Umotiverte yrkesfagelever hvordan tenne gnisten? Av Anne Torbjørg Raastad-Hoel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Umotiverte yrkesfagelever hvordan tenne gnisten? Av Anne Torbjørg Raastad-Hoel"

Transkript

1 Umotiverte yrkesfagelever hvordan tenne gnisten? Av Anne Torbjørg Raastad-Hoel Roald Dahl har en gang sagt at Alle barn har en gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den. I min hverdag som UOY-rådgiver og sosialpedagogisk rådgiver ved en kombinert videregående skole, møter jeg mange ungdommer som har en slukket gnist i seg; de strever med å møte på skolen og er umotivert. Jeg higer etter å tenne gnisten hos disse elevene, for jeg tror Roald Dahls sitat kan utvides til også å hete at alle ungdommer har en gnist i seg, og jeg vil finne ut hvordan vi kan tenne den. Det handler denne artikkelen om. Bakgrunnen for denne artikkelen er samfunnets og skoleverkets fokus på den lave gjennomstrømmingen i videregående skole og den høye andelen med dropout. I følge St. melding 16( ) er det slik at 1 av 3 elever som starter videregående skole, ikke fullfører i løpet av fem år. Kun 55 % av de som begynner på yrkesfaglig utdanning, fullfører med kompetansebevis eller fagbrev etter fem år (Kristin Halvorsen 2010). Gudmund Hernes er i rapporten Gull av gråstein (2010) klar i sin tale når det gjelder hvordan sikre høyere gjennomstrømming; oppfølging, oppfølging, oppfølging. Han legger vekt på viktigheten av oppfølging i alle ledd; at foreldre og lærere følger opp eleven, skoleleder følger opp lærer, kommuner og fylker følger opp skoleleder og sentrale myndigheter følger opp kommuner og fylker. Jeg utgjør en av oppfølgingsinstansene nærmest de elevene som står bak tallene i den negative statistikken. Ofte er disse gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Guttene har høyt fravær og ender i mange tilfeller med å gå ut av videregående skole uten fullstendig kompetansebevis. I ytterste konsekvens fører manglende motivasjon og følelsen av meningsløshet til dropout. Årsakene til dropout er mange, men en av dem er at skolens innhold føles meningsløst og dermed lite motiverende. Elevene uttrykker at de ikke forstår hva de skal bruke fagene til, og de føler det som en tvangstrøye å gå på videregående fordi alle har rett til å gå der. Temaet for denne artikkelen er arbeidet med de umotiverte yrkesfagelevene i videregående skole sett fra et rådgiverperspektiv. Artikkelen fokuserer på hva vi som skole kan gjøre for disse elevene som tidlig uttrykker at de er umotivert. Målet er at fokus på de umotiverte elevene også vil kunne virke preventivt slik at denne gruppa over tid vil bli mindre. For skolen er det viktig å gi elevene en meningsfylt hverdag og livslang lærdom slik at vi unngår frafall, men også å skape mennesker med størst mulig kompetanse og mest mulig tro på egen 1

