Hei! Vedlagt ligger høringsinnspill fra Nordre Fosen Vannområde og medlemmskommunene. Saksbehandler: Bendik Eithun Halgunset

Transkript

1 From: Hjorth Ingrid Sent: 31. desember :26 To: Postmottak STFK Subject: Høringsinnpill til regional vannforvaltningsplan Attachments: Høringsinnspill til regional vannforvaltningsplan fra Nordre Fosen Vannområde og medlemskommunene.pdf Hei! Vedlagt ligger høringsinnspill fra Nordre Fosen Vannområde og medlemmskommunene. Saksbehandler: Bendik Eithun Halgunset Med vennlig hilsen Ingrid Hjorth Prosjektleder i Vannområdet Nordre Fosen

2 Innspill til regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion med tilhørende tiltaksprogram I løpet av høsten 2014 har kommunestyrene i Nordre Fosen Vannområde vedtatt høringsinnspill til regional vannforvaltningsplan. Her følger en komplett sammenstilling av de ulike kommunestyrenes vedtak og innspill. Kommunestyrenes vedtak Bjugn kommune Endelig vedtak: 1. Bjugn kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspillene i vedlegg 1. Rissa kommune Endelig vedtak: 1. Rissa kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspillene i vedlegg Miljøtiltak vurderes i økonomi- og handlingsplan I saksdokumentet står det at lakselus og rømt oppdrettslaks ikke inngår i vurderingsgrunnlaget for øyeblikket. Det må være med da det er en viktig sak for allmenheten, da får du et mer komplett bilde av situasjonen i elver og bekker, og får å nå miljømålene. Ørland kommune Endelig vedtak: 1. Ørland kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspillene i vedlegg 1. Åfjord kommune Endelig vedtak: 1. Åfjord kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspillene i vedlegg Miljøtiltak vurderes i økonomi- og handlingsplan

3 Osen kommune Endelig vedtak: 1. Osen kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspillene i vedlegg Osen kommunestyre ber om at det aktive jordbruket i Osen blir tatt hensyn til. En begrensning i forhold til gjødsling langs bekker og elver vil gjøre det vanskelig å utnytte matjordas nødvendige produksjon. 4. Osen har aquakultultur som en av sine satsingsområder. Endringer som begrenser mulighetene for å bruke Setransvatnet til yngelproduksjon vil være svært negativt. Roan kommune Per foreligger ikke ferdig saksprotokoll. Denne ettersendes. Generelle innspill fra vannområdet Nordre Fosen (vedlegg 1) Vedtatt i kommunestyrene i Bjugn ( ), Åfjord ( ), Rissa ( ), Ørland ( ), Roan ( ) og Osen ( ). Planens omfang og målsettinger Planen setter mål om god økologisk tilstand innen 2021 i de aller fleste vannforekomster. Foreslåtte tiltak er i liten grad kostnadsberegnet, og det er i liten grad foretatt prioritering mellom ulike tiltak. Kunnskapsgrunnlaget er svakt; kun ca. 50 av 400 vannforekomster har høy eller middels pålitelighetsgrad i den økologiske klassifiseringen. Disse faktorene gjør det svært vanskelig å vurdere hvorvidt det er mulig for kommunene å innfri miljømålene som foreslås i planen. Det er stor fare for at forvaltningsplanen er for ambisiøs, og at utsatte miljømål burde blitt brukt i større grad. Det er et stort antall vannforekomster som i dag er registrert med moderat eller dårligere miljøtilstand. Begrenset kapasitet i kommunenes saksbehandling vil gjøre det vanskelig å nå miljømålet for et slikt antall vannforekomster. Svært begrensede økonomiske ressurser til overvåking setter enda større begrensninger på hva det vil være mulig å oppnå innen På grunn av usikkerheten rundt kostnader og i klassifiseringene av økologisk tilstand velger kommunene allikevel å sette mål om god økologisk tilstand innen 2021 for de aller fleste vannforekomster der det i hovedsak er kommunen selv som er myndighet. Dersom målene skal nås er det helt nødvendig med store økninger i statlige bevilgninger, spesielt når det gjelder: - Miljøovervåkning, spesielt av innsjøer, kystvann og for miljøgifter (prioriterte stoffer) - Ressurser til planlegging og prosjektledelse for tiltak i kommunesektoren - Tilskudd til gjennomføring av tiltak i landbruket - Kompetanseheving for oppfølging av utbyggingssaker etter vannforskriften (f.eks. vindmøllepark, vegutbygging, deponi av masser) - Økt prioritering av arbeidet med vannforskriften i andre sektorer Vannområdet opplever et godt samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, men at de to fylkesmennene i vannregion Trøndelag følger opp vanndirektivet med ulike tilnærminger. Dette

4 gjelder bl.a. praksis for hvordan den økologiske tilstanden fastsettes i vannforekomster der det ikke finnes måledata. Vannområdet etterlyser en harmonisering mellom de to fylkesmennene. Planen framstår rotete når det gjelder hvilket miljømål som gjelder for hver enkelt vannforekomst. Vedlegg 1 i forvaltningsplanen lister opp de sterkt modifiserte vannforekomstene, noen av disse med tidsutsettelse. Enkelte mikrokraftverk ble satt med mål om GØP i tiltaksanalysen til vannområdet, men alle er ikke med i vedlegg 1 i planen. I etterkant av arbeidet med tiltaksanalysene ser kommunene også behov for å endre enkelte av miljømålene som ble foreslått i den lokale tiltaksanalysen. For å gi en komplett oversikt over miljømål er alle vannforekomster med antatt moderat eller dårligere økologisk tilstand listet opp i tabell 1. Hver enkelt kommune har vedtatt innspillet om miljømålene for vannforekomster i egen kommune. Alle vannforekomster som i dag er klassifisert med god økologisk tilstand har mål om god økologisk tilstand innen Kystvann (sjøvann) Konkrete miljøtiltak i kystvann er i liten grad foreslått. Kommunene etterlyser større involvering fra relevante myndigheter når det gjelder havneanlegg, vegfyllinger og forurensning i havner. Få kystvannsforekomster er utpekt som sterkt modifiserte vannforekomster. Det er i liten grad gjort en skikkelig vurdering av kystvannsforekomster med fysiske inngrep. Det er også behov for økt kartlegging av miljøgifter i kystvann; 424 av 426 vannforekomster i vannområdet har udefinert kjemisk tilstand. Fjæreområder som badestrender og fuglefredningsområder er i liten grad definert som egne vannforekomster. Slike områder inngår stort sett i større vannforekomster (havområder), og disse er som oftest klassifisert med god økologisk tilstand. Dette er til tross for at fjæresoner lokalt kan være forurenset. Dette gjør det vanskelig å bruke vanndirektivet som et verktøy for forvaltning av fjæresoner. Dette er synd, da det er knyttet viktige brukerinteresser til områdene langs sjøen. Vannområdet etterlyser en inndeling av kystvann i vannforekomster som gjør det enklere å forvalte viktige fjæreområder. Vannkraft NVE har tatt en gjennomgang av vannforekomster som er påvirket av konsesjonsbelagt vannkraft. Det er gledelig at de fleste av disse er satt med mål om godt økologisk potensial innen Dette fordrer rask revidering av konsesjoner. Hva GØP i de enkelte tilfellene innebærer er dessverre ikke presisert. Dette gjelder også sterkt modifiserte vannforekomster med mini- og mikrokraftverk. Tidsrammene for arbeidet med tiltaksanalyser og det at veilederen for sterkt modifiserte vannforekomster ikke kom før tiltaksanalysene var ferdige har umuliggjort lokal og sektoriell konkretisering av GØP. Vannområdet mener det vil være tilstrekkelig å konkretisere GØP i løpet av den første planperioden, samtidig med planleggingen av miljøtiltak. Veg Det er mange kulverter som hindrer fiskevandring. Statens Vegvesen har tatt en gjennomgang av kulverter i regionen, men har ikke presisert miljømålene for disse. Vannområdet har foreslått god økologisk tilstand innen 2021 for samtlige vannforekomster med vandringshindrende kulverter. Måloppnåelsen er avhengig av at Statens Vegvesen øker prioriteringen av tiltak i kulverter.

5 Påvirkninger fra akvakultur og taretråling Påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettslaks oppleves som en alvorlig økologisk trussel i vannområdet. Arbeidet med å implementere påvirkninger fra akvakultur i vannforskriftsarbeidet er svært viktig, og burde ha vært på plass for lenge siden. Vannområdet opplever stort engasjement for lakseelver. Elveeierforeninger og jeger- og fiskeforeninger har vært villige til å stille på dugnad for prosjektplanlegging, kartlegging og gjennomføring av tiltak. Statlig sektor bør følge opp med avklaringer og tiltak mot lakselus og rømt oppdrettslaks for ikke å undergrave dette lokale engasjementet. Det er også bekymring knyttet til den økologiske effekten av taretråling. Det viktig å få avklaringer om den økologiske effekten av dette og hvordan dette skal implementeres i arbeidet med vannforskriften. Den lokale fiskerinæringa er svært opptatt av effektene av taretråling, og det er rapportert om dårlige fangster. Dette bør tas på alvor. For å redusere de negative effektene av taretråling bør være mulig å få innført strengere arealrestriksjoner for taretråling og å øke tidsintervallet mellom tråling i samme område. Det er også viktig å sikre det tråles i henhold til bestemte retningslinjer. Kommunene er også bekymret for konsekvensene av utslipp av antilusemidler. Lokale fiskere har observert utslipp fra brønnbåter i fjordene, og melder om tapte rekebestander. Det har vært lite fokus på denne problematikken i vanndirektivsammenheng. Rutiner rundt tømming av rester av antilusemidler fra brønnbåter bør kartlegges, og det må sikres at utslipp skjer på forsvarlig vis. Innspill fra Bjugn kommune Vannforekomstene i Teksdalsvassdraget i Bjugn er satt med mål om godt økologisk potensial innen Dette er til tross for at dette vassdraget er satt med høyeste prioritet (1.1.) i den nasjonale gjennomgangen av konsesjoner 1. På grunn av store naturverdier knyttet til vassdraget er det ønskelig at konsesjonen i Teksdalsvassdraget tas opp til revisjon i første planperiode, dvs. innen NVE vurderer det slik at den økologiske effekten av tiltak ikke vil være fullt ut målbare innen På bakgrunn av dette er miljømålet satt til 2027, selv om det ventes at tiltak gjennomføres i første planfase. Tabell 1: Oversikt over miljømål for vannforekomster i Bjugn kommune, vedtatt av kommunestyret Endringer i forhold til høringsutkastet av regional plan er marker med fet skrift. ID Navn Tilstand Kommentar Mål om god økologisk tilstand innen R Klakksbekken Dårlig Fiskevandringshinder - måloppnåelse avhenger av Statens vegvesen, som ikke har tatt stilling til miljømålet R Steinvikbekken Dårlig Fiskevandringshinder - måloppnåelse avhenger av Statens Vegvesen, som ikke har tatt stilling til miljømålet R Bekk til Kottengsvatnet Moderat 1 NVE, Miljødirektoratet, Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering, Rapport nr.49/2013

6 R Bekker til Ryvatnet Moderat R Botngårdselva Moderat Fiskevandringshinder - måloppnåelse avhenger av Statens Vegvesen, som ikke har tatt stilling til miljømålet L Brekkvatnet Moderat C Bålsfjorden - Sandnesvågen Moderat R Djupelva Moderat R Dumbelbekken, Teksdal Moderat Fiskevandringshinder - måloppnåelse avhenger av Statens Vegvesen, som ikke har tatt stilling til miljømålet R Eidselva Moderat C Holkjela Moderat R Juvasselva nedre og Lona Moderat R Kalvåbekken Moderat R Kystbekker landbrukspåvirkede Moderat ved Nes L Liavatnet Moderat C Lysøysundet Moderat Forurensning fra industri - måloppnåelse avhenger av andre sektorer som ikke har tatt stilling til miljømålet R Mølnargårdselva Moderat R Okla Moderat Fiskevandringshinder - måloppnåelse avheger av Statens vegvesen, som ikke har tatt stilling til miljømålet R Oldelva Moderat R Ryaelva Moderat R Store Gjølgavatn, tilløpsbekker Moderat sør R Storelva Moderat R Storlibekken Moderat Fiskevandringshinder - måloppnåelse avheger av Statens vegvesen, som ikke har tatt stilling til miljømålet R Tilløpsbekker Eidesvatnet Moderat R Tilløpsbekker til Rusasetvatnet Moderat R Tilløpselver til Brekkevatnet Moderat R Torsidalselva Moderat Mål om god økologisk tilstand innen L Eidsvatnet Svært Utsettelse grunnet naturgitte forhold dårlig L Solemsvatnet Dårlig Utsettelse grunnet naturgitte forhold Mål om godt økologisk potensial innen 2021 (sterkt modifiserte vannforekomster) R Søtvikelva Dårlig Konsesjonsfri vannkraft L Søtvikvatnet Dårlig Konsesjonsfri vannkraft R Laugaelva Moderat Konsesjonsfri vannkraft L Laugen Moderat Konsesjonsfri vannkraft Mål om godt økologisk potensial innen 2027 (sterkt modifiserte vannforekomster) R Teksdalselva øvre Dårlig I henhold til vurdering fra NVE, vedlegg 1 i forvaltningsplanen.

7 L Hildremsvatnet Moderat I henhold til vurdering fra NVE, vedlegg 1 i forvaltningsplanen L Store Gjølgavatnet Moderat I henhold til vurdering fra NVE, vedlegg 1 i forvaltningsplanen R Teksdalselva nedre del Moderat I henhold til vurdering fra NVE, vedlegg 1 i forvaltningsplanen L Teksdalsvatnet Moderat I henhold til vurdering fra NVE, vedlegg 1 i forvaltningsplanen. Innspill fra Rissa kommune Utkastet til regional vannforvaltningsplan og tiltaksanalysen for vannområdet setter miljømål for de fleste vannforekomstene i Rissa kommune, men regional vannforvaltningsplan viser ikke tidsfristene for å nå disse målene. Tabell 1 presiserer miljømålene med tidsfrister. Enkelte mål i tabell 1 avviker fra målsettingene i den lokale tiltaksanalysen og regional vannforvaltningsplan. Disse er markert med fet skrift i tabellen, og kommenteres her: - Kvithyll havn: Står oppført med mål om god økologisk tilstand i høringsdokumentene. Større havneanlegg gjør at det heller bør settes mål om «godt økologisk potensial» - Botn: Står oppført med mål om god økologisk tilstand innen Det er jobbet med tiltak i Botn i mange år, men størrelsen og vannutskiftingen i Botn gjør at det tar lang tid før effektene er målbare. Her settes fristen til Det samme gjelder Strømmen, som er utløpskanalen fra Botn. - Storvatnet: NVE har satt mål om godt økologisk potensial for denne innen Det er ønskelig at tiltak mot effekter fra kraftreguleringen gjennomføres før 2021, men her bør det også gjennomføres tiltak mot avrenning og avløp. Effektene av slike tiltak blir sannsynligvis ikke målbare før i I første planperiode prioriteres miljøtiltak i nedslagsfeltet til Botn, Prestelva, Bubekken og Skauga. Dette området omfatter et stort antall vannforekomster. Øvrige landbrukspåvirkede bekker og elver settes med utsatt frist til 2027 på grunn av begrenset kapasitet i kommunens saksbehandling og begrensede midler til tiltaksorientert overvåkning. Tabell 1: Oversikt over miljømål for vannforekomster i Rissa kommune, vedtatt av kommunestyret Endringer i forhold til høringsutkastet av regional plan er markert med fet skrift. ID Navn Påvirkningstype Økologisk Miljømål tilstand Vannforekomster med mål om god økologisk tilstand innen R Prestelva Landbruk, spredte avløp, fysisk Moderat GØT 2021 endring av elveløp Junkersbukta Avrenning fra nedlagt Moderat GØT C industriområde, molo, havn Røbergneset - Bekkjaneset Molo, havn Moderat GØT C R Denstadelva/ Hermstadelva Landbruk, spredte avløp, Dårlig GØT 2021 fiskevandringshinder R Haugsdalselva Fiskevandringshinder Moderat GØT R Sagbekken Landbruk, fiskevandringshinder Dårlig GØT 2021

8 ID Navn Påvirkningstype Økologisk tilstand Miljømål R Flytelva, øvre Landbruk, spredte avløp, Dårlig GØT 2021 fiskevandringshinder R Skauga, tilløpsbekker nedre Landbruk Moderat GØT 2021 del R Skauga midtre del Landbruk, spredte avløp Moderat GØT R Bekkadalsbekken Landbruk, spredte avløp Moderat GØT R Refsåa Landbruk, spredte avløp Moderat GØT R Tilløpsbekker til Botn: Kora-, Landbruk, spredte avløp Moderat GØT 2021 Bergs-, Fessabekken R Bubekken Fiskevandringshinder, bekkelukking, Moderat GØT 2021 landbruk, avløp fra spredt bebyggelse, mulig påvirkning fra masseutskifting gammel skytebane R Bjørneråselva Landbruk, spredte avløp Moderat GØT R Sidebekker til Denstadelva Landbruk, spredte avløp, Moderat GØT 2021 fiskevandringshinder R Bekk ved Skau Landbruk Moderat GØT R Grennebekken Landbruk, fiskevandringshinder Moderat GØT R Flytelva Landbruk, spredte avløp, avrenning Moderat GØT 2021 fra søppelfylling R Bliksåsbekken Landbruk, spredte avløp bebyggelse, Moderat GØT 2021 kraftprodukjon R Skråstadbekken Landbruk, spredte avløp, Moderat GØT 2021 kraftprodukjon Vannforekomster med mål om godt økologisk potensial innen R Svartelva Uten minstevannsføring Dårlig GØP R Brudalsbekken Kraftproduksjon Moderat GØP R Sagbekken Uten minstevannsføring Moderat GØP R Hasselelva regulert del Uten minstevannsføring Moderat GØP R Skauga nedre del Landbruk, flomverk og forbygninger, Moderat GØP 2021 effekter fra regulering av Storvatnet R Hasselelva, nedre del Landbruk, kraftproduksjon Moderat GØP R Nordlaugselva/ Kraftverksdam Dårlig GØP 2021 Tjærravasselva Litlvatnet Vannkraftsdam Dårlig GØP L R Rørvikbekken Kraftproduksjon Moderat GØP L Indre Krokvatnet Vannkraftsdam, Rissa Kraftlag Moderat GØP 2021

9 ID Navn Påvirkningstype Økologisk Miljømål tilstand L Nordlaugen Vannkraftsdam, Rissa Kraftlag Moderat GØP L Ytter Krokvatn Vannkraftsdam, Rissa Kraftlag Moderat GØP C Kvithyll havn Industri, molo, havn, fylling av Moderat GØP 2021 masser m.m. Vannforekomster med mål om god økologisk tilstand innen Botn Landbruk, regnvannsoverløp, Moderat GØT C spredte avløp Strømmen i Rissa Landbruk, spredte avløp m.m Moderat GØT C R Nordelva, nedre del Landbruk, spredte avløp Moderat GØT R Kystbekker Sundsbukta - Avrenning fra fulldyrket mark Moderat GØT 2027 Hasselvika R Djupvikbekken Landbruk Moderat GØT R Juvasselva nedre og Lona Avrenning og utslipp fra Moderat GØT 2027 transport/infrastruktur R Sørfjorden, små Landbruk, hytter Moderat GØT 2027 tilløpsbekker R Osaelva Landbruk, flomverk og forbygginger Moderat GØT R Fevågsbekken og Annen landbrukskilde Moderat GØT 2027 Kvernbekken R Daleelva Landbruk, vannuttak til Moderat GØT 2027 vannkraftverk? R Mindre bekker til Landbruk, spredte avløp Moderat GØT 2027 Trondheimsfjorden Vannforekomster med mål om godt økologisk potensial innen L Storvatnet Kraftregulering, avløp, landbruk Dårlig GØP 2027 Innspill fra Ørland kommune Utkastet til regional vannforvaltningsplan setter miljømål for de fleste vannforekomstene i Ørland kommune, men tidsfrister for miljømålene er ikke satt. Tabell 1 presiserer miljømålene med tidsfrister. Kommunen ser også at miljømålene som ble satt i tiltaksanalysen for vannområdet er for ambisiøse i forhold til ressursene på saksbehandling og tiltaksgjennomføring. De fleste bekkene har liten vanngjennomstrømming, og det er usikkert hvorvidt det er mulig å nå god økologisk tilstand i disse når landbruksarealene er så intensive som de er. I tabell 1 er mange vannforekomster satt med mål om å nå miljømålet innen Tabell 1: Oversikt over miljømål for vannforekomster i Ørland kommune, vedtatt av kommunestyret Endringer i forhold til høringsutkastet av regional plan er markert med fet skrift. ID Navn Tilstand Påvirkninger Miljømål Vannforekomster med mål om godt økologisk potensial innen 2027

10 R Biskopbekken Svært dårlig Landbruk, avløp, bekkelukking GØP R Djupdalskanalen Svært dårlig Landbruk, bekkelukking, GØP 2027 flystasjonen R Kystbekker Ørland Svært dårlig Landbruk, avløp, bekkelukking GØP 2027 nord og vest R Leirbekken Svært dårlig Landbruk, bekkelukking, GØP 2027 flystasjonen R Leirdalsbekken Svært dårlig Landbruk, avløp, bekkelukking GØP R Meldalskanalen Svært dårlig Landbruk, bekkelukking, GØP 2027 flystasjonen R Leirdalsbekken Svært dårlig Landbruk, avløp, bekkelukking GØP R Røstadelva Dårlig Landbruk, avløp, bekkelukking GØP R Meldalskanalen Svært dårlig Landbruk, bekkelukking, GØP 2027 flystasjonen R Røstadelva Dårlig Landbruk, avløp, bekkelukking GØP R Sjølibekken Moderat Landbruk, bekkelukking GØP C Brekstad havn Moderat Havn, molo GØP 2027 Vannforekomster med mål om godt økologisk potensial innen L Rusasetvatnet Svært dårlig Restaurering av vannspeil har startet GØP 2021 Vannforekomster med mål om god økologisk tilstand innen R Dalabekken Dårlig Landbruk, avløp, overløp, GØT 2021 kanalisering av elveløpet R Dalabekken, Moderat Landbruk, tørrlegging GØT 2021 tilløpsbekker R Kalvåbekken Moderat Landbruk, avløp GØT C R R C Vågen, Storfosna Moderat Landbruk, avløp, vegfylling GØT 2021 Tilløpsbekker til Moderat Landbruk GØT 2021 Rusasetvatnet Vannforekomster med mål om god økologisk tilstand innen 2027 Bekk til Moderat Landbruk, kanalisering GØT 2027 Rusasetvatnet Kråkvåg havn Moderat Landbruk, avløp, molo, havn GØT 2027 Innspill fra Osen kommune Tabell 1 viser miljømålene til vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand. Disse miljømålene er stort sett i henhold til miljømålene som er definert i vedlegg 1 i utkast til regional vannforvaltningsplan og tiltaksanalysen til Nordre Fosen vannområde. Det eneste unntaket er Skippelva som her settes med mål om god økologisk tilstand (mens tiltaksanalysen setter mål om godt økologisk potensial, uten at dette er tatt med på lista over SMVF i vedlegg 1 i forvaltningsplanen). Høringsdokumentene angir ikke tidsfrister for måloppnåelse. Dette presiseres i tabell 1. Sørmelandselva er satt med mål om GØP i tiltaksanalysen for vannområdet, men denne er ikke tatt med i vedlegg 1 i forvaltningsplanen. Målet om GØP presiseres i tabell 1.

11 Det er gjort en grundigere vurdering av miljømålene til Setransvassdraget, i samråd med NVE. Det er vannuttak til settefiskproduksjon og fiskesperre i utløpet av Setransvatnet. Miljømålet til Sætranselva og Setransvatnet settes allikevel til GØT. Dette avhenger av at kravet om minstevannsføring i Sætranselva overholdes. Det er søkt om utsettelse for å fjerne fiskesperra i Setransvatnet. Miljømålet som kan oppnås her er avhengig av om søknaden innvilges eller ikke. Tabell 1: Oversikt over miljømål for vannforekomster i Osen kommune, vedtatt av kommunestyret Endringer i forhold til høringsutkastet av regional plan er markert med fet skrift. ID Navn Tilstand Påvirkning Miljømål Vannforekomster med mål om godt økologisk potensial innen R Sørmelandselva, Dårlig Minikraftverk GØP 2021 nedre del L Øvre Skjerlivatnet Dårlig Trønderenergi GØP 2021 Vannforekomster med mål om god økologisk tilstand innen L Setransvatnet, Moderat Fiskesperre GØT 2021 Nedre Setranvatnet R Sætranselva Moderat Fiskesperre, vannuttak til GØT 2021 (revurdert ) fiskeoppdrett; vurdert som svært dårlig i rapport Brattjerfjorden-indre Moderat Vegfylling, utslipp fra GØT C fiskeoppdrett R Reinvassbekken Moderat Avløp, vandringshinder GØT 2021 under veg R Bekker ved Strand Moderat Avløp, avrenning fra dyrket GØT 2021 (tidligere kalt Sandviksberget) mark Sandviksberget havn Moderat Fysiske inngrep, mulig GØT C forurensning Setervågen Moderat Fysiske inngrep, mulig GØT C forurensning R Skippelva Moderat Noe påvirkning fra GØT 2021 vannuttak til vannkraft R Steindalselva Moderat Landbruk, avløp GØT 2021 Innspill fra Roan kommune Utkastet til regional vannforvaltningsplan og tiltaksanalysen for vannområdet setter miljømål for de fleste vannforekomstene i Roan kommune, men tidsfrister for miljømålene er ikke satt. Tabell 1 presiserer miljømålene med tidsfrister. Miljømålene er stort sett i henhold til høringsutkastet, men med følgende unntak: - Vestre Skjerlivatn er satt med mål om godt økologisk potensial. Denne er ikke nevnt i listen med SMVF i vedlegg 1 i forvaltningsplanen - Det er foretatt en revurdering av Nedre Vikvatnet og Vikelva, nedre del, i samråd med NVE. Den økologiske tilstanden i disse er justert fra moderat og god økologisk tilstand til dårlig økologisk tilstand. Det settes mål om god økologisk tilstand for disse.

12 Tabell 1: Oversikt over miljømål for vannforekomster i Roan kommune, vedtatt av kommunestyret Endringer i forhold til høringsutkastet av regional plan er markert med fet skrift. ID Navn Tilstand Påvirkning Miljømål Vannforekomster med mål om godt økologisk potensial innen R Bekk mellom Dårlig Vannkraftregulering GØP 2021 Skjerlivatna L Granholvatnet Dårlig Vannkraftregulering GØP L Nedre Skjerlivatnet Dårlig Vannkraftregulering GØP R Skjærlivasselva Dårlig Vannkraftregulering GØP Vestre Skjerlivatn Dårlig Vannkraftregulering GØP 2021* L R Vikelva Dårlig Vannkraftregulering GØP L Øvre Skjerlivatnet Dårlig Vannkraftregulering GØP L Øvre Vikvatnet Dårlig Vannkraftregulering GØP R Bekker til Hofstad Moderat Vannkraftregulering GØP R Vettavikbekken / Storvikbekken Moderat Avrenning fra dyrket mark, avløp, kanalisering, bekkelukking Vannforekomster med mål om god økologisk tilstand innen 2021 GØP Einardalsvågen Moderat Industri, havn GØT C R Grytelva, Grønlielva, Moderat Fiskevandringshinder GØT 2021 Kvislaelva Kiransundet Moderat Havn, molo GØT C Kråkøysundet Moderat Avløp, lakseslakteri GØT C R Litlelva Moderat Fiskevandringshinder GØT R Prestelva Moderat Landbruk, avløp, kanalisering GØT Roan havn Moderat Molo, havn, industri, renseanlegg GØT C R Straumselva nedre Moderat Avrenning fra dyrket mark GØT L Nedre Vikvatnet Dårlig Vannuttak til fiskeoppdrett, fiskesperre GØT R Vikelva, nedre del Dårlig Vannuttak til fiskeoppdrett, fiskesperre GØT 2021