( Nøkkeltal for drifta i 2005) ( Dette er Fjord1 ) ( først og fremst )

Transkript

1 ( årsmelding 2005 )

2 ( Innhald ) Dette er Fjord Konsernleiinga... 4 Konsernsjefen har ordet... 5 Forretningsområde...6 Organisasjonskart... 7 Datterselskap... 8 Viktige hendingar i Viktige hendingar så langt i Utfordringar i Årsmelding Verksemdstyring Konsernstyret Årsmelding 2005 frå konsernstyret Rapport pr. forretningsområde Ferjedrifta Hurtigbåtdrifta Buss, kombi Gods, land Reiseliv Andre forretningsområde Service Nøkkeltal pr. område Miljørapport Årsrekneskap Resultatrekneskap Balanserekneskap Kontantstraumanalyse Rekneskapsprinsipp Notar Revisjonsmelding Uttale frå bedriftsforsamlinga The Fjord1Group in brief Fartøyoversikt Adresser... 58

3 ( Dette er Fjord1 ) ( Nøkkeltal for drifta i 2005) Fjord1 Nordvestlandske AS er morselskapet i eit transport konsern eigd av Sogn og Fjordane fylkes kommune (59%) og Møre og Romsdal fylke (41%) med omfattande aktivitetar på sjø og land, hovudsakleg forankra i Sogn og Fjord ane og Møre og Romsdal. Fjord1 Nordvestlandske AS vart stifta i Florø 9. mai 2001 etter ein fusjon mellom Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS og Møre og Romsdal Fylkesbåtar AS. Fjord1 Nordvestlandske AS eig selskapa Fjord1 Fylkesbaatane AS, Fjord1 MRF AS, Fjord1 Buss Møre AS, Fjord1 Gods Møre AS, Fjord1 Nordfjord-Ottadalen AS, Fjord1 Sogn Billag AS og Fjord1 Service AS. I tillegg kjem underliggande selskap og eigar interesser i andre selskap. Årsverk Tal ferjer 59 Tal hurtigbåtar og andre båtar 16 Tal bussar 394 Tal godsbilar 147 Vognkilometer Tal transporterte personar på båt, ferje, buss Tal køyretøy på ferjene i vedtektene seier: «Selskapet sitt føremål er sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksemder, å drive transport-, kommunikasjons- og reiselivsverksemd. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsområde når dette er forretningsmessig interessant og er eigna til å styrke hovudføremålet, eller dette fører til ei meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar.» Sum inntekter Balanse Eigenkapital Resultat før skatt 2005 Kontantstraum Investeringar mill. kroner mill. kroner 597 mill. kroner 34 mill. kroner 156 mill. kroner 318 mill. kroner ( først og fremst ) 3

4 ( Konsernleiinga) Olav Smørdal Konsernsjef (f. 1949). Siviløkonom Norges Handelshøyskole. Til Fjord1 Nordvestlandske AS ved konsernetableringa i Tidlegare adm. direktør i Fjord1 MRF sidan Ivar K. Iversen Konserndirektør administrasjon kommunikasjon organisasjon (f.1965) Cand. Jur. frå Universitetet i Bergen Advokat. Til Fjord1 Nordvestlandske AS i Tidlegare ulike stillingar i forsvaret, Fjord1 Fylkesbaatane, advokat i Advokatfirmaet Harris og politiadvokat. Kjartan Aa Berge Konserndirektør økonomi og finans (f. 1970) Siviløkonom og statsautorisert revisor, Norges Handelshøyskole. Til Fjord1 Nordvestlandske AS i Tidlegare ass. direktør i Sogn & Fjordane Auto AS og revisor i Ernst & Young og Arthur Andersen & Co. Hallgeir Kleppe Konserndirektør operasjon og koordinering (f. 1956) DH økonom. Til Fjord1 Fylkesbaatane i Div. stillingar innan rekneskap, økonomi og prosjekt. Frå og med stabsdirektør i Fjord1 Fylkesbaatane. 4

5 ( Konsernsjefen har ordet) Rydding og fokus på nye utfordringar Fjord1-konsernet har omfattande verksemd på sjø og land. Vi har alle høge målsettingar for denne verksemda, både når det gjeld produktkvalitet og forretningsmessige re sultat. Vi arbeider etter ein strategi der vi spesialiserer verksemda i dei operative einingane, og der vi skal ha maksimalt fokus på drift. For konsern styringa medfører dette også at vi løpande må vurdere breidda i aktivitetsområda våre. Skal styring og opp følging vere poengtert og målretta, bør ikkje «syns feltet» vere for breitt. Året 2005 har såleis vore prega av ryddeaksjonar på område der vi nok må erkjenne at vi har betalt dyrt for tung eksponering i verksemd som ligg i ytterkant av det som bør vere i vår forretningsmessige portefølje. Aksjon ane har hatt som konsekvens at aktivitet og engasjement er avvikla. Lærdom er hausta og rekninga betalt. Fleire tiltak for å innsnevre det aktivitetsmessige syns feltet vårt ytterlegare held fram i Det omfattande organisatoriske forbetringsprosjektet vårt, F3-prosjektet, har kravd stor personellmessig ressursinnsats i 2005, og vil gjere det også i heile Vi er alle samde om at dette prosjektet er noko langt meir enn ei investering i ny systemplattform. Det er ikkje minst eit prosjekt med intern kompetanse utvikling og felles kulturbygging som sentralt siktemål. Prosjektet trekkjer store vekslar på alle som gjer verdfull innsats i sjølve prosjektet, men ikkje minst også på alle medarbeidarar som syter for at vi midt opp i alt dette dette leverer kontraktsmessige tenester og forretningsmessige resultat i den daglege drifta. Stor ros til alle for flott innsats og vilje til å stå på! Dei forretningsmessige utfordringane står elles i kø utover i Særleg gjeld dette den omfattande utlysinga av norsk innanriks ferjedrift på anbod. Oppdragsgjevaren vår, Statens vegvesen, tar sikte på å anbodsutsetje store delar av Fjord1 si ferjedrift i løpet av dei næraste par åra. Sameleis ser det ut for at delar av hurtigbåtverksemda blir lyst ut på anbod. Vi kan meine mykje og mangt om den måten oppdragsgjevarane våre handterer desse prosessane på. Vår første og viktigaste oppgåve er likevel å syte for at vi er best mogleg budde på det som kjem når det kjem, både organisatorisk og i forhold til vår samla konkurranseevne. Utfallet av konkrete anbodskonkurransar dei nær aste par åra vil vere avgjerande for aktivitetsnivå og forretningsmessig inntening i ferje- og båtdrift i Fjord1 for 8 10 år inn i framtida. Vi veit at vi møter sterkt motiverte og kompetente konkurrentar. Dette skal inspirere oss og skjerpe kreativiteten vår, men vi må i første og siste omgang ha fotfeste i våre eigne kostnadsmessige føresetnader når vi leverer anboda våre. Med ein oljepris som i skrivande stund ligg kring 70 dollar fatet, og med svært avgrensa reguleringsmekanismer for oljeprisutviklinga i kontraktsperioden, vil utfallet av konkurransane likevel kunne vere knytt til risikovurderingar når det gjeld oljeprisføresetnader i kalkylane. Vunne anbodskontrakter medfører gjerne behov for investeringar, og investeringar krev tilgang på kapital. Det er viktig at dei 2 eigarane i Fjord1 i desse dagar har gjort konkrete vedtak som sikrar konsernet ein beredskap for eigenkapital-tilførsel for den næraste tida framover. I kjølvatnet av denne saksbehandlinga har det naturleg nok oppstått disku sjonar om framtidig eigarskap og vår plass i moglege nye strukturar i næringa. Det viktigaste no er, utan omsyn til meining ar om realitetar, å få slike drøftingar inn i ein strukturert intern prosess. Eigarane er sjølsagt opptekne av å sikre eigne verdiar best mogleg. Eg legg også til grunn at eigarane i handteringa av slike prosessar tek omsyn til behovet for nødvendig arbeidsro i ein organisasjon som står midt oppe i kritiske utfordringar. Olav Smørdal ( først og fremst ) 5