2 mestring. Spørsmålet er altså hvordan tenne gnisten hos yrkesfagelevene hva kan gjøre dem motivert for å gå på skolen? Skolen og samfunnet anno 2010 Hvorfor er det så viktig at ungdom er motivert for skolen og fullfører videregående skole? Hvorfor bruke tid på de umotiverte elevene? Hvis de ikke kan innrette seg og ta skolen slik den er, kan vi ikke bare la dem gjøre noe annet? Det går sjelden en dag uten at dropout- eller frafallsproblematikken diskuteres i media. Man kan få inntrykk av at dette er en ny problemstilling. I den tidligere nevnte rapporten Gull av gråstein (2010) sier Gudmund Hernes at Frafall er ikke et nytt problem, men det er blitt mer synlig etter at alle fikk rett til videregående opplæring og etter at videregående opplæring er blitt selve portalen til et produktivt voksenliv. Gjennomføringen ble sterkt forbedret etter 1994 på yrkesfag fra cirka 30 prosent til cirka 60 prosent, og har stort sett ligget stabilt siden den tid. Hovedproblemet er altså ikke først og fremst at frafallet har økt, men at det er for stort og at konsekvensene av frafall trolig er blitt alvorligere. (Hernes, 2010:7) Hernes peker på et viktig poeng, konsekvensene av frafall er trolig blitt alvorligere. Dagens samfunn står ikke parat til å ta imot ungdom på 16 som ikke går på skole. Du kan ikke reise til sjøs som ufaglært, det er ingen gårdsbruk igjen å jobbe på, og i mange av butikkene må du i alle fall ha fylt 18 for å bli ansatt. Et annet aspekt er samfunnets holdning. Hvem er du som ikke klarer å gå på videregående slik alle andre gjør? Høyt fravær og dårlige karakterer? Nei, deg vil vi ikke ha ansatt. Med Reform 94 ble situasjonen klar, 16-åringene skal inn i videregående skole og følge femdagers skoleuke uansett ferdigheter, interesse og motivasjon. Mange av disse ungdommene vil ut, jobbe praktisk, se yrket sitt i levende live, men de blir overlatt til seg selv, til teorien og konsekvensen er ofte at de blir umotivert og gir opp. I beste fall har de en rådgiver å snakke med, men individuelle opplegg og gode alternativer klarer verken skolen eller samfunnet å oppdrive. Det koster for mye og det passer ikke. Samfunnet legger altså opp til at all ungdom mellom 16 og 18 år skal inn i videregående opplæring, enten på et yrkesfaglig eller studiespesialiserende utdanningsprogram. Etter Kunnskapsløftet opplevde man en teoretisering av yrkesfagene og at fellesfagene på yrkesfag ble mer teoribasert og dermed fjernere fra yrkesfagene. Yrkesretting ble i mange tilfeller nedprioritert da det ble fokusert på at samfunnet ikke lenger hadde bruk for de gamle håndverksyrkene, men heller velutdannede hjerner til å bygge teknikk for industriell 2

3 produksjon. Dette blir drøftet i Fauske og Øyas Oppvekst i Norge (2003). De peker her på at tradisjonelle yrker og samfunnsoppgaver vil overleve. Yrker innenfor for eksempel omsorgog service, industri og fiske vil det også være behov for i framtida. Velstandsutviklingen åpner for en renessanse for en del av de gamle tradisjonelle håndverksfagene, som for eksempel lafting og treskjæring. Taler ikke dette da imot teoretisering av yrkesfag? Skal alle gå den samme veien? Spørsmålet er hvordan forholdet i framtida skal være mellom den allmennutdanninga skoleverket gir og den spesialiserte yrkesrelevante kunnskapen som finnes ute i bedrifter og næringsliv. Er det ikke på sin plass at man ser verdien av nettopp yrkesretting innenfor yrkesfag både når det gjelder programfag og fellesfag? Gjennom Reform 94 og Kunnskapsløftet kan det se ut til at en del av ungdommene på yrkesfag tvinges inn i en ørkesløs utdanning som ikke oppfattes som meningsfull i forhold til jobb. I følge NF-rapport 6/09 ønsker brorparten av de spurte en jobb, de har en drøm om et yrke, men veien dit er så teoretisk og lite praksisrelevant at mange får utløp for sin frustrasjon gjennom disiplinærsaker, mobbing og skulk. Samfunnet trenger praktikere så vel som teoretikere og i en tid hvor individuell opplæring står sterkt, bør det være mulig å finne alternativer innenfor skoleløpet. Dette kommer jeg tilbake til. Fauske og Øia drøfter også utfordringene rundt enhetsskolen og retten til videregående utdanning som det eneste rette for all norsk ungdom. Diskusjonen går på at enhetsskolen og rett til skolegang kan ha både et negativt og et positivt fortegn. Et positivt element er at enhetsskolen bidrar til å forvalte, nyttiggjøre og synliggjøre nasjonens intellektuelle ressurser. Samtidig har utdanning blitt en nødvendighet for å kunne starte en karriere i yrkeslivet. Fauske og Øia stiller spørsmålstegn ved om lengre utdanning gir en sikrere velstandsutvikling. Er det rett bruk av samfunnets tid og ressurser å satse så ensidig på langvarig utdanning for å øke konkurranseevnen og individuell kompetanse? Spesialisert yrkesrelevant kunnskap finnes alle andre steder enn i skoleverket. Det er derfor på sin plass, både med hensyn til eleven og sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, at man i større grad knytter næringsliv og skole sammen slik at elevene kan oppleve en utdanning i skolen som er yrkesorientert og yrkesoppdatert. Er samfunnet og skolen innstilt på å samarbeide slik at den enkelte elev kan få et individuelt opplegg? Er samfunnet åpne for at det for enkelte er mer motiverende og dermed et bedre valg å gjøre noe annet enn det alle andre gjør? 3

4 Gnisten som blir borte. Det å være motivert eller umotivert er en følelse som kommer og går og som styrer en viss adferd. Maslow (Imsen 2005) sier at det er karakteristisk ved mennesket at det stadig er på søken etter noe annet enn det man har. I en klasse full av 6-åringer, vil man satt litt på spissen, sjelden eller aldri møte elever som er umotivert for å gå på skolen. Nysgjerrighet og driv etter å lære noe nytt styrer ungene til å hele tiden tilegne seg ny lærdom. I et 1.klasserom er det mye gnist, ofte så mye at den med jevne mellomrom må roes ned. I en vg1-klasse på elektrofag vil man ofte møte en mer kompleks gruppe. Utpå høsten er ikke klassen lenger 15 elever da enkelte har droppet ut. Tilbake sitter en gjeng der enkelte er klare på hva de ønsker med skolegangen sin, veien er staket ut og motivasjonen for å gå på skolen er at de en dag skal ut i sitt yrke. Gnisten for å lære er tent. En andel av klassen består av elever som strever, de har et ganske høyt fravær, de er urolige, ikke helt i humør, viser kanskje noe dårlig adferd og de uttrykker til stadighet at skolen er et ork. Gnisten er borte. Kontrasten er stor til den motivasjonen mange av disse vg1-elevene kjente da de begynte på skolen som 6-åringer. Kontrasten er også stor til den delen av vg1-klassen som er motivert for å gå på skolen. Som rådgiver kommer jeg ofte i kontakt med de gnistløse elevene, og jeg undrer meg over hva det er som skjer på veien fra et nysgjerrig barn til en umotivert ungdom. Som barn flest er jeg sikker på at også disse ungdommene pleide å stille spørsmål om alt slik at foreldrene til slutt måtte svare et fordi det er sånn. Som barn flest kunne nok heller ikke disse gå forbi en stor stein uten å snu den for å se på alt som kravlet og krøp under. Som barn flest stilte de forventningsfullt opp i skolegården første skoledag, nysgjerrige, motiverte og fulle av gnist i forhold til alt skoledagene skulle bringe. Hva er det som skjer på veien? Hvorfor blir mange elever så umotiverte? Hva kan gjøres for dem og for å unngå en så stor andel umotiverte elever i framtidas skole? Umotiverte elever - hva gjør vi? Det er ikke ensidige svar å finne på spørsmålene over dette er komplekse saker. Hvorfor blir elever umotivert? Urealistiske forventninger, kanskje? Elever som kommer fra ungdomsskolen og skal inn på yrkesfag forventer å få utdannelse slik at de kan gå ut i et yrke når de er ferdige. De ønsker seg praktisk arbeid og kontakt med yrkeslivet. Yrket de har valgt seg skal i det hele tatt gjennomsyre hele den videregående utdanningen. Som nevnt over har de siste reformene i skoleverket ført yrkesfagene og fellesfagene på yrkesfag i en mer akademisk og teoritung retning. Ungdommenes forventninger og den skolen de møter 4

5 samsvarer dermed svært sjelden. Ungdommene har gått tre år på ungdomsskolen før de begynner på videregående. I løpet av disse tre årene bør det være en selvfølge at elevene opplever god rådgivning og karriereveiledning av fagpersoner som er oppdatert på hvordan hverdagen er i videregående skole. Dette er nok ikke alltid realiteten i norsk ungdomsskole. Selv ikke etter at faget Utdanningsvalg (2008) ble innført. Faget Utdanningsvalg skal, i følge læreplanen for faget, gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene skal gis mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i fag. Opplæringen i faget skal legge til rette for at den enkelte elev kan få prøve ut og reflektere over sine valg. Faget ble innført som obligatorisk på ungdomstrinnet fra skoleåret 2008/09. Håpet er at antall feilvalg skal minimeres etter innføringen av utdanningsvalg. På grunn av artikkelens begrensede omfang vil jeg ikke gå nærmere inn på ungdomsskolenes arbeid med faget, men mange rådgiverkollegaer i ungdomstrinnet ytrer at innføringen av faget har vært problematisk. De peker på at det spriker mellom intensjonene med faget og hva som faktisk er realistisk å gjennomføre i dagens ungdomsskole. Forhåpentligvis vil faget, sammen med god rådgiving, på sikt gi ungdomsskoleelevene trygghet og kunnskap nok til å ta et så riktig valg som mulig blant tilbudene i videregående skole slik at de vet hva de går til. Det vil igjen være medvirkende til at flere beholder motivasjonen, de vet hva de går til. God rådgivning på ungdomsskolen er altså avgjørende for at elevene skal kunne gjøre så riktige valg som mulig og på den måten ikke miste motivasjonen når de har kommet inn på videregående. God rådgivning er gull verdt også når elevene har begynt på videregående, både for å hjelpe eleven på veien videre, men også for å opprettholde gnisten og motivasjonen for å gå på skolen. Ved vår skole har vi innført en velkomstsamtale den første skoledagen. Her møtes elev og kontaktlærer til en halvtimes samtale. Eleven har på forhånd mottatt et skjema som de bes fylle ut før de møter til velkomstsamtalen. Skjemaets funksjon er å kartlegge mest mulig av elevens historie når det gjelder kontakt med rådgivningstjenesten, PPOT, helsesøster, men også elevens motivasjon og mål med å gå på videregående. Ved vår skole ble velkomstsamtalen første gang gjennomført i august 2009 for vg1-klassene på studiespesialiserende utdanningsprogram. Rådgiverteamet og ledelsen ved skolen jobber nå for å innføre samtalen for vg1-elevene også på de andre avdelingene ved skolen. 5

6 I forlengelsen av velkomstsamtalen avholder hver kontaktlærer møter med faglærerne i sine klasser umiddelbart etter samtalene med sine kontaktlærerelever. Her formidles informasjon om elevene til faglærerne. På denne måten oppnår man at også de lærerne som kun er inne i klassen en eller to ganger i uka, tidlig får innblikk i hvor elevene befinner seg og i større grad kan møte elevene der de er både faglig og sosialt. Maslow (Imsen 2005) peker på at alle mennesker har behov for å bli sett og for å få andres anerkjennelse. Velkomstsamtalen er god for å gi elevene følelsen og forståelsen av at de blir sett og at skolen tidlig kan legge trykket der det er nødvendig, om det er motivasjonsvansker, fagvansker eller en kombinasjon av disse. Fra et rådgiverperspektiv er velkomstsamtalen et godt verktøy for å tidlig komme på banen i arbeidet med de elevene som på en eller annen måte strever med sosiale forhold eller saker relatert til skolen. I følge SINTEF-rapporten Gode råd (2008) har ikke rådgivningen i norsk skole vært god nok. Rapporten viser til internasjonale rapporter som presiserer at utdanningsog yrkesrådgivning av god kvalitet kan bidra til sikrere valg, mindre forsinkelser og bedre muligheter for den enkelte til å realisere sine evner og anlegg. Dette tror vi som rådgiverteam på. Som regel er det kontaktlærer som henviser elever som strever til rådgiver. Utover i skoleåret er det også et ønske fra rådgiverne at alle typer elever selv skal ta kontakt med rådgiver enten de trenger råd om videre utdanning, formidling av læreplass eller, som denne artikkelen handler om, hjelp til å finne igjen gnisten for å lære. Vi rådgivere sitter på hvert vårt kontor. For mange elever er dørstokken svært høy når det gjelder å gå inn til en fremmed dame på et kontor og blottlegge tankene sine. I den forbindelse jobber nå rådgiverteamet med en tjeneste vi har kalt speedveiledning. Dette innebærer at vi en gang i blant har en stand i kantineområdet på skolen. Til denne standen kan alle elever komme og snakke med oss om ting som måtte oppta dem. Målet er at vi gjennom speedveiledning skal nå ut til alle skolens elever og å kunne lage avtaler med de elevene som ikke er så motivert for å gå på skolen og som dermed ikke er så lette å nå. En annen tjeneste rådgiverteamet jobber med for å favne om og å nå også de umotiverte elevene, er gruppeveiledning. Gruppeveiledning innebærer at en eller to rådgivere går inn i en klasse og gjennomfører en del aktiviteter der målet er å skape motivasjon for skolearbeidet. Gjennom å fokusere på hva elevenes mål er, vil også motivasjonen øke og gnisten tennes. Ofte opplever elever å bli umotivert fordi de ikke helt hva målet med skolegangen er. I følge Maslow er mennesket et søkende vesen, og som gjennom en indre motivasjon hele tiden vil 6

7 søke seg videre når noe er oppnådd. Ofte kan følelsen av å ikke ha motivasjon komme av at man ikke oppnår det man egentlig ønsker. En elev går kanskje på elektrofag fordi han for eksempel ikke kom inn på media og kommunikasjon. Gjennom aktiviteter i gruppe ser elevene at de er mange om å ikke helt vite hva de ønsker å gjøre med livet sitt. Av erfaring virker gruppeveiledning også bevisstgjørende og setter i gang en refleksjon hos eleven i forhold til skolearbeidet. Mange elever tar kontakt med rådgiver for samtale i etterkant av gruppeveiledningen. Målet med gruppeveiledning er altså blant annet å snu umotiverte elever til å bli motivert gjennom å se verdien av den skolegangen de er midt inne i, og å eventuelt få tak i de elevene som trenger tettere oppfølging for å få tent gnisten. Yrkesretting og samarbeid Tidligere har jeg pekt på at tida før elevene begynner på videregående skole er viktig for motivasjonen. Hva så når elevene har kommet inn på yrkesfaget sitt? I følge Kristin Halvorsen (2010) er mer yrkesretting en vei å gå i kampen mot frafall. Som nevnt innledningsvis er frafall ofte en konsekvens av lite motivasjon. Halvorsens argument om yrkesretting er derfor naturlig å knytte til arbeidet med umotiverte elever. Jeg har tidligere jobbet som norsklærer på yrkesfag og ser viktigheten av å yrkesrette fellesfagene mest mulig, men også av å gjøre programfagene så praktiske som mulig. Først til yrkesretting av fellesfag. Hva er vel mer drepende for en ungdom som vil praktisere yrket sitt enn å sitte på en pult og jobbe med matematikkoppgaver og norsktekster uten relevans til yrket eleven har valgt? Tømrerelever trenger å kunne forskjellen på tommer og centimeter. Hvorfor ikke legge opp matematikkundervisningen mest mulig praktisk og aktiv for elevene ved å for eksempel måle arealet av et rom. En kjepp i hjulet for å yrkesrette fellesfagene kan være sammenslåing av klasser, noe som gjøres i stort monn for å spare penger. Yrkesfagklasser på 15 blir slått sammen til enten 30-elevers grupper med en lærer eller 45-elevers grupper med to lærere. Elever som allerede er umotivert for fellesfag, blir ikke mer motivert av å ha en lærer som ikke har tid til å hjelpe dem, og for læreren er arbeidssituasjonen svært vanskelig. Da jeg underviste i norsk på yrkesfag, jobbet jeg svært tett med yrkesfaglærerne for å kjøre mest mulig tverrfaglige opplegg i norskfaget og på den måten få til mest mulig yrkesretting. Elevene på elektrofag blir forhåpentligvis motivert av å skulle forklare en uvitende norsklærer om bruken av varmepumpe. Dette hadde en positiv effekt både faglig og sosialt. Elevene fikk prøvd seg på muntlig presentasjon av et emne de faktisk vil bli prøvd i ute i arbeidslivet og norskfaget fikk relevans for yrkesvalget til elevene. I tillegg opplevde elevene å mestre noe 7

8 som læreren ikke hadde snøring på. Gjennom yrkesretting av fellesfag vil nok gnisten tennes hos mange. Heldigvis kan det se ut som at det er en økende forståelse for dette fra politisk hold når man nå blant annet har lagt ut endringer av læreplanen for norsk på yrkesfag til høring (2010). For yrkesfagelevene og deres fellesfaglærere vil en økt yrkesretting lette på arbeidssituasjonen og gi økt mestring og dermed økt motivasjon. I forlengelsen av yrkesretting av fellesfag for å skape motivasjon, kan arbeidsplasser spesielt tilpasset ungdom være et godt opplæringssted i tillegg til skolen. Ofte får man inntrykk av at skolen opererer på siden av samfunnet. Det er svært viktig å involvere skolen i samfunnet og omvendt for å på den måten kunne skreddersy opplegg for de elevene som strever med motivasjonen i et vanlig skoleløp. Er en ungdom veldig interessert i å skru på biler, ja, slipp da ungdommen inn i verkstedet og la han være håndlanger for en ekte mekaniker. Det vil gi ungdommen opplæring i faget, i tillegg til at den sosiale treningen vil være verdifull. I Aftenposten 5.mars/10 stod det en reportasje fra Åssiden videregående skole i Drammen der elevene, gjennom et samarbeid med Buskerud fylkeskommune, Albjerk Bil og Drammen Billakkering får muligheten til å både lære bilfaget og fellesfagene i bilverkstedet. Snakk om å yrkesorientere alle fag. Og snakk om å sette elevenes mestring og dermed motivasjon i høysetet. Når det gjelder å skreddersy et opplæringstilbud for umotiverte elever er Arbeidsinstituttet (AI) i Buskerud også et godt alternativ som en alternativ opplæringsarena for ungdom i videregående alder som ikke passer helt inn i et normalt videregående løp, om de er umotiverte eller om de ikke helt vet hva de vil bli. AI tilbyr enten at eleven kan få en kombinert opplæring ved AI og ved sin videregående skole, eller at ungdommen er kursdeltaker og kun tilhører AI. Elevene kan delta i ulike verksteder og på den måten prøve og feile for å finne det yrkesfaget de tror passer dem best. Ved å være kursdeltaker bruker ikke ungdommen et år av ungdomsretten sin og det er fortløpende inntak. Målet er at elevene som går på AI på et eller annet tidspunkt skal ønske å komme tilbake til vanlig videregående skole og gjøre seg ferdig der. AI legger vekt på praktisk arbeid, men også en tett oppfølging av hver elev og er et godt alternativ til å snu umotiverte elevers holdning til skolen. Veien videre gnisten skal tennes. AI er både et alternativ til opplæring i videregående skole og en arena der man som elev kan kjøre et kombinert løp. Alle ungdommer er forskjellige og må dermed ha valgmuligheter når 8

9 det gjelder videregående skole. Det handler ikke om valgmuligheter i forhold til programområde, men alternativer til løp innenfor et programområde. Man oppnår ikke at alle elever er like motivert for alt i skolen, skolen er ikke en fornøyelsespark, men hver elev skal oppleve mestring. Artikkelen har først og fremst hatt yrkesfagelevene som hovedfokus, men umotiverte elever møter vi på alle avdelinger. Målet er å gi flest mulig ungdommer en utdannelse slik at de er best mulig rustet til kravene de møter i samfunnet. Alle drømmer om å utnytte sitt potensiale, enten gjennom praktisk eller teoretisk arbeid. Det er hele skolens ansvar å møte elevene der de er både faglig og sosialt og å følge opp og legge til rette for at mest mulig læring skal skje. Som nevnt innledningsvis er også oppfølging av planverk og samarbeid mellom skole og næringsliv en vei å gå for å i større grad enn i dag oppnå at alle elever opplever mestring og håp om en innholdsrik framtid. Motivasjon er en følelse man har eller ikke har og som kommer og går. Men ingen skal over lang tid måtte gå og kjenne på at skolen er totalt meningsløs. Menneskelivet er for dyrebart til at vi som samfunn har råd til det. All ungdom går med en 6-årings motivasjon og nysgjerrighet i magen, men når de følelsene blir for fjerne, må vi som skole og samfunn vite hvordan vi kan hente elevenes motivasjon fram igjen. Alt vi trenger er å tenne gnisten.. 9

10 Litteratur: Obligatorisk pensum: Højdal, L. og Poulsen, L. (2007): Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser. Fredensborg: Studie og Erhverv Amundson, N. E., Niels, S. G., Harris- Bowlsbey, J. (2009): Essential Elements of Career Counseling: Processes and Techniques. New Jersey: Pearson Education Valgfritt pensum: Buland, T. m.fl (2008): Gode råd? En kunnskapsoversikt over feltet yrkes- og utdanningsrådgivning, sosialpedagogisk rådgivning og oppfølgingstjeneste i norsk skole. SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning. Trondheim Fauske, H., Øia, T. (2003): Oppvekst i Norge. Kap. 1, 2, 4. Abstrakt forlag Halvorsen, K. (2010): Mer yrkesretting gir mindre frafall. Artikkel. Kunnskapsdepartementet Haug, E. (2008): Så fint at du ikke er sikker på hva du vil. Artikkel. Utdanningsdirektoratet Hernes, G. (2010): Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående skole. Faforapport 2010:03 Imsen, G. (2005): Elevens verden innføring i pedagogisk psykologi. 4.utgave. Universitetsforlaget Stortingsmelding 16 ( ): og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet Tessem, L. B. (2010): Har flyttet elevene inn i verkstedet. Artikkel i Aftenposten Thrana, H. M. m.fl (2009): Hverdagsliv og drømmer. For ungdom som står utenfor arbeid og skole. NF-rapport nr. 6/09 Linker: Høringsutkast norskfaget: Læreplan i faget utdanningsvalg: r Sitat av Roald Dahl: 10

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall Av Hanne Magnussen I denne artikkelen har jeg lyst til å adressere frafallsproblematikken ved å sette søkelyset utenfor selve utdanningsinstitusjonene. Utallige mediedebatter, rapporter og undersøkelser

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

En bedre skole for ElEvEnE våre. tett på. Torstein Jørgensen Sortland videregående skole

En bedre skole for ElEvEnE våre. tett på. Torstein Jørgensen Sortland videregående skole En bedre skole for ElEvEnE våre tett på Torstein Jørgensen Sortland videregående skole 17.10.2011 1 17.10.2011 2 FYLKET SATTE SOM MÅL! Å bedre gjennomføring og redusere frafall slik at Nordland kommer

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse?

Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse? Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse? av Christian Dahl Norge er heldigvis et land med et høyt utdanningsnivå der rettighetene til utdanning er sikret for alle, uansett hvor vi bor, hvem foreldrene

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans) (fellesfag, yrkesretting og relevans) 1 Innledning ønsker med dette dokumentet å sette noen rammer som skal gjøre det enklere å legge til rette for at undervisningen i fellesfag på yrkesfag gjennomføres

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hvordan yrkesrette undervisningen?

Hvordan yrkesrette undervisningen? Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem Fagsamling 2013 Karriererådgivning i prosjekt til fordypning Merete Leming/Merethe Schjem Vesterålen 9 Karrieresentre Lofoten Fylkesdekkende tilbud i 2012 Ofoten Oppgaver: Individuell karriereveiledning

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2013-2014 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE

NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE FORORD ELEKTROFAG s. 4 HELSE- OG OPPVEKSTFAG s. 6 Ved Nesodden videregående skole gir vi god elevoppfølging på alle nivåer. Alle elever følges tett opp med faglig veiledning

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke Prosjekt til fordypning Fylkesdirektøren sier Hovedutvalg for utdanning og kompetanse i Akershus fylkeskommune har vedtatt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Yrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember

Yrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember Yrkesretting og relevans Oslo Plaza 08.-09. desember Jens Arne Meistad Matematikksenteret De nasjonale sentrene skal bl. annet i samarbeid med prosjektledelsen planlegge og gjennomføre nasjonale fellesamlinger

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

TID FOR HANDLING Bergen 28. april 2011 Konferanse om frafall i videregående skole

TID FOR HANDLING Bergen 28. april 2011 Konferanse om frafall i videregående skole TID FOR HANDLING Bergen 28. april 2011 Konferanse om frafall i videregående skole Gull av gråstein Problemet er ikke først og fremst at man ikke vet hva som kan gjøres, men at det man har sett hjelpe ikke

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre: Overgang fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre: Overgang fra ungdomsskole til videregående Egeninitiert forslag fra UB Overgangen fra ungdomsskole til videregående Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet 261114 sak 54-14 og avga følgende uttalelse: Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre:

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår: 2014/ 2015 Utdanningsprogram Design og håndverk Rektors underskrift 1. Skolens felles mål for

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer