Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Bakgrunnsdokument / Faktaanalyse «Hva er stat us for næringslivet i regionen?»

Transkript

1 Strategisk næringsplan for Bakgrunnsdokument / Faktaanalyse «Hva er stat us for næringslivet i regionen?» Utarbeidet av Næringsalliansen for J uni ) «Om hvordan vi skal forene hjernekraft og handlekraft», side 5

2 Forord Siden 2010 har de 10 kommunene i, dvs. Trondheim, Stjørdal, Orkdal, Melhus, Malvik, Skaun, Klæbu, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik, hatt en felles Strategisk næringsplan. Planarbeidet ble gjennomført i, og planen skal gjelde fra 2010 til Formålet med planen er at den skal danne grunnlag for satsinger og samarbeidsprosjekter i i årene fremover. Den skal løse næringspolitiske utfordringer på tvers av kommunegrenser, etablere en regionalt forankret næringspolitisk plattform, og gi tydelige signaler om retningsvalg. I forbindelse med at Strategisk næringsplan ble besluttet gjennomført, ble Næringsalliansen for (NAT) etablert. NAT består av næringsforeningene i de 10 kommunene i. NAT har ledet arbeidet både med utarbeidelsen og rulleringen av Strategisk næringsplan for. Næringsforeningen i har vært prosjektleder. Rulleringsarbeidet er delt opp i fire hovedaktiviteter: 1. Evaluering av status i forhold til mål 2. Evaluering av planens mål, strategier og gjennomførte tiltak 3. Fakta-innhenting vedr. kommersialisering av teknologi 4. Forslag til prioritering av planinnhold frem mot 2020 For å ha et faktabasert grunnlag for rulleringen av Strategisk næringsplan for, er det i hovedaktivitet 1 gjort en tilsvarende analyse som i. Resultatet av analysene i hovedaktivitet 1 og 3 er gjengitt i denne rapporten. Bakgrunnsdokumentet for Delprosjekt 1 som ble gjennomført i var basert på en analyse utført av Knut Vareide i Telemarksforskning. Den primære kilden for rulleringsrapporten i 2016 er SSB, men den har blitt supplert med andre kilder der det har vært nødvendig. Det foreligger mange analyser og målinger som sier noe om status for økonomisk verdiskaping, enten om hele Trøndelag, om de to fylkene hver for seg, om de 10 kommunene hver for seg eller om Trondheim spesielt. Det er lagt vekt på ikke å finne opp hjulet på nytt, men å benytte relevante analyser og data fra det arbeid som er gjort i de siste årene. Med mindre annet er spesifisert i de etterfølgende tabeller, er SSB kilden for all statistikk. i

3 Sammendrag har hatt mindre befolkningsvekst enn Stavanger- og de to siste årene. Det kommer av lavere innvandring og lavere fødselsoverskudd. har imidlertid høyere innflytting sammenlignet med de andre storbyregionene. Storbyregionene har alle hatt sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet. I perioden har hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn Oslo- og, men høyere vekst enn. I perioden hadde den høyeste etableringsfrekvens blant storbyregionene, men frekvensen har avtatt de senere årene. Dette har resultert i at både Bergens- og har passert. Forskjellene er imidlertid marginale mellom storbyregionene, som alle ligger høyt over resten av landet. har også lavere andel gaselle-bedrifter (som sier noe om veksten i foretakene) enn de andre storbyregionene. Sør-Trøndelag er det fylket som bruker mest FoU-midler per innbygger. I tillegg har næringslivet i Sør-Trøndelag i overkant av fem FoU-årsverk utført av forsker eller faglig personale per innbygger, kun slått av Oslo som har 5,3. Ser man Oslo og Akershus under ett synker tallet til 4,4 og dermed er Sør-Trøndelag i tet. NHOs NæringsNM måler den samlede næringsutviklingen gjennom fire delindikatorer; nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse. Her er regioninndelingen såkalte politiske regioner, og avviker derfor noe fra den normale inndelingen i. De siste tre årene har hatt den beste næringsutviklingen, fulgt av Trondheim- og. har i perioden ligget over Oslo- og, men ble passert av i kom på 4. plass i kategorien Nyetableringer, 8. plass i kategorien Størrelse og 39. plass i kategorien Vekst. kom også på 19. plass i kategorien Lønnsomhet og er dermed nest beste blant storbyregionene i denne kategorien. har 4 kommuner blant topp 70 av totalt 428 kommuner i NæringsNM. har den sterkeste netto innflyttingen av storbyregionene, til tross for at næringsutviklingen er noe svakere innen enkelte områder. Det ser dermed ut til at regionen i større grad enn de andre storbyregionene tiltrekker seg innbyggere av andre årsaker enn arbeidsplassutviklingen. har fortsatt en mindre andel av BNP enn befolkningen skulle tilsi, og et relativt høyt innslag av offentlige næringer og lav andel industri. Sør-Trøndelag er nummer fire blant fylkene for storbyregionene mht. økonomisk verdiskaping. Gapet mellom andel BNP og andel befolkning har imidlertid minket betraktelig siden. I henhold til Omdømmebarometeret er en vinner blant storbyregionene når det gjelder sted å bo, studere og arbeide. Tabell 1: Oversikt over de viktigste indikatorer for regional utvikling i storbyregionene Trondheim Oslo Bergen Stavanger Andel av Norges befolkning i ,38 % 25,3 % 7,8 % 6,3 % Andel av Norges BNP i ,27 % Befolkningsvekst ,3 % 11,5 % 10,0 % 12,5 % Nettoflytting ,2 % 1,2 % 0,9 % -0,1 % Arbeidsplassvekst ,2 % 8,4 % 7,7 % 11,9 % Etableringsfrekvens ,1 % 15,2 % 14,4 % 13,8 % Andel lønnsomme foretak 74 % Ant. gaseller/ innbygger ,5 5,5 5,3 5,8 Plassering i NæringsNM region Plassering i NæringsNM (storby) er mulighetenes region ut fra de foreliggende indikatorer på verdiskapingsevne og tilstedeværelsen av sterke utdannings- og forskningsmiljøer som er vårt sterkeste komparative fortrinn. ii

4 Innhold FORORD... I SAMMENDRAG... II INNHOLD... III REGIONALE RESULTATMÅL... 1 BEFOLKNING... 3 ARBEIDSPLASSENE... 9 ATTRAKTIVITET OMDØMMEBAROMETERET NYETABLERINGER FORSKNING OG UTVIKLING GASELLEKÅRINGEN EKSPORT NÆRINGSLIVSINDEKSEN KOMMERSIALISERING AV TEKNOLOGI KONKLUSJON VEDLEGG A REGIONINNDELING iii

5 Regionale resultatmål I dag er det bred enighet om at Brutto Nasjonalprodukt, BNP, fordelt på regioner, såkalt BNPR, er en god målestokk for en regions verdiskaping. I tillegg er det tatt med brutto produksjonsverdi og lønnsnivå per husholdning som også uttrykker regionen økonomiske styrke. Ved etableringen av Strategisk næringsplan for ble det satt mål om at s andel av BNP skulle tilsvare regionens andel av befolkningen. Da Strategisk næringsplan ble utarbeidet i hadde man kun data på BNPR på fylkesnivå. I løpet av planperioden har, i samarbeid med Senter for økonomisk forskning ved NTNU, utarbeidet tilsvarende data for. Siden dette gir et mer korrekt bilde av den faktiske situasjonen har vi valgt å benytte disse dataene. Fylkenes og s andel av BNP 6,2 % 6,0 % Sør-Trøndelag Befolkningsandel 5,8 % 5,6 % Sør-Trøndelag andel av BNP TR Befolkningsandel 5,4 % TR andel av BNP 5,2 % 5,0 % Figur 1: Sør-Trøndelag og s befolknings- og BNP-andel. Figur 1 viser at har 5,38 % av antall innbyggere, men har bare 5,27 % av BNP. Det betyr at regionen ligger noe under landsgjennomsnittet med tanke på verdiskaping, men utviklingen har vært positiv. Forskjellen i andel av befolkningen og BNP har minket fra 0,20 % -poeng i til 0,12 % -poeng i Gapet utgjør nå omtrent 2,5 mrd. Tilsvarende gap i var på nesten 4,2 mrd. Dette kommer av at hadde en økning på 31 % i BNP i perioden -2013, noe som var over landsgjennomsnittet. Gapet mellom Sør-Trøndelags befolkningsandel og andel av BNP er noe større sammenlignet med tilsvaredne gap for. For å ligge på samme nivå som landssnittet må Sør-Trøndelags verdiskapning øke med nesten 4,8 mrd. Verdiskapningen per innbygger i er derfor noe større sammenlignet med verdiskapning per innbygger i Sør-Trøndelag. Næringsforeningen i 1 Rapport

6 Brutto produksjonsverdi per sysselsatt For å gi et mer nyansert bilde av dagens situasjon er det ønskelig å sammenligne med de andre storbyregionene. Siden SSB ikke gir muligheten for å hente de relevante dataene i henhold til de gitte regioninndelingene blir derfor fylkesdata benyttet Sør-Trøndelag Oslo og Akershus Rogaland Hordaland Figur 2: Brutto produksjonsverdi per sysselsatt. Kilde: SSB. Figur 2 viser brutto produksjonsverdi per sysselsatt ovenfor de fylkene som er mest relevant å sammenlikne seg med kolonnen viser at Sør-Trøndelag har en verdiskaping per sysselsatt som er 3 % -poeng lavere enn landsgjennomsnittet mot Rogalands 9 % -poeng høyere enn landsgjennomsnitt. En forskjell på 12 % -poeng er meget høyt og viser hvilken utfordring vi står ovenfor. Sammenlignet med Oslo og Akershus er gapet på hele 18 % -poeng. Til tross for denne relativt store forskjellen var det Sør-Trøndelags verdiskapning per sysselsatt som økte mest (2,6 % - poeng) relativt landsgjennomsnittet sammenlignet med Rogaland, Hordaland, Oslo og Akershus i perioden Gjennomsnittlig samlet inntekt per husholdning Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Oslo Akershus Hordaland Rogaland Norge Figur 3: Samlet inntekt per husholdning. Kilde: SSB. Figur 3 viser at Sør-Trøndelag har et lønnsgap i forhold til Rogaland på ca. kr per husholdning. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er lønnsgapet på kr Dette medfører at for hver faktiske husholdning, det vil si de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi, har Sør-Trøndelag en manko på kr i inntekt. Disse skal skattlegges, dekke betaling for offentlige tjenester, dekke livsopphold, gi mulighet til å delta i kulturliv og ikke minst overskuddskapital til å investere i nye og eksisterende bedrifter. Næringsforeningen i 2 Rapport

7 Befolkning I dette kapitlet presenteres befolkningsstatistikk. Alle tall er basert på data fra SSB. Tabell 2: Befolkningstall per 4. kvartal 2015 for de 10 kommunene i (TR) Befolkningstall Andel ST Andel Trøndelag Andel TR Andel Norge Trondheim ,77 % 41,63 % 66,31 % 3,59 % Rissa ,12 % 1,48 % 2,36 % 0,13 % Orkdal ,76 % 2,62 % 4,17 % 0,23 % Midtre Gauldal ,02 % 1,41 % 2,24 % 0,12 % Melhus ,14 % 3,58 % 5,70 % 0,31 % Skaun ,47 % 1,72 % 2,74 % 0,15 % Klæbu ,94 % 1,35 % 2,15 % 0,12 % Malvik ,39 % 3,06 % 4,87 % 0,26 % TR - ST ,60 % 56,83 % 90,52 % 4,90 % Sør-Trøndelag ,64 % 6,01 % Andel NT Stjørdal ,02 % 5,17 % 8,23 % 0,45 % Leksvik ,59 % 0,79 % 1,25 % 0,07 % TR - NT ,60 % 5,95 % 9,48 % 0,51 % Nord-Trøndelag ,36 % 2,62 % Trøndelag Totalt TR ,78 % 5,41 % Norge har til sammen innbyggere. De 8 kommunene som ligger i Sør-Trøndelag utgjør over 80 % av fylkets befolkning, mens de to nordtrønderske kommunene utgjør nesten 20 % av Nord-Trøndelag. Til sammen har de 10 kommunene over 60 % av den samlede befolkningen i Sør- og Nord-Trøndelag. Sammenlignet med tabellen i -rapporten er forskjellene marginale. s andel av befolkningen i Trøndelag har økt fra 62,09 % til 62,78 %. Dette skyldes hovedsakelig Trondheim kommunes relativt høye befolkningsvekst. Stjørdals andel av befolkningen i Nord-Trøndelag har økt med over ett prosentpoeng. Dette har resultert i at de to kommunene som ligger i Nord-Trøndelag har økt sin andel av fylket med 0,95 prosentpoeng. Utover dette er det små forskjeller sammenlignet med. Merk at her er befolkningstall hentet fra 4. kvartal 2015, mens resten av befolkningsdataene i rapporten bruker 1. januar som referansedato og derfor er seneste måling 1. januar Næringsforeningen i 3 Rapport

8 Befolkningsutviklingen Befolkningen i har hatt kontinuerlig vekst i mer enn 50 år. Befolkningen i regionen passerte personer i De siste årene har befolkningsveksten vært svært høy. I 2012 var veksten i befolkningen opp mot den høyeste den har blitt målt, med 1,79 %. Den høyeste veksten som har blitt målt var i 2007 med en vekst på 1,80 %. I perioden har hatt en vekst på 9,3 %, noe som tilsvarer nye innbyggere. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på nye innbyggere per år. I perioden er Skaun den kommunen i med klart størst prosentvise vekst i befolkningstall med over 19 %. Trondheim ligger som nummer to med 9,9 % vekst. Leksvik har opplevd en svak reduksjon på -0,3 %. 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % Årlig vekst Folketall Figur 4: Utvikling av folketallet i (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse). Befolkningsutviklingen i storbyregionene etter 1990 I diagrammet til høyre vises befolkningsutviklingen i de fire storbyregionene etter har hatt langt sterkere vekst enn de andre storbyregionene. Befolkningen i har økt med nesten 47 % siden 1990, mot Trondheims 31 %. I perioden er i front med 12,5 % vekst, etterfulgt av Oslo- (11,5 %) og (10,0 %). er derfor storbyregionen med svakest vekst på 9,3 %. Alle storbyregionene har hatt en vesentlig høyere befolkningsvekst enn resten av landet, som har hatt en vekst på under 5 % Bergensregion 100 Figur 5: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1990=100. Næringsforeningen i 4 Rapport

9 Befolkningsutvikling siste ti år Befolkningsendringene kan brytes ned i tre hovedkomponenter; fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. I har alle disse tre komponentene bidratt til befolkningsøkningen etter I perioden har innvandring vært den faktoren som har bidratt mest til den høye befolkningsveksten i. Innvandringen har imidlertid gått kraftig ned siden toppen i 2012, og var i 2014 på samme nivå som i Fødselsoverskuddet har holdt seg relativt jevnt rundt siden toppen i, hvor fødselsoverskuddet var på Den netto innflyttingen til regionen har over doblet seg siden bunnåret 2010, men har i den siste perioden hatt noe synkende tendenser. Figur 6: Utvikling av folketall i, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Kilde:. Fødselsbalansen i storbyregionene I figuren til høyre er fødselsoverskuddet i prosent av befolkningen vist for storbyregionene. har langt høyere fødselsoverskudd enn de andre storbyregionene. Dette gjelder for perioden både før og etter. Oslo-, Trondheim- og er relativt like når det gjelder fødselsbalansen, og ligger alle langt under nivået til. Dette kan skyldes at har både en yngre befolkning og høyere fruktbarhet enn de andre storbyregionene. Storbyregionene ligger alle langt over nivået ellers i landet. Dette kan skyldes at storbyregionene har en yngre befolkning på grunn av innflytting. 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Resten Figur 7: Fødselsbalansen i storbyregionene, prosent av befolkning. Næringsforeningen i 5 Rapport

10 Innvandring til storbyregionene Innvandringen betydde tidligere ikke så mye for befolkningsutviklingen i Norge. Netto innvandring lå frem til 2004 på et nivå tilsvarende to til fire promille av befolkningen. Siden 2004 har innvandringen økt kraftig. Mye av økningen skyldes arbeidsinnvandring fra nye EU-land i Øst-Europa. I perioden ligger innvandringen til Norge på et nivå mellom syv og ni promille, noe som tilsvarer over en dobling siden I Figur 8 ser vi hvordan innvandringen til storbyregionene har utviklet seg. Stavanger- og har høyest innvandring. Her tilsvarer netto innvandring nesten 0,9 % av folketallet i har jevnt over hatt den laveste innvandring av storbyregionene, og faktisk også lavere innvandring enn resten av landet helt siden 2008, med unntak av Nettoflytting i storbyregionene Nettoflyttingen mellom regionene er den komponenten som kanskje er mest interessant. Flyttestrømmene mellom regionene gir en pekepinn på hvilke regioner som samlet sett lykkes best, både når det gjelder næringsutvikling og attraktivitet som bosted. har historisk hatt høy netto innflytning, og har i perioden hatt den høyeste netto innflyttingen av de fire storbyregionene. og har også hatt stor netto innflytting. hadde netto utflytting i perioden og i er den eneste av storbyregionene som hadde en økt innflytting i 2008, men har hatt noe nedgang siden den tid. Storbyregionene hadde samlet sett lavere netto innflytting i 2008 enn i årene før. Ofte har det vært slik at sentraliseringen øker i høykonjunktur og reduseres i dårlige tider. Dette syntes å være tilfelle i Det kan være naturlig å anta lignende resultater i som resultat av oljeprisnedgangen. Områdene utenfor de fire storbyregionene har helt siden 2000 hatt netto utflytting som et resultat av urbaniseringen. Denne utflyttingen har blitt noe redusert i perioden etter. 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % -0,2 % Resten -0,4 % Figur 8: Netto innvandring i prosent av folketallet. 0,7 % 0,6 % 0,5 % Resten 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % -0,1 % -0,2 % -0,3 % -0,4 % Figur 9: Netto innenlands flytting i prosent av folketallet. Næringsforeningen i 6 Rapport

11 Aldersfordeling i I figuren til høyre vises andelen av befolkningen på hvert alderstrinn, sammenliknet med tilsvarende andel for hele landet. Der søylene er på 0,0 har samme andel av befolkningen i den aktuelle årsklassen som landsgjennomsnittet. har et stort overskudd på unge voksne, det vil si personer mellom 20 og 35 år. har 23,1 prosent høyere andel av 25-åringer sammenlignet med landsgjennomsnittet. Den relative andelen av 25 åringer i har økt med 1,6 prosentpoeng sammenlignet med. Det er naturlig å anta at en stor andel av denne aldersgruppen er studenter som har blitt tilstrukket av regionens sterke tilstedeværelse av utdannings- og forskningsmiljøer. Det er også en høyere andel barn under fem år i enn landsgjennomsnittet. har derimot en mye lavere andel eldre enn landsgjennomsnittet % -10% 0% 10% 20% Figur 10: Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn mellom og Norge, Aldersfordelingen i storbyregionene Storbyregionenes aldersprofilerer vist i Figur 11. Storbyregionene har relativt like aldersprofiler, med en høy andel unge voksne og barn, og en lav andel eldre. Landet utenom storbyregionene har en motsatt profil. har en topp på 24 år. Toppen for er 25 år, for er toppen 29 år, mens for er toppen 31 år. Sammenlignet med de andre regionene er den regionen med klart størst andel av åringer. Aldersfordelingen i 2015 er relativt lik som den var i. Toppen for har riktignok endret seg fra 27- til 31 år, mens s topp har endret seg fra 28- til 25 år. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% -20% Resten Figur 11: Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn i storbyregionene, Næringsforeningen i 7 Rapport

12 Flyttinger etter alder i Vi kan se på nettoflyttingen til Sør-Trøndelag innenfor hvert alderstrinn, som vist i Figur 12. Sør-Trøndelag har en stor innflytting av personer i alderen mellom 16 og 29 år. Innflyttingen var størst i aldersgruppen år. Her utgjorde nettoinnflytting 3,1 % av folkemengden i denne aldersgruppen. Dette tilsvarte personer i Utenfor aldersgruppen år er det forholdsvis lite flytting inn og i ut av regionen, når vi ser på nettotallene. Det er kun aldersgruppen som har en marginal nettoutflytting fra Sør-Trøndelag. 67 år eller eldre år år år år år år 6-15 år 0-5 år -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % Figur 12: Nettoflytting til Sør-Trøndelag innenfor hver aldersgruppe i Utdanningsnivå i befolkningen Figuren viser at har nest høyest andel sysselsatte med høyere utdanning av storbyregionene, kun slått av. Totalt har 40,1 % av de sysselsatte i høyere utdanning. Det er nesten fem prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. var i perioden den storbyregionen med svakest vekst i andelen sysselsatte med høyere utdanning med 3,8 % -poeng. hadde sterkest vekst med 4,8 % poeng. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 8% 11% 13% 10% 13% 16% 7% 9% 11% 6% 8% 11% 6% 8% 10% 15% 10% 22% 25% 27% 25% 27% 29% 22% 25% 27% 20% 22% 24% 21% 23% 26% 5% 0% Norge Universitets- og høyskolenivå 1-4 år Universitets- og høyskolenivå over 4 år Figur 13: Andel sysselsatte med høyere utdanning bosatt i ulike regioner. Næringsforeningen i 8 Rapport

13 Arbeidsplassene I dette kapitlet ser vi på utviklingen i arbeidsplassene i regionen. Data er hentet fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. Utviklingen i storbyregionene har hatt den sterkeste veksten i antall arbeidsplasser av storbyregionene i perioden Veksten var på 11,9 %. har hatt en vekst på 8,2 % i samme periode. Dette er på samme nivå som Oslo og som har hatt en vekst på henholdsvis 8,4 % og 7,7 % Alle storbyregionene har hatt positiv vekst hvert år i antall arbeidsplasser siden. Under finanskrisen i 2008 hadde alle storbyregioner utenom nedgang i antall arbeidsplasser. Denne nedgangen ble først hentet inn igjen i løpet av Resten Figur 14: Utvikling i antall arbeidsplasser. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Ulike bransjer i Det er tre bransjer som har hatt spesielt sterk vekst i. Hotell og restaurant bransjen hadde en vekst på nesten 20 prosent fra til Dette tilsvarte en vekst på 987 nye sysselsatte i regionen. Forretningsmessig tjenesteyting hadde vekst på over 17 prosent i samme periode, mens teknisk tjenesteyting hadde en vekst på over 16 prosent. Dette er bransjer som også hadde sterk vekst i de andre storbyregionene. Industri er eneste bransjen i regionen med nedgang i perioden Antall sysselsatte i industribransjen sank med 2,3 %. Noe som tilsvarer et tap på 240 sysselsatte. Figur 15 viser at industri nådde bunnen i 2010 og har økt med 4,4 prosentpoeng siden den gang. Offentlig sektor hadde også god vekst i perioden. Helse og sosialtjenester hadde for eksempel en vekst i på 8,3 % Industri Bygge og anlegg Handel Transport og lagring Hotell og restaurant Teknisk tjenesteyting Forr tjeneste Figur 15: Utvikling i ulike bransjer i, indeksert slik at nivået i =100. Næringsforeningen i 9 Rapport

14 Utvikling i de ulike bransjene i storbyregionene I Figur 16 har vi sammenliknet utviklingen i antall arbeidsplasser i de ti største bransjene i Trondheims-regionen med de andre storbyregionenes utvikling. har hatt en relativt jevn vekst i innenfor undervisning, helse og sosialtjenester i perioden til Veksten innenfor offentlig sektor er på samme nivå som de andre storbyregionene. Sammenlignet med de andre storbyregionene er det som vokser mest innenfor teknisk tjenesteyting, og nest mest innenfor forretningsmessig tjenesteyting. hadde størst vekst i fire av de ti utvalgte bransjene. I tillegg hadde en vekst på over 50 % innen bergdrift og utvinning. Det er dermed veksten i bergverksdrift og utvinning, bygg og anlegg, samt de offentlige bransjene som gjør at har den sterkeste samlede veksten av storbyregionene. Det petroleumsrelaterte næringslivet har trolig vært en sterk driver i befolkningsveksten, som igjen har ført til en økning i sysselsatte i de offentlige bransjene. Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm Forr tjeneste Teknisk tjenesteyting Hotell og restaurant Transport og lagring Handel Bygge og anlegg Industri Figur 16: Utviklingen av antall arbeidsplasser i storbyregionene i de ulike bransjene, indeksert slik at nivået i =100. Annet Helse- og sosial Næringsstruktur i storbyregionene Næringsstrukturen kan illustreres gjennom å se på bransjenes andel av samlet antall arbeidsplasser, som vist i Figur 17. er den regionen med størst andel av arbeidsplassene innenfor undervisning. Bransjen utgjør 10,9 %, noe som tilsvarer sysselsatte. er storbyregionen med størst andel innen industri sammenlignet med de andre storbyregionene. Denne andelen er nesten dobbelt så stor i sammenlignet med. Undervisning Offentlig adm Forr tjeneste Teknisk tjenesteyting Hotell og restaurant Transport og lagring Handel Bygge og anlegg Oslo har en stor andel av arbeidsplassene innenfor tjenester og handel. Industri - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 17: Bransjens andel av samlet antall arbeidsplasser i storbyregionene. *Annet inkluderer: Bergverksdirft og utvinning, Uoppgitt, Elektrisitet, vann og renovasjon, Informasjon og kommunikasjon, Finansiering og forsikring, Personlig tjenesteyting. Næringsforeningen i 10 Rapport

15 Andel sysselsatte i offentlig forvaltning Figur 18 viser andel sysselsatte i kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning i prosent av totalt antall sysselsatte (4. kvartal 2014). Nord- Trøndelag har den sjette største andelen, mens Sør-Trøndelag ligger på 10. plass. Dette betyr at Nord-Trøndelag har blitt forbigått av to fylker siden 2001, mens Sør-Trøndelag ligger på samme plassering. Oslo og Rogaland er fylkene med lavest andel sysselsatt i offentlig forvaltning, mens Hordaland ligger et sted imellom Rogaland og Sør- Trøndelag. Trøndelags fylkene har med andre ord en relativt stor andel sysselsatte i offentlig forvaltning sammenlignet med fylkene tilhørende de andre storbyregionene. Troms Finnmark Nordland Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Telemark Aust-Agder Sør-Trøndelag Østfold Vestfold Vest-Agder Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Akershus Rogaland Oslo Stat Fylke Kommune Prosent Figur 18: Andel sysselsatte i offentlig forvaltning i prosent av sysselsatte i alt. 4. kvartal Kilde: Kommuneprofilen, SSB. Foretaksstruktur Figur 19 viser at foretaksstrukturen i prosent av totalt antall foretak er relativt lik blant storbyregionene. er den storbyregionen med størst andel foretak med ansatte og regionen med minst andel foretak med 250 eller flere ansatte. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Oslo- regionen Resten 1-4 ansatte 5-9 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte 250 ansatte og over Figur 19: Foretaksstrukturen i de ulike storbyregionene og resten av landet. Kilde: SSB. Næringsforeningen i 11 Rapport

16 Arbeidsplasser og sysselsatte Det kan være interessant å se på antall arbeidsplasser i i relasjon til antall sysselsatte som er bosatt i regionen. I 2000 var det et overskudd på 566 arbeidsplasser i. Det var dermed en netto innpendling til regionen på samme antall. Dette overskuddet fortsatte å øke til Fra 2006 sank overskuddet hvert år fra helt ned til til Siden denne bunnen har overskuddet holdt seg jevnt rundt Dette er et resultat av at både antall sysselsatte og antall arbeidsplasser i regionen har vokst relativt likt siden I 2014 utgjorde overskuddet på arbeidsplasser nesten 2 % av totalt antall arbeidsplasser i. Det vil si at pendlere utgjorde nesten 2 av hver 100. arbeidsplass i Antall sysselsatte Antall arbeidsplasser Figur 20: Utvikling av antall arbeidsplasser og antall sysselsatte i. Overskudd på arbeidsplasser i storbyregionene Alle de fire storbyregionene, med unntak av, har overskudd på arbeidsplasser. Oslo-, Bergens- og har alle hatt en nedgang i det prosentvise overskudd på arbeidsplasser siden. hadde i 2014 et underskudd på 0,6 % arbeidsplasser. s overskudd på arbeidsplasser har økt fra 1,6 % i til 2,3 % i Dette til tross for en nedgang i overskuddet siden Trenden for alle storbyregionene de siste årene er at overskuddet på antall arbeidsplasser minker. Dette kan blant annet komme av den sterke nettoinnflyttingen og befolkningsveksten til storbyregionene sammenlignet med resten av landet. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % Figur 21: Differanse mellom antall arbeidsplasser og antall sysselsatte i prosent av antall sysselsatte (overskudd på arbeidsplasser). Næringsforeningen i 12 Rapport

17 Pendling I Figur 22 ser vi andelen av sysselsatte i s kommuner som pendlet til Trondheim i 2000 og i Fra Klæbu, Malvik, Skaun og Melhus pendlet over 48 % av de sysselsatte i kommunen til Trondheim i Til sammen var det pendlere totalt fra de fire kommunene. Dette utgjorde 73,4 % av de totalt som pendlet fra til Trondheim. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 64% 59% Andel av sysselsatte 2000 Andel av sysselsatte % 48% 19% 17% 14% 13% 13% Malvik var kommunen med flest pendlere på stykker. Stjørdal sto også for en betydelig andel av pendlingen. Det var totalt personer som var bosatt i Stjørdal med Trondheim som arbeidsplass. 10% 0% Midtre Gauldal og Leksvik hadde lavest andel og bidro til færreste pendlere med henholdsvis 441 og 219 pendlere. Figur 22: Andel av sysselsatte i kommunene som pendler til Trondheim. Attraktivitet Arbeidsplassvekst og nettoflytting i storbyregionene I Figur 23 har vi illustrert forholdet mellom arbeidsplassvekst og netto innenlands flytting til storbyregionene i perioden er storbyregionen med størst nettoinnflyttingen. Innflyttingen til tilsvarte 1,2 % av folketallet. Veksten i antall arbeidsplasser var 2,1 % høyere enn landsgjennomsnittet i den samme perioden. hadde den suverent sterkeste veksten i antall arbeidsplasser. Veksten var 5,8 % høyere enn landsgjennomsnittet i perioden. Likevel var nettoinnflyttingen fra andre regioner til negativ i den samme perioden. framstår som mer attraktiv enn siden har mindre arbeidsplassvekst, men høyere netto innflytting. Arbeidsplasser Nettoflytting 8,2 % 8,4 % 1,2 % 1,2 % Oslo-regionen 7,7 % 0,9 % 11,9 % -0,1 % 3,7 % -0,8 % Resten 6,1 % Figur 23: Vekst i antall arbeidsplasser i forhold til gjennomsnittet, og netto innenlands flytting i perioden Norge Næringsforeningen i 13 Rapport

18 Omdømmebarometeret I hen hold til Omdømmebarometeret 2013 er vinneren blant storbyregionene når det gjelder sted å bo, studere og arbeide. 76 % av landets befolkning har positive eller svært positive assosiasjoner når de hører navnet. Det er et ubetydelig antall som har neg ative assosiasjoner (2 %), mens 23 % ikke har definert en holdning. Blant de responderende utenfor regionen er det kvinner som har mest positive assosiasjoner til regionen. Aldersgruppen under 35 år er og så signifikant mer positiv blant de eksterne respond entene. 78 % av regionens egne innbyggere har positive eller svært positive assosiasjoner til egen region. Til tross for høye andel med positive respondenter er dette er en nedgang på 14 %- poeng sammenlignet med tilsvarende tall fra Omd ømmebarometeret. er desidert best i landet på blant annet parametere for Boforhold og M angfold, Utdanning og FoU, Kriminalitet og Offentlig tjenestetilbud. har derimot utfordringer i forhold til å bli oppfattet so m en region med et sterkt og variert næringsliv Figur 24 : Påstand - " Jeg kan tenke meg å bo i regionen". Figur 25 : Påstand -" Jeg tenke meg å studere i regionen" Uenig Vet ikke Verken eller Enig Uenig Vet ikke Verken eller Enig Sammenligning av storbyregioner Oslo -, Berg ens -, Stavanger - og Trondheims - regionen ble i Omdømmebarometeret sammen - lignet med utgangspunkt i blant annet de følgende påstandene: Jeg kan tenke meg å bo i re gionen Jeg kan tenke meg å studere i regionen Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen Figur 24 - Figur 26 viser hvordan respondentene stiller seg til ulike påstandene. Trondheimsre gionen kommer best ut på alle tre påstandene: bosted, arbeidssted og sted å studere Uenig Vet ikke Verken eller Enig Figur 26 : Påstand - " Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen". Næringsforeningen i 14 Rapport

19 Nyetableringer I denne rapporten måler vi etableringsaktiviteten gjennom å se på antall nyetableringer i SSBs statistikk i prosent av antall eksisterende foretak som driver med aktiv næringsvirksomhet. SSB har valgt å holde offentlig forvaltning og primæringen utenfor denne statikken, og derfor blir tilsvarende gjort i denne rapporten. Her fraviker vi rapporten som brukte Enhetsregisteret som kilde. Etableringsfrekvens i I Figur 27 er etableringsfrekvensen i målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge. Etter bunnivået i 2008 har etableringsfrekvensen på landsbasis økt med 1,8 prosentpoeng. I tilsvarende periode har hatt en økning på 1,0 prosentpoeng. Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for i perioden var 15,1 %. Det vil si at for hver 100. aktive foretak i på slutten av hvert år, var 15 av dem nyetablerte det året. Etableringsfrekvensen i har alltid ligget langt over landsgjennomsnittet. Etableringer i storbyregionene Vi viser utviklingen i etableringsfrekvensen i storbyregionene i Figur 28. Her vises avviket mellom etableringsfrekvensen og landsgjennomsnittet. har helt siden 2001 hatt en høy plassering blant storbyregionene med tanke på etableringsfrekvens. I perioden var den regionen med høyest etableringsfrekvens. Fra 2010 og til 2013 har etableringsfrekvensen gått noe ned relativt landsgjennomsnittet. Dette har resultert i at Osloog passerte i har hatt svakere etableringsfrekvens enn de andre storbyregionene i en lengre periode. I 2012 var etableringsfrekvensen for første gang mindre enn landsgjennomsnittet. 20,0 % 19,0 % 18,0 % 17,0 % 16,0 % 15,0 % 14,0 % 13,0 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % 14,6 % 13,6 % Figur 27: Etableringsfrekvens i Trondheims-regionen og Norge. 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % Norge Figur 28: Etableringsfrekvensen i storbyregionene, avviket mellom etableringsfrekvensen for regionene og landsgjennomsnittet. Næringsforeningen i 15 Rapport

20 Vekst i antall foretak Etableringsfrekvensen måles som antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak. Etableringsfrekvensen tar dermed ikke hensyn til at nedleggelsesratene kan variere mellom regioner. Det er derfor også interessant å se på vekst i antall aktive foretak. Dersom det etableres flere nye foretak enn det legges ned vil antall aktive foretak øke. Vekst i antall aktive foretak i var på 15 % i perioden Dette tilsvarer en økning på nye foretak. hadde sterkest vekst, i tilsvarende periode, med 17,1 % vekst. var på samme nivå som Oslo- (15,5 %) og (15,1 %) I Figur 29 ser vi at antall aktive foretak økte med over 50 prosent på landsbasis fra 2001 til I storbyregionene har veksten vært langt sterkere, med over 60 prosent i samme periode. er den regionen med nest mest vekst i antall aktive foretak siden Norge Figur 29: Utviklingen i antall aktive foretak, indeksert slik at antallet i = % 9% 7% Årlig vekst i antall foretak I Figur 30 er den årlige veksten i antall aktive foretak vist for storbyregionene. vokste nest mest i 2011 og 2012, men var den eneste regionen som hadde nedgang i antall aktive foretak i. hadde den sterkeste veksten i hadde den sterkeste veksten i 2010 og 2012, mens hadde den sterkeste veksten i og har hatt den nest sterkeste veksten tre av årene i perioden % 3% 1% -1% Figur 30: Årlig vekst i antall aktive foretak. Næringsforeningen i 16 Rapport

21 Oslo Sør-Trøndelag Akershus Vestfold Buskerud Norge Telemark Rogaland Vest-Agder Hordaland Møre og Romsdal Oppland Troms Aust-Agder Østfold Sogn og Fjordane Nordland Hedmark Nord-Trøndelag Finnmark Forskning og utvikling FoU per innbygger Sør-Trøndelag er det fylket som bruker meste midler per innbygger på FoU. Sør-Trøndelag bruker totalt 55 % mer i FoU utgifter per innbygger sammenlignet med Oslo og Akershus. Sør- Trøndelag har også landets høyeste antall FoU årsverk per innbygger Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Sør-Trøndelag Hordaland Oslo og Akershus Rogaland Totalt Figur 31: FoU-utgifter pr. innbygger i Kilde: NIFU. SkatteFUNN Skattefunnordningen er en ordning der bedriftene får skattefradrag for FoU-utgifter til konkrete utviklingsprosjekter. Figuren viser antall aktive SkatteFUNN-prosjekter per fylke. Både Sør- og Nord-Trøndelag har hatt en relativt stor økning i antall prosjekter fra til 2014 og ser ut til å benytte seg meget bra av ordningen. Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Nordland Østfold Vest-Agder Troms Nord-Trøndelag Telemark Sogn og Fjordane Aust-Agder Oppland Hedmark Finnmark Figur 32: Aktive SkatteFUNN-prosjekter pr. fylke og Kilde: SkatteFUNN. 6 5 FoU-årsverk i næringslivet Næringslivet i Sør-Trøndelag har i overkant av 5 FoU-årsverk per innbygger og er dermed kun slått av Oslo. Nord-Trøndelag er blant fylkene med færrest FoU-årsverk i næringslivet per innbygger (0,3) Figur 33: FoU-årsverk i næringslivet utført av forsker eller faglig personale/ 1000 innbygger 2013 Kilde: NIFU. Næringsforeningen i 17 Rapport

22 Gasellekåringen 7,0 Hvert år siden 2003 har Dagens Næringsliv publisert Gasellelistene i samarbeid med Bisnode Credit AS. Denne listen inneholder alle bedrifter fra hele Norge som oppfyller ulike krav innenfor blant annet vekst og lønnsomhet. På dette grunnlaget kan kåringen gi noen indikasjoner på hvilke regioner som har hatt stor økonomisk vekst. 6,0 5,0 4,0 4,5 5,5 5,3 5,8 4,3 4,8 De formelle kriteriene for å bli en gasellebedrift : 3,0 levert godkjente regnskaper minst doblet omsetningen over fire år omsetning på over en millio n kroner første år positivt samlet driftsresultat unngått negativ vekst vært aksjeselskap 2,0 1,0 - I Figur 34 ser vi en oversikt over antall gas eller per innbyggere i de ulike regionene. Her gjør det svakest blant storby - regionene og ligger under landsgjennomsnittet. Figur 34 : Gaseller/ innbyggere fra Gaselle kåringen Kilde: DN. I Figur 35 ser vi gasellene fra Gasellelis t en 2015 fordelt på de ulike storbyregionene. Totalt utgjør de fire storbyregionene over halvparten av Norges gaseller. Totalt utgjør 5,1 % av landets totale antall gaseller i 2015 kåringen. 125 Leksvik, med hele 8,5 gaseller per innbyggere, er den kommunen i Trondheims - regionen som kommer best ut av kåringen. Melhus har totalt 12 gaseller (7,5 gaseller/ innbyggere), mens Trondheim kommun e har 90. Dette gjør at Trondheim kommune har 4,9 gaseller per innbyggere og er dermed tredje best i regionen Resten Klæbu har ingen gaseller blant sine bedrifter, mens både Skaun og Malvik har en gaselle hver. Figur 35 : Antall gaseller fordelt på regioner fra Gaselle kåring en 2015 (regnskap fra 2014). Kilde: DN. Næringsforeningen i 18 Rapport

23 Eksport av varer i milliarder kroner Eksport 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Figur 36: Fastlandseksport uten brenselstoffer. Kilde: SSB. Figuren viser fastlandseksport av varer eksklusiv brenselstoffer. Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelags eksportandel har økt betydelig siden. Sør-Trøndelag eksport har økt med 101 % i perioden og mer enn tredoblet seg siden Hordaland har relativt stor eksport sammenlignet med Sør-Trøndelag, mens Rogaland og Sør-Trøndelag er nesten på samme nivå. Oslo, Akershus og Nord-Trøndelag ligger omtrent på samme nivå lenger ned på skalaen Totalt, Norge Oslo Rogaland Hordaland Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Hele Tr.lag samlet Figur 37: Utvikling i fastlandseksporttall uten brenselstoffer med 2003 = 100. Næringsforeningen i 19 Rapport

24 Plasering Næringslivsindeksen Næringslivsindeksen (som utarbeides årlig av NHO) er et samlet mål for hvor vellykket næringsutviklingen har vært i et område. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet) Indeksen er konstruert slik at den regionen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den regionen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt Orkdalregionen Stjørdalsregionen Fosen Utvikling av næringslivsindeksen i og naboer NHOs NæringsNM er gjennomført for politiske regioner. Her er Trondheim i region med Selbu, Klæbu, Malvik, Melhus, Skaun og Midtre Gauldal. I Figur 38 ser vi utviklingen av næringslivsindeksen for sammen med naboregionene Orkdal-, Fosen- og Stjørdalsregionen. er tradisjonelt en av landets beste næringslivsregioner. I 2008 kom Trondheimsregion på 13. plass. Det er den svakeste plasseringen som er registrert. Denne bunnen ble raskt hentet inn igjen, for i 2010 og 2011 kom på andre plass. I 2014 fikk 4. plass i NæringsNM. Siden har både Stjørdal- og Orkdalregionen forbedret sin plassering, mens Fosen har hatt en negativ trend. Storbyregionene i NæringsNM har hatt den beste næringsutviklingen helt siden er den regionen som har gjort det dårligst blant storbyregionene. har forbedret sin plassering betydelig fra en 17. plass i 2011 til en 2. plass i Dermed passerte Bergen for første gang siden. 71 Figur 38: s og naboregioners rangering på næringslivsindeksen blant de 83 regionene i landet i perioden Figur 39:Næringslivsindeksen 2014 for Storbyregionene Næringsforeningen i 20 Rapport

25 NæringsNM for kommuner Figur 40 viser hvordan kommunene i har gjort det i NæringsNM i 2014, før og gjennomsnittlig de siste fem årene. Trondheim er den fjortende beste kommunen i landet de siste fem årene, og nummer 21 i Orkdal har også gjort det godt i NæringsNM, og ble nummer 62 i Stjørdal og Melhus har hatt en stor forbedring de siste årene. Fra og 211. plass i perioden før til 58.- og 68. plass i De andre kommunene i regionen gjorde det under middels i NæringsNM i Det er Trondheim, Stjørdal, Orkdal og Melhus, som gjennom sin gode næringsutvikling og størrelse, er drivende i utviklingen av regionen. Næringslivsindeks for storbyene Figur 41 viser hvordan de fire storbykommunene gjør det i NæringsNM. Stavanger har, som vi har sett tidligere i denne rapporten, hatt en stabilt god plassering og ble i 2014 nummer 9 av 428 kommunene. Trondheim ble rangert best av storbykommunene i 2011 med en 15. plass, men har siden den tid blitt forbigått av både Stavanger og Bergen. Oslo har helt siden 2008 vært sist blant storbyregionene. I 2014 fikk Oslo en 31. plass, ti plasser under Trondheim på en 21. plass. Plassering i ulike næringskategorier Figur 42 viser hvordan storbyregionene ble rangert i de ulike næringskategoriene i NæringsNM. Sammenlignet med storbyregionene ligger dårligst eller nest dårligst an i kategoriene Størrelse, Nyetableringer og Vekst. Når det kommer til kategorien Lønnsomhet er nest best av storbyregionene. er best i kategorien Størrelse, men dårligst i kategoriene Vekst og Lønnsomhet. er best i kategoriene Vekst og Lønnsomhet, men gjør det dårligst i kategorien Nyetableringer. Trondheim Midtre Gauldal Figur 40: Rangering i Nærings-NM for kommuner Stjørdal Skaun Rissa Orkdal Melhus Malvik Leksvik Klæbu Figur 41: Kommunens rangering på næringslivsindeksen blant de 430 kommunene i landet. Størrelse Nyetablering Vekst Lønnsomhet Figur 42: Plassering i kategoriene Plassering - Plassering Plassering Trondheim Oslo Bergen Stavanger Næringsforeningen i 21 Rapport

26 Kommersialisering av teknologi I løpet av planperioden for S trategisk næringsplan, har kommersialisering av tek nologi blitt etablert som et satsingsområde i regionen. Det er derfor interessant å se på hva som preger utviklingen av teknologiselskapene i regionen. Siden 2005 har Impello Management gitt ut den å rlige Impello - analysen som viser status og utviklingstrekk i teknologiselskapene. hadde i teknologi - selskaper med ansatte i 2014, hvorav 468 aksjeselskaper, med en samlet omsetning på kr 15,6 mrd. og en omsetningsvekst på 9 % i Inntektsveksten siste år er vesentlig høyere enn for tidligere år. Figur 43 viser at utviklingen i antall teknologiselskaper for alvor satte fart rundt år Figur 43 : Utviklingen i antall teknologiselskaper i. 2000, og er de siste 10 år doblet. Bransjemessig er teknologiselskapene dominert av IKT selskaper som vist i Figur 44. Etableringsraten satte fart på slutten av 90 - tallet, men gjorde et nytt hopp rundt 2011, med nye teknologiselskaper p er år. Denne økningen i etableringer var sannsynligvis godt hjulpet av reduksjon i krav til aksjek apital, samt en god fremvekst av kapitalmiljøer og et etter hvert godt fungerende økosystem for entreprenørskap, nyskaping og kommersialisering. Figur 45 viser at teknolo giselskapene nå begynner å få et betydelig omfang og viser en svært positiv utvikling if ht selskapenes årsresultat. Impello - an a lysen dokumenterer også at om lag 1/3 av teknologiselskapene har opphav fra FoU miljøene NTNU, SINTEF og HiST (nå en del av NTNU). Dette viser at kommersialiseringen av kunnskap fra våre FoU institusjoner fungerer godt, noe som også understøttes av at diss e rangeres helt i toppen nasjonalt gjennom blant annet FORNY midler. Når det likevel er så mye som 2/3 av teknologiselskapene som har opphav fra andre miljøer, eksempelvis eksisterende næringsliv og selvstendige gründere, illustrerer det viktigheten av å stimulere til både nyetablering og vekst og utvikling i eksisterende virksomheter. Figur 44 : Bransjefordeling teknologiselskapene. Figur 45 : Næringsforeningen i 22 Rapport

27 Kapital Tilgang på kapital og profesjonelle investorer, såkalt kompetent kapital, er avgjørende for å utvikle kommersielt levedyktige virksomheter med utgangspunkt i teknologi. har etter hvert fått en betydelig representasjon av investeringsselskaper som gjennom sine nettverk bistår med utvikling av selskapene de investerer i. Impello-analysen viser at 99 teknologiselskaper selskaper (21%) har, eller har hatt, profesjonelle investorer på eiersiden. Disse 21 % av selskapene sto for 44% av den samlede verdiskapingen i Det er en rekke relevante og profesjonelle investeringsselskaper i regionen, som igjen har tilgang til co-investorer gjennom sin portefølje og nettverk. Samlet er det rapportert at 61 investeringsmiljøer innen kompetent kapital har vært involvert i investeringer i teknologiselskapene i regionen, som vist i Figur 46: Oversikt over miljøer inkludert under kompetent kapital. Miljøene i regionen består hovedsakelig av såkornfond, venture- og investeringsselskaper med industrifokus. Det er registrert 78 oppkjøp av teknologiselskaper i siden 1996, med en estimert samlet transaksjonsverdi på kr 11.2 mrd. Dette har satt på kartet i forhold til kommersialisering av teknologi. I tillegg er det i Impello-analysen kartlagt at det finnes rundt 100 (95) aktive forrentningsengler (Business Angels) som har investert kr 1 mrd i oppstartsbedrifter i regionen. 70% av disse forretningsenglene er bosatt i regionen. Forretningsengler gir et betydelig bidrag til selskapenes tilgang på både kapital og relevant kompetanse, nettverk og erfaring. Figur 46: Oversikt over miljøer inkludert under kompetent kapital. Det er interessant å se på i hvilken grad forretningsenglene vurderer s attraktivitet som investeringsregion. Figur 47 viser at forretningsenglene scorer høyest på dyktige gründere og gode investeringscase, og lavest på erfarne ledere/management. Figur 47: Trondeheimsregionens attraktivitet for forretningsengler. Næringsforeningen i 23 Rapport

28 Entreprenørskapskultur og økosystemet for kommersialisering har over tid utviklet et helhetlig økosystem for entreprenørskap og kommersialisering av teknologi. Dette økosystemet består av en rekke ulike aktører: Kommersialiseringsselskaper Næringshager Inkubatorer Investeringsaktører Offentlige virkemiddelaktører Veilednings- og rådgivningsaktører Studentorganisasjoner Andre aktører Dette økosystemet opplever økende oppmerksomhet både blant offentlige beslutningstakere, hos næringslivsledere, i media og i befolkningen generelt. Dette bidrar sannsynligvis til den positive utviklingen i antall teknologiselskaper, nyetableringer og den økende verdiskapingen fra disse selskapene. Næringsforeningen i opprettet i 2015 et eget fagråd for kommersialisering av teknologi som samler alle aktørene i økosystemet. Fagrådet fikk Ny Analyse til å gjennomføre en ringvirkningsanalyse som belyser den regionale effekten av å doble antall ansatte i teknologiselskapene innen 2025 som er vedtatt som regional målsetting for. Analysen viser stor effekt for regionen i form av betydelig økt skatteinngang, økt forbruk og ytterligere økte arbeidsplasser i andre næringer/sektorer som vist i Figur 49: Virkninger av nye arbeidsplasser i teknologiselskapene. I følge rapport fra NIFU er NTNU og blant de ledende innen satsing på studentrettede tiltak innen kommersialisering. Entreprenørskolen ved NTNU er ett av disse tiltakene som forsyner regionen og Norge med høyt kvalifiserte Mastergradsstudenter innen entreprenørskap og kommersialisering. 70 studenter uteksamineres innen dette feltet hvert år. Kommersialiseringsselskaper Inkubatorer Investeringsselskaper Offentlige virkemiddelaktører Andre aktører(utvalg) Leiv Eiriksson Nyskaping DIGS CoFounder Enova Embedded.TRD NTNU Technology Transfer Innovasjonssenter Gløshaugen Greenway Innovasjon Norge Hackheim NTNU Accel Leiv Eiriksson Inkubator Investinor Norges Forskningsråd IxDA Regionale forskningsfond Midt- Midtnorsk Innovasjonsnettverk Proneo Proneo Inkubator Kverva Norge SINTEF TTO Startup You Leiv Eiriksson Invest VRI Trøndelag TEDx Trondheim Stift Bedrift Midvest Fondene SIVA UT Prosjektet Work-Work Proventure Seed NiT, fagråd kommersialisering av teknologi Salvesen og Thams SINTEF Venture IV SpareBank1 SMN Invest Statoil Technology Invest Staur Holding Viking Venture Veiledning Studentorganisasjoner Næringshager Øvrige regionale finansieringsordninger Connect Trøndelag Start NTNU Fosen Innovasjon AS Adolf Øiens kapitalfond Start BI Næringshagen i Innovasjon Norge Trondheim Orkdalsregionen NTNU Discovery Leiv Eiriksson Etablerersenteret Tidligfasefondet Spark* NTNU Accel Preseed Enterprise Europe Network Trøndelags Europakontor Figur 48: Oversikt over kommersialiseringsaktørene. Virkninger på skatt og forbruk av nye arbeidsplasser Antall nye arbeidsplasser innen teknologi Samlet skattebidrag (mrd. NOK) 3,2 Samlet skattebidrag til Stat(mrd. NOK) 1,2 Samlet skattebidrag til kommuner (mrd. 1,9 NOK) Samlet forbruk alle ansatte per år (mrd. NOK) 3,4 Antall arbeidsplasser i andre sektorer 3096 Figur 49: Virkninger av nye arbeidsplasser i teknologiselskapene. Næringsforeningen i 24 Rapport