Tiltaksanalyse. Vannområdet Nordre Fosen

Transkript

1 Tiltaksanalyse Vannområdet Nordre Fosen

2 Sammendrag Denne tiltaksanalysen omfatter vannområdet Nordre Fosen, som er med i andre planperiode for innføringen av EUs vanndirektiv. Bakgrunnen for denne tiltaksanalysen er forskriften om rammer for vannforvaltningen, 25, som gir føringer for arbeidet med tiltak for å oppnå godt vannmiljø. Arbeidet skal sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet vårt. Denne rapporten redegjør for hvilke faktorer som påvirker vannmiljøet i vannområdet. Avrenning fra landbruk og spredte avløp er de viktigste kildene til forurensning i vannområdet. Vannkraftreguleringer, havner og moloer er de viktigste fysiske inngrepene. I denne tiltaksanalysen foreslås følgende tiltak: - Streng håndheving av gjødselforskriften og stimulering til og ytterligere krav til spredetidspunkt for gjødsling - Redusert/miljøtilpasset jordarbeiding - Beplantning av vegetasjonssoner - Oppgradering av private avløpsanlegg - Økt tilkopling til kommunalt avløpsnett - Opprydning i feilkoblinger på kommunalt avløpsnett - Sanering av kommunalt avløpsnett og kummer - Revisjon av kraftkonsesjoner v/nve og problemkartlegging og avbøtende tiltak i mini- og mikrokraftverk v/kommunene - Utbedring av kulverter og andre forbygninger som utgjør fiskevandringshindre I de fleste vannforekomster i vannområdet er klassifiseringen av økologisk tilstand usikker og alvorligheten av ulike påvirkninger ukjent. Det er derfor nødvendig med en grundigere problemkartlegging før tiltak settes i verk. For mange vannforekomster mangler forslag til konkrete tiltak fordi kunnskapsgrunnlaget er for dårlig.

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn for og målsetting med tiltaksanalysen Kartframstilling av og kort beskrivelse av vannområdet Relevante konklusjoner fra arbeidet med karakteriseringen og vesentlige spørsmål Om tiltaksanalysen Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Kort forklaring av hensikten med hvert kapittel i analysen Vannforekomster i risiko for ikke å nå god økologisk tilstand Kort beskrivelse av hver vannforekomst Vanntype, miljøtilstand og miljømål for hver vannforekomst Miljømålene og forankring i til annen relevant lovgivning Drikkevannskilder Verna områder Nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster Vannkraftskonsesjoner som kan revideres innen Påvirkninger og kvalitetselementer Vassdragsområde 137, Osen nordlige del av Roan Fysiske inngrep Forurensning Vassdragsområde 136, Roan og nordvestlige del av Åfjord Fysiske inngrep Forurensning Vassdragsområde 135, Åfjord Fysiske inngrep Forurensning Vassdragsområde 134, Bjugn og nordvestlige deler av Ørland Fysiske inngrep Forurensning Biologisk påvirkning Vassdragsområde 133, Brekstad Råkvågen Fysiske inngrep Forurensing Biologisk påvirkning Fysiske inngrep Forurensning

4 3.7 Vassdragsområde 131, Stadsbygd Fysiske endringer Forurensning Samlet oversikt over miljøutfordringer med skjønnsmessig fordeling per sektor Årsaker til eutrofiering Årsaker til habitatsforringelse fysiske inngrep Miljømål Standard miljømål Vurderinger av målsetningen Annen målsetning Brukerinteresser og brukermål i vannområdet Oversikt over etablerte rettigheter og tillatelser som finnes i området Brukerinteresser som påvirkes av miljømålene Utviklingstrekk i vannområdet Tiltaksgrupper Oversikt over gjennomførte, vedtatte og allerede planlagte tiltak Forslag til miljøforbedrende tiltak Problemkartlegging som tiltak Landbruket Avløp i spredt bebyggelse Kommunalt avløp og overvann Kraftproduksjon Samferdsel Forslag til forebyggende tiltak Kost/effekt vurdering av tiltak Vurdering av kostnader og effekter av foreslåtte tiltak Prioritering av miljøtiltak Åfjord kommune Rissa kommune Bjugn kommune Ørland Osen Roan Bibliografi VEDLEGG V1: Vannforekomster med risiko for ikke å nå miljømålene

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for og målsetting med tiltaksanalysen Denne tiltaksanalysen omfatter vannområdet Nordre Fosen, som er med i andre planperiode for innføringen av EUs vanndirektiv. Bakgrunnen for denne tiltaksanalysen er forskriften om rammer for vannforvaltningen, 25, som gir føringer for arbeidet med tiltak for å oppnå godt vannmiljø. Det endelige målet for dette arbeidet er å oppnå god kjemisk og økologisk tilstand i alle vannforekomster innen Arbeidet skal sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet vårt. Vannområdet Nordre Fosen er en del av vannregion Trøndelag, som består av Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag fylkeskommuner. I løpet av 2014 og 2015 skal det utarbeides et regionalt tiltaksprogram for vann. Tiltaksprogrammet skal oppsummere alle relevante tiltak som bør settes i verk for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i regionens vannforekomster. Det regionale tiltaksprogrammet skal på høring innen 1. juli 2014 og skal vedtas i fylkestinget innen utgangen av Denne lokale tiltaksanalysen vil inngå som et viktig grunnlag for utarbeidelsen av det regionale tiltaksprogrammet. Denne tiltaksanalysen skal sikre lokal forankring og godt faglig grunnlag for den regionale planen. Arbeidet med vannforskriften omfatter alle typer vann; dvs. kystvann, innsjøer, bekker, elver og grunnvann. Alt vann i vannområdet har blitt delt opp i såkalte vannforekomster, og hver vannforekomst har fått et unikt ID-nummer. Per har vannområdet 231 registrerte elver og bekkefelt, 106 innsjøer, 88 kystvannsforekomster og 14 registrerte grunnvannsforekomster (Vann- Nett, 2013). Alle vannforekomster har deretter blitt klassifisert til ulike økologiske tilstandsklasser, basert på antatte miljøpåvirkninger på vannforekomsten og målinger av ulike kjemiske og økologiske parametere. De ulike tilstandsklassene er svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig økologisk tilstand. I vannforskriftens 4 heter det at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand... Ut i fra tilstandsklassifiseringen og antakelser om framtidig påvirkning er alle vannforekomster klassifisert til én av to grupper: 1. i risiko for ikke å nå miljømålet minst god økologisk og kjemisk tilstand innen ikke i risiko for ikke å nå miljømålet minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 Per er 47,1 % av alle vannforekomstene i vannområdet Nordre Fosen i risiko for ikke å nå miljømålet innen Denne tiltaksanalysen tar utgangspunkt i alle risiko-vannforekomster og redegjør for de tiltakene som bør gjennomføres for at vannforekomstene skal nå god økologisk og kjemisk tilstand innen Kartframstilling av og kort beskrivelse av vannområdet Vannområdet Nordre Fosen dekker Fosenhalvøya og har et areal på 5975 km 2. Vannområdet består av flere vassdragsområder som drenerer ut til havet (Figur 2). Kommunene Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord deltar i samarbeidet i vannområdet. Arbeidet er organisert i en prosjektgruppe med representanter fra hver av kommunene samt en prosjektleder, og et vannområdeutvalg (VOU) med politiske representanter fra hver av kommunene. Noen arealer i kommunene Leksvik, Verran, 5

6 Namdalseid og Flatanger inngår også i vannområdet, men disse kommunene deltar i andre vannområder eller har valgt og ikke delta i vanndirektivarbeidet. Figur 2 til Figur 5 viser kartutsnitt av vannområdet med risikovurderingene til hhv. elver/bekker, innsjøer, kystvannsforekomster og grunnvannsforekomster. Figur 1: Oversiktskart over vannområdet Nordre Fosen (røde linjer) med vassdragsområder (blå linjer) og kommunegrenser (grønne linjer) (Vann-Nett, 2013). 6

7 Figur 2: Elver og bekker i Nordre Fosen vannområde med risikovurdering (grønn = ikke i risiko, rødt = i risiko) (Vann-Nett, 2013). 7

8 Figur 3: Innsjøer i Nordre Fosen. Rødt = i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021, grønt = ikke i risiko (Vann- Nett, 2013). 8

9 Figur 4: Kystvannsforekomster i Nordre Fosen Vannområde. Rødt = i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021, grønt = ikke i risiko (Vann-Nett, 2013). 9

10 Figur 5: Grunnvannsforekomster i Nordre Fosen vannområde, markert med grønt (= ikke i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021) (Vann-Nett, 2013). 10

11 1.3 Relevante konklusjoner fra arbeidet med karakteriseringen og vesentlige spørsmål Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Nordre Fosen (Vannområdet Nordre Fosen, 2012) redegjør for de viktigste utfordringene for vannområdet Nordre Fosen. Vannområdet har en spredt befolkning på ca personer. Foruten vassdrag som er påvirket av vannkraftsreguleringer er vannforekomstene i disse områdene lite eller ikke påvirket og man vil trolig nå miljømålene. Der det er bebyggelse finner man også de største påvirkningene på vannmiljøet: landbruk, husholdninger som ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet, fiskeoppdrett og fiskevandringshindre. Tabell 1 viser de viktigste påvirkningene i vannforekomster som risiko for ikke å nå miljømålene. Tabell 1: Påvirkninger på ulike typer vannforekomster Type vannforekomst Påvirkninger Innsjøer Fulldyrket mark, husholdninger, vannkraftverk, regulering av vannføring Elver Fulldyrket mark, husholdninger, vannkraftverk, regulering av vannføring, fiskeoppdrett Kystvann Havner, moloer, husholdninger, industrier, mudring og fiskeoppdrett. Grunnvann Om tiltaksanalysen Denne tiltaksanalysen er utført i henhold til retningslinjer fra vannregionmyndigheten i vannregion Trøndelag og Miljødirektoratet (Miljødirektoratet, 2012). Dette innebærer at: - Alle vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålet er vurdert - Tiltak for alle relevante påvirkninger er foreslått. Påvirkningsdata er hentet fra vann-nett (Vann-Nett, 2013). - Kostnaden for ulike tiltak er skissert - Ansvarlig sektormyndighet, juridiske virkemidler og tiltakseiere for de ulike tiltakene er oppført - Det er gjort en vurdering av spesielle brukermål for de ulike vannforekomstene - De ulike tiltakene er grovt prioritert ut i fra punktene over. - Alle data fra punktene over er oppført i regneark etter bestemt mal fra vannregionmyndigheten. Sentrale verktøy i dette arbeidet har vært vann-nett (Vann-Nett, 2013), naturbase (Miljødirektoratet), vannmiljø (Miljødirektoratet), flyfoto (bl.a. fra kartfunksjonen til finn.no) og diverse veiledere fra vannportalen.no. Bioforsk sin veileder for miljøtiltak i landbruket har også vært til hjelp (Bioforsk, 2013). Kommunenes tekniske avdelinger og landbruksavdelinger har bistått med lokalkunnskap og fagkunnskap. NVE har bistått med faglig kompetanse for vannforekomster som er påvirket av fysiske inngrep; spesielt der det er vannkraftverk (NVE; Miljødirektoratet, 2013). Statens vegvesen har bidratt med kartlegging og tiltaksanalyse av fiskevandringshindre under fylkesveier (Statens Vegvesen, 2012). Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Klassifiseringen av miljøtilstanden til de ulike vannforekomstene har ulik grad av pålitelighet. I noen vannforekomster finnes gode data fra kjemiske og økologiske analyser, og dette gir høy grad av pålitelighet. For de fleste vannforekomstene mangler slike analysedata. Klassifiseringen er dermed 11

12 gjort på bakgrunn av lokalkunnskap og kunnskap om sannsynlige miljøpåvirkninger. Dette gir lavere grad av pålitelighet. Dermed blir også risikovurderingen usikker. Per var 64 % av risikovurderingene usikre grunnet manglende data. Dette gir konsekvenser for tiltaksanalysen. I mange tilfeller er «problemkartlegging» ført opp som et tiltak. For slike vannforekomster bør kunnskapsgrunnlaget forbedres før kostbare tiltak foreslås og settes i verk. Før igangsetting av ulike tiltak bør det alltid gjøres en grundigere vurdering og planlegging enn det som har vært mulig å gjøre i denne tiltaksanalysen. Kort forklaring av hensikten med hvert kapittel i analysen Denne rapporten presenterer alle vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålene (kapittel 2), gir en oversikt over de ulike, aktuelle miljøpåvirkningene (kapittel 3) og vannforekomster med mindre strenge miljømål (kapittel 4). I kapittel 5 presenteres aktuelle tiltak for å oppnå miljømålet i de ulike vannforekomstene. Effektene og kostnadene av de ulike tiltakene diskuteres i kapittel 6. Prioriteringen av de ulike tiltakene er presentert i kapittel Vannforekomster i risiko for ikke å nå god økologisk tilstand 2.1 Kort beskrivelse av hver vannforekomst Vanntype, miljøtilstand og miljømål for hver vannforekomst Vannområdet Nordre Fosen har 439 vannforekomster. Per er 200 av disse vannforekomstene i risiko for ikke å nå miljømålet god økologisk tilstand. Alle vannforekomstene i risiko, med vanntype, miljøtilstand og miljømål, presenteres i tabellform i Vedlegg 1. Tabell 2 gir et sammendrag over antall vannforekomster i risiko, tilstandsklasse og miljømål. Vannforekomster som er sterkt preget av samfunnsnyttige formål som for eksempel vannkraftproduksjon kan få unntak fra å nå standardmålet «god økologisk tilstand» (GØT). Slike vannforekomster kalles sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). I slike vannforekomster er det umulig å oppnå god økologisk tilstand uten at det samfunnsnyttige formålet blir så skadelidende at kostnadene blir uforholdsmessig store. Miljømålet for SMVF er godt økologisk potensial (GØP). Godt økologisk potensial oppnås når alle kostnadseffektive miljøtiltak er satt i verk. Tabell 2: Antall vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålet god økologisk tilstand, med tilstandsklasse og miljømål (Vann-Nett, 2013). Vannforekomstene med miljømålet GØP er sterkt modifiserte (SMVF). Antall vannforekomster i de ulike tilstandsklassene Miljømål Vanntype Antall Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig GØT GØP Innsjøer Bekker/elver Kystvann Grunnvann Miljømålene og forankring i til annen relevant lovgivning Dersom det i følge regelverk er satt strengere miljømål enn det som er fastsatt av vannforskriften, skal det strengeste miljømålet være styrende (vannforskriften 13). Dette kan f.eks. gjelde verna områder, nasjonale laksefjorder og laksevassdrag eller drikkevann. 12

13 Drikkevannskilder Drikkevannsforskriften setter krav til forbud mot forurensning av drikkevannskilder og kvalitetskrav til behandlet drikkevann. Drikkevannsuttak kan ha negativ effekt på hydromorfologiske forhold i vannforekomster. Tabell 3 viser overflatevann i vannområdet som brukes som drikkevann. Tabell 3: Drikkevannsuttak fra overflatevann i vannområdet, 2013 (Vann-Nett, 2013). Vannforekomst Kommune Risikovurdering Vingsandvatnet Osen Uten risiko Prestvatnet Roan Risiko Litlvatnet Åfjord Uten risiko Midtlivatnet Åfjord Uten risiko Storvatnet Bjugn Uten risiko Barsetvatnet Bjugn Uten risiko Indre Osavatnet Rissa Uten risiko Damavatn Rissa Uten risiko Nordlaugen Rissa Risiko Dørndalsvatnet Rissa Ingen risiko Vatngardsvatnet Rissa Ingen risiko Storvatnet Rissa Risiko Lille Kvernsjøen Leksvik Mulig risiko Verna områder Figur 6 viser kart over verna områder i vannområdet. Tabell 4 gir en oversikt over verneområder for vann og våtmark som kan ha konsekvenser for miljømål og tiltak i vannforekomster. Her beskrives fem av verneområdene nærmere. De resterende verneområdene i tabellen har liten påvirkning fra menneskelig aktivitet (Miljødirektoratet; Vann-Nett, 2013) og inkluderes ikke videre i denne tiltaksanalysen. Eidsvatnet, Bjugn Eidsvatnet er en grunn innsjø som er sterk påvirket av næringstilførsel fra jordbruket. Eidsvatnet er definert som en egen vannforekomst i vann-nett, og er klassifisert i risiko for ikke å nå miljømålene. I følge Miljødirektoratets naturbase må denne næringstilførselen begrenses, og det er ønskelig med utfyllende økologiske undersøkelser. Eidsvatnet er vernet fordi det er et viktig område for flere vannfugler, bl.a. sangsvaner. I arbeidet med tiltak er det viktig å ta hensyn til dette. Strømmen, Rissa Strømmen i Rissa er en kanal mellom brakkvannssjøen Botnen og fjorden. Strømmen er vernet fordi den er et viktig våtmarksområde med strandeng og rikt dyre- og fugleliv (Miljødirektoratet). Strømmen er påvirket av avrenning fra dyrket mark og beite, spredte avløp, samt flere andre kilder der påvirkningsgraden er ukjent (Vann-Nett, 2013). Hovsfjæra, Ørland Hovsfjæra i Ørland er vernet for å bevare et rikt fugleliv. Den berørte marine vannforekomsten Trondheimsfjorden Brekstad dekker et stort område i Trondheimsfjorden, og er ikke definert som «i risiko». Slike store kystvannforekomster kan imidlertid maskere miljøproblemer lokalt i fjæresoner. Konsentrasjonen av næringsstoffer og andre forurensninger kan nå betydelige nivåer i fjæra, selv om disse forurensningene fortynnes til det ubetydelige lenger ut fra land. I følge naturbase (Miljødirektoratet) er Hovsfjæra påvirket av kloakkutslipp og avrenning fra landbruk samt forsøpling. Dette bør undersøkes, og tiltak for å oppnå lokalt god miljøtilstand bør settes i verk. 13

14 Innstrandfjæra, Ørland Innstrandfjæra i Ørland er en viktig hvileplass for vadefugl og en del andefugl i trekketidene. I følge naturbase (Miljødirektoratet) er Innstrandfjæra påvirket av en kommunal søppelplass som forurenser nordvestdelen av området, samt avrenning fra landbruket. Innstrandfjæra ligger i vannforekomsten Bjugnfjorden, som er klassifisert uten risiko. Her bør de lokale forurensningene i Innstrandfjæra undersøkes. Grandefjæra, Ørland Grandefjæra naturreservat i Ørland er også påvirket lokalt av avrenning fra landbruket. På naturbase (Miljødirektoratet) beskrives dette som «store konflikter med jordbruksinteresser». Forsøpling og kanalisering er også beskrevet som påvirkningsfaktorer i reservatet. Grandefjæra ligger i kystvannsforekomsten Grandvika, som er klassifisert uten risiko for ikke å nå miljømålene innen Her er det allikevel god grunn til å overvåke den økologiske tilstanden i Grandefjæra lokalt, samt tilløpsbekker. Nye påvirkninger kan bli aktuelle i forbindelse med utbyggingen av Ørland kampflybase, og her er det viktig å arbeide forebyggende. Tabell 4: Verneområder for vann og våtmark i Nordre Fosen vannområde (Miljødirektoratet). Verneområde Verneform Kommune Forvaltningsmyndighet Buholman Måøyan Bingsholmsråsa Melstein Været Eidsvatnet Bjugnholmen Hovsfjæra Innstrandfjæra Grandefjæra Kråkvågsvaet Strømmen Grønningsbukta Roan FMST Verneplan for sjøfugl Verneplan for sjøfugl Dyrefredningsområde Verneplan for sjøfugl Dyrefredningsområde Dyrefredningsområde Verneplan for sjøfugl Dyrefredningsområde Dyrefredningsområde Verneplan for våtmark Dyrefredningsområde Dyrefredningsområde Verneplan for våtmark Osen FMST Åfjord FMST Bjugn FMST Bjugn FMST Berørte vannforekomster ID Navn Risikovurdering Frohavet-nord Ingen risiko 16-C Frohavet - Ingen risiko 4-C Flesafjorden Skråfjorden Ingen risiko 1-C Frohavet Sør Ingen risiko 10-C Frohavet Sør Ingen risiko 10-C Bjugn FMST L Eidsvatnet Risiko Bjugn FMST C Ørland FMST C Ørland FMST C Ørland FMST C Ørland FMST C Rissa FMST C Rissa FMST C Bjugnfjorden Trondheimsfjorden - Brekstad Bjugnfjorden Grandvika Kråkvågfjorden Strømmen i Rissa Trondheimsfjorden - Agdenes Ingen risiko Ingen risiko Ingen risiko Ingen risiko Ingen risiko Risiko Ingen risiko Nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag I Nordre Fosen vannområde er det to nasjonale laksefjorder og to nasjonale laksevassdrag (Lakseregisteret). Dette er Trondheimsfjorden og Åfjorden og Norddalselva og Stordalselva i Åfjord. Disse fjordene og elvene skal forvaltes med ekstra hensyn til laksebestanden, og faktorer som truer laksen skal identifiseres og fjernes. I disse elvene er det dermed spesielt viktig å opprettholde gode habitater for fisken. I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere lakseoppdrett, og allerede eksisterende anlegg skal underlegges strengere krav til rømningssikring og kontroll av lakselus. 14

15 Figur 6: Verna områder i vannområdet Nordre Fosen, markert med rødt (Vann-Nett, 2013). 2.3 Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster Per i dag har ingen av vannforekomstene i vannområdet blitt klassifisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), men mange vannforekomster er kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). Disse skal utredes grundigere før de endelig klassifiseres som SMVF. Figur 7 og Tabell 5 viser alle kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster i Nordre Fosen vannområde. 15

16 De aller fleste av de sterkt modifiserte vannforekomstene påvirkes direkte eller indirekte av vannkraftregulering. Regulantene er TrønderEnergi, FosenKraft og Rissa Kraftlag. I tillegg finnes flere mini- og mikrokraftverk. Det er NVE som har ansvar for å utarbeide tiltaksanalyser for større, konsesjonspliktige vassdragsreguleringer, og en egen tiltaksanalyse for disse vannforekomstene er under utarbeiding. Konsesjonsfrie småkraftverk (under 1000 kw) er det kommunenes ansvar å følge opp. Per i dag er kun en av de sterkt modifiserte vannforekomstene ikke brukt til kraftproduksjon. Dette er Rusasetvatnet i Ørland som har blitt tappet ned og brukt til landbruksformål. Ørland kommune har satt i gang et større restaureringsprosjekt for Rusasetvatnet (Borch, 2006). Figur 7: Vannforekomster i Nordre Fosen vannområde som er kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf) (Vann-Nett, 2013). 16

