Jeg mener at spriket mellom den veiledningen som gjøres i skolen og den veiledningen som gis i hjemmet stadig blir større, og at dette kan bidra til forrvirring og feilvalg. Det er viktig at foreldre har 7

8 kompetanse om utdanningssystem og arbeidsmarked slik at de blir gode veiledere for egne barn. Bare slik kan skole og foreldre fremme gode, kunnskapsbaserte valg hos ungdommene. Det er lenge siden foreldre til dagens ungdom selv gikk på skolen. Tre reformer er gjennomført siden den gang, reform 94, L97 og Kunnskapsløftet. Nye utdanningssystemer er innført, og dagens muligheter er så mange flere enn tidligere. Begreper er borte, nye kommet til, og de ulike utdanningsveiene har mangfoldige kombinasjoner. Arbeidsmarkedet har aldri vært i en så voldsom utvikling som det vi har sett de siste tiårene, og dagens kompetansekrav er vesentlig endret siden foreldre til dagens unge skulle ut i jobb. Det er kanskje for mye å forvente at foreldrene selv setter seg inn i alt dette på egen hånd? Og som jeg har nevnt tidligere - kanskje bidrar dette til at forskjellene mellom elever med ressurssterke foreldre og elever som ikke har det heller blir større? Foreldre og tiltak Jeg slår fast at det er behov for tiltak rettet mot foreldre for å forhindre frafall i videregående opplæring. Foreldre har store muligheter til å påvirke sine barn positivt, og sammen med veiledningen som skjer i skolen kan frafall fra videregående opplæring reduseres. Jeg tror de fleste foreldre ønsker seg og trenger kunnskap og informasjon om utdanningsløp og yrker i større grad enn de i dag får tilbud om. Samtidig er det et faktum at noen foreldre trenger hjelp til å ruste sine barn til å møte dagens utdanningskrav. Derfor mener jeg det bør igangsettes en nasjonal tiltaksplan rettet mot foreldre. Planen bør inneholde generelle tiltak til alle foreldre med informasjon om utdanningssystemer, utdanningsmuligheter og arbeidsmarkedskunnskap. Det er ikke tilstrekkelig med spredte foreldremøter som skal inneholde informasjon om mange felt. Man bør heller utarbeide varige og solide skoleringsmøter for foreldre. I enkelte kommuner har man prøvd ut ordningen med foreldrekurs, der foreldre får tilbud om informasjon, opplæring i bruk av viktige nettsider, hjelp til å fylle ut søknader, kunnskap om lokalt næringsliv osv. Dette har gitt posistive erfaringer selv om det enda er for tidlig å måle effekten av tiltaket. Et slikt tiltak bør forankres nasjonalt slik at alle kommuner får ressurser til å tilby dette. Et annet tiltak kan være å tilby veiledning eller samtale med rådgiver til alle foreldre med barn i grunnskolen. Samarbeidet mellom hjem og skole kan også utvikles bedre. En skole-hjem 8

9 kontakt ved hver skole kunne arbeide med å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre ulike møtepunkt mellom foreldre og skole, der også utdanning og arbeid sto på agendaen. Planen bør også inneholde spesifikke tiltak rettet mot foreldre som har behov for mer helhetlig, langsiktig og sammensatt hjelp på et tidlig tidspunkt. Samarbeid mellom skole, foreldre og ulike hjelpeinstanser bør styrkes. Et reelt, godt samarbeid mellom skolens rådgivere, helsesøster, PPT og barnevern er vesentlig, og jeg mener at koblingen mellom de ulike systemene bør styrkes. Alle skoler bør ha en tiltaksgruppe lokalisert i skolen bestående av rådgiver, PPT, barnevern og BUP som arbeider systematisk med ungdommene knyttet til en skole. Hjelpeinstansene må inn i skolen! Samtidig er det helt avgjørende at vi arbeider for en skole som gjør elevene i stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Vi trenger elever som leser og skriver og som møter videregående skole med grunnleggende ferdigheter og kunnskaper. Jeg mener at skolen er viktig for å sikre god utdannings- og yrkesrådgivning, men at vi er nødt til å heve blikket utenfor skolens sfære for å redusere frafall og sikre grunnlaget elevene foretar valg på. Jeg mener foreldre er og blir den nærmeste og viktigste faktoren, og har det viktige ansvaret med å ruste sine barn til å møte skolens krav. Skolen må betraktes som en støttespiller i foreldrenes arbeid. Da bør vi sikre det grunnlaget som foreldre skal veilede sine barn på samtidig som skolene perfeksjoner sin utdannings- og yrkesrådgivning. 9

