Det viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand"

Transkript

1 Det viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand I løpet av livet går mennesket gjennom mange valgsituasjoner. Vi står overfor valg, må enten ta et bevisst valg eller bare la seg «drive med av strømmen». Å skulle velge yrke er en valgsituasjon, og for mange kommer tidspunktet for valg i 10.klasse. Da er tiden inne, hvilket utdanningsprogram i videregående skole skal man velge? Allerede tidlig i barndommen får vi spørsmålet:»hva skal du bli når du blir stor, da?». De fleste har nok hatt mange drømmer, noen oppleves kanskje uoppnåelige etter hvert, mens mange har drømmer som lar seg realisere. Noen ser ikke ut til å ha reflektert så mye over dette tidlig, og etter som årene går, og de får erfaring med skole og karakterer, kan noen se ut til å ha gitt opp. Så er 10.klasse der, valget skal tas, utdanning må til, i dagens arbeidsliv er det nesten umulig å få seg arbeid rett etter 10. klasse. Rådgiverne i ungdomsskolen skal etter beste evne gi råd og veiledning til usikre ungdommer som må ta et valg. Valget er viktig, å ta utdanning koster tid og krefter, det er det beste for alle å slippe omvalg. Som faglærer i Helse- og sosialfag i videregående skole har jeg imidlertid av og til undret meg litt over hvilke råd vg1-elevene forteller at de har fått av rådgivere i ungdomsskolen. Av søkerne på Helse- og sosialfag er det nemlig påfallende mange med psykiske problemer, og flere av disse elevene uttaler at rådgiveren i ungdomsskolen har gitt dem råd om å søke nettopp dette utdanningsprogrammet. Om rådgiveren har uttrykt seg slik som eleven gjengir det videre til meg, er en annen sak. Men tendensen er klar, Helse- og sosialfagene har påfallende mange søkere som søker på særskilt grunnlag. Mange av disse har til dels store psykiske vansker. Kvalitetsmeldinga 2009 for Oppland fylke, viser gjennomføring av utdanning for elever i videregående skole. Her viser tallene at i 2009 var det 60% av elevene på vg2 Helse- og sosialfag som bestod. De resterende 40% hadde enten stryk i 1 eller flere fag, sluttet eller gikk for delkompetanse. Hvorfor er det bare 60% som består, hva med de resterende 40%? Har de valgt feil utdanning eller har det med tilrettelegging å gjøre? I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i helse- og omsorgsektoren, men hovedspørsmålet i artikkelen bør være aktuelt for yrkesvalg rent generelt: Skal samfunnets kompetansebehov være veiledende for yrkesrådgivningen i

2 ungdomsskolen, og hvilken rolle spiller rådgiverens kompetanse i denne sammenhengen? Rådgiveren har stor påvirkningskraft, og vil gjennom valg av metode, kunne påvirke elevens mulighet til valg (Højdal &Paulsen 2009:21). Om rådgiveren er seg bevisst hva metodevalget betyr, er et annet spørsmål. Samfunnets behov for arbeidskraft Flere undersøkelser viser at det innen helse- og sosialsektoren vil være stor mangel på kvalifisert arbeidskraft i framtida. Dette har sammenheng med både fødselstall og levealder. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet prognoser som viser at det bør utdannes 4500 helsefagarbeidere pr. år for å dekke opp for behovet. Dersom dette ikke skjer, kan vi risikere å mangle helsefagarbeidere i Søkertallene for denne utdanninga var i 2009 ca Vi har derfor et stykke vei å gå for å nå dette tallet. I Oslo, som er landets største arbeidsgiver for offentlig ansatte, ble det i 2009 bare tatt inn 27 lærlinger i kommunale helseforetak. Ingen av disse var helsefagarbeiderstudenter (Kommunike 2010). Kompetanseløftet 2015, som er en kompetanse- og rekrutteringsplan som er utformet av Helse- og Omsorgsdepartementet, har lagt opp til mange ulike strategier for å møte utfordringene helse- og omsorgsektoren står overfor når det gjelder bemanning. Et eksempel på dette er Rekrutteringskampanjen for Helsearbeiderfaget. Flere arbeidsgiverorganisasjoner har også engasjert seg i arbeidet med å skaffe flere faglærte inn i helse- og omsorgsyrkene. Kampanjen har blant annet gått ut på at helsefagarbeidere som er inne i lærlingtida si har reist rundt til 10. klasser og vg1 for å drive reklame for utdanninga. Det sier seg selv at de som reiser rundt for å promotere utdanninga, er utadvendte og faglig sterke. Utdanninga startet med Kunnskapsløftet i 2006, derfor er dette unge mennesker med stort initiativ og påvirkningskraft. Det er imidlertid ikke bare helse- og omsorgsektoren som sliter med rekruttering. Vi har mangel på førskolelærere, mangel på fagutdannet personale innen reiseliv m. fl. Hvilket ansvar har rådgiverne i ungdomsskolen for å øke antall fagutdannete innen de ulike yrkesgruppene? Hva bør ligge til grunn for et yrkesvalg? Teorier om yrkesvalg Gjennom tidene har det vært utarbeidet flere teorier om hva som bør ligge til grunn for yrkesvalg / karrierevalg. Abraham Maslow, som ofte benevnes som grunnlegger av humanismen innen moderne

3 psykologi, var svært opptatt av å se på utviklingen av menneskets personlighet. Han mente at det var stor sammenheng mellom vår personlighet og i hvilken grad vi får dekket behov. Teorien tar rent konkret form som en pyramide, der de grunnleggende behovene danner bunnen, sekundære deretter, for til slutt å ende opp på toppen med selvrealisering. Begrepet selvrealisering har vært drøftet og definert av flere, men felles er gjerne at det handler om at mennesket opplever å lykkes ved å få brukt iboende evner og interesser. Hvorvidt mennesket er født til å inneha en bestemt personlighet eller ikke, er stadig et diskusjonstema. Ikke minst har Harald Eias tv-program «Hjernevask» satt diskusjonene i gang. Hva er genetisk og hva er miljøskapt? Dette har også sammenheng med yrkesvalg, ligger det i en medfødt personlighet eller har det med påvirkning å gjøre? John Hollands typeteori er svært kjent innen yrkesrådgivning. Han var opptatt av at det var viktig med en match mellom personlighet og type yrke, og mente at yrkesvalget sa noe om et menneskes motivasjon, personlighet og evner (Andreassen, Hovdenak og Swahn 2008). Holland kan tolkes slik at rådgivningen må ha som mål å få veisøkeren til selv å forstå seg selv, sin egen motivasjon, sin personlighet og sine evner (hva man liker og er god til, interesser). Selvfølgelig kan det være slik at noen trenger noe å strekke seg mot noe, og at det kan være en motivasjon, men noe grunnleggende må være tilstede for at yrkesvalget skal bli rett. For å følge Hollands teori må altså rådgiveren finne ut hva som ligger grunnlagt i eleven og hvilken motivasjon eleven har for å ta det «rette» yrkesvalget. Teorien blir satt opp som et hexagon, med bokstavene RIASEC. Bokstavene står for 6 ulike personlighetstyper. Holland mente at disse korresponderer med 6 ulike jobbmiljøer. Hollands teori har vært kritisert nettopp for dette at han knytter personlighet og jobbtype så sterkt sammen, han mener at vi har samme personlighet hele livet. Dersom vi velger å bytte yrke midt i livet, så kommer det av at vi ikke har oppdaget den egentlige personligheten vår før. Interessetester, som både skolen Nav bruker, er inspirert av Hollands teori (Veivalg).Disse testene kan hvem som helst gjennomføre på Internett, og man kan trekke ut en profil hva angår interesser.. Er det dessuten sikkert at vi bør velge yrke etter hva vi interesserer oss for? Noe kan være en fritidsinteresse, noe annet er å ha det som yrke. Donald Super derimot, (Andreassen, Hovdenak og Swahn 2008) mener at mennesket

4 utvikler seg gjennom livsløpet, og at dette får følger for utdanning og jobb. Han er opptatt av utviklingen av selvet. Donald Super har laget 14 antagelser om hvordan individet utvikles. Flere av disse vektlegger at individet må modnes for å vokse inn i et yrke, og særlig antagelse nr. 8 bygger opp under dette. Noen få av søkerne til vg1 på videregående er kanskje modne nok til å vite hva valget deres betyr og hva som forventes av dem, men erfaring tilsier at mange ikke er modne nok til å foreta et utdannings- og yrkesvalg ennå, yrkesvalgmodenheten er ikke der ennå. De har valgt ett eller annet fordi de ihvertfall ikke ønsket det andre, eller kanskje har de fått råd av rådgiveren som både ser en løsning på elevens behov for omsorg og samfunnets behov for arbeidskraft. Elevgruppa med psykiske problemer er temmelig stor innen Helse- og sosialfag, konkrete tall på dette vites ikke. Uansett er det et paradoks at disse elevene blir rådet til å velge ei utdanning innen Helse- og sosialfag, en yrkesretning der du må gi mye av deg selv i yrket, når du selv trenger svært mye hjelp og støtte for å klare deg? Disse 2 teoriene viser at testing eller kartlegging for rådgivning, kan gi ulike svar. Hva som ligger til grunn for de ulike testene er vesentlig. Dersom rådgiveren skal bruke testverktøy, må han/hun ha kunnskaper om teorien bak. Da først har man mulighet til å trekke konklusjoner på vegne av svar den veiledete gir. Hollands teori, som bygger på interesser hos den veiledete, vil gi et svar som bygger på interesser. Er det sikkert at man vil jobbe med det som er sine interesser? Noen ganger er det greit å jobbe med noe, men å ha interesser på fritida som er noe annet? Sosial bakgrunn og valg Eifred Markussen har forsket mye på ungdom og videregående opplæring. Markussen m.fl. gjennomførte fra et prosjekt der man ønsket å finne ut hva som påvirket ungdommene i valget mellom studieforberedende i forhold til yrkesfag.(markussen 2009) I analysen av funn i prosjektet kom det fram at ungdommenes sosiale bakgrunn spiller stor rolle for valget. Foreldrenes yrke, økonomi, i det hele tatt den sosiale rammen rundt ungdommene påvirket valget i stor grad. Hvilken betydning har status i forhold til yrkesvalg? I dagens Norge ønsker vi gjerne å mene at alle yrker har lik verdi, men for de fleste har vi nok et syn på hvilke yrker som gir status. For mange gir en «uniform» et bilde på status. Et eksempel på dette kan være at når det skal tas klassebilder, låner elevene ved helse- og sosialfag seg hvite frakker fra alders- og sykehjem for på denne måten å «uniformere» seg til yrket.

5 For helse- og sosialfagenes del kunne det være interessant å se på den sosiale bakgrunnen til ungdommene som søker. Har de foreldre som selv arbeider innen helseog omsorgsektoren eller er dette et fullstendig personlig valg? Om dette er et fullstendig personlig valg, hva er det basert på? Bill Law mener (Højdal &Paulsen 2009:18) at for å kunne foreta et bevisst valg når det gjelder utdanning og yrke, må man inneha 4 elementer: beslutningskompetanse overgangsferdigheter mulighetsbevissthet selvinnsikt Har elevene disse kompetansene og ferdighetene i seg? Elevenes psykiske helse Andel elever som sliter psykisk er altså relativt stor innen helse- og sosialfagene. Det ser ut til at andelen her er betraktelig større enn i andre fag. I tillegg er det også mange som søker inntak på særskilte vilkår. Hvorfor er det slik, og har det noen betydning? Det kan virke som om flere mennesker har det vanskelig psykisk i dag enn for bare 20 år siden. Kanskje er det slik, eller kanskje har det blitt mindre tabubelagt å stå åpent fram og fortelle om sine psykiske plager? Enkelte år kan søkertall og overgangsskjema fra ungdomsskolen vise at opp mot 40% av søkerne til vg1 helse- og sosialfag søker på særskilte vilkår. Grunnlaget for slik søkning kan være så mangt, dysleksi, funksjonshemning, atferdsvansker, psykisk helse m.m. Dette betyr i praksis at mange trenger spesiell tilrettelegging for å få så godt utbytte av undervisningen som mulig. Alle har rett på individuell tilrettelegging, i praksis blir det gjort på mange ulike måter, noen mer hensiktsmessige enn andre. Skolebudsjettene styrer hvilke tiltak som settes inn, i dagens samfunn er det helst sparetiltak som er aktuelle. Hva med andelen elever med psykiske vansker? Noen får hjelp av helserådgiver (der det finnes), noen går jevnlig til sosialrådgiveren, noen har hyppige samtaler med kontaktlærer, og noen har god kontakt med spesialisthelsetjenesten utenom skolen. Disse elevene trenger god oppfølging for å både få orden på egen helse, og ikke minst: å kunne være i stand til å ta imot kunnskap for senere å bruke den man har lært i arbeid med mennesker. Det å selv ha slitt med psykisk helse, kan nok også være en kompetanse å ha med seg, man kan kanskje lettere sette seg inn i andres situasjon ved selv å ha erfaring. Imidlertid er det å arbeide med mennesker et arbeid som nettopp krever sterk psykisk helse, ved at

6 en ofte må sette tydelige grenser for eget og andres liv. Det kan se ut som om en del elever søker seg inn på helse- og sosialfag fordi de selv trenger hjelp. Kanskje har de hørt at her er lærerne mer forståelsesfulle, de har kompetanse innen psykisk helse, menneskesynet her er preget av humanisme. Er det slik? Skolehverdagen er preget av mange krav, deriblant at mye læringsarbeid skal gjøres på kort tid. En faglærer innen helse- og sosialfag er svært sjelden ekspert på psykisk helse. Hadde de vært det hadde de nok hatt en annen arbeidsplass. Hverdagen er ikke slik at den innbyr til mange samtaler om den enkeltes helse, hverken fysisk eller psykisk. Dette er vel heller ikke den beste bakgrunnen for å ta et bevisst yrkesvalg. Veiledning Rådgiveren i ungdomsskolen har stort ansvar og kan spille en svært stor rolle i forhold til elevenes bevissthet i forhold til valg av utdanningsprogram. De fleste foreldre har, som Markussen påpeker, også påvirkningskraft på elevenes valg. Rådgiveren bør inneha kompetanse innen veiledning og rådgivning som gjør at han/hun lar eleven bli kjent med seg selv slik at han/hun får følelsen av selv å komme fram til hva som er «rett»valg. Det er stor forskjell på å veilede og å gi råd. Veiledning er i seg selv svært spennende å utøve. Mennesker er ulike og kan ha har ulik innfallsvinkel til ulike yrker. Den som veileder kan ha sin oppfatning av hva den veiledete bør velge. Å veilede er nettopp dette å legge vekk egen oppfatning, og prøve å stille de riktige spørsmålene, slik at den veiledete selv finner svaret på sin utfordring.(i dette tilfellet rett utdanning til rett yrke). Å ha kartleggingsverktøy kan være et godt redskap i veien mot rett utdanning/yrke. Det finnes mange typer kartleggingsverktøy. I skolen blir ofte Skoletesten brukt. Denne testen er en type interessetest der eleven selv går inn på Internett og ta testen på egen hånd. Spørsmålene er korte, og hva som ligger bak veisøkerens svar, kan være så ymse. Resultatene av disse testene bør nok tas med en klype salt, en samtale med rådgiver / veileder i tillegg burde være obligatorisk. I virkeligheten ser vi at rådgiverressursen ikke er tilstrekkelig stor til å ha individuelle samtaler med hver enkelt elev, rådgivningen må skje i grupper. Dette kan fungere bra, men det sier seg selv at 1 til 1- relasjonen gir bedre mulighet til å få fram helheten for den enkelte. Grunnleggende for rådgivning, uansett om den skjer individuelt eller i gruppe, må være at det er satt mål for hva som skal skje, hva er målsetningen for rådgivningen. Trygghet og tillit er også vesentlige faktorer her.

7 Samtalen etterpå er det viktigste redskapet for å kunne ta rett valg. Rådgiveren bør ha så bred kompetanse som mulig for å kunne gi råd/veilede, både innen utdanning, hva de ulike yrkene innebærer og ikke minst: å forstå rollen sin som veileder, ikke automatisk gi råd. For at eleven skal ta et valg som er «rett» for seg selv, må eleven selv komme fram til det. Dette henger også sammen med kompetanse innen kommunikasjon, som er en vesentlig ferdighet når du arbeider med mennesker. Praksis ute i bedrift Med Kunnskapsløftet kom også faget Prosjekt til fordypning, heretter kalt PTF, som skal gi eleven mulighet til å fordype seg i enten kompetansemål fra læreplanen i programfagene, (dette skjer helst ute i bedrift), eller fordype seg i fellesfag for vg3, påbygging til generell studiekompetanse (klasseromsundervisning). Før Kunnskapsløftet ble innført gjennomførte man også noe lignende, men da ble det kalt utplassering i bedrift. Denne utplasseringa var ikke så forskriftsmessig knyttet til kompetansemål, men hadde ofte et mer tematisk tilsnitt. Eleven tilegnet seg kunnnskaper fra det praktiske liv i yrket, om det gjaldt barnehage eller alders/sykehjem. I praksis handler dette gjerne om en skoledag pr. uke. I de senere årene ser man en tendens: flere og flere elever fungerer svært dårlig ute i bedrifter i PTF. Bedriftene gir tilbakemeldinger som rommer bekymring: elevene kommer for seint/kommer til annet tidspunkt enn avtalt, kanskje kommer de ikke i det hele tatt. De har en språkbruk som ikke er egnet, de kler seg upassende, de mangler sosial kompetanse m.m. Andelen elever som ikke vil være ute i bedrift har også økt. Hvordan skal man forestille seg å arbeide innen helse- og omsorg dersom en ikke er i stand til å være ute og arbeide blant mennesker??? Alternativet blir da å la elevene være inne på skolen der de skal arbeide med oppgaver, helst skriftlig, som går på kompetansemålene fra programfag. Den aktuelle læreren som har timene i PTF har da et veiledningsansvar både for elever som er ute i bedrift og de elevene som sitter på skolen og arbeider. Eleven skal ha karakter i faget, og denne settes i fellesskap av både faglærer og kontaktperson ute i bedrift. Når eleven ikke er ute i bedrift, må karakteren settes på grunnlag av bare rene teorioppgaver utført på skolen. Dette utgjør en vesentlig forskjell, teori og praksis er to sider av samme sak som en gjerne ønsker å se i kombinasjon. Hvorvidt eleven er i stand til å anvende lært teori og overføre den til det praktiske arbeidet på arbeidsplassen er vesentlig for faget. Selvfølgelig er der også elever som klarer dette bra, men andelen som ikke gjør det, ser altså ut til å ha økt de

8 siste åra. Noen vil hevde at man ikke kan forvente av åringer at de skal være modne nok til å utøve ferdigheter inne yrker innen helse- og omsorgsektoren. Mye modning skjer nok etter denne alderen, men tendensen er der, og hvor store sjanser kan vi ta når det gjelder slike omsorgsyrker? Er det en menneskerett å utdanne seg innen helse- og sosial? Å sette krav for utdanninga må være viktig. Et alternativ Mange elever sliter både faglig og psykisk. Kanskje henger dette ofte sammen, det blir en vond sirkel. Noen elever har store hull i kunnskapen fra grunnskolen, det være seg i norsk, engelsk eller matematikk. Det er ikke lett hverken å innse at man selv ikke henger med faglig eller det å faktisk kunne be om hjelp til å forstå faget, i alle fall ikke når man er i tidlig ungdomstid/pubertet. Jo lengre tid det går, jo større hull blir det kunnskapsmessig. Dette vil i lengden gå ut over elevens selvtillit og dermed den psykiske helsen. I puberteten er mennesket også ekstra sårbart, identitetsbygging er en del av det typiske for ungdomstida. Er det sikkert at ungdom i 10. klasse er modne nok til å foreta et utdannings- og yrkesvalg som er «rett» for den enkelte. Super mener at karrieremodenhet (yrkesvalgmodenhet) er et begrep Kanskje skulle elever som går ut 10. klasse ha mulighet til et alternativt år for å kunne modnes i forhold til å kunne foreta «rett» valg. Mange mener at dette har sammenheng med den såkalte frafallsproblematikken i videregående skole, nemlig at så mange ikke fullfører eller stryker i ett eller flere fag i videregående skole. Flere prosjekter har blitt startet for å arbeide med dette problemet, bl.a Ungdomsprosjektet i Valdres, som har engasjert seg nettopp i dette. Ledelsen for prosjektet har tanker om et år der eleven kan utvikles og modnes både på det personlige plan, å kunne styrke karakterer i fellesfag, og også få mulighet til å være ute i bedrift for å prøve ulike yrker. I hvilket utdanningssystem dette alternative året skulle høre hjemme, grunnskole eller videregående skole, er ikke klart, ei heller kompetansemål. Et spennende alternativ er det, og en kan kanskje forestille seg dette som et år på folkehøyskole, bare at dette skjer før videregående skole. Rådgiverens rolle At rådgiveren har en viktig rolle for ungdom når det gjelder utdannings- og yrkesvalg er sikkert. Rådgiveren er både en fagperson som bør ha gode kunnskaper innen

9 kommunikasjon og innsikt i utdanningsveier og yrker, men også en tydelig voksen som må kunne gi reelle tilbakemeldinger til elevene. Det må være viktig å gi tydelig uttrykk for hva som kreves for å arbeide innen de ulike yrkene, og ikke «feie det under nærmeste stol». Dette er egentlig å holde eleven for narr, ærlighet og åpenhet er alltid av det gode, men måten vi kommuniserer på avgjør hvordan vi som mennesker tar til oss et budskap. Samfunnet trenger dyktige og kunnskapsrike fagpersoner som kan det de holder på med. At vi som mennesker også kjenner at vi mestrer det vi holder på med er vesentlig. Mye arbeid har vært gjort for å finne ut hva som bør gjøres for å gi elevene bedre rådgivning og samtidig arbeide for at flere elever fullfører videregående skole, Karlsenutvalget er en del av dette. Utvalget påpekte i sin rapport at rådgiverressursen i skolen burde dobles for å gi bedre rådgivning til elevene, samt at rådgivere bør ha relevant utdanning. Rådgivere bør ha solid kompetanse i det de holder på med, i tillegg er det viktig å være voksen. Dette gjelder i alle betydninger av begrepet «voksen». Å kunne framstå som trygg, forutsigbar og inneha nødvendig kompetanse gjør at eleven får tillit, og vil kunne åpne seg og være ærlig i tanker ang. utdanning. Det er tross alt eleven det handler om, elevens framtid. Vi tilbringer svært mye av livet vårt i et arbeid, at vi trives og føler at vi lykkes der betyr svært mye for alle. Rådgiverens råd og veiledning kan derfor være svært viktig for svært mange mennesker.

10 Kildeliste Litteratur: Højdal, Lisbeth og Poulsen, Lene (2009): Karrierevalg, Studie og erhverv forlag Nettkilder: ter/12_melding_om_kvalitet_og_aktivitet/melding_omkvalitet_og_aktivitet_2009_we b.pdf (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/ /stmeld-nr /2/3/1.html?id= Valgfritt: Andreassen, Inga H., Hovdenak, Sylvi S. og Swahn, Eva (2008): Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning, Fagbokforlaget Markussen, Eifred (2009): Videregående opplæring for nesten alle, Cappelen Damm forlag

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår: 2014/ 2015 Utdanningsprogram Design og håndverk Rektors underskrift 1. Skolens felles mål for

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall Av Hanne Magnussen I denne artikkelen har jeg lyst til å adressere frafallsproblematikken ved å sette søkelyset utenfor selve utdanningsinstitusjonene. Utallige mediedebatter, rapporter og undersøkelser

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER...

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... Revidering 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL... 5 3. BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... 7 3.1. UTDANNINGSVALG... 7 3.2. ARBEIDSLIVSKUNNSKAP... 7 3.3. PROSJEKT TIL FORDYPNING... 8 3.4. KARRIEREVEILEDNING...

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem Fagsamling 2013 Karriererådgivning i prosjekt til fordypning Merete Leming/Merethe Schjem Vesterålen 9 Karrieresentre Lofoten Fylkesdekkende tilbud i 2012 Ofoten Oppgaver: Individuell karriereveiledning

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015.

Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015. Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015. Utdanningsvalg ved Østersund ungdomsskole / Hvordan forbereder vi elevene for videre utdannelse http://fetskolene.net/ Leif Johannessen, rådgiver/karriereveileder.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Lokal læreplan i utdanningsvalg

Lokal læreplan i utdanningsvalg Lokal læreplan i utdanningsvalg Trinn: 9. og 10. Faglærer: Ole Geir Uthaug Timetall: Til sammen på 9. og 10. trinn 113 timer Fagstoff: Diverse ressurser på nett Timer Emne Merknad 10 Egne valg Presentere

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Alternativt Vg3 i skole

Alternativt Vg3 i skole Alternativt Vg3 i skole Halden videregående skole v/kontaktlærer Lasse Sjødahl Eriksen og assisterende rektor Kristin Støten Hva vil vi si noe om Bakgrunn skolens oppdrag, verdier og holdninger Organisering

Detaljer

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT PROGRAM 1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT Velkommen! Bygd i 1980, utbygd 2005, løpende vedlikeholdt Ca

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN Gausdal ungdomsskole 2013/2014 INNLEDNING Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en skisse til lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE Kompetansemål Etter 10. årstrinn: Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Program Kaffe Felles informasjon Klassemøter Eventuelle samtaler med lærere, rådgivere, spesialpedagog

Program Kaffe Felles informasjon Klassemøter Eventuelle samtaler med lærere, rådgivere, spesialpedagog Program Kaffe Felles informasjon Klassemøter Eventuelle samtaler med lærere, rådgivere, spesialpedagog Flyfoto Tema: Skolens særpreg Yrkeskompetanse og studiekompetanse Skoletilbudet Skolens prosjekter

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Riktige valg krever riktig veiledning. Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke

Riktige valg krever riktig veiledning. Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke Riktige valg krever riktig veiledning Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke 1. Å ta valg Det å ta et utdannings- og yrkesvalg, er det første store valget elevene

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Programfag til valg / PTV

Programfag til valg / PTV Programfag til valg / PTV Studie- og yrkesveiledning Lokal læreplan for ungdomstrinnet, 2006-2007 Kjenn skole Programfag til valg skal : 1. Gi elevene muligheter for valg som skal bidra til økt engasjement

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2016-2017 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur Noen eksempler fra Rosenvilde vgs www.rosenvilde.vgs.no Utdanningsprogram ved Rosenvilde Helse- og oppvekstfag (HS) Restaurant- og matfag (RM) Medier og kommunikasjon

Detaljer

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Intervjuguide Elev: Klasse: Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Andre forhold som bør noteres før samtalen med eleven gjennomføres:

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGFAG Alle elevene fra 8.årstrinn og ut ungdomsskolen ha 227 timer(a 60 min) tilvalg fordelt over 3 år. Dette utgjør

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer