Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse?"

Transkript

1 Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse? av Christian Dahl Norge er heldigvis et land med et høyt utdanningsnivå der rettighetene til utdanning er sikret for alle, uansett hvor vi bor, hvem foreldrene våre er og hvor mange bøker vi har i hyllene hjemme. Det norske samfunnet sørger for at alle får en grundig og likeverdig grunnopplæring som skal åpne dørene mot framtida og verden, og hjelpe oss til å mestre livene våre og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (Opplæringsloven 1-1). Utviklingen fra den sjuårige folkeskolen på 40- og 50-tallet til dagens 10-årige grunnskole med påfølgende videregående utdanning har vært formidabel. Hevingen av utdanningsnivået har helt klart vært viktig for samfunnsutviklingen, og for utdanninga og yrkeslivet til den enkelte innbygger, og selv om videregående opplæring er et frivillig tilbud, forventes det at de fleste gjennomfører et utdanningsløp fram mot studiekompetanse eller fagbrev. Med utdanningsløpet mener vi i denne sammenhengen den årige skolegangen fra barneskole, via ungdomsskolen og til slutt videregående opplæring som de fleste av dagens barn og unge gjennomfører, selv om stadig flere av oss også tar høyere utdanning. Løping er en av verdens store idretter, og mange løper på ulike nivå og i ulike sammenhenger. Men i tillegg til at det er helt frivillig å delta i et løp, finnes det også utallige varianter å velge mellom, både i forhold til lengde, intensitet og grad av konkurranse. De som ønsker å delta, velger gjerne løp som passer til deres kondisjon, styrke, kropp og andre personlige forutsetninger. I et løp der alle må delta, vil ulikhetene mellom deltakerne bli svært synlige. I utdanningsløpet må vi gjennomføre de to første etappene, barneskolen og ungdomstrinnet, uten særlig mange valgmuligheter. Og forventningene er også klare om at de aller fleste også skal fullføre siste etappe; videregående opplæring. I dette løpet stiller vi også med svært forskjellige forutsetninger når det gjelder konsentrasjonsevner, leseferdigheter, evne til å samarbeide med andre, utholdenhet, evne til å tenke logisk. Skoleverket skal møte oss alle med de forutsetningene vi har, og der vi er, ved at undervisninga og læringsarbeidet skal tilpasses elevenes forutsetninger. Samtidig er det et mål å gi alle de samme mulighetene, og et utgangspunkt som åpner flest mulig dører mot yrkeslivet.

2 Et samfunn som satser på barna og de unge, og legger til rette for et solid grunnlag for livet videre, satser klokt og riktig. Men i vår iver etter å heve utdanningsnivået for alle her i landet, står vi i fare for å legge et løp som blir for langt og krevende for en del av deltakerne. Ut fra dagens situasjon der nær en tredel av norsk ungdom ikke fullfører videregående utdanning, må vi ikke bare være opptatt av hvordan vi skal få flest mulig til å gjennomføre, men også om vi må endre selve utdanningsløpet. Vi er kommet til et punkt der vi også i større grad må tilpasse selve utdanningsløpet, og ikke bare undervisningstimene og arbeidsoppgavene? Tre endringsforslag som kan få flere til å fullføre utdanningsløpet I denne artikkelen vil vi drøfte om det er mulig å tilpasse deler av utdanningsløpet slik at flere klarer å komme i mål, og eventuelt hvilke konsekvenser det kan få for rådgivningstjenesten. Tilpasningene vil drøftes i lys av karriereveiledningsteoriene til Donald E. Super, forskning gjennomført av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP), og forskning utført av Pedagogisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Det første forslaget gjelder videregående opplæring, det andre gjelder ungdomstrinnet, og det tredje handler om overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring: 1. Utdanning fram mot Kompetanse på lavere nivå må bli et tydeligere og mer reelt alternativ for elever i videregående opplæring i tillegg til yrkeskompetanse og studiekompetanse. 2. Ungdomstrinnet må gi elever mulighet til å velge en mer praktisk skolehverdag enn i dag. 3. Det bør være et reelt alternativ å ta en pause fra utdanningsløpet etter grunnskolen, eller i løpet av videregående opplæring. Innsnevringer og løypeendringer Reform 94 innførte rett til videregående opplæring for alle, samtidig med at utdanninga for denne aldersgruppa ble mer standardisert ved at det enorme Grunnkurstilbudet ble redusert, og at fagspesialiseringen ble forskjøvet fra 1. klasse til 2. klasse. Samtidig økte mengden allmenne teorifag på yrkesfagutdanningene, bl.a. for å gjøre overgangen fra yrkesfag til allmennfag lettere. Tidligere hadde mange elever med studiekompetanse valgt å fortsette med yrkesfagutdanning på videregående nivå. Ved at de yngste elevene fikk rett til videregående opplæring, ble utdanningsveien fra allmennfag til yrkesfag så å si fjernet. (Markussen: 44) Grunnskolen fikk sin store reform i 1997 da 6-åringene startet på skolen, og utdanningsløpet ble utvidet med et år. På ungdomstrinnet ble det gjort endringer for å styrke språkopplæringa 2

