Trist, motløs, deprimert?

Transkript

1 Selvvurdert helse Trist, motløs, deprimert? Psykisk lidelse i eksistensielt og samfunnsmessig perspektiv Åge Wifstad Institutt for samfunnsmedisin UiT 1 Kilde: Levekårsundersøkelsene om helse, omsorg og sosial kontakt , Statistisk sentralbyrå. 2 Kroniske smerter Til enhver tid ca 30 % av voksne rapporterer om kroniske smerter Høyeste forekomst i en sammenlikning med 15 europeiske land Betydelig høyere enn i våre naboland (16 19 %) 3 Harald Breivik, Beverly Collett, Vittorio Ventafridda, Rob Cohen and Derek Gallacher, Survey of chronic pain in Europe: Prevalence, impact on daily life, and treatment, European Journal of Pain,Volume 10, Issue 4, May 2006:

2 Forekomst av psykiske lidelser Den totale forekomst av psykiske lidelser har vært stabil de siste tiårene. Psykiske lidelser er dobbelt så hyppige i Oslo som i Sogn og Fjordane. Sosial gradient for de fleste psykiatriske diagnoser Sosial gradient for psykiske plager som ikke klassifiseres som sykdom Forekomst av psykiske lidelser Psykiske lidelser er svært vanlig i befolkningen. Omtrent en tredel av befolkningen vil tilfredsstille diagnostiske kriterier for minst én slik lidelse i løpet av et år, mens cirka halvparten vil rammes av minst én psykisk lidelse i løpet av livet. Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. FHI Rapport 2009:8, s. 17. Kilde: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. FHI Rapport 2009:8 5 Mental disorder i DSM-IV-TR (American Psychiatric Association, 2000) a clinically significant behavioral or psychological syndrome or pattern that occurs in an individual and that is associated with present distress (e.g. a painful symptom) or a disability (i.e. impairment in one or more important areas of functioning) or with a significantly increased risk of suffering death, pain, disability, or an important loss of freedom. Side xxxi Klassifikasjon av psykiske lidelser 1880: : (DSM I): (DSM II): (DSM III): (DSM IIIR): 100 endret, 30 nye 1994 (DSM IV): (?) (DSM V)? Kilde: Kutchins & Kirk, Making Us Crazy,

3 Maskinfeilmodellen "Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity." 9 10 Å fremstille homoseksualitet som en psykisk lidelse og å gi homofile behandling med sikte på å få dem til å bli heterofile bryter med fundamentale fagetiske prinsipper. Morten S. Selle og Reidar Kjær, Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:

4 Kampen om homoseksualiteten Kampen om homoseksualiteten Liberalisering og individualisering preget siste halvdel av 1900-tallet, i hvert fall for den nordamerikanske og vesteuropeiske middelklassen. Blant annet vokste det fram et nytt syn på homoseksualitet. I årene etter annen verdenskrig satte ulike aktivistgrupper i USA de homofiles rettigheter på dagsorden, og mot slutten av sekstitallet økte engasjementet i forhold til psykiatrien spesielt. Særlig rettet de sine aksjoner mot årsmøtene i den amerikanske psykiaterforeningen. Så lenge homoseksualitet ble definert som en psykisk lidelse, var det vanskelig å få økt aksept og like rettigheter. 13 Hovedarkitekten bak det nye diagnosesystemet ga sterk støtte til aktivistene fra de homofiles organisasjoner. Spitzer argumenterte både for at psykiatrien trengte et nytt, verdifritt naturvitenskapelig grunnlag, der diagnoser stilles ut fra det man nøkternt kan observere, og at homoseksualitet ikke bør være en diagnose. 14 Kampen om homoseksualiteten Sammen med Irving Bieber ledet Socarides an i kampen mot vedtaket i psykiaterforeningen. Men i uravstemningen i april 1974 støttet 58% av psykiaterne som avga stemme, styrets vedtak om å fjerne homoseksualitet fra diagnoselisten. diagnoses are full of tacit presuppositions of scientific, sociocultural, evaluative, therapeutic and possibly other natures we indulge in operational definitions based on consensus and compromises in the opinions and experiences of professionals (s. 31) Inger Sandanger, Occurrence of Psychiatric Disorders an Epidemiological Study, Conceptual, Methodological, and Empirical Issues. Doktoravhandling. Oslo: Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, Charles Socarides ( ) 15 16

5 Horwitz og Wakefield: Den symptombaserte diagnostikken i DSM gir for høye prevalenstall fordi det blir vanskelig å skille mellom normal tristhet og klinisk depresjon. Fokus flyttes vekk fra de som virkelig trenger, og som kan ha nytte av, profesjonell hjelp. 17 Psykisk lidelse Risikofaktorer gir multifaktorielle årsakssammenhenger Arbeidsledighet Arv Fysisk inaktivitet Samlivsproblemer Dårlig tilknytning mor -spedbarn Seksuelt misbruk Ensomhet Sosioøkonomisk ulikhet Selvmord i Norge , antall per innbyggere, menn og kvinner. Tallene er justert for endringer i befolkningens alderssammensetning. Kilde: Dødsårsaksregisteret. [

6 Karin Johannisson: Melankolske rom. Om angst, lede og sårbarhet gjennom tidene, Cappelen Damm 2010 Egoistiske selvmord: individene ikke tilstrekkelig integrert i samfunnet Altruistiske selvmord: individene for sterkt integrert i samfunnet Anomiske selvmord: manglende eller forvirrende normer og standarder i samfunnet Følelsesstrukturer: Likegyldighet - Flukt Sårbarhet - Angst Kjedsomhet - Tretthet Skrekk - Bortkommenhet Emile Durkheim Karin Johannisson: Melankolske rom. Om angst, lede og sårbarhet gjennom tidene, Cappelen Damm 2010 Hovedfølelsen synes å være vag maktesløshet i kombinasjon med tungt ansvar for egen lykke. Ethvert livsprosjekt blir beskrevet som mulig, men også vanskelig å realisere i den harde konkurransen med andre. Den som vil være med, er en verdensvant hyperforbruker som hjelpeløst beveger seg mellom begjærpunktene. Individet synes å være grenseløst umettelig i nettopp den betydning Durkheim snakket om, og står i fare for å havne i anomisk pendling mellom apati og eufori. (s. 236) Karin Johannisson: Melankolske rom. Om angst, lede og sårbarhet gjennom tidene, Cappelen Damm 2010 Vantrivselen i kulturen preges ( ) av ubestemt uro og diffus utilfredshet. Man er ulykkelig, men framfor alt er man ikke lykkelig, og bak følelsen av misnøye skjuler det seg en vag fornemmelse av at samfunnet består av vinnere og tapere. Behovstilfredsstillelse fører ikke til lykke, men blir i stedet begynnelse på en sultspiral. (s. 237)