Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms

Transkript

1 Høringsutkast 2. høringsrunde 6. juli- 7. september 2015: Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms Foto: Tone Rasmussen

2 Forord Vannregionmyndigheten ved Troms fylkeskommune er en regional planmyndighet som har ansvar for å utarbeide regional vannforvaltningsplan for vannregion Troms. Vannregion Troms er delt inn i 6 vannområder. For hvert vannområde er det utarbeidet egne tiltaksanalyser. Dette tiltaksprogrammet oppsummerer de lokale tiltakene for alle vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå fastsatte miljømål i de 6 vannområdene som utgjør vannregionen. Tilstanden og vannmiljøet i vannregionen er generelt god. Mye av faktagrunnlaget og kunnskap om tilstanden og utvikling av over tid mangler. Opparbeiding av ny kunnskap, forebygging av negativ påvirkning og bevaring av god vannkvalitet fremover er et sentralt mål i arbeidet. Dette tiltaksprogrammet er en del av «Regional forvaltningsplan for vannregion Troms ». Dokumentet har vært til 1. gangs offentlig høring i perioden I høringsperioden ble det mottatt mange innspill som medførte vesentlige endringer i planen og der er lagt inn større endringer i miljødatabasen vann-nett.no som gjør at planen med vedlegg skal ut på nye høringsrunde før den legges frem for politisk godkjenning. Vannregionmyndigheten har innarbeidet en rekke endringsforslag fra ulike sektormyndigheter og kommunene fra første høringsrunde og har valgt å fremlegge alle sektormyndighetenes forslag til tiltak i uprioritert rekkefølge i dette tiltaksprogrammet. I tiltaksprogrammet det kun tiltak som i Troms har vurdert som realistiske mht. kunnskapsgrunnlag, teknologi og samfunnsmessige kostnader. De tiltaksforslagene som er mottatt i 1. høringsrunde som ikke tatt med i tiltaksprogrammet for andregangs høringsrunde er likevel lagt inn i tiltaksanalysene for hvert vannområde. Om kommunen/sektormyndighet er uenige i den faglige vurderingen kan de sende innsigelse i høringsperioden eller de ønsker en annen prioritering av tiltakene kan de gi innspill i 2. høringsrunde I løpet av høringsperioden vil vannregionmyndigheten gjennomføre et fellesmøte i uke 34 hvor alle kan delta for å ta opp aktuelle problemstillinger og eventuelle innspill til planen. Deltakelse fra intresseorganisasjoner og andre interesserte er spesielt viktig slik at flest mulig kommer til orde i høringen og får mulighet til å påvirke den endelige planen. Gunnar Davidsson Leder av vannregionutvalget i Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune Regionalt tiltaksprogram side 2

3 Innholdsfortegnelse: FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE:... 3 SAMMENDRAG... 5 SEKTORANSVARET FOR DE FORESLÅTTE TILTAKENE I TROMS... 5 OVERSIKT OVER FORESLÅTTE TILTAK I VANNREGION TROMS... 6 FOREBYGGENDE TILTAK I FORHOLD TIL BEREDSKAP OG KLIMAENDRINGER... 7 OM MANGLENDE KOST-NYTTEANALYSER OG PRIORITERINGER I DETTE TILTAKSPROGRAMMET... 8 OM BEHOV FOR NYE VIRKEMIDLER INNLEDNING RAMMER OG HOVEDMÅLSETTINGER FOR TILTAKSPROGRAMMET... 9 TILTAKSPROGRAMMET FOR VANNREGION TROMS GIR EN OVERSIKT OVER; OM VANNREGIONEN TROMS OG INNDELINGEN I VANNFOREKOMSTER BEHOV FOR TILTAK I VANNFOREKOMSTENE FOR Å NÅ MILJØMÅLENE ANDRE MOMENTER AV VESENTLIG BETYDNING FOR Å NÅ MÅLET OM GODT VANNMILJØ OVERSIKT OVER PÅVIRKNINGER I VANNREGIONEN FORVENTET MÅLOPPNÅELSE I VANNREGIONEN ANALYSER OG GRUNNLAG FOR PRIORITERING AV TILTAK VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL LOKALE TILTAKSANALYSER GJENNOMFØRTE TILTAK I TROMS FØRINGER I GRENSEKRYSSENDE VASSDRAG KLIMATILPASNINGER OM TILTAK FOR Å NÅ MILJØMÅLENE TILTAK MOT FORURENSNING LANGTRANSPORTERT FORURENSING UTSLIPP OG UTFASING AV PRIORITERTE STOFFER FORSØPLING TILTAK MOT BIOLOGISKE PÅVIRKNINGER TILTAK MOT FYSISKE INNGREP OG MILJØMÅLSETTING VANNUTTAK VANDRINGSHINDER OVERSIKT OVER FORESLÅTTE TILTAK I VANNREGION TROMS BRUKERINTERESSER BEREDSKAPS- OG FOREBYGGENDE TILTAK FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING REGIONALE OG KOMMUNALE BEREDSKAPSPLANER FOREBYGGENDE TILTAK KNYTTET TIL VANNMILJØ BEREDSKAPSTILTAK FOR Å FOREBYGGE AKUTT FORURENSNINGEN I MARINE FARVANN FOREBYGGENDE TILTAK FOR Å IVARETA BESKYTTEDE OMRÅDER KOSTNADER OG NYTTE BEHOV FOR NYE VIRKEMIDLER BEHOV FOR MER KUNNSKAP OG PROBLEMKARTLEGGING OM VASSDRAG REGULERT TIL VANNKRAFTFORMÅL BEHOV FOR MER TIL ALLE SEKTORENE- MEN SPESIELT KOMMUNENE BEDRE SAMARBEID OG SENTRAL OPPFØLGING REFERANSELISTE KOMMUNAL PLANINFORMASJON: FYLKESKOMMUNAL PLANINFORMASJON: KARTTJENESTER OG VERKTØY: LITTERATUR: VEDLEGG 1 TILTAKSTABELLER VANNREGION TROMS VEDLEGG 2 TIL BRUKERINTERESSER Regionalt tiltaksprogram side 3

4 Endringslogg vesentlige endringer i tiltaksprogram: Kapittel Dato ferdig: Redaksjonelle endringer av diverse feil i teksten etter innspill fra kommuner Innarbeiding av diverse høringsinnspill fra 1. Høringsrunde; tekst- og tabellendringer Oppdatert tekst jf. Nye nasjonale føringer for tiltaksprogrammet Nye tiltakstabeller laget etter oppdateringer av vann-nett Sanmmendrag ( utvidet til bruk i selve planen Redkasjonelle endringer i forhold til VRU-møte Oppdatering av Grensevassdragskapittelet Nye tabeller fra vann-nett.no Regionalt tiltaksprogram side 4

