Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms

Transkript

1 : Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms Foto: Tone Rasmussen

2 Forord Vannregionmyndigheten ved Troms fylkeskommune er en regional planmyndighet som har ansvar for å utarbeide regional vannforvaltningsplan for vannregion Troms. Vannregion Troms er delt inn i 6 vannområder. For hvert vannområde er det utarbeidet egne tiltaksanalyser. Dette tiltaksprogrammet oppsummerer tiltakene for alle vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå fastsatte miljømål i vannregionen. Tilstanden og vannmiljøet i vannregionen er generelt god. Mye av faktagrunnlaget og kunnskap om tilstanden og utvikling av over tid mangler. Opparbeiding av ny kunnskap og forebygging av negativ påvirkning samt bevaring av god vannkvalitet fremover er et sentralt mål i arbeidet. Dette tiltaksprogrammet er en del av «Regional forvaltningsplan for vannregion Troms » og har vært 2 ganger til offentlig høring ( og ). I høringsperioden ble det mottatt mange konstruktive innspill som medførte endringer i planen og i miljødatabasen vannnett.no. Vannregionmyndigheten har innarbeidet en rekke endringsforslag fra ulike sektormyndigheter og kommunene fra første høringsrunde og har valgt å fremlegge alle sektormyndighetenes forslag til tiltak i uprioritert rekkefølge i dette tiltaksprogrammet. I tiltaksprogrammet det kun lagt inn tiltak som Fylkesmannen i Troms i samråd med sektormyndighetene har vurdert som realistiske mht. kunnskapsgrunnlag, teknologi og samfunnsmessige kostnader. Vannregionmyndigheten er klar over at det i dette tiltaksprogrammet er en underrepresentasjon av forhold til tiltak som er kommunenes sektoransvar i forhold til spredt avløp, beskyttelse av drikkevannsforsyning, landbruk, veivedlikehold og utbedring av kommunale veier, samt forurensing f.eks. i form av dumpet krigsmateriell, skipskirkegårder, småbåthavner. Der er også mangler ved kunnskapsgrunnlaget som medfører at forebyggende tiltak er lite påaktet i dette tiltaksprogrammet- men deler av dette håper en skal kunne dekkes gjennom den kartleggingen som er foreslått i overvåkningsprogrammet, samt gjennom tverrsektorielle/interkommunale prosjekter som er foreslått i handlingsprogrammet til «Forvaltningsplan for vannregion Troms ». Tromsø Willy Ørnebakk Fylkesråd for Helse, kultur og næring Troms fylkeskommune Regionalt tiltaksprogram side 2

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG INNLEDNING OM VANNREGIONEN TROMS OG INNDELINGEN I VANNFOREKOMSTER OVERSIKT OVER PÅVIRKNINGER OG MILJØMÅLENE I VANNREGIONEN ANALYSER OG GRUNNLAG FOR PRIORITERING AV TILTAK KLIMATILPASNINGER OM TILTAK FOR Å NÅ MILJØMÅLENE OVERSIKT OVER FORESLÅTTE TILTAK I VANNREGION TROMS BRUKERINTERESSER BEREDSKAPS- OG FOREBYGGENDE TILTAK KOSTNADER OG NYTTE BEHOV FOR NYE VIRKEMLER REFERANSELISTE VEDLEGG 1 TILTAKSTABELLER VANNREGION TROMS VEDLEGG 2 TABELLER FOR SIGNIFIKANT PÅVIRKEDE VANNFOREKOMSTER SOM MANGLER TILTAK VANNREGION TROMS Regionalt tiltaksprogram side 3

4 SAMMENDRAG Vannregion Troms består av seks vannområder. Disse vannområdene har hver sine tiltaksanalyser som finnes på og disse danner grunnlaget for dette tiltaksprogrammet. Av vannregionens 1562 vannforekomster er det 273 vannforekomster i risiko ( ) etter miljøfaglig vurdering gjort av Fylkesmannen i Troms. For de fleste av disse vannforekomstene har de ulike sektormyndighetene foreslått tiltak som bør iverksettes i denne planperioden. Der er foreslått 250 tiltak for vannforekomstene enn det er registrert i risiko, der er forslag til tiltak i SMVF men de kan ikke gjennomføres. Samme tiltak kan berøre flere vannforekomster. Flere av vannforekomstene i fylket som er signifikant påvirket (flere av den i risiko) mangler fremdeles tiltak (vedlegg 2 til tiltaksprogrammet). Alle foreslåtte tiltak/kartlegging og overvåkningsforslag fra kommunene som kom inn i første høringsrunde har også gjennomgått en miljøfaglig vurdering hos Fylkesmannens i Troms og alle foreslåtte tiltak mht. problemkartlegging/miljøovervåking er tatt med i overvåkningsprogrammet. Miljødirektoratet har spesifisert at tiltaksprogrammet kun skal inneholde forslag til typer av tiltak, og skal ikke ha et detaljeringsnivå som foregriper sektormyndighetenes påfølgende saksbehandling av det enkelte tiltak, dvs. sektorene skal selv vurdere hvorvidt og hvordan et tiltak skal gjennomføres eller prioriteres for gjennomføring. Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak treffes først av ansvarlig myndighet i påfølgende saksbehandling etter relevant lovgivning. Sektoransvaret for de foreslåtte tiltakene i Troms Oppsummert om tiltak i Troms er; For elvevannsforekomster er det Fylkesmannen i Troms sammen med NVE (regulerte vassdrag) og Miljødirektoratet (anadrome strekninger) og Statens vegvesen (vandringshinder for fisk) samt frivillige (grunneiere, lag og foreninger) som er hovedeiere av tiltakene. For innsjøvannforekomstene er det hovedsakelig Fylkesmannen og NVE som har foreslått tiltak (regulerte vassdrag). For kystvannsforekomster er det hovedsakelig Fylkesmannen i Troms sammen med sektormyndighetene som har foreslått tilta. Sentrale føringer har også bestemt at for Kystverkets ansvarsområde skal forebyggende tiltak i kystvann per i dag ikke legges inn i Vann-Nett. Det skyldes blant annet at det finnes en rekke forbyggende tiltak som kan tenkes iverksatt for å forebygge ulike typer uønskede påvirkninger. Regionalt tiltaksprogram side 4

5 Oversikt over foreslåtte tiltak i vannregion Troms De foreslåtte tiltakene i Troms skal rapporteres med hensyn til sektoransvar. I vannregion Troms er det registrert tiltak med flere ansvarlige sektorer. VRM Troms har valgt å rapportere tiltakene på påvirkningsdriver i stedet for sektoransvar (tabell 4.2, 4.3 og 4.4). For grensevannsregionen er det kun elvevannsforekomster og kun foreslått et tiltak, i denne er påvirkningsdriveren «ukjent/annet». For kystvann er det flere tiltak som deles mellom flere vannområder. I Troms som helhet (for alle vannforekomstene) er det foreslått totalt 250 tiltak hvorav flere av disse omfatter flere vannforekomster; 58 tiltak «Energi/vannkraft» 30 tiltak for «Urban utvikling» 16 i kategorien «Flomvern» 28 tiltak i kategori «Ukjent/annet» 1 innenfor kategorien «Transport» 3 innenfor kategorien «Fiskeri/akvakultur» 1 innenfor «Turisme/rekreasjon» 4 innenfor «Industri» Tabell 0-1 Viser hvordan tiltakene fordeler seg på påvirkningsdriveren i elvevannsforekomster forhold til de seks vannområdene i Troms (kilde; vann-nett.no) ELV Vannregion Vannområde Påvirknings-driver Troms Harstad- Senja Bardu-Målselv Balsfjord-Karlsøy Lyngen-Skjervøy Nordreisa-Kvænangen Energi-vannkraft Flomvern Urban uvikling Industri Ukjent/annet Turisme og rekreasjon Transport Fiskeri og akvakultur Regionalt tiltaksprogram side 5

6 Tabell 0-2 Viser hvordan tiltakene fordeler seg på påvirkningsdriveren i innsjøer forhold til de seks vannområdene i Troms (kilde; vann-nett.no) INNSJØ Vannregion Vannområde Troms Påvirknings-driver Harstad- Senja Bardu-Målselv Balsfjord-Karlsøy Lyngen-Skjervøy Nordreisa-Kvænangen Energi-vannkraft Urban uvikling Ukjent/annet Fiskeri/oppdrett Tabell 0-3 Viser hvordan tiltakene fordeler seg på påvirkningsdriveren kystvannsforekomstene i forhold til de seks vannområdene i Troms (kilde; vann-nett.no) KYSTVANN Vannregion Vannområde Troms Påvirknings-driver Harstad- Senja Balsfjord-Karlsøy Lyngen-Skjervøy Nordreisa-Kvænangen Energi-vannkraft Urban uvikling Industri Transport Fiskeri/akvakultur For disse har de ulike sektormyndighetene og kommunene foreslått totalt 250 tiltak som bør iverksettes i denne planperioden. Forebyggende tiltak i forhold til beredskap og klimaendringer Eventuelle klimaendringer eller endringer som kan skje i perioden er vanskelig å forutse og hensynta i tiltakssammenheng- men en del av tiltakene prøver å forebygge effekten endringene som er forventet på vannmiljøet: Økende skredfare, endringer i nedbørsmengde og tidspunkt for nedbør, utvasking og endring i temperaturer vil endre vannføringen i elvene og gi erosjonspåvirkning av vannforekomstene i Troms som følge av naturlige fenomener- akuttberedskap f.eks. i forhold til forurensing må utløse egen tiltak i ettertid av hendelsen når en har oversikt over omfang og konsekvenser. Mer om dette kan man finnne i forvaltningsplanen. Regionalt tiltaksprogram side 6

7 Om manglende kost-nytteanalyser og prioriteringer i dette tiltaksprogrammet Vannregionmyndigheten har forsøkt å samordne alle de foreslåtte tiltak fra både regionale, sentrale og lokale sektormyndigheter. Vi påpeker at der er ikke foretatt samfunnsøkonomiske vurderinger av kost-nytte på disse tiltakene. Årsaken til manglende kost-nytteanalyser er hovedsakelig manglende kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre slike analyser. Men også gjennomføringen av tiltakene er avhengig av en kostnytteanalyse fra hver enkelt sektormyndighet innenfor deres eget regelverk, dette foreligger ikke. Dette betyr at Vannregionmyndigheten i Troms må avvente hver enkelt sektormyndighets vurdering i den saksbehandling som skal skje for hvert enkelte tiltak. I forhold til regulerte vassdrag som er den klart største påvirkningsdriveren i vannforekomstene i vannregion Troms, mener Vannregionmyndigheten at det er gjort en grundig prosess av Fylkesmannen i Troms i samråd med NVE. Der har også vært gjennomført dialogmøter med regionale regulanter, Energi Norge og Statskraft. Der er på tross av stort samfunnsmessige konsekvenser ikke gjennomført konkretiserte kostnytteanalyse av miljøtiltakene i regulerte vassdrag- ut over at flere etterlyser behovet for vilkårsrevisjoner. Økonomisk effekt av vilkprsrevisjonene er redegjort for i rapporten fra NVE. Vannregionmyndigheten mener det er behov for mer konkrete føringer fra Miljødirektoratet om hvordan selve kost-nytteanalysene skal gjennomføres da en ikke finner at det eksisterende tiltaksbiblioteket er tilstrekkelig for å anslå de miljøfaglige kostnadene- og effekter, samt de samfunnsøkonomiske aspektene (konsekvensene av tiltakene) slik det foreligger i dag. På grunn av manglende informasjon om virkemidler til å gjennomføre tiltakene innen hver enkelt sektor er det heller ikke foretatt noen prioritering av de ulike tiltakene. Miljødirektoratet mener de har gitt nødvendig informasjon til Fylkesmannen i Troms om hjemmelsgrunnlaget for tiltakene våren 2014, men dette har ikke resultert i noen konkrete prioriteringslister for tiltakene i vannregion Troms. Behovet for nye virkemidler; Generelt behov for mer kunnskap om vannforekomstenes tilstand gjennom kartlegging og overvåking. Mer informasjon om revisjonsprosesser og grunnlaget for dette innen for regulerte vassdrag Mer ressurser til de ulike sektormyndighetene om alle foreslåtte tiltak skal kunne gjennomføres Spesielt viktig med mer ressurser for å få ivaretatt sektoransvaret til kommunene Generelt mer behov for generell kompetanseheving på alle nivå (politisk og administrativt) om vannforvaltningsarbeidet med spesiell vekt på sentrale føringer, tiltaksbibliotek, virkemidler og krav til gjennomføring. Regionalt tiltaksprogram side 7

8 1 INNLEDNING 1.1 Rammer og hovedmålsettinger for tiltaksprogrammet Hovedmålsettingen til tiltaksprogrammet er beskrevet i 25 og vedlegg VI i vannforskriften: «Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal også være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven 6-2». Tiltaksprogrammet utarbeidet av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Tiltaksprogrammet beskriver hvordan de fastsatte miljømålene for vannforekomstene kan oppnås innen utgangen av 2021, eller ved et senere tidspunkt dersom det er gitt utsatt frist 1. Mindre strenge miljømål kan også fastsettes dersom vilkårene definert i 10 oppfylles. Miljømålene som fastsettes i den regionale vannforvaltningsplanen 2 legges til grunn for tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen Tiltaksprogrammet er basert på lokale tiltaksanalysene i vannområdene. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, samt utredet premissene for fastsettelse av miljømål. Tiltaksanalysene er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten og det regionale tiltaksprogrammet. Prioriteringer av tiltak gjøres både på vannområdenivå og i det regionale tiltaksprogrammet som behandles i vannregionutvalget. Prinsippet for vanndirektivarbeidet er å få på plass en forvaltning som sikrer oppfyllelse av standard miljømål slik de er definert i Vannforskriften 4, 6, og 7 (tabell 1.1). 1 Hvis uforholdsmessige store kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelsen av miljømålene innen fristen kan miljømålene utsettes til neste planperiode. Denne avgjørelsen skal revurderes hvert 6. år i lys av teknisk og økonomisk utvikling. 2 For en utdyping av diskusjonen rundt miljømålsetting, vennligst se den regionale vannforvaltningsplanen. Regionalt tiltaksprogram side 8

9 Tabell 1-1 Standard miljømål definert i Vannforskriften. Vanntype: Standard miljømål: Overflatevann; elv/bekkefelt, innsjø eller kystvann Overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes slik at vannforekomsten får minst god økologisk samt god kjemisk tilstand Grunnvann Grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes slik at vannforekomsten får minst god kjemisk og kvantitativ (påfylling) tilstand Vann som inneholder prioriterte farlige stoffer Krever tiltak for opprydding/fjerning Tiltakene beskrevet i tiltaksprogrammet skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømålet for vannforekomsten skal være oppnådd innen 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft, jamfør 8 i vannforskriften. Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal følges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler. Tiltaksprogrammet gir en overordnet prioritering som kan danne grunnlag for mer detaljert planlegging fra de enkelte tiltaksansvarlige. For en utdypende beskrivelse av prosessene presentert her, henvises det til den regionale vannforvaltningsplanen. Om en vannforekomst er i moderat eller dårligere økologisk tilstand krever dette tiltak for å få vannforekomsten opp til minst god- eller helst svært god økologisk tilstand. Om kjemisk tilstand er dårlig må det iverksettes tiltak for å få denne forbedret til god (se illustrasjon i figur 1.1). Figur 1-1 Tiltaksanalysene viser hvordan man vurderer ulike tiltak i forhold til dagens tilstand og miljømålene. For Troms er det en stor ulempe at vi har mangelfullt kunnskap om eksisterende tilstand (2012) Regionalt tiltaksprogram side 9

10 I vannregion Troms er det registrert 1562 vannforekomster, av disse er 273 vannforekomster i risiko pr etter miljøfaglig vurdering gjort av Fylkesmannen i Troms. For disse har de ulike sektormyndighetene og kommunene foreslått totalt 250 tiltak som bør iverksettes i denne planperioden. Vannregionmyndigheten har samordnet alle foreslåtte tiltak i tiltaksanalysene for hvert enkelt vannområde og de som er funnet miljøfaglig realiserbare etter vurdering hos Fylkesmannens i Troms er tatt med i dette tiltaksprogrammet- om tiltaket gjelder problemkartlegging/miljøovervåking er disse tatt med i overvåkningsprogrammet I Troms har vi en utfordring med mangelfullt dokumentert kunnskapsgrunnlag for tilstanden i majoriteten av vannforekomstene i fylket. Fylkesmannens miljøavdeling har derfor foretatt en skjønnsmessig vurdering at de fleste av disse vannforekomstene. Prinsippet er at i områder uten kjente påvirkninger og lav menneskelig aktivitet har man antatt at vannforekomstene er i tilnærmet naturlig og er i generelt god eller svært god tilstand. Men - disse er klassifisert og karakterisert som i god eller svært god økologisk tilstand uten at vi har dokumentasjon (nyere enn 10 år). For å få dette bekreftet eller avkreftet i denne planperioden foreslår derfor Vannregionmyndigheten i samråd med Fylkesmannen i Troms at man i kommende planperiode får et hovedfokus på kartlegging og overvåkning av tilstanden i vannforekomster der man i dag bare har gjort en skjønnsmessig vurdering. Når det gjelder kjemiske miljømål foreligger det per i dag ikke kunnskapsgrunnlag for å sette tilstand. Disse vannforekomstene står fremdeles med tilstand og miljømål som udefinert inntil videre. Hovedmålsetning med dette tiltaksprogrammet er å oppsummere alle de tiltakene som skal gjennomføres i vannregion Troms i planperioden for å oppnå standard miljømål for alle vannforekomstene. Tiltakene er nærmere beskrevet i de lokale tiltaksanalysene som er utarbeidet for hvert av de seks vannområdene i regionen. Dette tiltaksprogrammet er et vedlegg til Regional forvaltningsplan for vannregion Troms Tiltaksprogrammet for vannregion Troms gir en oversikt over; 1. Hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå miljømålene; - på grunn av kjente påvirkninger - som har fått mindre strenge miljømål på grunn av stor samfunns-nytte og/eller uforholdsmessige store kostnader eller manglende teknologi (SMVF) - der man mangler kunnskap om påvirkningene/tilstand og som bør undersøkes nærmere i planperioden (utløser eventuelle tiltak i neste planperiode) 2. Hvilke målsettinger en har satt for vannforekomster og; - hvilke tiltak som kan gjennomføres denne planperioden - der tiltak er nødvendig men som må utsettes på grunn av manglende teknologi/ kunnskap/ store kostnader og må utsettes til ny planperiode 3. Hvilke sektormyndigheter som er ansvarlig for å vurdere å iverksette tiltakene som berører deres respektive ansvarsområder (innen 3 år etter vedtatt plan). Regionalt tiltaksprogram side 10

11 2 OM VANNREGIONEN TROMS OG INNDELINGEN I VANNFOREKOMSTER Forvaltning av vann er utfordrende fordi vannet er i bevegelse og følger verken kommune-, fylkeseller landegrenser. Forvaltning av vann forutsetter inndeling i vannforekomster- basert på hvilken vanntype det er. Det er fire typer vann; elv (inkluderer bekkefelt) innsjøer kystvann grunnvann Vannregion Troms er av forvaltningsmessige grunner delt inn i seks vannområder som vist i figur 1.1. Figur 2-1 Viser de seks vannområdene i vannregion Troms. Vannregionen grenser mot vannregion Finnmark i nord og Vannregion Nordland i sør, mot øst grenser regionen mot Sverige og Finland. Normalt følger inndelingen av vannforekomster vannets geografiske grenser men av forvaltningsmessige grunner kan en elv kan være delt inn i flere vannforekomster da ulike deler av elven har ulike naturlige kvaliteter eller påvirkninger. Samtidig kan flere mindre bekker og elver være slått sammen til et elve- og bekkefelt om det er i et område uten spesielle påvirkninger f.eks. områder uten inngrep eller minimal menneskelig aktivitet. Regionalt tiltaksprogram side 11

12 For kystvann kan en fjord også bestå av mange vannforekomster på grunn av at inndelingen er gjort etter en fjordmodell som tar hensyn til både vannkvalitet og undervannslandskap. Også i havner hvor en har moloer som delvis avgrenser vannområdet kan dette bli definert som en egen vannforekomst. Figur 2-2 Kartbildet viser økologisk potensial i vannforekomstene i vannregion Troms som er klassifisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ( ) Regionalt tiltaksprogram side 12

13 Tabell 2-1 Oversikt over fordeling av antall vannforekomster, sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), risiko for og ikke nå miljømålene i 2021 og antall foreslåtte tiltak på de ulike vanntypene i vannregion Troms ( ) Vanntype Antall vannforekomster Hvorav SMVF Hvorav i risiko for å ikke nå miljømålene i 2021 Antall foreslåtte tiltak Elv og bekkefelt Innsjøer Kyst Grunnvann Antall totalt Behov for tiltak i vannforekomstene for å nå miljømålene Dersom en vannforekomst står i fare for ikke å oppnå miljømålene innen 2021 kategoriseres den som «i risiko». Alle vannforekomster som er i risiko skal gjennomgå en vurdering av aktuelle miljøforbedrende tiltak for at miljømålet nås i planperioden. Detaljnivået i vurderingen skal ikke være slik at saksbehandlingen foregripes. Videre saksbehandling skal foreta avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring tas. I den videre saksbehandlingen vil det også bli vurdert andre hensyn enn de som er vektlagt i denne regionale planen. Tiltakstabellene i vedlegget til tiltaksprogrammet gir en nærmere oversikt over forslag til tiltak i vannområdene på vannforekomstnivå. Disse er foreslått som nødvendige for å oppnå miljømålene. Det er usikkerhet rundt karakterisering og klassifisering for svært mange vannforekomster i vannregion Troms og derfor foreslås betydelig mer kartlegging og overvåking før man helt sikkert kan si om foreslåtte tiltak vil være nødvendige eller riktige tiltak. Alt datagrunnlag for vannforekomstene skal legges inn i Vann-Nett som er et nettbasert kartverktøy som brukes i arbeidet med vannforskriften. Dette skal i utgangspunktet gjøres forløpende og Vannnett skal på denne måten være et dynamisk verktøy for vannforvaltning. I vannregion Troms var ikke tiltakene registrert i tiltaksmodulen i Vann-Nett pr. mai 2014, dvs. første høringsrunde. I mai 2015 er tiltakene som foreligger med tilstrekkelig beskrivelse lagt inn. Dette innebærer at tiltakstype, om effekten av tiltaket, virkemiddel og ansvarlig sektormyndighet er registrert for hver vannforekomst i risiko. Nødvendig informasjon om tiltakets kostnader er ikke tilstrekkelig utredet og derfor ikke lagt inn i databasen. Andre momenter av vesentlig betydning for å nå målet om godt vannmiljø; Regionalt tiltaksprogram side 13

14 Kunnskapsgrunnlaget Klimapåvirkning Prioriterte stoffer og miljøgifter Særlig modifiserte vannforekomster (SMVF) regulerte vassdrag Vannprising Kommunene som problemeiere for uavklarte forhold I perioden er det gjennomført tiltaksanalyser i vannområdene. De lokale tiltaksanalysene utgjør hovedgrunnlaget for regional plan slik forutsatt i fastsatt planprogrammet vedtatt i De lokale tiltaksanalysene i Troms er utført av en prosjektleder og har ikke vært behandlet i vannområdeutvalg, men i møter med kommunene. Tiltaksanalysene finnes i sin helhet på De lokale tiltaksanalysene for vannområdene gir en redegjørelse for: miljøutfordringene i vannområdet behovene og ønske for bruk og beskyttelse av vannområdet hvilke tiltak som er gjennomført, påbegynt eller planlagt oversikt over Sterkt modifiserte vannforekomster hvilke tiltak som må iverksettes i sektorene for å oppnå miljømålene Hovedformålet med de lokale tiltaksanalysene er å få frem hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene skal nås. De tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand, det som påvirker miljøtilstanden og effekten av disse. For å oppnå god tilstand må tiltak utredes og vurderes i ett samarbeid mellom aktørene innen vannområdet. Aktørene i vannområdet er kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen og berørte sektormyndigheter med myndighetsansvar for forvaltningen av vannressursene og/ eller for tiltak/ aktiviteter innen sin sektor i henhold til. sektorlovverket. Sektormyndighetenes ansvar og oppgaver i lokale tiltaksanalyser: gjennom karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet bidratt med kunnskap som beskriver miljøutfordringene gjøre rede for premissene for fastsetting av miljømål utrede forslag til miljøforbedrende tiltak innen sine virkeområder og utrede kost/ nytte effekt av tiltakene Fylkesmannen i Troms er miljøfaglig ansvarlig og rådgiver for vannregionmyndigheten og har hatt en viktig oppgave i å kvalitetssikre arbeidet det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget det som dette regionale tiltaksprogrammet bygger på. Fylkesmannen har også rollen som miljøfaglig rådgiver overfor de andre sektormyndighetene, knyttet til påvirkninger, andre miljømål og forebyggende og forbedrende miljøtiltak. Enkelte statlige organer har ikke greid å delta i tiltaksarbeidet på vannområdenivå og/ eller ikke levert innenfor avtalte frister. Dette medfører at tiltaksanalysene ikke er fullstendige. Årsakene til Regionalt tiltaksprogram side 14

15 dette er blant annet både manglende nasjonale avklaringer og veiledning som har resultert i forsinkete leveranser. Ressurssituasjonen hos mange regionale organer har også vært knapp, og dette har resultert i manglende involvering i og prioritering av arbeidet. Man har derfor ikke greid å få på plass den nødvendige tversektorielle samordningen som er ønskelig i henhold til vannforskriften. Regionalt tiltaksprogram side 15

16 3 Oversikt over påvirkninger og miljømålene i vannregionen 3.1 Elvevannforekomster Av figur 2.2 ser en hva som er påvirkningsdriverne på vannmiljøet i elvevannsforekomstene i Troms. Fysiske inngrep med vannføringsendring og vannuttak, urban utvikling, ukjente påvirkninger, landbruk, flomvern, fiskeri og akvakultur, industri, transport og turisme/rekreasjon er faktorene som gir dårligst tilstand i forekomstene. Figur 3-1 Viser signifikante påvirkningsdrivere og de økologiske miljømålene for elvevannsforekomstene i Troms. Middels grad Stor grad Svært stor grad Regionalt tiltaksprogram side 16

17 3.2 Innsjøer Av figur 2.3 ser en hva som påvirker vannmiljøet i innsjøvannforekomstene i Troms. Fysiske inngrep med vannføringsendring utgjør sammen med avrenning fra landbruk og vannuttak til drikkevann, samt urban utvikling, landbruk, ukjente kilder og akvakultur. Figur 3-2 Viser signifikante påvirkningsdrivene og de økologiske miljømålene for innsjøvannforekomstene i Troms ( Regionalt tiltaksprogram side 17

18 3.3 Kystvann Av figur 2.4 ser en hva som påvirker vannmiljøet i kystvannsforekomstene i Troms. Fysiske inngrep som moloer, veifyllinger og broer, avrenning fra byer og tettbygde strøk, punktutslipp fra indristri, avrenning fra transport/infrastruktur og annen diffus kilde samt andre påvirkninger er faktorene som gir dårligst tilstand i forekomstene. Figur 3-3 Viser signifikante påvirkningsdrivere og de økologiske miljømålene i kystvannet i Troms (8, ) Middels grad Stor grad Svært stor grad Regionalt tiltaksprogram side 18

19 3.4 Grunnvann Grunnvannet er vannet som fyller porene og sprekkene i grunnen under oss. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet. Grunnvann kan utgjøre en hygienisk sikker og kostnadseffektiv vannforsyning til en lang rekke formål. Det er generelt liten bevissthet og kunnskap om grunnvann i vannregionen, noe som medfører at grunnvann ofte overses eller nedprioriteres samfunnsplanleggingen. Likevel ser vi at enkelte kommuner nå begynner å bygge ut drikkevannsforsyning basert på grunnvann for enkelte områder. Dette vil på sikt også vil øke bevisstheten om kvaliteten på denne ressursen. Dersom det oppstår spørsmål om grunnvannsressursene kan man henvende seg til Norges Geologiske Undersøkelser i Trondheim som har ansvaret for kartlegging og overvåking av grunnvannsressursene i Norge. Figur 3-4 Viser eksemplet på kart som viser potensialet for grunnvann i deler av vannområdet Nordreisa-Kvænangen. Kart er tilgjengelig for hele fylket på: Vanndirektivet fastslår miljømål for grunnvannsforekomstene; Grunnvannet skal ha en «god kjemisk og kvantitativ tilstand». Forringelse av den kjemiske tilstand skjer i hovedsak gjennom forurensing av grunn med påfølgende sig av forurensing ned til grunnvannet. Kvantitativ tilstand beskriver nivå av grunnvannsspeilet på grunn av tørke eller forbruk av vann. Nydannelse eller «mating» av grunnvann skjer ved at nedbør og smeltevann renner ned i bakken og ned til grunnvannsspeilet. Til forskjell fra overflatevann som er i elv, innsjø eller kystvann, er grunnvann en skjult ressurs som det er utfordrende og kostnadskrevende å kartlegge. Regionalt tiltaksprogram side 19

20 Tabell 3-1 Oversikt over kjemisk og kvantitativ tilstand i grunnvannsforekomstene i Troms ( ). Kjemisk tilstand Kvantitativ tilstand God Dårlig Udefinert God Dårlig Udefinert Antall Areal (km 2 ) Som en ser av tabell 2.2 er den gjennomgående manglende kunnskap om grunnvannsforekomstene i vannregion Troms. NGU antar å være relativt liten belastning av både uttak og aktuell forurensing i de fleste forekomstene i regionen. Det antas også at forekomstene er preget av rikelig nedbør (god påfylling) og rask vannutskifting. Norges geologiske undersøkelse bekrefter at det er grunn til å anta at de fleste registrerte forekomster har god kjemisk og kvantitativ tilstand. Mer om grunnvann finnes på; Som en ser av figur 7 er det, på tross av manglende kunnskap om kjemisk og kvalitativ tilstand i grunnvannsressursene i Troms, foretatt en skjønnsmessig vurdering i forhold til risiko som gir en svært positiv vurdering i forhold til oppnåelse av miljømål. Der er 5 vannforekomster som en vurderer i risiko for å bli forurenset og 6 som man er usikre på, disse er satt i risiko på grunn av forurenset grunn. Flere kommuner har i møter med VRM etterlyst bedre kunnskapsgrunnlag om grunnvannsressursene i vannregion Troms. Men undersøkelsene som må gjøres er kostbare og samfunnsnytten er relativt begrenset før man eventuelt ønsker å ta i bruk grunnvann som vannforsyning. Figur 3-5 Risikovurdering av grunnvannsforekomstene i vannregion Troms. Selv om kunnskapsgrunnlaget er svært begrenset er det gjort en faglig vurdering av tilstanden til grunnvannsressursene i Troms ( ) Regionalt tiltaksprogram side 20

21 3.5 Forventet måloppnåelse i vannregionen vår For beskrivelse av de aggregerte miljømålene, se kapittel 6 i regional plan. Figur 3-6 Viser miljømålsettingen for overflatevannforekomstene i Troms per I figur 1-8 ser man at det er forventet god eller svært god tilstand i overflatevannforekomstene i per 2021 (88, 6 %), resten er dårligere enn de kravene som settes av vannforskriften. Det vil kreves at de tiltak som er foreslått i vedlegg 1 gjennomføres for å oppnå denne miljømålsettingen. For å oppnå miljømålene i de 11, 4 % av vannforekomstene som er dårligere enn «god» må det iverksettes ytterligere tiltak. Mange av disse vannforekomstene er SMVF hvor en vil vurdere mindre strenge miljømål av samfunnsøkonomiske hensyn. Regionalt tiltaksprogram side 21

22 4 Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak Innholdet i dette kapittelet skal belyse grunnlaget for endelige prioriteringer av tiltak og angi de overordnede føringene som ligger til grunn for prioriteringene. 4.1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregionmyndigheten i Troms utarbeidet i 2013 et dokument «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Troms» basert på informasjon innsamlet i perioden (vedtatt i juni 2013). Hovedutfordringene presentert i dette dokumentet samsvarer ikke med hovedvirkninger og utfordringer som fremkommer av dataene som nå ligger i (oppdatert frem til av Fylkesmannen i Troms). Hovedutfordringen i Troms er at vi har et mangelfullt kunnskapsgrunnlag yngre enn 10 år, noe som gjør at det er vanskelig å vurdere hvordan en skal kunne dokumentere effekt og eventuell samfunnsnytte (gjelder spesielt effekttap ved energiproduksjon samt samfunns-nytte av havn, vei, molo og mudring samt behov for avløp/utslipp) opp mot kostnader for de ulike tiltak som foreslås. Siden undersøkelsene ofte er gjort med andre målsettinger enn vannrammedirektivet er det ofte vanskelig å hente ut konkret informasjon som etterspørres i forhold til tiltaksvurderinger. F.eks. har Forsvaret gjort en rekke miljøundersøkelser men det er ofte for flere vannforekomster og kombinert med jordprøver og analyser. Fylkesmannen i Troms har ikke hatt ressurser til å gjennomgå all denne dokumentasjonen for å hente ut alle data om de enkelte vannforekomstene. Hovedvekten av klassifiseringen og karakteriseringen hav derfor vært basert på miljøfaglig skjønn. Av figur 4-2 ser en hvordan den økologiske tilstanden i vannregion Troms er og i 4-3 ser en hvor utfordringene i annregionen er utenom de vannforekomstene som har fått status som SMVF. Regionalt tiltaksprogram side 22

23 Figur 4-1 Kartbildet viser økologisk tilstand i naturlige vannforekomster i vannregion Troms ( ). Regionalt tiltaksprogram side 23

24 Figur 4-2 Kartbildet viser hvilke vannforekomster i vannregion Troms som er i risiko for ikke å oppnå miljømålene i 2021 ( ). Regionalt tiltaksprogram side 24

25 Av oversikten i tabell 1.1 ser at der er foreslått 250 tiltak for vannforekomstene totalt i Troms- dette er færre enn det er registrert i risiko. Dette skyldes av et tiltak ofte omfatter flere vannforekomster som en kan se i tabellene i vedlegg 1. Flere av vannforekomstene i fylket som er signifikant påvirket (flere av den i risiko) mangler fremdeles tiltak. Tabeller over disse er i vedlegg 2. Tabell 4-1 Oversikt over alle vannforekomstene i Troms med SMVF og risikovurdering ( ). Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Elv og bekkefelt km Innsjøer km² Kyst km² Grunnvann km² Antall vannforekomster totalt Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Harstad- Elv og bekkefelt km Elv og bekkefelt km Innsjøer km² Innsjøer km² Senja Kyst km² Kyst km² Grunnvann km² Grunnvann km² Antall vannforekomster totalt Antall vannforekomster totalt Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Bardu-Målselv Elv og bekkefelt km Elv og bekkefelt km Balsfjord-Karlsøy Innsjøer km² Innsjøer km² Kyst km² Kyst km² Grunnvann km² Grunnvann km² Antall vannforekomster totalt Antall vannforekomster totalt Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Lyngen-Skjervøy Elv og bekkefelt km Elv og bekkefelt km Nordreisa-Kvænangen Innsjøer km² Innsjøer km² Kyst km² Kyst km² Grunnvann km² Grunnvann km² Antall vannforekomster totalt Antall vannforekomster totalt Regionalt tiltaksprogram side 25

26 4.2 Lokale tiltaksanalyser Vannområdet Harstad- Figur 4-3 Kart over vannområdet Harstad- med økologisk tilstand for naturlige vannforekomster og med økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ( ) Figur 4-4 Kart over vannområdet Harstad- med risikostatus for vannforekomstene ( ) Regionalt tiltaksprogram side 26

27 Forhold med spesiell relevans for vannområde Harstad- er den urbane utviklingen, spesielt i Harstad by og rundt en rekke tettsteder medfører utfordringer i forhold til utbygging av avløp og drikkevannsforsyning. Vannområde Harstad- omfatter også områder preget av landbruk som er en viktig påvirkningsfaktor for vannmiljøet. I Harstad kommune gjelder dette spesielt Kasfjordvannet, Møkkelandsvannet og Bergselva, mens tilsvarende gjelder for Vikelva og indre Kvæfjord i Kvæfjord kommune. De anadrome vassdragene; vassdraget, Løskavassdraget, Spansdalselva samt noen mindre vassdrag er preget av reduserte, men viktige bestander av anadrom fisk som er/kan påvirkes av endringer i vannmiljøet. I forhold til utbygd vannkraft i vannområdet bør det nevnes at både Ibestad og Harstad har eldre kraftverk uten krav til minstevannføring. Kommunene, Kvæfjord og Harstad er ellers preget av småkraftverk. Spesielle forhold knyttet til forurensing i vannområdet ligger hovedsakelig i punktkilder som for eksempel industri i Harstad havn, ytre Gullesfjord, settefiskanlegg i Indre Grovfjord, Hamnvik og Grovfjord med mekanisk industri, Setermoen skytefelt, Vågsfjorden skytefelt samt gamle skipskirkegårder og dumpingplasser for krigsmateriell fra andre verdenskrig. Alle kommunene i vannområdet har problemstillinger knyttet til avrenning fra deponier og eldre nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. I vannområdet Harstad- finnes det videre en rekke vannforekomster som er påvirket av fysiske inngrep som for eksempel havner, moloer, broer, veifyllinger, rørlegging av bekker og utfyllinger. Regionalt tiltaksprogram side 27

28 4.2.2 Vannområdet Senja Figur 4-5 Kart over vannområdet Senja med økologisk tilstand for naturlige vannforekomster og med økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ( ) Figur 4-6 Kart over vannområdet Senja med risikostatus for vannforekomsten ( ) Regionalt tiltaksprogram side 28

29 Forhold med spesiell relevans for vannområde Senja er den urbane utviklingen, spesielt i Finnsnes by og rundt en rekke tettsteder medfører utfordringer i forhold til utbygging av avløp og drikkevannsforsyning. I vannområde Senja er området rundt Gibostad og i Sørreisa er preget av landbruk som er en viktig påvirkningsfaktor for vannmiljøet. De anadrome vassdragene; Ånderdalselva, som er nasjonal laksefjord, og Skøelva samt noen mindre vassdrag er preget av reduserte, men viktige bestander av anadrom fisk som er/kan påvirkes av endringer i vannmiljøet. I forhold til utbygd vannkraft i vannområdet bør det nevnes at det eksisterer noen eldre kraftverk uten krav til minstevannføring, for eksempel i Berg kommune. Spesielle forhold knyttet til forurensing i vannområdet ligger hovedsakelig i punktkilder som for eksempel Finnfjordbotn smelteverk, Skaland grafittverk, og fiskeindustri i Gryllefjord, Husøy, Senjahopen og i Medfjordvær samt gamle skipskirkegårder og dumpingplasser for krigsmateriell fra andre verdenskrig. Alle kommunene i vannområdet har har problemstillinger knyttet til avrenning fra deponier og eldre nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. I vannområdet Senja finnes det videre en rekke vannforekomster som er påvirket av fysiske inngrep som for eksempel havner, moloer, broer, veifyllinger, rørlegging av bekker og utfyllinger. Regionalt tiltaksprogram side 29

30 4.2.3 Vannområdet Bardu-Målselv Figur 4-7 Kart over vannområdet Bardu-Målselv med økologisk tilstand for naturlige vannforekomster og med økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ( ) Regionalt tiltaksprogram side 30

31 Figur 4-8 Kart over vannområdet Bardu-Målselv med risikostatus for vannforekomstene ( ). Forhold med spesiell relevans for vannområde Bardu-Målselv er den urbane utviklingen, spesielt i Bardufoss, Setermoen, Andslimoen, Andselv, Øverbygd, Fjellandsbyen og rundt militærforlegningene (Setermoen, Andslimoen, Skjold), medfører utfordringer i forhold til utbygging av avløp og drikkevannsforsyning. Regionalt tiltaksprogram side 31

32 Vannområde Bardu-Målselv omfatter også områder preget av landbruk som er en viktig påvirkningsfaktor for vannmiljøet. Dette gjelder spesielt for hele Målselv kommune og deler av Bardu kommune. I vannområdet ligger et stort anadrom vassdrag; Bardu-Målselvvassdraget som er kategorisert som nasjonalt laksevassdrag. I forhold til utbygd vannkraft i vannområdet bør det nevnes at det finnes eldre kraftverk uten krav til minstevannføring. Her bør det spesielt nevnes Altevann hvis regulering påvirker hele vassdraget nedstrøms. Kommunene i vannområdet er særlig utsatt for flom og skred i forbindelse med store nedbørsmengder. Spesielle forhold knyttet til forurensing i vannområdet ligger hovedsakelig i punktkilder som for eksempel Andslimoen, Buktamoen, Bardufoss flyplass (registrerte PFOS; perfluorerte organiske forbindelse som ikke nedbrytes i naturen), skytefeltene Mauken-Blåtind, Setermoen skytefelt som ligger delvis i vannområde Harstad-. I Balsfjord kommune finnes det også minst en dumpingplass for krigsmateriell fra andre verdenskrig. Alle kommunene i vannområdet har problemstillinger knyttet til avrenning fra deponier og eldre nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. I vannområdet Bardu-Målselv finnes det videre en rekke vannforekomster som er påvirket av fysiske inngrep som for eksempel broer, veifyllinger, rørlegging av bekker og utfyllinger. Regionalt tiltaksprogram side 32

33 4.2.4 Vannområdet Balsfjord-Karlsøy Figur 4-9 Kart over vannområdet Balsfjord-Karlsøy med økologisk tilstand for naturlige vannforekomster og med økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ( ). Forhold med spesiell relevans for vannområde Balsfjord-Karlsøy er den urbane utviklingen, spesielt i og rundt Tromsø by og rundt en rekke tettsteder i vannområdet medfører utfordringer i forhold til utbygging av avløp og drikkevannsforsyning. Regionalt tiltaksprogram side 33

34 Figur 4-10 Kart over vannområdet Balsfjord-Karlsøy med risikostatus for vannforekomstene ( ). Det finnes flere mindre anadrome vassdrag i vannområdet. Disse er preget av reduserte, men viktige bestander av anadrom fisk som er/kan påvirkes av endringer i vannmiljøet. I forhold til utbygd vannkraft i vannområdet bør det nevnes at det finnes eldre kraftverk uten krav til minstevannføring, for eksempel på Ringvassøya. I Rundvatnet på Tromsøya er det registrert ørekyte, en fremmed art som anses som negativ påvirkning på vannmiljøet. I forhold til utfordringer innen forurensing er det hovedsakelig punktkilder i vannområdet som bør nevnes. Her er det Tromsø havn, industri i Tromsø, Langnes lufthavn (registrerte PFOS; perfluorerte organiske forbindelse som ikke nedbrytes i naturen) samt gamle skipskirkegårder og dumpingplasser for krigsmateriell fra andre verdenskrig som for eksempel i Balsfjorden, Grøtsundet og Veggfjorden. Alle kommunene i vannområdet har problemstillinger knyttet til avrenning fra deponier og eldre nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. I vannområdet finnes det videre en rekke vannforekomster som er påvirket av fysiske inngrep som for eksempel havner, moloer, broer, veifyllinger, rørlegging av bekker og utfyllinger. Regionalt tiltaksprogram side 34

35 4.2.5 Vannområdet Lyngen-Skjervøy Figur 4-11 Kart over vannområdet Lyngen-Skjervøy med økologisk tilstand for naturlige vannforekomster og med økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ( ) Regionalt tiltaksprogram side 35

36 Figur 4-12 Kart over vannområdet Lyngen-Skjervøy med risikostatus for vannforekomstene ( ) Regionalt tiltaksprogram side 36

37 Forhold med spesiell relevans for vannområde Lyngen-Skjervøy er den urbane utviklingen, spesielt i og rundt Lyngseidet, Oteren, Skibotn, Mandalen, Kåfjord og Skjervøy som medfører utfordringer i forhold til utbygging av avløp og drikkevannsforsyning. Vassdragene Skibotnelva, Signalsdalselva, Kitdalselva og Manndalselva er anadrome vassdrag som har viktige bestander av anadrom fisk som er/kan påvirkes av endringer i vannmiljøet. I disse vassdragene er lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som er en fremmed parasittisk art et stor utfordring med hensyn den økologiske tilstanden da den har en svært negativ innvirkning på spesielt smolten i vassdragene. I forhold til utbygd vannkraft i vannområdet bør det nevnes at både i Storfjord og Kåfjord har eldre kraftverk uten krav til minstevannføring. Det finnes en rekke vannforekomster med flomverk eller forbygginger. Kommunene i vannområdet er særlig utsatt for flom og skred i forbindelse med store nedbørsmengder. Spesielle forhold knyttet til forurensing i vannområdet ligger hovedsakelig i punktkilder som for eksempel Furuflaten, Spåkenes, Skjervøy havn samt gamle skipskirkegårder og dumpingplasser for krigsmateriell fra andre verdenskrig. Sistnevnte i Lyngen kommune. Der er også en rekke gamle gruver i området hvor det mangler data for påvirknigne av omkringliggende vannforekomster. Alle kommunene i vannområdet har også utfordrende problemstillinger knyttet til avrenning fra deponier og eldre nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. I vannområdet finnes det også en rekke vannforekomster som er påvirket av fysiske inngrep som for eksempel havner, moloer, broer, veifyllinger, rørlegging av bekker og utfyllinger samt flomverk eller forbygginger. Kommunene i Lyngen-Skjervøy er særlig utsatt for flom og skred i forbindelse med store nedbørsmengder. Regionalt tiltaksprogram side 37

38 4.2.6 Vannområdet Nordreisa-Kvænangen Figur 4-13 Kart over vannområdet Nordreisa-Kvænangen med økologisk tilstand for naturlige vannforekomster og med økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ( ) Regionalt tiltaksprogram side 38

39 Figur 4-14 Kart over vannområdet Nordreisa-Kvænangen med risikostatus for vannforekomstene ( ). Forhold med spesiell relevans for vannområde Nordreisa-Kvænangen er den urbane utviklingen, spesielt i og rundt Burfjord medfører utfordringer i forhold til utbygging av drikkevannsforsyning. Regionalt tiltaksprogram side 39

40 I vannområdet finnes det et nasjonal laksevassdrag, Reisaelva, samt flere vassdrag med mindre bestander av anadrom fisk som er/kan påvirkes av endringer i vannmiljøet. I forhold til utbygd vannkraft i vannområdet bør det nevnes at det finnes flere eldre kraftverk uten krav til minstevannføring i vannområde Nordreisa-Kvænangen. Dette gjelder for eksempel for Kvænangen kommune. Spesielle forhold knyttet til forurensing i vannområdet ligger hovedsakelig i punktkilder som for eksempel Sørkjosen lufthavn hvor det er registrert PFOS; perfluorerte organiske forbindelse som ikke nedbrytes i naturen. Der er også en rekke gamle gruver i området hvor det mangler data for påvirknigne av omkringliggende vannforekomster. I vannområdet finnes det også gamle skipskirkegårder og dumpingplasser for krigsmateriell fra andre verdenskrig. Alle kommunene i vannområdet har problemstillinger knyttet til avrenning fra deponier og eldre nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. I vannområdet Nordreisa Kvænangen finnes det videre en rekke vannforekomster som er påvirket av fysiske inngrep som for eksempel havner, moloer, broer, veifyllinger, rørlegging av bekker og utfyllinger samt flomverk eller forbygginger. Kommunene i Nordreisa-Kvænangen er særlig utsatt for flom og skred i forbindelse med store nedbørsmengder (jf. Kap. 5 om Klimatilpassinger). 4.3 Gjennomførte tiltak i Troms Det er allerede gjennomført tiltak i Troms som er av stor betinging for vannforvaltningsarbeidet. Der er ikke lagt inn informasjon om allerede gjennomførte tiltak i vannregion Troms unntaket er; Tromsø havn (overvåkning av effekten av tiltak pågår) Harstad havn (overvåkning av effekten av tiltak pågår) Deltagelse i nasjonal bekjempelsesplan for Gyrodactulus salaris (igangsatt) Status for gjennomføring av tiltak fra pilotfasen for vannområdet Bardu-Målselv vassdraget Malangen; Statens vegvesen har gjennomført alle tiltak fra tiltaksprogrammet og rapportert dette til Vannregionmyndigheten. o Potensielle vandringshindre for fisk og andre vannlevende organismer ble undersøkt og opprydding foretatt. o Når det gjelder avrenning fra veg (salt, cyanid, metaller og PAH) så ble det gjennomført kartlegging uten at der er funnet forhøyede verdier i Andsvatn. o I Statens vegvesen har implementert vannforvaltning i etatens drift. NVE har gjennomført en rekke tiltak, spesielt flomforebygging. FMTR har gjennomført en rekke tiltak. En del tiltak har vist seg unødvendige ut fra en faglig vurdering og er derfor ikke gjennomført. Bardu kommune og Troms Jeger og Fisk ved Barduelvas venner, samt grunneiere mener gjennomføringen av tiltak i Bardu-Målselv-vassdraget relatert til biotoptiltak og ivaretakelse Regionalt tiltaksprogram side 40

41 av biologisk mangfold som inngikk i forvaltningsplanen ikke er gjennomført i henhold til planen. 4.4 Føringer i grensekryssende vassdrag Vannregion Troms må ha en felles forvaltning med god samordning med Sverige og Finland om grensekryssende vannforekomster. For å sikre en samordnet vannforvaltning har arbeidet mellom landene handlet om harmonisering av metoder for inndeling, typifisering, karakterisering, risikovurdering og klassifisering av disse vannforekomstene. Samordningen har også skjedd gjennom dialog hvor formålet har vært å samordne miljømål, tiltaksprogram og overvåkingsprogram slik at både forvaltningsplan og tiltaksprogram skal fremstå som enhetlige på begge sider av riksgrensen. Under forvaltningssyklusen har det blitt avholdt flere møter mellom Norge og Sverige. Høsten 2011 ble det avholdt et møte i Stockholm for å arbeide fram en strategi for grensevannsarbeidet. Våren 2012 ble det gjennomført en felles workshop for berørte vannregionmyndigheter og länsstyrelser. Etter dette har det vært gjennomført ytterligere møter mellom regionene høsten 2013 og våren Formålet med møtene har vært å arbeide fram en strategi med prinsipper og tilnærminger for felles klassifisering, forvaltningsplan og tiltaksprogram for områdene som deles mellom landene Oversikt over grensekryssende vassdrag Vannregion Troms har flere grensekryssende vassdrag; de fleste er i vannområdet Bardu-Målselv som grenser mot Bottenviken på svensk side, mens der er et grensekryssende vassdrag til Finland både i Lyngen Skjervøy og i Nordreisa-Kvænangen (se figur 3.8). Regionalt tiltaksprogram side 41

42 Figur 4-15 Oversikt over økolgisk tilstand i grensevannforekomstene som vannregion Troms har felles med Sverige og Finland (kart oppdatert ). Utfordringene med grensekryssende vassdrag mellom Vannregion Troms og Torneå/Tornionjoen er bl.a. at oppløsningen i den svenskemiljødatabasen er lavere enn den norske vannnett.no. Dette medfører at noen mindre grensekryssende vassdrag forsvinner på svensk side og inngår derfor ikke i deres klassifisering. Sveriges og Finlands vannforekomstinndeling: Skala 1: Homogenitet, type, status og påvirkning Innsjøer > 1 km 2 er en vannforekomst Elver/bekker > 10 km 2 nedbørsfelt er en vannforekomst Hydrologisk sammenheng, men ingen krav (øvrig vann fyller ut vannforekomster) Beskyttende områder Norges vannforekomstinndeling: Skala 1: Alle innsjøer > 0, 5 km 2 er en vannforekomst Alle påvirkede innsjøer er en vannforekomst Alle innsjøer < 0, 5 km 2 regnes som nedbørsfelt Alle nedbørsfelt inngår i nettverket Det finnes ikke «øvrig» vann Man grupperer flere mindre nedbørsfelt til en vannforekomst Tabellene gir en oversikt over hvilke vassdrag i Troms som er grensekryssende. Regionalt tiltaksprogram side 42