Utfordringer og muligheter i Groruddalen sett fra Bydel Bjerke

Transkript

1 Utfordringer og muligheter i Groruddalen sett fra Synøve Bystøl Assisterende bydelsdirektør Husbanken

2 Groruddalen Bydelene Grorud, Bjerke og Stovner er nesten like store med ca innbyggere, mens Alna har ca innbyggere. Groruddalen er et relativt nytt begrep fra ca 1960-tallet (laget av red. av Akers avis) og er ikke fullstendig innarbeidet hos alle beboere ennå. Groruddalen som dekker de fire bydelene har samtidig fått en negativ ladning for mange særlig utenfor dalen. 2

3 3

4 De gangene Aften skriver noe negativt om Groruddalen, reagerer leserne i bydelene her. Folk flest trives der de bor og misliker et negativt fokus på nærmiljøet sitt. Det som kalles Groruddalen er da heller ikke noe ensartet strøk, verken geografisk, sosialt eller når det gjelder bomiljø Sitat fra Aften

5 Fire bydeler med store likheter Alle bydelene har store næringsområder som er kjennetegnet med estetisk og miljømessig forfall, og med store trafikale problemer. Alle bydelene består av blokkområder, men har samtidig store småhus- og villaområder. Disse er ikke like synlig for folk som er på gjennomreise; skjermet fra veier eller beliggende inntil marka. Bydelene har opplevd en stor endring i befolkningssammensetningen, spesielt de siste10 årene. Flere barn og økt andel innvandrere. 5

6 men samtidig med interne variasjoner! Det finnes sterk identitetstilknytning til hver enkelt sted som f.eks. Høybråten, Rødtvet, Hellerud og Risløkka - og samtidig en sterk tilhørighet til Oslo. Eier- og organisasjonsform varierer mellom bydelene. OBOS er generelt en stor aktør i Groruddalen, mens i Bjerke er de en liten aktør med et borettslag. Her er USBL en stor aktør - ellers er det frittstående borettslag og selveier som dominerer. 6

7 I de såkalte eldre drabantbyene var det i stor grad en forgubbing og få barn på 80 og 90- tallet. Eksempler; Kalbakken, Årvoll, Tonsenhagen, Veitvet og enkelte områder på Grorud. Flere av disse områdene har vært gjenstand for de største endringene i befolkningssammensetning. Årvoll og Tonsenhagen har fått en imageheving (grenser mot Grefsen). Endringsprosesser: 7

8 Fakta om Bjerke bydel: Areal: 7722 dekar, som utgjør 5,1% av byens areal Oslos minste bydel i folketall med innbyggere ( ). Samtidig er det forventet en stor befolkningsvekst i bydelen i årene fremover i hovedsak som følge av utbyggingen av Økernområdet og Årvollskogen. har nest lavest andel regulerte friområder i hele Oslo, med bare 8,6%, bare slått av Frogner (7,1%). De andre bydelene i Groruddalen ligger mellom 14 og 24 %. Stort næringsområde med ca arbeidsplasser, i hovedsak i dalbunnen og ved Aker Sykehus. 8

9 Beskrivelse av bydelen: Bjerke bydel vises i offisiell statistikk som en gjennomsnittsbydel. Men bydelen er långt ifrån lagom (hentet fra slagordet fra Botkyrka kommun utenfor Stockholm). Det er store variasjoner innad i bydelen: - mellom bolig og næring - mellom drabantbyer, rekkehus og villaområder - mellom borettslag og selveier - i befolkningssammensetningen 9

10 Forskjellene innad i Bjerke bydel er store. Øst-vest skille innad i bydelen: Store variasjoner i andel med annen kulturell bakgrunn mellom ulike områder i bydelen. Et eks: Hele Veitvet-Sletteløkka og Linderud området er uten representasjon i Bydelsutvalget. Området utgjør en befolkning på inntil innbyggere. 10

11 Kart over bydelen, med områdeinndeling: 11

12 Områdene: Veitvet-Sletteløkka: Blokker - og et lite hagebyområde. Selvaags store boligprosjekt, med boliger som skulle vare i ca 30 år! Linderud-Vollebekk: Blokkbebyggelse; selveier, frittstående borettslag og et lite rekkehusområde. Refstad-Risløkka-Økern: I hovedsak villa- og småhusbebyggelse, samt enkelte blokkområder (OBOS). Årvoll-Tonsenhagen: USBLs store boligprosjekt fra 50-tallet på Årvoll (blokker og småhus), selveier på Tonsenhagen (blokker) Næringsområder i dalbunnen: Store utbyggingsplaner og transformasjon fra næring til bolig i Økern-Løren området. 12

13 Prosent av hele befolkningen mellom 0 19 år p r o s e n t ,6 25,9 23,7 21,1 24,6 18,1 5 0 Veitvet - Sletteløkka Linderud - Vollebekk Refstad/ Risløkka / Økern Årvoll - Tonsenhagen Bjerke Oslo 13

14 Utdanningsnivå etter siste fullførte utdanning: p r o s e n t ,8 45,2 27,5 21,9 18,6 18,5 17,4 15,9 12,7 14,7 12,5 44,7 33,8 16,2 5, ,6 35,5 25,9 16,8 11,2 12,6 9,4 0 Veitvet - Sletteløkka Linderud - Vollebekk Ref stad/ Risløkka/ Økern Årvoll - Tonsenhagen Bjerke Oslo Grunnskolenivå Universitets- og høgskole nivå Videregående skole Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 14

15 250 Oslo kommune Vekst i innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn 227,2 200 p r o s e n t ,9 152,3 92,2 70,3 66,3 38, ,6 64,7 57,2 59,7 51,1 24,225,4 55,7 0 Veitvet - Sletteløkka Linderud - Vollebekk Refstad/ Risløkka / Økern Årvoll - Tonsenhagen Bjerke Oslo Prosentvis endring Prosentvis endring Prosentvis endring

16 16

17 Oppsummering av funnene i den statistiske presentasjonen: Bydelen er långt ifrån lagom, men består av boligområder med særdeles forskjellige utfordringer fremover. Skille viser seg geografisk som et østvestskille. Det geografiske skillet er ikke noe nytt i Oslo, men har kanskje blitt mer markant i Bjerke. I tillegg har det kommet inn en ny dimensjon; den flerkulturelle dimensjonen. 17

18 Utfordringer Endring i befolkningssammensetningen over relativt kort tid hvilke konsekvenser har det for det kommunale tjenestetilbudet og for måten vi jobber på? Budsjett Forbruk etter funksjonsområde/% ,7 9 11,5 59 FO4-Økonomisk sosialhjelp FO3- Pleie og omsorg FO2B-Oppvekst FO2A- Barnehager F01-Helse, sosial, nærmiljø 8,9 18

19 Utfordringer Etablere samarbeidsformer internt i bydelen Ved siden av de vi allerede har? Mellom bydelens tjenester (prosjektorganisering, men tiltakene gjennomføres i linjen ) Mellom bydelens tjenester og andre offentlige virksomheter Mellom bydel (som forvaltningsenhet) og befolkning Fra prosjekt til drift! Tiltak som gir varig verdi! 19

20 Utfordringer Hvordan få med beboere som representerer flertallet fra sitt nærmiljø? Hvordan styrke den formelle representasjonen fra innvandrerbefolkningen i skolenes FAU, idrettsforening, styrene i borettslag/sameie, foreninger m.m? Hvordan redusere øst/vest skille i bydelen? 20

21 Muligheter Omdømmebygging Utvikle metoder / møtearenaer for å trekke med alle befolkningsgrupper representasjon i råd og utvalg særlig i områdesatsningen og etablering av møteplasser Nærmiljøutvikling livet mellom husene Bydelens tilføres ressurser for å jobbe med nye strukturer i nærmiljøene for å utløse ressurser i befolkningen Øke kompetansen til bydelens ansatte fra saksbehandler til samfunnsutvikler/utviklingsagent (eks Øvre Eiker) 21

22 Vi er godt i gang! Gratis kjernetid for 5-åringer Språkløftet Møteplasser Områdesatsningen Kulturløftet Ungdomsfyrtårn Samarbeid med skolene Andre prosjekt (Ny sjanse, nærhet i Storby,Vilje viser vei, utvikling av kompetanse osv) 22

23 Mirakelbydelen Over 500 barn i SFO alder laget en utstilling om hva de ønsket mest i bydelen: Badeland Sirkus Mer fritid 23

24 Selv om Ting Tar Tid Skal vi feire! Ikke bare de store resultatenemen også de Små Synlige Suksessene 24