Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften for Trøndelag vannregion

Transkript

1 Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften for Trøndelag vannregion

2 Bakgrunn: Grunnlaget for programmet stammer fra innkomne tiltaksanalyser gjennomført i alle vannområdene i 2013, og offentlig høring av tiltaksprogrammet som fant sted mellom 01. juli 2014 og 31. desember Kontakt: Vannregion Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Besøksadresse: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkeshuset, Erling Skakkes gt Trondheim e-post: postmottak@stfk.no Foto forside: algevekst i Ferga i 2013, Namsen vannområde. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) trådte i kraft 1. januar 2007 og innførte EUs vannrammedirektiv i norsk forvaltning. Vannforskriften er en økologiforskrift, og stiller krav om at all vannforvaltning skal samordnes på tvers av sektorer som berører vann, og at alt vann skal forvaltes innen sitt nedslagsfelt (økosystemtankegang). Målet er at alt vann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Det utarbeides regionale planer etter plan- og bygningsloven for forvaltning av vann hvert 6. år (regional vannforvaltningsplan). Som del av forberedelsen til planen er det utarbeidet lokale tiltaksanalyser der hver sektor beskriver tiltak i det vannet de har ansvar for påvirkningen i. Det regionale tiltaksprogrammet er en oppsummering av de lokale tiltaksanalysene. Et sammendrag av tiltaksprogrammet inngår i forvaltningsplanen etter vedtak i fylkestinget og har status som regional plan. Hensikten er å gi en oversiktlig sammenfatning av tiltaksbehovet for å kunne forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig og tverrsektorielt perspektiv. Sammendraget av tiltaksprogrammet var på bred høring fra 1. juli til 31. desember Planen vedtas i berørte fylkesting i løpet av 2015, og blir gjeldende for perioden

3 Forord Det regionale tiltaksprogrammet for vannregion Trøndelag er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre slik at vi kan ta vare på og sikre vannets kvalitet for framtida. Tiltaksprogrammet er et godt utgangspunkt for forvaltning av vannet i tråd med regional forvaltningsplan for vann, og vil sikre at fastsatte miljømål oppnås i et stort antall vannforekomster. Trøndelag er en variert vannregion med utfordringer som spenner fra høyfjell til lavland og kyststrøk, fra store jordbruksarealer til urbane områder og villmark, og preges av påvirkninger som strekker seg over et bredt spekter med varierende relevans for ulike deler av regionen. Tiltaksprogrammet viser en oppsummering og gruppering av tiltak som er foreslått for å oppfylle miljømålene i den regionale vannforvaltningsplanen. Programmet baserer seg på vannområdenes tiltaksanalyser som kom inn i løpet av 2013, samt den offentlige høringen i 2014 og oppfølging av denne fram mot ferdigstilling av regional vannforvaltningsplan. Dette danner grunnlaget for det regionale tiltaksprogrammet. Vannregionmyndigheten har ledet arbeidet med utarbeidelse av tiltaksanalyser, og har prioritert å bistå vannområdene og etatene i arbeidet for å framskaffe et så enhetlig grunnlag som mulig. Det har vært god oppslutning om dette arbeidet, særlig fra kommunalt hold. I vannområdene har kommunene og andre lokale aktører brukt muligheten til å gi uttrykk for at de har den beste kunnskapen om vannets tilstand og påvirkninger, og de har derfor også best mulighet til å foreslå gode lokale løsninger. Kommunene er i tillegg en sentral myndighet for vann og avløp, landbruk, og arealplanlegging og har derfor stor relevans for arbeidet i vannregionen. Mye av prosessene rundt arbeidet med tiltaksprogrammet har derfor vært gjennomført på vannområdenivå, men sammenstillingen har skjedd hos vannregionmyndigheten. Det regionale tiltaksprogrammet setter tiltakene i en regional sammenheng og gir innspill til prioriteringer og vurderinger på et regionalt nivå. Det har dessverre vært svært vanskelig å få fram gode tall for kostnader for de fleste av de foreslåtte tiltakene, men vannregion Trøndelag ser imidlertid likevel tydelig at det må investeres mye i godt vannmiljø i fremtiden. Her må alle med ansvar for vann fortsette å ta sin rolle og bidra til godt samarbeid og vannmiljøets beste. Kirsti Leirtrø (Ap), leder for vannregion Trøndelag. Side 3 av 65

4 FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING RAMMER OG HOVEDMÅLSETTINGER FOR TILTAKSPROGRAMMET VANNREGIONEN OG VANNOMRÅDENE VANNOMRÅDER I FØRSTE PLANPERIODE, PILOTOMRÅDER VANNOMRÅDENE SOM INNGÅR I 1. PLANFASE I VANNREGION TRØNDELAG GRENSEVASSDRAG ANALYSER OG GRUNNLAG FOR PRIORITERING AV TILTAK GRUNNLAG FOR PRIORITERING AV TILTAK Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Lokale tiltaksanalyser Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking OVERORDNEDE FØRINGER Regionale føringer Føringer i grensekryssende vassdrag KLIMATILPASNINGER Konsekvenser for ulike sektorer Hva sier lovverket? VANNRESSURSLOVEN Overordnede prioriteringer Prioriteringer knyttet til utfordringer og påvirkninger TILTAK FOR Å NÅ MILJØMÅLENE OVERSIKT OVER PÅVIRKNINGER I VANNREGIONEN Elver og innsjøer; påvirkninger Kystvann; påvirkninger Påvirkninger på grunnvann i vannregion Trøndelag TILTAK Tiltak mot forurensning Avrenning fra diffuse kilder Forurensning fra punktkilder TILTAK MOT BIOLOGISKE PÅVIRKNINGER Fiskeoppdrett Fremmede arter Andre biologiske påvirkninger TILTAK MOT FYSISKE INNGREP OG MILJØMÅL Vannkraft ØVRIGE PÅVIRKNINGER DER INTERESSEKONFLIKTER KAN OPPSTÅ I VURDERING/GJENNOMFØRING AV TILTAK BEREDSKAPS- OG FOREBYGGENDE TILTAK Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning KOSTNADER OG NYTTE KOSTNADER Kostnadsvurdering og nytte Hva gjør vannregionen for å bedre kostnadsdataene? Samfunnsøkonomi og fordelingsvirkninger mellom sektorene VIRKEMIDLER OG BEHOV BEHOV FOR PROBLEMKARTLEGGING OPPFØLGING OG ANSVAR I TILTAKSFASEN Side 4 av 65

5 8.1 KOORDINERING OG SAMORDNING MILJØOVERVÅKNING OG OPPDATERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET GJENNOMFØRING AV TILTAK FINANSIERING AV TILTAK REFERANSELISTE VEDLEGG VEDLEGG 1: TILTAKSTABELLER VEDLEGG 2: FORKLARING TIL FIGURENE I KAPITTEL VEDLEGG 3: BEGREPER OG DEFINISJONER Side 5 av 65

6 1 Sammendrag Tiltaksprogrammet er utarbeidet av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget, og er basert på innkomne lokale tiltaksanalyser som har blitt utarbeidet vannområde- eller etatsvis, samt høringsinnspill fra den offentlige høringen som fant sted i De lokale tiltaksanalysene utgjør hovedgrunnlaget for tiltaksprogrammet og den regionale vannforvaltningsplanen slik forutsatt i planprogrammet. Tiltaksanalysene og høringsinnspillene finnes på Alle foreslåtte tiltak i det regionale tiltaksprogrammet følges opp av den enkelte ansvarlige sektormyndighet. Sektormyndighetene vil gjennom nærmere vurdering av tiltakene og vedtak om gjennomføring avklare og presisere kostnadsnivået. For de aller fleste foreslåtte tiltakene mangler foreløpig kost-nytte vurderinger og det gjenstår derfor å få frem en kvantitativ vurdering av hva som er nytten ved gjennomføring av de foreslåtte tiltakene. Miljømålet for alle vannforekomster er minst god økologisk og kjemisk tilstand. Miljømålene belyses nærmere i regional plan for vannforvaltning. Per 2015 har 64% av alle overflatevannforekomster i vannregion Trøndelag minst god tilstand basert på informasjon fra vann-nett. Arbeid for å opprettholde denne statusen forutsettes derfor slik at forringelse ikke skjer. Som planen forklarer er situasjonen for grunnvann mer uavklart, men ved inngangen til planperioden er status at ca. 70% av forekomstene antas å ha god kvantitativ tilstand. Dessverre har ingen forekomster tilstrekkelige data til å fastslå kjemisk tilstand i dag, men kunnskapsgrunnlaget utvides og skal sikres bedre i løpet av planperioden. Tabell 1 nedenfor viser en oppsummering av økologisk tilstand for overflatevann ved inngangen til planperioden. Til sammen er det for planperioden foreslått 2301 tiltak i til sammen 690 vannforekomster i vannregion Trøndelag. Hensikten med arbeidet etter regional plan for vannforvaltning er å sikre en forbedring av miljøtilstanden i vannforekomstene som ikke har god nok tilstand, gjennom planmessig forvaltning og konkret gjennomføring av tiltak. Tabell 2 nedenfor illustrerer at iverksetting av alle foreslåtte tiltak forventes å få stor positiv effekt på den økologiske tilstanden i vannmiljøet i overflatevann i vannregion Trøndelag. Over 80% av alt overflatevann i vannregion Trøndelag vil etter iverksetting av foreslåtte tiltak kunne ha tilfredsstillende økologisk tilstand. Samtidig skal det understrekes at ca. 20%, altså nær 1/5 av alle vannforekomster i Trøndelag, fortsatt vil ha for dårlig økologisk tilstand ved planperiodens slutt og derfor ikke oppfyller kravene som er satt etter vannforskriften. Side 6 av 65

7 Tabell 1: økologisk tilstand for overflatevann i vannregion Trøndelag. Økologisk tilstand Vannforekomst type Elver og bekker Innsjøer Kystvann Totalt Antall % Antall % Antall % Antall % Svært god , ,7 3 0, ,6 God , , , ,4 Moderat , , , ,9 Dårlig 127 5,3 36 4,9 3 0, ,8 Svært dårlig 76 3,1 10 1,4 1 0,3 87 2,5 SMVF 210 8, ,5 4 1, , ,1 Tabell 2: planlagt oppnåelse av økologisk miljømål for alle overflatevannforekomster i vannregion Trøndelag. Det forutsettes at tiltak bringer forekomster med dårligere enn "god tilstand" opp på minst "god tilstand". Endringen i 2021 bygger på dette. Det er ikke tatt høyde for mulige unntak i oversikten. Økologisk tilstand Status 2015 Forekomster med foreslåtte tiltak Endring i 2021 Antall % Antall Antall % Svært god , ,6 God , ,3 Moderat , ,3 Dårlig 165 4, ,6 Svært dårlig 87 2, ,2 SMVF , ,0 Totalt Merk at flertallet av registrerte SMVF har miljømålet GØP = dagens tilstand, og dermed ikke noen forslag til tiltak som berører SMVFstatusen. Side 7 av 65

8 Kjemisk tilstand i en vannforekomst bestemmes dels ut fra målinger av utvalgte miljøgifter i vannforekomsten og dels ved hjelp av grenseverdier som finnes i miljøkvalitetsstandarder for de utvalgte miljøgiftene (EQS, Environmental Quality Standards). Tabell 3 viser klassegrensene for kjemisk tilstand. Kravet er at alt vann skal ha god kjemisk tilstand. Informasjonen stammer fra databasen vann-nett (mai 2014). Tabell 3: kjemisk tilstand for overflatevann i vannregion Trøndelag Kjemisk tilstand Vannforekomst type Elver og bekker Innsjøer Kystvann Totalt Oppnår god Oppnår ikke god Ikke klassifisert Status er derfor at rundt 99% av vannforekomstene mangler tilstrekkelige data for å fastsette kjemisk tilstand, noe som dels understreker behovet for kartlegging men også synliggjør at vannregionen må arbeide med å sikre tilgang til den kunnskapen som allerede finnes. Fastsetting av risiko for måloppnåelse mht. vannkjemi er derfor vanskelig og blir unøyaktig. Når det gjelder SMVF er disse beskrevet i eget vedlegg til den regionale planen. Tiltak knyttet til SMVF spenner vidt, og berører både eksisterende konsesjoner, endring av konsesjonsvilkår og tiltak som ikke berører konsesjon. En stor andel av tiltakene som er foreslått stammer fra kommunal sektor, noe som reflekterer både omfanget av påvirkninger som det må arbeides med, men også at kommunene med vannområdene har deltatt godt i arbeidet i vannregionen. Av de regionale statlige etatene har særlig Fylkesmennene, NVE og Statens Vegvesen med Fylkeskommunen i forarbeidene levert en god forekomstvis gjennomgang og vurdering innenfor sitt ansvarsområde. For de øvrige statsetatene foreligger delvise tiltaksanalyser, mer generelle beskrivelser, eller ingen uttalelse. Vannregionmyndigheten ønsker imidlertid å framheve tydelig at det mot slutten av forarbeidene til den regionale vannforvaltningsplanen ble mer fulltallig deltakelse i arbeidsutvalget fra etatenes side, men at dette ikke nødvendigvis reflekteres tydelig i dette tiltaksprogrammet. Gjennom høringen kom det inn et antall merknader til tiltaksprogrammet fra de fleste etatene, og presisjonen til tiltaksprogrammet er derfor bedret. 2 Data stammer fra juli Justeringer av klassifiseringsdata medfører små avvik i antall forekomster. Side 8 av 65

9 Tabell 4: tiltak fordelt på tiltaksansvarlige myndigheter. Elver og bekker Innsjøer Kystvann Totalt Kommune Fylkesmannen NVE Uavklart Frivillig Fylkeskommunen Statens Vegvesen Miljødirektoratet Mattilsynet Kommunal- og landbruksdepartementet (KLD) Kystverket Fiskeridirektoratet Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket NGU Totalt: Tiltak kan sorteres på flere måter. Ser vi på virkemidler som er knyttet til de konkrete tiltaksforslagene, får vi avgrensninger som synliggjør hvordan lover, forskrifter og konsesjoner åpner for iverksetting av tiltak. Tiltak som knyttes til forurensningsloven eller forurensningsforskrift utgjør den største andelen av tiltakene som er foreslått, med 33,7%. I tillegg er 12,3% av tiltakene av jordloven, som er grunnlag for flere forskrifter rettet mot f.eks. miljø og gjødsling. Disse åpner for tiltak i landbruket, og må ofte ses i sammenheng med de første da de berører avrenning og forurensning. Tiltak rettet mot forurensning er en svært sammensatt kategori, men bidrar i særlig grad til å forbedre bruksverdien av vann for oss mennesker, slik som: Mer fornøyde beboere og trygge oppvekstvilkår Økt verdi for friluftslivet og bedret mulighet for bruk av vann til rekreasjon Økt verdi for reiselivet (kvalitetsstempel) Økt biologisk mangfold Tryggere bruk av vann til næringsformål, drikkevann og vanning Fisk og sjømat kan spises uten fare Videre finnes tiltak som er knyttet til vannressursloven (20,7%), vannforskriften (11,5%), og lakse- og innlandsfiskeloven (2,1%). Dette handler om tiltak som forbedrer de fysiske og biologiske forholdene for vannlevende arter i vassdrag og fjordene. Konkretiseringen av disse tiltakene varierer, men det framkommer behov for habitatforbedrende i vassdrag med fysiske inngrep, samt skjøtselstiltak langs vassdragene for å bedre leveområdene for vannlevende organismer. Side 9 av 65

10 Nytten av tiltak innen denne kategorien kan være: Mer fisk i vassdragene som også gir bedrede muligheter for næringsvirksomhet. Utleie av laksefiske er f.eks. viktig i vannregion Trøndelag. Økt biologisk mangfold. Økt fritidsfiske og friluftsliv i og langs vassdragene. Opplevelser for reiselivet. På generelt nivå framkommer også et behov for kunnskapsinnhenting (15,9%) for å kunne fastsette den økologiske tilstanden i vannforekomster der denne er usikker eller har lav pålitelighet med dagens kunnskap. Mangelen på kunnskap har i en god del forekomster medført usikkerhet og utfordringer med hensyn til å kunne fremme relevante tiltak. Problemkartlegging kan derfor også bidra til å redusere behovet for kostnadskrevende miljøforbedrende tiltak. Grunnvann: Miljømål for grunnvann tar utgangspunkt i informasjon fra vann-nett der det framgår at 79% av forekomstene ikke er i risiko for å nå miljømålene. Videre er 9% av forekomstene i risiko, mens det mangler informasjon om 12% av forekomstene. Kunnskapsgrunnlaget er som omtalt i kap. 3.3 i den regionale vannforvaltningsplanen dårlig for grunnvann. Tiltaksanalysene er mangelfulle når det gjelder grunnvann mye grunnet mangel på kunnskap. Inntil bedre undersøkelser gjennomføres og mer presise resultater framlegges setter vannregion Trøndelag mål om bevaring og beskyttelse av de forekomstene som ikke er i risiko, samt å framskaffe gode data om risikoforekomstene og deres påvirkninger som målsetning. Tabell 5: grunnvannsforekomster med standard miljømål Miljømål, grunnvann Antall Prosent God kjemisk tilstand God kvantitativ tilstand Side 10 av 65

11 Antall tiltak kan til slutt oppsummeres med utgangspunkt i informasjonen som finnes i vann-nett. Det er foreslått en rekke tiltak som anses som nødvendige for at vannforekomstene skal opprettholde eller nå miljømålene som er satt. Tiltak er hovedsakelig foreslått for vannforekomstene som står i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021, men det finnes også forebyggende tiltak, eller tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget. Tabell 6: antall overflatevannforekomster med foreslått tiltak pr. tiltaksgrupe i vannregion Trøndelag. Kilde: ( ). Tiltaksgruppenavn i vann-nett Naturlige vannforekomster SMVF-forekomster Totalt antall tiltak Administrative tiltak Avfallshåndtering Avløpstiltak Avløpstiltak i spredt bebyggelse Biotoptiltak Erosjonsforebygging 1 1 Fiskepassasje Fisketiltak Forurenset sjøbunn - tiltak Generelle landbrukstiltak Gjødslingtiltak Grunnforurensningstiltak Hydroteknikk Kunnskapsinnhenting Miljøtilpasset jordarbeiding Miljøgifttiltak Overvannstiltak Punktkilder, forurensning Redusere fremmede arter Redusere påvirkning fra industrielt utslipp 4 4 Redusert avrenning fra skogbruk 2 2 Sigevannstiltak Tilsyn og konsesjonsbehandling 1 1 Tiltak mot fysiske konstruksjoner Tiltak mot gruveforurensning Tiltak ved innløp eller utløp 4 4 Tiltak mot organisk belastning 1 1 Tiltak mot utslipp fra veianlegg 2 2 Vannføring Vannstandsbegrensninger 3 3 Vegetasjon og markdekke Totalt antall tiltak Side 11 av 65

12 Ved vurdering av miljøforbedrende tiltak er det nødvendig å ta stilling til kostnader, effekter og nytte av tiltakene. Det mangler for de fleste forslagene tall fra sektormyndighetene som gir grunnlag for å utføre kost/effektvurderinger for de ulike tiltakene. Dette gjør at prioritering av tiltak både innad i og på tvers av sektorer er en jobb som gjenstår. I denne planperioden anbefales det derfor å prioritere tiltak innenfor sektorene, mens arbeid mellom sektorene må prøves ut for å finne fram til gode løsninger. Kost/effekt/nyttevurderingen av foreslåtte tiltak må derfor først og fremst gjøres i sektorenes videre saksbehandling, mens vannregionen er oppmerksom på at det ved rullering av planen må legges ned en betydelig større innsats i å angi kostander, effekter og nyttevurderinger for de fleste tiltak i en tidlig fase. Mange av tiltakene i tiltaksprogrammet kan gjennomføres med eksisterende virkemidler, og er slik sett relativt enkle å omsette til handling. Vannregionen vil også bemerke at det må finne sted en bedre utnyttelse av gjeldende juridiske virkemidler enn det som gjøres i dag for å komme i gang med hele bredden av tiltak som er foreslått. For å nå miljømålene finnes det også behov for nye virkemidler dersom disse skal nås innen Miljømålene som er satt for vannforekomstene i vannregionen er ambisiøse, og det kreves derfor både betydelige personressurser og økonomiske ressurser for å nå målene. Alle med ansvar for vann må bidra til å nå målene fra planperiodens start, og ha fokus på tiltaksgjennomføring innen sitt ansvarsområde. Som en del av dette må også de økonomiske rammene for gjennomføring av forvaltningsplanen med tiltaksprogram evalueres løpende, og vannregionen må gi signaler ved behov for økte ressurser. Side 12 av 65

13 2 Innledning 2.1 Rammer og hovedmålsettinger for tiltaksprogrammet Hovedmålsettingen til tiltaksprogrammet er beskrevet i 25 og vedlegg VI i vannforskriften: TILTAKSPROGRAMMET SKAL VÆRE SEKTOROVERGRIPENDE OG SKAL BYGGE PÅ GJENNOMFØRTE ANALYSER OG VURDERINGER. TILTAKSPROGRAMMET SKAL OGSÅ VÆRE I OVERENSSTEMMELSE MED NASJONALE FØRINGER OG STATLIGE PLANRETNINGSLINJER GITT I MEDHOLD AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 6-2 Tiltaksprogrammet er utarbeidet av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Tiltaksprogrammet beskriver hvordan de fastsatte miljømålene for vannforekomstene kan oppnås innen utgangen av 2021, eller ved et senere tidspunkt dersom det er gitt utsatt frist 3. Mindre strenge miljømål kan også fastsettes dersom vilkårene definert i vannforskriftens 10 oppfylles. Miljømålene som fastsettes i den regionale vannforvaltningsplanen 4 legges til grunn for tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen Tiltaksprogrammet er basert på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, samt utredet premissene for fastsettelse av miljømål. Tiltaksanalysene regnes som faglige innspill til vannregionmyndigheten og det regionale tiltaksprogrammet. Prioriteringer av tiltak gjøres både på vannområdenivå og i det regionale tiltaksprogrammet som behandles i vannregionutvalget. Tiltakene beskrevet i tiltaksprogrammet skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømålet for vannforekomsten skal være oppnådd innen 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft, jamfør 8 i vannforskriften. 3 Hvis uforholdsmessige store kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelsen av miljømålene innen fristen kan miljømålene utsettes til neste planperiode. Denne avgjørelsen skal revurderes hvert 6. år. Side 13 av 65

14 Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram følges opp sektorvis og med bruk av sektorenes eksisterende virkemidler og ressurser. Tiltaksprogrammet gir en overordnet prioritering, men båndlegger ikke sektormyndighetenes egne vurderinger Vannregionen og vannområdene Vannregion Trøndelag har knapt innbyggere fordelt på 48 kommuner. Regionen strekker seg i hovedsak fra fylkesgrensen mot Hedmark, Oppland og Møre- og Romsdal i sør til fylkesgrensen mot Nordland i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen i vest. Vannregion Trøndelag er delt inn i 14 vannområder der inndelingen følger nedbørsfeltene. Et vannområde består av ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. De mange store elvene fungerer som fellesnevner for 5 av vannområdene som ligger inne i landet, mens kystlinja og den indre delen av Trondheimsfjorden fungerer som bindeledd for de øvrige. 2 av vannområdene er grensevannsområder mot Sverige som inngår i svenske delområder. Disse får egen forvaltningsplan i tråd med avtale med Sverige. Side 14 av 65

15 Tabell 7: vannforekomster i vannregion Trøndelag Antall Av disse SMVF Utbredelse/areal Elver og bekkefelt: ,93 km Innsjøer: ,74 km² Kystvann: ,44 km² Grunnvann: ,25 km² Antall vannforekomster totalt: Figur 1: Kart over vannregion Trøndelag med vannområder og grenseoverskridende vassdrag Side 15 av 65

16 2.3 Vannområder i første planperiode, pilotområder Fra 2010 til 2015 ble den 1. planfasen gjennomført der 4 vannområder i vannregion Trøndelag inngikk. Denne fasen omtales som pilotperioden. Arbeidet med tiltaksprogrammet har nytte av kunnskapen og resultatene fra pilotperioden. Følgende vannområder har deltatt i første fase ( ): Gaulavassdraget Stjørdalsvassdraget Nidelva (slått sammen med Neavassdraget til Nea-Nidelva for planfasen ). Foldafjord (slått sammen med Ytre Namdal for planfasen ).. Nytt navn: Ytre Namdal). Disse områdene har rullert gjeldende tiltaksprogram, ev. innarbeidet tiltaksprogrammet i det nye vannområdet de nå er del av. 2.4 Vannområdene som inngår i 1. planfase i vannregion Trøndelag Tabell 8 viser inndeling og hvor ledelse/sekretariat for vannområdene i vannregion Trøndelag er lokalisert. Fylkeskommunenes og kommunenes grenser følger ikke nedslagsfeltene, men fylkeskommunene og kommunene som finnes i tabellen har store arealer i det aktuelle vannområdet. De samme kommunene kan ha mindre arealer i tilgrensende vannområder, men dette er ikke oppgitt i tabellen. Tabell 8: inndeling av vannområdene i vannregion Trøndelag Vannområde Fylkeskommune Kommuner Vannområdesekretariat Ledelse Ytre Namdal Ytre Namsen Namsen Ångermanälven i Norge Indalsälven i Norge Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Vikna, Leka, Nærøy og Høylandet Fosnes, Namsos, Namdalseid og Flatanger Namsos, Overhalla, Grong, Snåsa, Lierne, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik Lierne og Røyrvik Meråker, Verdal, Snåsa Nærøy kommune, Kolvereid Grong kommune, Grong Inngår i Namsen vannområde Inngår i Namsen vannområde Leder: Steinar Aspli (Sp), ordfører Nærøy kommune Leder: Arnt Mickelsen (Ap), ordfører Røyrvik kommune Inngår i Namsen vannområde Inngår i Namsen vannområde Side 16 av 65

17 og Lierne Nordre Fosen Sør-Trøndelag Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa kommuner Rissa kommune, Rissa Leder: Jon Husdal (Sp), Åfjord kommune Orklavassdraget Sør-Trøndelag og Hedmark Oppdal, Tynset, Rennebu, Meldal og Orkdal Meldal kommune Leder: Lars Kirkholt (Ap), Meldal kommune Nea-Nidelva Sør-Trøndelag Tydal, Selbu, Klæbu, Malvik og Trondheim Ikke etablert Ikke konstituert Inn-Trøndelag Nord-Trøndelag Frosta, Levanger, Inderøy, Verdal, Steinkjer, Snåsa, Leksvik og Verran Ikke etablert Ikke konstituert Stjørdalsvassdraget Nord- og Sør- Trøndelag Stjørdal, Meråker og Malvik Ikke etablert Ikke konstituert Søndre Fosen Sør-Trøndelag Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord og Agdenes Ikke etablert. Oppstartsmøte avholdt april Avklaring om etablering forventes i Ikke konstituert. Forventes Gaulavassdraget Sør-Trøndelag Holtålen, Midtre- Gauldal, Melhus, Skaun og Trondheim Ikke etablert. Avklaring forventes i Ikke konstituert. Forventes Dalälven i Norge Hedmark Engerdal og Trysil Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune 2.5 Grensevassdrag Deler av vannregion Trøndelag har avrenning til Ångermanälven og Indalsälven delområder i Bottenhavet vattendistrikt i Sverige. Motsatt renner vann fra Sverige til Neavassdraget, Side 17 av 65

18 Stjørdalsvassdraget, Inn-Trøndelag og Namsen vannområder. Lenger sør starter Dalälven sin ferd østover mot Bottenhavet, og det er enighet med Hedmark fylkeskommune om at vannregion Trøndelag inkluderer de norske vannforekomstene som inngår i Dalälven delområde i denne planen. Planen er tatt ut som selvstendig dokument. For disse områdene er det utarbeidet en internasjonal grensevassdragsstrategi mellom Norge og Sverige. Denne definerer at det er mottakerlandets forvaltningsprinsipper som skal legges til grunn for planleggingen, og at der det oppstår motstridende interesser skal også mottakerlandets regelverk være retningsgivende. Dog stanser all myndighetsutøvelse ved grensen. Figur 2: illustrasjon av riksgrensen (rød) i forhold til vannregionene/vattendistriktene (grå) Side 18 av 65

19 3 Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak 3.1 Grunnlag for prioritering av tiltak Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er et dokument som påpeker kjente utfordringer for vannmiljøet i vannregion Trøndelag. Vannregionen har stor geografisk utstrekning og det er svært mange interesser knyttet til bruken av vannet her som i resten av landet. Under arbeidet ble dette belyst i en viss grad, også siden interessene kan stå i motsetning til hverandre og skape konflikter lokalt og regionalt. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert som tilstrekkelig til å belyse hovedutfordringene i vannområdene og ferdigstille «vesentlige vannforvaltningsspørsmål». Vannregion Trøndelag framhever at det fremdeles mangler en del metodikk for å vurdere miljøtilstand og sette miljømål. Vi viser til den regionale vannforvaltningsplanens kap. 4 for nærmere belysning av dette. De vanligste, hyppigst registrerte, utfordringene i vannregionen er forurensning, fysiske og biologiske påvirkninger. Denne inndelingen er grovmasket. Forurensing dekker utslipp fra pågående og nedlagt industri, kommunale avløp, landbruk, gruveforurensning, avrenning fra tette flater, forurenset grunn, oppdrettsvirksomhet og spredning av miljøgifter. Fysiske endringer omfatter påvirkninger fra vassdragsreguleringer, havner, vandringshindre på grunn av vei, jernbane, eller kanalisering og erosjonssikringer i forbindelse med jordbruk og øvrig virksomhet (f.eks. flomsikring). Biologiske påvirkninger dekker fremmede dyre- og plantearter, både innførte og norske, samt rømt oppdrettsfisk, lakselus og lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. Rømt oppdrettsfisk og lakselus er omtalt av hensyn til at det oppsto uenigheter i VRU rundt temaet, men det er ikke skissert løsninger eller fordelt ansvar i påvente av nasjonale avklaringer rundt temaet. For dette henvises det til kap i den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Trøndelag. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål prioriterer ikke mellom utfordringene som belyses. Hensikten med arbeidet var å skape grunnlag for medvirkning og slik kunne forankre diskusjon omkring påviste utfordringer i vannregionen. Vannregion Trøndelag vil også framheve at nasjonale målsetninger om f.eks. økt produksjon av fornybar energi (vannkraft) og mat spiller inn i arbeidet og kan lede til i konflikter i forhold til de nasjonale målsetningene for vannmiljøet slik de er fastsatt i vannforskriften. Dette er vannregionmyndigheten oppmerksom på, men foreliggende tiltaksprogram og regional plan for vannforvaltning følger premissene i vannforskriften, unntatt der det foreligger nasjonale eller regionale føringer. Påfølgende forvaltning må ta stilling til ev. målkonflikter. I tillegg til de fysiske, kjemiske og biologiske påvirkningsfaktorene påpekes mer planmessige og ressursmessige utfordringer som også må løses. Dette blir framhevet som en av de største generelle Side 19 av 65

20 utfordringene av mange aktører i vannregionen. Arbeidet har vært preget av manglende ressurser til prosess, tiltaksovervåking og problemkartlegging, noe som gjør at det er usikkerhet rundt kunnskapsgrunnlaget og planens funksjon. Det finnes også uklarheter eller manglende praksis i hvordan vannforskriften skal håndheves, i særlig grad gjelder dette kanskje bruk av 12 som går på ny aktivitet eller nye inngrep Lokale tiltaksanalyser Tiltaksanalysene utgjør hovedgrunnlaget for det regionale tiltaksprogrammet for vannregion Trøndelag, som forutsatt i planprogrammet. Tiltaksanalysene vurderer hvilke tiltak som anses nødvendige for å nå miljømålene på forekomstnivå. Arbeidet foregikk i vannområdene i 2012 og 2013, særlig hos kommunene, og vannregionmyndigheten har bistått med opplæring underveis. Fylkesmannen er miljøfaglig ansvarlig og rådgiver på både vannområdenivå og vannregionnivå. Fylkesmennene har derfor en sentral oppgave med å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget for det regionale tiltaksprogrammet, og har bidratt i stor grad i vannregion Trøndelag. Fylkesmannen har også rollen som miljøfaglig rådgiver overfor de andre involverte sektorene, knyttet til påvirkninger, andre miljømål og forebyggende og forbedrende miljøtiltak. Fylkesmannen har videre hatt ansvaret for at karakteriserings- og klassifiseringsdata og vurderinger legges inn i databasene Vann-Nett og Vannmiljø slik at sektorene får tilgang til oppdatert informasjon. En viktig del av arbeidet har vært å få til god medvirkning og forankring. Sektormyndighetene lokalt, regionalt og nasjonalt har ansvar for å utrede premissene for fastsettelse av miljømål og forslag til tiltak i planarbeidet innenfor sitt myndighetsområde. For å oppnå dette må tiltak utredes og vurderes i et samarbeid mellom aktørene innen vannområdet. Sektormyndighetenes ansvar og oppgaver i de lokale tiltaksanalysene har vært: å bidra med kunnskap som beskriver miljøutfordringene gjennom karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet. å gjøre rede for premissene for fastsetting av miljømål. å utrede forslag til miljøforbedrende tiltak innen sine virkeområder og utrede kost/nytteforholdet for disse forslagene. å redegjøre for effekt av tiltakene. Vannregion Trøndelag tilbød i 2013 alle etater en vannområdevis opplæring og gjennomgang av arbeidet med tiltaksanalysene. Verktøyet som ble anvendt for å produsere analysene på dette tidspunktet var et regneark (Microsoft Excel), med utgangspunkt i vannregion Glomma og Hordalands innspill tidlig i Opplæringen medførte en utstrakt og ressurskrevende oppsøkende virksomhet, som samtidig gav relativt gode resultater, særlig fra kommunal sektor. En utfordring i dette arbeidet var mangel på etablerte vannområdesamarbeid i halvparten av vannområdene, noe som ledet til tilbud om besøk hos hver kommune. Rundt halvparten av kommunene takket ja til dette, i tillegg til vannområdene med fast organisering. Vannregion Trøndelag beklager sterkt at databasen som skulle anvendes til dette arbeidet i ikke ble klar i tide til at vannområdene i vår region kunne få opplæring og ta denne i bruk med en gang arbeidet ble startet. Side 20 av 65

21 Deltakelsen fra flere regionale sektormyndigheter har dessverre kommet sent, og i hovedsak uten bred lokal involvering. Videre har flere sentrale avklaringer på direktorats- og dels departementsnivå også kommet sent, noe som har vanskeliggjort god framdrift i denne delen av arbeidet. Det har vært uklarheter om hvor omfattende tiltaksanalysene skulle være, og hvilken detaljeringsgrad som forutsettes. Særlig har dette påvirket kost-nyttegjennomgangen som i hovedsak er fraværende. Årsaken til at tiltaksprogrammet for vannregion Trøndelag har mangler er derfor sammensatt, og inkluderer både manglende vannområdeorganisering, manglende avklaringer og uklarheter fra direktoratene sentralt, manglende eller sent ankommet veiledningsmateriell, og ressursmangel med hensyn til personell lokalt og regionalt. Samlet medfører dette at vannregion Trøndelag ikke har fått på plass tverrsektorielle vurderinger i tiltaksanalysene i særlig grad, særlig i vannområdene uten fast organisering. Unntaket er flere av de organiserte vannområdene som har fått opp til dels gode diskusjoner og planer mellom kommunene som inngår i nedslagsfeltene. De lokale tiltaksanalysene for vannområdene redegjør derfor i varierende grad for: påvirkninger og miljøtilstand miljøutfordringene i vannområdet hvilke tiltak som er gjennomført, påbegynt eller planlagt hvilke tiltak som trengs for å oppnå miljømålene Det er i mindre grad mulig på regionalt nivå å fastslå følgende med utgangspunkt i analysene: hvilke kostnader som er knyttet til de enkelte tiltakene om den samfunnsøkonomiske nytten (fordelene) av de foreslåtte tiltakene står i forhold til kostnadene (ulempene) så langt dette er mulig å vurdere behov for nye virkemidler behovene og ønske for bruk og beskyttelse av vannområdet oversikt over eksisterende rettigheter og tillatelser Vannregion Trøndelag henviser til tiltakstabellene bakerst i dette dokumentet for nærmere oversikt Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking Tiltaksprogrammet for vannområdene som inngikk i forrige planperiode inneholder i liten grad konkrete tiltak rettet mot enkeltvannforekomster. Programmet er delt i to deler, en for Sør- Trøndelag og en for Nord-Trøndelag. Programmet for Sør-Trøndelag inneholder en metodetilnærming som gir en tematisk gjennomgang av ulike tiltaksalternativer. Alle foreslåtte tiltak gis en tiltakskode, som benyttes i et appendiks til programmet der tiltak for hver forekomst oppgis. Appendikset inneholder i hovedsak tiltak som går på kunnskapsinnhenting, men også en rekke forslag rettet mot f.eks. sanering av kommunale avløpsanlegg. Prioritering er gitt alle tiltak langs skalaen høy, middels, lav. Kun 5 av totalt nær 500 foreslåtte tiltak er gitt prioritet «lav», mens en del i tillegg er foreslått med utsatt frist. Side 21 av 65

22 Programmet for Nord-Trøndelag gir en mer direkte gjennomgang av forslag til tiltak for hver enkelt vannforekomst som er satt i risiko (også «mulig risiko»). Dette benytter ikke metodikken som er presentert i programmet for Sør-Trøndelag. Hovedsakelig retter programmet seg mot kunnskapsinnhenting gjennom overvåkning, med enkelte generelle tiltak skissert i tillegg. Tiltaksprogrammene for pilotvannområdene ble utsatt for kritikk knyttet til fordeling av ansvar for påvirkninger og gjennomføring av tiltak, med henvisning til at dette ikke nødvendigvis er bundet sammen. Status for gjennomføring av tiltak er innrapportert til vannregionmyndigheten i 2012, og gav følgende resultat for vannområdene Foldafjorden og Stjørdalselva: Andre påvirkninger Biologisk påvirkning Foreslått tiltak Tiltak igangsatt Tiltak ikke igangsatt Tiltak gjennomført 4 1 Tiltak ikke aktuelt Forurensning Fysiske inngrep Ikke oppgitt 1 Totalt Tabell 9: status for gjennomføring av tiltak fra pilotperioden. Vannområdene Foldafjorden og Stjørdalselva Rapporteringen gav følgende resultat for vannområdene Nidelva og Gaula: Andre påvirkninger Biologisk påvirkning Foreslått tiltak Tiltak igangsatt Tiltak ikke igangsatt Tiltak gjennomført Tiltak ikke aktuelt Forurensning Fysiske inngrep Ikke oppgitt 8 Totalt Tabell 10: status for gjennomføring av tiltak fra pilotperioden. Vannområdene Nidelva og Gaula For tiltaksovervåkning foreligger ikke detaljerte opplysninger. 3.2 Overordnede føringer Nasjonale føringer med betydning for planarbeidet er omtalt i planbeskrivelsen i den regionale Side 22 av 65

23 planen. Følgende nasjonale føringer har innvirkning på prioritering av tiltak i tiltaksprogrammet: Kongelig resolusjon av 10. juni 2010 godkjenning av forvaltningsplan for vannregion Trøndelag Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nasjonale føringer for regulerte vassdrag (brev fra Klima- og miljødepartementet, og Olje- og energidepartementet av 24. januar 2014). Klima- og miljødepartementets brev av 23. januar 2014 til vannregionmyndighetene om karakterisering av vannforekomster med påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk. Vernede områder (register over beskyttede områder). Nasjonale verneplaner for vassdrag. Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Herunder ordningen med nasjonale laksefjorder. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) (20. september 2013). Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder (10.mars 2011 (rettet)) Nasjonal transportplan (NTP) EUs direktiv 2001/77/EC om å fremme fornybare energi i det indre elektrisitetsmarked (Fornybardirektivet). Meld. St. 9 ( ): Landbruks- og matpolitikken (omhandler bl.a. tilrådning om 20% økning i matproduksjon i Norge). Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 «Sammen for et giftfritt miljø ». Statlige planretningslinjer for forvaltning av strandsone langs sjø. Vannregion Trøndelag framhever igjen at prioritering forutsetter god nok kunnskap om påvirkningsbildet til at presise tiltak kan foreslås og kostnadsberegnes. Uten dette lar kostnyttevurderinger seg ikke gjennomføre tilfredsstillende Regionale føringer Regional planlegging utgjør et system for offentlig planlegging i fylkeskommunene under folkevalgt styring og kontroll. Planleggingen skal stimulere utvikling i regionene, både for samfunnet og miljøet. Fylkestinget er regional planmyndighet og har ansvar for og leder arbeidet med regional planlegging. Planene skal ligge til grunn for fylkeskommunal virksomhet og er i tillegg retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylkeskommunene (saksbehandlingsgrunnlag). Aktuelle regionale planer og delplaner i denne sammenhengen er: Regional planstrategi for Sør-Trøndelag Regional planstrategi for Nord-Trøndelag Regional plan for arealbruk (Nord-Trøndelag, 2013) Marin Strategiplan Trøndelag Interkommunal kystsoneplan, «Kysten er klar» Fylkesdelplan for vindkraft Side 23 av 65

24 Regional plan om små vannkraftverk (Nord-Trøndelag) Regional plan klimautfordringene i Trøndelag Føringer i grensekryssende vassdrag Vannregioner som krysser landegrensen er utpekt og skal forvaltes som internasjonale vannregioner. Arbeidet skal organiseres etter grensene for nedslagsfeltene og ikke landegrensene. Så langt mulig skal man derfor bruke nedstrømlandets prinsipper for arbeidet på vannforekomstnivå. Myndighet stopper imidlertid ved grensen, noe som medfører at miljømål, tiltak og overvåking i vannforekomstene kun kan vedtas etter landenes egne regelverk og virkemidler. Forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene for vannregion Trøndelag og Bottenhavet samt Bottenviken har to deler som går på høring i begge land: En del for området innen eget land, regional vannforvaltningsplan (denne går til beslutning). En del for området i nabolandet (denne er til informasjon). I arbeidet med å få på plass en plan for grensevannområdene har det i arbeidet fram til den regionale vannforvaltningsplanen vært fokus på følgende: De største områdene som krysser grensen, særlig Ångermanälven,Indalsälven og Dalälven som drenerer til Bottenhavets vattendistrikt Områder med påvirkning som vil kreve tiltak eller unntak. Harmonisering av miljømål, risiko og statusklassifisering, overvåkingsprogrammer og tiltaksprogrammer. Det ble i mars 2014 gjennomført et felles møte mellom vannregion Trøndelag og Bottenhavets vattendistrikt. Dette har ledet fram til et grensevannsdokument som er en frittstående plan som del av tilden regionale forvaltningsplanen. 3.3 Klimatilpasninger Klimameldingen, Meld.St.21 ( ), peker på flere konsekvenser av et varmere og våtere klima med relevans for vannforskriftsarbeidet. Alle sektorer og forvaltningsnivå må ta ansvar for at tiltak klimatilpasses gjennom planlegging og utføring. I dette ligger det et ansvar for å kartlegge egen sektors sårbarhet i årene fremover. Klimaet i verden er i rask endring, og dette påvirker også vannregion Trøndelag. Endringene framstår som langsomme, men vi ser i økende grad konsekvenser av et våtere og varmere klima. Det er særlig nedbørssituasjonen som vil forandre seg, gjennom at det med stor sannsynlighet blir mer nedbør gjennom hele året, sammen med en temperaturøkning som vil endre fryse- og smeltetidspunktet høst og vår. Kapittel 2.5 og 2.7 i den regionale vannforvaltningsplanen viser aktuelle framskrivninger med betydning for virksomhet i tilknytning til vannmiljøet. Investeringer og samfunnsplanlegging med tidshorisont på over 30 år bør ta hensyn til dette (NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring). Side 24 av 65

25 I likhet med resten av landet viser de fleste klimaprognosene at Trøndelag vil få mer nedbør i framtida. Se kapittel 2.5 og 2.7 i den regionale planen for vannforvaltning for mer informasjon. Her finnes mer detaljert omtale av konsekvenser Konsekvenser for ulike sektorer Konsekvenser for vann- og avløpssektoren Oppgradering av ledningsnett, av renseanlegg, separering av overvann og kloakk, samt utskifting av gamle anlegg er tiltak som er spilt inn i tiltaksanalysene. Spredt avløp vurderes som mindre sårbart for endret nedbørintensitet siden dette er små anlegg uten påslipp av annet vann. Konsekvenser for landbruket I landbruket vil eksisterende hydrotekniske anlegg kunne bli mer utsatt for skade siden de for det meste ikke er dimensjonert for økt nedbørsintensitet. Dermed kan det forventes mer tap av jord og næringsstoffer. Områder med mye bakkeplanering og bekkelukkinger vurderes å være mest utsatt for skade. Økt nedbørsintensitet under eller like etter våronn kan gi store tap av jord og næringsstoffer. Videre kan milde vintre med lengre perioder uten snødekke, regn og lite frost i toppjorda føre til økt tap av jord og næringsstoffer gjennom vinterhalvåret. De planlagte tiltakene innen landbruk ser i begrenset grad ut til å ta høyde for klimaendringer. Kontroll med overvann Lokal overvannshåndtering er sentralt, og tilførsel av overvann til det offentlige avløpsnettet bør minimeres. Overvann bør håndteres lokalt, gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttes som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp ivaretas og selvrensningsevnen utnyttes. Med klimaendringene blir det enda viktigere å ta vare på kantvegetasjon, myrområder, åpne bekker og sideelver, og redusere bruken av harde overflater. Høy nedbørintensitet kan også føre til utspyling av sandfang og kummer i overvannssystemet. Dette kan medføre at opplagrede miljøgifter flyttes videre til resipient før sandfangene kan renses. Konsekvenser for vannkraft Endringer i nedbørsforhold gjennom året kan endre betingelsene for produksjon av vannkraft. Næringen bør forberede seg på følger av økt nedbør og mulige skadevirkninger på anlegg. Regulerte vassdrag blir overvåket og en kan derfor redusere skadevirkninger av ekstrem nedbør og/eller snøsmelting. Flom- og skredforebygging Mer nedbør øker faren for flom og skred både i utsatte områder og i områder som ikke tidligere har vært utsatte. Side 25 av 65

26 Mer flom og skred vil øke skader på bygninger og innbo, og forebygging gjennom god samfunnsplanlegging blir sentralt. Registreringer fra Norsk Naturskadepool og Statens naturskadefond gjort i årene viser at skadekostnadene har steget etter år 2000, og at det er kystområdene fra Vestlandet og nordover som dominerer skadestatistikken. Vann er en sentral og utløsende faktor for løsmasseskred, og det ventes flere tilfeller av steinsprang og steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred i vannregionen vår. Kystområdene fra Vestlandet og nordover dominerer skadestatistikken på skred. 3.4 Hva sier lovverket? Plan og bygningsloven (PBL): PBL 4-3 sier: «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone». I PBL 27-2, femte ledd heter det videre at: «Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunn- og overvann være sikret. Tilsvarende gjelder ved vedlikehold av drenering for eksisterende byggverk». Forurensningsloven Forurensningslovens 22 sier: «Ved omlegging eller utbedring av avløpsledninger kan forurensningsmyndigheten kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. Også ellers kan forurensningsmyndigheten kreve omlegging eller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier det». Vannressursloven I vannressurslovens 7 annet ledd heter det: «Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader». Prioritering av tiltak Miljømålene for vannforekomstene i vannregion Trøndelag fram til 2021 er ambisiøse, og det vil kreves betydelige personressurser og økonomiske ressurser for å nå disse innen fristen. Det er derfor viktig at alle med ansvar for vann gir sitt bidrag, samt har fokus på tiltaksgjennomføring innen sitt ansvarsområde. Kostnadsvurderingene i vannregion Trøndelag er mangelfulle, noe som gjør at grunnlaget for prioritering av tiltak basert på kost-effekt og kost-nyttevurderinger er svakt. Dette gjør det vanskelig på det nåværende tidspunkt å prioritere tiltak på tvers av sektorer. I underkapitlene nedenfor redegjøres det derfor kun for overordnede regionale prioriteringer. Side 26 av 65

27 3.5 Overordnede prioriteringer Gjennomføring av tiltak bør prioriteres i: I vannforekomster med store avvik mellom tilstand og miljømål. I vannforekomster med stor påvist påvirkning. I vannforekomster med verdifulle og truede arter eller naturtyper. I vannforekomster i beskyttede områder eller utvalgte naturtyper. I drikkevannskilder som krever særskilt beskyttelse. I vannforekomster med spesielle brukerinteresser. I tillegg blir det viktig å anvende gjeldende regelverk for å forbedre tilstanden i vannmiljøet der dette er mulig. Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt mange steder, men som det framheves i kapittel i den regionale planen for vannforvaltning er det også avgjørende å ta i bruk den store mengden tilgjengelig kunnskap om vannmiljøet for å komme i gang med forbedringer. Overvåking og kartlegging kan dermed prioriteres der kunnskapsgrunnlaget er for svakt Prioriteringer knyttet til utfordringer og påvirkninger Kommunalt og spredt avløp Gjennomføring av tiltak bør prioriteres først i de områdene som er mest utsatt i forhold til dagens tilstand, også med tanke på klimaendringer og befolkningsøkning i årene fremover. Landbruk Tiltak bør målrettes mot vannforekomster er sårbare. Videre bør tiltak som gir minst mulig grad av driftsmessige ulemper og samtidig har stor effekt prioriteres i tett dialog med landbruksmyndighetene. Miljørådgivning og veiledning bør følges opp og styrkes. Vannkraft For flere av vannkraftutbyggingene i vannregionen er det behov for revisjon av konsesjonsvilkår før tiltak som berører kraftproduksjon kan bli aktuelle. Endring eller innføring av vilkår vil her være nødvendige virkemidler. NVE og Miljødirektoratet har i samarbeid gjennomført en nasjonal gjennomgang og prioritering av konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven som kan tas opp til vilkårsrevisjon innen 2022 (NVErapport 49: 2013). Denne rapporten ligger til grunn for vannregion Trøndelags prioriteringer og gjennomgang av SMVF i regional plan for vannforvaltning. I rapporten er 6 vassdrag i vannregion Trøndelag vurdert å ha stort potensiale for miljøforbedring målt opp mot krafttap, og foreslås gitt høy prioritet for en vilkårsrevisjon. Nasjonale føringer for fastsettelse av miljømål i vassdrag med kraftproduksjon kom i tillegg i januar 2014, og er fulgt opp av vannregion Trøndelag sammen med regionale og lokale vurderinger og kunnskap. For mer informasjon se kapittel 5 og vedlegg 2 i forvaltningsplanen. Side 27 av 65

28 En oversikt over vannregion Trøndelags prioritering av vassdragsreguleringer som skal innstilles til NVE for åpning av revisjon er vist i kapittel 5 i forvaltningsplan for vannregion Trøndelag. Klimatilpasning Forventede klimaendringer må innarbeides ved gjennomføring av alle tiltak og i all samfunnsplanlegging. Arealbruk Inngrep i og ved vann må håndteres gjennom løpende planbehandling etter aktuelle lovverk. Konsekvenser for vannmiljø må inkluderes i utredninger av nye inngrep. Vannforskriftens 12 om nye inngrep må anvendes. Overvannshåndtering Krav om overvannshåndtering må inkluderes i planer og utbyggingsavtaler. Områder bør tilrettelegges for lokal overvannshåndtering, egnede vannveier og infiltrasjon i grunnen. 4 Tiltak for å nå miljømålene 4.1 Oversikt over påvirkninger i vannregionen Påvirkninger deles i en rekke kategorier, der presisjonsnivået og detaljeringsgraden varierer etter hvilket formål opplysningene trengs anvendt til. Se også kapittel 3 i den regionale vannforvaltningsplanen. Hovedkategoriene er nærmere spesifiserte etter en felleseuropeisk mal for å kunne målrette tiltak. Se vedlegg 2 for en nærmere oversikt. Påvirkningene er registrerte på vannforekomstnivå i vann-nett, og figurene 3-5 viser fordelingen av de signifikante påvirkningsfaktorene i vannregionen for vassdrag og kystvann. Den sektoren som forårsaker belastningen kalles påvirkningsdriver. Den enkelte påvirkningen er vurdert for seg selv og ikke satt opp i forhold til andre. Antallet forekomster som er påvirkede framgår av figurene. Det er viktig å merke at figurene ikke sammenligner effekten av påvirkningene, og at dette heller ikke automatisk er relevant. Den samme typen påvirkning erulik i lavereliggende og høyereliggende vassdrag, og dette framgår ikke av figurene. Man kan heller ikke trekke umiddelbare sammenligninger av effekten av en type påvirkning mot en annen ut fra dette Elver og innsjøer; påvirkninger For elver og innsjøer er det påvirkninger fra landbruk, urban utvikling og vannkraftproduksjon som dominerer, selv om det varierer mellom elver og innsjøer hvilken av disse som utgjør størst andel. De sentrale påvirkningsdriverene og deres fordeling innen hver hovedvanntype er vist i figur 5. Side 28 av 65

29 Figur 3: påvirkning på elvevannsforekomster i vannregion Trøndelag. Signifikante data fordelt på påvirkningsdriver. Antall påvirkninger og prosent. Side 29 av 65

30 Figur 4: påvirkning på innsjøvannsforekomster i vannregion Trøndelag. Signifikante data fordelt på påvirkningsdriver. Antall påvirkninger og prosent Kystvann; påvirkninger Kyststrekningen i vannregion Trøndelag omfatter både Trondheimsfjorden, Åfjorden og Namsfjorden, samt det meste av kyststrekningen mellom Møre- og Romsdal og Nordland fylkeskommuner. Tilførsel av ferskvann skjer via en rekke større, mellomstore og små vassdrag. Til forskjell fra elver og innsjøer inngår drivere knyttet til transport og industri blant de 3 største påvirkningene på kystvannet i vannregionen. Herunder havneanlegg. Urban utvikling som driver i kystvann omfatter bl. a. avløpsproblematikk, avfall og sjødeponier. Påvirkningsdriverne med størst påvirkningsgrad i kystvannforekomstene er vist i figur

31 Figur 5: påvirkning på kystvannsforekomster i vannregion Trøndelag. Signifikante data fordelt på påvirkningsdriver. Antall påvirkninger og prosent Påvirkninger på grunnvann i vannregion Trøndelag I vannforskriftens vedlegg II kapittel 2, som omhandler grunnvann, står det at: Det skal foretas en første karakterisering av alle grunnvannsforekomster for å vurdere bruken og i hvilken grad de er i risikosonen for ikke å nå miljømålene for hver grunnvannsforekomst. Kravet til hva som skal identifiseres er: Grunnvannsforekomsten(e)s beliggenhet og grenser Belastningen som grunnvannsforekomsten(e) blir utsatt for Karakteristikk av de overliggende lagene i nedbørfeltet som grunnvannet får vann fra Grunnvannsforekomster som økosystemer i overflatevann eller terrestriske økosystemer er direkte avhengige av. De to første punktene ble gjennomført gjennom den innledende karakterisering for mange av grunnvannsforekomstene i Vann-Nett, og gjelder også for vannregion Trøndelag. Siden det for de fleste definerte grunnvannsforekomster ikke har blitt gjennomført hydrologiske undersøkelser etter dette, foreligger det heller ikke kjemiske analyser av grunnvannet. 31

32 For grunnvann i vannregion Trøndelag, i likhet med resten av Norge, foreligger derfor relativt svake datagrunnlag på regionalt nivå til å framstille dekkende påvirkningsanalyser. Informasjonen i figuren nedenfor har derfor middels til lav pålitelighetsgrad, og for enkelte forekomster foreligger kun en faglig vurdering basert på kjennskap til mulige påvirkninger. Dette skal følges opp i kommende planperiode. Vi henviser også til risikovurderingen som finnes i forvaltningsplanens kapittel 3.3, der det framgår at 11 grunnvannsforekomster i vannregion Trøndelag er satt i risiko for å ikke nå miljømålene. Figur 6: antall signifikante påvirkninger på grunnvann i vannregion Trøndelag. Antall påvirkninger og prosent. 32