Saksnummer Utvalg Møtedato 11/28 Komite for plan, næring og miljø /86 Formannskapet Bystyret

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 11/28 Komite for plan, næring og miljø /86 Formannskapet Bystyret Bypakke Bodø Sammendrag Saken gjelder behandling av forslaget til en delvis bompengefinansiert ekstraordinær samferdselssatsing i Bodø, kalt Bypakke Bodø, som Bystyret vedtok igangsatt 17. juni Bypakke Bodø er en videreføring og utvidelse av vegpakke Salten, og har blitt utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen, Jernbaneverket og Nordland Fylkeskommune i et arbeid som har vært ledet av ordføreren. Formålet med bypakken er å samordne de mange pågående prosesser og planer innenfor samferdselsområdet, og skape et helhetlig samferdselssystem som har lav ulykkesrisiko og løser folks transportbehov bedre enn i dag. Endelig dokument skal være et felles beslutningsgrunnlag for lokal, regional og sentral behandling av en bompengefinansiert tiltakspakke i byområdet i Bodø. Saken forventes fremmet for Stortinget i Bypakke Bodø er en pakke med fire hovedelementer, hvorav bommidlene med den statlige innsatsen vil være den klart største. De fire hovedelementene er: 1. Statlige investeringsmidler og bruk av bompenger 2. Lokal ekstrasatsing på investeringer for miljø, gang, sykkel, kollektivtrafikk og trafikksikkerhet 3. arealplanlegging og parkeringspolitikk 4. bedring av busstilbudet gjennom omlegging av bussystemet og økning av tilbudet. Bypakke Bodø har en kostnadsramme på 2215 mill kr og er forutsatt finansiert med statlige midler, kommunale midler, fylkeskommunale midler og bompenger. Det er i perioden forutsatt bevilget statlige midler på 200 mill. kr, 105 mill. kr i kommunale midler, 90 mill. kr i fylkeskommunale midler, 15 mill kr i bidrag fra Jernbaneverket og 1805 mill. kr i bompengebidrag. Alle beløp i 2011-kroner. Bodø kommunes bidrag må innarbeides i økonomiplanen. Bompengebidraget skal dekkes ved innkreving av bompenger i 8 bomstasjoner. Det forutsettes parallellinnkreving med oppstart i 2014 og en innkrevingstid på 15 år. Bypakke Bodø er i tråd med Statens vegvesens tilråding i konseptvalgutredningen og som Bystyret sluttet seg til. I pakken har en fått finansiert en ny og bedre hovedinnfartsåre fra Hunstadmoen ned til Rønvikleira, samt lagt til rette for en kraftinnsats for kollektivtrafikken og bedre trafikksikkerhet, spesielt for de myke trafikanter på det lokale veinettet og rundt skolene. Det forutsettes at Nordland fylkeskommune og Bodø kommune stiller garanti for bompenge- Side 151

2 selskapets maksimale lånegjeld som er beregnet til 1430 mill. kr. Garantien forutsettes fordelt likt mellom Nordland fylkeskommunen og Bodø kommune Saksopplysninger Bypakke Bodø fremmes herved for lokalpolitisk behandling. Det vises til vedlagte rapport samt øvrige opptrykte og ikke opptrykte vedlegg. Bakgrunn Med tanke på å utarbeide og fremme en omforent handlingsplan for samferdselssystemet i Bodø vedtok Bystyret i møte den 17. juni 2011 i sak PS 10/ 73 opprettelsen av Bypakke Bodø. Vedtaket var, med unntak av punkt 2, enstemmig, og er som følger: 1. Det etableres et prosjekt for å samordne de mange pågående prosessene innenfor samferdselsområdet og utarbeide forslag til en felles, samordnet innsats for å skape et helhetlig transportsystem som har lav ulykkesrisiko og løser folks transportbehov bedre enn i dag. Bodø kommune vil ha prosjektledelsen. 2. I Styringsgruppa for prosjektet for Bodø kommune oppnevnes ordføreren og rådmannen. 3. Styringsgruppas mandat skal være: Styringsgruppen oppgave er å utarbeide et forslag til en felles, samordnet innsats for å skape et helhetlig transportsystem som har lav ulykkesrisiko og løser folks transportbehov bedre enn i dag i Bodø ( Bypakke Bodø ) definert til hele byområdet i Bodø fra Løpsmark til og med Løding. Transportsystemet skal være miljøvennlig og underbygge klimamål, en bærekraftig byutvikling og et godt bymiljø. De aktuelle påtenkte og pågående planer i Bodø samordnes i styringsgruppa. Prosjektet skal føre til et beslutningsgrunnlag i form av et forslag til plan for statlig, regional og kommunal myndighet om 1) langsiktige mål og strategier (Strategiplan 2040), og 2) et sett av handlingsrettede tiltak (Handlingsplan 2020) med tilrettelegging av resultatmålinger som gir muligheter for løpende evaluering av effekten av de tiltakene som iverksettes. Prosjektet Bypakke Bodø skal startes i 2010 og avsluttes etter at Stortinget har behandlet overordnede rammer for pakken. Styringsgruppa skal etter Stortingets behandling fremme et forslag til organisering av det videre arbeidet med Bypakke Bodø. Bypakke Bodø er en videreføring og utvidelse av vegpakke Salten. Formålet med bypakken er å samordne de mange pågående prosesser og planer innenfor samferdselsområdet, og utarbeide en felles samordnet innsats for å skape et helhetlig samferdselssystem som har lav ulykkesrisiko og løser folks transportbehov bedre enn i dag. Det endelig dokumentet, i form av en omforent handlingsplan, skal være et felles beslutningsgrunnlag for lokal, regional og sentral behandling av en bompengefinansiert tiltakspakke i byområdet i Bodø. Saken forventes fremmet for Stortinget i Bypakke Bodø har vært organisert som et felles prosjekt for Bodø kommune, Nordland fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Prosjektet har vært styrt av Bodø kommune med innleid rådgivende kompetanse fra Norconsult. Arbeidet har vært organisert med egen styringsgruppe som arbeidsgruppa har rapportert til. I styringsgruppa sitter følgende personer: - Ordfører i Bodø kommune Odd Tore Fygle (leder) Side 152

3 - Rådmann i Bodø Rolf Kåre Jensen fra 1/ , Svein Blix før - Fylkesråd for samferdsel May Valle - Regional plan og utviklingsdirektør region nord/ jernbaneverket Anne Skolmli - Regionvegsjef Torbjørn Naimak Arbeidet med Bypakke Bodø ble igangsatt umiddelbart etter Bystyrets vedtak. I tillegg har en rekke planprosesser blitt ført frem til endelig vedtak i Fylkesting og Bystyret i perioden. Dette er Konseptvalgutredningen (KVU) for Rv 80 Løding Bodø sentrum, kommune - / og fylkesdelplan for kollektivtrafikken i Bodø, reguleringsplanen for Rv 80 Hunstadmoen- Thalleveien og reguleringsplanen for reguleringsplan for stamnetterminalen. Reguleringsplanen for Mørkved sør fremmes samtidig med denne saken. På grunn av den stramme fremdriften er ikke kostnadskontrollen gjennomført fullt ut på riksveiprosjektene, og det er derfor usikkerhet til de opplyste kostnadene. En pakke med fire hovedelementer Bypakke Bodø er en pakke med fire hovedelementer, hvorav bommidlene med den statlige innsatsen vil være den klart største. De fire hovedelementene er: 1. Statlige investeringsmidler og bruk av bompenger 2. Lokal ekstrasatsing på investeringer for miljø, gang, sykkel, kollektivtrafikk og trafikksikkerhet 3. arealplanlegging og parkeringspolitikk 4. bedring av busstilbudet gjennom omlegging av bussystemet og økning av tilbudet. Mål for Bypakke Bodø Mål for Bypakke Bodø Bypakke Bodø skal videreutvikle Bodø som en attraktiv by å bo og drive virksomhet i ved å fremme en effektiv, miljøvennlig og trygg transport. Dette skal gjøres ved at kommune, fylke og stat i fellesskap vil a) Fortsette utviklingen av en tett bystruktur som gir mindre transportbehov og reduserer bilbruken. b) Prioritere tiltak og løsninger som fremmer trafikksikkerhet og øker bruken av miljøvennlige transportformer. c) Styrke Bodøs knutepunktfunksjon i det nasjonale og regionale transportnettet for gods og personer ved å etablere og videreutvikle et trygt og effektivt hovedvegsystem. d) Etablere et felles finansieringsgrunnlag og virkemiddelsett for gjennomføring av nødvendige tiltak. Bypakke Bodø skal legges til rette for at følgende mål skal oppnås innen 2020: Redusert transportbehov gjennom kollektivvennlig og tett bystruktur 1. Alle nye arbeids- og besøksintensive arbeidsplasser skal skje langs hovedkollektivaksene innenfor området i kommunedelplanen for sentrum og ved universitetsområdet. 2. Innenfor planleggingsområdet for bypakken skal det ikke bygget boliger utover det kommuneplanens arealdel åpner for. Trafikksikker by 3. Antall personer som er drept eller alvorlig skadd i trafikken skal være redusert med minst 50 prosent 4. Tiltak for å redusere trafikken i nærområder og trygge skoleveger skale være gjennomført slik at maksimalt 5 prosent av skoleelevene blir kjørt til skolen. Mer miljøvennlig transport 5. Andelen som reiser med sykkel i Bodø skal være minst 8 prosent. 6. Andelen som går, sykler eller bruker kollektivtransport på arbeids og skolereiser skal være minst 21 prosent. 7. Antall passasjer på bybussystemet skal minst være fordoblet 8. Klimagassutslippene fra transport i Bodø skal være lavere enn i dag. Bedre bymiljø 9. Antall personer som er sterkt plaget av trafikkstøy fra vegtrafikken i Bodø skal være redusert med 25 prosent i forhold til 2010 Ivareta Bodøs overordnede rolle i transportnettet 10. Gjennomsnittlig kjøretid for gods- og næringstransport mellom Bodø stamnetterminal og Løding skal være minst like god som i dag. 11. Trafikksystemet skal legge til rette for intermodale transporter og en effektiv omlastning mellom bil, båt og bane. Fokus på oppfølging og evaluering for å lære og tilpasse virkemiddelbruken 12. Partene skal ha iverksatt evaluering av Bypakke Bodø med revidering av bypakkens innhold av virkemidler og tiltak i forhold til de mål som er satt. Side 153

4 Styringsgruppa foreslår de mål som ble presentert på forrige side for Bypakke Bodø. Foreslåtte målsetninger er i stor grad samkjørt med allerede vedtatte mål og mål i KVU en. Åtte bommer Det legges opp til etablering av åtte bommer med innkreving i begge retninger. En må også påregne noen trafikkreguleringsmessige tiltak, bl.a ved Thalleveien og flyplassen, for å hindre at det finnes veger som kan benyttes uten betaling. Offentlig medvirkning og merknader Da det i denne type saker ikke er krav til formell høringsprosess har dette ikke vært gjennomført. Imidlertid ble ett foreløpig forslag til plan ble presentert for Bystyret og allmenheten på møter rett før påske (uke 15), med åpning for innspill og merknader. Etter dette har det kommet inn tre skriftlige merknader (vedlagt). En kort oppsummering av utallelsene gjengis under. Det vises for øvrig til kapitlet om vurderinger. Bodø næringsforum (BNF) mener den statlige andelen er for lav, og at en er prinsipielt betenkt på at bilistene skal betale for tiltak utover hovedvegutbyggingen. Siden forslaget legger opp til parallellinnkreving, noe BNF mener er i strid med prinsippet skal være nyttbart for bruker før betaling skjer. BNF er videre opptatt av at innføringen av bomringen fører til uønsket konkurransevridning til ulempe for handelen i bykjernen. Mener for øvrig at truckstopp må etableres i sentrum (stamnetterminalen). Har også en del kommentarer til spesifikke deler av planen. Norges Lastebileierforbund, avdeling Nordland er sterkt uenig i en såpass lav statlig andel, og at tyngre kjøretøy må betale 36 kroner per passering i bomringen. De siste fordi det er privatbilismen som har gitt et behov for utbygging. Målet for kollektivtrafikkandelen bør være 15 %. Positiv til separering til trafikken, men skeptisk til om ambisjonsnivået er for høyt. Forslaget til bomplassering bryter med prinsippet om at avgiften skal betales av de som får fordel av tiltaket, og det er ingen mulighet til å benytte alternativ vei uten betaling. De er også kritisk til rundkjøringer og mener for øvrig at truckstopp må etableres i sentrum (stamnetterminalen). Dag Neiden mener en bør redusere eller skrinlegge motorveiprosjektet, ut i fra at hvis en lykkes med å redusere biltrafikken ved parkeringsrestriksjoner og lignende kan dette føre til at kommunen må betale garantibeløpet. På bakgrunn av den offentlige debatten og tilbakemeldingene har styringsgruppa gjort følgende: 1. vurdert differensiert takst mellom de forskjellige bomstasjonene 2. klargjort bestemmelsene for bomringen, bl.a fastslått at handikappede, elbiler og motorsykler skal ha fritak. Prosjektliste. Innenfor de tre hovedområdene, - veiprosjekter gang-sykkel, trafikksikkerhet og miljøtiltak kollektivtiltak er det foreslått en totalramme på 2215 mill kr i perioden som fordeles slik: Side 154

5 Pri Prosjekt Kostnad Total invest. Andel GS/TS/Kol Vegprosjekter 1605 Tiltak på det statlige vegnettet 1 Hunstadmoen-Snippen 1470 Herav gang- sykkelveger Rv. 80 Snippen - Havna a) 135 Herav gang- sykkelveger 20 Marginalprosjekter 3 Rv. 80 Snippen - Havna, fullfinansiering 15 4 Rv 80. Mørkved arm fra Rv 80 til Universitetet b) 100 Herav gang- sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak 25 5 Div prosjekter, inkl oppgradering eks Rv 80 og tiltak i sentrum 150 Gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljøtiltak 395 Tiltak på det kommunale vegnettet Gågate Storgata (tilskudd fra bompenger) 5 5 Gågate Storgata og kryssutbedring/ trafikksikkerhet Storgata x Hålogalandsgata TS-tiltak rundt skolene i tråd med TS-plan c) Div. tiltak for gang-, sykkel-, trafikksikkerhet og miljøtiltak innenfor byområdet c) d) Tiltak på det fylkeskommunale vegnettet e) Fv. 834: Rundkjøring Mælen (kryss med kommunal veg) Fv. 834: Gang- og sykkelveg Rønvikkrysset Mælen Trafikksikkerhettiltak og kryssutbedringer Fv 834 f) Tiltak på det statlige vegnettet Rv 80 Mørkved- Undergang under Rv 80 og jernbanen c) Kollektivtiltak 215 Tiltak på det kommunale vegnettet Gamle riksveg c) Div holdeplasser og snuplass Støver c) 5 5 Div kollektivtiltak innenfor byområdet c) d) Tiltak på det fylkeskommunale vegnettet e) Fv. 834 Ombygging Rønvikkrysset, forbedret framkommelighet for kollektivtrafikk Økning i busstilbud i Bodø g) Jernbaneinvestering Tverlandet jernbaneholdeplass, h) SUM TOTALT 2215 Derav andel gang, sykkel, trafikksikkerhet, kollektivtrafikk og miljø 730 NOTER a) Usikkerhet i kostnad +/- 25 %. Prosjektet er ikke fullfinansiert b) Rundkjøring Rv 80 v/ Mørkved prioriteres og gjennomføres hvis total økonomi tilsier dette c) Finansieres primært av inntekter fra bomringen. Tiltak defineres senere og noe kan også bli på statlig eller fylkeskommunalt vegnett d) Sum økes hvis de disponible inntektene i Bypakke Bodø skulle øke. e) Alle infrastrukturtiltak på det fylkeskommunale vegnettet forutsatt finansiert med 50% bommidler og 50% av Nordland Fylkeskommune f) Prosjektene defineres når status for Nordstrandvegen og Jernbanevegen er avklart g) Forutsettes fullfinansiert av Nordland Fylkeskommune h) Forutsettes fullfinansiert over Jernbaneverkets bevilgning. Avhengig av at tiltaket kommer med i NTP Side 155

6 Finansiering Følgende finansieringsplan er lagt til grunn for prosjektet: Alle beløp i mill 2011-kr Sum Statlige midler 200,0 200,0 Nordland fylkeskommune 8,5 81,5 90,0 Bodø kommune 10,0 95,0 105,0 Jernbaneverket 15,0 15,0 Bompenger 315, , ,0 Sum 333, , ,0 Statlige midler Det er forutsatt bevilget statlige midler på til sammen 200 mill kr i perioden Fylkeskommunale midler Der er forutsatt bevilget til sammen 90 mill kr inkl. 55 mill kr til økt busstilbud fra Nordland fylkeskommune. Kommunale midler Det er forutsatt bevilget til sammen 105 mill kr fra Bodø kommune. Tilskudd fra Jernbaneverket Det er forutsatt et tilskudd fra Jernbaneverket på til sammen 15 mill kr. Bompenger/Takster Det er lagt opp til parallellinnkreving av bompenger i 8 automatiske bomstasjoner (AutoPASS) med bompengeinnkreving i begge retninger. Innkrevingen starter i Det er lagt til grunn til grunn følgende bompengetakster: Lett bil: 15.- Stor bil (over 3500 kg) 45.- Bompengetakstene forutsettes justert i samsvar med prisutviklingen. Ved kjøp av brikke og forskuddsbetaling på kr for lette kjøretøy og kr for tunge kjøretøy (over 3,5 tonn) vil man kunne oppnå en rabatt på 20 %. Med AutoPASS-avtale gis det automatisk 10 % rabatt i andre bompengeanlegg i landet til alle brikkebrukere. En slik 10 % regel vil også gjelde i alle nye bompengeanlegg. Skal en oppnå ytterligere rabatter i andre bompengeanlegg med AutoPASS må det tegnes en ny avtale og betales et eget forskudd der. Dersom en ikke inngår AutoPASS avtale gis det følgende muligheter for betaling uten rabatt: Faktura i posten uten ekstra gebyr. Månedlig fakturering eller ved få passeringer kan det samles opp over en periode på tre måneder og faktureres samlet. Betale på internett med kredittkort innen 14 dager Betale kontant på en av servicestasjonene innen tre virkedager Følgende trafikantgrupper gis fritak for betaling: Passasjerer i alle typer kjøretøy Gående og syklende Side 156

7 Motorsykler og mopeder Kjøretøy som i oppdrag for Statens vegvesen arbeider på vegen Kjøretøy i merket begravelsesfølge Kjøretøy som er elektrisk drevet og har drivstoffkode 5 i vognkortet* Hydrogenbiler Kollektivtransport i rute Uniformerte utrykningskjøretøy, samt sivile utrykningskjøretøy i tjenesteoppdrag* Forflytningshemmede* * Forutsatt AutoPASS brikke Porteføljestyring Det legges opp til rammestyring innenfor tre områder eller porteføljer: Vegprosjekter Kollektivprosjekter Gang og sykkelprosjekter (inkl. trafikksikkerhet) Fordelene med dette er at det er fleksibelt med hensyn på: Å tilpasse pakken etter reelle kostnader Endre/ utsette prioriteringer på mindre prosjekter. Det fører også til at en sikrer investeringsomfanget og at fordelingen innenfor og mellom de forskjellige satsingsområdene opprettholdes. Et eventuelt overforbruk på et prosjekt vil dermed ikke føre til reduksjon på andre områder (for eks gang- og sykkelprosjekter). Ulempen er at enkelte prosjekter innenfor et porteføljeområde kan falle ut for i realiteten mindre prioriterte prosjekter innenfor andre porteføljeområder. Dette hvis det er store kostnadsoverskridelser på mer prioriterte prosjekter innen samme portefølje eller stort inntektstap. Hvis prosjektene innenfor et område blir rimeligere enn beregnet vil det bli plass til flere tiltak innenfor samme område. Alle kostnadsøkninger forutsettes løst innenfor rammen for Bypakke Bodø. Bompengeselskap Det forutsettes at det etablerte bompengeselskapet Veipakke Salten AS har ansvar for finansiering og innkreving av bompenger og inngår bompengeavtale med Statens vegvesen. Det forutsettes at selskapet er majoritets eid av Nordland fylkeskommune og Bodø kommune. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen utrede muligheten for å erstatte det store antall bompengeselskap som finnes i dag med et mindre antall regionale bompengeselskap jf. St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan En viktig forutsetning i denne forbindelsen er at økonomien i de forskjellige prosjektene holdes atskilt slik at det ikke oppstår noen form for kryssubsidiering. Det forutsettes at bompengeselskapet tilpasser seg eventuelle endringer i organisering som måtte bli vedtatt av Samferdselsdepartementet. Videre prosess Denne saken sendes samtidig til behandling av fylkestinget i Nordland. Når kommunale og fylkeskommunale vedtak er fattet, og resultat først av KS 1- og så KS 2 behandlingen foreligger, fremmes saken som en egen stortingsproposisjon via Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Det forventes at saken kan behandles i Stortinget i Med byggestart vår 2013 kan Thalleveien- Hunstadmoen være ferdigstilt i 2018, mens en antar at alle prosjektene kan være ferdig innen Tidspunktet for anleggsstart vil imidlertid avhenge av KS2-prosessen og når en bompengeproposisjon kan behandles i Stortinget. Side 157

8 Vurderinger I arbeidet har det vært vurdert og utredet mange alternativer knyttet til forskjellige problemstillinger. Disse vil bli redegjort for her. Følgende premisser har ligget til grunn for styringsgruppas arbeid: Etablering av ny hovedatkomst til byen i tunnel iht vedtatt kommunedelplan og forbedret atkomst til sentrum og havna skal legges inn. Brukerbetaling i form av bompengeinntekter fra en bomring er den mest sentrale inntektskilden. Minst 20% av midlene i Bypakken skal brukes til trafikksikkerhet, kollektivtiltak, gang og sykkel, jfr Bystyrets vedtak. I forhold til de økonomiske vurderingene har i tillegg følgende premisser blitt lagt inn. Lånerente : 8 % Årlig driftskostnader pr bomstasjon : 1,5 mill kr (12 mill kr totalt per år) Årlig trafikkvekst etter åpning : 0,5 % Statlige investeringer :200 mill Rabatt med Autpassbrikke : 20 % Timesregelen: : en betaler kun for en passering innen en time Innkrevingstid: : 15 år Øvrige spørsmålsstillinger Det anbefales flat takst Det er vurdert tre ulike takstalternativer, som gjengitt under. kr , Flat takst time kr ,1 Tidsdifferensierte takster 15/ time kr , Tidsdifferensierte takster 15/ time Forklaring Den gule søylen viser takstnivå i forhold til tidspunkt. Den blå søylen viser gjennomsnittaksten for den betalende trafikken. Beregninger gjort av Statens vegvesen viser følgende finansieringspotensiale for de forskjellige takstalternativ og innkrevingsstart: Envegs innkreving Side 158

9 Innkrevingsstart Innkreving Takst 1/ / Innkreving hele døgnet Differensiert mandag- lørdag 30/ Differensiert. hele døgnet 30/ Tovegs innkreving Innkrevingsstart Innkreving Takst 1/ / Fast, flat innkreving hele døgnet Fast, flat innkreving hele døgnet Differensiert mandag- lørdag 15/ Differensiert. hele døgnet 15/ For envegs innkreving er taksten satt til 30 kroner. Dette gir et inntektspotensiale på mellom 1640 mill kroner og 2730 mill kroner avhengig av innkrevingsstart og takstregime. Flat takst med parallellinnkreving (start innkreving i 1/ ) gir et inntektspotensiale på 2260 mill kr. Envegs innkreving gir noe lavere passeringspris per passering, men noe større sikkerhet med tanke på redusert inntekter pga timesregelen. Toveis innkreving gir en lavere pris per passering. Differensiert takst, med dobbel pris i rushet (07-09 og 15-17) og eventuelt fritak på enkelte tidspunkt vil gi mulighet for å bruke prismekanismen til å regulere trafikken, noe som vil være spesielt gunstig i anleggsfasen og før Rv 80 er anlagt. Etter at tiltakene er utført, vil derimot det reelle behovet for differensiert takst bortfalle på hovedveinettet, da det er etablert meget god kapasitet inn til byen. Trafikkmodellene viser derimot at differensiert takst vil gi betydelig lavere trafikkbelastning i sentrum. Som det fremkommer av notatet ulike finansieringsscenarier gir flat takst kr 15 over hele døgnet 2005 mill kr ved parallellinnkreving og 1790 mill kr ved etterskuddsinnkreving. Flat takst er lett å kommunisere og er i tråd med hva de fleste andre bomringer har. Forskjellig takst mellom bommene i bomringen anbefales ikke I ettertid har også et alternativ med forskjellig takst mellom bomstasjonene blitt vurdert, hvor trafikken fra øst må betale 20 kroner og resten av byen betaler 10 kroner. De økonomiske beregningene viser et inntektspotensial på 2130 millioner kroner ved oppstart 1/ Dette anbefales ikke fordi: - bomringen er å anse som en solidarisk pakke for hele byens befolkning, hvor alle i større eller mindre grad vil få fordeler av den. - Bodøsjøvegen må i så tilfelle også legges inn, slik at den økonomiske innretningen ikke fører til økt trafikk på lokalveinettet og langs skoleveier. - Ytterligere økte kostnader for reisene fra eksempelvis Skjerstad eller Fauske. Det anbefales parallellinnkreving med oppstart 1/ Parallellinnkreving vil si at oppstart av innkreving skjer etter at noen prosjekter er ferdig og at arbeidet med Hunstadmoen- Snippen er igangsatt. Etterskuddsinnkreving, definert til at tunnelen Hunstadmoen- Thallekrysset er ferdig, er også vurdert. Starttidspunkt ble i de økonomiske kalkylene satt til 1/ Det er trolig ca et år for tidlig, slik at finansieringskostnadene, og slikt sett inntektsbortfallet vil bli enda høyere jfr tabellene forrige side. Forskuddsinnkreving ble ikke ansett som aktuelt Side 159

10 I bompakker er det vanlig med forhåndsinnkreving eller parallellinnkreving. I bompengefinansierte strekningsprosjekter er det vanlig med etterskuddsinnkreving (som Rv 17 og Rv 80 ved Naurstadhøgda) Tverlandsbrua Bomstasjonen på Tverlandet anbefales samordnet med innkrevingen i Bypakke Bodø ved at timesregelen skal gjelde i begge prosjektene. Innkrevingen på Tverlandsbrua vil med denne ordningen bli forlenget fra 5 år til 9 år. I forbindelse med bompengeselskapets låneopptak til dette prosjektet har Nordland fylkeskommune i sak 012/10 stilt en garanti (simpel kausjon) på 159 mill. kr. Som en konsekvens av at bompengeinnkrevingen blir forlenget med ca. 4 år må garantitiden forlenges tilsvarende fra 7 til 11 år. Det har også blitt utredet konsekvensene av å legge ned bomstasjonen på Tverlandet, og la kostnadene bli dekket av bomringen. Nedleggelse betyr at restgjelden på 291 mill kr + renter ved parallellinnkreving må nedbetales av en ny bomring. Dette er ikke anbefalt fordi - mange av de som drar nytte av dette vil da slippe å betale - de som bruker både Tverlandsbrua og Rv 80 inn til byen får mest Øvrige bommer på Rv 17 og Rv 80 er knyttet opp til egne selskap og egne Stortingsproposisjoner uten at evt samkjøring med Bypakke Bodø er nevnt. En samkjøring her anses som svært vanskelig å få gjennomført, også fordi de økonomiske konsekvensene for disse prosjektene vil bli store. 20% andel til myke trafikktiltak og kollektiv: Styringsgruppa har fulgt opp Bystyrets vedtak om at 20% av investeringsmidlene fra staten (inkl bompenger) skal gå til trafikksikkerhet, gang, sykkel og kollektivtrafikken. Den anbefalte satsingen vil gi kommunen nødvendige midler til å bedre forholdene innenfor eget ansvarsområde, slik at bl.a bystyrets vedtatte handlingsplaner for sykkel og trafikksikkerhet kan oppfylles, de viktigste tiltakene fra kollektivplanen vil bli utført og nødvendige oppgraderingstiltak i sentrumsområdet gjennomført. En alternativ og mer uvanlig tolkning av forståelsen av vedtaket ble også vurdert, hvor gang- og sykkelveielementene i de store vegplanene trekkes kostnadsmessig ut og legges inn som en del av gang- og sykkelveiporteføljen, noe som vil føre til ca 200 millioner kroner mindre til de myke trafikanter, men sikre fullfinansiert arm fra Rv 80 til universitetet og noen utbedringer av dagens Rv 80. Dette anbefales ikke da Bypakke Bodø nå vil gi en nødvendig ekstraordinær satsing for å bedre trafikksikkerheten, bedre forholdene for de myke trafikanter og kollektivtrafikken nå. Hvis de disponible inntektene i Bypakke Bodø skulle bli høyere enn antatt, legges det til grunn at minimum 20% av dette vil gå til tiltak for gående, syklende, trafikksikkerhet og kollektivtrafikken. Prioritering av mindre prosjekter innen gang, sykkel, trafikksikkerhet, kollektivtrafikk og miljø gjøres senere Det foreligger mange vedtatte planer (trafikksikkerhetsplanen, sykkelplanen, kollektivplanen med mer) med udefinerte og/ eller uprioriterte prosjekter. Styringsgruppa fremmer ikke en prioritert handlingsplan for de mindre prosjektene fordi. - lite tid og ressurser til å gjøre dette på en forsvarlig nok måte - senere prioritering muliggjør gode prosesser, fortsatt fokus på bypakken og stort engasjement Styringsgruppa anbefaler at det utarbeides et forslag til handlingsplan for hhv kollektivtrafikktiltak og øvrige tiltak med målsetning om at den kan politisk behandles senest juni Side 160

11 Det er gjort unntak for en snarlig satsing på trafikksikkerhet rundt skolene. Det legges opp til at teknisk avdeling sammen med skolene og FAU får utarbeidet en lokal prioritert trafikksikkerhetsplan, og hvor det ligger minimum 1,5 millioner kroner til gjennomføring av strakstiltak. Kommunalt bidrag I arbeidet er det forutsatt at Bodø kommune skal bidra med mellom 10 til 12 millioner kroner hvert år, eller 80 millioner kroner i perioden Pengene skal primært brukes til tiltak for gående, syklende, miljø og kollektivtrafikken. Midlene kan også benyttes til å styrke gjennomføringsevnen til Bodø kommune. I tillegg er tiltakene i Hålogalandsgata mellom Storgata og Sjøgata lagt inn. Dette er allerede finansiert over kulturkvartalprosjektet. Kommunal forskuttering Det kan bli aktuelt med kommunal forskuttering av enkelte prosjekter, spesielt opparbeiding av gamle riksvei og etablering av kulvert langs Bodøelva. Bakgrunnen for at kulverten bør forskutteres er: - man unngår midlertidig anlegg fra statens vegvesen, - statens vegvesen slipper rensing/ utslipp i Bodøelva - det sikrer at statens vegvesen også bidrar økonomisk i kulverten. Anlegget forutsetter å skulle gjennomføres i 2012 og Det betyr at budsjettmessig må dette dekkes tidligere og fullfinansieres. Det er også et spørsmål om andre prosjekter da bør utsettes. Bakgrunnen for at gamle riksvei bør forskutteres er at en bør - sikre best mulig forhold for buss, gang og sykkel før anleggsarbeidene på Rv 80 starter. - hindre at bussen får problemer pga anleggsarbeidet under eller etter at Rv 80 er etablert. Byggingen av gamle riksvei er kostnadsberegnet til 35 millioner kroner(+ tillegg for prisstigning kr 4 mill). Det er ikke lagt inn i kommunens langtidsprogram per i dag, og må evt legges inn med 12 mill kr i 2012 og 27 mill kr i En evt forskuttering vil bety en risiko for Bodø kommune, da beslutning for igangsetting og deler av arbeidet må gjøres før Stortinget evt har vedtatt planen, og kanskje også før Regjeringen har tatt endelig standpunkt til Bypakke Bodø. På den andre siden ligger prosjektet inne i gjeldende NTP (Nasjonal Transportplan). Hvis Bypakke Bodø ikke skulle bli vedtatt, betyr det at kommunen ikke vil få refundert sine utgifter. Kommunen og fylkeskommunen må garantere Figuren nedenfor viser hvordan innkrevingstiden endres ved noen av forutsetningene: Side 161

12 Som vist er det rentene som har størst betydning for innkrevingstiden. I beregningene er det forutsatt en rente på 8 %. Forutsatt porteføljestyring har en god kontroll med totalkostnadene. Likeledes må trafikkprognosene anses som konservative. Med porteføljestyring har en også muligheten til å velge å kutte prosjekter som del av styringen. For Bypakke Bodø blir endelig kostnad til Hunstadmoen- Snippen viktig, da dette utgjør om lag 90 % av veginvesteringene. En konsekvens av porteføljestyring er at overskridelser innen ett område (eks vei) må tas innen dette området, og at evt vedtak om eksempelvis forlenget innkreving også vil tilføre de andre porteføljende mer midler. På grunn av valget av porteføljestyring og konservative inngangsparametre som rente og trafikk må sikkerheten anses som stor. Garantier For å oppnå de beste lånebetingelsene i markedet er det en fordel at det stilles offentlig garanti for lånene som bompengeselskapet skal ta opp. De fleste lån som er inngått med bompengeselskap er opptatt med kommunal og/eller fylkeskommunal garanti. Dette gir bedre rentevilkår. Gitt ovennevnte forutsetninger vil bompengeselskapets gjeldsutvikling frem til 2021 bli som følger: Løpende mill. kr Bompengeselskapets gjeld ¹ Maksimal gjeld innenfor en totalkostnad på 2215 mill. kr Selskapets maksimale gjeld til dette prosjektet er beregnet til ca mill kr i 2019 innenfor totalkostnad på mill kr. Forutsatt lik fordeling av garantiansvaret mellom Bodø kommune og Nordland fylkeskommune blir garantiansvaret slik: Bodø kommune: 715 mill kr Nordland fylkeskommune: 715 mill kr Garantitiden settes til 17 år, - fra 2012 til og med Garantien reduseres i takt med nedbetaling av lånene. Garantien vil først komme til utbetaling dersom bompengeselskapets lån til prosjektet ikke kan nedbetales etter at takstene er økt med 20 % og bompengeperioden er forlenget med 5 år. I forbindelse med bompengeselskapets låneopptak til dette prosjektet har Bodø kommune stilt en garanti (simpel kausjon) på 159 mill. kr. Som en konsekvens av at bompengeinnkrevingen blir forlenget med ca. 4 år må garantitiden forlenges tilsvarende fra 7 til 11 år. Bodø kommune har tidligere stilt garantier til prosjektene på fv. 17, og rv. 80 på til sammen 387 mill.kr. Bodø kommune vil med godkjenning av denne garantien ha stilt garantier til bompengeprosjekter på til sammen 1107 mill. kr. Konklusjon og anbefaling Bypakke Bodø er i tråd med Statens vegvesens tilråding i konseptvalgutredningen og som Bystyret sluttet seg til. Bypakke Bodø anses som en godt balansert pakke, hvor en både får finansiert en ny og bedre hovedinnfartsåre fra Hunstadmoen ned til Rønvikleira, men også får en kraftinnsats for kollektivtrafikken og bedre trafikksikkerhet spesielt for de myke trafikanter på det lokale veinettet og rundt skolene. Side 162

13 Bodø kommunes bidrag på ca 10 millioner kroner i året må innarbeides i økonomiplanen. Spørsmålet om forskuttering kan føre til at andre prosjekter må forskyves noe. Rådmannen må komme tilbake til dette i egen sak hvis forskuttering blir aktuelt. Bodø kommune vil ved en evt garantistillelse for Bypakke Bodø totalt ha stilt garantier for riksveiprosjekter på 1107 millioner kroner. Dette er mye. Samtidig anses sikkerheten som god, og mulighetene for å sikre at garantistillelsen i Bypakke Bodø ikke kommer til utløsning ved evt økt takstøkning og/ eller forlenget innkrevingstid, som tilstrekkelig. Forslag til innstilling 1. Bystyret mener at Bypakke Bodø vil bli en god veg- og trafikkløsning for Bodø 2. Bystyret går inn for at Bypakke Bodø delvis finansieres med bompenger. De totale kostnadene er anslått til mill kr inkl. etablering av bomstasjoner. Følgende finansieringsplan forutsettes lagt til grunn for prosjektet: Alle beløp i mill 2011-kr Sum Statlige midler 200,0 200,0 Nordland fylkeskommune 8,5 81,5 90,0 Bodø kommune 10,0 95,0 105,0 Jernbaneverket 15,0 15,0 Bompenger 315, , ,0 Sum 333, , ,0 3. Bystyret vedtar at Bodø kommune bidrar med 105 mill. kr til prosjektet Bypakke Bodø, som innarbeides i kommende økonomiplaner frem til og med Bystyret slutter seg til at bompengebidraget på mill kr dekkes ved innkreving av bompenger i 15 år med oppstart i januar Det etableres 8 automatiske bomstasjoner. 5. Bystyret legger til grunn at taksten for en enkelt passering av bomstasjon settes til kr 15 for personbil og kr 45 for tunge kjøretøy (over 3500 kg). Takstene prisreguleres årlig. Ett kjøretøy skal belastes kun én gang pr time, uansett antall bompasseringer i løpet av denne timen. Kjøretøy som har AutoPASS brikke og som har forskuddsbetalt skal innrømmes følgende rabatter: 20 % rabatt på alle passeringer Maksimum 90 belastninger i løpet av en kalendermåned. Dersom økonomien i prosjektet blir dårligere enn forutsatt kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet øke takstene med inntil 20 % og forlenge bompengeperioden med inntil 5 år. 6. Bystyret forutsetter at minimum 20 % av investeringsmidlene fra staten (inkl. bompenger) går til trafikksikkerhet, gang/sykkel og kollektivtrafikk. Hvis de disponible inntektene i Bypakke Bodø skulle bli høyere enn antatt, legges det til grunn at samme fordelingsnøkkel benyttes. 7. Bystyret gir sin tilslutning til at det legges opp til rammestyring innenfor tre områder eller porteføljer i Bypakke Bodø: Side 163

14 Vegprosjekter, ramme mill kr Kollektivprosjekter, ramme 215 mill kr Gang og sykkelprosjekter (inkl. trafikksikkerhet), ramme 395 mill kr Prioritert handlingsplan for kollektivprosjekter og gang- og sykkelprosjekter skal utarbeides og fremmes for Bystyret i første halvår Rammen for den enkelte portefølje kan økes med samme relative andel for hver av de tre porteføljene, dersom inntektene i hele prosjektet blir større enn forventet. Hvis kostnads- og inntektsutviklingen blir dårligere enn forventet og innholdet i de enkelte porteføljene må justeres, skal Bystyret få sak om justering av innholdet i de enkelte porteføljene til behandling. 8. Bystyret slutter seg til at innkreving av bompenger på Tverlandsbrua blir samordnet med innkrevingen i Bypakke Bodø, ved at timesregelen skal gjelde i begge prosjektene. Innkrevingen på Tverlandsbrua vil med denne ordningen bli forlenget fra 5 år til 9 år. I forbindelse med bompengeselskapets låneopptak til dette prosjektet har Bystyret stilt en garanti (simpel kausjon) på 159 mill kr. Som en konsekvens av at bompengeinnkrevingen blir forlenget med ca. 4 år, vedtar Bystyret at garantitiden for dette låneopptaket forlenges tilsvarende. 9. Bystyret godkjenner at Bodø kommune, sammen med Nordland Fylkeskommune, stiller en proratarisk simpel kausjon på inntil mill kr til bompengeselskapets låneopptak til prosjektet, fordelt slik: Nordland fylkeskommune: Bodø kommune: 715 mill kr 715 mill kr Garantitiden settes til inntil 17 år inkl. anleggsperioden. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen. Garantien vil først komme til utbetaling dersom lånet til bompengeselskapet ikke kan nedbetales etter at takstene er økt med 20 % utover ordinær prisstigning og bompengeperioden et forlenget med 5 år. Det er en forutsetning for denne garantien at Stortinget godkjenner prosjektet. Det forutsettes at garantien på 715 mill kr og forlengelse av garantitiden for lån til Tverlandsbrua fra 7 til 11 år godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. 10. Bystyret vedtar at Veipakke Salten AS gis ansvar for finansiering og innkreving av bompenger i Bypakke Bodø og at Veipakke Salten AS inngår avtale om dette med Statens vegvesen. Det forutsettes at økonomien i de forskjellige prosjektene som selskapet har ansvar for holdes atskilt slik at det ikke oppstår noen form for kryssubsidiering. Dersom det senere blir opprettet et nytt fylkeskommunalt bompengeselskap skal ansvar for finansiering, innkreving av bompenger, lån og garantier overføres til det nye selskapet. Jørn Roar Moe Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Side 164

15 Saksbehandler: Jørn Roar Moe Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Rapport - Bypakke Bodø Nordconsult 2 Notat - finansieringsscenerarier - Bypakke Bodø BNFs Uttalelse - Bypakke Bodø 4 Lastebileierforundets uttalelse - Bypakke Bodø Side 165

16 Effektive, trygge og miljøvennlige løsninger for fremtidens transport i Bodø Styringsgruppens forslag, mai Side 166

17 ra Side 167

18 Forord Bodø står overfor mange oppgaver innen samferdsel og byutvikling. Dette er behandlet i en rekke tidligere og pågående planprosesser. Flere av planene er knyttet til bruk av statlig, regional og lokale bevilgninger samt bompenger. For å framskaffe et beslutningsgrunnlag for utvikling og finansiering av et helhetlig transportsystem, besluttet bystyret i Bodø i juni 2010 å starte arbeidet med Bypakke Bodø. Bypakke Bodø er utarbeidet i samarbeid mellom stat, fylke og kommune, med følgende styringsgruppe: Ordfører Odd Tore Fygle, Bodø kommune, leder Rådmann Rolf Kåre Jensen, Bodø kommune Fylkesråd for samferdsel May Valle, Nordland fylkeskommune Regionvegsjef Torbjørn Naimak, Statens vegvesen Regiondirektør Anne Skolmli, Jernbaneverket Bypakke Bodø innholder både en langsiktig strategi for utvikling av transportsystemet i byområdet, og en kortsiktig handlingsplan med forslag til finansiering av tiltak. Dette vil danne grunnlag for en bompengesøknad for å delfinansiere priorterte tiltak i bypakken. Arbeidet med Bypakke Bodø avsluttes etter at Stortinget har behandlet bompengesøknaden og overordnede rammer for pakken i løpet av Utforming av dokumentet og forberedelse av saker til styringsgruppen er utført av følgende arbeidsgruppe. Jørn Roar Moe, Bodø kommune, leder Steinar Skogstad, Bodø kommune Geir Hansen, Bodø kommune Edel M. Austlid, Statens vegvesen Bjørnar Klausen, Nordland fylkeskommune Heidi Meyer Midtun, Jernbaneverket Hans Petter Duun og Thora Heieraas, Norconsult Bodø, mai Side 168

19 4 Side 169

20 Innhold Forord Bakgrunn Bypakke Bodø Koordinering og styring Faser i arbeidet Status og utviklingstrekk Fra stor småby til liten storby Transportutfordringene i Bodø Mål og strategier KVU og Bypakke Bodø Målkonflikter Mål for Bypakke Bodø Transportsystem Bodø Innledning Begrensning av biltrafikken Kollektivtransport Gang og sykkel Tilpasset vegkapasitet Miljøtiltak og trafikksikkerhet Effekten av transportsystemet i Handlingsprogram Innledning Finansiering og inntektspotensial Lokal satsing Tverlandsbrua og samordning med Bypakke Bodø Tiltak i handlingsplanen Ekstrasatsing på kollektiv Økonomistyring og usikkerhet Side 170

21 Figur 1. Byområdet i Bodø. Bypakke Bodø omfatter området mellom Tverlandet og Løpsmark 6 Side 171

22 1 Bakgrunn 1.1 Bypakke Bodø Bypakke Bodø, et samlet grep om areal og transportutfordringene fra Tverlandet til Løpsmark Bodø står overfor mange utfordringer innen samferdsel og byutvikling. Det foreligger en rekke utredninger og planarbeid som vil få stor betydning for utvikingen av byen. Dette er planer som på ulike vis er rettet mot oppfylling av statlige, regionale og lokale mål innen samferdsel, areal og miljø. Flere av planene er knyttet til offentlige bevilgninger og bompenger. På den bakgrunn har Bodø kommune tatt initiativ til Bypakke Bodø. Formålet med Bypakke Bodø er å koordinere og samordne alle innspill og planer i et helhetlig transportsystem. Dette gjøres ved utforming av en felles strategi for lokale regionale og statlige myndigheter, med tilhørende handlingsplan med prioriterte tiltak i byområdet fra Tverlandet til og med Løpsmark. Bypakke Bodø omfatter både langsiktige utfordringer og mer kortsiktige tiltak, og består derfor av to hoveddeler: 1) Transportplan 2040 med langsiktige mål og strategier 2) Handlingsplan 2020 med prioriterte tiltak innen avklarte finansielle rammer ny firefeltsveg fra Løding til Bodø sentrum. Planen har en kostnadsramme på to milliarder kroner og er planlagt delvis bompengefinansiert. Salten pakke II inngår i Bypakke Bodø Når det skal brukes statlige midler, inklusive bompenger, på over 500 mill kr, er det etablert et eget regime med kvalitetssikring i tidlig fase. Dette omfatter en konseptvalgutredning (KVU) som skal gjennom en ekstern kvalitetssikring (KS1) før regjeringsvedtak med retningslinjer for videre planlegging. Samferdselsdepartementet ga i mai 2010 oppdrag til Statens vegvesen om å utarbeide KVU for rv. 80 mellom Naurstadhøgda og havneterminalen ved Bodø sentrum. Ettersom dette berører et byområde, omfatter mandatet for KVU en også vurdering av restriktive tiltak rettet mot biltrafikk og arealbrukens betydning for transportsystemet. De mål, strategier og tiltak som er lagt til grunn for Bypakke Bodø, er i tråd med KVU ens anbefalinger. Bypakken går imidlertid lenger i detaljering av tiltak og forslag som ikke berøres på konseptuelt nivå. Bypakke Bodø bidrar til å videreføre og følge opp de retningslinjer som gis i KVU en. Bakgrunnsdokumenter for Bypakke Bodø 1.2 Koordinering og styring Tverretatlig organisering koordinert gjennomføring Utarbeiding og gjennomføring av Bypakke Bodø krever tett samarbeid mellom stat, fylke og kommune. For å sikre god forankring og gjennomføringsevne, er det etablert en tverretatlig styringsgruppe og en koordinerende arbeidsgruppe. Disse består av deltakere fra Bodø kommune, Nordland fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Bypakke Bodø følger opp KVU for rv. 80 Kommunene i Salten og Statens vegvesen har i samarbeid utarbeidet en vegpakke for Salten. Vegpakken er delt i to. Første del ble godkjent av Stortinget i 2007 og er under gjennomføring. Vegpakke Salten del II omfatter Noen sentrale planer med tilhørende vedtak som danner grunnlag for Bypakke Bodø: Konseptvalgutredning for rv. 80, Statens vegvesen 2011 Kommuneplan for Bodø, Bodø kommune 2009 Kollektivplan Bodø Nordland fylkeskommune og Bodø kommune i samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket, vedtatt i Trafikksikkerhet i Bodø. Lokal handlingsplan Bodø kommune Klima og energiplan for Bodø kommune. Bodø kommune 2009 Helhetlig parkeringspolitikk i Bodø sentrum. Bodø kommune vedtatt Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. Statens vegvesen og Bodø kommune Side 172

23 Vegpakke Salten Utbedring og ombygging av vegen mellom Fauske og Bodø. Vegpakken er delt i to faser. Fase I ble vedtatt i Stortinget i juni 2007 Rv. 17 Tverlandet Godøystraumen, bygd Rv. 80 Mjøneskleiva ble bygd 2009 Rv. 80 Røvik Strømsnes bygges Rv. 80 gang/sykkelveg Stranda Klungset bygges 2011 Fase IIa Rv. 80 Løding Vikan (Tverlandsbrua) er en forsert del av fase II. Prosjektet bygges Prosjektet kan bygges forutsatt politisk tilslutning. Fase IIb Etter planen skal prosjektene behandles av Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og til slutt Stortinget med endelig vedtak Nå lages det reguleringsplaner for de prioriterte strekningene. Tidligste anbudsutlysning er høst Faser i arbeidet Fram til vedtak om delvis bompengefinansiering Arbeidet med Bypakke Bodø startet i Etter at Bypakke Bodø er politisk behandlet i bystyre og fylkesting sommeren 2011, utarbeides bompengesøknad. Det tas sikte på at Stortinget behandler denne i Dette vil være det formelle grunnlaget for gjennomføring av tiltakene i bypakken. Etter Stortingets behandling skal styringsgruppen fremme forslag til organisering av det videre arbeidet med Bypakke Bodø. Arbeidet vil dermed inneholde følgende faser: Juni 2010: Formell oppstart av Bypakke Bodø April 2011: Forslag til Bypakke Bodø legges fram Juni 2011: Vedtak i bystyre og fylkesting Juni 2011: Lokale vedtak om bompenger Høst 2011: Kvalitetssikring av kostnader for prosjekter (KS2) og utarbeiding av forslag til stortingsproposisjon 2012: Behandling i Stortinget Fra høst 2012: Gjennomføring av planer og tiltak Vegpakke Salten II vil inngå som del i Bypakke Bodø. Vedtak om bompenger i bystyre og fylkesting St.prp. nr. 90 ( ) Om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak i Bypakke Bodø Figur 2. Skjematisk framstilling av vegen fra ulike planer og innspill til vedtak om finansiering av Bypakke Bodø 8 Side 173

24 2 Status og utviklingstrekk 2.1 Fra stor småby til liten storby innbyggere i 2040 Bodø er i rask vekst. De siste tretti årene har byen vokst Registrert Prognose fra ca til dagens vel innbyggere. Dersom vi legger SSBs middelprognose til grunn, vil det i 2040 bo i overkant av personer i Bodø. Bodø er da ikke lenger en småby i norsk sammenheng, men en liten storby. Dette skaper nye utfordringer for et miljøvennlig og velfungerende transportsystem i byen Attraktiv by med god næringsutvikling og stort vekstpotensial Bodøs vitalitet og vekstkraft kommer til uttrykk både i et stabilt fødselsoverskudd, og med en gjennomgående positiv netto innflytting. Dette er uttrykk for en relativ ung befolkning og et attraktivt arbeidsmarked med forholdsvis høyt kompetanse og kunnskapsnivå. Befolkningen i Bodø vokser raskere enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Bodø er attraktiv som bosted og har kvaliteter som må tas vare på og videreutvikles. Utviklingspotensialet for Bodø kommer til utrykk ved at Bodø ligger på topp innen næringsutvikling og attrak Figur 3. Befolkningsutvikling i Bodø fram til 2040 tivitet blant kommunene i Nord Norge. 1 Forholdene ligger til rette for at befolkningsutviklingen i Bodø også kan bli større enn SSBs middelprognose. Figur 4. Attraktivitet og næringsutvikling i kommuner i Nord Norge. Kilde Norut AS 1 Konjunkturbarometer for Nord Norge våren Utarbeidet av Norut Tromsø AS og utgitt av SpareBank 1 Nord Norge. 9 Side 174

25 Tabell 1. Noen typiske kjennetegn for transport i små og store byer Fra stor småby til liten storby Hva preger en småby? Hva preger en storby? Korte arbeidsreiser Lengre arbeidsreiser Mange og korte bilreiser Mye trafikk og rushtidsproblemer Lav arealtetthet Tettere arealbruk Rikelig med parkeringsmuligheter Parkeringsrestriksjoner/avgifter God tilgjengelighet for bruk av bil i sentrum Større bilfrie soner i sentrum Lav trafikktetthet, små framkommelighetsproblemer Trafikkskapte miljøproblemer Lite men kostbart kollektivtilbud, direkteruter Godt kollektivtilbud, og med overganger dominert av skolereiser Stor andel kollektivreisende til arbeid og skole men Lite kollektivtrafikk også mye kollektivreiser utenom rush Regionalt sentrum og trafikalt knutepunkt Bodøs vekst og utvikling er knyttet til byens rolle som regionalt senter og fylkessenter. Byen betjener både sin egen befolkning men også et stort omland med et variert og ekspansivt næringsliv, og et mangfold av tjeneste og kulturtilbud. Bodø er et utdanningssentrum og vert for Universitetet i Nordland, to videregående skoler og Politihøgskolen. Byen er et viktig reiselivsmål og et trafikalt knutepunkt for gods og persontrafikk. Viktige transportårer for bil, båt, tog og fly møtes midt i byen. Bypakke Bodø må møte trafikale utfordringer Bodøs utvikling fra stor småby til liten storby, innebærer også at det er nye utfordringer som må håndteres. Trafikalt har Bodø i dag ikke vesentlige storbyproblemer, men det går i den retningen. Med de trafikkprognosene som foreligger, vil trafikken tette seg til på hovedvegene, reisetidene blir mer uforutsigbare med lengre køer og mer konflikt mellom trafikk og omgivelser, med mindre det settes i verk tiltak. En stor by krever at kollektivtilbudet er mer enn et velferdsgode for de som ikke har andre alternativer. Kollektivtrafikken må ta en viktigere rolle i en effektiv og miljøvennlig trafikkavvikling og være et alternativ til bilen. Dette innebærer at Bypakke Bodø også må ha tiltak som demper og regulerer trafikken slik at kollektivtransporten kan ta en større del av trafikken. Dette er nødvendig om Bodø fortsatt skal være en attraktiv by å bo og drive virksomhet i, også når byen og trafikken vokser. Prosentsndel boliger i tettbygde områder Oslo Stavanger Trondheim Drammen Bergen Kristiansand Ålesund Sandnes Bodø Tromsø Porsgrunn Sandefjord Tønsberg Fredrikstad Sarpsborg Skien Indeks år 2000 = 100 ndeks år 2000 = Tettstedsareal Tettstedsbefolkning m2 tettstedareal pr innbygger Figur 5. Tettstedareal pr innbygger og boligenes andel i tettbygde områder i landets 16 største byer Figur 6. Relativ vekst i tettstedsareal og tettstedsbefolkning i Bodø Kilde: SSB 10 Side 175