17 Tabell 5: Liste over kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster i Nordre Fosen vannområde, per (NVE). ID Navn Kommune Økologisk Årsak Regulant tilstand R Sagelva Åfjord Dårlig Vannkraft Berdal minikraftverk L Blåvatnet Åfjord Moderat Vannkraft TrønderEnergi L Lonvatnet Åfjord Dårlig Vannkraft TrønderEnergi L Storvatnet Åfjord Moderat Vannkraft TrønderEnergi R Arnevikelva Åfjord Dårlig Vannkraft TrønderEnergi R Kvernelva Nedre Åfjord Dårlig Vannkraft Breivold kraftverk R Ugga Åfjord Dårlig Vannkraft Ugga kraftverk L Storvatnet Rissa, Dårlig Vannkraft TrønderEnergi Leksvik R Svartelva Rissa Dårlig Vannkraft TrønderEnergi R Skauga nedre del Rissa Moderat Vannkraft TrønderEnergi L Nordlaugen Rissa Moderat Vannkraft Rissa Kraftlag R Nordlaugselva/Tjærravass Rissa Dårlig Vannkraft Rissa Kraftlag elva L Litlvatnet Rissa Dårlig Vannkraft Rissa Kraftlag R Hasselelva regulert del Rissa Moderat Vannkraft Rissa Kraftlag R Hasselelva, nedre del Rissa Moderat Vannkraft Rissa Kraftlag R Sagbekken Rissa Dårlig Vannkraft Rissa Kraftlag L Ytter Krokvatn Rissa Moderat Vannkraft Rissa Kraftlag L Indre Krokvatnet Rissa Moderat Vannkraft Rissa Kraftlag R Bliksåsbekken Rissa Moderat Vannkraft Bliksåsbekken mikrokraftverk R Brudalsbekken Rissa Moderat Vannkraft Brudalsbekken mikrokraftverk R Rørvikbekken Rissa Moderat Vannkraft Rørvikbekken mikrokraftverk R Skråstadbekken Rissa Moderat Vannkraft Skråstadbekken mikrokraftverk L Rusasetvatnet Ørland Svært dårlig Drenert for landbruksarealer R Sørmelandselva, nedre del Osen Dårlig Vannkraft Minikraftverk L Hildremsvatnet Bjugn Moderat Vannkraft FosenKraft AS L Store Gjølgavatnet Bjugn Moderat Vannkraft FosenKraft AS L Teksdalsvatnet Bjugn Moderat Vannkraft FosenKraft AS R Teksdalselva øvre Bjugn Dårlig Vannkraft FosenKraft AS R Teksdalselva nedre del Bjugn Moderat Vannkraft FosenKraft AS L Laugen Bjugn Moderat Vannkraft FosenKraft AS R Laugaelva Bjugn Moderat Vannkraft FosenKraft AS L Søtvikvatnet Bjugn Dårlig Vannkraft Mikrokraftverk R Søtvikelva Bjugn Dårlig Vannkraft Mikrokraftverk R Vikelva Roan Dårlig Vannkraft TrønderEnergi L Øvre Vikvatnet Roan Dårlig Vannkraft TrønderEnergi L Granholvatnet Roan Dårlig Vannkraft TrønderEnergi R Skjærlivasselva Roan Dårlig Vannkraft TrønderEnergi L Vestre Skjerlivatn Roan Dårlig Vannkraft TrønderEnergi L Nedre Skjerlivatnet Roan Dårlig Vannkraft TrønderEnergi R Bekk mellom Skjerlivatna Roan Dårlig Vannkraft TrønderEnergi L Øvre Skjerlivatnet Roan, Osen Dårlig Vannkraft TrønderEnergi Vannkraftskonsesjoner som kan revideres innen 2022 NVE har i samarbeid med Miljødirektoratet tatt en gjennomgang av 393 vannkraftskonsesjoner, og gjort prioriteringer av miljøtiltak (NVE; Miljødirektoratet, 2013). I Nordre Fosen vannområde har tre vannkraftskonsesjoner blitt behandlet i denne prosessen; Teksdalsvassdraget i Bjugn, 17

18 Sørdalselva/Arnvikelva i Åfjord og Svartelva i Rissa. Noen av resultatene fra dette arbeidet er gjengitt i Tabell 6. Tabell 6: Vannkraftskonsesjoner som kan revideres innen 2022, mulige tiltak, produksjonstap og prioritering. Med tiltaket driftsvannføring menes krav til vannføring gjennom kraftstasjonen. Med magasinrestriksjoner menes begrensninger i tapping fra magasin (NVE; Miljødirektoratet, 2013). Vassdrag Produksjon GWh/år Tiltak Produksjonstap GWh/ % av år prod. Minstevannsføring Driftsvannføring Magasinrestriksjoner Andre Prioritet Teksdalsvassdraget 14 x x x < Høy Sørdalselva/ 54 x < Høy Arnvikelva Svartelva/ Skaugdalvassdraget 62 x x x < Lavere Teksdalsvassdraget, Bjugn Vannforekomster som er påvirket av reguleringen i Teksdalsvassdraget er L Store Gjøglavatn, L Teksdalsvatnet, L Hilderemsvatnet, L Laugen samt tilknyttede elver. I følge overnevnte rapport er det kun Store Gjølgavatnet som er reviderbart; de andre innsjøene har trolig ikke konsesjon (NVE; Miljødirektoratet, 2013). I Teksdalselva er det både laks og ørret, og anadrom strekning er ca. 2 km. Bestandene er små, og vassdragsreguleringen beskrives om bestemmende for tilstanden. I tillegg finnes en livskraftig bestand av elvemusling, og ål er registrert i øvre deler av elva. Reguleringen er et hinder for ålens vandringer. Aktuelle tiltak i Teksdalsvassdraget er formalisering av krav til minstevannsføring, miljøtilpasset driftsvannføring og tiltak mot fiskevandringshindre. Det foreslås å anlegge passasjer for anadrom fisk og ål forbi Teksdalsvatn og Gjølgavatn. Fiske og naturmangfold gir disse tiltakene en høy prioritet (NVE; Miljødirektoratet, 2013). Sørdalselva/Arnvikelva, Åfjord Vannforekomster som er påvirket av reguleringen i Sørdalselva/Arnvikelva er R Arnvikelva og L Storvatnet, som er kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster, men også L Skjærbuvatnet. Sjøørret og laks er registrert, men begge med reduserte bestander. Vassdragsreguleringa er bestemmende for tilstanden. Det er gjort funn av elvemusling, men bestanden er nesten utdødd, trolig på grunn av reguleringen. Minstevannsføring er foreslått som tiltak for å bedre forholdene i elva og reetablere bestander av anadrom fisk (NVE; Miljødirektoratet, 2013). TrønderEnergi skal bygge opp en nivådam i starten i Storvatnet. Effektene av dette er usikre Svartelva/ Skaugdalvassdraget Vannforekomster som er påvirket av reguleringen i Svartelva er L Storvatnet, R Svartelva og R Skauga nedre del. Kun Svartelva og Storvatnet er klassifisert som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Bestandene av laks og sjøørret i Skauga er redusert som følge av vassdragsreguleringa (NVE; Miljødirektoratet, 2013). Dette påvirker også bestanden av elvemusling i Skauga negativt. NVE og Miljødirektoratet har prioritert tiltak i Svartelva til «lavere prioritet». Dette vil si «vassdrag med middels potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt større krafttap [..] i forhold til forventet miljøgevinst» (NVE; Miljødirektoratet, 2013). 18

19 3. Påvirkninger og kvalitetselementer Med over 400 vannforekomster i vannområdet er det en utfordring å se helheten i vannsystemene. De følgende delkapitlene tar derfor utgangspunkt i de ulike vassdragsområdene (se Figur 1) og presenterer de ulike påvirkningene og miljøutfordringene for disse. Vassdragsområdene er nummerert fra , etter NVEs nummereringssystem. 3.1 Vassdragsområde 137, Osen nordlige del av Roan Figur 8 viser et kartutsnitt av vassdragsområdet med den økologiske tilstanden til elver og innsjøer. Vassdragsområdet dekker Osen kommune og nodlige del av Roan. I tillegg til mange småbekker som drenerer direkte til fjorden finnes et større system av bekker som samles opp i Steindalselvaa, med utløp i Osen. Figur 8: Påvirkninger og tilstand til vannforekomster i vassdragsområde 137, Osen og nordlige deler av Roan. Grensen til vannområdet er markert med rødt, kommunegrensa med grønt og grensen til vassdragsområdet med blått. Fargen på vannforekomstene markerer økologisk tilstand (grønt = god, gult = moderat, oransje = dårlig) (Vann-Nett, 2013). Den grønne fargen til kystvannsforekomster med god miljøtilstand er tatt vekk for oversiktens skyld. Fysiske inngrep Vannføringsregulering De viktigste fysiske inngrepene i vassdragsområdet er inngrep i forbindelse med kraftproduksjon. TrønderEnergi regulerer Vikvatnet og Skjerlivatna, noe som påvirker tilstanden til mange vannforekomster, se Tabell 7. Dette medfører dårlig økologisk tilstand i disse vannforekomstene, og de er klassifisert som ksmvf. Et par bekker brukes også for vannuttak til fiskeoppdrett. 19

20 Tabell 7: Vannforekomstene som påvirkes av vannkrafsreguleringen i Vikvatnet og Skjerlivatna ID Vannforekomst Kommune Økologisk tilstand R Vikelva Roan Dårlig L Øvre Vikvatnet Roan Dårlig L Granholdvatnet Roan Dårlig R Skjærlivasselva Roan Dårlig L Vestre Skjerlivatn Roan Dårlig L Nedre Skjerlivatnet Roan Dårlig R Bekk mellom Skjerlivatna Roan Dårlig L Øvre Skjerlivatnet Roan Dårlig Vandringshindre Et par bekker påvirkes av fiskevandringshindre under veger. Dette gjelder R Bessakerelva og R Vettavikbekken / Storvikbekken. Moloer og havner I mange kystvannsforekomster er det registrert liten eller ukjent påvirkning fra molo og havn. Disse kystvannforekomstene har stort sett god økologisk tilstand, men de klassifiseres i risiko fordi påvirkningen på dem er ukjent. Forurensning I områder med hytter, bebyggelse og landbruk vil det alltid være en viss avrenning fra diffuse kilder. Dyrket mark, beite, husdyrhold og spredte avløp er de viktigste faktorene her. Mange småbekker samles opp lenger ned i Steindalselva, og her blir også problemstillingen mer kompleks. Steindalselva påvirkes av husdyrhold og spredte avløp. I tillegg er det registrert påvirkning fra et kommunalt renseanlegg, men med liten grad. Det er vanskelig å si noe om de ulike faktorenes bidrag til miljøtilstanden. Steindalselva synes å ha høyt innhold av organiske stoffer, men tidligere målinger viser også lav konsentrasjon av N og P. Slike kjemiske støtteparametere er imidlertid sensitive for årstidsvariasjoner og vannstand, og det er nødvendig med grundigere problemkartlegging for å kunne si noe sikkert om tilstanden og bidragene fra de ulike påvirkningene. I marine vannforekomster kan fiskeoppdrett være en betydelig kilde til næringsutslipp. Dette er tilfellet for Bratterfjorden, som er sterkt påvirket av dette. Det er ikke registrert noen biologiske påvirkninger eller miljøgifter i dette vassdragsområdet. 3.2 Vassdragsområde 136, Roan og nordvestlige del av Åfjord Figur 9 viser et kartutsnitt av vassdragsområdet med den økologiske tilstanden til elver og innsjøer. Vassdagsområdet dekker Roan kommune og nordlige del av Åfjord. Vassdragsområdet har mange småbekker med mange utløp til kysten. Småbekkene i indre deler av Roan drenerer ut i Brandsfjorden via Hofstadelva. 20

21 Figur 9: Påvirkninger og tilstand til vannforekomster i vassdragsområde 136, som dekker mesteparten av Roan samt nordvestlige hjørne av Åfjord med Stokkøya og Linesøya. Kommunegrensa er markert med lysegrønt. Fargen på vannforekomstene markerer økologisk tilstand (blått = svært god, grønt = god, gult = moderat, oransje = dårlig, grått = udefinert) (Vann-Nett, 2013). Fysiske inngrep Vannføringsregulering Regulering for vannkraftproduksjon utgjør den viktigste fysiske påvirkningstypen. TrønderEnergi regulerer Lonvatnet og Blåvatnet i Åfjord kommune. Dette gir en kraftproduksjon på 1,2 GWh per år. Moloer og havner Det er flere kystvannsforekomster som har registrerte påvirkninger fra molo og havn, og mange av disse har god økologisk tilstand. Det er vanskelig å vurdere den økologiske effekten av moloer, og det finnes svært lite data fra analyser av slike vannforekomster. Denne usikkerheten gjør at mange kystvannsforekomster med antatt god økologisk tilstand allikevel klassifiseres i risiko. Effekten av havner avhenger av størrelsen på havna. Småbåthavner for få båter påvirker mindre enn større havner og industrihavner. I tillegg til å være fysiske inngrep som kan endre hydromorfologien i vannforekomster medfører havner ofte forurensninger i form av oljeutslipp og forsøpling. Forurensning Næringsstoffer Det er mange småbekker med utløp til kysten i vassdragsområdet. Mange av disse er påvirket av avrenning fra diffuse kilder, spesielt dyrket mark, hytter og spredte avløp. Beite er også registrert som en påvirkning noen steder, men forekommer mindre hyppig. Denne diffuse avrenningen påvirker i 21

22 begrenset grad, og de aller fleste av bekkene i vassdragsområdet er klassifisert med god miljøtilstand. Noen av dem er allikevel klassifisert i risikogruppen, og problemkartlegging kan muligens friskmelde disse. Næringsutslipp til kystvannsforekomster fortynnes raskt i vannmassene, og det skal mer til for at slike påvirkninger har effekt. I grunne fjæresoner og små fjordarmer med liten vannutskiftning kan imidlertid konsentrasjonen av næringsstoffer bli betydelig. Utslipp fra fiskeoppdrett og avrenning fra landbruk og spredte avløp er de viktigste kildene til utslipp av næringsstoffer i dette vassdragsområdet. Lunnfjorden er antakelig sterkt påvirket av næringsutslipp fra fiskeoppdrett. Industrier ved kaianlegg kan også ha forurensende effekt på kystvannet. Påvirkninger fra industrier i dette området er lite kartlagt, og det finnes lite data fra målinger. Fiskemottak kan gi utslipp av næringsstoffer, skipsfart kan gi utslipp av olje. Det er ikke foretatt noen målinger av miljøgifter i vassdragsområdet. 3.3 Vassdragsområde 135, Åfjord Vassdragsområdet domineres av to større vassdrag, Stordalselva og Norddalselva, med utløp til Åfjorden. Noen mindre elver renner ut i Grytfjorden og Skråfjorden. Figur 10 viser et kartutsnitt av vassdragsområdet med den økologiske tilstanden til vannforekomstene. Figur 10: Påvirkninger og tilstand til vannforekomster i vassdragsområde 135, som dekker mesteparten av Åfjord samt nordlig del av Bjugn. Kommunegrensa er markert med tynn, rød strek. Fargen på vannforekomstene markerer økologisk tilstand (blått = svært god, grønt = god, gult = moderat, oransje = dårlig, grått = udefinert) (Vann-Nett, 2013). Fysiske inngrep Vannføringsregulering Det er fire kraftverksreguleringer i vassdragsområdet. Storvatnet med Arnevikelva reguleres av TrønderEnergi, og dette har stor påvirkning på den økologiske tilstanden i disse vannforekomstene. I 22

