Foreldre, en glemt ressurs?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreldre, en glemt ressurs?"

Transkript

1 Foreldre, en glemt ressurs? av Heidi Synnøve Flåt Isaksen Helt fra barna er en neve store, spør vi «hva skal du bli når du blir stor?» Enten det er brannmann, bonde eller kokk, blir det gjerne fulgt opp med kommentarer, smil og videre samtale. Foreldre og andre personer i barnets nærmiljø deltar aktivt i denne prosessen. Når barnet som 15-åring står der og skal ta sitt første og kanskje viktigste valg i forhold til nettopp dette, hvor er foreldrene da? Erfaringer fra skolen tilsier at altfor mange foreldre er fraværende i denne viktige delen av sitt barns liv. På den ene siden er de viktige bidragsytere, men på den andre siden blir de ikke trukket inn i prosessen på en riktig og hensiktsmessig måte. Denne artikkelen vil derfor peke på noen momenter i forbindelse med dette. Valg av videregående opplæring oppleves av mange 15 åringer som et vanskelig og krevende valg. Overgangen fra ungdomsskolen til den videregående skolen er en viktig overgangsfase. I dagens samfunn er det også lagt opp til at alle skal ha minst 13 år på skolebenken. Dette er et mål som gir seg tilkjenne i reformer som er innført de siste årene, spesielt etter Alle reformene og forventningene om at man skal gå i enda tre år på skole etter ungdomsskolen, kan for mange oppleves som et unødvendig press og gjøre valget vanskeligere. Mange opplever å gjøre feilvalg eller falle ut av videregående skole. I media den siste tiden, har det vært mye fokus på feilvalg og frafall i den videregående opplæringen. Bare 70% fullfører videregående på normert tid og hver 5. elev går over fra yrkesfaglig studieretning til studiespesialisering. (NIFU-STEP rap.13/2008 s. 45) Flere tiltak er satt i gang for å hjelpe unge i prosessen rundt valg av videregående utdanningsprogram. Innføring av faget «utdanningsvalg» er ett av dem. Dette ble innført som et obligatorisk fag i norsk grunnopplæring fra høsten Innføringen av faget skulle opprinnelig ha skjedd fra høsten 2006, som en del av Kunnskapsløftet. Det ble derimot bestemt at forsøksperioden med «programfag til valg» skulle forlenges til Høsten 2007 ble denne forsøksperioden evaluert. (Utdanningsdirektoratet 2007) Med bakgrunn i det, skriftet så faget navn til «utdanningsvalg» og ble altså obligatorisk fra høsten Gjennom dette nye faget skulle elevene få hjelp til å bli mer bevisst sine egne evner og ferdigheter. De skulle få personlig hjelp og veiledning til å kunne ha et best mulig grunnlag for senere valg. Rådgivere er også blitt prioritert innen videreutdanning (St.meld. nr. 30 ( ), St.meld. nr. 16 ( )) og det er blitt et annet fokus på deres rolle. De skal bli gode karriereveiledere og lede skolens arbeid rundt dette. Messer, utprøving, hospitering og liknende er viktig, men min erfaring tilsier at foreldrene er blitt borte i alle disse andre faktorene. Foreldrene er elevens nærmeste og kjenner dem best. De vet om 1

2 sine barns sterke og svake sider. De har fulgt deres utvikling på nært hold i alle år og kjenner dem forhåpentligvis bedre enn sine lærere. Deres innspill, råd og veiledning må ikke glemmes. De foresatte er en sovende ressurs som vi må prøve å vekke til live igjen. Da kan de bli en viktig ressurs til det beste for eleven og samfunnet som helhet. Kort tilbakeblikk Foreldrene har alltid hatt en viktig rolle innen valg av yrke og utdanning. I Fauske og Øia sin bok, Oppvekst i Norge, (Fauske, 2003) snakkes det om tre ulike utdanningsbølger. Den første var på 1800-tallet og handlet om å følge i foreldrenes fotspor. Det var klasse og kjønn som var avgjørende. Man ble utdannet i forhold til stilling i samfunnet og den sosiale mobiliteten var liten. Du skulle bli det du var født til. Arbeidersønnen skulle bli en dyktig arbeider, jenta skulle bli en god mor og hustru og borgerskapets sønner skulle overta etter sine fedre. Den andre bølgen var utdanningsbølgen. Den slo igjennom på slutten av 1800-tallet og varte til ca Den førte til større valgfrihet og slagordet var «utdanning for alle». Det viktigste her var å utdanne seg i forhold til evner, anlegg og dyktighet, og det var dette som skulle være avgjørende for valg av yrke. Det var fortsatt et stort skille mellom gutter og jenter, by og bygd, fattig og rik, men skillet var ikke riktig så stort som tidligere. Det var imidlertid fortsatt mange begrensninger, men muligheten for å utdanne seg til et annet yrke enn sine foreldre, var absolutt tilstede. Den tredje bølgen preges av at det er eleven selv som velger utdanning. Det er altså en sterk vektlegging av det personlige valget. Dette henger sammen med tanken om at det er sosiale hierarkier og kulturelle forskjeller som er begrensningen, ikke den enkeltes evner og anlegg. En slik tankegang krever derfor en mye større refleksjon ved valg av karriere enn tidligere. Dette igjen, gjør det enda viktigere at de rundt eleven, også foreldrene, kan bidra på en konstruktiv måte. Foreldrene trenger informasjon Siden 1960-tallet og frem til i dag, har det vært mange ulike reformer som har forandret barn og ungdoms oppvekstvilkår. Den videregående skolen har heller ikke gått klar av disse reformene. Noen av reformene kan ha gjort at foreldrene føler seg hjelpeløse når de skal veilede sine barn til hensiktsmessige valg på videregående. 2

3 På 60-tallet fikk vi 9-årig grunnskole. I 1976 kom det en ny lov som omfattet allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Det gamle «gymnaset» var erstattet, og målsettingen var at alle mellom 16 og 19 år skulle få et treårig utdanningstilbud. Til sammen fikk elevene 109 grunnkurs å velge mellom. I 1992 ble antallet grunnkurs redusert og alle fikk rett til treårig videregående utdanning. I dag er det 12 ulike grunnkurs å velge mellom. Ellers er det to andre viktige reformer som begge kom på 90-tallet. Reform 94 kom med lovfestede rettigheter for elevene. Noen av disse lovfestede rettighetene er retten til minimum 3 års heltids videregående opplæring. Elevene har også rett til inntak på ett av tre valgte grunnkurs. Oppfølgingstjenesten ble opprettet for å følge opp elever som ikke hadde søkt videregående opplæring eller som sto i fare for å falle ut av opplæringen. Reform 97 innførte skolestart for 6-åringer og utvidet grunnskolen til 10 år. Utover dette er Reform 97 en barneog familiereform, og den skulle være en styrking av fellesskolen. Alle skulle få tilpasset opplæring, også i den videregående skolen. Alle disse reformene, og noe av innholdet i dem, kan det være hensiktsmessig for foreldre å vite om, før barnet deres skal søke skoleplass. Man kan ikke forvente at den enkelte forelder skal tilegne seg dette på egenhånd. Dette er kunnskap som må formidles til dem. Viktige diskusjonspartnere Det er gjort studier og undersøkelser angående hvem som har størst innflytelse på de unges valg av yrke og utdanning. Det snakkes ofte om at de unge påvirkes mest av venner og andre jevnaldrende. I forhold til karrierevalg, stemmer imidlertid ikke dette alltid. I en undersøkelse gjort i 2004 (Hovdenak, 2004) ble 80 ungdomsskoleelever i 10. klasse intervjuet i forhold til identitet og utdanning. De ble også spurt om forhold rundt overgangen mellom ungdomsskolen og den videregående skolen. Studien viste at mor og far er de unges aller viktigste diskusjonspartner i forhold til prosessen rundt yrkesvalg. Deretter følger venner, lærere/rådgivere og søsken. Stavanger Aftenblad offentliggjorde en undersøkelse i En MMI-rapport (2007) viser at hele 50% av de som er mellom 15 og 19 år lytter mest til sine foresatte når de skal bestemme seg for et fremtidig yrke. Dette stemmer godt overens med egne erfaringer som rådgiver. Mange sier de har diskutert valg av videregående skole med sine foreldre og ofte ber jeg dem diskutere videre med dem, etter at jeg har 3