3 for alle elever. Dette gikk på bekostning av timer til praktiske valgfag, selv om høringsuttalelser advarte mot dette, særlig med tanke på teorisvake og skoletrøtte elever. (Stortingsmelding nr 29 ( ) kap ) Ved innføring av Kunnskapsløftet (L-06) ble teoretiseringa av ungdomstrinnet skrudd til enda en omdreining ved ytterligere krav om språkopplæring. Alle elever må i dag velge enten et nytt fremmedspråk (i tillegg til engelsk), eller fordypning i norsk, engelsk eller samisk. Stortingsmeldinga Kultur for læring viser til innspill om at ungdomstrinnet blir for teoretisk, men konkluderer med at alle fag kan gjøres mer eller mindre teoretiske eller praktiske (Stortingsmelding 30 ( ) kap ). Læreplanen for fremmedspråk sier at formålet med opplæringa er at den skal bygge på tidligere språklæring og skal fremme motivasjon for læring. Mange ungdomsskoler opplever imidlertid at fremmedspråkopplæringa ikke virker motiverende for grupper elever, og at skolen i liten grad kan tilby gode alternativer til denne teoretiske undervisningen. Kort skisse Donald E. Super sin teori om karrierevalg og karriereutvikling Den amerikanske psykologen Donald E. Super ( ) har forsøkt å forstå karriereutvikling og karrierevalg som en sammenheng av tid og rom (lengde og dybde). For det første har menneskelivet en tidsdimensjon fra barndom til alderdom. Super bruker begrepet livsløp (life-span), der både fortida (våre liv) og framtida (våre forestillinger om hva vi vil møte i livet) er viktige for våre tanker om meningen med livet, og målet for livet. (Højdal: 47) Super deler også livsløpet inn i ulike stadier: 1. Vekst (Growth) 2. Utforsking (Exploration) 3. Etablering (Establishment) 4. Vedlikehold (Maintenance) 5. Tilbaketrekking (Disengagement) 3

4 I første omgang kan vi se disse stadiene som et uttrykk for en lineær modell der vi lever gjennom de ulike stadiene fra fødsel til død. Men Super ser kompleksiteten i karrieremønstrene (Højdal: 69), ved at de fleste skoleelever, studenter og yrkesaktive beveger seg fram og tilbake i livsløpsmodellen stadiene mellom utforsking, etablering og vedlikehold.(amundson: 20). Dette skjer f.eks. i forbindelse med valg av utdanning, valg av spesialisering, ved jobbsøking og jobbytte, og ved valg av etter- og videreutdanning. I tillegg til tidsdimensjonen har Super også en romdimensjon i sitt syn på karriereutvikling og karrierevalg. Livsrommet (life-space) er et uttrykk for den situasjonen vi mennesker er i, hvilke betingelser vi lever under, hvilke begivenheter som preger livet vårt, hvilke roller vi spiller i forhold til menneskene rundt oss, og hvilke verdier og mål som former rollene vi går inn i. (Højdal: 54) Rollene (f.eks. barn, skoleelev, student, arbeidstaker, idrettsutøver, deltaker i fritidsaktiviteter/ organisasjoner, osv.) griper naturlig nok inn i hverandre, avhengig av hvor viktige de er for oss, og hvor mye tid vi bruker på de ulike rollene. (Amundson: 21) Vår oppfatning av oss selv (self-concept) utvikles gjennom hele livsløpet fra det tidspunktet vi klarer å skille mellom omgivelsene og oss selv som individ. (Amundson: 20) I følge Super har vi et helt system av slike selvoppfatninger ut fra hvilke roller vi har og hvilke sammenhenger vi opptrer i. Karriereutvikling kan være en prosess for å skape en best mulig samsvar mellom selvoppfatningen til eleven, studenten eller yrkesutøveren, og hans eller hennes utdannings- eller arbeidsmuligheter. Siden både selvoppfatninger og omgivelsene endrer seg, vil karriereutviklingsprosessen i følge Super aldri ta slutt (Højdal: 61) Opplæringsloven gir muligheter for tilpassing av utdanningsløpet Opplæringsloven peker på tre ulike mål for den videregående opplæringa (Opplæringsloven 3-3): Studiekompetanse Yrkeskompetanse Kompetanse på lavere nivå Utforsking Etablering Vedlikehold Fig. 1: I flg. Donald E. Super er livsløpet en dimensjon der vi beveger oss fram og tilbake mellom de ulike stadiene. 4

5 Kompetansemålene er ulike for å møte elevene ut fra deres forutsetninger og interesser. Studiekompetansen gir et grunnlag for videre skolegang og studier, men gir i liten grad kompetanse som kan brukes direkte i yrkeslivet. Yrkeskompetansen skal gi elevene/ lærlingene ferdigheter og kunnskap til å starte en yrkeskarriere. Kompetanse på lavere nivå er en praktisk utdanning for de som tar sikte på et lavere kompetansenivå enn yrkeskompetanse, men som også kan utvides til yrkeskompetanse på et seinere tidspunkt, ev. med et tilpasset opplegg. Kompetanse på lavere nivå kan også være et alternativ til å droppe ut av videregående opplæring. (Utdanningsdirektoratet: Praksisbrev evaluering av forsøk 2009.) Kompetanse på lavere nivå Einfrid Markussen, forskningsleder ved (NIFU STEP), peker på at alternativet Kompetanse på lavere nivå er svært lite brukt, sjøl om ordninga ble innført i 1994 (Den gang som dokumentert delkompetanse ). Han peker på at kravene for å oppnå yrkeskompetanse i noen grad kan føre til at elever ikke lykkes i videregående skole. (Markussen: 219) Rapporten Hverdagsliv og drømmer fra Nordlandsforskning viser at årsakene til elever avbryter utdanningen i videregående opplæring er svært sammensatte og komplekse. Flere av ungdommene som ble intervjuet i undersøkelsen forventet å lære et praktisk yrke gjennom praktisk arbeid, men opplevde at utdanningen krevde både teoretiske fag og at det var mye teori også i yrkesfagene. De hadde en drøm om en ordentlig jobb i et praktisk yrke, men møtte en opplæring som lå langt fra deres forventninger (Thrana: 97). Det er tydelig at siste etappe i utdanningsløpet oppleves for tung for store grupper av elever. Disse gruppene trenger noen alternative ruter fram mot yrkeslivet, enten ved å gjøre opplæringa mer praktisk, eller ved å korte noe ned på distansen. Å velge Kompetanse på lavere nivå kan være en nødvendig og god tilpasning av utdanningsløpet på for flere elever. Og for noen kan også være en måte å nå fram til yrkeskompetanse på. I følge Supers teori skal karriereveiledningen forsøke å skape samsvar mellom elevens selvoppfatning og utdanningsmulighetene. Noen elever vil trolig oppleve større samsvar ved å sikte mot Kompetanse på lavere nivå. Større valgfrihet på ungdomstrinnet Flere undersøkelser peker på at det er en klar sammenheng mellom lave prestasjoner i grunnskolen og frafall fra videregående opplæring (Markussen: 80). Mari Wigum Frøseth og Eifred Markussen konkluderer også med at å avbryte videregående opplæring ofte er slutten på en prosess som har startet tidlig i skoleløpet, fordi elevene ikke møtte en skole de kunne 5

6 identifisere seg med og engasjere seg i (Markussen: 86). Dermed forsterkes de negative opplevelsene og skoleresultatene blir svakere, og siden spriket mellom selvoppfatning og skolegang blir for stor (jf. Super), blir den eneste løsningen for noen å forlate skolen eller læreplassen. Det er ikke vanskelig å forstå at elever som sliter med å lese og skrive sitt norske morsmål også vil streve med å lære fremmedspråk. Siden det ikke er mulig å komme utenom ordningen med et ekstra fremmedspråk eller språklig fordypning, blir nødløsningen på mange ungdomsskoler blir at faget Norsk fordypning, blir et tilbud om støtteundervisning, i et forsøk på å komme teorisvake og lesesvake elever i møte. Selv om det er mange måter å undervise på, og mange lærere er dyktige når det gjelder å tilpasse undervisningen til elevene, ville det være enklere tilpasse undervisningen ved å tilby både teoretiske og praktiske valgfag i større grad enn i dag. Undersøkelsene til Frøseth og Markussen viser at det må være viktig å satse på grunnskolen og ungdomstrinnet for å legge et utdanningsløp som er bedre tilpasset de elevene som står i fare for å avbryte før de er i mål. Ved å innføre flere valgfag der elever kan velge mellom å utvide sin språkkompetanse, annen faglig fordypning eller å utvikle praktiske ferdigheter på ulike områder, vil ungdomsskolen bli bedre tilpasset til flere av elevene. Lengre tid mellom grunnskole og fullført videregående opplæring Finnes det måter å heve ungdomsskoleelevers kompetansenivå på, slik at de i større grad er klare for videregående skole? Tidligere var det mulig for ungdomsskoleelever å gå et frivillig 10. skoleår etter 9-årig grunnskole. Det var også flere muligheter til å gå på folkehøgskole som 16-åring enn det er i dag. Og ikke minst var det større muligheter til å komme i arbeid rett etter grunnskolen. Disse alternativene er lite aktuelle for mange elever i dag, og de aller fleste sluses direkte over fra grunnskolen til videregående skole, selv om en stor del av ungdommene ikke er klare for den siste etappen i utdanningsløpet. Retten til videregående opplæring skal normalt tas ut i en sammenhengende periode på fem eller seks år, og innen utgangen av det året eleven fyller 24 år (Opplæringsloven 3-1). I tillegg er det mulig å søke om avbrudd eller utsettelse uten å miste retten til videregående opplæring. I et normalløp gjennomfører elevene videregående opplæring i løpet av tre fire år. Det betyr at det er fullt mulig å utsette skolestarten i videregående opplæring, men likevel ha god tid til å fullføre løpet innen fristen. 6

7 Professor i pedagogikk, Asbjørn Birkemo ved Pedagogisk Institutt (Universitetet i Oslo), beskriver ungdoms yrkes- og utdanningsvalg som en utviklingsprosess med trinnene utforsking, vurdering og beslutning. Han peker på at ungdom går inn i og gjennom slike prosesser til ulik tid og med ulikt tempo. I artikkelen Utdannings- og yrkesvalg i ungdomsalderen (Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr ) presenterer Birkemo funn fra en undersøkelse blant norske ungdomsskoleelever i 1999 og De unge står særlig overfor to kritiske valgsituasjoner: 1. Valg av grunnkurs (i dag Utdanningsprogram) ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring 2. Videre spesialisering a. For yrkesfaglige programområder: Valg av spesialisering i 2. klasse på videregående skole b. For studiespesialiserende programområder: Valg av utdanning på høgskole- og universitetsnivå For det første viser Birkemo til at mange elever i denne utviklingen beveger seg fram og tilbake mellom de ulike fasene, og at de bruker ulik tid på å bestemme seg for hvilken utdanning de vil ta. Men han gjør også funn som tyder på at de som er mest usikre på hva de skal velge, utsetter problemet og velger allmennfaglig studieretning (i dag studiespesialisering). Dermed kan de utsette valget enda noen år. Siden mange elever ikke klarer å fullføre videregående opplæring, kan vi stille spørsmål om noen av dem ville klart seg bedre om de hadde utsatt siste del av det årige utdanningsløpet. Ville flere kommet gjennom om de hadde tatt en pause, eller gjort noe helt annet i en periode? Donald E. Super mener at karriereutviklingsprosessen kan strekke seg over store spenn i livsløpet, og også påvirkes av de ulike rollene vi inntar i livsrommet vårt. Ungdomstida er en spennende del av både livsløpet og livsrommet, og det kan godt hende at enkelte elever vil profittere på å vente noe før de starter videregående opplæring og avslutter utdanningsløpet. Utforsking Vurdering Beslutning Fig. 2: Asbjørn Birkemos forskning viser at mange elever går tilbake til forrige trinn i prosessen, og utforsker og vurderer alternativene på nytt. Valgprosessen kan dermed gå i flere sirkler enn det figuren viser. 7

8 Forsøk med flere løypevalg Ut fra statistikk over gjennomstrømming i videregående opplæring kan vi se at det behov for endringer av utdanningsløpet fra 1. klasse i grunnskolen og fram til fullført videregående opplæring. Utdanningsmyndighetene har også sett at noe er galt, og satt i gang noen forsøk med mindre løypeendringer. Fra skoleåret ble det satt i gang forsøk med Praksisbrev i tre fylkeskommuner, og forsøket er utvidet fra skoleåret Ordningen med Praksisbrev innebærer at yrkesopplæringen foregår i bedrift fra starten av, og at eleven kan oppnå formalisert kompetanse (på lavere nivå) allerede etter to år. Tanken er at elever som har svake forutsetninger for å gjennomføre opplæringen med dagens krav til fagbrev og yrkeskompetanse, får mulighet til å skaffe seg formalisert kompetanse på et lavere nivå (Utdanningsdirektoratet: Praksisbrev Lokale forsøkslæreplaner). Men Praksisbrevet kan også være grunnlag for videre opplæring til fagbrev, og en mer praktisk måte å nå fram til yrkeskompetanse på. (Stortingsmelding 44 ( ) kap ) Om ordningen blir permanent, vil den være en god måte å tilpasse utdanningen på. Utdanningsdirektoratet har også satt i gang tiltak for å møte problemet med teoretisering av grunnskolen. Forsøk med faget Arbeidslivsfag skal være et alternativ til fremmedspråk og norsk/ engelsk/ samisk fordypning, og ble satt i gang på 16 ungdomsskoler fra skoleåret Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. (Stortingsmelding nr. 44, ( ) kap ) Utdanningsdirektoratet skriver på sine nettsider at Formålet (med faget) er å bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjon mellom elevene. (Utdanningsdirektoratet: Om Arbeidslivsfag.) Dette forsøket viser at pendelen så vidt har begynt å svinge tilbake, men mange vil nok mene at det må større tilpasninger til på ungdomstrinnet før det vil gi betydelig positiv effekt. Konsekvenser for Rådgivningstjenesten For elever som sliter i forhold til skolegangen høres trolig ikke uttrykket Kompetanse på lavere nivå særlig fristende ut. Det er fremmet forslag om å bruke begrepet Grunnkompetanse i stedet, og det er muligens et lite skritt som kan gjøre et slikt løp mer attraktivt. Skoleeiere ser trolig et større problem i forhold til Kompetanse på lavere nivå med å finansiere et slikt løp for flere elever, fordi det vil kreve en omfattende omorganisering av skoletilbudet, og ganske sikkert koste penger. 8

9 For at tilbudet om Kompetanse på lavere nivå skal bli et reelt alternativ, må rådgiverne bruke mer tid og ressurser på å orientere ungdomsskoleelevene og foreldrene deres om dette alternativet. Dermed kan det etter hvert bli større etterspørsel etter denne grunnkompetansen, som igjen kan føre til et bredere og mer reelt tilbud. Flere ungdomsskoleelever trenger mer tid for å være klare for videregående opplæring, og må rådgiverne klargjøre at det kan være et alternativ å utsette starten i videregående opplæring med f.eks. ett eller to år. For mange elever vil det ikke være noen krise om de venter med å starte på videregående skole, men det er selvfølgelig nødvendig å bruke denne pausa til noe fornuftig, og til å skaffe seg kompetanse på andre områder og på andre måter, gjerne gjennom arbeidslivet. Birkemo viser i sine undersøkelser fra 1999 og 2000 at det er store forskjeller mellom ungdomsskoleelever når det gjelder å velge studieprogram, og at mange av de som er i tvil om utdanning og yrke, faktisk velger utdanningsprogram. studieforberedende Rådgivningstjenesten må få fram at valgmulighetene faktisk er større for de som starter på yrkesfaglige studieprogram, fordi der har de mulighet både til yrkeskompetanse og til studiekompetanse. For elever som velger studieforberedende program, er mulighetene mye mindre til senere å velge yrkeskompetanse. Konklusjon og oppsummering Figur 3 Opplæringsloven viser tre ulike alternativer for videregående opplæring, og at det er mulig å bevege seg på tvers mellom kompetanseområdene. På vår vei mot Utdannings- og kompetansesamfunnet har det selvfølgelig vært nødvendig å heve utdanningsnivået her i landet. Men vi er kommet til et punkt der vi må innse at dette løpet ikke passer for alle. Forsøksordningene med Praksisbrev og Arbeidslivsfag viser at det åpnes for alternative løsninger for utdanningsløpet, og at det er nødvendig å tilby andre varianter enn det standardiserte utdanningsløpet, men det er viktig at vi raskt får et system der elever allerede i ungdomsskolen kan velge en mindre teoretisk skolehverdag. 9

10 Tidligere LO-leder Gerd Liv Valla mener at det ligger en akademikerbeundring til grunn for norsk utdanningspolitikk, men at arbeiderbevegelsen må verdsette at folk har ulike interesser og evner, og at det aldri kan være vår (arbeiderbevegelsens) oppgave å si at det ene arbeidet er bedre enn det andre. (Kristjánsson: Klassekampen, ) Skolereformene de to siste tiårene kan tyde på at hun har rett, men at pendelen er i ferd med å snu. Selv om det stadig blir færre arbeidsplasser for utfaglærte her i landet, og personer fra andre verdensdeler i stor grad overtar jobber som ikke nordmenn ønsker å ha, må det være viktig å få flest mulig ungdommer gjennom utdanningsløpet og ut i arbeidslivet. 10

11 Kilder: Pensumlitteratur: Amundson, Norman E., JoAnn Harris-Bowlsbey, Spencer G. Niles (2009): Essential Elements of Carreer Counseling. New Jersey: Pearson Education Inc. Højdal, Lisbeth og Lene Poulsen (2009): Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser. Fredensborg: Studie og Erhverv as Tilleggslitteratur: Birkemo, Asbjørn: Utdannings- og yrkesvalg i ungdomsalderen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr Oslo: Universitetsforlaget Kristjánsson, Mímir, Klassekampen ( ): Utdanning er ikke alt. Markussen, Eifred (Red.) (2009): Videregående opplæring for (nesten) alle. Oslo: Cappelen Damm as Antall sider 10 s. Kap. 2, 4, 6 og 11, 77 sider Stortingsmelding nr. 29 ( ) Om prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole - ny læreplan Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring Stortingsmelding nr. 44 ( ) Utdanningslinja Thrana, Hilde Marie, Cecilie Høj Anvik, Trond Bliksvær og Tina Luther Handegård (2009): Hverdagsliv og drømmer. For unge som står utenfor arbeid og skole. Bodø: Nordlandsforskning NF-rapport nr. 6/2009 Utdanningsdirektoratet ( ): Praksisbrev evaluering av forsøk Utdanningsdirektoratet ( ): Om Arbeidslivsfag. Kap. 4, 23 sider 11

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall Av Hanne Magnussen I denne artikkelen har jeg lyst til å adressere frafallsproblematikken ved å sette søkelyset utenfor selve utdanningsinstitusjonene. Utallige mediedebatter, rapporter og undersøkelser

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Umotiverte yrkesfagelever hvordan tenne gnisten? Av Anne Torbjørg Raastad-Hoel

Umotiverte yrkesfagelever hvordan tenne gnisten? Av Anne Torbjørg Raastad-Hoel Umotiverte yrkesfagelever hvordan tenne gnisten? Av Anne Torbjørg Raastad-Hoel Roald Dahl har en gang sagt at Alle barn har en gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den. I min hverdag som UOY-rådgiver

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven

Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger her frem et høringsnotat med forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Hvor står vi? Evalueringen av Kunnskapsløftet. Liten del av forskningen handler om endringer i klasserommet. Lærerne

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole RØNVIK SKOLE 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole skoleåret 2014/2015 Orientering om 2.fremmedspråk og faglig fordypning Når du skal begynne på 8.trinn skal du velge et fremmedspråk eller

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer