SAMFERDSELSTILTAK. Ny Rv80 fra Hunstadmoen til Thallekrysset samt øvrig utbedret veisystem. Bomringen BYPAKKE BODØ TAR FORM

Transkript

1 SAMFERDSELSTILTAK BYPAKKE BODØ TAR FORM Bypakke Bodø er et felles løft for å gi Bodø by et mer fremtidsrettet og tryggere samferdselssystem både for kjørende, kollektivbrukere, syklende og gående. Bypakken er et samarbeid mellom Bodø kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Nordland fylkeskommune. Den inneholder blant annet ny riksvei 80, tunnel fra Hunstad til Bodøelva, nytt og bedre kollektivtilbud og nye gang- og sykkelveier samt en del miljøtiltak. Dette «løftet» skal primært betales med bompenger og delvis av de deltagende partene. Blant annet er målsettingen for Bypakke Bodø: Bypakke Bodø skal videreutvikle Bodø som en attraktiv by å bo og drive virksomhet i ved å fremme en effektiv, miljøvennlig og trygg transport. Prioritere tiltak og løsninger som fremmertrafikksikkerhet og øker bruken av miljøvennlige transportformer. Styrke Bodøs knutepunktfunksjon i det nasjonale og regionale transportnettet for gods og personer ved å etablere og videreutvikle et trygt og effektivt hovedvegsystem. Tiltak for å redusere trafikken i nærområder og trygge skoleveger Andelen som reiser med sykkel i Bodø skal være minst 8 prosent. Antall passasjer på bybussystemet skal minst være fordoblet Trafikksystemet skal legge til rette for intermodale transporter og en effektiv omlastning mellom bil, båt og bane. Ny Rv80 fra Hunstadmoen til Thallekrysset samt øvrig utbedret veisystem. Det er veiprosjektene som er hovedtyngden i Bypakke Bodø til en total kostnad beregnet til 1605 mill. 1 Rv 80 Hunstadmoen - Snippen mill. 2 Rv 80 Snippen - Havna 135 mill. SUM mill. Bomringen Illustrasjon av «Bodøtunnelen» inn mot byen ved Bodøelva. Sju bomstasjoner. Tovegs innkreving, passeringsavgift på o 15 kr (12,- med brikke) o 45 kr for store kjøretøy Timesregel Maksimalt 90 passeringer i løpet av en måned Innkrevingstid over 15 år fra starten på 2014 Her vises vedtatte bomplasseringer 1

2 Stor satsing på kollektivtrafikk. 1.oktober 2012 var en merkedag for byens innbyggere. Da ble det nye kollektivsystemet i Bodø igangsatt. Omleggingen var starten på en fornyelse og et kvalitetsløft for kollektivtransporten i byen, og må ses på som en pakke der det inngår langt flere elementer enn frekvenser og åpningstid. Målet er å løfte kvaliteten og øke bruken av kollektivtransporten fra dagens lave markedsandeler, ved å gjøre det mer konkurransedyktig i forhold til bil. Nytt design av linjenettet, kart - / holdeplass - / og ruteinformasjon inngår i satsingen. Den nye løsningen er bygget på følgende prinsipper: Enkelt for alle å reise kollektivt i et sammenhengende reisenettverk for hele byen og regionen. Et samlet driftskonsept med en hensiktsmessig og samordnet rolledeling mellom ekspress- og lokaltilbud Noen få hovedlinjer med så høy frekvens som trafikkgrunnlaget og økonomien tillater Avveining mellom frekvens og gangavstand, og med optimal avstand mellom stoppestedene Pendellinjer gjennom sentrum der det er praktisk og økonomisk mulig Fremkommelighetstiltak for bussen Mest mulig rette kjøreveier uten omveier også inne i byens sentrum Universelt utformende holdeplasser Klimabeskyttelse på dedikert holdeplasser Satsingen på kollektiv transport kombineres med andre tiltak for gående og syklende, trafikkregulering og andre tiltak som gir folk insitamenter til å reise mer miljøvennlig. I Bypakken er det avsatt 145 mill. til kollektivtiltak. 1 Fremkommelighetstiltak 62,5 2 Trafikksikkerhets tiltak 75,8 3 Infrastruktur holdeplasser 3,5 4 Diverse mindre tiltak 3,8 SUM 145,6 Digitale barnetråkk 4. og 9. klassetrinn på alle skolene fra Tverlandet til Løpsmark har registrert «barnetråkk». Totalt for alle skolene er det 111 tiltak som er registrert der hvor skolebarna benytter «snarveier/stier» til/fra skolen. Bildet til høyre er tatt ved Tverlandet skole hvor en sti er gruset opp. 2

3 Tidenes satsing på fotgjengere, syklister og miljø. Det har vært spesielt fokus på å gjennomføre tiltak i alle kjente ulykkespunkt, gjøre skoleveiene enda tryggere og etablere et sammenhengende godt hovednett både for syklende og gående som også vil gjøre det tryggere for myke trafikanter å ferdes i nærmiljøet. Rammen er på 395 millioner kroner og fordeler seg slik: 1 Digitale barnetråkk 15,0 2 Trafikksikkerhetstiltak 134,5 3 Trafikksikkerhet rundt skolene 73,8 4 Sykkelveinett 66,5 5 Gang 85,2 6 7 Miljø og miljøvennlig transport Diverse trafikksikkerhetstiltak 9,0 11,2 SUM 395,2 Nordlandsbanen Nordlandsbanen står nå i fare for nok en gang å bli prioritert ned til fordel for satsing i sør med fokus på høyhastighetstog og kapasitetsøkning rundt hovedstaden. Derfor må det sette fokus på opprusting av Nordlandsbanen slik at den fullt ut tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav til sikkerhet, kapasitet, frekvens og fremføringshastighet. Bodø er endepunkt for Nordlandsbanen og har en viktig rolle for overføring av gods til sjø, og som igjen danner behov og grunnlag for gode transportløsninger som kan sammenbindes med resten av Nord-Norge, spesielt regionene langs kysten nord for Bodø (Lofoten, Vesterålen, Troms, Finnmark). For Bodø er det derfor avgjørende viktig å ha sterkt fokus på Nordlandsbanen. Viktige tiltak for en funksjonell Nordlandsbane vil være: Det må etableres flere kryssingsspor slik at tettheten kan økes. Ferdigstillelse av fjernstyring og automatiseringen på Nordlandsbanen bør tas opp og påpekes politisk i sterkere grad enn det som er tilfelle i dag. Prosjektet har vært prioritert og finansiert, men er likevel ikke løst. Togstopp Tverlandet. Jernbaneverket har fått tildelt 9 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett til oppstart av detaljplanlegging og bygging av Tverlandet holdeplass. Resten legges inn i NTP i Dermed blir et etterlengtet togstopp etablert og som vil være et godt kollektivtilbud for denne bydelen samt hele regionen. 3

4 Saltenpendelen. Saltenpendelen har vært en suksess og skal den kunne videreutvikles må det legges til rette for kapasitetsøk kning. Det gjelder både vognsett og utvidelse av mulighet til at flere benytter samme spor. I dag reiser det ca passasjerer med Saltenpendelen. Det må etableres flere krysningsspor mellom Saltdal Bodø. Utredning som Jernbaneverket har utarbeidett viser at det er nødvendig å etablere flere kryssingssport på strekningen n for å få til høyere frekvens med persontogene. Timespendel Rognan Bodø.. Nord-Norgelinjen Bodø er landsdelens største og viktigste intermodalee knutepunkt, hvor blant annet Nordlandsbanen effektivt forlenges til Lofoten, Vesterålen, Troms, Finnmark og Svalbard ved omlasting til containerskip. Bodø har Nord-Norges største containerhavn, med Norges eneste terminal med direkte overføring avv containere mellom båt og bane av vesentlig omfang. I dag opereres denne formen for transportløsning i landsdelen gjennom g et samarbeid mellom Tollpost- Globe og rederiet Chriship på Sortland. M/S Tege forestår transport av containerbasert frakt fra Nordlandsbanen/Bodø havn tre ganger i uken videre nordover til en havn i Nordland, tre havner i Troms og enn i Finnmark. Kontrakten for denne ruten utløper i Det jobbes nå med å finne en arvtager etter M/S Tege slik at dette d konseptet kan videreføres og videreutvikles. Det skal etableres et prosjekt hvor samlasterne er samarbeidspartnere. Fokuset for dette arbeidet vil være å klarlegge grunnlaget for bedre løsninger for godstransport i landsdelen som vil kunne bidra til å realisere transportpolitiske målsetninger om mer bærekraftig godstransport gjennom overføring av gods fra vei til bane og sjø. Prosjektarbeidet skal legge til rette for at Nord-Norgelinjen med et hurtigere, større og mer miljøvennlig skip vil være meget konkurransedyktig mht. både pris og tid. Flyplass-struktur Nordland fylkeskommune skal i sitt planprogram vurdere flyplass-strukturen i fylket i forhold f til et samlet transportbehov. I denne sammenheng må ikke strukturen utelukkende vurderes i forhold til alternative transportformer, men også i forhold til hvordan endring i flyplass-struktur hvor Bodø er vil slå ut for det totale flyrutetilbudet i fylket. Dagens flyrutetilbud i Nordland er dels bygget opp rundt et nav-eike prinsipp nav for store deler av fylket. Flyplassene i fylket er i stor grad materuter m til/ /fra Bodø. Noen av disse rutene er også bygget opp slik at dee gir god kommunikasjon mellom de små flyplassene (for eksempel internt på Helgeland eller internt i Lofoten). Ønske om endring av flyplasser, herunder forlengelse av banerr osv. bygger i mange tilfeller t på en forventning om direkte ruter r til Osloo eller andre destinasjoner utenfor fylket. Dette må antas å føre til lavere frekvens eller bortfall av rutenee mellom Bodø og resten av fylket, noe som igjen vil ha betydning for reiser internt i fylket og kapasitet/ /frekvens påå direkteruter mellom Bodø og destinasjoner utenfor Nordland (herunder Oslo). 4

5 På sikt er ikke dette nødvendigvis positivt verken for den enkelte region eller for samhandling internt i fylket. Momenter som bør tas med: I hvilken grad vil hver region ha et tilstrekkelig trafikkgrunnlag for å generere direkte ruter til destinasjoner utenfor fylket? Hvordan vil det totale rutetilbudet for en region bli dersom man satser på direkteruter? Hvordan vil samhandlingen mellom fylkeshovedstaden og de øvrige regionene i fylket fungere? Bodø som fylkeshovedstad fungerer ved at fylkets befolkning har rutetilbud inn til Bodø for å komme til dagsmøter, konferanser, kurs, sykehus, spesiell handel og service, tjenesteyting osv. Likeledes er det mulig for leverandører av varer og spesialiserte tjenester å reise ut fra Bodø for å levere i resten av fylket. Bodø Lufthavn Det er av stor betydning at også Bodø kommer inn på lista når det gjelder utbyggings-/investeringsbehov for lufthavnsiden. Luftfartstilsynet har pekt på en rekke avvik ved Bodø lufthavn. Noe gjelder strakstiltak, mens noe gjelder større avvik i form av utilfredsstillende utforming av selve banestrukturen (bredde på skuldre og avstand mellom baner). I tillegg vet man at rullebanen nærmer seg 60 år, og vurderes å være inne i sine 10 siste leveår. Bodø kommune har i sitt bystyrevedtak vedtatt å flytte rullebanen ca. 2 km. sørvest til S2 (S1) alternativet. Dette vil gi en rekke muligheter for Bodø by hvor man får frigjort store arealer for et nytt byutviklingsområde. Derfor er det fremmet forslag i ny NTP 2014/2023 at «Det startes opp en prosess for å løse de fremtidige utfordringene for Bodø lufthavn og for å få på plass en langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø tilpasset kommunens og regionens behov». Flyplassprosjekter Forsvarsbygg har fått i oppdrag av Forsvarsdepartementet å gjennomføre tiltak på Bodø hovedflystasjon for å utbedre flyplassdekkene og sikkerhetsområdene etter følgende prioriteringer: - Strakstiltak på sikkerhetsområde og rullebane skal være gjennomført i løpet av høsten Utbedring av sikkerhetsområdet skal være gjennomført høsten Rehabilitering av hovedrullebanen ferdigstilles frem mot årsskiftet Flysikringsprosjekter Avinor har etablert et program som har til hensikt å utrede hvordan flysikringstjenestene skal være i fremtiden. Her tenkes på kontrollsentraler og innflygingskontroller samt teknisk utstyr. I det videre arbeidet er det viktig at Bodø kommune er engasjert og har fokus på organisering av både luftrom, tårn og kontrollsentraler. 5

6 Mobilitetsuka Aktiviteter i Også i år ble det gjennomført mange aktiviteter som kan være med å gi bedre helse og samtidig en stor miljøgevinst. 6