4 kommet med innspill av mer faglig art. Foreldrene selv sier også at dette er viktige temaer hjemme, men at de ofte kan føle seg litt hjelpeløse I Stortingsmelding nr 44, Utdanningslinja, står det at «Foreldrene er de viktigste diskusjonspartnerne når eleven skal vurdere framtidig utdannings- og yrkesvalg». (St.meld. 44 s. 89) De foresatte er altså svært viktige og en av skolens oppgaver bør være å bidra til at foreldrene settes istand til denne viktige oppgaven. Involvering av foresatte Dialogen mellom foreldre og barn er avgjørende for barnets utfoldelse og livskvalitet. (Hafstad, 1998, s. 12) Dette er en viktig grunnpilar å ha med seg inn i alt arbeid som handler om barn og unge. Det bør være en tverrfaglig forståelse og enighet om viktigheten av dette. Foreldrene er en viktig faktor når barnet skal filtrere alle inntrykkene og all påvirkningen som kommer fra ulike kanaler. Når man er 15 år og skal velge et utdanningsprogram på videregående, kan det være fint å ha en mor eller far som kan stille de riktige spørsmålene og ellers være med på å lage et system i all informasjonen. Som skole klarer vi ikke alene å gjøre foreldrene trygge i denne rollen, men vi kan være med på å hjelpe dem, slik at de blir tryggest mulig. Det er viktig å gi foreldrene trygghet i at de er betydningsfulle for sine barn og vi må være med på å fremheve foreldreposisjonen i samfunnet. Lærerne må gi foreldrene anerkjennelse og forståelse. (Nordahl, 2007, s. 132) Barnet trenger trygge foreldre. (Hafstad s. 72) Ved å jobbe aktivt med foreldrene på disse områdene, jobber vi også indirekte med eleven. I Kunnskapsløftet står det at «Foreldrene har primæransvaret for oppforstringen av sine barn. (Kunnskapsløftet generell del s. 17) Dette er også en grunnleggende organisering i vårt samfunn. Frem til barnet er i alle fall 18 år, vil de aller fleste foreldre ha og ta ansvaret for barnets livssituasjon. De vil følge det opp og også ta delvis ansvar for barnets handlinger. Dette er også regulert gjennom lover og regler som samfunnet er bygd opp på. I FN`s Menneskerettserklæring artikkel 26, står det at foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slag opplæring barnet skal ha. Det betyr selvfølgelig ikke at de alene skal bestemme hvilke skole deres barn skal gå på, men viktigheten av deres involvering er tydelig. Som skole må vi jobbe for å bistå foreldrene slik at det skapes gode forutsetninger for involvering og utviklingsstøttende samspill mellom foreldre og barn. Engasjerte foreldre er et av barnets viktigste ressurser. (Hafstad s. 226) Dette vet nok de aller fleste, men å gi god støtte til eleven, handler altså om å hjelpe foreldrene til å utvikle og se sitt ansvar i forhold til dette. I vår streben etter å gjøre det, er det viktig at det oppleves som nyttig for foreldrene i deres relasjon med sitt barn. Opp gjennom barnets skolegang, kan det vel hende at foreldrene har 4