23 tillegg er det tre småkraftverk i vassdragsområdet; Ugga kraftverk, Breivold kraftverk og Berdal kraftverk. Kraftproduksjonen i Berdalsvatnet har antakelig stor påvirkning på den økologiske tilstanden i vannet. Flyfoto viser at Sagelva, som er utløpet fra Berdalsvannet ned til Norddalselva, er tørrlagt. Reguleringen i Ugga og Kvernaelva (Breivold kraftverk) er uten krav til minstevannføring, og har antakelig stor innvirkning på tilstanden i disse elvene. Havner og moloer Langs kysten er det flere småhavner som kan ha innvirkning på den økologiske tilstanden. Disse vannforekomstene er allikevel klassifisert med god økologisk tilstand. Andre fysiske inngrep Lona i Sørdalselva er sterkt påvirket av flomdempingstiltak. Et par fiskevandringshindre under veg er registrert. Forurensning De viktigste kildene til tilførsel av næringsstoffer er diffus avrenning fra fulldyrket mark og spredte avløp. I bebygde områder og landbruksområder har dette en viss betydning. Dette er hovedsakelig langs Norddalselva og Storddalselva og små tilførselsbekker til disse. Norddalselva og Stordalselva og den mindre Hubekken løper ut i Åfjorden ved Årnes, som er kommunesenteret. Her blir påvirkningene mer komplekse, og forurensning fra industri (knusverk, asfaltverk) har påvirkning på Hubekken. Det er også noe avrenning av næringsstoffer fra områdene rundt Grytfjorden og Skråfjorden. Det er ikke foretatt noen målinger av miljøgifter. 3.4 Vassdragsområde 134, Bjugn og nordvestlige deler av Ørland Flere innsjøer i Bjugn henger sammen i et større system som drenerer ut til Rømnesvika i nord via Teksdalselva. Dette er Laugen, Hildremsvatnet, Store Gjølgavatnet, Teksdalsvatnet, Nedre Høgsetvatnet og Øvre Høgsetvatnet samt tilløpsbekker og bekker som forbinder disse. Solemsvatnet og Brekkvatnet drenerer ut ved Botngård via Botngårdselva. I tillegg har vassdragsområdet mange mindre bekker som drenerer direkte til fjorden. Figur 11 viser et kartutsnitt av vassdragsområdet med den økologiske tilstanden til vannforekomstene. Fysiske inngrep Vannføringsregulering Teksdalsvassdraget, med Teksdalsvatnet, Store Gjølgavatnet, Hildremsvatnet, øvre og nedre Høgsetvatnet er regulert for kraftproduksjon av FosenKraft. Dette påvirker disse vannforekomstene og utløpsbekkene, og mange av dem er klassifisert som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Fiskevandringshinder Det er flere vegkulverter i vassdragsområdet som utgjør fiskevandringshindre. Noen kulverter blokkerer kun delvis, for eksempel ved lavvann, og den økologiske effekten av slike er mindre enn hos absolutte sperrer. Både Botngårdselva, Klakksbekken, Okla og Steinvikbekken har absolutte fiskevandringshindre som antakelig har stor påvirkning på den økologiske tilstanden. I tillegg finnes et par vandringshindre med mindre grad av påvirkning. Fysisk endring av elveløp Mange av bekkene i Ørland er fysisk lukket. Dette har stor påvirkning på den økologiske tilstanden til disse bekkene, og de er klassifisert med svært dårlig økologisk tilstand. Dette er bekker som renner gjennom intensivt jordbrukslandskap, og de er i tillegg sterkt påvirket av avrenning fra fulldyrket mark. 23

24 Havner og moloer Som ellers i vannområdet er det kystvannsforekomster som er fysisk påvirket av havner og moloer. Forurensning Bekkene på Ørlandet og flere mindre kystbekker i Bjugn er påvirket av avrenning fra dyrket mark og spredte avløp. Påvirkningen er størst i det intensive jordbrukslandskapet på Ørlandet. Liavatnet, Solemsvatnet og Brekkvatnet i Bjugn er også påvirket av avrenning av næringsstoffer. Flystasjonen og utbyggingen av denne er en potensiell fare med tanke på utslipp av avisingsvæske og andre forurensninger. Det har vært hendelser med utslipp av avisingsvæske og olje fra flystasjonen til bekkene på vestsiden av Ørland. Graden av påvirkning fra dette er ukjent. Ved Lysøysund i Bjugn er det en del industri som kan ha stor påvirkning på vannmiljøet. Biologisk påvirkning Det er gjedde i Solemsvatnet og Brekkvatnet, og regnbueørret i Hildremsvatnet. Dette er arter som kan forstyrre økologien i vannforekomstene der de er introdusert. Figur 11: Påvirkninger og tilstand til vannforekomster i vassdragsområde 134, som dekker mesteparten av Bjugn samt nordvestlige deler av Ørland. Fargen på vannforekomstene markerer økologisk tilstand (blått = svært god, grønt = god, gult = moderat, oransje = dårlig, grått = udefinert) (Vann-Nett, 2013). 3.5 Vassdragsområde 133, Brekstad Råkvågen Vassdragsområdet består av Stjørnfjorden, Nordfjorden og Sørfjorden med deler av Ørland og Bjugn på nordsiden, deler av Rissa på sørsiden og sørlige deler av Åfjord. I de indre delene av vassdragsområdet er det for det meste småbekker og små innsjøer som er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Disse vannforekomstene drenerer ut ved Råkvågen via Nordelva. På sørsiden av Stjørnfjorden er det mange småbekker med flere utløp til fjorden. På nordsiden, i Bjugn og Ørland, er det mange små kystbekker med direkte utløp til fjord, samt Rusasetvatnet i Ørland og Eidsvatnet i 24

25 Bjugn. Figur 12 viser et kartutsnitt av området, med den økologiske tilstanden og påvirkningen på vannforekomstene. Figur 12: Påvirkninger og tilstand til vannforekomster i vassdragsområde 133, med arealer fra fire kommuner. Fargen på vannforekomstene markerer økologisk tilstand (blått = svært god, grønt = god, gult = moderat, oransje = dårlig, grått = udefinert). Kommunegrenser er markert i rødt. (Vann-Nett, 2013). Den grønne fargen til kystvannsforekomster med god økologisk tilstand er tatt vekk for oversiktens skyld. Fysiske inngrep Vannføringsregulering Det er lite kraftproduksjon i området. Søtvikelva mikrokraftverk i Bjugn regulerer Søtvikvatnet og Søtvikelva, og det er ingen krav til minstevannsføring. Dette har stor påvirkning på den økologiske tilstanden til disse vannforekomstene, og de er klassifisert som ksmvf. Fysisk endring av elveløp Flere bekker på Ørlandet har blitt fysisk lukket. Dette har svært stor effekt på den økologiske tilstanden i disse bekkene. I tillegg finnes det minst et par kulverter som hindrer fiskevandring ved lav vannstand. Haver og moloer Brekstad havn er påvirket av en større småbåthavn samt fergeleie for rutegående trafikk. Forurensing Avrenning fra fulldyrket mark er den største forurensningskilden for næringsstoffer. Bekkene i Ørland og sørlige del av Bjugn er særlig påvirket. I Eidsvatnet i Bjugn er det målt høye konsentrasjoner av næringsstoffer og klorofyll. Små kystbekker på Rissa-siden av Stjørnfjorden er også landbukspåvirket. Her er også spredte avløp en forurensningskilde. Det er lite industri i området. Brekstad er det tettest befolkede området, og Brekstad havn er påvirket av overvannsutløp. Biologisk påvirkning Det er gjedde i Eidsvatnet i Bjugn. 25

26 3.6. Vassdragsområde 132, sørlige deler av Rissa og vestre deler av Leksvik Vassdragsområdet domineres av vassdraget Skauga med sidebekker, som renner ut i Sundsbukta i Trondheimsfjorden. Storvatnet med tilløpsbekker drenerer ut i Skauga via Svartelva. I tillegg har brakkvannsfjorden Botn et eget dreneringsområde. Botn forbindes til Trondheimsfjorden via Strømmen. Flere mindre bekker renner direkte inn i Trondheimsfjorden. Figur 13 viser et kartutsnitt av vassdragsområdet med den økologiske tilstanden til vannforekomstene. Figur 13: Påvirkninger og tilstand til vannforekomster i vassdragsområde 132, som dekker sørlige del av Rissa bortsett fra Stadsbygd og vestre deler av Leksvik. Kommunegrensa er markert med tynn, rød strek. Fargen på vannforekomstene markerer økologisk tilstand (blått = svært god, grønt = god, gult = moderat, oransje = dårlig, grått = udefinert) (Vann-Nett, 2013). Fysiske inngrep Vannføringsregulering Storvatnet reguleres for kraftproduksjon av TrønderEnergi, med konsekvenser for den økologiske tilstanden i Storvatnet, Svartelva og nedre deler av Skauga. Svartelva er normalt tørrlagt. Rissa Kraftlag regulerer Hasselelva uten krav til minstevannsføring. Dette har konsekvenser for flere vannforekomster: Nordlaugselva/Tjærravasselva, Litlvatnet, Hasselelva, Sagbekken og ytre og indre Krokvatn. All disse vannforekomstene er klassifisert som ksmvf med moderat til dårlig økologisk tilstand. Fysisk endring av elveløp Nedre deler av Skauga er sterkt påvirket av flomverk og forbygninger. I Denstadelva, Flytelva og Sagbekken er det vegkrysninger som utgjør fiskevandringshinder, med stor påvirkning på økologisk tilstand. Ved utløpet av Bubekken ved Hasselvika er det også et vandringshinder. 26

27 Havner og moloer Kvithyll havn er det største havneanlegget i området, og utgjør en stor belastning på det lokale havnemiljøet. Forurensning Næringsstoffer Området rundt Botn og Skauga får størst belastning fra fulldyrket mark. Avrenning fra spredte avløp har også en viss betydning. Storvatnet er i tillegg påvirket av hytter, spesielt i de trange innsjø-armene der vannutskiftningen er liten. Kystbekkene mot Hasselvika er påvirket av fulldyrket mark og spredte avløp. Miljøgifter I det nedlagte industriområdet i Junkersbukta ved Hasselvika er det gjort målinger av flere såkalte prioriterte stoffer i de forurensede sedimentene. Junkersbukta er derfor klassifisert med ikke god kjemisk tilstand. Det er ikke registret noen målinger i Kvithyll havn, men det kan forventes at denne vannforekomsten er påvirket av industri og transport. 3.7 Vassdragsområde 131, Stadsbygd Figur 14 viser et kartutsnitt over vassdragsområdet med vannforekomstenes økologiske tilstand. Fysiske endringer Det er et par mikrokraftverk i vassdragsområdet; Bliksåsbekken og Skråstadbekken. Disse vannforekomstene er klassifisert som ksmvf. Prestelva er påvirket av sikringstiltak mot flom og erosjon og ved utløpet til Trondheimsfjorden er elveløpet endret. Kystvannsforekomsten Røbergneset Bekkjaneset har moderat økologisk tilstand, og er påvirket av to større småbåthavner. Forurensning Næringsstoffer Området er dominert av intensivt jordbruk, og samtlige bekker som går gjennom jordbrukslandskap er påvirket av dette. Målinger har vist høye konsentrasjoner av næringsstoffer. Miljøgifter Kystvannet utenfor Stadsbygd er klassifisert med moderat økologisk tilstand. Det er gjort flere målinger av miljøgifter utenfor Trondheim med «dårlig kjemisk tilstand» som resultat. Disse målingene gjør at hele vannforekomsten Trondheimsfjorden Trondheim klassifiseres med moderat økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand, selv om vannkvaliteten utenfor Stadsbygd sannsynligvis er god. 27

28 Figur 14: Påvirkninger og tilstand til vannforekomster i vassdragsområde 131, Stadsbygd. Fargen på vannforekomstene markerer økologisk tilstand (blått = svært god, grønt = god, gult = moderat, oransje = dårlig, grått = udefinert) (Vann-Nett, 2013). 3.8 Samlet oversikt over miljøutfordringer med skjønnsmessig fordeling per sektor Årsaker til eutrofiering Tabell 8 viser skjønnsmessig fordeling av ulike sektorers bidrag til næringsutslipp. Tallene er basert på antall registreringer av de ulike påvirkningene, og klassifisering av påvirkningsgraden i vannforekomstene. Det presiseres at dette ikke er tall på tilførselsmengder fra de ulike kildene, men basert på antall registrerte forekomster av en påvirkning. Tabell 8: Skjønnsmessig fordeling av ulike kilder for eutrofiering Kilde Skjønnsmessig fordeling (%) Jordbruk 50 Spredte avløp 30 Kommunalt avløp <10 Fiskeoppdrett <10 Hytter <10 Årsaker til habitatsforringelse fysiske inngrep Tabell 9 viser skjønnsmessig fordeling av ulike fysiske inngrep. Tallene er basert på antall registreringer av de ulike inngrepene, og klassifisering av påvirkningsgraden av disse i vannforekomstene. 28

29 Tabell 9: Skjønnsmessig fordeling av ulike inngreps fysiske påvirkning på vannforekomster. Kilde Skjønnsmessig fordeling (%) Vannkraft 40 Havner og moloer 30 Vandringshindre (veg) 20 Vannuttak til fiskeoppdrett <10 Bekkelukkinger <10 Problematikk langs kysten Det er knyttet store brukerinteresser til kysten langs Fosen. Oppdrettsnæringen er sterkt representert og det foregår også fiskeri og taretråling. Det er flere industrihavner og fiskerihavner i området. Kysten er også viktig for fiskeriturisme. Med oppdrettsnæringen følger fare for rømming av oppdrettsfisk med potensiell genetisk forurensning av villbestander. Spredning av lakselus og andre parasitter kan også være et problem. Disse utfordringene er i liten grad tatt med inn i vannforvaltningsarbeidet. Kommunene uttrykker også bekymring i forhold til den økologiske effekten av taretråling og det er etterlyst endringer i vilkårene for denne næringen. Det er ønske om større fokus på dette framover. 4. Miljømål 4.1 Standard miljømål 80 % av alle vannforekomstene som er i risiko for ikke å nå miljømålet «god økologisk tilstand» har god økologisk tilstand som miljømål (Vann-Nett, 2013). Vurderinger av målsetningen Målsettingen om god økologisk tilstand er realistisk for de fleste vannforekomster. Om lag 30 % av risiko-vannforekomstene er allerede klassifisert med god økologisk tilstand, men de er satt i risiko på grunn av manglende data. Mange av disse vannforekomstene kan nok friskmeldes etter problemkartlegging. For vannforekomster som er satt i risiko på grunn av f.eks. planer om ny utbygging er det nødvendig å følge opp med forebyggende tiltak. Om lag 80 % av vannforekomstene med moderat økologisk tilstand har standard miljømål om god økologisk tilstand. Typisk for disse vannforekomstene er at de påvirkes av avrenning fra landbruk og spredte avløp. Her bør det være mulig å gjennomføre avbøtende tiltak som gir tilstrekkelig reduksjon i næringsbelastning. Slike tiltak kan være miljøtilpasset jordbearbeiding, vegetasjonssoner, hydrotekniske tiltak, oppgradering av private kloakkanlegg eller forlengelse av kommunalt avløpsnett. Kun 30 % av vannforekomstene med dårlig økologisk tilstand har standard miljømål om god økologisk tilstand resten er kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Vannforekomstene med standard miljømål er åtte bekker samt Solemsvatnet i Bjugn. Typisk for disse er at de er sterkt påvirket av avrenning fra fulldyrket mark. Seks av bekkene har i tillegg fiskevandringshinder. For å bedre den økologiske tilstanden i disse vannforekomstene er det nødvendig å fjerne fiskevandringshinderet i tillegg til å sette inn avbøtende tiltak mot avrenning fra landbruket. Det er ikke foretatt kvantitative beregninger for å undersøke om slike avbøtende tiltak kan redusere avrenningen tilstrekkelig for å få god miljøtilstand. 29

30 Tabell 10 viser alle de sju vannforekomster i vannområdet med svært dårlig økologisk tilstand. Samtlige er sterkt påvirket av avrenning fra landbruk. For å bedre den økologiske tilstanden i disse vannforekomstene vil det være nødvendig med tiltak mot avrenning fra fulldyrket mark. Hvilke tiltak som kan være aktuelle fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er usikkert. Dette er intensive jordbruksarealer. Det er tvilsomt om avbøtende tiltak kan redusere næringsbelastningen såpass at miljøtilstanden kan bli god dette er små bekker med liten vannføring. Alle bekkene er helt eller delvis lukket på grunn av landbruksformål. Gode habitatsforhold forutsetter derfor gjenåpning og restaurering. Det er tvilsomt om åpning og restaurering av bekker som i dag er lukket vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig. Dette må vurderes opp mot bekkenes størrelse og potensiale for anadrom fisk. Selv i vannforekomster der oppnåelse av god økologisk tilstand er lite realistisk, bør tiltak for å bedre den økologiske tilstanden settes i verk. Det bør vurderes om bekker som er lagt i rør også bør klassifiseres som sterkt modifiserte med «godt økologisk potensial» som miljømål. Eidsvatnet i Bjugn er en svært grunn innsjø, og dette gjør innsjøen mer sensitiv for forurensninger. Avbøtende tiltak mot avrenning og spredte avløp bør kunne bedre situasjonen, men å oppnå god økologisk tilstand kan bli vanskelig. Tabell 10: Vannforekomster med svært dårlig økologisk tilstand (Vann-Nett, 2013). Vannforekomst Kommune Påvirkninger Biskopbekken Ørland Fulldyrket mark Bekkelukking øvre del Djupdalskanalen Ørland Fulldyrket mark Bekkelukking øvre del Utslipp fra flystasjonen Kystbekker Ørland nord og vest Ørland Fulldyrket mark Fullstendig bekkelukking Leirdalsbekken Ørland Fulldyrket mark Fullstendig bekkelukking Meldalskanalen Ørland Fulldyrket mark Bekkelukking øvre del Utslipp fra flystasjonen Rusasetvatnet Ørland Permanent tørrlegging, oppdyrking (ksmvf, mål om godt økologisk potensial) Eidsvatnet Bjugn Fulldyrket mark Spredt bebyggelse Gjedde Annen målsetning 9-13 Utsatte frister Tabell 11 viser vannforekomster som (foreløpig) har mål om god økologisk tilstand, men der det ikke er realistisk å nå dette målet innen Det er to grunner til at fristen må utsettes: - Tiltakene som må settes i verk er ikke samfunnsøkonomisk regningssvarende. Dette gjelder spesielt de lukkede bekkene på Ørlandet. Disse bekkene bør antakelig klassifiseres som sterkt modifiserte vannforekomster. - Det tar tid før effekten av igangsatte tiltak blir merkbar. Dette gjelder næringspåvirkede vannforekomster med dårlig eller svært dårlig miljøtilstand. Her er Eidsvatnet i Bjugn plukket 30

31 ut som en vannforekomst der det trengs lenger tid på å nå miljømålet. Innsjøer har lavere vannutskiftning enn bekker, og trenger lenger tid før effektene blir synlige. Det er også mange landbrukspåvirkede småbekker der det er usikkert når og om miljømålet kan nås. Eksempler er småbekkene på Ørlandet og tilløpsbekker til Botn i Rissa. Noen av disse bekkene fungerer som drensgrøfter for landbruksarealer. Bekker med lav vannføring blir sterkere påvirket av næringsavrenning enn større bekker der næringsstoffene i større grad fortynnes. For disse små, sterkt landbrukspåvirkede bekkene er det nødvendig med grundigere analyse av effekten og kostnadseffektiviteten til ulike tiltak. Det er sannsynlig at flere av disse må få utsettelse fra å nå miljømålet fordi tiltakene som må settes i verk for å nå miljømålene er for kostbare. Tabell 11: Vannforekomster der det er behov for utsettelse fra å nå miljømålet god økologisk tilstand. ID Navn Kommune Økologisk tilstand Grunn til utsettelse R Biskopbekken Ørland Svært dårlig Gjenåpning av bekken er uforholdsmessig dyrt R Leirdalsbekken Ørland Svært dårlig Gjenåpning av bekken er uforholdsmessig dyrt R Leirbekken Ørland Svært dårlig Liten bekk som fungerer som drensgrøft for landbruksområder. Øvre deler av bekken er lukket. Nødvendige tiltak blir uforholdsmessig dyre R Djupdalskanalen Ørland Svært dårlig Fungerer som drensgrøft for landbruksområder. Øvre deler av bekken er lukket. Nødvendige tiltak blir uforholdsmessig dyre R Meldalskanalen Ørland Svært dårlig Fungerer som drensgrøft for landbruksområder. Øvre deler av bekken er lukket. Nødvendige tiltak blir uforholdsmessig dyre R Kystbekker Ørland nord og vest Ørland Svært dårlig Fungerer som drensgrøft for landbruksområder og bekken er lukket. Nødvendige tiltak blir uforholdsmessig dyre R Røstadelva Ørland Dårlig Gjenåpning av bekken er uforholdsmessig dyrt R Sjølibekken Ørland Moderat Gjenåpning av bekken er uforholdsmessig dyrt L Eidsvatnet Bjugn Svært dårlig Dersom god miljøtilstand skal oppnås kreves det omfattende tiltak. Det må vurderes om dette er kostnadsmessig regningssvarende. Det vil også ta tid før igangsatte tiltak gir effekt, og det er nok urealistisk å oppnå god miljøtilstand allerede i

32 Når det gjelder Ørland er det viktig å vurdere tiltak på en helhetlig måte. Her bør det være mulig å redusere næringsbelastningen til næringsrike fjæresoner som for eksempel Grandefjæra, selv om avbøtende tiltak kan komme til kort når det gjelder å oppnå god miljøtilstand i småbekkene. Dersom øvrige vannforekomster skal nå miljømålene innen 2021 er det en forutsetning at det settes av nok midler til gjennomføring av nødvendige tiltak. Disse midlene må settes av over en kort periode dersom miljømålene i all disse vannforekomstene skal når allerede i Mindre strenge mål Tabell 5 på side 17 viser vannforekomster som per er klassifisert som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Listen vil trolig utvides etter hvert, og blant annet med noen lukkede bekker. Ny aktivitet eller nye inngrep Det foreligger noen planer om utbygging som potensielt kan forringe miljøtilstanden i vannforekomster. Dette gjelder bl.a. utbyggingen av ny kampflybase på Ørlandet, ny vindmølleutbygging og sentrumsfortetting. Her er det nødvendig med forebyggende tiltak for å sikre at vannforskriftens 12 overholdes. Det er flere planer om ny vannkraftutbygging i vannområdet, se Tabell 12. Tabell 12:Forelliggende planer om vannkraftutbygging i vannområdet (NVE, 2013). Kraftverk Kommune Berørte vannforekomster Status Fessdalselva kraftverk Rissa R Fessdalselv/Sagelva Søknad forberedes (Ikke KU) Grovlia kraftverk Åfjord R Krokelva L Grovlivatnet Søknad forberedes (Ikke KU) Trongstadlia Kraftverk Åfjord R Sørdalselva Søknad forberedes Roksetbekken kraftverk Rissa L Roksetvatnet R Skauga, tilløpsbekker nedre del Osaelva kraftverk Rissa L Ytre Osavatnet R Osaelva (Ikke KU) Søknad forberedes (Ikke KU) Har fått konsesjon Gullbergelva kraftverk Åfjord R Gullbergelva Har fått konsesjon Kvernhusfossen, Åfjord R Sørdalselva Har fått konsesjon Sørdalselva I tillegg har Dan-Nor Invest AS Settefisk fått konsesjon til vannuttak fra Sunnskjørvatet og regulering av Fossvatnet, nedre, i Åfjord. Anlegget er per d.d. ikke i drift. 4.2 Brukerinteresser og brukermål i vannområdet Oversikt over etablerte rettigheter og tillatelser som finnes i området Kraftproduksjon Figur 15 er et kartutsnitt som viser vannkraftstasjoner i vannområdet. Tabell 5 på side 17 gir en supplerende oversikt over vannforekomster som er så preget av reguleringen at de er klassifisert som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. 32

33 Større reguleringer er: - Skjerlivatn og Vik Kraftverk i Vikvassdraget i Roan, regulert av TrønderEnergi. - Teksdal kraftverk i Bjugn, regulert av FosenKraft. Kraftverket har fire magasin; Laugen, Teksdalsvatnet, Gjøglavatnet, og Hildremsvatnet. - Svartelva kraftverk i Rissa, regulert av TrønderEnergi - Mørre kraftverk i Åfjord, som innbefatter regulering av Storvatnet og Arnevikelva. Regulant er TrønderEnergi. I tillegg er det flere småkraftverk, som vist på Figur 15. Figur 15: Vannkraftverk i vannområdet per , markert med grå firkanter (Vann-Nett, 2013). Oppdrettsnæring og fiskerinæring Oppdrettsnæringen er sterkt representert langs Fosenkysten. Det er mange lokaliteter for produksjon av skjell, laks, torsk og settefisk. Det finnes også flere fiskerihavner. Langs hele Fosenkysten tråles det etter tare. Figur 16 viser lokaliteter for oppdrett og Figur 17 viser lokaliteter for fiske med aktive fiskeredskaper, fiskerihavner og taretråling. 33

34 Figur 16: Oppdrettslokaliteter i vannområdet, per (Vann-Nett, 2013). Figur 17: Taretrålingsfelter (grønn skravering), felter for aktive fiskeredskaper (rosa skravering) og fiskerihavner (røde symboler), per (Vann-Nett, 2013). 34