Samhandlingsreformen - utfordringer og muligheter

Transkript

1 Samhandlingsreformen - utfordringer og muligheter

2 Vi representerer 19 fylkeskommuner 430 kommuner 500 bedrifter ansatte politikere 333 milliarder kroner Kartgrunnlag Copyright Statens kartverk, Norsk Eiendomsinf. og Asplan Viak Internet AS KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

3 Helsesatsingen i KS Medlemsforankring Utfordringer Konsekvenser Interessepolitikk Faste møter med staten Høringsuttalelser Innspill til konkrete områder Faglig beredskap FoU prosjekter Relevante fagmiljø Ressurspersoner

4 Ingen vet om helsereformene virker Rapport fra et internasjonalt panel av forskere synes å bekrefte det vi lenge har hatt mistanke om; Kunnskapen om hvordan de store helsereformene faktisk virker, er høyst ufullstendig Rapporten er primært en evaluering av forskningen av helsereformene, og trekker ingen konklusjoner om selve reformene MEN mangelen på sikker kunnskap gjør det naturlig å kaste et kritisk søkelys på de omveltninger som nå er underveis; samhandlingsreformen Poenget er kort og godt at ingen vet fordi det forskes for lite Aftenposten

5 Samhandlingsreformen og faktagrunnlag Samhandlingsreformen er basert på tanken om at kommunene kan iverksette forebyggende tiltak som gjør det forsvarlig å redusere bevilgningene til sykehusene Tanken er besnærende, men det er dessverre lite som tyder på at faktagrunnlaget er mer solid enn ved de andre store helsereformene AFTENPOSTEN

6 Målene med samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid

7

8 Virkemidler for å lykkes med samhandlingsreformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske

9 Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! Helse- og omsorgsdepartementet

10 Folkehelseloven; hva er målet? Fremme folkehelse Utjevne sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig og systematisk arbeid Bedre samordning Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med forholdene som gjør at sykdom oppstår Helse- og omsorgsdepartementet

11 Bistand fra Folkehelseinstituttet; Helseprofil for den enkelte kommune Indikator Status lokalt Norge Rangering; dårligst, lokal verdi og best i Norge Dødelighet Arbeidsledighet Forekomst av ulike sykdommer Livsstilsindikatorer Andel eldre Mm Helse- og omsorgsdepartementet

12 Økonomiske virkemidler Insentiv til samarbeid Kommunal medfinansiering Spleiselag Finansiering Utskrivingsklare pasienter Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Årlige bevilgninger Helse- og omsorgsdepartementet

13 Faglige virkemidler Flere veiledere, retningslinjer Måling av kvalitet Helsebiblioteket for alle Helsetjenesteforskning Stortingsmelding om kvalitet pasientsikkerhet Utdanning og rekruttering og Helse- og omsorgsdepartementet

14 Organisatoriske virkemidler Arenaer for dialog Dialog med bruker/ interesse-organisasjonene og ansattes organisasjoner Lokalmedisinske sentra Frisklivssentraler Ambulante tverrfaglige team Samarbeid med frivillige IKT-verktøy; Standardisering Nasjonal helseportal E-resept Kjernejournal Egen stortingsmelding om IKT i helsevesenet Gjennomføringsplan Helse- og omsorgsdepartementet

15 FORPLIKTENDE AVTALER OG INTENSJONSAVTALER En intensjonsavtale er en avtale som har en målsetting uten at den forplikter partene. Avtalen vil bare bli gjennomført så lenge partene samhandler om det partene har hatt til hensikt å samhandle om og frivillig ønsker å oppfylle avtalen. En forpliktende avtale vil derimot inneha ord som fremstår som bindende, eksempelvis: Partene skal sørge for., partene er enige om.., partene forplikter seg til

16 Skreddersøm Tydelig ansvars- og oppgavefordeling

17 Økonomiske virkemidler Treffer den kommunale medfinansieringen? Hvilke pasienter kan kommunene forhindre innleggelse av? Fortsatt usikkerhet til estimatene, men. De viktigste gruppene kommunene kan forhindre innleggelse for er Rehabilitering Lungebetennelser Hjertesvikt KOLS Palliason/lindrende behandling Omfang 8-12% av innleggelsene innen medisinske diagnoser Ca 300 mill (?) Terje P. Hagen

18 Risiko? Kommunene får en rammebevilgning for å kunne betale for sykehusinnleggelser En del planlegger å bruke pengene til gode tiltak innen helse- og omsorgstjenestene Fører disse tiltakene til reduksjon i sykehusinnleggelser? Hva når regningen for sykehusinnleggelser kommer?

19 Lokalpolitisk handlingsrom Lokalpolitisk handlingsrom er en forutsetning for å lykkes med reformen. Lokalpolitiske prioriteringer må aksepteres, og det må gis rom for tilpasninger av tjenestetilbudene ut fra lokale behov, basert på lokalpolitiske skjønn. Dilemma: Lokal tilpasning eller økt likhet?

20 Hvilke pasienter? Dokumentert at samhandling rundt kronisk syke og eldre pasienter er der mulighetene er størst mht. å skape bedre pasientforløp. Tre grupper av pasienter/brukere der kommunen ut fra et effektivitets- og kvalitetshensyn (hindre sykehusinnleggelse og bedre tilbudet for pasientene) kan påta seg større oppgaver: Kronisk syke og eldre som får en akutt sykdom og forverring Kronisk syke og eldre hjemmeboende som gradvis mister funksjonsevne Pasienter med alvorlig sykdom som skal ha lindrende behandling

21 Den medisinske samhandlingskjeden Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) 2 millioner henvisninger Fastlege 75% Legevakt 25% Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning 37% 37% 40% 60% Poliklinikk Innleggelse 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner Anders Grimsmo 2010

22 Helsefaglige tiltak med dokumentert effekt Pasientgrupper Felles kjennetegn: Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Tidlig mobilisering, tidlig utskriving Med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Kommunen Spesialisthelsetjenesten Anders Grimsmo

23 Uheldige hendelser i helsetjenesten Internasjonal litteratur - uheldige hendelser forekommer hos ca. 10% av pasientene som blir lagt inn i somatiske sykehus, eksempler; sykehusinfeksjoner, feil bruk av legemidler Mindre omfattende og pålitelige data for andre deler av helsetjenesten; allmennlegetjenesten, psykisk helsevern og eldreomsorgen Veldokumentert at det er en risiko for uheldige hendelser ved overføring av pasienter mellom helsetjenestenivå og/eller behandlere professor Peter F. Hjort Pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring må være sentralt i reformen

24 Utfordringer for partene Kommunene må prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid samt andre tiltak for å dempe henvisnings- og innleggelsesrater Spesialisthelsetjenesten må tilpasse virksomheten til nytt kundegrunnlag og understøtte den fremtidige kommunerollen; Sentralisere det vi må, desentralisere det vi kan. Utdanningsinstitusjonene må bidra til nok personell med nødvendig kompetanse også samhandlingskompetanse

25 Kommunene bør ha på plass Avtaler med helseforetak Fra intensjonsavtaler til juridisk forpliktende Fra frivillig samarbeid til formalisert samarbeid Evt. kommunesamarbeid Plan for utvidede og/eller nye tjenestetilbud hvilke pasienter/brukere? Kompetanse Helsefaglig Bestillerkompetanse Samhandlingskompetanse Brukermedvirkning

26

27 FoU Samhandlingsmodeller Erfaringer med avtaler og ledelse tilknyttet samhandlingsarbeidet. Andel som svarer gjennomført med gode erfaringer Avtaleverk om samhandling på tjeneste-/operativt nivå Utvalg der mellomledere i HF og kommunehelsetjenesten møtes Utvalg der toppledere i HF og kommuner møtes Avtale om samhandling på system-/strategisk nivå Oppfølging av etterlevelse av avtaler om samhandling på tjeneste- /operativt nivå Erfaringer med samhandlingskoordinator Kommuner HF 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

28 Samhandlingsprosjektene på ulike områder Antall samhandlingsprosjekter etter område (n=213) Andre 114 Utskrivningsklare pasienter innenfor rus og psykisk helse 43 Utskrivningsklare pasienter innenfor somatikk 124 Samhandling for rus og psykisk helse 94 Samhandling rettet mot bestemte kroniske pasientgrupper 87 Palliativ/lindrende behandling Rehabilitering Forebyggende arbeid Helsefremmende arbeid Antall prosjekter n = antall som svarte på spørsmålet

29 KS er fornøyd med å ha fått gjennomslag for at: generell kommunal medfinansiering er lagt til side kostnadsberegninger for kommunal medfinansiering er avgrenset til medisinske diagnoser det er gjort kostnadsberegninger på utskrivningsklare pasienter det er gjort kostnadsberegninger for øyeblikkelig hjelp/hastetilbud. betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter gjelder bare somatiske pasienter, det er nødvendig å innhente mer kunnskap før betalingsplikt for psykisk helse og rus iverksettes forslaget om øyeblikkelig hjelp/hastetilbud er i tråd med det som KS ga innspill om det opprettes en nasjonal tvisteløsningsordning KS bidrar i arbeidet med avtaleinstituttet, styringsinformasjon implementering skal gjennomføres skrittvis

30 Intensjonsavtale Samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og KS vedrørende gjennomføring av samhandlingsreformen Partene har som mål at samhandlingsreformen skal kunne gjennomføres; i et nært samarbeid mellom stat og kommunesektor som likeverdige parter, slik at målene med reformen oppnås

31 Samhandlingsreformen KS er positiv til reformen Men flere rammevilkår er ikke på plass fastlegeforskrift økonomi og innhold i øyeblikkelig hjelp-/døgntilbud styringsdata elektronisk samhandling

32 Samhandlingsreformen, vi må lykkes! Bred enighet om utfordringsbildet Mange gode samhandlingsprosjekter er allerede i gang Stort engasjement lokalt Vekt på lokal utvikling i reformen Trinnvis innføring Følgeevaluering nødvendig, kunne justeres underveis!

33 Helsesatsingen i KS