5 opplevd noen av skolens møter som intetsigende. Det skal ikke oppleves som et pliktløp, men som god og nyttig næring til relasjonen mellom foreldre og barn. Initiativet til samarbeid med foreldrene må komme fra lærerne og dette må organiseres hvis det skal bli noe av. (Ferm 1994 s. 141) I en travel hverdag for både lærere og foreldre, har slike ting lett for å ikke bli noe av. Det må organiseres. Ledelsen ved skolen må involveres og det må lages en klar plan for dette samarbeidet, slik at det ikke blir opp til den enkelte lærer å ta initiativ til dette. Når man ser på foreldrene som en ressurs, er det nesten vanskelig å forstå at vi ikke er interessert i å bruke den mer aktivt. Ansvaret for å engasjere foreldrene, bør altså ligge hos skolen. Holdninger Foreldrenes innflytelse og medvirkning i forhold til egne barn er viktig, hvorfor utnyttes ikke denne ressursen bedre? Er det mulig at det kan ligge noe i skolen eller lærernes holdninger til foreldrene? Det er ikke godt å si, men det kan ikke utelukkes. Hvordan er egentlig synet på foreldre? Er det skolen som sitter med fasiten og som mener at foreldrene egentlig ikke har noen forutsetninger for å vite/mene noe om det vi driver med? Sees de på som et nødvendig onde, en ekstra byrde, som man er nødt til å forholde seg til to ganger i halvåret. Eller sies det at de er viktige, men uten at det får konsekvenser for hvordan skolen drives? Sees foreldrene på som en ressurs i forhold til eget barn og legges det tilrette for involvering og myndiggjøring av foreldregruppen? Tror vi på foreldrene i den grad at vi kan gi dem tro på egne muligheter og forutsetninger til å oppdra og støtte sine barn? Hvordan tilrettelegges det egentlig for et velfungerende samarbeid med de personene som tross alt er de viktigste personene i et barns liv. Dette er viktige refleksjoner å ta med seg, inn i samarbeidet med foreldrene. I samarbeidet med foreldrene, kan det også være holdninger av ulike slag, hos de foresatte. Det kan være erfaringer fra egen skolegang eller erfaringer fra egne barns skolegang. Det kan være dårlige eller gode erfaringer med enkeltlærere, eller skolen som system. Noen har faktisk en så dårlig erfaring med skolen, at de kommer til møter på skolen med advokat. (Nordahl s. 23) I forhold til yrke og utdanning tror jeg at ekstra mange foreldre kan føle seg hjelpeløse og dermed trekke seg unna. Det er mange år siden de selv var i den situasjonen at de måtte velge en karriere. Samfunnet og skolesystemet var på mange måter et helt annet da enn nå. Reformene har vært mange og det kan være vanskelig å følge med, selv for en garvet rådgiver. Mange kan føle at de har alt for lite kunnskap om dagens utdanningssystem og i forlengelsen av det, trekke seg unna. Det er altså ikke viljen det står på, men usikkerheten i forhold til om man gjør det som er riktig. De aller 5

6 fleste mødre og fedre har et felles ønske om at barna skal lykkes sosialt. (Nordahl s. 13) De ønsker at barnet skal ha venner, trives og delta aktivt i fellesskapet. I dette inngår det også et ønske om at barnet skal få realisert seg selv gjennom læring og utvikling. Dette er mange foreldres høyeste ønske, derfor kan de også være redde for å si/gjøre noe feil i prosessen rundt valg av videregående skole. Det kan være tryggest å overlate dette til skolen, ved rådgiver. Når foreldrene kommer på videregående skole sammen med sine barn, sier de ofte at de ikke vet noe om videregående. De har ikke hørt noe om hvordan det er og de har ikke fått noen informasjon. I mange tilfeller tror jeg dette kan være riktig. Informasjonen blir gitt til elevene, det er elevene som er på skolebesøk eller hospitering, og det er elevene som har samtaler med rådgiver. Foreldrene har kanskje fått tilbud om informasjon i forlengelsen av et annet møte som har vært på skolen, men det er ofte alt. Vi må legge tilrette for et mye tettere samarbeid med foreldrene. Det er en av de måtene vi kan hjelpe den enkelte elev på og dermed også samfunnet. Å skolere foreldre til å bli gode samtalepartnere for sine barn i prosessen rundt valg av utdanning, vil kunne bidra til mindre frafall og mindre feilvalg. Skolen er den som må ta initiativet og legge tilrette for dette. Det er nemlig ikke sikkert at man alltid skal følge rådet fra Henrik Ibsen. «Alt skal en prøve og velge det beste». Tiltak På bakgrunn av kunnskapen om foreldrenes betydning, bør det settes inn tiltak som legger tilrette for foreldremedvirkning og foreldreopplæring. Et illustrerende eksempel på dette kan være kjøreskolenes løsning. Øvelseskjøring pr Kjøreskolene tilbyr foreldrekurs for de som skal øvelseskjøre med 16-åringen. Eleven som skal lære å kjøre må på trafikkalt grunnkurs før de kan prøve seg ute i trafikken, og foreldrene får også tilbud om kurs. Filosofien bak dette er mye av det samme som under prosessen med å velge yrke og utdanning. Foreldrene må få veiledning og hjelp til å gjøre dette på en mest mulig hensiktsmessig måte. Kjøreskolene ber elevene om å trene masse, men mener at foreldrene kan bidra i denne øvelsen. Når så øvelseskjøringen har pågått en stund, overtar kjøreskolen og tar seg av den siste finpussen, samt de avsluttende formelle tingene. Tiltak for å ta i bruk ressursen som foresatte sitter inne med, må bygge på en tro og vilje om at dette er viktig. Ved siden av spesifikke tiltak på den enkelte skole, må foreldresamarbeid og fokus på foreldrene som ressurs, inn i lærerutdanningen. Her vil jeg komme inn på noen få konkrete tiltak 6

7 som kan gjøres i forbindelse med overgangen mellom ungdomsskolen og den videregående skolen. Jobbskygging er et pedagogisk program som er utviklet av Ungt Entreprenørskap. (Ungt Entreprenørskap 2008) Hensikten er at elevene skal få praktisk erfaring med yrkeslivet gjennom å følge en voksen person en hel dag. Mange skoler praktiserer dette i dag, men det er veldig ulikt fra skole til skole. Dette er imidlertid en fin måte å involvere de foresatte på. Kanskje kan det være mulig å få til en skygging av andre enn sine egne foreldre også. Ved å treffe andre enn sitt eget barn, vil man også kunne få innblikk i andres tanker og holdninger til valget som ligger foran. For eleven vil det også være svært nyttig å få informasjon om andre sider av arbeidslivet, enn det man kanskje kan få gjennom egne foreldre. I forlengelsen av jobbskygging kan det være veldig fin, både for foreldre og barn, å få foreldrene til skolen for å informere om sine yrker. Elevene vil få førstehåndsinformasjon, som ingen tradisjonell lærer kan gi dem, og foreldrene vil føle at de bidrar og er til nytte for skolen. Her er det imidlertid viktig at alle typer arbeid blir presenter. Det kan være lett å få inn akademikerne og de med høyskole/universitetsutdannelse. I denne sammenhengen kan det faktisk være vel så viktig å få presentert yrker med yrkesfaglig bakgrunn f.eks. snekker, rørlegger, baker el. Ved å involvere foreldrene i dette, vil samarbeidet blir reelt og foreldrene blir tatt på alvor. Arbeidsuka. Utplassering i den tradisjonelle «arbeidsuka», har også store muligheter for involvering av foreldre. Ofte er det slik at eleven selv skal finne seg en arbeidsplass, men ikke vet helt hvor de skal begynne. Noen får hjelp av foreldrene sine, men erfaringsmessig går svært mange til det nærmeste kjøpesenteret og spør om jobb. Det kan være mye bra med å jobbe på et kjøpesenter, men ofte må de rydde, vaske og ordne på lageret. Med større involvering av foreldrene, gjennom for eksempel FAU, vil det være gode muligheter for å opprette et arkiv med ulike arbeidsplasser. Nettverket til foreldrene vil også bli tatt i bruk og hvis foreldrene involveres på denne måten, vil automatisk kontakten med virkeligheten utenfor skolen øke. Utplasseringen vil kunne få et mye bedre innhold, enn det kanskje har i dag. Kursing og/eller samtalegrupper. Allerede når barnet starter på ungdomsskolen, kan det være hensiktsmessig å snakke om barnets utvikling mot tiden etter ungdomsskolen. Det kan virke tidlig å ta opp dette tema allerede i 8. klasse, men det kan være lurt å snakke om faget «Utdanningsvalg» og hvordan det er bygd opp. I den forbindelse kan man ha temaer som underbygger viktigheten av at foreldrene involverer seg i barnas skolegang. Noen tenker kanskje at barnet nå er blitt så stort at det kan klare seg mer eller mindre selv. Dette er ikke riktig og foreldrene er viktigere enn noen gang. At noen bryr seg, setter grenser og spør hvordan de har det på skolen, er minst like viktig nå som på 7

8 barneskolen. I 9. og 10. klasse, kan det være hensiktsmessig å skolere foreldrene litt mer i selve valgprosessen. Det er viktig å gjøre dette på en måte som ikke får dem til å føle seg «dumme». Noen bruker kanskje fortsatt begrep som «gymnas» og «yrkesskole». Humor kan her være et godt virkemiddel, for å ufarliggjøre og løse opp stemningen. Å gi foreldrene kunnskap om skolesystemet i dag, valgprosesser og hvordan det er mulig å bruke nettet for å finne svar på ting man lurer på, kan også være nyttig. Noen skoler har allerede utarbeidet gode ideer til hvordan slike samlinger kan gjøre foreldrene bedre rustet til å hjelpe sine barn. Det viktigste vi kan gi foreldrene, er en trygghet og forvissning om at de har noe å bidra med ovenfor sine barn i denne, for mange, vanskelige prosessen. Avslutning Denne artikkelen har formidlet noe om hvor viktig det er å se på foreldrene som en ressurs i forbindelse med yrkes- og karrierevalg. De er en ressurs som den norske skole må vekke til live. Involverer vi ikke de foresatte, gjør vi ikke det som er intensjonen i Kunnskapsløftet, og vi gjør heller ikke det som er til det beste for den enkelte elev eller til samfunnet som helhet. Foreldrene er viktige. Artikkelen har også trukket frem noen mulige innfallsvinkler i forbindelse med dette involveringsarbeidet. Det viktigste er imidlertid å gi foreldrene tilbake troen på at de betyr noe. Som rådgiver og ungdomsskolelærer er det en stor glede å kunne veilede og hjelpe den enkelte elev til et riktig valg for seg selv og sin fremtid. Vi skal imidlertid være ydmyke i forhold til å vektlegge vår egen betydning. Vi må være der med kunnskapen, veiledningen, støtten og oppmuntringen, men vi må også løfte blikket og se at det er andre som muligens er viktigere enn oss, i denne prosessen. Kanskje en av de viktigste tingene vi kan gjøre, er å bevisstgjøre andre på deres viktige rolle i denne prosessen. Kanskje vi skal være med på å øke kompetansen og kunnskapen til de som tross alt står eleven nærmest. Lykke til med å involvere og trekke foreldrene inn i denne viktige prosessen som alle våre 15. åringer skal gjennom. 8

9 Kildehenvisning Andreassen, Hovdenak, Swahn. (2008) Utdanningsvalg. Fagbokforlaget Fauske, Øia. (2003) Oppvekst i Norge. Abstrakt forlag. Ferm, C. (1994) Samarbeid hjem skole. Demokrati i praksis. Universitetsforlaget. Hafstad, Øvreide. (1998) Foreldrefokusert arbeid med barn. HøyskoleForlaget. Hovdenak. (2004) Elev i ungdomsskolen: Om ungdom, utdanning og identitet. HiO-rapport nr.11. Marcussen, E., Frøseth, W., Lødding, B. og Sandberg, N. Bortvalg og kompetanse. NIFU-STEP rapport 13/2008 Nordahl. (2007) Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig utgave Utdanningsdirektoratet St. melding nr. 16 ( )...og ingen stod igjen St. melding nr. 30 ( ) Kultur for læring St. melding nr.44 ( ) Utdanningslinja Utdanningsdirektoratet (2007) Erfaringer med programfag til valg på ungdomstrinnet. Stavanger Aftenblad. Web adresse: Ungt Entreprenørskap (2008) Web adresse: _ID:148 Selvvalgt pensum Nordahl. (2007) Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget 9

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram?

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Av Knut Harry Hansen I min jobb som rådgiver gjennom flere år, har jeg oppdaget at det er mange faktorer som spiller inn på valget

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid MOR, FAR OG SKOLEN Rådgivning og foreldresamarbeid Av Svein Amlie Læreplanverket for Kunnskapsløftet vektlegger sterkt foreldrenes ansvar og rolle i den norske skolen, og den plikt skolen har til å drive

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. trinn Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg være

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015.

Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015. Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015. Utdanningsvalg ved Østersund ungdomsskole / Hvordan forbereder vi elevene for videre utdannelse http://fetskolene.net/ Leif Johannessen, rådgiver/karriereveileder.

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no

RAPPORT FOR 2011. - utprøving i faget utdanningsvalg. aase.bergmann@bergen.kommune.no RAPPORT FOR 2011 - utprøving i faget utdanningsvalg aase.bergmann@bergen.kommune.no Rapport for 2011 INNHOLD: 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Målsetting for prosjektet 3. Aktiviteter for å oppnå målsetting

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Rapport: Oppfølgingssystemer for kvalitetssikring av karriereveiledningsarbeidet. Roy Kjærstad Elisabeth M Skjæran Torunn Landfastøien

Rapport: Oppfølgingssystemer for kvalitetssikring av karriereveiledningsarbeidet. Roy Kjærstad Elisabeth M Skjæran Torunn Landfastøien Rapport: Oppfølgingssystemer for kvalitetssikring av karriereveiledningsarbeidet Roy Kjærstad Elisabeth M Skjæran Torunn Landfastøien 2011 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og utdanningsveiledning satt

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE Kompetansemål Etter 10. årstrinn: Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0123 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Videreføring av Ja bedrift

Søknadsnr. 2015-0123 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Videreføring av Ja bedrift Søknad Søknadsnr. 20150123 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i MidtBuskerud Videreføring av Ja bedrift Kort beskrivelse Ja bedrift ordningen legger til rette

Detaljer

Møteinnhold. Om strukturen i videregående skole med Kunnskapsløftet

Møteinnhold. Om strukturen i videregående skole med Kunnskapsløftet Møteinnhold Kort om: Rådgivers ansvar og oppgaver Gangen i rådgivningen på Løkenåsen Utdanningstorget Filmer om videre utdanning De videregående skolene på Nedre Romerike Om private videregående skoler

Detaljer

Velkommen til Nøtterøy videregående skole!

Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Plan for karriereveiledning

Plan for karriereveiledning Plan for karriereveiledning 2009/2010 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og Yrkes og utdanningsorientering sett i en sammenheng. Innføring av karriereperm i skolen. Bakgrunn og ansvar Entreprenørskap

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall Av Hanne Magnussen I denne artikkelen har jeg lyst til å adressere frafallsproblematikken ved å sette søkelyset utenfor selve utdanningsinstitusjonene. Utallige mediedebatter, rapporter og undersøkelser

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Karriereveiledning gjennom entreprenørskap

Karriereveiledning gjennom entreprenørskap Rådgiversamling 16. -17.11. 2010 Kari H. Kjekshus Vil rolleutprøving gjennom gi et mer reflektert utdanningsvalg? ENTREPRENØRSKAP En dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid,

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer