Kunnskapsgrunnlaget for villreinforvaltningen. Nye villreinnemder Rauland Olav Strand NINA

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlaget for villreinforvaltningen Nye villreinnemder Rauland Olav Strand NINA

2 Forskningen på villrein har i stor grad vært anvendt forskning

3 Historikk; det starta egentlig i Snøhetta På begynnelsen av 1960 tallet var det mye reinsdyr i Snøhetta og på Hardangervidda Overbeiting Konflikter omkring bestandsmål og virkemidler Men en hadde både vilje og evne til å finne løsninger m bla opprettelse av villreinutvalg og utviklingen av den delegerte villreinforvaltningen mao en viktig demokratiseringsprosess Fra 1970 ble det initiert flere forskningsprosjekter som etter hvert ga et solid kunnskapsgrunnlag for bestandsforvaltningen (Div Skogland og Reimers) Driftsplaner for villreinområdene der det har blitt satt konkrete mål for forvaltningen. NB: disse planene bygde på generell kunnskap men hadde spesifikke mål mht antall dyr, kondisjon, kjønns og alderssammensetning og beitekvalitet (Bråtå 2005) Årsmøter, deltakelse, formidling og samarbeid mellom lokale og sentrale aktører er viktige stikkord for å forstå hvorfor villreinarbeidet har utviklet seg som det har gjort.

4 Prinsippene bak bestandsforvaltningen

5 Overvåkning I 1990 ble flere av dataseriene fra ulike forskningsprosjekter inkludert i det nasjonale overvåkningsprogrammet for hjortevilt Datainnsamlingen omfatter 7 bestander på i Sør Norge og en bestand på Svalbard Strukturtellinger under brunsten Kalv / 100 SU i juli Slaktevekt, alder og kjevelengde fra jaktmateriale I noen grad beiteregistreringer Vintertellinger som organiseres av villreinutvalgene Utvalgene har også vært direkte involvert i ulike forsknings og overvåkningsaktiviteter siden 1970 tallet Enkelte vinterfellingsprogram

6 Målsetning Dokumentere trender i overvåkingsområdene, dvs opparbeide lange tidsserier Samle primærdata for forskning Samle primærdata for forvaltning Dokumentere utvikling

7 Kondisjon = kroppslig kapasitet. Slaktevekt. Fettlagre. Påvirker drektighet, fostervekst, fødselsvekt, overlevelse og vekt hos kalver om høsten. Vi registrerer: Slaktevekt, Kjevelengde Alder Kalver / 100 SU i juli Tilstand i vinterbeitene- oppfølging på HV kommende vinter, sterkere integrering i overvåkningsprogrammet

8 Å leve med usikkerhet; et par eksempler Forolhogna og Hardangervidda Number of reindeer Antall reinsdyr Year År -0,4-0,6 B ,8 1.0 ln harvest / km 2-1,0-1,2-1,4-1,6 Felte reinsdyr / km , ,0-0,2-0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 ln n reindeer / km Antakk reinsdyr / km 2 Strand et al. Can. J. Zool. 2012

9 Utfordringene Gode nok data; vintertellinger, kalvetellinger og strukturtellinger Riktig jaktkvote i forhold til kalvetilvekst, jaktuttak og stammestørrelse Inn og utvandring mellom mer eller mindre isolerte delbestander (Setesdal Vesthei og Nordfjella)

10 Kilometers Kilometers Lichen Distribution 1984 [cdm/sqm] Kilometers Måling av beitelav med satelitt Lichen Distribution 1994 [cdm/sqm] Analysis and test of models L5 image Lichen Distribution 2003 [cdm/sqm] Generate a time series from older L5 images Habitat data Classification of image ( 1 bit datalayer; ridge no ridge) Into 8 habitat types New continuous data layer (ridge = 7 * 250 =1750 bits information) 60 Lichenvolume [cdm/sqm] 50 Regression to lichen measurements ,05 0,00-0,05-0,10-0,15-0,20-0,25-0,30 ND45 0,45 0,40 NDLI 0,60 0,55 0, Map of lichen biomass 0

11 Number of reindeer (minimum counts) Ca 80% økning i vinterbeitekvaliteten på Hardangervidda etter at en i to omganger har redusert bestandsstørrelsen Number of reindeer Change in Lichenvolume [cdm/sqm] Year Spatial extent 20 cloud free part 1984 image cloud free part 1994 image total area Lichen volume [cdm/sqm] spatial overlap cloud free parts 84/ % +52% % Kilometers

12 Vi er midt i en overvåkningsperiode, ny oppsummering i 2017 Forollhogna Setesdal Vesthei Hardangervidda

13 Forollhogna Rikt område, store dyr, høy avkastning og hadde lenge en stabil bestand

14 Forollhogna forts: slaktevekter

15 Slaktevekter kalver Vi kontrollerer for kjønn og jaktdag og tester for effekt av år. Vi finner da at det har vært en betydelig nedgang i slaktevekter hos kalvene. Ca 27 kg i 1980 Ca 22 kg i 2005

16 Setesdal vesthei; Marginalt område, mange tunge inngrep, fragmentert bestand, overbeiting, bestandsreduksjon for å bedre kondisjon

17 Setesdal vesthei; slaktevekter

18 Setesdal vesthei; kjevelengder

19 Hardangervidda Fluktuerende bestand, periode med overbeiting, mål om å stabilisere bestand, øke kondisjon, periode med fredning og få dyr, store jaktkvoter med stor simleandel

20 Kalvetellinger på Hardangervidda Series 1 Series 1

21 Kalvetellinger på Hardangervidda og i Forollhogna Diagramtittel Series 1 Column1

22 Kalvetellinger på Hardangervidda og i Setesdal vesthei Diagramtittel Series 1 Column1 Column2

23 Hardangervidda, slaktevekt

24 Hardangervidda, kjevelengder

25 Hardangervidda, slaktevekt / kjevelengde

26 Oppsummering: Forollhogna: stort sett stabil bestand (ca 1 rein / km2), stort sett stabil og høy kalverekruttering, men 20% nedgang i kjønns og aldersspesifikke vekter. Stabil kjevelengde, nedgang i vekt. Mao like store men lettere. Setesdal vesthei: Økning i både slaktevekt og kjevelendemest uttrykt hos bukk. Dette er en alderseffekt. Økt kalvetilvekst og økt slaktevekt hos simler. Mer stabile vekter hos kalver, men der er flere kalver. Skyldes trolig at de minste kalvene overlever. Hardangervidda: Ingen synlig kondisjonsforbedring. Vi så tydelige endringer i vinterkondisjon og beiter ( ).

27 Resultater fra overvåkningsprogrammet Område Antall Struktur Kondisjon Kalvproduksjon Beiter SR ? HV (?) + + NF + +? + (?)? OD (?)? SN (?) KN ? RN ? FH ?

28 Har vi nådd måla med bestandsforvaltningen JA, stort sett Men: vi innser også begrensningene mht presisjon og evnen til å regulere bestandsstørrelsen må regne med svingninger i bestandsstørrelsen som er større enn det som er ønskelig fra jeger grunneier ståsted Men: Vi innser også at jakta kan ha utilsikta effekter Jaktseleksjon Arealbruk

29 Villreinarealene Utmarksarealene og fjellet representerer STORE verdier for MANGE brukergrupper. I Europeisk sammenheng er Norge privilegert ved at vi har de siste villreinstammene Forvaltningen Vi har derfor trenger et særlig derfor ansvar god og for nøyaktig å bevare kunnskap villreinenom effektene av menneskelig påvirkning Villreinen lever i et karrig miljø og trenger derfor særlig store leveområder med et stort Det er habitatmangfold en betydelig utfordring å finne å overføre nok mat gjennom denne kunnskapen hele året til fjellandskapet der forvaltningen også Vi må bevarer finne flerbruksløsninger derfor et stort biologisk mangfold med å ta vare på villreinens leveområder Vi trenger mao kunnskap og data som gjør det mulig å sette effektene av menneskelig aktivitet og infrastruktur inn i en større sammenheng der både beiteressurser, klimapåvirkning/ klimaendring og menneskelig aktivitet (fragmenteringsprosesser) inngår dvs en landskapsøkologisk kontekst

30 Vi trenger Objektive og presise data på arealbruk hos en art som bruker store arealer Kart over beiteressurser, klima, topografi og menneskelig aktivitet innenfor store områder Mange brukere med ULIK bakgrunn som skal være delaktige og forhåpentligvis få et eierskap til prosjekt, data og resultater Også en stor utfordring å utvikle riktig og tung nok kompetanse innen fagfelt som GIS og fjernmåling

31 Radiomerking og GPS baserte studier; Fra individer til landskap

32 Resultater

33 De forskjellige prosjektene Hardangervidda og Nordfjella; Oppstart 2001/ avsluttet i videreføres Setesdalsområdene; Oppstart 2006, avsluttet videreført og avsluttes i 2017 Snøhetta; Oppstart avsluttet i videreført, avsluttes i 2017 Rondane; Oppstart i , avsluttet i 2015 søkt videreført Knutshø; Oppstart i 2009, avsluttes i planer for videreføring, men er ikke konkretisert

34 Eierskap og sammensetning av styringsgruppene Setesdalen: Statens vegvesen, Fylkeskommunene, Fylkesmennene, Turistforeningene, Regulantene, Kommunene, Villreinlaget, Villrein nemda SVR, Miljødirektoratet Hardangervidda Villreinutvalgene og villreinnemdene, Statens vegvesen, NVE, Fylkesmennene, Fylkeskommunene, Regulanter, Miljødirektoratet

35 ANALYSER OG HABITATMODELLERING.store datasett som stables oppå hverandre for å forklare dyras arealbruk Gps data Menneskelig påvirkningsgrad Snømengde Biomasse i vinterbeiter Vegetasjonskart Topografi og referansedata SCB June, San Jose California

36

37

38

39 En reise gjennom Langfjella

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51 Vi har 23 villreinområder MEN: Tap av viktige beiteareal og en betydelig fragmentering på grunn av Veger Ferdsel langs løyper Hytter Vannkraft Mye har skjedd de siste 50 åra.. I realiteten er ikke dette 23 sammenhengende områder. Flere av områdene er oppdelt og det er en betydelig fare for at vi i framtida kommer til å snakke om 30 enheter Samvirkning av fragmentering og kommende klimaendringer

52 Det hele fjellet- Rett blikket mot fokusområder Vi anbefaler å rette blikket mot bestemte fokusområder. For forvaltningen er det viktig å rette oppmerksomheten mot geografiske områder som er av stor betydning og hvor en har muligheter til å påvirke utvikling

53 Målstyrt forvaltning Vi foreslår to skalanivåer for en adaptiv forvaltningsmodell 1. Overordna og strategisk nivå 2. Lokalt nivå hvor forvaltningen retter blikket mot fokusområder Grunnprinsippet for målstyrt forvaltning er at dette er en aktiv arbeidsform som etterprøver virkningen av beslutninger og tiltak Svakhetene ligger i at det raskt etableres nye normer for rett og galt Forutsettes derfor at tiltak er reverserbare og at det er en grunnleggende og kjent aksept for at prosessen må kunne reverseres dersom en ikke når vedtatte mål

54 Det hele fjellet- utvikle strategiske og langsiktige forvaltningsmål Styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområder Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i kritiske sesonger Hindre økt bruk av viktige funksjons og refugieområder Hindre økt tilrettelegging og bruk i de mest urørte områdene for å bevare disse kvalitetene for ettertiden. Dette gjelder også i de viktigste innfallsportene til disse områdene Utvikle besøksstrategier for de viktigste innfallsportene og forbindelseslinjer til randområdene Utvikle langsiktige styringsverktøy for å lede trafikken bort fra konfliktområder og til ønskede områder Utvikle innfallsportene til de viktigste lokalitetene i samarbeid med lokalt næringsliv

55 Utfordringer og muligheter Landskapet rundt oss: Implementering av regionale planerhandlingsprogram Verdiskaping Fragmentering av leveområdene Klimaendringer Oppgradere overvåkningsprogrammet Integrere arealbruk med kunnskap om bestandene

56 Sluttproduktet; Ei krystallkule for å finne gode løsninger; Nye stabler med stedfesta informasjon som sammen med biologiske data gir grunnlag for en tverrfaglig landskapsforståelse Arealplaner Påvirkningsgrad / økonomi Tetthet av løyper Løypenett / løypeplaner Tetthet av hytter / bosetning Vegplanlegging / avbøtende tiltak Samferdsel Kraftledninger SCB June, San Jose California

57 RenRein og revisjon av vannkraft (NFR + brukerfinansiering skal løpe fram til og med 2018) Hvor er potensialet for avbøtende tiltak størst? Hvor får igjen mest for innsatsen? Hva må til for at revisjonsprosessen skal kunne fungere etter målsetning? Skalaproblem; Høyeste regulerte vannstand- elvestrengen, men i svært liten grad omliggende arealer Eks: Effektene av vannkraftutbygging eks Torbuhalsen i Snøhetta

58 Formidling av resultater

59 Så til noe helt annet

60

61

62 Samarbeid mellom Norsk Villreinsenter og NINA Bildene er brukt i en utstilling på Skinnarbu, som har fått flere internasjonale priser Del av formidlingsprosjektet som er finansiert av Miljødirektoratet, Klima og miljø departementet og Kommunal og fornyings departementet