Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall

Transkript

1 Av Hanne Magnussen I denne artikkelen har jeg lyst til å adressere frafallsproblematikken ved å sette søkelyset utenfor selve utdanningsinstitusjonene. Utallige mediedebatter, rapporter og undersøkelser viser at norsk skole svikter på vesentlige områder når det gjelder å ruste ungdommer til utdanning og arbeid. Og tiltakene som igangsettes retter seg stort sett mot skole. Jeg er ikke uenig i dette fokus, men finner det ganske ensidig. Som rådgiver og lærer observerer jeg også andre faktorer jeg mener har vesentlig betydning for muligheten man har til lykkes i dagens utdannings- og arbeidsmarked. Jeg ønsker her å sette fokus på foreldrenes betydning og ansvar i kampen mot frafall, og gjennom teori og forskning vil jeg underbygge viktigheten av at frafall bekjempes på flere arenaer samtidig. Jeg mener at tiltakene også bør rettes mot den viktige foreldregruppen. Artikkelen tar utgangspunkt i denne påstanden; Foreldre har stor innflytelse på det utdanningsvalget ungdommen tar. Grunnskolens utdanninngs- og yrkesveiledning må suppleres med skolering og arbeid rettet mot dagens foreldre dersom vi ønsker en endring i det grunnlaget elever foretar valg på. Artikkelen vil vise hvorfor foreldre er viktige i kampen mot frafall, og peke på ulike foreldreoppgaver som for altfor mange er blitt en utfordring. Jeg vil også antyde mulige tiltak mot foreldregruppen. Men først en kort oppsummering over den faktiske situasjonen for dagens veiledere, som jeg mener er både rådgivere og foreldre. Utfordringen i dagens utdannings- og yrkesrådgivning Gruppen av ungdom som ikke fullfører videregående opplæring er stor, og 1/3 del fullfører ikke sitt skoleløp innen 5 år (Markussen m.fl., 2008). I OECD`s landrapport fra 2002 var en av konklusjonene at yrkes- og utdanningsrådgivningen i Norge var svak på flere områder, og satsning mot frafall er de siste årene iverksatt på flere fronter; Styrking av oppfølgingstjenesten, en skjerpet forskrift til Opplæringsloven som sikrer alle elever rett til utdannings- og yrkesveiledning, innføring av faget Utdanningsvalg og kompetanseheving av rådgivere er noen av tiltakene som skal bidra til at flere gjennomfører videregående skole. I

2 tillegg har man økt satsningen på grunnleggende ferdigheter og det arbeides med bedre overganger mellom ungdomsskoler og videregående skoler. Målet var og er fortsatt krystallklart: Grunnskolen skal bidra til å redusere frafall og omvalg i videregående opplæring, samt bidra til sosial utjamning og etnisk integrering (Udir Retten til nødvendig rådgiving, Fellesnevneren for tiltakene er at de setter betydelig fokus på arbeidet som gjøres i skolen. Ingen tiltak er direkte satt inn for å gjøre flere foreldre i stand til å hjelpe egne barn når det gjelder valg av utdanning. Utdannings- og yrkesveiledning i skolen er slett ikke noe nytt, men har tvert imot vært integrert i mange skoleplaner. Allerede på 1950-tallet innførte man yrkesorientering i skolens planer. Yrkesveiledningen har blitt videreført og utviklet gjennom mange planer, og fått en større og mer definert plass. Yrkespraksis, valgfag og skolens og elevens valg er fagområder som har vært forsøkt innført for å styrke yrkesforberedende kunnskaper. Hvorfor er da problemene med feilvalg og omvalg blitt større? Hvorfor har ikke tiltakene rettet mot grunnskolen forhindret frafall, feilvalg og omvalg i videregående opplæring? Det er selvfølgelig flere mulige svar på disse spørsmålene; Flere enn noen gang kjøres gjennom skolesystemet, skolen er blitt mer og mer teoretisk og endrede holdninger til utdanning og arbeidsliv er noen mulige forklaringer. At skolen spiller en viktig rolle er udiskutabelt. Som rådgiver ser jeg hvert år en gruppe elever møte den videregående skole uten de nødvendige kunnskaper og ferdigheter som er forventet etter tiårig grunnskole. Og man kan si at grunnskolen har feilet med sitt pedagogiske arbeid i forhold til disse ungdommene. Men avbrudd eller frafall fra videregående opplæring har ingen entydige forklaringer. Årsakene til at ungdom avslutter videregående opplæring er sammensatte. De erfaringer et menneske har med seg fra tidlig skolehistorie og soial bakgrunn er også avgjørende. Forskning viser også dette, og i den nordiske rapporten Frafall i utdanning for åringer i Norden trekker man frem tidlige svake skoleprestasjoner, manglende sosial og faglig identifikasjon og engasjement i forhold til skolen som sentrale forklaringer på frafall, og at frafall i videregående opplæring er slutten på en prosess som ofte har startet tidlig (Markussen m.fl, 2010). Dette forteller meg at mens vi arbeider mot en bedre tilpasset skole for alle, må vi samtidig rette blikket ut fra skolebygningen. Foreldre må utfordres og ansvarliggjøres i forhold til 2

3 dagens utfordringer med frafall, og samfunnet må ta ansvar for å gi foreldre nødvendige redskaper for å møte det ansvaret. Foreldre avgjørende for skolemestring Foreldre er viktige både i forhold til å ruste egne barn til å møte utdanningsinstitusjonene, takle krav fra skole og samfunn og til å vurdere og foreta gode valg underveis i en karriere. Foreldre er bærere av holdninger og verdier knyttet til utdanningssystemet, og den støtte, læring og oppfølging som gjøres i hjemmet ligger som grunnleggende forutsetninger for hvordan et barn møter institusjonen skole. Som lærer og rådgiver ser jeg tydelig at barn møter skolen ulikt. Allerede i oppveksten tillegner barn seg forskjellig forståelse av hvem de selv er og hva utdanning og arbeid er. Foreldre overfører sine holdninger og verdier til egne barn, og det er tydelig for meg at familier fra ulike sosiale lag formidler ulike verdier videre til sine barn. Forskning har vist at middelklassebarn er mer fortrolige med de verdiene skolen formidler enn barn fra arbeiderklassen, og at verdien av utdanning vurderes ulikt med varierende prestasjoner som resultat (Markussen m.fl 2010). Da er det også rimelig å forvente at i de familier hvor utdanning ikke vurderes som viktig, vil det være en større sannsynlighet for at barna ikke gjennomfører videregående skole. Effekten vil være at sosiale skiller opprettholdes og med stor sannsynlighet forsterkes da dagens behov for utdanning er vesentlig. Når vi samtidig vet at gruppen unge utenfor arbeidsmarked er en raskt voksende gruppe, kan man lett se for seg den negative utviklingen fremover. Dersom man ikke går til kjernen i problemene, vilkårene et barn vokser opp under i både skole og hjem, vil man ikke klare å hindre frafall i utdanning og arbeidsliv. Funn fra forskningen som er presentert i rapporten Frafall i utdanning for åringer i Norden viser at de som faller fra egentlig har kapasitet til å lykkes, men at det har manglet støtte og oppfølging fra familie, barnehage og skole. Dermed har muligheten for å lykkes blitt redusert. Mye av variasjonen i skoleprestasjoner forklares dermed utfra de unges sosiale bakgrunn (Markussen m.fl. 2010). Undersøkelser har også funnet sammenheng mellom hvem ungdommene bodde sammen med og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring (Markussen m.fl. 2008). Det var økt sannsynnlighet for å lykkes i videregående opplæring for ungdom som bodde med begge foreldrene. Studiene finner også sammenheng mellom foreldrenes utdanning og kompetanseoppnåelsen: Jo høyere utdanning foreldrene har, jo større er andelen som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år (Støren m.fl. 3

4 2007, Markussen m.fl. 2008, SSB 2009). Også foreldrenes arbeidsmarkedsstatus har betydning for kompetanseoppnåelsen i videregående opplæring. At foreldre er i arbeid har positiv betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. (Støren m.fl. 2007, Markussen m.fl. 2008). Høyt fravær i grunnskole, lavt ambisjonsnivå og lav arbeidsinnsats hos elever ser man også er faktorer som øker sannsynligheten for å falle fra videregående opplæring (Markussen m.fl. 2010). Dette mener jeg underbygger kravet om at foreldre har et viktig ansvar for oppfølging av barns skolegang. Mens de fleste foreldre gjør en god jobb med oppfølging av egne barn, opplever jeg dessverre at enkelte foreldre svikter i oppgaven med å ruste egne barn. Få barna til skolen, hjelpe med lekser, følge opp beskjeder, mat, utstyr osv. Det hjelper lite med faget Utdanningsvalg, undervisning på liten gruppe eller god veiledning fra rådgiver for disse barna om de ikke møter til undervisning, eller har fått frokost denne dagen! De foreldrene dette gjelder må få hjelp og veiledning til å takle denne delen av foreldreoppgaven, og undersøkelsen jeg refererer til tidligere viser at man i stor grad kan identifisere foreldre og barn som man trenger å rette tiltak inn mot. Man vet hvilke elever som har en økt risiko for å mislykkes. For disse elevene er det stort sett ikke nok å sette inn tiltak kun på skolenivå, men man må sikre et helhetlig hjelpetiltak rundt familien for å støtte og hjelpe. Samarbeid mellom skole, foreldre og ulike instanser innen hjelpeapparatet blir dermed en viktig nøkkel for å forhindre frafall. I rapporten Hverdagsliv og drømmer kommer det fram at ca. 7 % av ungdom mellom år står utenfor arbeid og opplæring i mer enn 6 måneder (Thrana m.fl, 2009). Den samme rapporten beskriver årsakene til at disse ungdommene faller fra som sammensatte. Ungdommenes egne forklaringer på hvorfor de faller utenfor i utdanningssystemet er blant annet vanskelige familieforhold, et urolig oppvekstmiljø, dårlig psykisk og fysisk helse, manglende faglige forutsetninger, omfattende lese- og skrivevansker og lav motivasjon for utdanningsprogrammet de er kommet inn på. Flere av disse faktorene kan forklares ut i fra rammen av utdanningsinstitusjonene, men det peker også på at oppvekst og sosiale omstendigheter spiller en viktig rolle. Det fremkommer også av undersøkelsen at mange av de som faller fra har hatt kontakt med ulike deler av hjelpeapparatet, som barnevern, BUP, PPT, helsesøster og den kommunale sosialtjenesten. Og da uten å få til de ønskede resultatene. Dette tyder på at de sammensatte tiltakene ikke fungerer optimalt, og at dette også bør evalueres og utvikles i kampen mot frafall. 4

5 Foreldre nøkkelen til det rette valget Det finnes flere teorier på hva som avgjør hvordan en person velger en utdanning eller karriere, og også her spiller sosial bakgrunn og erfaring fra hjemmet en vesentlig rolle. Når vi vet at en del av frafallet i videregående opplæring skyldes feilvalg er det interessant å se på hva det er som kan påvirke en ungdoms valg av utdanning. Hva som ligger til grunn for et menneskes karrierevalg er et stort fagfelt, og teoretikere vektlegger individuelle personlighetstrekk og miljøfaktorer i ulik grad. Flere teorier bygger på at et menneske påvirkes av de livsbetingelser man vokser opp under, og at samspillet mellom miljømessige og individuelle faktorer er vesentlige for å forstå hvorfor man velger en bestemt utdanning og karriere og samtidig velger bort noe annet. Den amerikanske psykologen Donald Super presenterte i 1953 sin første teori om karriereutvikling med en grunnleggende antagelse om at yrkesvalg er sterkt knyttet til en persons øvrige liv. Han mener at det enkelte menneskes livsforløp og oppvekstmiljø har avgjørende betydning for den selvoppfattelsen som konstrueres, og dermed på de valg som treffes (Karrierevalg, Lisbeth Høydal og Lene Paulsen, 2007). Dette betyr at alle de erfaringene en ungdom har både i og utenfor skolen er viktige kilder til å forstå valgene som tas. Da mener jeg det er av avgjørende betydning at foreldre har en bevissthet om at de er med på å forme deres barns utdannings- og yrkesvalg, og at samfunnet har et ansvar for å trekke foreldre aktivt med i veiledningen. Først da kan skole og hjem sammen skape et godt grunnlag for ungdommen til å treffe gode valg på. John D. Krumboltz bygger videre på Supers teorier, og trekker frem læringserfaringer som en viktig faktor for å forstå yrkesvalg. Han mener at det er de antagelser en person har om seg selv og sine ferdigheter som styrer valg man gjør, og at disse antagelsene kommer fra erfaringer man har gjort seg. De læringserfaringer man gjør seg i oppveksten, f.eks mekke på biler eller ta seg av småsøsken, og mottar positive tilbakemeldinger på, er utdanningsområder man blir positiv til å utforske (Karrierevalg, Lisbeth Høydal og Lene Paulsen, 2007). Det betyr at foreldre i stor grad kan påvirke de antagelser deres barn har om seg selv og de yrkesvalg som blir aktuelle gjennom å gi de erfaringsmuligheter på ulike 5

6 arenaer. Skolen må dermed betraktes som et supplement til det grunnleggende arbeidet som faktisk gjøres i hjemmet. Foreldre påvirker mest Utdannings- og yrkesveiledningen skal bidra til at den enkelte velger utdanning og yrke som gir grunnlag for et tilfredsstillende liv. Jeg arbeider selv ved en skole der mange av foreldrene befinner seg langt nede på den sosio-økonomiske rangstigen. Det er et mål at elevene hos oss skal få en opplæring som setter de i stand til å velge et liv som er bedre enn det de kommer fra bidra til sosial utjamning. Når jeg har samtaler med elever er det tydelig for meg at det livet som leves hjemme danner grunnlaget for elevens vurdering av sine muligheter og alternativer for videre utdannings- og yrkesliv. Og jeg opplever at arven fra hjemmet kan ikke settes til side gjennom de 113 timene med Utdanningsvalg og en obligatorisk samtale med en rådgiver i ungdomsskolen. Studier viser også at det er foreldre ungdommene snakker aller mest med om karrierevalg. (Utdanningsvalg, Inga Andreassen, 2008) Det er godt å vite at ungdommer fremdeles snakker med sine foreldre, og det er jo ikke overraskende at det er de nærmeste som er de viktigste samtalepartnerne om viktige saker som utdanning og arbeid. Det er mer overraskende at ungdommer selv mener at rådgivere, lærere og skole generelt påvirker i liten grad. Da mener jeg det er rimelig å anta at det er samtalene mellom ungdom og foreldre som påvirker de valgene en ungdom gjør i størst grad. I rapporten Skolens rådgivning på vei mot framtida (Sintef 2009) konkluderes det også med at elevers utdanningsvalg og skolehverdag påvirkes av en rekke ulike faktorer, både i og utenfor skolen, og at rådgivningen i skolen bare er en del av dette helhetsbildet. Rådgivere som ble intervjuet beskriver hvordan de må konkurrere med andre kilder, bla foreldre, venner og media, for informasjon og påvirking, når det for eksempel gjelder å påvirke unges valg av utdanning og yrke. Det er slett ikke sikkert at rådgiver og skole er den viktigste kilden til informasjon rundt valg. Vi er muligens i ferd med å overvurdere den betydningen skolen har på karrierevalget den enkelte elev foretar, og overser blant annet betydningen av den påvirkningen som skjer i hjemmet. Det blir en enkel løsning på en komplisert sak når skolen blir den eneste redningen mot frafallet. Det er et svik mot dagens 6

7 foreldre når de ikke engang er en del av tiltakspakken for å sikre egne barn gode utdannings- og yrkesvalg. Og jeg tror heller ikke skolen vil lykkes med sin utdannings- og yrkesrådgivning dersom foreldre ikke trekkes med som en aktiv samarbeidspartner. Eleven vil stå igjen som taperen! Foreldre trenger kunnskap og innsikt - og noen ganger mer. Foreldre til de som faller fra videregående opplæring er selvfølgelig alle svært forskjellige, og vil derfor også ha behov for ulik form for skolering og hjelp for å være gode veiledere for sine barn. Jeg har et sterkt inntrykk av at foreldre er svært opptatt av å hjelpe sine barn så godt de kan, og mange jeg møter ved min skole etterlyser også mer informasjon og kunnskap for å kunne bistå sine barn med god veiledning. Dette kommer også frem i den danske undersøkelsen Undersøgelse av forældre og vejlædning (Rambøll Management for Undervisningsminesteriet). Her konkluderes det med at foreldre gjerne vil følge opp sine barn, men at manglende kunnskap om utdanningsmuligheter og arbeidsmarked gjør det vanskelig for foreldre å bistå. Samtidig forteller foreldrene at de på tross av manglende kunnskaper gjerne forsøker å påvirke, selv om de uttaler politisk korrekt at barna selv bør velge utdanning etter interesser. Den samme undersøkelsen viser også at graden av bistand henger godt sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Foreldre med høy utdanning har bedre forutsetninger for å veilede sine barn til gode valg enn det foreldre med lav utdanning har. Dette mener jeg bidrar til å opprettholde dagens sosiale forskjeller, muligens også forsterke de, og tiltak rettet inn mot foreldre som selv ikke har utdanning bør prioriteres. Jeg vil påstå at den kunnskap de fleste foreldre har om dagens utdanningssystem og arbeidsmarked er svært mangelfull. I kommunen der jeg arbeider gis det ingen systematisk oppdatering for foreldre om dagens utdannings- og yrkesopplæring, og mitt inntrykk er at foreldre blir avspist med et skarve foreldremøte der man i løpet av en time med informasjon bør være klar for å gi veiledning til sin ungdom. Stakkars ungdommer hvis foreldre ikke kan forklare hva f.eks studiekompetanse, programområder, matte p eller matte t, overflateteknikk, program til fordypning og påbygging til generell studiekompetanse er! Det krever nesten en utdanning det! Det er en svakhet at problemet med frafall og omvalg kun adresseres skolen, og at man ikke ser på foreldrefaktoren som vesentlig. Jeg mener at spriket mellom den veiledningen som gjøres i skolen og den veiledningen som gis i hjemmet stadig blir større, og at dette kan bidra til forrvirring og feilvalg. Det er viktig at foreldre har 7

8 kompetanse om utdanningssystem og arbeidsmarked slik at de blir gode veiledere for egne barn. Bare slik kan skole og foreldre fremme gode, kunnskapsbaserte valg hos ungdommene. Det er lenge siden foreldre til dagens ungdom selv gikk på skolen. Tre reformer er gjennomført siden den gang, reform 94, L97 og Kunnskapsløftet. Nye utdanningssystemer er innført, og dagens muligheter er så mange flere enn tidligere. Begreper er borte, nye kommet til, og de ulike utdanningsveiene har mangfoldige kombinasjoner. Arbeidsmarkedet har aldri vært i en så voldsom utvikling som det vi har sett de siste tiårene, og dagens kompetansekrav er vesentlig endret siden foreldre til dagens unge skulle ut i jobb. Det er kanskje for mye å forvente at foreldrene selv setter seg inn i alt dette på egen hånd? Og som jeg har nevnt tidligere - kanskje bidrar dette til at forskjellene mellom elever med ressurssterke foreldre og elever som ikke har det heller blir større? Foreldre og tiltak Jeg slår fast at det er behov for tiltak rettet mot foreldre for å forhindre frafall i videregående opplæring. Foreldre har store muligheter til å påvirke sine barn positivt, og sammen med veiledningen som skjer i skolen kan frafall fra videregående opplæring reduseres. Jeg tror de fleste foreldre ønsker seg og trenger kunnskap og informasjon om utdanningsløp og yrker i større grad enn de i dag får tilbud om. Samtidig er det et faktum at noen foreldre trenger hjelp til å ruste sine barn til å møte dagens utdanningskrav. Derfor mener jeg det bør igangsettes en nasjonal tiltaksplan rettet mot foreldre. Planen bør inneholde generelle tiltak til alle foreldre med informasjon om utdanningssystemer, utdanningsmuligheter og arbeidsmarkedskunnskap. Det er ikke tilstrekkelig med spredte foreldremøter som skal inneholde informasjon om mange felt. Man bør heller utarbeide varige og solide skoleringsmøter for foreldre. I enkelte kommuner har man prøvd ut ordningen med foreldrekurs, der foreldre får tilbud om informasjon, opplæring i bruk av viktige nettsider, hjelp til å fylle ut søknader, kunnskap om lokalt næringsliv osv. Dette har gitt posistive erfaringer selv om det enda er for tidlig å måle effekten av tiltaket. Et slikt tiltak bør forankres nasjonalt slik at alle kommuner får ressurser til å tilby dette. Et annet tiltak kan være å tilby veiledning eller samtale med rådgiver til alle foreldre med barn i grunnskolen. Samarbeidet mellom hjem og skole kan også utvikles bedre. En skole-hjem 8

9 kontakt ved hver skole kunne arbeide med å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre ulike møtepunkt mellom foreldre og skole, der også utdanning og arbeid sto på agendaen. Planen bør også inneholde spesifikke tiltak rettet mot foreldre som har behov for mer helhetlig, langsiktig og sammensatt hjelp på et tidlig tidspunkt. Samarbeid mellom skole, foreldre og ulike hjelpeinstanser bør styrkes. Et reelt, godt samarbeid mellom skolens rådgivere, helsesøster, PPT og barnevern er vesentlig, og jeg mener at koblingen mellom de ulike systemene bør styrkes. Alle skoler bør ha en tiltaksgruppe lokalisert i skolen bestående av rådgiver, PPT, barnevern og BUP som arbeider systematisk med ungdommene knyttet til en skole. Hjelpeinstansene må inn i skolen! Samtidig er det helt avgjørende at vi arbeider for en skole som gjør elevene i stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Vi trenger elever som leser og skriver og som møter videregående skole med grunnleggende ferdigheter og kunnskaper. Jeg mener at skolen er viktig for å sikre god utdannings- og yrkesrådgivning, men at vi er nødt til å heve blikket utenfor skolens sfære for å redusere frafall og sikre grunnlaget elevene foretar valg på. Jeg mener foreldre er og blir den nærmeste og viktigste faktoren, og har det viktige ansvaret med å ruste sine barn til å møte skolens krav. Skolen må betraktes som en støttespiller i foreldrenes arbeid. Da bør vi sikre det grunnlaget som foreldre skal veilede sine barn på samtidig som skolene perfeksjoner sin utdannings- og yrkesrådgivning. 9

10 Litteratur, obligatorisk Højdal, L. og Poulsen, L. (2007) Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser. Fredensborg: Studie og Erhverv Amundson, N. E., Niels, S. G., Harris- Bowlsbey, J. (2009) Essential Elements of Career Counseling: Processes and Techniques. New Jersey: Pearson Education Andreassen, I. H., Hovdenak, S. S. og Swahn, E. (2008). Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget Østlie, L. (2004) Yrkes og utdanningsveier. Nøkkelen til bevisste valg. Utdanningsdirektoratet. Lødding, B., Borgen, J.B. (2008) Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Delrapport I. Evaluering av Kunnskapsløftet Rapport, 41 Oslo Litteratur, valgfritt Markussen, E. M. W. Frøseth, B. Lød-ding og N. Sandberg (2008), Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. NIFU STEP rapport Norden, Eifred Markussen m.fl (2010), Frafall i utdanning for åringer i Norden, TemaNord 2010:517, Nordisk Ministerråd OECD`s landrapport (2002) 10

11 Sintef (2010): Skolens rådgivning på vei mot framtida? SSB (2009), Starter på yrkesfag, ender med studiekompetanse. Støren, L.A., Helland, H. & Grøgaard, J.B. (2007), Og hvem stod igjen? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene Rapport 14. Oslo: NIFU STEP. Thrana, H.M, Anvik, C.H, Bliksvær, T., Handegård T.L. (2009): Hverdagsliv og drømmer. For unge som står utenfor arbeid og skole. NF-rapport nr. 6/2009 Utdanning- og forskningsdepartementet 2009: Udir Retten til nødvendig rådgiving, 11