Høring og offentlig ettersyn av forslag til «Regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion » med tilhørende regionalt tiltaksprogram

Transkript

1 Høring og offentlig ettersyn av forslag til «Regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion » med tilhørende regionalt tiltaksprogram Rådmannens forslag til vedtak: 1. Åfjord kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspillene i vedlegg Hva saken gjelder Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune og fylkesrådet i Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt å legge forslag til «Regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion » ut til høring og offentlig ettersyn. Medfølgende regionalt tiltaksprogram, godkjent av vannregionutvalget, er også ute på høring. Høringsfristen er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Den regionale vannforvaltningsplanen skal godkjennes ved kongelig resolusjon innen utgangen av Planen gir føringer til kommuner og regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter mål for miljøtilstanden til elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt (dvs. innen 2018) og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for planlegging og vedtak av tiltak. I praksis vil dette bety at kommunen kan fatte vedtak om andre miljøtiltak enn det som foreslås i tiltaksprogrammet, så lenge kommunen jobber mot innfri miljømålene i planen. 2. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene.

2 Vannforskriften skal sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Dette innebærer en betydelig overvåkning og kartlegging av miljøtilstanden langs kyst, i elver og innsjøer. Alt vann skal i utgangspunktet ha mål om «god økologisk tilstand» ( 4). Dersom en vannforekomst utnyttes til kraftproduksjon eller er utsatt for andre fysiske inngrep for samfunnsnyttige formål (som f.eks. havner og moloer), kan vannforekomsten klassifiseres som «sterkt modifisert». I sterkt modifiserte vannforekomster skal alle samfunnsøkonomisk lønnsomme miljøtiltak gjennomføres, og sterkt modifiserte vannforekomster når da miljømålet «godt økologisk potensial» ( 5). Vannforekomster kan også få utsatt fristen for å nå miljømålet ( 9) eller mål om mindre strenge miljømål ( 10). Figur 1. Det generelle miljømålet for vann er «god økologisk tilstand». Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. 3. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Åfjord kommune inngår i vannregion Trøndelag. Vannregion Trøndelag er oppdelt i flere vannområder, og Åfjord kommune deltar i vannområdet Nordre Fosen sammen med kommunene Bjugn, Ørland, Rissa, Osen og Roan. Organisering av vannområdet Nordre Fosen Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Den politiske styringsgruppen for vannområdet skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet

3 mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Samarbeidet i vannområdet skal koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling mellom kommuner og sektorer. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på den økologiske tilstanden i vannforekomster, og der det kan bli nødvendig å gjennomføre tiltak. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram og må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde og kommunene. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Kostnader ved gjennomføring av miljøtiltak er i liten grad beskrevet i regional vannforvaltningsplan. Trykte vedlegg: 1. Vedlegg 1: Høringsinnspill til innholdet i planen 2. Høringsbrev, datert Regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften Høringsdokument for Trøndelag Vannregion ( ) Utrykte vedlegg (kan lastes ned fra 1. Planprogram for Vannregion Trøndelag 2. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Trøndelag 3. Tiltaksanalyse for vannområdet Nordre Fosen

4 Vedlegg 1: Innspill til regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion med tilhørende tiltaksprogram Generelle innspill fra vannområdet Nordre Fosen Vedtatt i kommunestyrene i Bjugn (XX:XX:XX), Åfjord (XX:XX:XX), Rissa (XX:XX:XX), Ørland (XX:XX:XX), Roan (XX.XX.XX) og Osen (XX:XX:XX). Planens omfang og målsettinger Planen setter mål om god økologisk tilstand innen 2021 i de aller fleste vannforekomster. Foreslåtte tiltak er i liten grad kostnadsberegnet, og det er i liten grad foretatt prioritering mellom ulike tiltak. Kunnskapsgrunnlaget er svakt; kun ca. 50 av 400 vannforekomster har høy eller middels pålitelighetsgrad i den økologiske klassifiseringen. Disse faktorene gjør det svært vanskelig å vurdere hvorvidt det er mulig for kommunene å innfri miljømålene som foreslås i planen. Det er stor fare for at forvaltningsplanen er for ambisiøs, og at utsatte miljømål burde blitt brukt i større grad. Det er et stort antall vannforekomster som i dag er registrert med moderat eller dårligere miljøtilstand. Begrenset kapasitet i kommunenes saksbehandling vil gjøre det vanskelig å nå miljømålet for et slikt antall vannforekomster. Svært begrensede økonomiske ressurser til overvåking setter enda større begrensninger på hva det vil være mulig å oppnå innen På grunn av usikkerheten rundt kostnader og i klassifiseringene av økologisk tilstand velger kommunene allikevel å sette mål om god økologisk tilstand innen 2021 for de aller fleste vannforekomster der det i hovedsak er kommunen selv som er myndighet. Dersom målene skal nås er det helt nødvendig med store økninger i statlige bevilgninger, spesielt når det gjelder: - Miljøovervåkning, spesielt av innsjøer, kystvann og for miljøgifter (prioriterte stoffer) - Ressurser til planlegging og prosjektledelse for tiltak i kommunesektoren - Tilskudd til gjennomføring av tiltak i landbruket - Kompetanseheving for oppfølging av utbyggingssaker etter vannforskriften (f.eks. vindmøllepark, vegutbygging, deponi av masser) - Økt prioritering av arbeidet med vannforskriften i andre sektorer Vannområdet opplever et godt samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, men at de to fylkesmennene i vannregion Trøndelag følger opp vanndirektivet med ulike tilnærminger. Dette gjelder bl.a. praksis for hvordan den økologiske tilstanden fastsettes i vannforekomster der det ikke finnes måledata. Vannområdet etterlyser en harmonisering mellom de to fylkesmennene. Planen framstår rotete når det gjelder hvilket miljømål som gjelder for hver enkelt vannforekomst. Vedlegg 1 i forvaltningsplanen lister opp de sterkt modifiserte vannforekomstene, noen av disse med tidsutsettelse. Enkelte mikrokraftverk ble satt med mål om GØP i tiltaksanalysen til vannområdet, men alle er ikke med i vedlegg 1 i planen. I etterkant av arbeidet med tiltaksanalysene ser kommunene også behov for å endre enkelte av miljømålene som ble foreslått i den lokale tiltaksanalysen. For å gi en komplett oversikt over miljømål er alle vannforekomster med antatt moderat eller dårligere økologisk tilstand listet opp i tabell 1. Hver enkelt kommune har vedtatt

5 innspillet om miljømålene for vannforekomster i egen kommune. Alle vannforekomster som i dag er klassifisert med god økologisk tilstand har mål om god økologisk tilstand innen Kystvann (sjøvann) Konkrete miljøtiltak i kystvann er i liten grad foreslått. Kommunene etterlyser større involvering fra relevante myndigheter når det gjelder havneanlegg, vegfyllinger og forurensning i havner. Få kystvannsforekomster er utpekt som sterkt modifiserte vannforekomster. Det er i liten grad gjort en skikkelig vurdering av kystvannsforekomster med fysiske inngrep. Det er også behov for økt kartlegging av miljøgifter i kystvann; 424 av 426 vannforekomster i vannområdet har udefinert kjemisk tilstand. Fjæreområder som badestrender og fuglefredningsområder er i liten grad definert som egne vannforekomster. Slike områder inngår stort sett i større vannforekomster (havområder), og disse er som oftest klassifisert med god økologisk tilstand. Dette er til tross for at fjæresoner lokalt kan være forurenset. Dette gjør det vanskelig å bruke vanndirektivet som et verktøy for forvaltning av fjæresoner. Dette er synd, da det er knyttet viktige brukerinteresser til områdene langs sjøen. Vannområdet etterlyser en inndeling av kystvann i vannforekomster som gjør det enklere å forvalte viktige fjæreområder. Vannkraft NVE har tatt en gjennomgang av vannforekomster som er påvirket av konsesjonsbelagt vannkraft. Det er gledelig at de fleste av disse er satt med mål om godt økologisk potensial innen Dette fordrer rask revidering av konsesjoner. Hva GØP i de enkelte tilfellene innebærer er dessverre ikke presisert. Dette gjelder også sterkt modifiserte vannforekomster med mini- og mikrokraftverk. Tidsrammene for arbeidet med tiltaksanalyser og det at veilederen for sterkt modifiserte vannforekomster ikke kom før tiltaksanalysene var ferdige har umuliggjort lokal og sektoriell konkretisering av GØP. Vannområdet mener det vil være tilstrekkelig å konkretisere GØP i løpet av den første planperioden, samtidig med planleggingen av miljøtiltak. Veg Det er mange kulverter som hindrer fiskevandring. Statens Vegvesen har tatt en gjennomgang av kulverter i regionen, men har ikke presisert miljømålene for disse. Vannområdet har foreslått god økologisk tilstand innen 2021 for samtlige vannforekomster med vandringshindrende kulverter. Måloppnåelsen er avhengig av at Statens Vegvesen øker prioriteringen av tiltak i kulverter. Påvirkninger fra akvakultur og taretråling Påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettslaks oppleves som en alvorlig økologisk trussel i vannområdet. Arbeidet med å implementere påvirkninger fra akvakultur i vannforskriftsarbeidet er svært viktig, og burde ha vært på plass for lenge siden. Vannområdet opplever stort engasjement for lakseelver. Elveeierforeninger og jeger- og fiskeforeninger har vært villige til å stille på dugnad for prosjektplanlegging, kartlegging og gjennomføring av tiltak. Statlig sektor bør følge opp med avklaringer og tiltak mot lakselus og rømt oppdrettslaks for ikke å undergrave dette lokale engasjementet.

6 Det er også bekymring knyttet til den økologiske effekten av taretråling. Det viktig å få avklaringer om den økologiske effekten av dette og hvordan dette skal implementeres i arbeidet med vannforskriften. Den lokale fiskerinæringa er svært opptatt av effektene av taretråling, og det er rapportert om dårlige fangster. Dette bør tas på alvor. For å redusere de negative effektene av taretråling bør være mulig å få innført strengere arealrestriksjoner for taretråling og å øke tidsintervallet mellom tråling i samme område. Det er også viktig å sikre det tråles i henhold til bestemte retningslinjer. Kommunene er også bekymret for konsekvensene av utslipp av antilusemidler. Lokale fiskere har observert utslipp fra brønnbåter i fjordene, og melder om tapte rekebestander. Det har vært lite fokus på denne problematikken i vanndirektivsammenheng. Rutiner rundt tømming av rester av antilusemidler fra brønnbåter bør kartlegges, og det må sikres at utslipp skjer på forsvarlig vis.

7 Innspill fra Åfjord kommune Utkastet til regional vannforvaltningsplan er utydelig når det gjelder tidsfrister for å nå målene. Tabell 1 presiserer miljømålene for vannforekomster med dårligere enn god økologisk tilstand og tidsfristene for å nå disse. Tabellen er basert på vurderinger av vannområdet/kommunen og NVE. NVE har gitt Arnevikelva mål om godt økologisk potensial innen Dette er til tross for at dette vassdraget er satt med høyeste prioritet (1.1.) i den nasjonale gjennomgangen av konsesjoner 1. På grunn av store naturverdier knyttet til vassdraget er det ønskelig at konsesjonen i vassdraget tas opp til revisjon i første planperiode, dvs. innen Det er ikke sikkert at effekten av iverksatte tiltak vil være målbare før i andre planperiode. Skjærbuvatnet og Lunnfjordelva er ikke nevnt i lista over sterkt modifiserte vannforekomster i vedlegg 1 i forvaltningsplanen. Disse settes med mål om godt økologisk potensial. Sagelva er heller ikke nevnt i oversikten over sterkt modifiserte vannforekomster i forvaltningsplanen. Denne vannforekomsten settes med mål om GØP innen Tabell 1: Oversikt over miljømål for vannforekomster i Åfjord kommune, vedtatt av kommunestyret XX.XX.XX. Endringer i forhold til høringsutkastet av regional plan er markert med fet skrift. ID Navn Tilstand Påvirkning Miljømål Vannforekomster med mål om godt økologisk potensial innen R Arnevikelva Dårlig Vannkraftverk GØP 2027 Vannforekomster med mål om godt økologisk potensial innen L Storvatnet Moderat Vannkraftverk, landbruk GØP L Skjærbuvatnet Moderat Vannkraftverk, landbruk GØP R Lunnfjordelva (og Moderat Vannkraftverk GØP 2021 Lunnfjordvatnet) L Lonvatnet Dårlig Vankraftverk GØP L Blåvatnet Moderat Vannkraftverk GØP R Sagelva Dårlig Vannkraftverk (konsesjonsfri) GØP R Kvernelva Nedre Dårlig Vannkraftverk (konsesjonsfri) GØP R Ugga Dårlig Ugga vannkraftverk GØP 2021 Vannforekomster med mål om god økologisk tilstand innen L Berdalsvatnet Moderat Vannkraftverk (konsesjonsfri) GØT R Kvernaelva Moderat Vannkraftverk (konsesjonsfri) GØT R Grytelva, Grønlielva, Kvislaelva Moderat Fiskevandringshinder GØT R Tuvasselva nedre Moderat Fiskevandringshinder, landbruk GØT R Lona i Sørdalselva Dårlig Flomdempingstiltak GØT R Imsaelva, nedre del Moderat Landbruk GØT L Stordalsvatnet Moderat Landbruk, avløp GØT R Hubekken Moderat Avløp GØT R Bekker på Stokøya, Linesøya og bekker til Linesfjorden/Paulen Moderat Landbruk, avløp GØT NVE, Miljødirektoratet, Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering, Rapport nr.49/2013

8 C C C C C C C Monstadbukta Moderat Småbåthavn GØT 2021 Grytfjorden Moderat Landbruk GØT 2021 Herfjorden Moderat Kai, industri GØT 2021 Grøttingssanden Moderat Småbåthavn GØT 2021 Hosnavika Moderat Småbåthavn GØT 2021 Grimsneset Moderat Småbåthavn GØT 2021 Stokksund Moderat Vegfylling, avløp GØT 2021