Hvorfor bydelen satser på Veitvet og Sletteløkka

Transkript

1 DEL 1 Programplan for områdeløftet Veitvet og Sletteløkka 2012

2 1.1 FORORD Veitvet og Sletteløkka har vært Bydel Bjerkes områdeløftsatsing siden oppstart sommeren Det er utarbeidet årlige handlingsplaner som er vedtatt av bydelsutvalget. For å realisere arbeidet i området har Bydel Bjerke og Husbanken inngått en samarbeidsavtale, der Husbanken forplikter seg til å gi et rammetilskudd for områdeløftet. De årlige handlingsplanene er Husbankens vurderingsgrunnlag for de årlige bevilgningene. Ved utvidelse fra ett til to områdeløft i hver bydel, har Husbanken utarbeidet en ny mal for de årlige programplanene. Bydel Bjerke har valgt å utarbeide Programplanen for Områdeløft Veitvet-Sletteløkka i tråd med den nye programmalen. Veitvet og Sletteløkka er den østligste delbydelen i Bydel Bjerke og grenser opp mot Linderud i vest og marka i nord. Bredvetdalen danner skillet i øst mot Bydel Grorud og Østre Aker vei i sør følger grensen mot Bydel Alna. Området er delt i to av Trondheimsveien. På oversiden, mot Marka ligger Sletteløkka med 2200 beboere. På nedsiden ligger Veitvet med 4000 beboere fordelt på hver side av Veitvetveien. Veitvet senter med t-banestasjon er det naturlige midtpunkt i området. Sletteløkka består av 3 boligsameier/borettslag: Sletteløkka boligsameie, Kolås boligsameie og Askelia borettslag. Boligene har god utsikt og standard og ligger fint plassert nær marka. Sameiene og borettslagene drives godt og bruker store ressurser på vedlikehold og utbedringer. Boligområdet er imidlertid langt og smalt, mellom gjerdet til Linderud leir (krigsskolen) og Trondheimsveien. Veitvet var ingeniør Olav Selvaags første store boligprosjekt. Her skulle han bevise at han kunne bygge rimelige boliger. Med åpning av Veitvet senteret i 1959 ble Veitvet landets første selvbetjente drabantby. Senteret i seg selv var en nyvinning og Nord-Europas største og mest innovative senter. Øvre Veitvet består av to borettslag og et boligsameie. Dette området ligger mellom Trondheimsveien og T-banen. De får dermed støy fra to kanter. Spesielt boligsameiet Veitvetveien 1,3,5 og øvre del av Hubroveien borettslag er utsatt for stor støybelastning. Nedre Veitvet består av fem borettslag, søndre Veitvet borettslag, Vestre Veitvet borettslag, Beverveien borettslag, Rådyrveien borettslag og Veitvet Hageby. Foruten hagebyen, består nedre Veitvet består hovedsaklig av 4 etg. rekkehusblokker (leiligheter over to plan). Noen av disse har også ettromsleiligheter på første plan. Veitvet hageby består av todelte boliger og rekkehus. Mange av rekkehusene er bygd ut. Borettslagene Veitvet Hageby, Søndre Veitvet og Beverveien har deler av sin bebyggelse mot Veitvetveien og berøres direkte av trafikken. Nedre Veitvet er preget av trange gater med få parkeringsmuligheter. Beverveien er enveiskjørt. Søndre Veitvet er delt på midten med Veitvetveien midt gjennom borettslaget. 2

3 Sammen har Veitvet og Sletteløkka en variert boligmasse med 1-, 2-,3- og 4-roms leiligheter. Det er både blokkleiligheter, småhusblokker og rekkehus. Veitvet skole, Veitvethallen og Veitvetparken ligger på nedsiden boligområdet mot et næringsområde, som nå er lagertomt for gjenbruk av bygningsmaterialer og sentrallager for Vann- og avløpsetaten. De siste 15 årene har det vært en stor befolkningsendring i området. Eldrebefolkningen har gått ned og barnefamilier har flyttet inn. Samtidig har andelen beboere med innvandrer bakgrunn økt kraftig. I 2011 er det 58 prosent med innvandrerbakgrunn, mot 21 prosent i Samtidig har det vært en befolkningsøkning på 15 prosent, uten at det er bygget en eneste ny bolig. Den eldre generasjonen har stort sett norsk bakgrunn, mens barnefamiliene består av en blanding av etnisk norske beboere og beboere med innvandrerbakgrunn. Det er imidlertid store variasjoner internt i området. På Sletteløkka har 70 prosent av beboerne innvandrerbakgrunn, mens i hagebyområdet øst for Veitvet Senter er det kun 41 prosent av beboerne som har innvandrerbakgrunn. Hvorfor bydelen satser på Veitvet og Sletteløkka Bjerke bydelsutvalg behandlet bydelens arbeid med Groruddalssatsingen i møte og utpekte Veitvet-Sletteløkka med utvidelse til Linderud i innsatsperioden, til bydelens område for områdeløft i Groruddalssatsingen. Det er hovedsakelig to årsaker til at bydelen satser på Veitvet og Sletteløkka. Det er den raske befolkningsendringen og de miljømessige utfordringene som området har. For å få dokumentert utfordringene i området, ble det utarbeidet en fysisk og sosiokulturell stedsanalyse i Dette er grunnlagsdokumentet for Områdeløft Veitvet - Sletteløkka. Oslo Lars Eivind Bjørnstad Programleder 3

4 Jeg gikk inn for at bydelen Veitvet skulle få noe spesielt, som ingen andre bydeler hadde og som derfor kunne bidra til sunn og verdifull lokalpatriotisme, også blant den store massen av barn og ungdom som hørte til på Veitvet Litt om Veitvets historie Olav Selvaag til Groruddalen historielag. Årboka 1992 I hovedsak var det OBOS som stod for utbyggingen av de store boligområdene i Groruddalen på 1950-tallet. Boligbyggingen gikk ikke raskt nok. Ingeniøren Olav Selvaag mente boligene som ble bygget var for dyre. Ved å masseprodusere hus i serie, mente Selvaag at han kunne bygge dobbelt så mange hus for de samme ressursene. Det var mangel på byggeklare arealer. Med departementets tillatelse fikk firmaet Rignes og Selvaag tilgang til 350 mål på Veitvet. Dette var et gammelt kirkegods, der Linderud gård hadde en uoppsigelig festekontrakt. Høsten 1950 ble planene lagt fram for Oslo kommune. De første planene var 1200 boliger i tillegg til et forretnings- og samfunnssenter senere utvidet til 1526 boliger. Byplankontoret mente det ville holde med en parkeringsplass for hver femtende leilighet. Selvaag mente det var for lite, og i siste del av utbyggingen fikk han gjennomslag for å bygge en garasjeplass for hver annen leilighet. Selvaag ivret også for det han kalte småhusblokkene som beskrives som to rekkehus satt oppå hverandre. Bygningene var i fire etasjer og leilighetene gikk over to etasjer. Tilgangen til de øverste leilighetene gikk via utvendig vindeltrapp som førte opp til en langsgående balkong. I første del av Veitvetutbyggingen finner vi slike småhusblokker i kombinasjon med rekkehus. I den neste etappen måtte Selvaag bygge mer tradisjonelle blokker med leiligheter på ett plan. Torsdag 13. november 1958 ble Veitvet senter høytidelig åpnet av ordfører Rolf Stanger. Dette medførte at Veitvet ble omtalt som den første selvbetjente drabantbyen, samt det første virkelige shoppingsenteret i Norge. Veitvet senter var også Nord-Europas største shoppingsenter, med funksjoner som: Kirke, festsal, landets største ungdomsklubb, Deichmanske bibliotek, bowlinghall, musikkskole, apotek, lege, tannlege, advokat, frisør, skomaker, bank, restaurant og egen lokalavis (Akers Avis) i tillegg til allslags butikker, samt speiderhus, parktantehus og skole i egne bygninger. 1.september 1959 åpnet Selvaag landets første åpne musikkskole på Veitvet senter med Per Selberg som rektor. Musikkskolen på Veitvet la senere grunnlagt for den kommunale musikkskolen, Østlandets musikkonservatorium i 1974 og musikklinjen ved Manglerud videregående skole i

5 INNHOLD DEL 1 - STRATEGISK GRUNNLAG DEL 2 - PROSJEKTENE Innledning 1.1 Programleders forord Litt om Veitvets historie Innholdsfortegnelse Prosjektoversikt VEDLEGG: Områdeløftes avgrensning og forankring 1.3 Områdets avgrensning og grenseflater med annen kommunal virksomhet 1.4 Områdets utfordringer 1.5 Utvikling og gjennomføring av programplanen Intensjonsavtale mellom staten og Oslo kommune om Groruddalen Samarbeidsavtale mellom Bydel Bjerke og Husbanken 2. Lokale mål og strategier Overordnet mål 2.2 Strategier Programorganisering Organisering av områdeløftet Risiko og suksess Risikoanalyse 4.2 Suksesskriterier

6 1.2 Områdeavgrensing og forankring Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen ligger som grunnlag for arbeidet i Groruddalssatsingen. Denne ble vedtatt av bystyret og er den overordnede forankringen i Oslo kommune. Intensjonsavtalen mellom stat og kommune ble underskrevet 11. januar 2007 og setter rammene for samarbeidet om Groruddalssatsingen, (se vedlegg). Bydel Bjerke har inngått en samarbeidsavtale med Husbanken om Områdeløft Veitvet Sletteløkka, (se vedlegg). Hovedmål for Groruddalssatsingen: Bærekraftig byutvikling Synlig miljøopprustning Bedre livskvalitet Bedre levekår Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes 6 Områdeløft Veitvet-Sletteløkka er en metode innen programområde 3 i Groruddalssatsingen som har følgende mål: Programområde 3 Bolig- by og stedsutvikling Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder, attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt. Delmål 1.Bred deltakelse og innflytelse bygge lokal kompetanse 2.Fremtidsrettet byutvikling lokalsentra og stasjoner styrkes - høy standard på uteområder og bygninger 3.Stedsidentitet styrkes omdømme forbedres

7 Oslo / Bydel Bjerke Bydel Bjerke / Områdeløftet Områdeløftet 4.Gode sosiale og inkluderende møteplasser etableres 5.Trygge bo-, oppvekst og nærmiljøer. Eksempler på tilbud på varierte bolig- og leilighetstyper Områdeløftet tangerer også mot andre Programområder i Groruddalssatsingen: Programområde 1, Miljøvennlig transport i Groruddalen, Hovedmålet er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og trafikksikkerhet. Programmet skal bidra til at Groruddalen inngår som en integrert del av et miljøvennlig transportsystem for Osloregionen. Delmål: 1.Miljøet langs veinettet skal bedres 2.Godsterminalen skal effektiviseres og bli mer miljøvennlig. 3.Kollektivtransporttilbudet i Groruddalen skal bli bedre, blant annet på tvers av dalen og tilgjengeligheten til stasjoner skal bedres. 4.Sykkel- og turveisystemet skal skiltes og bli sammenhengende. Programområde 2, Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Hovedmålet i programområde 2 er å styrke Groruddalens blågrønne struktur og naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett, og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes og dalens historieforståelse skal styrkes. Delmål: 1.Alnaelva og sidebekker skal åpnes fra Marka til fjorden og bidra til kvalitetsheving på tilstøtende områder 2.Grønnstrukturen og turveier skal bli sammenhengende langs Alna og på tvers av dalen mellom Lillomarka og Østmarka 3.Det skal legges bedre til rette for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 4.Det biologiske mangfoldet i Groruddalen skal sikres og utvikles 5.Kulturminner og kulturmiljøer skal sikres eller vernes og tas aktivt i bruk, blant annet som møtesteder Programområde 4, Oppvekst, Utdanning, Levekår, kulturaktiviteter og inkludering Hovedmålet i programområde 4 er å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø, samt å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig innsats. Innsatsen skal bidra til å utvikle og styrke bydeler og skole, også etter at satsingen er over. Områdeløftet kan bidra positivt til flere av delmålene i Programområde 4: Aktuelle delmål: - Flere personer i utsatte grupper skal delta i arbeidslivet. Arbeidsledigheten og sysselsettingsgraden i Groruddalen skal ikke skille seg vesentlig fra Oslo-gjennomsnittet. - Helseforskjellene blant befolkningen i Groruddalen skal reduseres. Helsetilstanden for befolkningen i Groruddalen skal ikke skille seg vesentlig fra Oslogjennomsnittet. - Ungdomstilbudene i Groruddalen skal opprettholdes og utvikles som attraktive og inkluderende møteplasser. Ungdom skal kunne delta i positive aktiviteter og gis mulighet for voksenkontakt. - Opprettholde og utvikle et variert og inkluderende kultur- og foreningsliv med bred deltakelse fra alle befolkningsgrupper i Groruddalen. Frivilligheten skal gis gode rammer og utviklingsmuligheter. 7

8 1.3 Områdeløfts avgrensing og grenseflater med annen kommunal virksomhet En rekke etater/instanser har planer om å gjennomføre prosjekter og tiltak i området. Disse tiltakene bør koordineres for å oppnå et bedre resultat sammen enn om det gjennomføres som enkelttiltak. Det setter krav til dialog mellom etatene og bydelen i planleggingen. Uten en slik dialog, kan realiserte tiltak motvirke en positiv utvikling for tilstøtende områder. I følgeevalueringen til Groruddalssatsingen er det påpekt at bydelene har påtatt seg rollen med å få til dialog mellom de ulike aktørene som en lokalssamfunnsutvikler. Derfor er det viktig at bydelen/ områdeløftet tar et ansvar for å utvikle helheten og er en aktiv part i planlegging av de ulike tiltakene. Følgende overordende planer foreligger for området eller har innvirkning på området: Samferdselsplanen for Groruddalen Samferdselsplanen ligger til grunn for utvikling av Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen. Samferdselsplanen er utarbeidet som en overordnet strategiplan for tiltak i hoved- og samleveinettet, gang- og sykkelveinettet og kollektivsystemet i et 15-års perspektiv ut fra dagens arealbruk og vedtatte arealplaner. Planen har et regionalt overblikk, men med mål og handlingsplan med fokus på tiltak i Groruddalen. Basert på vedtatte statlige og kommunale mål har blant annet miljøproblemene fra transport blitt satt i fokus. Følgende hovedmål er lagt til grunn: 8 Forbedre det ytre miljø med hovedvekt på støy- og luftforurensning forårsaket av transport. Utvikle et funksjonelt og effektivt transportsystem, til fordel for person- og næringstransport. Kollektivtrafikkens andel av den samlende trafikken til/fra, gjennom og internt i Groruddalen skal økes i forhold til i dag. Gang- og sykkeltrafikkens andel av den samlende trafikken skal økes Antall trafikkulykker skal reduseres. Arealutviklingen og utviklingen av transportsystemet skal samordnes I samsvar med målene ligger følgende tiltak i planen: En ny hovedveistruktur, basert på en forenklet Fossumdiagonal som leder Rv 4-trafikken i en tunnel fra Trondheimsveien til Østre Aker vei. En nedgradering av Trondheimsveien fra 4-felts hovedvei til 2 felts samlevei med kollektivfelt i begge retninger på strekningen Grorud-Bjerke. Trondheimsveien er tenkt utformet som en aveny med langsgående trerekker og rundkjøringer, tilpasset 60 km/t fartsgrense. Østre Aker vei opprustes for å ta økt trafikk, i hovedsak ved en sanering av avkjørsler og kryss og anlegg av parallelle samleveier for betjening av næringsområdene. Estetisk opprusting inkluderer treplanting og opprydding på tilgrensende eiendommer. Kollektivfelt i begge retninger og ny trasé for hovedsykkelveien blir viktige deler av prosjektet. I forlengelsen av de nevnte tiltakene ovenfor foreslås vurdert en Bredtvetdiagonal for ytterligere avlastning av Nedre Kalbakkvei og Veitvetveien dersom det viser seg behov for dette.

9 Miljøgatetiltak anlegges for estetisk og miljømessig opprusting av Brobekkveien fra Statsråd Mathiesens vei til Østre Aker vei, Refstadveien, Statsråd Mathiesens vei, Erich Mogensøns vei, Veitvetveien og Nedre Kalbakkvei fra Kalbakken til Bedriftsveien. Tiltakene kan blant annet innebære endring av tverrprofil, treplanting og fartsgrense 40 km/t, evt med fartsdempende tiltak. Ansvarlige etater: Bymiljøetaten, divisjon Samferdsel har ansvar for planlegging og gjennomføring av Miljøprioriert gjennomkjøring (MPG) i Veitvetveien. Dette er et tiltak i Programområde 1. Statens Vegvesen Region Øst (SVRØ) har utarbeidet fire scenarier for trafikkavvikling mellom Gjelleråsen og Sinsen. De fire scenariene er: 1.Etablering av Fossumdiagonal, nedbygging av Trondheimsveien og oppgradering av Østre Aker vei (forelått tiltakskonsept) 2.Fossumdiagonalen bygges og Østre Aker vei oppgraderes, men ingen nedbygging av Trondheimsveien 3.Trondheimsveien nedbygges, men ingen tiltak i Østre Aker vei og Fossumdiagonalen bygges ikke 4.Ingen tiltak på Trondheimsveien og Østre Aker vei, kun bygging av Fossumdiagonalen. På bakgrunn av disse scenariene, ble det oversendt et planprogram til Oslo kommune med scenario 1 som foreslått konsept. Dette programmet ble ferdig behandlet av plan- og bygningsetaten i 2009 og oversendt byrådet. Etter anmodning fra SVRØ ble endelig stadfesting av planprogrammet imidlertid stanset i februar Grunnen er at SVRØ ser at arbeidet ikke har den ønskede framdriften, bl.a. grunnet mangel på finansiering/prioritering i Oslopakke 3. De ønsker derfor å se på flere scenarier som er mulig å realisere. Vurdering av de nye scenarioene vil foreligge i februar Etablering av Fossumdiagonalen og nedbygging av Trondheimsveien vil være svært positivt for utemiljøet på Sletteløkka og Øvre Veitvet. Dette vil redusere trafikken på Trondheimsveien med ca biler. For å realisere tiltaket, må det prioriteres i Oslopakke 3 / Nasjonal transportplan. Tungtransportplanen for Groruddalen Politisk ledelse i Samferdselsdepartementet og byrådet i Oslo ble i 2007 enige om å utarbeide en Tungtransportplan for Groruddalen. Innstilling fra arbeidsgruppa forelå i februar I planen er det bl.a. foreslått forbud mot tungtransport gjennom Veitvetveien. Etter en høringsrunde, ble planen oversendt til Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel for politisk behandling. Planen er fortsatt ikke behandlet av bystyret. Ansvar: Byrådsavdelingen for miljø- og samferdsel og Samferdselsdepartementet Kommunedelplan Torg og møteplasser Dette er en plan som er vedtatt av Oslo bystyret for oppgradering og etablering av torg og møteplasser i hele Oslo. Planen realiseres av ulike etater og næringsdrivende. Plassen foran Veitvet senteret er satt av til torg- og møteplass i planen. Det er Plan- og bygningsetaten som er ansvarlig for oppfølging 9

10 Områdeprogrammet perlekjedet gjennom Veitvet og Sletteløkka Områdeprogrammet tar opp i seg ideen fra områdeløftet om å utvikle veien fra Østre Aker vei, gjennom Veitvet og Sletteløkka opp til Marka, til en sammenhengende miljø- og kulturgate med forskjellige møteplasser. Grunnlaget i planen er miljøprioritert gjennomkjøring i Veitvetveien. Planen vil ikke være juridisk bindene, men plan- og bygningsetaten vil bruke denne som grunnlag når 10 de behandler regulerings- og byggesaker i området. Områdeprogrammet har vært til høring, men ikke ferdig behandlet i plan- og bygningsetaten. Planen blir sendt til byrådet for politisk behandling. Det er Plan- og bygningsetaten som er ansvarlig for oppfølging.

11 Kommunedelplan for sentrale deler av Groruddalen Østre Aker vei 100, arealet mellom Veitvetparken, skole og Veitvethallen og Østre Aker vei, satt av til næring. Det er Eiendoms- og byfornyelse etaten som er ansvarlig for oppfølging. Nye Veitvet skole med flerbrukshall er planlagt ferdig i Ny skole skal stå klar før den gamle rives. Der den gamle skolen står nå, er det planer om å lage en idrettspark. Det er viktig at skolen, flerbrukshallen og den nye idrettsparken utgjør en helhet sammen med Veitvetparken. Det er Utdanningsetaten og Bymiljøetaten som er ansvarlig for oppfølging. Turvei på tvers av Groruddalen fra Lutvann til Rødtvet gjennom Bredtvetdalen og over Trondheimsveien ved enden av Sletteløkka. Mulighetsstudiet er gjennomført og en mindre del av turveien nederst ved Veitvetbekken ble åpnet høsten (Tiltak i programområde 2). Det er Bymiljøetaten som er ansvarlig for oppfølging. Hovedsykkelveitrase fra Lørenskog til sentrum, blir i første omgang opparbeidet til Veitvet, der den føres fram til gang- og sykkelveien gjennom Veitvetparken og Linderud til Økern og sentrum. Kulturetaten til å realisere Perlekjedet Veitvetveien og tiltak i Veitvet sentrum, ønsker bydelen et mer forpliktende samarbeid med Kulturetaten. Utvikling i grensesnitt mellom tjenester og prosjekt Det et stort utviklingspotensial i grensesnittet mellom bydelens tjenester og områdeløftet. Samspillet med bydelens ordinære tjenester vil bli forsterket de to neste årene og særlig gjelder dette forebyggende tjenester og NAV-kommune. Bydelens tjenester skal overta ansvaret for flere tiltak etter at prosjektperioden er over. Flere prosjekter utvikles også i nært samarbeid med bydelens tjenester. Dette gjelder spesielt planlegging av kulturog nærmiljøsenteret med jobbsenter, frisklivssentral med mer (vedtatt i Bydelsutvalget ). Groruddalsteamet i Bydel Bjerke er styrket ved nyansettelser blant annet for å forsterke innsatsen på fysiske tiltak. I tillegg vil teamet i 2012 bli betydelig styrket ved å hente inn ressurspersoner fra bydelens tjenestesteder. Spesielt forebyggende avdeling har lang og god kompetanse innen oppvekst- og kulturområdet og det er en fordel å bruke denne kompetansen også for å implementere prosjektene i linjeorganisasjonen. Det er Statens Vegvesen Region Øst som er ansvarlig for oppfølging. Støyskjerming langs Trondheimsveien: Statens Vegvesen har utarbeidet en forstudie for støyskjerming på begge sider av Trondheimsveien fra Rødtvet til Linderud. Befolkningen Det er Statens Vegvesen Region Øst som er ansvarlig for oppfølging. Opprustning av T-banestasjonen. Tiltaket ble satt i gang i 2009, men trappehusene ble ikke pusset opp. Disse står på sporveiens verneliste og vil bli pusset opp. Tiltaket avventer midler fra Oslopakke 3. Det er Kollektivtransportproduksjon A/S som er ansvarlig for oppfølging. Groruddalssatsningen Bydel Bjerkes tjenester 11

12 1.4 Områdets utfordringer Stedanalyse 2008, gjennomført av Civitas, Transportsøkonomisk institutt, Bjørbekk & Lindheim, Landskapsfabrikken og Universitetet i Tromsø. Dette er den førende hovedanalysen for områdeløftet. Andre analyser: som ligger til grunn for arbeidet i områdeløftet: - Foreningsliv i et flerkulturelt samfunn, ved sosiolog Guro Ødegård, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Kort om Bydel Bjerke, notat fra Utviklings- og kompetanseetaten, Flyttemønster i Bydel Bjerke, notat fra Utviklings- og kompetanseetaten, Utfordringsnotat om demografi og levekår i Bydel Bjerke, notat fra Utviklings- og kompetanseetaten og Bydel Bjerke 2011 Områdeløft Veitvet-Sletteløkka har gjennomført flere forstudier/analyser: - Forstudie Bomiljø Sletteløkka, ved Områdeløft Veitvet-Sletteløkka, Bydel Bjerke Helhetlig plan for Sletteløkka, ved Civitas og Landskapsfabrkken, Forstudie kulturarena Veitvet-Sletteløkka, 2009 med kartlegging av kulturaktiviteter på Veitvet og Sletteløkka, ved Områdeløft Veitvet - Sletteløkka, Bydel Bjerke - Mulighetsstudie for Veitvet senter, ved Veitvet senteret DA og Områdeløft Veitvet-Sletteløkka, Bydel Bjerke, Stedsanalysen av 2008 Stedsanalysen beskriver Veitvet som en bygd-i-byen, mange kjenner hverandre og det er gode naboer. Det er en fin blanding av småhus og blokker med rimelige boligpriser. Området har grønt preg med nærhet til natur og Marka. Kollektivtilbudet er godt og med nærhet til byfasiliteter. Beboerne liker seg godt på Veitvet og Sletteløkka. Det er et godt bo- og oppvekstmiljø, men folk utenfra har negative oppfatninger av stedet. Dermed er det mange beboere som ikke er stolte av å høre til her. Gjennom de tiltak som er gjennomført i områdeløftet, er det arbeidet mye med denne utfordringen. Trondheimsveien deler området i to, både fysisk og mentalt. I tillegg til å være en barriere er det også helsemessige utfordringer ved å ha en så stor vei kloss opptil boligområder. Spesielt ligger boligområdet Sletteløkka nært opptil Trondheimsveien. Trondheimsveien er årsak til mye forurensing både av luft og lyd. Kartet øverst på neste side er et støykart hentet fra Bymiljøetaten: Sletteløkka: Støy fra Trondheimsveien har stor negativ innvirkning for Sletteløkka. Området har knapphet på utearealer og få områder som kan nyttes til større møteplasser innendørs og utendørs. Barns lek kan også oppfattes som støy av den eldre befolkningen og det oppstår konflikter. Uteområdene er godt vedlikeholdt, men leke- og møteplassene var lite attraktive til formelle og uformelle møter for fysisk

13 13

14 Støykart Kilde: SVRØ aktivitet og sosialt samvær. Gjennom områdeløftet er det etablert flere parker, lekeplasser, ballplasser og andre møteplasser. Sletteløkka har en spesiell parkeringsproblematikk da området er delt av bomringen. Beboere på hver side av bomringen og på Veitvet fristes av å parkere slik at de ikke behøver å krysse bomringen selv om de bor på andre siden. Barna går på seks forskjellige skoler. For inntak til skoleåret 2012/13 starter alle barna på Rødtvet skole i 1. klasse. Tidligere har de startet på Veitvet, Tonsenhagen eller Linderud. Det betyr at noen går på ungdomsskole på Årvoll og Linderud. Når barna går på ulike skoler, betyr det også at deres aktiviteter trekker barnefamilier ut av området. Det er heller ingen annen felles møteplass, barnehage eller andre offentlige tjenester som er lokalisert i området. Det har kun vært en liten butikk med stadig skiftende eiere. Den skal nå gjenåpnes med kafé. Også alle fritidsaktiviteter foregår utenfor området. Dette fører til liten stedsidentitet og lav stedstilhørighet. Ungdom har i medvirkningsprosesser gitt uttrykk for at de ønsker noe å være stolt av på Sletteløkka og som trekker andre ungdom til området. Mange beboere på Sletteløkka har kort botid i Norge og er derfor også svakt kvalifisert for det ordinære arbeidsmarkedet. Disse beboerne har derfor heller ikke ressurser til å kjøpe egen bolig men henvises til leiemarkedet. Utleieandelen er svært høy i Sletteløkka boligsameie. Av 554 leiligheter er det nå 220 leiligheter som er leid ut privat. I mange av utleieforholdene er det 14 tidligere beboere som har flyttet til større leiligheter andre steder i Groruddalen eller på Romerike, som leier ut leiligheten sin på Sletteløkka istedenfor å selge den. Mange av leietakerne er stort sett fornøyde med bomiljøet og leieforholdet. Imidlertid er flyttefrekvensen 25 prosent på Sletteløkka, noe som grenser opp mot flytting i indre by. De eldre beboerne på Sletteløkka har i stor grad bodd der hele sitt voksne liv. Mange av de som leier, har kort botid i boligsameiet. Et mellomskikt har bodd der over en lengre periode. Det har tidligere primært vært beboere i mellomskiktet som har tatt ansvar for styre og stell ved å ta aktive verv. Beboere i dette mellomskiktet blir imidlertid færre mens det øker med beboere som har bodd der over kortere tid. Disse har også kort botid i Norge. Dette medfører store utfordringer for styret av boligsameiet. I Askelia er situasjonen noe annerledes, siden dette er et borettslag og det derfor er anledning til å føre en strammere kontroll med utleie. De som flytter inn i borettslaget har ressurser til å kjøpe leilighet. På hele Sletteløkka er andel 1. og 2. generasjons beboere med innvandrerbakgrunn 70 prosent i Denne andelen er høyere i Sletteløkka boligsameie enn på Sletteløkka for øvrig. Denne utviklingen har pågått de siste 15 årene og mye tyder på at den vil fortsette. Ved oppstart av Områdeløft Veitvet/Sletteløkka var det sjenerende, lyssky virksomhet i Sletteløkka 44 (tidligere Schankes gartneri). Plan- og bygningsetaten har vedtatt bot for å få grunneier til å avvikle ulovlig aktivitet. Virksomheten ser nå ut til å være redusert, men det er fortsatt brakkerigg på tomta. Trondheimsveien er også en stor barriere gjennom området. Det er kun én forbindelse mellom Sletteløkka

15 og Veitvet undergangen øverst i Veitvetveien. Denne var tagget ned og ble oppfattet som skummel. Ungdom har gitt uttrykk for at de ønsker seg bro over Trondheimsveien i stedet for undergangen. Dette må imidlertid sees i sammenheng med hva som skjer med en nedgradering av Trondheimsveien. Derfor samarbeidet SVRØ og bydelen (områdeløftet) med å pusse opp undergangen. Veitvet: Det er økende gjennomgangstrafikk i Veitvetveien. Med ombygging av Økern-krysset, har varetransporten til godsterminalen økt. Ofte kjører store trailere både ned og opp Veitvetveien. Beboerne oppfatter også at farten er for høy. Myke trafikanter er lavt prioritert. Med høyere frekvens på T-banen har det også blitt økende støy fra T-banen. Dette er særlig sjenerende for de boligene som ligger mellom Trondheimsveien og T-banen. Nedslitt offentlig rom: Stedsanalysen fra 2008 slår fast at det offentlige rom er nedslitt. Grunnen er manglende vedlikehold over en årrekke. Enkelte områder er ikke pusset opp siden det ble etablert på tallet, som for eksempel undergangen under Trondheimsveien. Gjennom arbeidet med Områdeløft Veitvet-Sletteløkka er flere slike områder blitt rehabilitert. T-banestasjonen var nedslitt. Det er foretatt en oppgradering av perrongene på stasjonen, men trappehuset og området rundt er fortsatt nedslitt og lite attraktivt. Veitvet senter og T-banen er nært tilknyttet hverandre. Området mellom er lite attraktivt og fremstår som grått og nedslitt. Det siste året har eierne av Veitvet senter intensivert arbeidet med det daglige vedlikeholdet og de arbeider med å planlegge en større oppgradering av senteret. Beboerne i området ga i Stedsanalysen klar beskjed om at de ønsker at Veitvet senter igjen skal bli en attraktiv møteplass. Det var ønske om bedre butikker, sosiale treffsteder, aktivitetshus/kulturhus, bibliotek med internett og muligheter for lekerom/barnepass. Veitvetparken ble tatt tak i og utviklet som det første prosjektet i Områdeløft Veitvet - Sletteløkka. Beboerne var veldig opptatt av å få en ny park i mange år før områdeløftet. Veitvet skole: Ved samlet planlegging og utbygging av ny skole og den kommunale eiendommen Østre Aker vei 100 bør dagens kvaliteter ivaretas og bedres. Skolen bør utvikles som sentralt møtested i den nye helheten. Veitvetbanen og Veitvetparken bør opprettholdes. Høyspentlinjen legger beslag på store arealer både langs Veitvet skole, Veitvetparken og deler av Bredtvetdalen og er visuelt sett lite attraktiv. Sosialt bomiljø Stedsanalysen påpeker at språk- og kulturforskjeller fører til mange muligheter men også til store utfordringer knyttet til organisering og drift av borettslag, sameier og frivillige organisasjoner. Befolkningen uttrykker bekymring knyttet til de raske endringene i befolkningen med ubalanse i forholdet norske/innvandrere. Det er utviklet vi-de - oppfatninger med gjensidig mistro/skepsis. På den ene siden er det mangel på oppfølging av husordensregler og særlig søppel er en gjenganger. Samtidig klages det på sosial fornedring på grunn av høyt rusmisbruk. 15

16 16

17 En periode var det ulike grupper med høy rusbruk rundt Veitvet senter, men dette har ny vaktmester tatt tak i og problemet er mindre. Mulighet for å servere sterkere alkohol fra serveringsstedene på senteret bør begrenses. Det er et stort behov for og ønske om tverrkulturelle samlinger og samlende kulturtilbud. Ungdom ønsker lengre åpningstid på Ungdomssenteret. Foreningslivet og sosial kapital I rapporten Foreningsliv i et flerkulturelt samfunn analyserer sosiolog Guro Ødegård foreningslivet på Veitvet og foreningslivets betydning for dannelsen av sosial kapital og integrasjon. Med sosial kapital menes den tillit som etableres mellom innbyggerne i et samfunn. Dette er på lokalt plan, nasjonalt plan og internasjonalt. Gjennom deltakelse i foreningsliv får beboerne kontakter, venner, innsikt og engasjement det bygges sosial kapital mellom beboerne. Det skilles mellom ulike former for sosial kapital, som sammenbindende sosial kapital (det å knytte bånd til mennesker innen samme gruppe) og overskridende sosial kapital (som virker brobyggende mellom ulike grupper). Sammenbindende sosial kapital øker samholdet og forståelsen innad i gruppen. Foreninger med sammenbindende sosial kapital er viktige for mange personer som en arena for opprettholde sin egen kulturelle historie og bakgrunn. Denne kontakten går imidlertid på tvers av bydeler. Ofte er den knyttet opp mot et felles møtested, som Tempelet på Ammerud, Tamilsk ressurssenter på Rommen eller Sikh-tempelet på Alnabru. Overskridende (brobyggende) sosial kapital er derimot viktig fordi det skaper forståelse og integrasjon mellom grupper. Dette er også viktig for å styrke lokalsamfunnets muligheter til å løse felles problemer og for å påvirke utvikling av eget lokalsamfunn. I en tid med færre barn og unge på Veitvet og Sletteløkka og en stadig eldre voksenbefolkning, ble det sivile samfunnet utfordret. Etter at det tradisjonelle norske foreningslivet på Veitvet falt sammen, som en følge av de demografiske endringene i området, har det oppstått mange nye foreninger ettersom nye befolkningsgrupper har kommet til. Felles for mange av disse foreningene er at de hovedsakelig har fokusert på aktivitet som styrker den sammenbindene sosiale kapitalen. Ødegårds rapport viser at mange foreninger har en utfordring når det gjelder å ha kontakt mellom gruppene for å skape overskridende sosial kapital. Ved å tilrettelegge for mer brobyggende aktiviteter vil vi også tilrettelegge for bedre integrering. Foreningslivet på Veitvet/Sletteløkka har med andre ord hatt et stort ubrukt potensial for å være en viktig arena for integrasjon, og denne kunnskapen har vært viktig for områdesatsingen. I arbeidet med områdesatsningen har det derfor vært viktig for Bydel Bjerke å fokusere på foreningslivet for å aktivere dets iboende potensial for overskridende sosial kapital og integrasjon. I kartleggingen gjort i arbeidet med Forstudie kulturarena Veitvet-Sletteløkka, 2009 avdekket vi at de nye befolkningsgruppene har etablert nye aktiviteter. Det var hele 60 ulike aktiviteter i uka, hvorav 20 innen dans. Dette har nå økt til 70 ukentlige aktiviteter. Imidlertid var de fleste aktivitetene innen egen gruppe. Den sammenbindende sosiale kapitalen er derfor høy. Til tross for at mange hadde aktivitet under samme tak til samme tid på Veitvet skole, var kontakten på tvers av gruppene svært liten. Det holder altså ikke bare å la ulike grupper ha aktivitet ved siden av hverandre. For å få de til å samarbeide, er det behov for at noen bringer dem sammen og de må ha felles mål å jobbe sammen om. I Områdeløft Veitvet-Sletteløkka er det brukt brobyggende arrangementer som dette felles målet til å jobbe imot. For å få en felles samarbeidsarena, ble Veitvet og Sletteløkka kulturforum etablert. Kulturforumet har ansvaret for å planlegge flere arrangementer i løpet av året. Foreningene har utarbeidet et kulturmanifest, (se vedlegg). Nye organisasjoner Mange av de aktivitetene som foregikk i området, var dårlig organisert. Ofte var det en eller noen få personer som hadde tatt initiativ til aktivitetene. Dette er svært sårbart. For å få en mer bærekraftig organisering var det derfor viktig å få formalisert de ulike aktivitetene inn i ordinært organisasjonsarbeid. De vil da ha muligheten til å aktivisere og ansvarliggjøre medlemmene i årsmøtet med valg av styre, behandling av økonomi og planer. De kan også registrere seg som organisasjon i Brønnøysundregisteret og har mulighet til å søke på ordinære støtteordninger. Da blir de en del av det ordinære sivile samfunnet. 16 nye frivillige organisasjoner er etablert. 17

18 Befolkningsutvikling grunnkretser i delbydel Veitvet Indeks 100= Fig Veitvet Sletteløkka Veitvet vest Veitvet senter Fig 2 Oslo Delbydel Veitvet Befolkning i endring Veitvet og Sletteløkka har i løpet av de årene gjennomgått store demografiske endringer. Tidligere hadde delbydelen en relativt eldre befolkning som stort sett besto av personer med norsk bakgrunn. Men ettersom disse personene enten har flyttet ut eller gått bort har nye befolkningsgrupper kommet til. Mange barnefamilier har flyttet til området. Svært mange av disse har innvandrerbakgrunn. Til tross for at det ikke har vært boligbygging har folkemengden steget. Per er befolkningen i delbydel Veitvet 6 195, og figur 1 viser at folkemengden har økt i alle grunnkretsene det siste tiåret (fig 1) Beboere med innvandrerbakgrunn har steget kraftig i området. Faktisk er det kun seks delbydeler i hele Oslo (av totalt 94) som har en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn enn Veitvet. Delbydel Veitvet er med andre ord et særdeles multikulturelt sted. Kakediagrammene viser befolkningssammensetningen i henholdsvis Oslo og delbydel Veitvet (fig 2) Befolkningen med innvandrerbakgrunn er sett under ett yngre enn den øvrige befolkningen på Veitvet. Figur 3 er en oversikt over alderssammensetning og landbakgrun for innbyggerne på Sletteløkka. Andelen personer med innvandrerbakgrunn er både høy og særdeles ung. Det er få unge personer uten innvandrerbakgrunn på Sletteløkka (fig 3) Det er også ganske store forskjeller internt på Veitvet. Figur 4 viser samme variabler og enheter som forrige graf, men denne gangen med data fra grunnkretsen Veitvet senter. Denne grunnkretsen omfatter hagebyen med rekkehus. I dette området er andelen personer med norsk bakgrunn mye høyere enn på Sletteløkka. I denne grunnkretsen bor det også veldig mange barn med norsk bakgrunn. (fig 4) 18

19 Aldersfordeling og bakgrunn Sletteløkka grunnkrets Antall personer år - 4 år 5 år - 9 år 10 år - 14 år 15 år - 19 år 20 år - 24 år 25 år - 29 år 30 år - 34 år 35 år - 39 år 40 år - 44 år 45 år - 49 år 50 år - 54 år 55 år - 59 år 60 år - 64 år 65 år - 69 år 70 år - 74 år 75 år - 79 år 80 år og over Fig 3 Personer som har innvandret eller er barn av foreldre som har innvandret Personer med norsk bakgrunn Aldersfordeling og innvandrerbakgrunn Veitvet senter grunnkrets Antall personer år - 4 år 5 år - 9 år 10 år - 14 år 15 år - 19 år 20 år - 24 år 25 år - 29 år 30 år - 34 år 35 år - 39 år 40 år - 44 år 45 år - 49 år 50 år - 54 år 55 år - 59 år 60 år - 64 år 65 år - 69 år 70 år - 74 år 75 år - 79 år 80 år og over Fig 4 Personer som har innvandret eller er barn av foreldre som har innvandret Personer med norsk bakgrunn 19

20

21 1.5 Utvikling og gjennomføring av programplanen Områdeløft Veitvet-Sletteløkka har hatt årlige handlingsplaner siden De årlige planene bygger på hverandre og det er gjennomgående linjer fra den første planen til dette handlingsprogrammet. En større justering ble imidlertid foretatt etter at stedsanalysen ble gjennomført i Siden det nå er to år igjen av den ordinære tiden for områdeløftet, planlegges det en mindre rullering av programplanen for Ved oppstart av områdeløftet ble det opprettet en prosjektgruppe bestående av beboere på Veitvet og Sletteløkka, ledere i noen av borettslagene/ boligsameiene og leder i Bjerke Storvel. To representanter er oppnevnt av Bydelsutvalget, en fra kultur- og oppvekstkomiteen og en fra miljø- og samferdselskomiteen. Disse sikrer dialogen mot Bydelsutvalget. Prosjektgruppa ledes av koordinator for Groruddalssatsingen i bydelen og programleder er sekretær. Det har vært liten utskiftning, men en representant fra Veitvet-Sletteløkka kulturforum har kommet med i prosjektgruppa etter at dette forumet ble opprettet. Prosjektgruppa er et rådgivende organ og sikrer en god dialog med befolkningen i området. Den har månedelige møter. Prosjektgruppas viktige jobb er å utarbeide en årlig programplan. Dette arbeidet starter med et dagsseminar og programmet blir behandlet på flere møter. Underveis i året inviteres prosjektgruppa til å foreta refleksjoner og komme med tilbakemeldinger på arbeidet. Prosjektlederne og -medarbeidere utgjør Områdeteamet i områdeløftet. Disse bearbeider og utvikler prosjektplanene. Programplan vedtas årlig av bydelsutvalget. Bydelen har brukt Husbankens prosjektstyringsverktøy i den daglige styring og oppfølging av prosjektet. Dette er et omfattende verktøy med forstudie, forprosjekt, prosjekt og tiltak. Det blir stilt spørsmål i prosjektmalen som gjør det mulig å avdekke utfrodringer og hindringer på et tidligere tidspunkt i prosjektgjennomgangen. Siden arbeidet med å utarbeide prosjektbeskrivelser er forholdsvis stor, legges det mest vekt på å utarbeide omfattende prosjektplaner for de store prosjektene. For de mindre og mer oversiktlige prosjektene, er det også nyttig å bruke malen. Imidlertid behøver ikke det gjøres så omfattende. For større investeringer har Oslo kommune innført større krav til konsekvensutredninger. Med disse verktøyene er det mulig å ha god styring på arbeidet i områdeløftet. 21

22 Veitvet og Sletteløkka skal være et attraktivt boligområde med et tydelig sentrumsområde og aktivt lokalmiljø for dagens og fremtidens beboere gjennom å styrke og kombinere det beste fra fortiden og nåtiden. 2.1 Overordnet mål Erfaringer fra Groruddalssatsingen og de store endringene i befolkningen ligger til grunn for ny Strategisk plan for Bydel Bjerke. Bydel Bjerkes visjon er En bydel for alle. Planen består av flere hovedmål og delmål. Følgende er aktuelle for Områdeløft: Hovedmål: Bydelen oppleves som et godt sted å bo og arbeide i. Delmål 1. Bydelen har en aktiv rolle som lokalsamfunnsutvikler: Gjennom områdeløftet tar bydelen en aktiv rolle for å få de ulike etater og andre aktører til å samarbeide om utviklingen i området. Delmål 2 Bydelens møteplasser er i bruk av ulike befolkningsgrupper: Områdeløftet har tatt initiativ til å utvikle eksisterende møteplasser til å gi tilbud til flere brukergrupper. Det arbeides også med å få ulike grupper til å arbeide sammen. Delmål 1. Bydelen forebygger livsstilsykdommer: Områdeløft kan indirekte påvirke befolkningens helse ved bedring av miljøet og legge til rette for aktivt bruk av nærmiljøet. Delmål 2. Miljøbelastningene i boligområdene reduseres: Områdeløftet er pådriver ovenfor Bymiljøetaten og Statens Vegvesen for å bedre miljøet langs Trondheimsveien og Veitvetveien. Delmål 3. Bydelen har et aktivt og mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv: Områdeløftet er aktive for å få til et sterkt og aktivt organisasjonsliv gjennom arrangementer og opplæring. Delmål 4. Bydelen har gode oppvekstvilkår for barn og unge: Områdeløftet har gjort en stor innsats for å forbedre leke- og oppholdssteder. En mer aktiv befolkning er av positiv betydning for oppvektsmiljøet i området. Det samme gjelder arbeidet med å bedre trafikkforholdene i Veitvetveien og miljøet langs Trondheimsveien. Hovedmål: Bydelens tilbud, aktiviteter og tjenester fremmer helse og livskvalitet. 22

23 Groruddalssatsingen Hovedmålene i Groruddalssatsingen er overordnede mål for områdeløftet. Under beskrives hvordan innsatsen i områdeløftet kan bidra til å oppfylle målene i Groruddalssatsingen. Bærekraftig byutvikling I realiseringen av de fysiske tiltak skal det velges miljøvennlige og bærekraftige materialer og løsninger som er holdbare over tid. Sosiale og kulturelle aktiviteter skal styrke samhandling mellom beboerne i området, slik at de sosiale strukturene som bygges opp, skal vare over tid. Det skal også søkes å gjennomføre tiltak som kan vise gode fremtidsrettede løsninger på miljø- og klimautfordringene. Synlig miljøopprustning Flere små og litt større tiltak realiseres i området. Det er også behov for fysisk opprusting langs veien, senteret, undergang og møteplasser. Ved realisering skal det søkes løsninger som bidrar til universell utforming og estetisk oppgradering. Bedre livskvalitet Bedre samhold og nettverk i bomiljøet Veitvet- Sletteløkka vil bidra til økt trivsel og bedre livskvalitet. Kontakt på tvers av generasjoner og kulturell bakgrunn gjennom utvikling av gode møteplasser og arrangementer bidrar til samhold og trivsel. Kompetanseøkning skal bidra til å bedre egen livssituasjon og gi beboerne større mulighet til å løse utfordringer i området. Bedre levekår Reduksjon av støy er et viktig tiltak for å hindre negativ utvikling i bomiljøet. For enkeltpersoner vil kvalifisering til å delta i arbeidsliv og aktiviteter i nærmiljøet, være viktig bedring av levekår. Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes Større engasjement og gjennomføring av egne aktiviteter i et bredt samarbeid og med god kvalitet, bygger stolthet og felles identitet. Dette gjøres gjennom gode arrangementer og kvalitet i miljøopprustningen som gjennomføres. Husbankens mål: Husbankens mål Bedring av innbyggernes fysiske og sosiale rammevilkår i geografisk avgrensede områder med særlige levekårsutfordringer. Innsatsen i Områdeløft Veitvet - Sletteløkka har hatt fokus på å gjenopprette det sivile samfunnet med et aktivt og godt organisert kultur- og fritidsmiljø. Samtidig blir innsatsen rettet mot å opparbeide gode sosiale og fysiske møteplasser. Det legges også vekt på å bedre miljøutfordringene med støy og forurensning. Her har bydelen en pådriverrolle. Med en mer aktiv befolkning som står sterkere rustet til å ta tak i lokalmiljøets utfordringer, vil områdets spesielle levekårsutfordringer også bli bedret. 23

24 2.2 Strategier Tidligere har Områdeløft Veitvet og Sletteløkka hatt fem strategier. Det er behov for å konsentrere innsatsen mot et felles mål og sette enda større fokus på å bygge bærekraftige strukturer som kan leve videre etter at områdeløftet er over. For den resterende prosjektperioden spisses arbeidet derfor til to strategier. Kunnskap, kultur og deltakelse Perlekjedet gjennom Veitvet og Sletteløkka Deler av innsatsen som er gjort i de fem strategiene, vil bli tatt med inn i de to prioriterte strategiene: 1. Demokrati og deltakelse inngår i ny strategi 1 Kunnskap, kultur og deltakelse 2. Kultur- og fritid kulturarrangementer går inn i strategi 1 Kunnskap, kultur og deltakelse. Innsatsen rettes mot den organiserte idretten, inngår i arbeidet med organisasjonene i Veitvet-akademiet. 24 Utvikling av fritidsaktiviteter utenom det som skjer i organisasjonene, prioriteres ned. 3. Bomiljø Fysisk bomiljø på Sletteløkka inngår i perlekjedet, - Sosialt bomiljø implementeres inn i flere prosjekter og det blir mer innsats mot konkrete aktiviteter: Gjennom realisering av Perlekjedet, mobiliseres beboere til medvirking og dugnad. Bo sammen-kurs og annen opplæring går inn i Veitvet-akademiet, beboernes arbeid med arrangementer, inngår i brobyggende arrangementer. Erfaringene og det kontaktnettet som er opparbeidet på Sletteløkka blir dermed ivaretatt inn i konkrete prosjekter. 4. Perlekjedet kultur- og miljøgata blir en mer omfattende strategi 5. Veitvet sentrum inngår i strategien perlekjede gjennom Veitvet og Sletteløkka

25 Veitvet - Sletteløkka har en engasjert og aktiv befolkning som er stolte av å bo i området. De påvirker sentrale, og gjennomfører egne lokale beslutninger og aktiviteter/tiltak i eget bomiljø. Valgdeltakelsen i området har økt Kunnskap, kultur og deltakelse; Strategisk mål: Veitvet - Sletteløkka har en engasjert og aktiv befolkning som er stolte av å bo i området. De påvirker sentrale, og gjennomfører egne lokale beslutninger og aktiviteter/tiltak i eget bomiljø. Valgdeltakelsen i området har økt. Begrunnelse I arbeidet med strategien Kunnskap, kultur og deltakelse skal vi også sikre bærekraften i en del av det arbeidet som nå gjøres i prosjektet, men som senere må ivaretas av beboere selv - alene eller i samarbeid med bydelens ordinære tjenesteapparat. Mennesker er skapt av samfunnet, men er også skapere av samfunnet (Hutchinsen 2005) Den sterke befolkningsendringen i lokalsamfunnet på Veitvet-Sletteløkka har svekket det lokale lederskapet i organisasjonslivet og den lokale handlekraften til å løse lokale utfordringer. Et viktig mål er derfor å styrke engasjementet, deltakelsen og medvirkning fra befolkningen. Selve grunnlaget ligger i at det er et rikt organisasjonsliv. Siden dette i stor grad hadde falt sammen i området, har områdeløftet jobbet med å reetablere et sterkt organisasjonsliv. Imidlertid må organisasjonslivet også se sin rolle i et større perspektiv, en kun internt i sin egen organisasjon. For å få dette til er det behov for bedre felles organisering og samhandling. Dette må gjøres både mellom beboere som ikke kjenner hverandre og beboere som ikke deltar på hverandres aktiviteter. Et slikt fellesskap bygges med lokal forankring. Dessuten må man få fram bevisstheten om hvilke ressurser som faktisk finnes i området. Dette gjøres gjennom å etablere flere fora for samarbeid og samhandling. Gjennom Stikk innom får områdeløftet kontakt med ressurspersoner i området. Brobyggende arrangementer får ulike grupper til å samarbeide. Kampanjen Vakre Veitvet og Sletteløkka vil mobilisere beboere til å jobbe mot felles mål. Veitvet og Sletteløkka kulturforum er en paraplyorganisasjon for kulturlivet i området. Arbeidet med å styrke samarbeidet mellom borettslagene og sameiene settes sterkere på dagsorden. Beboere vil gjennom opplæring i Veitvet-akademiet få større forutsetninger til å ta ledelsen i utviklingen av område. Gjennom lokale nettverk og samarbeid mellom nettverkene som finnes på området, vil det skapes mer enn det som er planlaget (synergieffekter) gjennom arbeidet i områdeløftet. 25

26 Perlekjedet på Veitvet og Sletteløkka Markaportal Idrettsanlegg Lekeplass Solparken OK butikken Møteplass Undergangen Uteområder borettslag T-banen Veitvet Sentrum Krysset Grønn tverrforbindelse i Groruddalen Ny skole og idrettsanlegg Veitvetparken Østre Aker Vei 100 Minipark Perlekjedet gjennom Veitvet og Sletteløkka Strategisk mål: Veitvetveien er en attraktiv kultur- og miljøgate som binder Veitvet og Sletteløkka sammen og gir forbindelse til Marka og tydeliggjør Veitvet sentrum som en attraktiv møteplass. Veitvet og Sletteløkkas Perlekjede skal synliggjøre stedets multikulturelle identitet og rike kulturarv, gi trygghet for myke trafikanter, bidra til å bygge stolthet og godt omdømme Begrunnelse: Perlekjedet er det gjennomgående grepet i området. Med perlekjedet mener vi hele strekningen fra Østre Aker vei og gjennom hele Sletteløkka til Marka. Som en viktig perle, vil utvikling av Veitvet Sentrum både fysisk og innholdsmessig være viktige prosjekter. Valg av denne strategien vil ha innvirkning på innholdet i prosjektene under strategi 1 Kunnskap, kultur og deltakelse. Alle prosjektene skal støtte opp om realisering av perlekjedet. Det vil derfor ha betydning 26 for hvilke arrangementer som blir prioritert, innhold i kursene i regi av Veitvet-akademiet og mobiliseringen som gjøres i Vakre Veitvet og Sletteløkka. Ved å invitere beboere til å engasjere seg om et felles mål, vil det være lettere å motivere til for eksempel dugnad. For å få god oppslutning om en dugnad, må det jobbes godt med mobilisering gjennom kontakter i borettslag og sameier. Arbeid med felles mål, planlegging og gjennomføring av arrangementer, deltakelse i aksjoner og dugnader, vil gi positive effekter for det sosiale miljøet. En ekte perle utvikles i lag og er slitesterke. Et ekte perlekjede er festet med en knute i hver ende, slik at perlene ikke triller bort hvis kjedet ryker. En ekte perle utvikles fra et fremmedelement. Det bygges flere lag utenpå dette fremmedelementet som til sammen danner perlen. De perlene som skal utvikles i perlekjedet skal utvikles fra et problem eller et behov som kan løses. Dette fremmedelementet kan være at området er utrygt, nedslitt eller trafikkfarlig. Medvirkning fra beboere er et krav for å god løsning og eierskap til enkeltperlene