MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid
|
|
- Arnold Aase
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MOR, FAR OG SKOLEN Rådgivning og foreldresamarbeid Av Svein Amlie Læreplanverket for Kunnskapsløftet vektlegger sterkt foreldrenes ansvar og rolle i den norske skolen, og den plikt skolen har til å drive aktivt samarbeid med foreldrene. Dette gjelder også i arbeidet med yrkes- og utdanningsveiledning. Læreplanverket påpeker hvor stor betydning foreldrene har for elevenes motivasjon og utbytte av læringen. Samarbeid mellom skole og hjem er viktig for å skape gode læringsvilkår for barn og unge. Utdanningsdirektoratet gir føringer i rundskriv på at yrkes- og utdanningsveiledning skal foregå i et samarbeid med hjemmet. Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for dette samarbeidet (Læreplanverket for Kunnskapsløftet). I denne artikkelen vektlegges foreldrene og skolen sin rolle i yrkes- og utdanningsveiledningen for elever i ungdomsskolen, og hvordan skole og hjem kan samarbeide i dette arbeidet. Noen momenter som tas opp kan også gi råd til elevens læring og utvikling i alle skolefag, satt i sammenheng med foreldrenes og skolens samarbeidsklima. Målsettingen i skolen nødvendiggjør et sterkere samarbeid mellom hjem og skole. I Kunnskapsløftet står det at opplæringen skal ha som mål å gi kyndighet og modenhet for at elevene skal møte livet praktisk, sosialt og personlig. Når det gjelder elevenes læring i fagene, står det at opplæringen skal gi elevene gode skolefaglige kunnskaper. Disse målene viser at skolen skal arbeide systematisk for tilpasset faglig opplæring, og bidra til å skape en positiv identitet og god selvoppfatning hos elevene. Elever tilbringer mer tid på skolen enn før, og lærerne i skolen skal, ut fra læreplan og lovverk, drive oppdragelse. Viktige ferdigheter i sosial kompetanse for barn og unge blir å lære seg å kunne samarbeide med andre, vise initiativ, være venn, vise omsorg, takle motgang og hanskes med varierte følelser. Dette er sentrale kunnskaper som skolen bør vektlegge i sitt arbeid innenfor temaet yrke og utdanning. NHO uttrykker at den viktigste kompetansen framtidens arbeidstakere bør ha, er å være sosialt kompetent (Thomas Nordahl 2007).
2 RÅDGIVNING OG HJEMMET Undersøkelser og samtaler med elever viser at ungdom snakker mest med mor eller far i forhold til å få råd om yrke og utdanning. Inga H Andreassen, lærebokforfatter og lektor i pedagogikk på Høgskolen i Bergen, har undersøkt dette (2009). Resultatet av undersøkelsen viste også at ungdom snakker en del med venner og andre medlemmer i familien. Undersøkelsen viste at elevene snakker lite med rådgiver og kontaktlærer i forbindelse med yrkes- og utdanningsspørsmål. En kan da stille seg spørsmålet om foreldrene er en glemt ressurs i yrkes- og utdanningsrådgivningen i ungdomsskolen. Undersøkelser som Thomas Nordahl har gjort, og min egen kjennskap til flere skoler viser at foreldrene er en noe glemt ressurs i skolen. Betydningen av foreldrenes kunnskap om yrke, utdanning og yrkesvalg er viktig. Men vi vet ikke sikkert hvilken kunnskap mor og far har om utdanningsveier og yrker. Er det gammel kunnskap som overføres til ungdommen, eller er kunnskapen i tråd med dagens behov, interesser og ungdommenes personlighetstrekk? SAMARBEIDSKLIMA Det å tenne en gnist, skape nysgjerrighet og motivasjon hos ungdom er en kunst. Ved at foreldre og lærere snakker sammen, deler de visjoner og mål. Forsker Thomas Nordahl ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), sier at det er viktig at foreldrene får god kjennskap til skolen og blir involvert i metoder for hvordan skole og hjem kan samarbeide for at elevene skal få en skolehverdag preget av trygghet, tillit og tilpasset læring. I tillegg sier Nordahl at det er nødvendig for et godt samarbeidsklima blant foreldrene at de kjenner hverandre innad i foreldregruppa. For barn og unges utvikling har det betydning i hvor stor grad foreldrene kjenner hverandre og kjenner til skolen som læringsarena. Når foreldre engasjerer seg, blir elevene mer motiverte og de blir flinkere på skolen. Foreldrene er derfor en viktig ressurs for elevenes læring (T. Nordahl 2007). Gjennom intervjuer med lærere og foreldre (på oppdrag fra Foreldreutvalget for grunnskolen, FUG, 2003) fant forsker T. Nordahl varierende resultater i forhold til skole-hjem samarbeid. Selv om undersøkelsen er noen år gammel, er nok fortsatt hovedtrekkene av funnene gjeldende i dag, men den nye skolen har i sine planer lagt opp til mer reell medvirkning. 83 prosent av foreldrene synes de ikke har medbestemmelse eller innflytelse på undervisningen. To av tre foreldre sier de ikke kan diskutere med skolen temaer som gjelder oppdragelsen av deres egne barn. En del foreldre har negative erfaringer fra samarbeidet med skolen, og
3 opplever å ikke bli hørt av lærerne i skolen. Dermed velger de etter hvert å ikke si ifra, i frykt for at det kan gå ut over barnas læring og utvikling. Undersøkelsen viste også at mange foreldre er usikre i forhold til skolens forventninger til dem. De uttrykker usikkerhet i forhold til hva de skal bidra med i forhold til barnas skolegang, og hva de kan samarbeide med skolen om. Foreldrene ble også spurt om i hvilken grad de støtter og følger opp sine barn i forhold til skolen. Resultatet viser at foreldre som støtter sine barn aktivt i forhold til skolen, får barn som trives bedre og får bedre relasjoner til medelever og lærere. Lærere uttrykker i den samme undersøkelsen en noe spesiell oppfatning av begrepet samarbeid. Foreldresamarbeid fungerer i følge mange lærere bra når foreldrene utfører de oppgaver de blir gitt og tilfredsstiller de forventninger som lærerne har. I praksis vil dette si at foreldrene sørger for å mase om at lekser blir gjort, at utstyr er med i sekken, møter på foreldremøter, utviklingssamtaler og deltar på dugnader. Dette er enveis-samarbeid som gjør at skolen sitter med all beslutningsmyndighet. Mange lærere tror ikke foreldrene kan samarbeide om pedagogiske forhold i skolen, og bruker dermed makt og produserer avmakt hos en del foreldre. Da blir det ofte slik at dersom foreldrene peker på problemer, går lærerne i forsvarsposisjon i stedet for å legge opp til en god dialog (Nordahl, 2003). DIALOG I YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDING For å få yrkes- og utdanningsrådgivningen til å bli best mulig er et helhetlig samarbeid med hjemmet viktig. I paragraf 22-3 i opplæringsloven, som handler om utdannings- og yrkesrådgivning står det at den enkelte elev har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i et langsiktig læringsperspektiv. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnerskap for karriererettleiing og heimen (Utdanningsdirektoratet, rundskriv 2009). Paragrafen sier at utdannings- og yrkesrådgivningen skal bygge på et nært samarbeid mellom ulike instanser på skolen, og i stor grad prøve å trekke inn eksterne samarbeidspartnere. Innenfor skolen er de mest nærliggende samarbeidspartnere rådgiver, kontaktlærer og lærer i
4 faget utdanningsvalg. I forhold til eksterne samarbeidspartnere blir foreldrene en viktig ressurs i yrkes- og utdanningsrådgivning. Målet for alt samarbeid mellom hjem og skole er å sikre gode forutsetninger for læring og utvikling. Dette gjelder i forhold til skolefagene og den sosiale og personlige utviklingen. Samarbeidet bør skje på ulike nivåer; fra toveis informasjon, til drøftinger gjennom dialog, og gjennom mer reell medvirkning (Nordahl 2007). Det første nivået for samarbeid; informasjonssamarbeid, dreier seg om utveksling av gjensidig informasjon fra skolen til hjemmet, og fra foreldre til skolen. Drøfting gjennom dialog handler om et noe høyere nivå av samarbeid. Her er det sentralt at det er et klima som gir mulighet for å komme med ulike synspunkter og god meningsutveksling. Dialogen skal ikke bære preg av ønsker om å vinne en diskusjon, og for foreldrene vil det være viktig at de opplever å bli hørt. Øverste nivå av samarbeid preges av medvirkning og medbestemmelse. Dette betyr for foreldrene at de får innflytelse på beslutninger og opplæring som berører elevene. Sett i forhold til å gi elevene god og riktig yrkes- og utdanningsrådgivning, kan et skole-hjem samarbeid basert på medvirkning og medbestemmelse være nødvendig. Dette vil føre til et reelt samarbeid med konsekvenser for begge parter. Skole og hjem vil sammen fatte beslutninger, og sammen kunne skape en trygg arena for samarbeid innenfor temaet yrke og utdanning, eller andre områder innenfor skolens satsningsområder (Nordahl 2007).
5 SAMARBEIDSTILTAK I HJEM OG SKOLE Videre vil det bli drøftet noen tiltak til hvordan skole og hjem kan samarbeide for å styrke yrkes- og utdanningsveiledningen for elevene i skolen. UTDANNINGSVALG I forhold til den tidligere nevnte målsettingen om at opplæringen skal ha som mål å gi kyndighet og modenhet til at barna skal møte livet praktisk, sosialt og personlig, ble det i 1997 opprettet et nytt fag i ungdomsskolen. Faget ble kalt utdanningsvalg. Dette faget ble opprettet med bakgrunn i at mange elever ungdomsskolen har problemer med å oppleve mestring med skolens innhold. Mange føler at innholdet i skolen har begrenset relevans for framtida. I tillegg ble faget opprettet fordi frafallet fra videregående opplæring er stort, og mange velger feil utdanningsprogram. Formålet med faget er å skape en bedre sammenheng i opplæringen, og dermed knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Faget skal bidra til at flere elever gjør mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Elevene skal gjennom faget utdanningsvalg gis mulighet til praktisk aktivitet og bli kjent med ulike yrker og utdanningsveier. Den videregående skolen legger opp til at elevene skal hospitere i ulike utdanningsprogram, og ungdomsskolen skal gi elevene mulighet til utprøving av fag fra videregående opplæring. De skal få prøve ut og reflektere ovenfor sine valg. Faget skal tilrettelegges slik at det skapes kontakt og samarbeid mellom videregående opplæring og arbeids- og næringsliv. Tre av målene i faget er at elevene skal kunne: Reflektere over og presentere utdanningsveier og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger Vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøving Presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker Disse målene viser at faget utdanningsvalg skal benytte flere samarbeidsinstanser for å nå målene i faget, blant andre foreldrene og lokalt næringsliv i kommunen. Faget utdanningsvalg ble også opprettet for å avlaste rådgiver. Mange rådgivere i skolen opplever tidspress i forhold til antall elever, og andre rådgiveroppgaver har gått ut over
6 kvaliteten på yrkes- og utdanningsrådgivningen. Mange rådgivere opplever at de er alene i arbeidet omkring temaet yrke og utdanning. I skolen har rådgivertjenesten vært utsatt for kritikk (I. H. Andreassen, 2009). Mange rådgivere mangler nødvendig kompetanse. Undersøkelser viser at elever er misfornøyde med rådgivningen, og opplever den som overfladisk og lite tilpasset den enkelte. Selv med tydelige føringer i læreplanverket har yrkes- og utdanningsrådgivningen ikke blitt en integrert del av fagene, og målet om at veiledning omkring yrke og utdanning er hele skolens ansvar er ikke nådd. Rådgivningen har vært preget av for mye vekt på informasjon, på bekostning av veiledning (I. H. Andreassen, 2009). FORELDRESKOLE Flere barneskoler i Stange- og Hamar kommune har i noen år prøvd foreldreskole med stort hell. Storhamar skole forteller om fornøyde foreldre og at alle deltar. De organiserer foreldreskolen over fire kvelder, og har fått økonomisk støtte og tillit fra kommunen til å gjennomføre kveldene. Det koster ikke mye, og FAU er sammen med rektor sentrale i planlegging, gjennomføring og evalueringen av disse kveldene. ( En innføring av foreldreskole ved oppstarten på 8. trinn kan være et viktig tiltak for økt samarbeid mellom skole og hjem. En pangstart preget av humor, alvor og bli-kjent øvelser vil skape glede, trygghet og kunnskap. Dette kan bidra til at kommunikasjonen omkring skolens mål og satsningsområder kommer bedre fram enn ved enveis kommunikasjon fra lærer på et tradisjonelt foreldremøte ved oppstarten på 8. trinn. På foreldreskolen blir foreldrene kjent med hverandre, og med lærere og skolesystemet. De blir tryggere på foreldrerollen i forhold til å gi veiledning til sine barn. De vil dermed få et større eierforhold til emner som diskuteres og presenteres. Yrkes- og utdanningsveiledningsplanen ved skolen, og tiltak gjennom tre år på ungdomsskolen kan være et tema på foreldreskolen. Viktig i denne forbindelse blir da at skolen er åpen for å lytte til foreldrenes tanker og innspill. Foreldrene innehar mye erfaring innenfor arbeidsliv og utdanning. En yrkesbank kan lages hvor foreldrene senere deler sin kunnskap med elevene gjennom yrkespresentasjoner i faget utdanningsvalg. Elevene kan søke jobbene som foreldrene forteller om, og komme på intervju (der foreldre som har mulighet og lyst kan intervjue elevene).
7 I tillegg kan elevene velge utplasseringsdager, bedriftsbesøk og jobbskygging i yrkesbanken som er opprettet i samarbeid med foreldrene og det lokale næringsliv. Skolen vil dermed kunne lage et nettverk med samarbeidspartnere der foreldrenes rolle blir mer tydelig enn tidligere. Foreldreskolen kan ikke gjøres obligatorisk, men skolen kan formidle klare forventninger om at alle foreldrene skal delta. Rådgiver må også ha en sentral rolle på foreldreskolen. En viktig oppgave for rådgiver blir å formidle foreldrenes rolle i yrkes- og utdanningsveiledningen for sine barn. Det er svært viktig at det tydeliggjøres at målet med veiledning ikke er å gi svar, men å gi de riktige spørsmålene. Foreldrene kan bidra med å skape refleksjon omkring yrkes- og utdanningsvalget. Det blir viktig å fortelle litt om samfunnets krav i dag, og gi en kort innføring i hvordan foreldre kan nyttiggjøre seg av nettsteder for å få økt kompetanse i yrkesog utdanningsmuligheter. Sagt litt enklere: Gi foreldrene et minikurs i det lærere eller rådgivere formidler til elevene. INFORMASJONSRUTINER En del ungdommer sliter med liten tro på seg selv og egen kunnskap, og klarer ikke se seg selv inn i framtiden. De ansatte i skolen må ha en hverdag preget av et positivt elevsyn, og lytte til elevenes yrkesdrømmer. En må hjelpe dem gjennom karriereveiledning, slik at det skapes refleksjon og trygghet. De ansatte i skolen må ha tro på ungdommen, og fronte et positivt budskap ut til foreldrene. Skolen må legge til rette for et skole/hjem-samarbeid som holder temaet yrkes- og utdanningsrådgivning varmt gjennom de tre årene elevene er elever ved ungdomsskolen. Tiltakene i skolens plan for yrkes- og utdanningsveiledning, samt planen for faget utdanningsvalg, må være tema på elevsamtaler, utviklingssamtaler, FAU-møter, foreldremøter og i informasjonsbrosjyrer som skolen gir ut (på nett og på papir). Rådgiver bør på 9. og 10. trinn delta på foreldremøter/temakvelder for å sikre at foreldrene får oppdatert kunnskap om yrkes- og utdanningsveier. Foreldrene kan dermed også få tid til å melde tilbake til rådgiver og lærere hvordan de opplever foreldrerollen underveis i samarbeidsprosjektet yrkes- og utdanningsveiledning.
8 UTVIKLINGSSAMTALEN Samtalen mellom skole og hjem, den obligatoriske utviklingssamtalen, skal minst avholdes to ganger i året. Varigheten på samtalen er ofte en halv time, og det er kontaktlærer som har ansvar for at samtalen blir gjennomført. En av lærernes utfordringer blir å kunne kommunisere med foreldrene uten å bli oppfattet som belærende. Enhver lærer har nok også på utviklingssamtaler opplevd å høre sin egen stemme mesteparten av tiden, der det viktigste blir å fortelle graden av måloppnåelse i alle skolefagene. Utfordringene i forhold til dette blir å tilrettelegge samtalen slik at foreldrene føler at de blir hørt og tatt på alvor. Foreldre i dagens skole er annerledes enn da mange av lærerne i skolen startet sin yrkesutøvelse. Foreldrene har bedre utdannelse, og stiller andre krav til skolen enn generasjonen før dem. Noen foreldre kan nok også vektlegge den faglige siden i skolen for mye oppmerksomhet. Det er lærernes oppgave å vektlegge at god sosialkompetanse er like viktig som ren faglig kompetanse (Arneberg, Kjærre og Overland, 2004). Det er viktig at det skjer en avklaring av innholdet i og hensikten med utviklingssamtalen. Innholdet i samtalen kan legges fram for foreldrene i et innkallingsbrev i god tid før samtalen. Dette sikrer at foreldrene får mulighet til å snakke med sine barn om temaer som skal tas opp, for eksempel temaet yrke og utdanning. Innholdet og forventninger i samtalen bør være knyttet opp mot avklarte temaer, og samtalen bør avsluttes med enighet om hva som skal skje framover. Dette er også i samsvar med Forskrift om grunnskolen 3-2. Den påpeker at foreldre og lærere gjennom samtalen skal komme fram til enighet om hva som er viktig å vektlegge i det videre arbeidet. Derfor kan det være nødvendig å sette opp utviklingsmål for eleven, og avklare hvem som har ansvar for å realisere disse målene. Denne ansvarsfordelingen i forhold til mål og aktivitet, bør derfor være utgangspunkt for neste samtale. Ofte kan lærere eller foreldre oppleve at en samtale hvert halve år er lite. Det kan i flere utviklingssamtaler oppstå et behov for å ha flere samtaler. Kanskje fire samtaler i året kan være nødvendig for å sikre kontinuerlig samarbeid omkring eleven (Nordahl 2007). Viktige samarbeidspartnere for kontaktlæreren innenfor temaet yrke og utdanning er rådgiver og lærer i faget utdanningsvalg.
9 FORELDREKONTAKTENE Et skole-hjem samarbeid må baseres på kommunikativ handling. Det innebærer mer enn kun å informere. Det må foregå både dialog og reell medvirkning. Skolen og foreldre må bli enige om deres roller i yrkes- og utdanningsveiledningen for elevene, og komme til felles forståelse for hvordan de best mulig kan hjelpe til innenfor temaet. En forståelsesorientert innstilling fra foreldre og lærere vil føre til at elevene i større grad får realisert sitt utviklingspotensial og sine framtidsplaner. Oppdragerarbeidet omkring eleven blir dermed mer målrettet. Rent praktisk kan dette for eksempel være at elevene får oppgaver på skolen der løsningen forutsetter at elevene drar nytte av foreldrenes kunnskaper og erfaringer innen yrke og utdanning. Foreldrekontaktene, vanligvis to representanter for hver basisgruppe/klasse, kan ha som oppgave å organisere samarbeidet mellom hjem og skole i arbeidet innenfor yrke og utdanning. Foreldrekontaktene bør etablere kontakt og skape engasjement hos de andre foreldrene, og være med på å bidra til at yrkes- og utdanningsrådgivning blir et sentralt tema på foreldremøter og møter i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). VI Samarbeid staves med to bokstaver; VI! Å stå sammen om å veilede ungdom som står ovenfor utdannings- og yrkesvalg er en stor utfordring. Arbeids- og samfunnsliv er i en kontinuerlig endring. Hele skolen, i samarbeid med hjemmet, må arbeide for at elevene skal bli best mulig rustet for det samfunnet som venter når skolegangen er slutt. Skolen må utvikle realistiske mål for å skape en helhetlig yrkes- og utdanningsveiledning. Kjeder av tiltak må utvikles, og evalueres underveis. Hele skolen kan ta del i dette arbeidet, for eksempel kan vaktmesteren, faglæreren, systemansvarlig for IT og foreldrene bidra i klassene, og fortelle om sitt arbeid og utdanningsløp. Rådgiveren må fortsatt være en ildsjel i yrkes- og utdanningsveiledningen på skolen, og skoleledelsen må sørge for at rådgiver får oppfølging, støtte og etterutdanning som er nødvendig. I tilegg kan det være viktig med kompetanseutvikling i kollegiet. Faget utdanningsvalg har forhåpentligvis kommet for å bli, og skolering for undervisning i faget er nødvendig. Skolen må legge til rette for å samarbeide med hjemmet. Skole og hjem er sammen en stor ressurs innenfor temaet yrke og utdanning. Dette må komme elevene til gode ved at det skapes en arena for godt samarbeid.
10 Litteraturliste Arneberg, Jan Harald m.fl Samtalen i skolen N.W. Damm&Søn, 2004 Kristiansen, Tor Foreldrene - Skolens nye ressurs N.W. Damm&Søn, 2004 Nordahl, Thomas Hjem og skole Hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget, 2007 Nordahl, Thomas Makt og avmakt i samarbeid mellom hjem og skole Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Rapport 13/2003 Andreassen, Inga H Utdanningsvalg mulighetenes fag (2009) Foreldreskole En suksess Artikkel i aftenposten.no Læreplan for Kunnskapsløftet Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (paragraf 22-3 i opplæringsloven)
11 Valgfri pensum, emne 2 Andreassen, Inga H (m.fl) Utdanningsvalg Identitet og karrierevalg Fagbokforlaget, 2008 Jørgensen, Ken H Karriereveiledning En kort innføring i teori og praksis. Oslo: Unipub, 2004 Mathisen,P. & Høigaard, R Veiledningsmetodikk En håndbok i praktisk veiledning Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2004 Røise, Petra Færre gode råd, flere gode spørsmål - Samtale med ungdom Choise &Change, 2009 Erik Haug Så fint at du ikke er sikker på hva du vil Artikkel, Utdanningsdirektoratet Inga H. Andreassen Utdanningsvalg mulighetenes fag Artikkel,
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Barn, foreldre og skole... 13 Det normative grunnlaget for samarbeid... 15 Foreldres oppdrageransvar................................... 17 Skolens oppgaver... 18 Balansen
Detaljernødvendig rådgivning
Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter
DetaljerÅstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen
Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen Som en del av et helhetlig system for oppfølging av skolene i Bergen, har Bergen kommune innkalt til et møte 16. januar med skole, elevråd og representanter
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerHvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram?
Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Av Knut Harry Hansen I min jobb som rådgiver gjennom flere år, har jeg oppdaget at det er mange faktorer som spiller inn på valget
DetaljerEn beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.
Temaene i Foreldreundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de
DetaljerVi informerer skolen om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen]
1/12: Hvilket årstrinn går barnet på? 8. trinn 62 39% 9. trinn 58 37% 10. trinn 37 24% Skolen informerer oss om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen] Vet ikke/kjenner ikke til 2 1% Helt
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
DetaljerAlle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.
FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
DetaljerLæringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale
DetaljerVedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune
Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN Grimstad kommune Revidert våren 2010 INNLEDNING Skole hjem samarbeid er et hovedsatsingsområde i Grimstadskolen. Foreldrenes betydning Betydningen av foreldrenes ressurser og bidrag
DetaljerUtdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011
Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med
DetaljerVELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerPlan for samarbeid mellom hjem og skole
Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerUtdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.
Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,
DetaljerSamarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr
Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................
DetaljerSamarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15
Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte
DetaljerInformasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22. - konsekvenser for rådgiverne. Kjersti Botnan Larsen
Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 - konsekvenser for rådgiverne Kjersti Botnan Larsen På høring høst 2009 Endring av forskriften Anbefalt formell kompetanse Anbefalte kompetansekriterier
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?
Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I
DetaljerKjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerUtdanningsvalg revidert læreplan
Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)
DetaljerKjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner
DetaljerRetten til nødvendig rådgiving Udir
Retten til nødvendig rådgiving Udir-2-2009 Informasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7 "Retten til nødvendig rådgiving" RUNDSKRIV SIST
DetaljerOpplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127
(Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...
DetaljerRøyken videregående skole Skoleåret 2015/16
Plan for karriereveiledning på Røyken videregående skole Skoleåret 2015/16 Vi gjør oppmerksom på at begrepet karriereveiledning brukes i tilnærmet lik betydning som yrkes og utdanningsrådgiving. Mål: Gjennom
Detaljer"Týdningurin, ið foreldur hava, fyri innlæringina hjá skúlabørnum."
"Týdningurin, ið foreldur hava, fyri innlæringina hjá skúlabørnum." v/seniorrådgiver i FUG Randi H. Jørgensen Tórshavn 28. februar 2009 2 UTFORDRINGER Avklar forventningene Hva er skolens ansvar? Læring?
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak
DetaljerKvalitet og brukermedvirkning i oppvekst
Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst Oppstartsamling Kvalitetskommuneprogrammet 13. januar 2009 Lillestrøm v/ seniorrådgiver i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Randi H. Jørgensen 1 2 Skolens
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerFORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE
FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...
DetaljerForeldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.
Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger
DetaljerVelkommen : Velkommen til nytt skoleår!
Velkommen 18.00: Velkommen til nytt skoleår! Sak 1: Hva vil det si å være FAU- medlem, klassekontakt? -gjennomgang av skolens ordensreglement -forventninger til samarbeid hjem- skole Sak 2: Delte møter:
DetaljerSKEDSMO KOMMUNE Utdanningssektoren. Lokal læreplan for Utdanningsvalg
Utdanningssektoren Lokal læreplan for Utdanningsvalg FORORD Kommunaldirektøren for undervisning nedsatte høsten 2008 en arbeidsgruppe bestående av rådgiverne ved ungdomsskolene. Arbeidsgruppen fikk følgende
DetaljerGLEDEN VED Å MESTRE!
GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerForeldreforum - «foreldre som ressurs».
NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen
DetaljerResultatmål - Overganger
Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerModellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg
Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for
DetaljerNy læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015
Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?
DetaljerForeldreundersøkelsen. Bakgrunn. 1, trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vgi.
Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1, 2. 3. 4. 5. 6. 7. Vgi Kryss av for hvilket års barnet går på: I - - 0 0 0 0 0 0 0 991 779 759 0 (Vår 2015) Nordre Modum ungdomsskole - - 0 0 0 0 0 0 0 54 48 49 0 - i (Vår
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerRutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær
Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerRAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerUllevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID
Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Forord Samarbeidet mellom hjem og skole er en forutsetning for å skape et trygt læringsmiljø for eleven. Denne brosjyren er ment som et bidrag til et godt,
DetaljerHAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV
HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,
DetaljerOpplæringsplan for Åmli kommune
Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-18 OVERORDNET MÅL: Alle barn og unge i Åmli kommune skal få utfordringer, oppleve mestring og få anerkjennelse i hverdagen. Vi skal fremme en kultur for læring der
DetaljerHalden videregående skole
1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerKUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.
KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING MULIGHETER - til å lykkes i livet MOTIVASJON - motivere for læring MESTRING - tro på at innsats gir resultater DELMÅL 1. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og
DetaljerTønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole
Tønsberg kommune «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole INNLEDNING «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole, er utarbeidet både som en forventningsavklaring og som et arbeidsverktøy
DetaljerForeldresamarbeid. Alle skal med! Nasjonal Tema morsmål konferanse
Foreldresamarbeid Alle skal med! 20.11-14 Nasjonal Tema morsmål konferanse Det skal jeg prate om? Hva er skole-hjem samarbeid? Hvorfor viktig med skole-hjem samarbeid? Utfordringer og muligheter for et
Detaljer06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerKompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet
Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta
DetaljerKarriereløypa. Systematisk arbeid med karriereveiledning og karriere læring i et livslangt perspektiv
Karriereløypa Systematisk arbeid med karriereveiledning og karriere læring i et livslangt perspektiv 1 Karriereløypa Systematisk arbeid med karriereveiledningen i det 13-årige skoleløp Brosjyren inneholder:
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerSamarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014
Samarbeid hjem-skole v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen Tenor Skole, 17. september 2014 Profet i eget land? Mor til 4 og fostermor til 4 til - lykkelig gift med verdens beste mann Klassekontakt
DetaljerRådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune
Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerPå vei til ungdomsskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye
DetaljerHva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.
Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg
DetaljerForeldreskole GLEDE VED Å MESTRE!
GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.
DetaljerHøring - endringer i faget utdanningsvalg
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN
DetaljerPLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR
PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet
DetaljerNTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014
Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder
DetaljerÅrsmelding 2017 Sande ungdomsskole
Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.
DetaljerLokal læreplan i Utdanningsvalg
Lokal læreplan i Utdanningsvalg Bakgrunn for utarbeidelse av ny lokal l æreplan: Den nye lokale læreplanen for faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet baserer seg på kompetansemålene fra den sentrale læreplanen,
DetaljerEgeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående
BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerUtdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik
Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Oslostandard for 2017/2018 SAMARBEID HJEM SKOLE. Dialog og samarbeid. Trygghet og trivsel. Fag og læring.
Oslo kommune Utdanningsetaten 2017/2018 Oslostandard for SAMARBEID HJEM SKOLE Dial FORORD KJÆRE FORESATTE Barna våre er hele mennesker. Det som skjer på skolen følger med dem hjem når skoledagen er slutt.
DetaljerHva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid?
Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid? 1 2 FUB og FUG Mange foreldre opplever samarbeidsproblemer Henvendelser - FUB topp 4 Henvendelser FUG topp 4 Samarbeidsproblemer(nedlaten
DetaljerFURUSET SKOLES PROFIL ( )
FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22
DetaljerLiv Hofgaard. Jobb Aktiv Konferanse 26/3. Leder Rådgiverforum Norge. Rådgiver og lærer ved Skeiene ungdomsskole i Sandnes
Liv Hofgaard Leder Rådgiverforum Norge Rådgiver og lærer ved Skeiene ungdomsskole i Sandnes Jobb Aktiv Konferanse 26/3 Rett elev på rett plass. Å velge studieretning og karrierevalg er både utfordrende
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerOpplæringsplan for Åmli kommune Vedtatt av kommunestyret , K-sak 14/127 Revidert i kommunestyret
(Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2019-2022 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 Revidert i kommunestyret 29.11.2018. K-sak 18/107
DetaljerPLAN FOR SAMARBEID MELLOM SKOLEN OG HJEMMENE PÅ OPPSAL SKOLE.
PLAN FOR SAMARBEID MELLOM SKOLEN OG HJEMMENE PÅ OPPSAL SKOLE. Denne planen er basert på Opplæringsloven, Kunnskapsløftet, stortingsmelding 30 (2003-2004) Kultur for læring og våre egne erfaringer gjennom
DetaljerVirksomhetsplan 2016
Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige
DetaljerSpørsmålene i Foreldreundersøkelsen
Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen 1. Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 2. Hvem av foreldrene/foresatte
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye
DetaljerPLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID
PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID Bakgrunn for planen: Opplæringslova Opplæringsloven understreker at skolen skal holde god kontakt med foreldrene. Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe
Detaljer