10 Litteratur, obligatorisk Højdal, L. og Poulsen, L. (2007) Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser. Fredensborg: Studie og Erhverv Amundson, N. E., Niels, S. G., Harris- Bowlsbey, J. (2009) Essential Elements of Career Counseling: Processes and Techniques. New Jersey: Pearson Education Andreassen, I. H., Hovdenak, S. S. og Swahn, E. (2008). Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget Østlie, L. (2004) Yrkes og utdanningsveier. Nøkkelen til bevisste valg. Utdanningsdirektoratet. Lødding, B., Borgen, J.B. (2008) Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Delrapport I. Evaluering av Kunnskapsløftet Rapport, 41 Oslo Litteratur, valgfritt Markussen, E. M. W. Frøseth, B. Lød-ding og N. Sandberg (2008), Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. NIFU STEP rapport Norden, Eifred Markussen m.fl (2010), Frafall i utdanning for åringer i Norden, TemaNord 2010:517, Nordisk Ministerråd OECD`s landrapport (2002) 10

11 Sintef (2010): Skolens rådgivning på vei mot framtida? SSB (2009), Starter på yrkesfag, ender med studiekompetanse. Støren, L.A., Helland, H. & Grøgaard, J.B. (2007), Og hvem stod igjen? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene Rapport 14. Oslo: NIFU STEP. Thrana, H.M, Anvik, C.H, Bliksvær, T., Handegård T.L. (2009): Hverdagsliv og drømmer. For unge som står utenfor arbeid og skole. NF-rapport nr. 6/2009 Utdanning- og forskningsdepartementet 2009: Udir Retten til nødvendig rådgiving, 11

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse?

Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse? Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse? av Christian Dahl Norge er heldigvis et land med et høyt utdanningsnivå der rettighetene til utdanning er sikret for alle, uansett hvor vi bor, hvem foreldrene

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid MOR, FAR OG SKOLEN Rådgivning og foreldresamarbeid Av Svein Amlie Læreplanverket for Kunnskapsløftet vektlegger sterkt foreldrenes ansvar og rolle i den norske skolen, og den plikt skolen har til å drive

Detaljer

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram?

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Av Knut Harry Hansen I min jobb som rådgiver gjennom flere år, har jeg oppdaget at det er mange faktorer som spiller inn på valget

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Riktige valg krever riktig veiledning. Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke

Riktige valg krever riktig veiledning. Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke Riktige valg krever riktig veiledning Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke 1. Å ta valg Det å ta et utdannings- og yrkesvalg, er det første store valget elevene

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Utdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur

Utdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur Utdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur Utdanningsvalg er kanskje kommet for å bli i skolen? Det betraktes som et problemorientert fag, i forståelsen av at faget skal ta innover over seg

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Umotiverte yrkesfagelever hvordan tenne gnisten? Av Anne Torbjørg Raastad-Hoel

Umotiverte yrkesfagelever hvordan tenne gnisten? Av Anne Torbjørg Raastad-Hoel Umotiverte yrkesfagelever hvordan tenne gnisten? Av Anne Torbjørg Raastad-Hoel Roald Dahl har en gang sagt at Alle barn har en gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den. I min hverdag som UOY-rådgiver

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Det viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand

Det viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand Det viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand I løpet av livet går mennesket gjennom mange valgsituasjoner. Vi står overfor valg, må enten ta et bevisst valg eller bare la seg «drive med av strømmen».

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013 Karriereveiledningsfeltet i Norge hvem gjør hva og for hvem? Gardermoen 4. mars 2013 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Agenda Hva er karriereveiledning? De nasjonale målene Offentlig karriereveiledningstjenester

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

KONTAKTLÆRER SOM VEILEDER -helhet og forankring. Av Tonny Ingvaldsen

KONTAKTLÆRER SOM VEILEDER -helhet og forankring. Av Tonny Ingvaldsen KONTAKTLÆRER SOM VEILEDER -helhet og forankring Av Tonny Ingvaldsen Helhetlig rådgiving i den videregående skolen. Rådgivers oppgaver og kontaktlærers oppgaver har tradisjonelt vært to atskilte verdener

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Studie- og karriereveiledning som læringsprosess Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Er en studieveileder en karriereveileder? En definisjon av karriereveiledning Karriereveiledning

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Foreldre, en glemt ressurs?

