Inntektssystemet for kommunene
|
|
- Maren Jørgensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Inntektssystemet for kommunene Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør i underkant av 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. I overkant av 2/3 av de frie inntektene kommer fra skatt og i underkant av 1/3 er rammetilskudd. De frie inntektene fordeles til kommunene og fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder også tilskudd som er begrunnet ut fra distriktspolitiske målsetninger. Distriktspolitiske tilskudd til kommunene er Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuner med særlig høy befolkningsvekst får et eget veksttilskudd. I tillegg gis det skjønnstilskudd for å kompensere kommunene for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig. Inntektsutjevningen omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Det samlede rammetilskuddet for kommunene er delt i seks tilskudd, som bevilges over egne poster på kapittel 571 i statsbudsjettet. Det samlede rammetilskuddet utbetales i ti terminer gjennom året. Rammetilskudd til kommunene - inndeling på poster Kommuner, kapittel 571 Bevilget 2010 (1 000 kr) Post 60 Innbyggertilskudd Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd Post 63 Småkommunetilskudd Post 64 Skjønnstilskudd Post 66 Veksttilskudd Sum
2 Innbyggertilskuddet Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene (se oversikt over). Inntektsutjevningen og utgiftsutjevningen inngår i post 60. Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til alle kommuner etter at det er tatt hensyn til tilskudd som gis en særskilt fordeling. Innbyggertilskuddet omfordeles deretter ved at det tas hensyn til utgifts- og inntektsutjevningen, korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler, inndelingstilskuddet og inntektsgarantitilskuddet. I 2010 foreslås det fordelt om lag 50,6 milliarder kroner gjennom innbyggertilskuddet til kommunene. Innbyggertilskuddet justeres for: - omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen - omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene - omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler - omfordeling på grunn av inndelingstilskuddet og øvrige tilskudd med særskilt fordeling - omfordeling gjennom inntektsgarantitilskuddet Inntektsutjevningen Inntektsutjevningen utjevner forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. For kommunene ble det i 2005 innført en ordning med symmetrisk inntektsutjevning (figur 1). Fra og med 2009 er det lagt opp til en opptrapping av utjevningsgraden i inntektsutjevningen over en treårsperiode, det vil si fra 55 til 57 prosent i 2009, fra 57 til 59 prosent i 2010 og fra 59 til 60 prosent i For 2010 blir dermed kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet (kommune B) kompensert for 59 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet (kommune A) trekkes 59 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent (kommune C) blir som før kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger.
3 Figur 1. Inntektsutjevning for kommunene Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Skatteinntekt i % av landsgjennomsnittet 59% Grunnlag komp. Grunnlag trekk 59% Grunnlag komp. 35% 59% I 35% II 100% (= landsgjennomsnitt) 90% Grunnlag tilleggskomp. Kommune A Kommune B Kommune C Inntektsutjevningen for den enkelte kommune beregnes fortløpende ti ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Dette betyr at det er inntektsutjevning ved alle ti terminutbetalingene av rammetilskudd. Den endelige fordelingen på post 60 Innbyggertilskudd vil ikke være klar før i februar 2011 når endelige skattetall for 2010 foreligger. Oversikt over den løpende inntektsutjevningen finnes på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider, Utgiftsutjevning Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved å tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Kostnadsnøkkelen for kommunene består av fire delkostnadsnøkler for henholdsvis administrasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk og miljøvern. Tabellen under viser hvilke kriterier som ligger til grunn for den samlede kostnadsnøkkelen for kommunene, og hvilken vekt hvert kriterium har.
4 Det er foretatt en teknisk justering i kostnadsnøkkelen for kommunene i Kostnadsnøkkelen er justert på grunn av at økt timetall til fysisk aktivitet i grunnskolen og forsterket opplæring (tidlig innsats) på barnetrinnet får helårseffekt fra og med Delkostnadsnøkkelen for grunnskole er på grunnlag av denne oppgaveendringen gitt en større andel av den samlede kostnadsnøkkelen. Kriteriet antall innbyggere 6-15 år og år er gitt økt vekt, mens vektingen av antall innbyggere år og år, antall arbeidsledige, antall psykisk utviklingshemmede under 16 år og urbanitetskriteriet reduseres. Kostnadsnøkkel for kommunene Kriterium Kriterievekter Basistillegg 0,025 Innbyggere 0-5 år 0,023 Innbyggere 6-15 år 0,316 Innbyggere år 0,120 Innbyggere år 0,084 Innbyggere år 0,132 Innbyggere 90 år og over 0,049 Skilte og separerte år 0,038 Arbeidsledige år 0,010 Beregnet reisetid 0,016 Reiseavstand til nærmeste sonekrets 0,010 Reiseavstand til nærmeste nabokrets 0,011 Dødelighetstall 0,025 Ikke-gifte 67 år og over 0,025 Innvandrere 0,005 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,062 Psykisk utviklingshemmede under 16 år 0,003 Urbanitetskriterium 0,041 Landbrukskriterium 0,005 Sum 1,000 Utgiftsbehovet til kommunene For å beregne størrelsen på utgiftsbehovet for kommunene er det tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter for 2008 (fratrukket avskrivninger) knyttet til de tjenestene som inngår i kommunenes kostnadsnøkkel. For å beregne utgiftsbehovet for 2010 er det benyttet KOSTRA-tall for Disse er framskrevet med veksten i de frie inntektene i perioden for å komme fram til utgiftsbehovet for Utgiftsbehovet for kommunene i 2010 er beregnet til knapt 158,5 milliarder kroner.
5 Indeks for beregnet utgiftsbehov Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune. Landsgjennomsnittet = 1,00. Tolkning av indeksen for beregnet utgiftsbehov Eksempel: Indeks for kommune X = 0,99, kommune Y =1,00 og kommune Z=1,07. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune X er 1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet, beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Y er lik landsgjennomsnittet og beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Z er 7 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det er disse indeksene departementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte kommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbyggertilskuddet. Beregning av indeks for kommunenes andeler av kriterium (1) Indeksk = Kommunens andel av kriterium Kommunens andel av innbyggere Indeks for en kommunes andel av 6-15 åringer beregnes således ved (2) Indeksk = Antall 6-15 åringer i kommune X Antall 6-15 åringer i landet Antall innbyggere i kommune X Antall innbyggere i landet Indeksen kan også leses som forholdet mellom andelen av kommune X s innbyggere som er 6-15 år og andelen av landets innbyggere som er 6-15 år. En omskriving av utrykket (2) gir (2 ) (2 ) Indeksk = Antall 6-15 åringer i kommune X Antall innbyggere i kommune X Antall 6-15 åringer i landet Antall innbyggere i landet Korreksjon for elever i statlige og private skoler Korreksjonen av rammetilskuddet for kommunene har på samme måte som for fylkeskommunene to elementer; trekkordningen og korreksjonsordningen. Gjennom trekkordningen justeres det samlede rammetilskuddet årlig for endringer i antall elever i statlige og private skoler. Den totale inntektsrammen til kommunene blir justert med 80 prosent av gjennomsnittskostnadene per ny elev i grunnskolen. Gjennom trekkordningen får
6 kommunene samlet redusert sitt rammetilskudd ved en økning i antall elever i statlige og private skoler på landsbasis. Gjennom korreksjonsordningen i utgiftsutjevningen foretas en omfordeling mellom kommunene i forhold til det faktiske antall elever i statlige og private skoler. Korreksjonen innebærer en omfordeling av innbyggertilskuddet, som følge av at antall elever som benytter statlige og private skoler varierer mellom kommunene. Trekksatser for elever i statlige og private skoler Kommuner Kroner per elev Vanlig undervisning Spesialskoler Opphold Tabellen over viser trekksatsene som benyttes i korreksjonsordningen i Satsene for spesialskoler og opphold videreføres på reelt samme nivå i 2010 som i 2009, mens satsen for vanlig undervisning øker fra 2009 til Trekksatsene ligger også etter økningen under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis, fordi en antar at marginalbesparelsen knyttet til en elev mindre oftest er lavere enn gjennomsnittskostnaden. I korreksjonsordningen får kommunene et uttrekk for antall elever i statlige og private skoler, der det er skilt mellom tre undervisningskategorier jf. oversikten over trekksatser. Etter at trekkene er foretatt etter antall elever, tilbakeføres midlene ut igjen til alle kommuner etter deres andel av utgiftsbehovet (kostnadsnøkkelen). Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning for kommuner som slutter seg sammen. Ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslutninger. Dagens inndelingstilskudd består av basistilskudd og eventuelt småkommunetilskudd. Kommuner som har sluttet seg sammen vil motta et basistilskudd på samme måte som andre kommuner i utgiftsutjevningen. I tillegg mottar den sammensluttede kommunen, som en del av inndelingstilskuddet, de øvrige basistilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen. På tilsvarende måte inneholder inndelingstilskuddet det kommunen tidligere eventuelt mottok i småkommunetilskudd. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 10 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned. I 2010 mottar kommunene Re, Bodø, Vindafjord, Aure og Kristiansund inndelingstilskudd.
7 Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) Overgangsordningen for kommunene er fra og med 2009 erstattet med et inntektsgarantitilskudd. Hensikten med tilskuddet er å gi kommunene en mer helhetlig skjerming mot plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Gjennom inntektsgarantitilskuddet begrenses negativt avvik i vekst i forhold til landsgjennomsnittet. Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjonalt nivå, målt i kroner per innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under beregnet vekst på landsbasis i kroner per innbygger (før finansiering av selve inntektsgarantitilskuddet). Inntektsgarantitilskuddet beregnes på grunnlag av befolkningstall per 1. juli Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er systemendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata. Nord-Norge- og Namdalstilskuddet, småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge omfattes også av inntektsgarantiordningen, mens skjønnstilskudd og veksttilskudd ikke inngår. Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes heller ikke av inntektsgarantitilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet for 2010 blir beregnet med utgangspunkt i rammetilskuddet til kommunene i revidert nasjonalbudsjett Dette rammetilskuddet blir korrigert for skjønnstilskudd i 2009, saker med særskilt fordeling i 2009, og inngående/utgående fordeling av tilskudd som innlemmes i / trekkes ut av inntektssystemet i Rammetilskuddet til kommunene i 2010 blir tilsvarende korrigert for skjønnstilskudd i 2010, saker med særskilt fordeling i 2010 og veksttilskuddet i Deretter blir den korrigerte veksten fra 2009 til 2010 beregnet, på landsbasis og for hver enkelt kommune. Den korrigerte veksten på landsbasis var fra 2009 til kroner per innbygger. Dersom en kommune har en korrigert vekst i rammetilskuddet som er lavere enn -197 kroner per innbygger, får kommunen inntektsgarantitilskudd tilsvarende differansen mellom egen vekst i rammetilskuddet, og en vekst på -197 kroner per innbygger. Distriktstilskudd Sør-Norge Fra og med 2009 er det opprettet et nytt distriktstilskudd Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling måles ved en distriktsindeks, som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekter. Kommuner i sone III som har en indeks lavere enn 35 får fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redusert tilskudd.
8 For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet, se Kommuneproposisjonen 2009 (St.prp. nr. 57 ( )). Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. Tilskuddet beregnes ut fra befolkningstall per 1. januar I 2010 foreslås det fordelt i overkant av 329 millioner kroner gjennom distriktstilskudd Sør-Norge. Satser for distriktstilskudd Sør-Norge Per kommune Per innbygger Sone og indeks (1000 kr) (kroner) Sone Sone 3, indeks Sone 3, indeks Sone 3, indeks Sone 3, indeks Sone 3, indeks Nord-Norge- og Namdalstilskudd Nord-Norge- og Namdalstilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge og Namdalen muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Fra og med 2009 ble Nord- Norge-tilskuddet utvidet til også å gjelde 14 kommuner i Namdalen (Namsos, Namdalseid, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka), begrunnet med fraflytting og at de i stor grad har de samme utfordringene som kommuner sør i Nordland. I 2010 foreslås det fordelt om lag millioner kroner gjennom Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene. Tilskuddet beregnes på grunnlag av en sats per innbygger, som differensieres mellom fylkene. Det er fastsatt en felles sats for alle kommunene innenfor et fylke. Kommunene i Namdalen mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd etter samme sats som Nordland. Fra og med 2010 får syv kommuner i tiltakssonen i Nord-Troms (Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen) tilskudd etter en forhøyet sats i forhold til de øvrige kommunene i Troms. Til grunn for beregningen av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet ligger befolkningstall per 1. januar året før budsjettåret, dvs. 1. januar Satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for 2010 er prisjusterte.
9 Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommuner Kommuner i: Kroner per innbygger Nordland og Namdalen Troms utenfor tiltakssonen Tiltakssonen i Troms 3550 Finnmark Småkommunetilskuddet Småkommunetilskuddet gis til kommuner som har færre enn innbyggere. For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet. Kommunene i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) får tilskudd etter forhøyet sats, hvis de oppfyller de øvrige kriteriene for å motta småkommunetilskudd. I 2010 foreslås det fordelt om lag millioner kroner gjennom småkommunetilskuddet. Satsene for småkommunetilskuddet for 2010 er prisjusterte. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i befolkningstall per 1. januar Satser for småkommunetilskuddet Prioriteringsområde Beløp per kommune (1000 kroner) Kommuner i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) Øvrige kommuner Skjønnstilskuddet Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner er satt til millioner kroner i Av dette fordeles millioner kroner til kommunene. Skjønnsrammen til kommunene er som i 2009 utvidet med 100 millioner kroner til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Tilskuddet er fordelt av fylkesmannen etter fylkesrammer fastsatt av departementet, og inngår som en del av den øvrige skjønnsfordelingen.
10 Veksttilskudd I 2009 ble det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Dette er begrunnet med at kommuner med høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt kan finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 175 prosent av gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet for de siste tre år. Tilskuddet vil være tidsbegrenset til den perioden kommunene har størst vekst. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. For 2010 er denne satsen prisjustert og er kroner. Til sammen foreslås det bevilget i overkant av 189 millioner kroner gjennom veksttilskuddet i 2010.
Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010
7ZgZ\c^c\hiZ`c^h`Yd`jbZciVh_dci^aEgde#&H'%%. '%&% Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. S (29 2) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner
DetaljerEKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD
EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene
DetaljerInntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009
Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet
DetaljerInntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009
Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Innhold Side Forord 1 Innledning 3 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk
DetaljerInntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.
Inntektssystemet Seniorrådgiver Hege Rønning, KRD 1 Nasjonale mål Høyt nivå på velferdstjenestene Likeverdige tjenestetilbud Nasjonaløkonomisk kontroll Lokalt selvstyre 2 Finansiering av kommunesektoren
DetaljerForslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012
Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis
DetaljerINNLEDNING. 1. Leseveiledning. 2. Det samlede rammetilskudd. 3. Inntektssystemet
INNLEDNING 1. Leseveiledning Vi vil her presentere gangen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Målsettingen med innledningen er å gi leseren et innblikk i hovedtrekkene i inntektssystemet.
DetaljerInntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007
Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Grønt hefte, foreløpig utgave Innhold Side Forord 3 Innledning 5 Tabeller for fylkeskommunene
DetaljerInntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008
Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Grønt hefte, foreløpig utgave Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008)
DetaljerInntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008
Revidert beregningsteknisk dokumentasjon 27. juni 2008 Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Revidert grønt hefte Revidert beregningsteknisk dokumentasjon 27. juni 2008 Inntektssystemet
DetaljerInnbyggertilskuddet for fylkeskommunene 2006 (Kap 571 post 60) 32. Enkeltsaker utenfor overgangsordningen for fylkeskommunene 42
Innhold Side Forord 3 Innledning 5 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk Rammetilskudd for fylkeskommunene 2006 29 Tabell 2-fk Innbyggertilskuddet for fylkeskommunene 2006 (Kap 571 post 60) 32 Tabell
DetaljerInntektssystemet. Karen N. Byrhagen
Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar
DetaljerAnslag på frie inntekter i 2006 og oppgavekorrigert vekst i frie inntekter fra 2005 til
Innhold Side Forord 4 Innledning 6 Tabeller for fylkeskommunene 27 Tabell 1-fk Rammetilskudd for fylkeskommunene 2006 29 Tabell 2-fk Innbyggertilskuddet for fylkeskommunene 2006 (kap. 571, post 60) 32
DetaljerNytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar
Nytt inntektssystem Rune Bye Spydeberg, 6. januar Nytt inntektssystem fra 2017 2 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud
DetaljerInntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling
Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Inntektssystemet Formål: Utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Rammetilskuddet gis uten øremerking
DetaljerInnhold. Side. Forord 5. Innledning 7. Tabeller for fylkeskommunene 27. Tabeller for kommunene 59
Innhold Side Forord 5 Innledning 7 Tabeller for fylkeskommunene 27 Tabell 1-fk Rammetilskudd for fylkeskommunene 2005 29 Tabell 2-fk Innbyggertilskuddet for fylkeskommunene 2005 (Kap 571 post60) 32 Tabell
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2544
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2544 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2015 Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Kommuneproposisjonen ble lagt
DetaljerInntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005
Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2004 2005) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005 Rundskriv H 23/04 6. oktober 2004 Foreløpig utgave ISSN 0806-5748 INNHOLD SIDE Forord...
DetaljerHøringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene
Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist
DetaljerFolkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune
Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune Folkevalgtopplæring 27. november 2015 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk
DetaljerHøringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.
Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerEffektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune
Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet
DetaljerPrognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015
Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i
DetaljerFLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00
FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter
DetaljerInntektssystemet for fylkeskommuner Revidert grønt hefte Innledning
Vedlegg 3 Inntektssystemet for fylkeskommuner 2009 - Revidert grønt hefte Innledning Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte) ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 (publikasjonskode
DetaljerSkatteinngangen pr. november 2015
Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets
DetaljerInntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing
Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing Sigmund Engdal, Florø 3.4.2019 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hovedtemaer Kort om inntektssystemet for kommunene Hvordan påvirkes Flora
DetaljerInntektssystem for kommunene KS Sør-Trøndelags uttalelse
Inntektssystem for kommunene KS Sør-Trøndelags uttalelse 1. Innledning Sørheim-utvalget leverte i oktober 2007 en rapport med forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene: Forslag til forbedring
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2015
November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %
DetaljerInntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.
1. Løpende inntektsutjevning Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter, og har derfor stor betydning for inntektsnivået i hver enkelt kommune. Gjennom inntektsutjevningen
DetaljerForslag til nytt inntektssystem for kommunene
Arkivsak. Nr.: 2015/1803-3 Saksbehandler: Peter Ardon Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Rådmannens forslag til vedtak Høringsnotatet om
DetaljerSaksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.
DetaljerKommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS
Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time
DetaljerHøring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten
DetaljerInntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.
1. Løpende inntektsutjevning Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter og 54 prosent av sektorens frie inntekter. Skatteinntektene har derfor stor betydning for inntektsnivået
DetaljerFelles formannskap Lyngdal3 Hægebostad 2. februar 2016
Felles formannskap Lyngdal3 Hægebostad 2. februar 2016 Om endringer i inntektssysemet mm. v/ Dag Petter Sødal Bygger på KMD fra høringsmøtet vårt 15/1 KS-beregninger Lene Holtskog til Stortingskommiteen
DetaljerHøringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016
DetaljerØkonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN
Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing
DetaljerNord-Odal kommune Rådmann
Nord-Odal kommune Rådmann Regjerningen Vår ref. Deres ref. Dato: 16/647//TJH/ 04.03.2016 Høringsutalelse fra Nord-Odal kommune angående nytt inntektssystem Kommunestyret - sak 011/16 Det er gjort følgende
DetaljerØkonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune
Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2016
Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert
DetaljerFra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015
Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015 Nytt inntektssystem for kommunene: Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges
DetaljerNytt inntektssystem for kommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2016
Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert
DetaljerForslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene
Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene Utvalgets medlemmer Leder: Kristin Sørheim (Senterpartiet) Erlend Helle (Sosialistisk Venstreparti) Anita Orlund (Arbeiderpartiet) Ole Martin
DetaljerHøring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene
14. januar 2016 Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem. Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet
DetaljerSmådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark 10.2.2016 Trond Erik Lunder
Smådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark 10.2.2016 Trond Erik Lunder 1 Foreløpige innspill om strukturkriteriet Strukturkriteriet
DetaljerInntektssystemet hva skjer hvis?
Rune Bye fagsjef KS Inntektssystemet hva skjer hvis? Teoretisk overordnet innføring i systemet. Hva kan skje i 2017? Simulering Hvordan bruker kommunene penger Kostra godt nok til sammenligning? Ny modell
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerHvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn
DetaljerSkatteinngangen pr. august 2016
september 2016 en pr. august 2016 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er skatteanslaget for hele kommunesektoren oppjustert med 0,7 mrd. kr. Isolert for kommunene utgjør dette 0,575 mrd. kr sammenlignet
DetaljerSAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter
DetaljerNYTT IS. Høring med frist 01.03 Saken finnes: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-inntektssystem-for-kommunene-ut-pa-horing
NYTT IS Høring med frist 01.03 Saken finnes: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-inntektssystem-for-kommunene-ut-pa-horing Hovedpunkter Høringsnotatet gir retningsvalg Ikke beregning av mer/mindreinntekt
DetaljerOm inntektssystemet. Kap. 571 Rammetilskot til kommunar
Om inntektssystemet Frie inntekter består av rammetilskot og skatteinntekter. I 2014 blir kommunesektoren sine frie inntekter anslått til om lag 319 mrd. kroner. Dei frie inntektene består av rammetilskot
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2016
April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar
DetaljerFylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag
Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2016
november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2015
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2016
oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett
DetaljerUtilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen
Ifølge liste Unntatt offentlighet, offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref 17/5319-33 Dato 6. september 2019 Utilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen Vi viser til brev av
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2015
Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/1061
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/1061 NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Høringsuttalelse fra Herøy kommune. 1. Herøy
DetaljerSkatteinngangen pr. juli 2015
August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen
DetaljerSEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser
SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser Sigmund Engdal, Kommunekonferansen 2016, 26. mai 2016 Problemstilling Kan utnyttelse av informasjon fra inntektssystemet
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2017
Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er
DetaljerHøringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene
Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Lillehammer 12.02.16 Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen, Kommunalavdelingen, KMD Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2015
Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene
DetaljerSkatteinngangen pr. februar 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen
DetaljerRingerike kommune Rådmannen
Ringerike kommune Rådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 15/10228-5 8070/16 103 &13 02.03.2016 Svar - Høring - Forslag
DetaljerUtval Møtedato Saksnummer Formannska t /08 Kommunes ret
Page 1 of 5 Fra: Ivar lostedt [mailto:ivar.lostedt@re.kommune.no] Sendt: 30. januar 2008 09:44 ril: Edvardsen Melissa Emne: Høringssvar Sørheimsutvalget Saken sendes kun på epost etter avtale. Re kommune
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2015
Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96
DetaljerHøringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres referanse 15/4746 Dato 29.02.2016 Vår referanse 2015/8200-3 330 AGN Saksbehandler Anne-Gunn Sletten, tlf. 61 26 60 38 Høringsuttalelse
DetaljerEndringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Aust-Agder
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Aust-Agder Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2015
Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene
DetaljerHvordan påvirkes de frie inntektene ved kommunesammenslåing?
Hvordan påvirkes de frie inntektene ved kommunesammenslåing? Sigmund Engdal, Ålesund 23. oktober 2018 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Inndelingsloven garanterer engangsstøtte, og sikrer at
DetaljerInntektssystemet for kommunene 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Inntektssystemet for kommunene 2017 Karen N. Byrhagen KMD, 05.10.16 Hovedpunkt endringene i inntektssystemet 1. Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper
DetaljerKommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken
Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle
DetaljerKommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd
Kommunesammenslåing Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd Forutsetninger for illustrasjonen Regionalpolitiske tilskudd er videreført slik de er i dag Den nye kommunens distriktsindekser beregnet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2 Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene ::: Sett inn innstillingen under denne linja IKKE RØR LINJA Forslag
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
LURØY KOMMUNE Side 1 av 17 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/98 Klageadgang: FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkiv: SARK 12-15/103 Saksnr.: Utvalg Møtedato
DetaljerSkatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet
Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år
DetaljerLevanger kommune Budsjett 2005
Budsjett 2005 Presentasjon av regjeringens forslag til statsbudsjettet og status for arbeidet pr 27.10.2004 Kommunesektorens plass i samfunnet Skatter 106 780 Rammetilskudd 41161 Selskapsskatt 5486 Frie
DetaljerEndringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Rogaland
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Rogaland Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom
DetaljerForslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016
Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016 1 Foreslåtte endringer i elementer som gir ekstra tilskudd til små kommuner Basiskriteriet graderes
DetaljerSaksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016
LOPPA KOMMUNE Økonomiavdelingen Saksframlegg Dato: Arkiwef: 03.11.2015 20151802-01 150 Camilla Hansen camilla.hansen@loppa.kommune.no Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger
DetaljerHøringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene
Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble
DetaljerOm inntektssystemet. Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot.
Om inntektssystemet Frie inntekter består av rammetilskot og skatteinntekter. I 2014 blir kommunesektoren sine frie inntekter anslått til om lag 319 mrd. kroner. Dei frie inntektene består av rammetilskot
DetaljerSkatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet
August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til
DetaljerKommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin
Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og Martin Kommunesektorens inntekter er mer enn 500 mrd kroner Kommunenes inntekter: Skatteinntekter fra egne innbyggere Statlige overføringer rammetilskudd øremerkede
Detaljer"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold
NOTAT "Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold Statistisk grunnlagsmateriale til møte 30.april 2013. Sarpsborg 20.4.2013 Torodd Hauger Østfold analyse Innhold Innledning...1 Barnevern kostnadsutviklingen
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet
Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen
DetaljerLevanger kommune Rådmannen Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag
Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag Budsjett 2007 - Presentasjon av foreløpig forslag Rådmann Ola Stene 13.11.2007 1 Forslaget bygger på Samt skriv av 8.11 fra KRD Budsjett 2007 - Presentasjon
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet
Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms
Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes
DetaljerInntektssystemet, høring. Høringsfrist
Inntektssystemet, høring Høringsfrist 01.03.2016 Inntektssystemet Inntektssystemet består av følgende element: Innbyggertilskudd m/ utgiftsutjevning, inntektsgarantiordning og skatteutjevning Regionalpolitiske
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet
November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
Detaljer