5 Sammendrag Vannregion Troms består av seks vannområder. Disse vannområdene har hver sine tiltaksanalyser som finnes på og disse danner grunnlaget for dette tiltaksprogrammet. Av vannregionens 1562 vannforekomster er det 279 vannforekomster i risiko samt 35 vannforekomster som ikke er definert ( ) etter miljøfaglig vurdering gjort av i Troms. For de fleste av disse vannforekomstene har de ulike sektormyndighetene foreslått tiltak som bør iverksettes i denne planperioden. I tiltaksprogrammet er det per nå 131 sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) som kan ha mindre strenge miljømål på grunn av stor samfunnsmessig nytteverdi vedtatt av Vannområdeutvalget og (VRU sak 15/14 og XX/XX) Av oversikten i tabell 4.2. ser at der er foreslått flere tiltak for vannforekomstene enn det er registrert i risiko. Dette skyldes av flere av tiltakene settes inn i samme vannforekomst. Flere av vannforekomstene i fylket som er signifikant påvirket (flere av den i risiko) mangler fremdeles tiltak (vedlegg 2 til tiltaksprogrammet). Tabell 0-1 Oversikt over fordeling av SMVF og risiko på de ulike vanntypene i vannregion Troms Vanntype Antall SMVF I risiko for å ikke nå miljømålene i 2021 Elv og bekkefelt Innsjøer Kyst Grunnvann Antall vannforekomster totalt Alle foreslåtte tiltak/kartlegging og overvåkningsforslag fra kommunene som kom inn i første høringsrunde har også gjennomgått en miljøfaglig vurdering hos s i Troms og alle foreslåtte tiltak mht. problemkartlegging/miljøovervåking er tatt med i overvåkningsprogrammet. Miljødirektoratet har spesifisert at tiltaksprogrammet kun skal inneholde forslag til typer av tiltak, og skal ikke ha et detaljeringsnivå som foregriper sektormyndighetenes påfølgende saksbehandling av det enkelte tiltak, dvs. sektorene skal selv vurdere hvorvidt og hvordan et tiltak skal gjennomføres eller prioriteres for gjennomføring. Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak treffes først av ansvarlig myndighet i påfølgende saksbehandling etter relevant lovgivning. Sektoransvaret for de foreslåtte tiltakene i Troms Oppsummert om tiltak i Troms er; For elvevannsforekomster er det i Troms sammen med NVE (regulerte vassdrag) og Statens vegvesen (vandringshinder for fisk) samt frivillige som er hovedeiere av tiltakene. For innsjøvannforekomstene er det hovedsakelig og NVE som har foreslått tiltak (regulerte vassdrag). Regionalt tiltaksprogram side 5

6 For kystvannsforekomster er det hovedsakelig i Troms sammen med sektormyndighetene som har foreslått tilta. Sentrale føringer har også bestemt at for Kystverkets ansvarsområde skal forebyggende tiltak i kystvann per i dag ikke legges inn i Vann-Nett. Det skyldes blant annet at det finnes en rekke forbyggende tiltak som kan tenkes iverksatt for å forebygge ulike typer uønskede påvirkninger. Oversikt over foreslåtte tiltak i vannregion Troms De foreslåtte tiltakene i Troms skal rapporteres med hensyn til sektoransvar. I vannregion Troms er det registrert tiltak med flere ansvarlige sektorer. For å identifisere sektoransvar må det endres i databasen. Etter avtale med support for vann-nett; Lars Stalsberg (NVE) har vannregionmyndigheten valgt å rapportere tiltakene på påvirkningsdriver i stedet (tabell 4.2, 4.3 og 4.4). For grensevannsregionen er det kun elvevannsforekomster og kun foreslått et tiltak, i denne er påvirkningsdriveren «ukjent/annet». For kystvann er det flere tiltak som deles mellom flere vannområder. I Troms som helhet (for alle vannforekomstene) er det foreslått totalt 168 tiltak hvorav flere av disse omfatter flere vannforekomster; 93 tiltak foreslått i kategorien «Energi/vannkraft» 41 tiltak for «Urban utvikling» 23 i kategorien «Flomvern» 4 tiltak i kategori «Ukjent/annet» 3 innenfor kategorien «Transport» 3 innenfor kategorien «Fiskeri/akvakultur» 1 innenfor turisme/rekreasjon», Tabell 0-2 Viser hvordan tiltakene fordeler seg på påvirkningsdriveren i elvevannsforekomster forhold til de seks vannområdene i Troms (kilde; vann-nett.no) ELV Vannregion Vannområde Påvirknings-driver Troms Harstad- Senja Bardu- Målselv Balsfjord- Lyngen- Skjervøy Nordreisa- Kvænangen Energi-vannkraft Flomvern Urban uvikling Industri Ukjent/annet Turisme og rekreasjon Transport Regionalt tiltaksprogram side 6

7 Tabell 0-3 Viser hvordan tiltakene fordeler seg på påvirkningsdriveren i innsjøer forhold til de seks vannområdene i Troms (kilde; vann-nett.no) INNSJØ Vannregion Vannområde Påvirknings-driver Troms Harstad- Senja Bardu-Målselv Balsfjord- Lyngen-Skjervøy Nordreisa-Kvænangen Energi-vannkraft Urban uvikling Ukjent/annet Fiskeri/oppdrett Tabell 0-4 Viser hvordan tiltakene fordeler seg på påvirkningsdriveren kystvannsforekomstene i forhold til de seks vannområdene i Troms (kilde; vann-nett.no) KYSTVANN Vannregion Vannområde Påvirknings-driver Troms Harstad- Senja Balsfjord- Lyngen-Skjervøy Nordreisa-Kvænangen Energi-vannkraft ref. fotnote 3 Urban uvikling ref. fotnote Industri ref. fotnote Transport 2 ref. fotnote 6 ref. fotnote ref. fotnote 6 - Fiskeri/akvakultur For disse har de ulike sektormyndighetene og kommunene foreslått totalt 404 tiltak (elvevann 221, innsjøvann 111 og kystvann 64) som bør iverksettes i denne planperioden. Forebyggende tiltak i forhold til beredskap og klimaendringer Eventuelle klimaendringer eller endringer som kan skje i perioden er vanskelig å forutse og hensynta i tiltakssammenheng- men en del av tiltakene prøver å forebygge effekten endringene som er forventet 1 Delt mellom vannområdene Lyngen-Skjervøy og Nordreisa-Kvænangen 2 Delt mellom vannområdene Balsfjord- og Harstad- 3 Delt mellom vannområdene Balsfjord- og Harstad- 4 Delt mellom vannområdene Balsfjord-, Harstad- og Lyngen-Skjervøy og Senja Regionalt tiltaksprogram side 7

8 på vannmiljøet: Økende skredfare, endringer i nedbørsmengde og tidspunkt for nedbør, utvasking og endring i temperaturer vil endre vannføringen i elvene og gi erosjonspåvirkning av vannforekomstene i Troms som følge av naturlige fenomener- akuttberedskap f.eks. i forhold til forurensing må utløse egen tiltak i ettertid av hendelsen når en har oversikt over omfang og konsekvenser. Om manglende kost-nytteanalyser og prioriteringer i dette tiltaksprogrammet Vannregionmyndigheten har forsøkt å samordne alle de foreslåtte tiltak fra både regionale, sentrale og lokale sektormyndigheter. Vi påpeker at der er ikke foretatt samfunnsøkonomiske vurderinger av kostnytte på disse tiltakene. Årsaken til manglende kost-nytteanalyser er hovedsakelig manglende kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre slike analyser. Men også gjennomføringen av tiltakene er avhengig av en helhetlig kostnytteanalyse fra hver enkelt sektormyndighet innenfor deres eget regelverk. Dette betyr at Vannregionmyndigheten i Troms må avvente hver enkelt sektormyndighets vurdering i den saksbehandling som skal skje for hvert enkelte tiltak. På grunn av manglende informasjon om virkemidler til å gjennomføre tiltakene innen hver enkelt sektor er det heller ikke foretatt noen prioritering av de ulike tiltakene. Om behov for nye virkemidler Vannregion Troms har registrert at det er behov for: Generelt behov for mer kunnskap om vannforekomstenes tilstand gjennom kartlegging og overvåking. Mer informasjon om revisjonsprosesser og grunnlaget for dette innen for regulerte vassdrag Mer ressurser til de ulike sektormyndighetene om alle foreslåtte tiltak skal kunne gjennomføres Spesielt viktig med mer ressurser for å få ivaretatt sektoransvaret til kommunene Generelt mer behov for generell kompetanseheving på alle nivå (politisk og administrativt) om vannforvaltningsarbeidet med spesiell vekt på sentrale føringer, tiltaksbibliotek, virkemidler og krav til gjennomføring. Regionalt tiltaksprogram side 8

9 1 Innledning 1.1 Rammer og hovedmålsettinger for tiltaksprogrammet Hovedmålsettingen til tiltaksprogrammet er beskrevet i 25 og vedlegg VI i vannforskriften: «Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal også være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven 6-2». Tiltaksprogrammet utarbeidet av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Tiltaksprogrammet beskriver hvordan de fastsatte miljømålene for vannforekomstene kan oppnås innen utgangen av 2021, eller ved et senere tidspunkt dersom det er gitt utsatt frist 5. Mindre strenge miljømål kan også fastsettes dersom vilkårene definert i 10 oppfylles. Miljømålene som fastsettes i den regionale vannforvaltningsplanen 6 legges til grunn for tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen Tiltaksprogrammet er basert på lokale tiltaksanalysene i vannområdene. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, samt utredet premissene for fastsettelse av miljømål. Tiltaksanalysene er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten og det regionale tiltaksprogrammet. Prioriteringer av tiltak gjøres både på vannområdenivå og i det regionale tiltaksprogrammet som behandles i vannregionutvalget. Prinsippet for vanndirektivarbeidet er å få på plass en forvaltning som sikrer oppfyllelse av standard miljømål slik de er definert i Vannforskriften 4, 6, og 7 (tabell 1.1). Tabell 1-1 Standard miljømål definert i Vannforskriften. Vanntype: Standard miljømål: Overflatevann; elv/bekkefelt, innsjø eller kystvann Overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes slik at vannforekomsten får minst god økologisk samt god kjemisk tilstand Grunnvann Grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes slik at vannforekomsten får minst god kjemisk og kvantitativ (påfylling) tilstand Vann som inneholder prioriterte farlige stoffer Krever tiltak for opprydding/fjerning Tiltakene beskrevet i tiltaksprogrammet skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømålet for vannforekomsten skal være oppnådd innen 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft, jamfør 8 i vannforskriften. Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike 5 Hvis uforholdsmessige store kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelsen av miljømålene innen fristen kan miljømålene utsettes til neste planperiode. Denne avgjørelsen skal revurderes hvert 6. år i lys av teknisk og økonomisk utvikling. 6 For en utdyping av diskusjonen rundt miljømålsetting, vennligst se den regionale vannforvaltningsplanen. Regionalt tiltaksprogram side 9

10 sektormyndigheter. Dette innebærer at forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal følges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler. Tiltaksprogrammet gir en overordnet prioritering som kan danne grunnlag for mer detaljert planlegging fra de enkelte tiltaksansvarlige. For en utdypende beskrivelse av prosessene presentert her, henvises det til den regionale vannforvaltningsplanen. Om en vannforekomst er i moderat eller dårligere økologisk tilstand krever dette tiltak for å få vannforekomsten opp til minst god- eller helst svært god økologisk tilstand. Om kjemisk tilstand er dårlig må det iverksettes tiltak for å få denne forbedret til god (se illustrasjon i figur 1.1). Figur 1.1 Tiltaksanalysene viser hvordan man vurderer ulike tiltak i forhold til dagens tilstand og miljømålene. For Troms er det en stor ulempe at vi har mangelfullt kunnskap om eksisterende tilstand (2012) I vannregion Troms er det registrert 1562 vannforekomster er det 279 vannforekomster i risiko samt 35 vannforekomster som ikke er definert ( ) etter miljøfaglig vurdering gjort av i Troms. For disse har de ulike sektormyndighetene og kommunene foreslått totalt 404 tiltak som bør iverksettes i denne planperioden. Vannregionmyndigheten har samordnet alle foreslåtte tiltak i tiltaksanalysene for hvert enkelt vannområde og de som er funnet miljøfaglig realiserbare etter vurdering hos s i Troms er tatt med i dette tiltaksprogrammet- om tiltaket gjelder problemkartlegging/miljøovervåking er disse tatt med i overvåkningsprogrammet I Troms har vi en utfordring med mangelfullt dokumentert kunnskapsgrunnlag for tilstanden i majoriteten av vannforekomstene i fylket. s miljøavdeling har derfor foretatt en skjønnsmessig vurdering at de fleste av disse vannforekomstene. Prinsippet er at i områder uten kjente påvirkninger og lav menneskelig aktivitet har man antatt at vannforekomstene er i tilnærmet naturlig og er i generelt god eller svært god tilstand. Men - disse er klassifisert og karakterisert som i god eller svært god økologisk tilstand uten at vi har dokumentasjon (nyere enn 10 år). For å få dette bekreftet eller avkreftet i denne planperioden foreslår derfor Vannregionmyndigheten i samråd med i Troms at man i kommende planperiode får et hovedfokus på kartlegging og overvåkning av tilstanden i vannforekomster der man i dag bare har gjort en skjønnsmessig vurdering. Regionalt tiltaksprogram side 10

11 Når det gjelder kjemiske miljømål foreligger det per i dag ikke kunnskapsgrunnlag for å sette tilstand. Disse vannforekomstene står fremdeles med tilstand og miljømål som udefinert inntil videre. Hovedmålsetning med dette tiltaksprogrammet er å oppsummere alle de tiltakene som skal gjennomføres i vannregion Troms i planperioden for å oppnå standard miljømål for alle vannforekomstene. Tiltakene er nærmere beskrevet i de lokale tiltaksanalysene som er utarbeidet for hvert av de seks vannområdene i regionen. Dette tiltaksprogrammet er et vedlegg til Regional forvaltningsplan for vannregion Troms Tiltaksprogrammet for vannregion Troms gir en oversikt over; 1. Hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå miljømålene; - på grunn av kjente påvirkninger - som har fått mindre strenge miljømål på grunn av stor samfunns-nytte og/eller uforholdsmessige store kostnader eller manglende teknologi (SMVF) - der man mangler kunnskap om påvirkningene/tilstand og som bør undersøkes nærmere i planperioden (utløser eventuelle tiltak i neste planperiode) 2. Hvilke målsettinger en har satt for vannforekomster og; - hvilke tiltak som kan gjennomføres denne planperioden - der tiltak er nødvendig men som må utsettes på grunn av manglende teknologi/ kunnskap/ store kostnader og må utsettes til ny planperiode 3. Hvilke sektormyndigheter som er ansvarlig for å vurdere å iverksette tiltakene som berører deres respektive ansvarsområder (innen 3 år etter vedtatt plan). Regionalt tiltaksprogram side 11

12 2 Om vannregionen Troms og inndelingen i vannforekomster Forvaltning av vann er utfordrende fordi vannet er i bevegelse og følger verken kommune-, fylkeseller landegrenser. Forvaltning av vann forutsetter inndeling i vannforekomster- basert på hvilken vanntype det er. Det er fire typer vann; elv (inkluderer bekkefelt) innsjøer kystvann grunnvann Vannregion Troms er av forvaltningsmessige grunner delt inn i seks vannområder som vist i figur 1.2. Figur 2.1 Viser de seks vannområdene i vannregion Troms. Vannregionen grenser mot vannregion Finnmark i nord og Vannregion Nordland i sør, mot øst grenser regionen mot Sverige og Finland. Normalt følger inndelingen av vannforekomster vannets geografiske grenser men av forvaltningsmessige grunner kan en elv kan være delt inn i flere vannforekomster da ulike deler av elven har ulike naturlige kvaliteter eller påvirkninger. Samtidig kan flere mindre bekker og elver være slått sammen til et elve- og bekkefelt om det er i et område uten spesielle påvirkninger f.eks. områder uten inngrep eller minimal menneskelig aktivitet. For kystvann kan en fjord også bestå av mange vannforekomster på grunn av at inndelingen er gjort etter en fjordmodell som tar hensyn til både vannkvalitet og undervannslandskap. Også i havner hvor en har moloer som delvis avgrenser vannområdet kan dette bli definert som en egen vannforekomst. Av oversikten i tabell 2.1ser at der er foreslått flere tiltak for vannforekomstene enn det er registrert i risiko. Dette skyldes av flere av tiltakene settes inn i samme vannforekomst. Flere av vannforekomstene i fylket som er signifikant påvirket (flere av den i risiko) mangler fremdeles tiltak. Tabeller over disse er i vedlegg 2. Regionalt tiltaksprogram side 12

13 Tabell 2-1 Oversikt over fordeling av sterkt modfiserte vannforekomster (SMVF), risiko for å ikke nå miljømålene i 2021 og antall foreslåtte tiltak på de ulike vanntypene i vannregion Troms Vanntype Antall Hvorav SMVF Hvorav i risiko for å ikke nå miljømålene i 2021 Antall foreslåtte tiltak Elv og bekkefelt Innsjøer Kyst Grunnvann Antall vannforekomster totalt Behov for tiltak i vannforekomstene for å nå miljømålene Dersom en vannforekomst står i fare for ikke å oppnå miljømålene innen 2021 kategoriseres den som «i risiko». Alle vannforekomster som er i risiko skal gjennomgå en vurdering av aktuelle miljøforbedrende tiltak for at miljømålet nås i planperioden. Detaljnivået i vurderingen skal ikke være slik at saksbehandlingen foregripes. Videre saksbehandling skal foreta avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring tas. I den videre saksbehandlingen vil det også bli vurdert andre hensyn enn de som er vektlagt i denne regionale planen. Tiltakstabellene i vedlegget til tiltaksprogrammet gir en nærmere oversikt over forslag til tiltak i vannområdene på vannforekomstnivå. Disse er foreslått som nødvendige for å oppnå miljømålene. Det er usikkerhet rundt karakterisering og klassifisering for svært mange vannforekomster i vannregion Troms og derfor foreslås betydelig mer kartlegging og overvåking før man helt sikkert kan si om foreslåtte tiltak vil være nødvendige eller riktige tiltak. Alt datagrunnlag for vannforekomstene skal legges inn i Vann-Nett som er et nettbasert kartverktøy som brukes i arbeidet med vannforskriften. Dette skal i utgangspunktet gjøres forløpende og Vannnett skal på denne måten være et dynamisk verktøy for vannforvaltning. I vannregion Troms var ikke tiltakene registrert i tiltaksmodulen i Vann-Nett pr. mai 2014, dvs. første høringsrunde. I mai 2015 er tiltakene som foreligger med tilstrekkelig beskrivelse lagt inn. Dette innebærer at tiltakstype, om effekten av tiltaket, virkemiddel og ansvarlig sektormyndighet er registrert for hver vannforekomst i risiko. Nødvendig informasjon om tiltakets kostnader er ikke tilstrekkelig utredet og derfor ikke lagt inn i databasen. Andre momenter av vesentlig betydning for å nå målet om godt vannmiljø Kunnskapsgrunnlaget Klimapåvirkning Prioriterte stoffer og miljøgifter Særlig modifiserte vannforekomster (SMVF) regulerte vassdrag Vannprising Kommunene som problemeiere for uavklarte forhold Regionalt tiltaksprogram side 13

14 I perioden er det gjennomført tiltaksanalyser i vannområdene. De lokale tiltaksanalysene utgjør hovedgrunnlaget for regional plan slik forutsatt i fastsatt planprogrammet vedtatt i De lokale tiltaksanalysene i Troms er utført av en prosjektleder og har ikke vært behandlet i vannområdeutvalg, men i møter med kommunene. Tiltaksanalysene finnes i sin helhet på De lokale tiltaksanalysene for vannområdene gir en redegjørelse for: miljøutfordringene i vannområdet behovene og ønske for bruk og beskyttelse av vannområdet hvilke tiltak som er gjennomført, påbegynt eller planlagt oversikt over Sterkt modifiserte vannforekomster hvilke tiltak som må iverksettes i sektorene for å oppnå miljømålene Hovedformålet med de lokale tiltaksanalysene er å få frem hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene skal nås. De tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand, det som påvirker miljøtilstanden og effekten av disse. For å oppnå god tilstand må tiltak utredes og vurderes i ett samarbeid mellom aktørene innen vannområdet. Aktørene i vannområdet er kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen og berørte sektormyndigheter med myndighetsansvar for forvaltningen av vannressursene og/ eller for tiltak/ aktiviteter innen sin sektor i henhold til. sektorlovverket. Sektormyndighetenes ansvar og oppgaver i lokale tiltaksanalyser: gjennom karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet bidratt med kunnskap som beskriver miljøutfordringene gjøre rede for premissene for fastsetting av miljømål utrede forslag til miljøforbedrende tiltak innen sine virkeområder og utrede kost/ nytte effekt av tiltakene i Troms er miljøfaglig ansvarlig og rådgiver for vannregionmyndigheten og har hatt en viktig oppgave i å kvalitetssikre arbeidet det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget det som dette regionale tiltaksprogrammet bygger på. har også rollen som miljøfaglig rådgiver overfor de andre sektormyndighetene, knyttet til påvirkninger, andre miljømål og forebyggende og forbedrende miljøtiltak. Enkelte statlige organer har ikke greid å delta i tiltaksarbeidet på vannområdenivå og/ eller ikke levert innenfor avtalte frister. Dette medfører at tiltaksanalysene ikke er fullstendige. Årsakene til dette er blant annet både manglende nasjonale avklaringer og veiledning som har resultert i forsinkete leveranser. Ressurssituasjonen hos mange regionale organer har også vært knapp, og dette har resultert i manglende involvering i og prioritering av arbeidet. Man har derfor ikke greid å få på plass den nødvendige tversektorielle samordningen som er ønskelig i henhold til vannforskriften. Regionalt tiltaksprogram side 14

15 2.2 Oversikt over påvirkninger i vannregionen Elvevannforekomster Av figur 2.2 ser en hva som er påvirkningsdriverne på vannmiljøet i elvevannsforekomstene i Troms. Fysiske inngrep med vannføringsendring og vannuttak, urban utvikling, ukjente påvirkninger, landbruk, flomvern, fiskeri og akvakultur, industri, transport og turisme/rekreasjon er faktorene som gir dårligst tilstand i forekomstene. Figur 2.2 Viser signifikante påvirkningsdrivere i elvevannsforekomstene i Troms Middels grad Stor grad Svært stor grad Regionalt tiltaksprogram side 15

16 2.2.2 Innsjøer Av figur 2.3 ser en hva som påvirker vannmiljøet i innsjøvannforekomstene i Troms. Fysiske inngrep med vannføringsendring utgjør sammen med avrenning fra landbruk og vannuttak til drikkevann, samt urban utvikling, landbruk, ukjente kilder og akvakultur. Figur 2.3 Viser signifikante påvirkningsdrivene for innsjøvannforekosmtene i Troms per mai 2015 Middels grad Stor grad Svært stor grad Regionalt tiltaksprogram side 16

17 2.2.3 Kystvann Av figur 2.4 ser en hva som påvirker vannmiljøet i kystvannsforekomstene i Troms. Fysiske inngrep som moloer, veifyllinger og broer, avrenning fra byer og tettbygde strøk, punktutslipp fra indristri, avrenning fra transport/infrastruktur og annen diffus kilde samt andre påvirkninger er faktorene som gir dårligst tilstand i forekomstene. Figur 2.4 Viser signifikante påvirkningsdrivere i kystvannet i Troms per mai 2015 Middels grad Stor grad Svært stor grad Regionalt tiltaksprogram side 17

18 2.2.4 Grunnvann Grunnvannet er vannet som fyller porene og sprekkene i grunnen under oss. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet. Grunnvann kan utgjøre en hygienisk sikker og kostnadseffektiv vannforsyning til en lang rekke formål. Det er generelt liten bevissthet og kunnskap om grunnvann i vannregionen, noe som medfører at grunnvann ofte overses eller nedprioriteres samfunnsplanleggingen. Likevel ser vi at enkelte kommuner nå begynner å bygge ut drikkevannsforsyning basert på grunnvann for enkelte områder. Dette vil på sikt også vil øke bevisstheten om kvaliteten på denne ressursen. Dersom det oppstår spørsmål om grunnvannsressursene kan man henvende seg til Norges Geologiske Undersøkelser i Trondheim som har ansvaret for kartlegging og overvåking av grunnvannsressursene i Norge. Figur 2.5 Viser eksemplet på kart som viser potensialet for grunnvann i deler av vannområdet Nordreisa-Kvænangen. Kart er tilgjengelig for hele fylket på: Vanndirektivet fastslår miljømål for grunnvannsforekomstene; Grunnvannet skal ha en «god kjemisk og kvantitativ tilstand». Forringelse av den kjemiske tilstand skjer i hovedsak gjennom forurensing av grunn med påfølgende sig av forurensing ned til grunnvannet. Kvantitativ tilstand beskriver nivå av grunnvannsspeilet på grunn av tørke eller forbruk av vann. Nydannelse eller «mating» av grunnvann skjer ved at nedbør og smeltevann renner ned i bakken og ned til grunnvannsspeilet. Til forskjell fra overflatevann som er i elv, innsjø eller kystvann, er grunnvann en skjult ressurs som det er utfordrende og kostnadskrevende å kartlegge. Regionalt tiltaksprogram side 18

19 Tabell 2-2 Oversikt over kjemisk og kvantitativ tilstand i grunnvannsforekomstene i Troms. Kjemisk tilstand Kvantitativ tilstand God Dårlig Udefinert God Dårlig Udefinert Antall Areal (km 2 ) Som en ser av tabell 2.2 er den gjennomgående manglende kunnskap om grunnvannsforekomstene i vannregion Troms. NGU antar å være relativt liten belastning av både uttak og aktuell forurensing i de fleste forekomstene i regionen. Det antas også at forekomstene er preget av rikelig nedbør (god påfylling) og rask vannutskifting. Norges geologiske undersøkelse bekrefter at det er grunn til å anta at de fleste registrerte forekomster har god kjemisk og kvantitativ tilstand. Mer om grunnvann finnes på; Det har vært ønskelig med bedre kunnskapsgrunnlag om grunnvannsressursene i vannregion Troms, men undersøkelsene er kostbare og samfunnsnytten er relativt begrenset før man eventuelt ønsker å ta i bruk grunnvann som vannforsyning. 2.3 Forventet måloppnåelse i vannregionen For beskrivelse av miljømålene, se kapittel 6 i regional plan. For detaljert oversikt over miljømålene for det enkelte vannområde, se kapittel XX i den regionale planen. 3 Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak Innholdet i dette kapittelet skal belyse grunnlaget for endelige prioriteringer av tiltak og angi de overordnede føringene som ligger til grunn for prioriteringene. 3.1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Hovedutfordringen i Troms er at vi har et mangelfullt kunnskapsgrunnlag yngre enn 10 år, noe som gjør at det er vanskelig å vurdere hvordan en skal kunne dokumentere effekt og eventuell samfunnsnytte (gjelder spesielt effekttap ved energiproduksjon samt samfunns-nytte av havn, vei, molo og mudring samt behov for avløp/utslipp) opp mot kostnader for de ulike tiltak som foreslås. Siden undersøkelsene ofte er gjort med andre målsettinger enn vannrammedirektivet er det ofte vanskelig å hente ut konkret informasjon som etterspørres i forhold til tiltaksvurderinger. F.eks. har Forsvaret gjort en rekke miljøundersøkelser men det er ofte for flere vannforekomster og kombinert med jordprøver og analyser. i Troms har ikke hatt ressurser til å gjennomgå all denne dokumentasjonen for å hente ut alle data om de enkelte vannforekomstene. Hovedvekten av klassifiseringen og karakteriseringen hav derfor vært basert på miljøfaglig skjønn. Regionalt tiltaksprogram side 19

20 Som en ser av tabell 3.1 er det 18,5 % av vannforekomstene i vannregion Troms som er i risiko for ikke å oppnå miljømålene innen ,5 % er udefinert- dvs. vi vet ikke om de er i risiko eller ikke og % er ikke i risiko. Figur 3.1 Overordnet kart over «risikobildet» for vannregion Troms. Risikostatus for de enkelte vannforekomster vises med ulik farge. Vannforekomster som står i risiko for ikke å oppnå miljømålene er merket med rødt, de med mulig risiko er merket med oransje mens de som er udefinert er grå. Vannforekomster der det ikke er risiko for ikke å oppnå miljømålene er avmerket med grønn farge (ingen risiko). I tabell 3.1 ser en at hele 195 elvevannsforekomster, 50 innsjøer og 27 kystvanns forekomster som ikke oppnår god eller bedre miljøstatus om det ikke iverksettes tiltak. I tillegg er det stort kunnskap som ikke har data tilgjengelig for at kan vurdere miljøstatus. Dette vil si at det kreves tiltak for å oppnå bedre miljøstatus i de som er dårligere enn «god» og det kreves problemkartlegging/overvåkning i de vannforekomstene som er «udefinerte». Regionalt tiltaksprogram side 20

21 Lyngen-Skjervøy Nordreisa-Kvænangen Bardu-Målselv Balsfjord- Harstad- Senja Tabell 3-1 Oversikt over alle vannforekomstene i Troms med SMVF og risikovurdering. Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Elv og bekkefelt ,47 Km Innsjøer ,32 Km² Kyst ,66 Km² Grunnvann ,47 Km² Antall vannforekomster totalt Tabell 3-2 Oversikt over vannforekomstene i Troms med SMVF og risikovurdering for hver vannregion. Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Elv og bekkefelt ,12 Km Elv og bekkefelt ,44 Km Innsjøer ,29 Km² Innsjøer ,13 Km² Kyst ,34 Km² Kyst ,5 Km² Grunnvann ,57 Km² Grunnvann ,18 Km² Antall vannforekomster totalt Antall vannforekomster totalt Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Elv og bekkefelt ,66 Km Elv og bekkefelt ,68 Km Innsjøer ,17 Km² Innsjøer ,16 Km² Kyst ,8 Km² Kyst ,85 Km² Grunnvann ,21 Km² Grunnvann ,18 Km² Antall vannforekomster totalt Antall vannforekomster totalt Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Vanntype Antall SMVF I risiko Størrelse Elv og bekkefelt ,85 Km Elv og bekkefelt ,78 Km Innsjøer ,73 Km² Innsjøer ,69 Km² Kyst ,07 Km² Kyst ,09 Km² Grunnvann ,49 Km² Grunnvann ,85 Km² Antall vannforekomster totalt Antall vannforekomster totalt Regionalt tiltaksprogram side 21

22 3.2 Lokale tiltaksanalyser Kart over risikoanalyser; (kartene er fra der er ikke laget nye kart for denne høringsrunden) Vannområdet Harstad- Figur 3.2 Overordnet kart for vannområdet Harstad-. Risikostatus for de enkelte vannforekomster vises med ulik farge. Vannforekomster som står i risiko for ikke å oppnå miljømålene er merket med rødt, de med mulig risiko er merket med oransje mens de som er udefinert er grå. Vannforekomster der det ikke er risiko for ikke å oppnå miljømålene er avmerket med grønn farge. Utfordringer for vannforvaltning i vannområdet Harstad- er: Forurensing o Urban utvikling (vann, avløp og drikkevannsforsyning); spesielt Harstad by og rundt tettstedene Borkenes, Evenskjer, Grovfjord og Sjøvegan. Andre tettsteder har også utfordringer. Landbruk; i Harstad (Kasfjordvannet, Møkkelandsvannet, Bergselva) og Kvæfjord (Vikelva, indre Kvæfjord). Anadrome vassdrag; vassdraget, Løksavassdraget, Spansdalselva og flere andre vassdrag med sterkt reduserte men viktige bestander Vannkraft; minstevannføring i eldre vannverk spesielt i Ibestad og Harstad, småkraft i, Kvæfjord og Harstad. Akvakultur; Indre Grovfjord Punktkilder; Renseanlegg, Harstad havn (kostholdsråd), Grovfjord, Hamnvikmekanisk industri, Setermoen skytefelt, Vågsfjorden skytefelt, gamle skipskirkegårder og dumpingplasser for krigsmateriell 2. verdenskrig. o Avrenning fra deponier; alle kommuner har nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. Fysiske inngrep; havner, moloer, broer, veifyllinger, rørlegging av bekker, utfyllinger. Regionalt tiltaksprogram side 22

23 3.2.2 Vannområdet Senja Figur 3.3 Overordnet kart for vannområdet Senja. Risikostatus for de enkelte vannforekomster vises med ulik farge. Vannforekomster som står i risiko for ikke å oppnå miljømålene er merket med rødt, de med mulig risiko er merket med oransje mens de som er udefinert er grå. Vannforekomster der det ikke er risiko for ikke å oppnå miljømålene er avmerket med grønn farge. Utfordringer for vannforvaltning i vannområdet Senja er: Urban utvikling (vann, avløp og drikkevannsforsyning); spesielt Finnsnes by og rundt tettstedene Sørreisa, Gryllefjord, Skaland, Senjahopen og Mefjordvær. Andre tettsteder har også utfordringer men det er ikke registrert. Landbruk; Gibostad Anadrome vassdrag; Anadrome vassdrag; flere vassdrag med viktige men sterkt reduserte bestander, Ånderdalselva, nasjonal laksefjord, Skøelva m.fl. Vannkraft; minstevannføring i eldre vannverk, spesielt i Berg kommune. Forurensing o Punktkilder; Renseanlegg, Finnfjordbotn smelteverk, Skaland grafittverk, fiskeindustri i Gryllefjord, Husøy, Senjahopen, Mefjordvær, gamle skipskirkegårder og dumpingplasser for krigsmateriell 2. verdenskrig. o Avrenning fra deponier; alle kommuner har nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. Fysiske inngrep; havner, moloer, broer, veifyllinger, rørlegging av bekker, utfyllinger. Regionalt tiltaksprogram side 23

24 3.2.3 Vannområdet Bardu-Målselv Figur 3.4 Overordnet kart for vannområdet Bardu-Målselv. Risikostatus for de enkelte vannforekomster vises med ulik farge. Vannforekomster som står i risiko for ikke å oppnå miljømålene er merket med rødt, de med mulig risiko er merket med oransje mens de som er udefinert er grå. Vannforekomster der det ikke er risiko for ikke å oppnå miljømålene er avmerket med grønn farge. Utfordringer for vannforvaltning i vannområdet Bardu-Målselv er: Urban utvikling (vann, avløp og drikkevannsforsyning); spesielt Bardufoss, Setermoen, Andslimoen, Andselv, Øverbygd, Fjellandsbyen og rundt militærforlegningene (Setermoen, Andslimoen, Skjold). Landbruk; hele Målselv og deler av Bardu. Anadrome vassdrag; Bardu- Målselvvassdraget, nasjonal laksefjord Vannkraft; minstevannføring i eldre vannverk, spesielt Altevann, reguleringen påvirker hele vassdraget nedstrøms. Flomverk; Disse kommunene er særlig utsatt for flom og skred i forbindelse med store nedbørsmengder Forurensing o Punktkilder; Renseanlegg, Andslimoen, Buktamoen, Bardufoss flyplass (PFOS), skytefeltene Mauken-Blåtind, Setermoen skytefelt (delvis i Harstad-), dumpingplasser for krigsmateriell 2. verdenskrig (Malangen) o Avrenning fra deponier; begge kommuner har nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. Fysiske inngrep; broer, veifyllinger, rørlegging av bekker, utfyllinger. Regionalt tiltaksprogram side 24

25 3.2.4 Vannområdet Balsfjord- Figur 3.5 Overordnet kart for vannområdet Balsfjord-. Risikostatus for de enkelte vannforekomster vises med ulik farge. Vannforekomster som står i risiko for ikke å oppnå miljømålene er merket med rødt, de med mulig risiko er merket med oransje mens de som er udefinert er grå. Vannforekomster der det ikke er risiko for ikke å oppnå miljømålene er avmerket med grønn farge. Utfordringer for vannforvaltning i vannområdet Balsfjord- er: Urban utvikling (vann, avløp og drikkevannsforsyning); spesielt i og rundt Tromsø by og rundt tettstedene Nordkjosbotn, Ramfjord, Hansnes og Sommarøy. Andre tettsteder har også utfordringer men det er ikke registrert. Anadrome vassdrag; flere vassdrag med viktige men sterkt reduserte bestander. Vannkraft; minstevannføring i eldre vannverk, spesielt på Ringvassøya. Forurensing o Punktkilder; Renseanlegg, industri i Tromsø, Tromsø havn (kostholdsråd), Langnes flyplass (PFOS), gamle skipskirkegårder og dumpingplasser for krigsmateriell 2. verdenskrig (Balsfjord, Grøtsundet, Veggfjorden) o Avrenning fra deponier; alle kommuner har nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. Fysiske inngrep; havner, moloer, broer, veifyllinger, rørlegging av bekker, utfyllinger. Fremmed arter; ørekyt registrert i et Rundvatnet Regionalt tiltaksprogram side 25

26 3.2.5 Vannområdet Lyngen-Skjervøy Figur 3.6 Overordnet kart for vannområdet Lyngen-Skjervøy. Risikostatus for de enkelte vannforekomster vises med ulik farge. Vannforekomster som står i risiko for ikke å oppnå miljømålene er merket med rødt, de med mulig risiko er merket med oransje mens de som er udefinert er grå. Vannforekomster der det ikke er risiko for ikke å oppnå miljømålene er avmerket med grønn farge Utfordringer for vannforvaltning i vannområdet Lyngen-Skjervøy er: Urban utvikling (vann, avløp og drikkevannsforsyning); spesielt i og rundt Lyngseidet, Oteren, Skibotn, Mandalen, Kåfjord og Skjervøy. Anadrome vassdrag; flere vassdrag med viktige bestander (Skibotnelva, Signalsdalselva, Kitdalselva, Manndalselva). Akvakultur; Rotsund. Vannkraft; minstevannføring i eldre vannverk, spesielt i Storfjord og Kåfjord. Flomverk/forbygninger; Disse kommunene er særlig utsatt for flom og skred i forbindelse med store nedbørsmengder Forurensing o Punktkilder; Renseanlegg, Furuflaten, Spåkenes, Skjervøy havn, gamle skipskirkegårder og dumpingplasser for krigsmateriell 2. verdenskrig (Lyngen) o Avrenning fra deponier; alle kommuner har nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. Fysiske inngrep; havner, moloer, broer, veifyllinger, rørlegging av bekker, utfyllinger. Fremmede arter; flere vassdrag (Skibotn, Signaldal, Kitdalen m.fl.) som er infisert av lakseparasitten Gyrodactulus salaris. Regionalt tiltaksprogram side 26

27 3.2.6 Vannområdet Nordreisa-Kvænangen Figur 3.7 Viser et overordnet kart for vannområdet Nordreisa-Kvænangen. Risikostatus for de enkelte vannforekomster vises med ulik farge. Vannforekomster som står i risiko for ikke å oppnå miljømålene er merket med rødt, de med mulig risiko er merket med oransje mens de som er udefinert er grå. Vannforekomster der det ikke er risiko for ikke å oppnå miljømålene er avmerket med grønn farge. Utfordringer for vannforvaltning i vannområdet Nordreisa- Kvænangen er: Urban utvikling (vann, avløp og drikkevannsforsyning); spesielt i og rundt og Burfjord. Anadrome vassdrag; Reisaelva, nasjonal laksefjord, flere vassdrag med små bestander. Vannkraft; minstevannføring i eldre vannverk, spesielt i Kvænangen, men på grunn av vannfraføring påvirkes Reisaelva mye. Flomverk/forbygninger; Disse kommunene er særlig utsatt for flom og skred i forbindelse med store nedbørsmengder. Forurensing o Punktkilder; Renseanlegg, Sørkjosen flyplass (PFOS), gamle skipskirkegårder og dumpingplasser for krigsmateriell 2. verdenskrig o Avrenning fra deponier; alle kommuner har nedlagte deponier med sterkt forurenset grunn. Fysiske inngrep; havner, moloer, broer, veifyllinger, rørlegging av bekker, utfyllinger. Regionalt tiltaksprogram side 27

28 3.3 Gjennomførte tiltak i Troms Det er allerede gjennomført tiltak i Troms som er av stor betinging for vannforvaltningsarbeidet. Der er ikke lagt inn informasjon om allerede gjennomførte tiltak i vannregion Troms unntaket er; Tromsø havn (gjenstår overvåkning) Harstad havn (gjenstår overvåkning) Deltagelse i nasjonal bekjempelsesplan for Gyrodactulus salaris (kun innsamlet genmateriale) igangsatt I tillegg er det gjennomført en del tiltak pilotfasen for Målselv-Bardu (se kapittel:... i Regional vannforvaltningsplan for Troms ). 3.4 Føringer i grensekryssende vassdrag Vannregion Troms må ha en felles forvaltning med god samordning med Sverige og Finland om grensekryssende vannforekomster. For å sikre en samordnet vannforvaltning har arbeidet mellom landene handlet om harmonisering av metoder for inndeling, typifisering, karakterisering, risikovurdering og klassifisering av disse vannforekomstene. Samordningen har også skjedd gjennom dialog hvor formålet har vært å samordne miljømål, tiltaksprogram og overvåkingsprogram slik at både forvaltningsplan og tiltaksprogram skal fremstå som enhetlige på begge sider av riksgrensen. Under forvaltningssyklusen har det blitt avholdt flere møter mellom Norge og Sverige. Høsten 2011 ble det avholdt et møte i Stockholm for å arbeide fram en strategi for grensevannsarbeidet. Våren 2012 ble det gjennomført en felles workshop for berørte vannregionmyndigheter og länsstyrelser. Etter dette har det vært gjennomført ytterligere møter mellom regionene høsten 2013 og våren Formålet med møtene har vært å arbeide fram en strategi med prinsipper og tilnærminger for felles klassifisering, forvaltningsplan og tiltaksprogram for områdene som deles mellom landene. Regionalt tiltaksprogram side 28

29 3.4.1 Oversikt over grensekryssende vassdrag Vannregion Troms har flere grensekryssende vassdrag; de fleste er i vannområdet Bardu-Målselv som grenser mot Bottenviken på svensk side, mens der er et grensekryssende vassdrag til Finland både i Lyngen Skjervøy og i Nordreisa-Kvænangen (se figur 3.8). Figur 3.8 Oversikt over vannregionene på norsk og svensk/finsk side av grensen Utfordringene med grensekryssende vassdrag mellom Vannregion Troms og Torneå/Tornionjoen er bl.a. at oppløsningen i den svenskemiljødatabasen er lavere enn den norske vannnett.no. Dette medfører at noen mindre grensekryssende vassdrag forsvinner på svensk side og inngår derfor ikke i deres klassifisering. Sveriges og Finlands vannforekomstinndeling: Skala 1: Homogenitet, type, status og påvirkning Innsjøer > 1 km 2 er en vannforekomst Elver/bekker > 10 km 2 nedbørsfelt er en vannforekomst Hydrologisk sammenheng, men ingen krav (øvrig vann fyller ut vannforekomster) Beskyttende områder Norges vannforekomstinndeling: Skala 1: Alle innsjøer > 0,5 km 2 er en vannforekomst Alle påvirkede innsjøer er en vannforekomst Alle innsjøer < 0,5 km 2 regnes som nedbørsfelt Alle nedbørsfelt inngår i nettverket Det finnes ikke «øvrig» vann Man grupperer flere mindre nedbørsfelt til en vannforekomst Tabellene gir en oversikt over hvilke vassdrag i Troms som er grensekryssende. Regionalt tiltaksprogram side 29

30 Tabell 3-3 Oversikt over grensekryssende vassdrag mellom Troms og Sverige (Torneå) Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Vannregion Vannområde kommunenummer R Gorzejávri innløpselv Ingen risiko Svært god Udefinert Torneå Torneälven R Riksojohka Risiko Svært god Udefinert Torneå Torneälven R Riksojohka bekkefelt Ingen risiko Svært god Udefinert Torneå Torneälven R Skadjajohka Risiko Svært god Udefinert Torneå Torneälven R Skadjajohka bekkefelt Ingen risiko Svært god Udefinert Torneå Torneälven R Rokkastatjohka Risiko Svært god Udefinert Torneå Torneälven R Rokkastatjohka bekkefelt Risiko Svært god Udefinert Torneå Torneälven R Elv i Isdalen Risiko Svært god Udefinert Torneå Torneälven R Elv i Isdalen bekkefelt Risiko Svært god Udefinert Torneå Torneälven 1924 Tabell 3-4 Oversikt over grensekryssdende vassdrag mellom Troms og Finland (Tornionjoen) Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Vannregion kommunenummer R Somájávri bekkefelt Ingen risiko God Udefinert Tornionjoen R Uten navn Ingen risiko God Udefinert Tornionjoen 1939,1940,FI R Cierte bekkefelt Ingen risiko God Udefinert Tornionjoen 1942,2011,FI R Bossojohka Ingen risiko God Udefinert Tornionjoen R Bossojohka bekkefelt Ingen risiko God Udefinert Tornionjoen R Elv fra Nippanjárgajávri Ingen risiko God Udefinert Tornionjoen R Elv fra Nippanjárgajávri bekkefelt Ingen risiko God Udefinert Tornionjoen 1939 Tabell 3-5 Oversikt over innsjøer som er grensekryssende mellom Troms og Finland (Tornionjoen) / Sverige (Torneå) Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Vannregion Kommunenr L Somajavri Ingen risiko Svært god Udefinert Tornionjoen L 1080 Vatn oppstrøms Gorzejavri Ingen risiko Svært god Udefinert Torneå L Gorzejavri Risiko Svært god Udefinert Torneå L Isdalen Vatn 901 Ingen risiko Svært god Udefinert Torneå 1924 Regionalt tiltaksprogram side 30

31 3.4.2 Utfordringene i grensevannsforekomstene Norsk-Svensk samarbeid Der er krav på svensk side om å karakterisere vannforekomster med referanse til resultater fra grundige undersøkelser i enkelt vannforekomster som er representative for området. I Bottenviken brukes resultatene fra vannforekomsten Abiskojaure. Dette medfører at alle vannforekomster i grensetraktene har forhøyede verdier av kvikksølv. Vi mangler tilsvarende undersøkelser fra norsk side. Sverige og Norge legger ulik vekt på betydningen av fremmede arter i grensevannforekomstene. Fremmede arter kan både være til dels eksotisk arter men også hjemlige arter som flyttes mellom innsjøer og dermed påvirker den økologiske funksjonen i vannforekomstene. I vannregion Troms anser man også spredningen av parasitten Gyrodactylus salaris som svært viktig å håndtere og sette i gang tiltak mot. På svensk side er ikke denne parasitten ikke regnet som et miljøproblem for laksefiski Norge er man i ferd med å lykkes med å bekjempe Gyrodactylus salaris og man ønsker ikke resmitte fra blant annet Sverige der parasitten finnes naturlig. Både videre kartlegging av utbredelsen av Gyrodactylus salaris på svensk side og forebyggende tiltak som felles informasjonskampanjer bør settes inn i neste fase. Det mangler dokumentasjon på miljøtilstand og kjemisk tilstand for vannforekomster i grenseområdene på norsk side og det gjør det vanskelig å vurdere tilstand. Fordi vi bør ha en felles linje for forvaltningen over landegrensene har Vannregion Troms valgt å følge samme linje som vannregion Bottenviken for karakterisering av risiko og begrunnelse for kjemisk tilstand for grensevannforekomstene Troms-Bottenviken. Dette innebærer kun de vassdragene som faktisk krysser landegrensen og gjelder både for de vannforekomster som har Sverige nedstrøms, og de vannforekomster som har Sverige oppstrøms. For disse grensevannforekomstene er vannregionmyndighetene på norsk og svensk side blitt enig om følgende: Økologisk tilstand blir «Svært god» (dersom man ikke har data som sier noe annet). Kjemisk tilstand forblir udefinert på norsk side på grunn av manglende målinger i den aktuelle vannforekomsten. Påvirkninger: o Forurensing (Langtransportert forurensinger) o Tungmetaller (basert på undersøkelser på svensk side) Risikovurdering: Samtlige vassdrag i grenseområdet mot Sverige settes i risiko for ikke å oppnå miljømål på grunn av kjemisk tilstand. Vurderingsgrunn: Svenske målinger av kjemisk tilstand tilsier at en ikke vil oppnå god kjemisk tilstand innen Norsk-Finsk samarbeid Vannregion Troms har hatt et møte med Finske vannregionmyndighetet i i Troms har derimot hatt regelmessige samarbeidsmøter og diskusjoner med finske vannregionmyndigheter. Det er på samme måte som for Sverige en rekke forskjeller i klassifiseringsmetodene i Norge og i Finland. Finland har valgt en annen metode der en samlet vurdering av påvirkningene er vurdert enn det Norge har. Man har imidlertid felles interesse av å bekjempe spredning av lakseparasitten Gyrodactulus salaris (Norsk-finske vannregionsamarbeidet i Neiden, Pasvik og Tana) mellom norske og finske vassdrag. Vi har 7 grensekryssende elvevannsforekomster mellom Troms og Tornionjoen (tabell 3.8) hvorav alle er definert i god økologisk tilstand, udefinert kjemisk tilstand og ikke i risiko for å oppnå miljømålene i Pga. problemene med oppløsning er det bare en vannforekomst som er registrert på finsk side: L Somajavri. Regionalt tiltaksprogram side 31