«Mental disorder» iflg DSM-5. Normalitet og avvik et filosofisk perspektiv. Normal

Transkript

1 «Mental disorder» iflg DSM-5 Normalitet og avvik et filosofisk perspektiv Åge Wifstad Førsteamanuensis i medisinsk filosofi Institutt for samfunnsmedisin «A mental disorder is a syndrome characterized by clinically significant disturbance in an individual s cognition, emotion regulation, or behavior that reflects a dysfunction in the psychological, biological, or developmental processes underlying mental functioning. Mental disorders are usually associated with significant distress or disability in social, occupational, or other important activities. An expectable or culturally approved response to a common stressor or loss, such as the death of a loved one, is not a mental disorder. Socially deviant behavior (e.g. political, religious, or sexual) and conflicts that are primarily between the individual and society are not mental disorders unless the deviance or conflicts results from a dysfunction in the individual, as described above.» (DSM-5, s. 20) 2 Normal Ble Vanlig Alminnelig Gjennomsnittlig Akseptabel Forskriftsmessig Forståelig Naturlig Mønstergyldig Ideell 3 Opprinnelig kalt «feil kurven» fordi den viste måleavvikene når man forsøkte å bestemme en stjernes nøyaktige posisjon. Den belgiske astronomen Adolphe Quetelet ( ) overførte kurven på sosiale forhold og hevdet at den viste til det (rase)typiske mennesket forstått som en fysisk realitet. 4 1

2 Skillet normalitet - avvik blant annet betinget av: «I folketellingens hefte II møttes grupper som ikke hadde annet til felles enn at de var avvikere i forhold til det som i statistikken ble regnet som normalbefolkningen.» Einar Lie og Hege Roll Hansen, Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge, Oslo 2001: Universitetsforlaget: 193. Verdier, allmennmoral, normsystemer Historie, kultur, sosiale prosesser Vitenskapelig utvikling empirisk/begrepslig Medisinsk-teknologisk utvikling, for eksempel ved at tilbud skaper etterspørsel Økonomiske incitamenter, for eksempel at det man får betalt for å gjøre, påvirker synet på hvilke problemer det er viktig å løse og omvendt: viktig med en diagnose for å passe inn i støtteordninger. «The Mental Health-Medical-Industrial Complex» 5 6 En illustrasjon: Nytt syn på homoseksualitet Liberalisering og individualisering preget siste halvdel av 1900-tallet, i hvert fall for den nordamerikanske og vesteuropeiske middelklassen. Blant annet vokste det fram et nytt syn på homoseksualitet. I årene etter annen verdenskrig satte ulike aktivistgrupper i USA de homofiles rettigheter på dagsorden, og mot slutten av sekstitallet rettet de sine aksjoner mot årsmøtene i den amerikanske psykiaterforeningen. Desember 1973: Styret i APA vedtok å fjerne homoseksualitet fra diagnoselisten. 7 The Washington Post

3 Gjennomslag USA: Ved uravstemningen i American Psychiatric Association i april 1974 støttet 58% av psykiaterne som avga stemme, styrets vedtak om å fjerne homoseksualitet fra diagnoselisten. Norge: Fjernet som diagnose i 1977 Resolusjon vedtatt av Norsk psykiatrisk forening, 2000: «Homofili er ingen sykdom eller sykelig tilstand, og kan derfor ikke være gjenstand for behandling. En behandling hvis hensikt er å endre seksuell legning fra homofil til heterofil må betraktes som etisk uforsvarlig, og hører ikke hjemme i helsevesenet. Homofile har, som alle andre, selvfølgelig krav på hjelp og terapi ut fra anerkjente retningslinjer, enten det er i forbindelse med sin seksualitet eller ikke.» Eksemplet viser at: Oppfatninger om hva som er normalt, kan endres raskt. Skillet mellom deskriptivt og normativt kan være klart i teorien, men mindre klart i praksis. diagnoses are full of tacit presuppositions of scientific, sociocultural, evaluative, therapeutic and possibly other natures we indulge in operational definitions based on consensus and compromises in the opinions and experiences of professionals (s. 31) Inger Sandanger, Occurrence of Psychiatric Disorders an Epidemiological Study, Conceptual, Methodological, and Empirical Issues. Doktoravhandling. Oslo: Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, Forståelseshorisont Morrow RL, Garland EJ, Wright JM, Maclure M, Taylor S, Dormuth CR Influence of relative age on diagnosis and treatment of attentiondeficit/hyperactivity disorder in children. CMAJ Apr 17;184(7): Vi forstår alltid et gitt fenomen ut fra en helhet som er mer omfattende enn den aktuelle situasjonen vi til enhver tid er midt oppe i. Helhet av normer, verdier og oppfatninger som er medbestemmende for hva det er mulig for oss å oppdage ved det fenomenet vi står overfor, men som vi bare til en viss grad har vår oppmerksomhet rettet mot. Hans-Georg Gadamer ( ) All forståelse forutsetter at vi allerede har forstått noe annet: fordom. Fordommer og ståstedsbundethet/historisitet er ikke hindringer, men positive forutsetninger for forståelse. All forståelse er historisk betinget forståelse, det vil si betinget av vår forforståelse. Boys who were born in December were 30% more likely (relative risk [RR] 1.30, 95% confidence interval [CI] ) to receive a diagnosis of ADHD than boys born in January. Girls born in December were 70% more likely (RR 1.70, 95% CI ) to receive a diagnosis of ADHD than girls born in January. Similarly, boys were 41% more likely (RR 1.41, 95% CI ) and girls 77% more likely (RR 1.77, 95% CI ) to be given a prescription for a medication to treat ADHD if they were born in December than if they were born in January

4 (Skjulte) forventninger til psykisk helsevern Medikalisering Prosess der problemer som tidligere ble oppfattet som moralske eller naturlige, blir definert og behandlet som medisinske problemer. Medikalisering Disiplinering Skallethet, Impotens, Menopause, Aldring, Hyperaktivitet, Overvekt, Søvn, Stress, Sorg, Utbrenthet, Alkoholavhengighet, Spilleavhengighet, Sexavhengighet, Treningsavhengighet,.X-avhengighet Sosial renovasjon There must be something the matter with someone who goes to see a doctor when there is nothing the matter. (A. Barsky) Sosial renovasjon Verdiproletariatet «Forakt for svakhet» Harald Ofstad Sinnssykdom og psykologi (1954) GALSKAPENS HISTORIE (1961) Klinikkens fødsel (1963) Tingenes orden (1966) Kunnskapens arkeologi (1969) OVERVÅKNING OG STRAFF (1975) Seksualitetens historie I-III ( ) Forelesninger utgitt posthumt Michel Foucault ( )

5 «Mer alment fungerer alle instanser for individkontroll på en dobbel måte: Dels tvedeler og stempler den individene (som gal, ikke-gal, farlig, ufarlig, normal, unormal), dels tvangsanbringes og differensieres de. (Hvem er vedkommende? Hvor bør han være? Hvordan skal han karakteriseres? Og også: Hvordan kan man angi hans signalement? Hvordan kan man på en individuell måte holde ham under konstant bevoktning? Osv.) På den ene side behandler man de spedalske som pestbefengte. Man påtvinger de utstøtte den individualiserende disiplins taktikk. På den annen side gjør den disiplinære kontrolls almene preg det mulig å markere hvem som er spedalsk, og spille ut mot ham utelukkelsens dualistiske mekanismer. Det konstante skillet mellom det normale og det unormale, som ethvert individ er underkastet, bevirker at den tvedelte stempling og den spedalskes eksil fortsetter den dag i dag, om enn på helt andre områder. Forekomsten av teknikker og institusjoner som skal måle, kontrollere og forbedre de unormale, gjør at de disiplinære virkemidlene som frykten for pesten i sin tid påkalte, tas i bruk. Alle de maktmekanismer som også i våre dager omgir den unormale for å merke ham ut og forandre ham, er sammensatt av disse to former, som de nedstammer fra.» M. Foucault, Overvåkning og straff, s Jeder Normale ist eben nur durchschnittlich normal, sein Ich nähert sich dem des Psychotikers in dem oder jenem Stück, in größerem oder geringerem Ausmaß Sigmund Freud, Die endliche und die unendliche Analyse, 1937 Studienausgabe Ergänzungsband, Schriften zur Behandlungstechnik, Frankfurt a.m. 1982: Fischer Verlag: