Hva gjør vi med de alvorlig syke i DPS? Pasienter med flyktning-, asyl- og traumebakgrunn

Transkript

1 Hva gjør vi med de alvorlig syke i DPS? Pasienter med flyktning-, asyl- og traumebakgrunn NSH s Psykiatri-og ruskonferanse, Oslo Dag 2, 13. oktober 2006 Ved Marianne Opaas

2 Behandling av pasienter med flyktning-, asyl- og traumebakgrunn Internasjonale forpliktelser Rett til helsetjenester Poliklinikkers oppgaveområde Konsekvenser av tortur, organisert vold, forfølgelse, krigs- og fluktopplevelser: 2 pasienters beskrivelse Forekomst og forløp Samfunnsmessige konsekvenser av å ikke gi behandling og rehabilitering Samfunnsmessige konsekvenser av å ikke gi behandling og rehabilitering Hva gjør vi? Behandling av pasienter med flyktning- og traumebakgrunn Rammebetingelser M.O. okt06 2

3 Forpliktelser overfor torturofre I prinsippet har torturofre rett til passende assistanse fra alle medlemsland ihht. i FN s Konvensjon mot tortur, Artikkel 14: Hver statspart skal i sitt lovverk sikre at torturofre får oppreisning og en håndhevet rett til rettferdig og adekvat kompensasjon, inkludert midler til en så fullstendig rehabilitering som mulig. M.O. okt06 3

4 EU direktiv 2003/ 9 om minimumsstandard for mottak av asylsøkere Bindende for mottakerlandene 20 Ofre for tortur og vold: Medlemslandene skal sikre, hvis nødvendig, at personer som har vært utsatt for tortur, voldtekt eller andre alvorlige voldshandlinger får den nødvendige behandling for skadene som er forårsaket av de foran nevnte hendelser. M.O. okt06 4

5 Ansvar for å yte helsehjelp I henhold til norsk lov har helsevesenet samme ansvar for helsetjenester til asylsøkere som for den øvrige befolkningen både når det gjelder primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, herunder psykisk helsevern. Asylsøkere og flyktninger er videre medlemmer i Folketrygden, med noen unntaksbestemmelser. M.O. okt06 5

6 Pasienter med flyktning- og traumebakgrunn: Rett til behandling Lik rett til behandling (som etnisk norske ) Lik rett må gå på innhold i tjenesten / kvalitet (?), noe som for denne gruppen kan kreve større ressurser. M.O. okt06 6

7 Opptrappingsplanen for psykisk helse Psykiske problemer hos pasienter med innvandrer-, flyktning- eller asylbakgrunn ble særlig fremhevet Etter at den kliniske virksomhet ved de psykososiale sentrene for flyktninger ble nedlagt i 2002, er det nå de vanlige DPS er og psykiatriske poliklinikker som skal yte behandling til denne gruppen. M.O. okt06 7

8 NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt En sammenhengende helsetjeneste Det er ofte de mest sårbare og vanskelig stilte pasientene som har størst behov for å bli møtt av en helhetlig helsetjeneste. Fellesnevneren for dem som har et særskilt behov for samhandling er at de har et behandlings- og omsorgsbehov ingen av tjenesteyterne kan løse alene. Det er viktig at tjenesteyterne i slike situasjoner møter pasientene med et helhetlig menneskesyn og med et tjenesteperspektiv som går ut over den enkelte avdeling eller institusjon. M.O. okt06 8

9 Pasienter med flyktning- og traumebakgrunn: Spesielle behov 1 - Bruk av tolk medfører at enhver utredning og samtalebehandling og ethvert samarbeidsmøte tar dobbelt så lang tid for å dekke de samme områder som når pasient og behandler snakker samme språk. M.O. okt06 9

10 Pasienter med flyktning- og traumebakgrunn: Spesielle behov 2 Ulik kulturell bakgrunn gjør at en må bruke mer tid på å bli kjent med pasienten og finne ut av hans eller hennes forståelse av sin situasjon, samt forklare hvordan vi forstår psykisk lidelse, forklare hva våre profesjoner innebærer hva som er tenkningen rundt den behandlingen vi planlegger, og forklare hvordan ting i det norske samfunnet fungerer. M.O. okt06 10

11 Pasienter med flyktning- og traumebakgrunn: Spesielle behov 3 Personer som har opplevd forfølgelse, manglende ytringsfrihet, undertrykking, krig, overgrep og tortur kan bli rammet i sin grunnleggende evne til å etablere tillitsfulle forhold til andre mennesker. Det kan derfor ta mer tid og omhu å etablere et tillitsfullt behandlingsforhold. M.O. okt06 11

12 Additiv effekt av multiple traumer Individer i den generelle befolkningen som hadde erfart multiple overgrep i barndommen hadde større sannsynlighet for å utvikle PTSD som respons på traumatiske hendelser i voksen alder. Jo flere traumatiske hendelser som har funnet sted i et menneskes liv, jo større er sannsynligheten for mer posttraumatisk symptomatologi. Briere 2004 M.O. okt06 12

13 Hvor mange traumatiserte i Norge? torturoverlevere i Norge i dag blant innvandrere med fluktbakgrunn Mange flere har opplevd: Krigstraumer Forfølgelse Voldtekt Flukttraumer M.O. okt06 13

14 Psykiske lidelser relatert til traumatiske erfaringer De fleste psykiske lidelser hos flyktninger er relatert til belastninger før, under og etter flukt 72 prosent har opplevd krigshandlinger, 40 prosent sett tortur, 14 prosent opplevd tortur selv og 17 prosent vært i konsentrasjonsleir. Psykiske påkjenninger har fortsatt under tiden i eksil på grunn av arbeidsløshet og bekymring for familie i hjemlandet. For mange av de som ble intervjuet, har manglende sosial omgang gjort det vanskelig å fungere normalt. (3-årig oppfølgingsstudie blant 240 flyktninger i Norge, Birgit Lie, 2003) M.O. okt06 14

15 Psykisk traumatisering underdiagnostiseres Undersøkelse av pasienter (N=839) behandlet ved distriktpsykiatriske sentre: Ingen hadde fått diagnosen PTSD. Undersøkelse av et utvalg av disse 3-4 år etter: 89% hadde traumatiske opplevelser 77% multiple traumatiske opplevelser Sannsynlig PTSD var prevalent i alle etniske grupper (iranere 69%, arabere 59%, Tyrkere 53%, Svenske 29%) (Al-Saffar, 2003) M.O. okt06 15

16 Nødvendigheten av å behandle traumatiske tilstander PTSD var assosiert med multiple traumer hos pasienten og hos pårørende Pasienter med diagnosen PTSD hadde signifikant dårligere forløp enn de uten PTSD Der traumer var fokus i behandlingen, var prognosen bedre (Al-Saffar, Suad, 2003) M.O. okt06 16

17 Samfunnsmessige konsekvenser av å ikke gi behandling og rehabilitering Enkeltstående voldshendelser Utbredt lidelse og mistilpasning hos langt flere Manglende forutsetninger for å mestre livet i et nytt land Videreføring av problemer til neste generasjon (-er) M.O. okt06 17

18 Behandling av traumatiserte flyktninger Møte med henvisende instans, klarlegge behov og forventninger Prøve å oppnå kontakt og behandlingsallianse Integrert tilbud, samarbeid mellom ulike instanser (fastlege, trygde- og sosialetat, arbeidskontor, introduksjonsprogrammet..) Henvisning til relevante undersøkelser og behandlinger (tannlege, fysioterapeut..) Reparere brudd Tid / Varighet / Åpen dør Traumebehandling og behandling av ledsagende psykiske og personlighetsmessige forstyrrelser NB! Rammebetingelser M.O. okt06 18

19 Behandling: Trygghet og traumatisk stress Trygghet spiller en avgjørende rolle i traumatisk stress og i bedringsprosessen. Everly & Lating, 2004, s. 45 Hovedoppgaven i første stadium av behandlingen er å etablere trygghet Herman, 1992, s. 155 M.O. okt06 19

20 Traumeutredning: En viktig del av behandlingen Viktig å være sensitiv for pasientens situasjon Utredning kan være stressende, men selv korte eller overfladiske diskusjoner av de traumatiske hendelsene har vist seg å signifikant minske psykologiske symptomer og øke tegn på psykisk helse (e.e., Brown & Heimberg, 2001; Petrie, Booth, Pennebaker, Davison, & Thomas, 1995) (min overs., Briere 2004, s. 85) Ved en psykologisk evaluering er det viktig å ta i betraktning klientens totale psykologiske erfaring, kompleksiteten av potensielle etiologiske, predisponerende og modererende faktorer, og muligheten for andre, mindre traumerelaterte komorbide tilstander Briere, 2004 M.O. okt06 20

21 Oppmerksomhet på traumene Å vie oppmerksomhet til traumene, også i fravær av sofistikerte terapeutiske ferdigheter, synes å bedre langtidseffekten av behandling, og øke tilliten til behandlere betraktelig. Al-Saffar 2004 M.O. okt06 21

22 NB! Rammebetingelser Rammebetingelsene må sikre: Tilgjengelige tolketjenester som ikke påvirker DPS enes økonomi negativt Produksjonsmål som tar høyde for at behandling kan ta dobbelt så lang tid med mennesker fra annen språklig og kulturell bakgrunn Produksjonsmål som gir uttelling for samarbeid, mer langvarig behandlingsrelasjon ( åpen dør ) Tiltak for å styrke kontinuitet blant behandlere Mulighet til veiledning og faglig oppdatering på et område som fortsatt er nytt og ukjent for mange M.O. okt06 22

23 Et likeverdig tilbud til pasienter med flyktning- og traumebakgrunn For å få et (like-) verdig behandlingstilbud, må det derfor beregnes mer tid og ressurser.. M.O. okt06 23

24