Foreldre, en glemt ressurs? Foreldre, en glemt ressurs? av Heidi Synnøve Flåt Isaksen Helt fra barna er en neve store, spør vi «hva skal du bli når du blir stor?» Enten det er brannmann, bonde eller kokk, blir det gjerne fulgt opp

Detaljer

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet Atferdskonferansen/ høsten 2014 Foredragsholder: Janne Hauge og Unni Hilde Wilmann Seniorrådgiver Barne-,

Detaljer

Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT

Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT Kristin Granne Veiledningssenteret Romerike Arbeid med frafallsutsatt ungdom- Ansvar rutiner og skjønn, skole - OT Vår holdning til ungdom som strever med å mestre livene sine Vi utøver skjønn Veiledningssentrene

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? 06.11.2015 HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? Ellen Sletten Minoritetsrådgiver IMDi 1 KUBEN Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Bakgrunnen for det nye faget er en rekke offentlige utredninger (NOU 2003:16, St.meld.nr.30 (2003-2004) og St.meld. nr.16 2006-2007).

Bakgrunnen for det nye faget er en rekke offentlige utredninger (NOU 2003:16, St.meld.nr.30 (2003-2004) og St.meld. nr.16 2006-2007). UTDANNINGSVALG ET FAG I UTVIKLING Av Nina Dehli INNLEDNING Faget Utdanningsvalg ble obligatorisk og innført i grunnskolens ungdomstrinn 8-10 trinn i 2008. Målet med faget er å øke elevenes kompetanse innen

Detaljer

TING TAR TID Av Kurt Robert Eriksen

TING TAR TID Av Kurt Robert Eriksen TING TAR TID Av Kurt Robert Eriksen Det er merkelig at de tre t-ene fremdeles sitter friskt i minnet etter å ha fått forklart hvorfor tidsbruken i militæret var så inneffektiv. Etter å ha startet på etterutdanningen

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING En fylkesdialog om rådgivning mellom Ny GIVprosjektledere i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør- Trøndelag

Detaljer

Samarbeid skole og arbeidsliv for meningsfull og relevant yrkesopplæring

Samarbeid skole og arbeidsliv for meningsfull og relevant yrkesopplæring Samarbeid skole og arbeidsliv for meningsfull og relevant yrkesopplæring Innhold Meningsfull opplæring for alle elevene Samfunnstjenlig og relevant opplæring For den enkelte elev For bransjene og samfunnet

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Utdanningsvalg Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Målet med økta finne noen svar Hvilken betydning har faget i dag? Nye tanker om karriereveiledning (CMS):

Detaljer

Elevorganisasjonens utredninger 2005. Rådgivningstjenesten i et nytt perspektiv

Elevorganisasjonens utredninger 2005. Rådgivningstjenesten i et nytt perspektiv Elevorganisasjonens utredninger 2005 Rådgivningstjenesten i et nytt perspektiv august 2005 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående

Detaljer

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018 Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Arbeidslivsfag. - nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Bente Drevland Hundsnes Øystein Viland

Arbeidslivsfag. - nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Bente Drevland Hundsnes Øystein Viland Arbeidslivsfag - nytt praktisk fag på ungdomstrinnet Bente Drevland Hundsnes Øystein Viland Mål for sesjonen: Gi en vurdering av hensikten med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet Håvåsen skole Sommer 2010

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring UTDANNING 2020 Forskerkonferanse Kristinn Hegna Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Bekymringsmelding: Frafall, frafall, frafall

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Utdanningsvalg. hele skolens fag

Utdanningsvalg. hele skolens fag Utdanningsvalg hele skolens fag av Anne Brita Barstad Utdanningsvalg Tilpasset opplæring Skolefag Skolefag Karrierevalg Lærerplaner Vurdering Entreprenørskap Læringsengasjement 1 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12. PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011 Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.12 Program frem til lunch 2 Presentasjon av PPT vgo og hvordan vi

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer