Rune Bye KS Høstkonferanse Haugesund, 11. november

Transkript

1 Statsbudsjettet 2016 Særlige utfordringer for Rogaland, nytt inntektssystem og pensjonsutfordringer Rune Bye KS Høstkonferanse Haugesund, 11. november

2 Veksten bremser opp, arbeidsledigheten stiger 2

3 NYE UTFORDRINGER FOR NORSK ØKONOMI OLJEPRISEN HALVERT 3

4 Oljeprisfall gir lavere oljeinvesteringer Finans, SSB og Norges Bank anslår rundt 25 pst fall fram til 2017

5 Færre og svakere drivere gir klart lavere vekst og høyere arbeidsledighet, men forbigående?

6 Økt AKU-ledighet, men klare regionale forskjeller 6

7 Et lite bidrag til vedlikeholdsbudsjettene.. Kommune Anslag ekstra vedlikeholdsmidler 1101 EIGERSUND SANDNES STAVANGER HAUGESUND SOKNDAL LUND BJERKREIM HÅ KLEPP TIME GJESDAL SOLA RANDABERG FORSAND STRAND HJELMELAND SULDAL SAUDA FINNØY RENNESØY KVITSØY BOKN TYSVÆR KARMØY UTSIRA VINDAFJORD (ny) 128 Ca. 55,7 mill.kr til Rogaland 7

8 Sterk økning i sosialhjelpsutgifter i Sosialhjelpsutgiftene har økt med over 1 milliard siste to år Hva skjer videre?

9 Redusert skatteanslag i RNB holder ennå 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Kumulert vekst i skatt på inntekt og formue til kommunesektoren gjennom året, pst Budsjett Kilde: Finansdepartementet, SSB Faktisk 5,2 5,4 4,4 For 2015 ble det i RNB2015 anslått en skattesvikt på 1 ½ mrd kroner 0,3 mrd kroner i lavere kostnader - 1,2 mrd kroner i økte overføringer Det betyr at sektoren så langt ligger an til å bli kompensert for skattesvikten men skattesvikten rammer kommunene ulikt Hva blir sluttresultatet? Hva skyldes forsert innbetaling av restskatt eller er det volum 9

10 10

11 Regionale forskjeller i skatteinngang Kommunesektoren, skatt pr innbygger Pst vekst fra året før pr september 2015 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Særlig lav skatteinngang fra Agder til Sør-Trøndelag, samt Buskerud og Oslo/Akershus Klart bedre skatteinngang i Nord-Norge og deler av Østlandet 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 11

12 Statsbudsjettet 2016 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 4,7 Demografi 1,7 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9 Økte kostnader til fylkesveier 0,2 Helsestasjoner, psykiatri og rus, fleksibelt bhg-opptak 1,0 Underliggende vekst kostnadstunge tjenester 0,4 Sum utgifter 4,2 Kommunale egenandeler i øremerkede ordninger?? Handlingsrom 0,5

13 Landsstyret i KS oppfordrer også Stortinget til: 1. Sikre at kommunene har økonomisk handlingsrom til å bosette og integrere et sterkt økende antall flyktninger. 2. Avvise forslaget om å legge en økt andel av kostnadene for ressurskrevende tjenester fra staten til kommunene. Landsstyret mener også at det er urimelig at personer som fyller 67 år faller ut av ordningen. Stortinget må starte en gradvis utfasing av dagens aldersgrense. 3. Fortsette opptrappingen av lærlingtilskuddet gjennom fylkeskommunenes frie inntekter, som et målrettet tiltak for å forebygge frafall i videregående opplæring. 4. Styrke bevilgningene til forebygging, sikring og utbedring knyttet til flom og skred, for å sette kommunene i stand til å ta dette ansvaret. 5. Styrke bevilgningene til samferdselsformål i fylkeskommunene, og spesielt til tunnelsikkerhet, broer og ferger. 6. Avvise forslaget om statliggjøring av skatteoppkrevingen.

14 Kommunegjeld og pensjon

15 Gjeldsutvikling for kommunesektoren Bto lånegjeld utgjør nå 425 mrd kroner, netto renteeksponert gjeld 155 mrd 1 pp økt rente vil belaste kommuneøkonomien med 1,6 mrd kroner 15

16 Lånerentene for kommunesektoren øker! Mangel på egenkapital begrenser utlånene i Kommunalbanken økt behov for egenkapital bl.a. som følge av å være systemviktig bank håndteres ikke i 2016-budsjettet Bankene må sette av egenkapital når de låner til norske kommuner, men ikke til staten og til svenske kommuner. betyr høyere lånerenter øker ytterligere fra 2016 for lån fra livselskaper 16

17 Høy lønnsvekst og lave renter har gjort ytelsespensjon dyrere Samlet pensjonspremie nesten firedoblet fra 1993 til i dag den ordinære premien har bidratt med ca 4 ½ pp reguleringspremien har bidratt med ca 10 pp av dette stod lavere rente ift lønnsvekst for ¾ av økningen Framover ventes lavere lønnsvekst på lengre sikt bør en vente økte renter (men har falt) fokus bør være på et mer hensiktsmessig pensjonssystem 17

18 Pensjonssystemet kan bli både bedre og billigere ASD driver nå et utredningsarbeid for å vurdere offentlig tjenestepensjon. Rapport fra arbeidet skal komme 20. november KS deltar i referansegruppen for arbeidet. 18

19 Befolkningsvekst Flyktninger m.m.

20 Svakere befolkningsvekst eller? Svakere befolkningsvekst skyldes lavere innvandring Kan sees i sammenheng med utviklingen i arbeidsmarkedet økt arbeidsledighet redusert lønnsnivå målt i utenlandsk valuta Økt innstrømming av flyktninger kan snu bildet igjen tallet på flyktninger pr uke om lag fordoblet i løpet av september 20

21 Hvordan løser vi dette? Antall asylsøkere Antall bosatte (Photo: FERENC ISZA/AFP/Getty Images)? Kilde: UDI, KS Kilde: IMDiI, KS

22 Og dette? Søknader akkumulert over året 2015 pr 26/5: pr 30/10: uke Uke Stor økning i antall enslige under 15 år 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kilde: UDI 22

23 Foto: Nina Gran KS

24 Mottaksetablering minimal informasjon «.påfallende at kommunene ikke involveres sterkere. Flere kommuner opplever at de er de private aktørene som tar kontakt, uformelt og tilfeldig» Må stilles krav om involvering av kommune før etablering av mottak Mulig virkemiddel: avtale kommune UDI - driftsoperatør Kilde: Aftenposten

25 Satsinger på integrering dekkes med innsparinger og kutt Mill kr Bevilgningsendringer til kommunal sektor satser og rammestyrte områder Satsinger Kutt Norsktilskudd Tilskudd opplæring Barnevernrefusjon Husbanken EM tilskudd Vertskommunetilskudd 25

26 Enslige mindreårige under 15 år kostnadseksplosjon og forsinket integrering Mulighet for å omdisponere fra drift av statlige omsorgssentra til kommunal barnevernrefusjon. gir økt, billigere bosetting i kommunene. og raskere integrering Mill kr Sammenligning av bevilgningsbehov Statlige omsorgssentra Barnevernrefusjon Foto: FN/Flickr.com 26

27 Utfordringene for kommunene Ved bosetting og integrering: Kilde: upublisert materiale, kommuneundersøkelse KS okt

28 Nytt inntektssystem fra

29 Fra regjeringsplattformen til Solberg Regjeringen For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, er det nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi Det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Må også sees i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av sine egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene få beholde en del av selskapsskatten der hvor verdiene er skapt Regjeringen vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst Regjeringen vil gjennomføre endringene gradvis og på en forutsigbar måte

30 Hvorfor endringer i inntektssystemet? 1. Oppgaveendringer Samhandlingsreformen 2. Endringer i innholdet i tjenestenes Pleie og omsorg (yngre brukere) Barnehager (full dekning, utdanningskriteriet) Barnevern 3. Bedre data - Individdata, IPLOS (alderskriterier og andre etterspørselsfaktorer) 4. Kommunereformen 5. Nye mulige politiske prioriteringer - Skatteandel, skattetyper(selskapsskatt) inntektsutjevning, distriktstilskudd, hovedstadstilskudd, vektstilskudd

31 Hva kan komme som følge av politiske føringer? Utgiftsutjevningen nye kostnadsnøkler Regionalpolitiske tilskudd Inndelingstilskuddet Skatteandel Inntektsutjevningen 31

32 Kommuneproposisjonen varsler ny selskapsskatt Et langt mer fornuftig og åpent system for fordeling av avsatt beløp enn tidligere modeller for kommunal selskapsskatt Foto: Kommunal Rapport «Regjeringen ønsker å la kommunene beholde en større del av verdiskapningen lokalt og foreslår å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene. Det foreslås en moderat innføring av ny inntekt fra lokal verdiskapning ved at samlet beløp i 2017 tilsvarer om lag ett prosentpoeng av skattesatsen på 27 pst. for selskaper. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9 mrd. kroner..» Kilde: Kommuneøkonomiproposisjonen 2016 Begrunnelse: kommunene får en bredere del av lokal verdiskapning men liten grunn til å tro at kommunal tilrettelegging for næringsliv endres som følge av dette? og faktorer utenfor kommunenes kontroll er viktigst for underliggende kriterium for fordeling?

33 Selskapsskatt vil føre til reduksjon i andre frie inntekter rammen skal ikke økes Ny selskapsskatt 2,9 mrd. Skatteinntekter fra personer 135 mrd, fordeler seg slik: Rammetilskudd 122 mrd Skatt på inntekt 125 mrd Skatt på formue 9 mrd Naturressursskatt 1 mrd Eiendomsskatt 10 mrd

34 Selskapsskatt vil føre til reduksjon i andre frie inntekter rammen skal ikke økes Ny selskapsskatt 2,9 mrd. Skatteinntekter fra personer 135 mrd, fordeler seg slik: Rammetilskudd 122 mrd Skatt på inntekt 125 mrd Skatt på formue 9 mrd Naturressursskatt 1 mrd Eiendomsskatt 10 mrd

35 Hva kan skje med inntektsutjevningen? (skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt) Skatt per innbygger i pst av landsgjennomsnitt Lavere? 60% 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Trekk finansiering tilleggskomp. 35% 60% Uendret? høyere? Kommune A= Namskogan Kommune B Kommune C = Verran

36 Sandefjord, Andebu og Stokke (Inntil 11 kommuner kan slås sammen) Kommunenummer Kommune Folketall per Arbeidsgiveravgift i pst nytt nivå juli 2015 Kostnadnøkkel IS 2016 Tast inn kommunenummer 0706 SANDEFJORD ,1 % 0,9938 Tast inn kommunenummer 0719 ANDEBU ,1 % 1,0325 Tast inn kommunenummer 0720 STOKKE ,1 % 0,9684 Sum: "Ny" kommune skal tildeles distriktsindeks. I modellen er gjennomsnitt for eksisterende kommuner lagt inn (kan overstyres): 73 Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb: Beregning knyttet til inndelingstilskudd 1000 kr Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) Gevinst/tap inntektsutj (illustrasjon GH2015) Tap småkommunetilskudd 0 Tap vekstkommunetilskudd Tap/gevinst distriktstilskudd Sør- Norge 0 Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) Tap/gevinst tilskudd Nord- Norge/Namdalen 0 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) -567 Kompensasjon ved inndelingstilskudd Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning)? Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning)? Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 Andre utslag

37 Bærum, Asker, Lier og Røyken (Inntil 11 kommuner kan slås sammen) Kommunenummer Kommune Folketall per Arbeidsgiveravgift i pst nytt nivå juli 2015 Kostnadnøkkel IS 2016 Tast inn kommunenummer 0219 BÆRUM ,1 % 1,0104 Tast inn kommunenummer 0220 ASKER ,1 % 0,9939 Tast inn kommunenummer 0626 LIER ,1 % 0,9825 Tast inn kommunenummer 0627 RØYKEN ,1 % 0,9668 Sum: "Ny" kommune skal tildeles distriktsindeks. I modellen er gjennomsnitt for eksisterende kommuner lagt inn (kan overstyres): 90 Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb: Beregning knyttet til inndelingstilskudd 1000 kr Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) Gevinst/tap inntektsutj (illustrasjon GH2015) 0 Tap småkommunetilskudd 0 Tap vekstkommunetilskudd Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge 0 Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen 0 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) Kompensasjon ved inndelingstilskudd Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning)? Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning)? Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 Andre utslag

38 Prosess inntektssystemet Regjeringen har varslet notat på høring før jul Hva kommer først i kommuneproposisjonen? KS forventer 3 måneders høringsfrist, med utsending i rimelig tid før jul. Viktig at høringsmaterialet inneholder underliggende beregninger, vurderinger og konklusjoner slik at man får et mer mulig transparent og åpent system. Administrasjonen i KS legger opp til medlemsmøte i forkant før ferdigstillelse av høringsuttalelsen fra KS 38

39 Takk for oppmerksomheten!

40 Gjeld og økonomisk handlingsrom i de 428 norske kommunene År Lite økonomisk handlingsrom Moderat økonomisk handlingsrom Større grad av økonomisk handlingsrom Korrigert nto lånegjeld Korrigert nto driftsresultat Korrigert disp. fond Over 75 av driftsinntekt Under 1 pst av driftsinntekt Under 5 pst av driftsinntekt pst av driftsinntekt 1-2 pst av driftsinntekt 5-8 pst av driftsinntekt Under 65 pst av driftsinntekt Over 2 pst av driftsinntekt Over 8 pst av driftsinntekt Kilder: Kommuneproposisjonene , statsbudsjettene , KS 40

41 Økonomisk handlingsrom Lavt ved : netto driftsresultat under 1 pst, netto lånegjeld over 75 pst og disp fond under 5 pst av driftsinntektene 2014 Handlingsrom Antall Høyt handlingsrom 153 Middels 213 Lav handlingsrom 62

42 Økonomisk handlingsrom Kommunene i Rogaland Antall Høyt handlingsrom 14 Middels 11 Lavt handlingsrom 1 42

43 Skattesvake kommuner selskapsskatt erstatter inntektsskatt

44 Skattesvake kommuner selskapsskatt erstatter formuesskatt