6 ( Forretningsområde) Fjord1-konsernet sine forretningsområde Fjord1-konsernet har organisert verksemda si ut frå om dei er innanfor eller utanfor konsernet sine strategiske kjerneaktivitetar. Konsernet si kjerneverksemd er: Ferjedrift Hurtigbåtdrift Bussdrift Godstransport på land Reiselivsverksemd i forlenging av ruteproduksjonen Anna verksemd i konsernet er definert ut i frå følgjande forretningsområde: Godstransport sjø Restaurasjonsdrift og cateringverksemd Reisebyrådrift Drift og forretningsførsel bompengeselskap Verkstaddrift Finansforvaltning av strategiske investeringar Eigedomsforvaltning med grunnlag i konsernet sine arealbehov Ferjedrifta Ferjedrifta representerer den største delen av konsernet sine aktivitetar. Verksemda vert driven gjennom datterselskapa Fjord1 MRF og Fjord1 Fylkesbaatane. I hovudsak opererer selskapa i kvar sitt fylke; i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Frå 2006 skal Fjord1 også drifte eit samband i Finnmark mellom Øksfjord og Hasvik. Hurtigbåtdrifta Hurtigbåtdrifta i Fjord1-konsernet er også driven gjennom datterselskapa Fjord1 MRF og Fjord1 Fylkesbaatane. Fjord1 MRF driv tre ruter i Ålesund-regionen, ruta Molde Vestnes og er part i Kystekspressen sine ruter mellom Kristiansund og Trondheim. Fjord1 Fylkesbaatane opererer fire ruter mellom Bergen og ulike destinasjonar i Sogn og Fjordane, i tillegg til fleire mindre lokale kommunale ruter, mellom anna i Flora-bassenget. Bussdrift Den landbaserte transporten i Fjord1 er organisert gjennom datterselskapa Fjord1 Buss Møre, Fjord1 Nordfjord Ottadalen og Fjord1 Sogn Billag. Ruteproduksjonen tilknytta bussdrifta er fordelt mellom lokale ruter, skuleruter og nasjonale ekspressbussruter Godstransport på land Den landbaserte godsverksemda blir driven gjennom datterselskapa Fjord1 Gods Møre, Fjord1 Nordfjord Ottadalen og Fjord1 Sogn Billag. Fjord1 Gods Møre er eit reindyrka godstransportselskap. Frå og med 1. januar 2006 har Fjord1 Nordfjord Ottadalen organisert si godsdrift saman med drifta i Ottadalen Last i eit eige datterselskap; Fjord1 Tran sport. Fjord1 Sogn Billag driv godsverksemda si som ei eiga avdeling i selskapet. Reiseliv i forlenging av ruteproduksjonen Fjord1 si verksemd knytta til reiseliv omfattar mellom anna turistrutene Lærdal Kau p anger Gudvangen, Fjærlandsfjorden, Geiranger Hellesylt, Valldal Geiranger og eks press båtruta mellom Bergen og Flåm. På landsida køyrer busselskapa ein del turistbussoppdrag i tilknyting til mellom anna cruisebåttrafikken i Sognefjorden, Nordfjorden og i Geirangerfjorden/Storfjorden. I all hovudsak er reiselivsverksemda i konsernet knytta til sommarhalvåret. Andre forretningsområde Konsernet si forretningsdrift knytta til eigedom, verkstad og reisebyrå er organisert i datterselskapet Fjord1 Service. Tanken bak denne organiseringa er at fokus og spesialisering på forvaltning av eigedom og serviceselskap skal gje kommersielle resultat. 6

7 ( Organisasjonskart ) Fjord1 Nordvestlandske AS Konsernstab Forretningsområde SJØ Forretningsområde BUSS/KOMBI Forretningsområde GODS LAND Forretningsområde SERVICE Fjord1 Fylkesbaatane AS Fjord1 MRF AS Fjord1 Buss Møre AS Fjord1 Nordfjord - Ottadalen AS Fjord1 Sogn Billag AS Fjord1 Gods Møre AS Fjord1 Service AS Naviera Sognekongen SA (49%) Kystekspressen ANS (49%) Aukra Auto AS (66%) (Kombi) Fjord1 Transport AS Hallingdal Billag AS Sørvest Transport AS Møre Auto AS Aysen Ekspress SA (99%) Hareid Trafikkterminal AS (63,4%) Ålesund Rutebilstasjon AS (68%) SRB Anlegg AS (60%) Skjåk Bil AS Ålesund Båtcharter AS (65,4%) Moaterminalen Holding AS (68%) Mordal Transport AS Sogn Bilservice AS (50%) Sykkylven Godsterminal AS (57%) Sjøholt Last og Buss AS (49%) Sykkulven Last og Buss AS (49%) Larsnes Last og Buss AS (49%) Måløy Reisebyrå AS Norwest Reisebyrå AS Sognefjord Reisebyrå AS (98%) Molde Reiseservice AS (66%) Div. eigedomsselskap (4) ( først og fremst ) 7

8 ( Datterselskap) Fjord1 Nordvestlandske sine datterselskap Fjord1 Nordvestlandske har sju datterselskap. Dette er operative selskap med om fattande verksemd på sjø og land. Fjord1 Fylkesbaatane Hovudaktiviteten til Fjord1 Fylkesbaatane er drift av ferjer, ekspressbåtar og lokale båtruter i Sogn og Fjordane og mellom Sogn og Fjordane og Bergen. Selskapet driv og turistruter på Sognefjorden, fryseskip mellom Norge og utlandet. Fjord1 Fylkesbaatane har forretningskontor i Florø. Fjord1 MRF Fjord1 MRF driv sjøretta transportverksemd med ferjer og hurtigbåtar, hovudsakleg i Møre og Romsdal; frå 1. januar 2006 skal selskapet også drive ei ferjerute i Finnmark. I tilknyting til desse transportaktivitetane driv selskapet serveringsverksemd og for retningsførsel for bompengeselskap. Fjord1 MRF har forretningskontor i Molde. Fjord1 Gods Møre Fjord1 Gods Møre driv godstransport innan områda lokalgods, langtransport, tanktransport og spesialtransport. Datterselskapa Sørvest Transport, Mordal Transport og SRB Anleggstransport driv sine aktivitetar i nær tilknyting til morselskapet. Fjord1 Gods Møre har sitt forretningskontor i Ålesund. Fjord1 Service Fjord1 Service har endra namn frå Storfjord Bilservice AS. Fjord1 Service har som oppgåve å forvalte eigedomar og engasjement i Fjord1-konsernet sine selskap innanfor drift av verkstader og reisebyrå. Selskapet har forretnings kontor i Sykkylven. Fjord1 Buss Møre Fjord1 Buss Møre er resultatet av samanslåinga av bussavdelingane til SRB og Mørebil og er eit reindyrka buss-selskap som driv persontrafikk på Sunnmøre og i deler av Romsdal. Selskapet har forretningskontor i Volda. Fjord1 Nordfjord-Ottadalen Fjord1 Nordfjord Ottadalen er namnet på selskapet etter fusjonen av Ottadalen Billag og Nordfjord og Sunnmøre Billag i Selskapet driv lokale ruter i Nordfjord og Ottadalen nedover mot Lillehammer, ekspressbussruter og turistruter. Fjord1 Nord fjord- Ottadalen driv godsverksemd via datterselskapet sitt Fjord1 Transport. Forretnings kontoret til Fjord1 Nordfjord Ottadalen ligg i Stryn. Fjord1 Sogn Billag Fjord1 Sogn Billag driv person- og godstransport hovudsakleg i og ut frå Sogn. Sel skapet har daglege ruter til Austlandet, Bergen og til resten av Sogn og Fjordane. Fjord1 Sogn Billag eig Hallingdal Billag og er såleis godt representert i Hallingdal og Hemsedal. Selskapet er og involvert i ekspressbussruter. Fjord1 Sogn Billag har sitt forretnings kontor i Sogndal. 8

9 ( Viktige hendingar i 2005) Arbeidet med organisatoriske tiltak knytt til spesialisering og fokus har hatt høg prioritet i 2005, herunder er datterselskapet Fjord1 Service stifta. Aktivitetar knytt til eigedom, verkstaddrift og reisebyrådrift er samla i dette selskapet. Gods- og bussdrifta i Fjord1-selskapa på Sunnmøre, Nordfjord og Ottadalen er reorganisert i reine gods- og busselskap. Kontrakten for gassferjeprosjektet på E-39 mellom Fjord1 og Statens vegvesen vart signert i desember Gjennom 2005 har det vore høg aktivitet, og prosjektet er i rute for oppstart 1. januar Dei 5 skroga er under bygging i Romania og skal slepast til Sunnmøre for utrustning hos Aker Yards på Søviknes og Brattvåg for levering i 2. halvår Fjord1 har i 2005 arbeidd med 3 anbodspakkar for ferjedrift; i Trondheimsfjorden, Rogaland og Nordland. Anbodet på strekninga Flakk Rørvik i Trondheimsfjorden vart kansellert. I Rogaland og i Nordland hadde vi ikkje kommersielt gode nok anbod til å få kontrakt. Saman med HSD Sjø vann Fjord1 2 av 3 pakkar i eit hurtigbåtanbod i Sunnhordland. I samsvar med avtalen skal Fjord1 eige 25% av eit felles operasjonsselskap og det skal kontraherast 3 nye båtar som skal vere klar til operasjon I dialog med dei 2 eigarane har Fjord1 arbeidd fram ein beredskapsplan for naudsynt eigenkapitaltilførsel for å kunne konkurrere i framtidige anbod på land og sjø. Planen vart endeleg vedteken i eigarorgan i april Ferja MF «Dryna» vart overteken i desember frå Aker Aukra. Ferja MF «Åfjord» vart kjøpt brukt frå Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR). Ny hurtigbåtplan for Sogn og Fjordane vart lagt fram. Arbeidet vart utført som eit felles prosjekt mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fjord1. Gjennom året har heile organisasjonen vore involvert i eit omfattande prosjekt for å utvikle og ta i bruk felles system og rutinar på tvers av selskapsgrensene. I 2005 implementerte Fjord1 nye rutinar for rusmiddeltesting av tilsette i operativ teneste. Konsernet har 0-toleranse og ser testing som eit verkemiddel for å førebyggje risiko for misbruk. I 2005 tok konsernet store tap i Fjord Line og i eit hurtigbåtengasjement i Chile. Engasjementa er avvikla eller er under avvikling. Nærøyfjorden og Geirangerfjorden kom begge på UNESCO si verdsarvliste. Dette er svært positivt og vil bli brukt i marknadsføring i både inn- og utland. Fjord1 selde seg i 2005 ut av selskapet Transportinvest (Linjegods) med god gevinst. Gjennom 2005 har oljeprisen auka med nærare 30% samanlikna med For Fjord1 utgjer dette ein kraftig kostnadsauke basert på det høge forbruket, særleg i sjøselskapa. Deler av denne prisauken er for den sjøretta verksemda kompensert i samsvar med avtalane for året. ( først og fremst ) 9

10 ( Viktige hendingar så langt i 2006) Fjord1 MRF starta 1. januar 2006 ferjeoperasjon i Finnmark på sambandet Hasvik Øksfjord. Same dato gjekk Rute 22, Brattvåg Dryna Nordøyane, over på anbodskontrakt. Fjord1 tok over ferja MF «Harøy» frå Aker Aukra i februar. MF «Åfjord» trafikkerer ruta i Finnmark. Fjord1 MRF byggjer no ut administrasjonsbygget sitt i Molde for å samlokalisere alle avdelingane. Fjord1 Fylkesbaatane har overteke nybygget MF «Lote» frå Fiskerstrand Verft. Ferja går inn i sambandet Manheller Fodnes. Fjord1 Fylkesbaatane har bestilt ein kombikatamaran hos Båtservice Mandal AS for levering i januar Båten skal gå inn i rute i Flora-bassenget i samsvar med ny langsiktig avtale. Både i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane blir det arbeidd med å få etablert nye langsiktige avtalar innan hurtigbåt- og bussverksemda som eit alternativ til anbod. Det er utlyst ein anbodspakke på 5 ferjeruter på Sunnmøre og 2 i Indre Sogn med innlevering sommaren Arbeidet med å utvikle og ta i bruk nye felles datasystem går for fullt. Arbeidet med å bygge og førebu drift av dei 5 gassferjene på E39 mellom Bergen og Stavanger går òg for fullt fram mot oppstart 1. januar

11 ( Utfordringar i 2006) Interne forbetringar Sommaren 2005 gjekk prosjektet «Forbetring av forretnings prosessar i Fjord1» (F3 prosjektet) over i implementeringsfasen. Prosjektet, Nye ferjeanbod er venta utlyst kontinuerleg gjennom resten av Dette er utfordrande med tanke på kapasitet og materiellstruktur. Både konsernet og dei einskilde organisasjonane i datterselskapa utfører ein stor innsats i arbeidet med å standardisere dei ulike arbeidsprosessane og datasystema. På kort sikt vil vi møte utfordringar av system- og organisatorisk art som kan bli krevjande. På noko sikt er ei slik samkøyring venta å gi store innsparingar. Regionen som Fjord1 har hovudoperasjonsområdet i, er no inne i ei rivande industriell utvikling med auka aktivitet overalt. Dette fører med seg ei positiv trafikkutvikling, men vi ser òg at til gangen på kvalifisert personell kan bli ei utfordring etter kvart som dei mange kontraherte skipa innan m.a. offshore-næringa skal bemannast. Vi ser at godsmarknaden er i endring gjennom stadige oppkjøp og fusjonar. Dette vil òg verke inn på Fjord1, noko salet av Linjegods til Schenker er eit døme på. Dei høge oljeprisane skapar uvisse og utfordringar for både operatørar og oppdragsgjevar. som vart starta opp i 2004, har som mål å innføre nye gjennomgåande styringssystem i konsernet basert på beste felles praksis og samordning av kompetanse og ressursar. Det skal hentast ut synergiar gjennom effektivisering av arbeidsprosessar og reduserte kostnader ved samordning av fellesfunksjonar. Prosjektet om fattar i alt 8 delprosjekt i 6 konsernselskap, der dei mest om fattande del prosjekta er innføring av felles IKT infrastruktur, nytt felles ERP system, samt felles system for planleggingog drifts styring. Fasen ein no er inne i, er svært krevjande og har bydd på faglege og ressursmessige utfordringar internt og i høve til leveran dørar. Dette stiller store krav til medarbeidarane i prosjektet, men og for øvrig organisasjon som skal ivareta løpande drift samstundes som nøkkelpersonel er avgitt til prosjektet. Prosjektet går som planlagt, der ein pr. medio mai 2006 har implementert ny IKT infrastruktur i 5 av 6 selskap, og der nytt ERP system vart starta opp i Fjord1 Fylkesbaatane som første selskap 1. mai Figuren som bygger på Fjord1 sin profil og logo kjenneteikner og identifiserer F3-prosjektet Fakta gassferjeprosjektet Fjord1 Tal fartøy 5 Tal køyretøy pr. ferje (PBE) 212 Tal passasjerar pr. fartøy 587 Servicefart fartøy 21 knop (3 ferjer) og 17 knop (2 ferjer) Tal dekk pr. fartøy 2 bildekk totalt 8 dekk Lengde fartøy 129 m Miljøvinst samanlikna med bruk av diesel Co 2 utsleppa redusert med 25 % Nox utsleppa redusert med 85 90% So 2 utsleppa redusert med 100% Partikkelutslepp redusert med 100% ( først og fremst ) 11

12 ( Årsmelding) 12

13 ( Verksemdstyring) Eigarstyring og selskapsleiing Standarden for eigarstyring og selskapsleiing gjeld for børsnoterte selskap. Fjord1 Nordvestlandske AS er ikkje eit børsnotert selskap, men konsernet er stort og omfangsrikt og representerer store interesser både for eigarane og dei lokalsamfunna som verksemda opererer i. Såleis er det ønskjeleg å dokumentere at konsernet langt på veg følgjer denne standarden. Utgreiing for eigarstyring og selskapsleiing Ei av dei viktigaste oppgåvene til konsern styret i Fjord1 er å sjå til at konsernet har god eigarstyring og selskapsleiing. Det er etablert klare linjer og rutinar for fordeling av ansvar og oppgåver mellom styre og administrasjon med utgangspunkt i selskapet sin eigar- og selskapsstruktur. I informasjonsfoldaren «Slik vil vi ha det» har konsernet dessutan klargjort sitt verdigrunnlag og etiske retningsliner for dei tilsette og tillitsvalde. Styret meiner difor at det er etablert ei formålstenleg eigarstyring og selskapsleiing i selskapet. Verksemd Selskapet si verksemd er presentert i vedtektene 2 på følgjande måte: «Selskapet sitt føremål er sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksemder, å drive transport-, kommunikasjons- og reiselivsverksemd. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsområde når dette er forretningsmessig interessant og er eigna til å styrke hovudføremålet, eller dette fører til ei meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar.» Vi meiner at vedtektene med dette viser aktivitetane til konsernet på ein tilfredsstillande måte. Innafor ramma av vedtektene har sel skapet utarbeidd klare mål og strategiar for verksemda. Dette er innarbeidd i strategi dokumentet «Mål og strategiar for Fjord1- konsernet». Selskapskapital og utbytte Selskapet har per i dag ein eigenkapital som er tilpassa dagens mål, strategi og risiko profil. Konsernet står likevel framfor mogelege investeringar i tilknyting til nye kontraktar som vil stille høgare krav til eigenkapital enn det ein har i dag. Som ein konsekvens av dette er det utarbeidd ein plan for å hente inn ytterlegare eigenkapital i selskapet. Denne planen er til avklaring hos eigarane i Fjord1. Styr et har som mål å ha ein klar og sannsynleg ut byttepolitikk som grunnlag for dei utbytte forslaga som bli fremja for generalforsamlinga. Det blir lagt til grunn at utbyttepolitikken samstundes må sjåast i samanheng med den aktuelle eigenkapitalsituasjonen. Likehandsaming av aksjeeigarar og transaksjonar med nærståande Selskapet har kun ein aksjeklasse. Dersom det blir gjennomført vesentlege transaksjonar mellom selskapet og aksjeeigar, styremedlem, leiande tilsette eller nærståande av desse, er det etablert rutinar der styret ser til at det ligg føre ei verdivurdering frå ein uavhengig tredjepart. Selskapet har retningsliner som sikrar at styremedlemmer og leiande tilsette melder frå til styret dersom dei direkte eller indirekte har ei vesentleg interesse i ein avtale som vert inngått av selskapet. Fri omsetnad Det er ingen vedtektsfesta avgrensing av omsetninga av aksjane i selskapet, men eigarane har regulert endringar på eigarsida gjennom ein eigen aksjonæravtale. I denne avtalen legg eigarane til grunn at eit eventuelt sal av aksjar i selskapet berre kan gjennomførast med basis i ei om foreint løysing mellom eigarane. Generalforsamling I samband med gjennomføring av generalforsamling i selskapet er det innarbeidd rutinar som sikrar at begge eigarane skal vere representerte. I tillegg er det etablert retningsliner som sikrar at også heile styret kan delta, saman med konsernleiinga. På generalforsamlinga er det fast praksis at selskapet sin revisor deltek. Valkomité Selskapet har ingen valkomité og det er heller ikkje vedtektsfesta at selskapet skal ha ein valkomité. Innstilling til kandidatar for bedriftsforsamling og styre er regulert i aksjonær avtalen. Det er Møre og Romsdal fylke og Sogn og Fjordane fylkeskommune som oppnemner dei ordinære kandidatane til bedriftsforsam linga, og dei legg føringar for bedriftsforsamlinga sitt val av medlemmer til konsernstyret. I tillegg kjem eit avtalt tal tilsette representantar. Bedriftsforsamling og styre, samansetning og uavhengighet Bedriftsforsamlinga er samansett med sikte på brei representasjon frå selskapet sine eigarar og tilsette. Samansetninga av bedriftsforsamlinga er regulert i aksjonæravtalen mellom eigarane. Bedriftsforsamlinga peiker ut styret sine medlemmer med bakgrunn i dei avtalte vilkåra i aksjonæravtalen. Utpeiking av styreleiar og nestleiar er også regulert i aksjonæravtalen. Styret sitt arbeid I arbeidet sitt legg konsernstyret til grunn at det er etablert god intern kontroll med omsyn til dei retningsliner som gjeld for verksemda; ikkje minst legg ein vekt på selskapet sitt verdigrunnlag og etiske retningsliner. Styret fastset årleg ein plan for arbeidet sitt med særleg vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styret legg til grunn ein årleg evaluering av både arbeidet sitt og kompetansen sin. Det er utpeika ein nestleiar i styret som fungerer når styreleiaren ikkje kan eller bør leie styret sitt arbeid. Godtgjersle til styret Godtgjersle til styret reflekterer styret sitt ansvar, kompetanse, tidsbruk og verksemda sin kompleksitet. Denne godtgjersla er fast, og ikkje resultatavhengig. I årsrapporten blir det informert om alle godtgjersler til dei enkelte medlemmene av styret. Dersom det har vore gjeve godtgjersle utover vanleg styrehonorar, blir dette spesifisert særskilt. Godtgjersle til leiande tilsette Styret har fastsett retningsliner for godtgjersle til leiande tilsette. Retningslinene vert presentert årleg for generalforsamlinga til orientering. Fastsetjing av løn og anna godtgjersle til dagleg leiar blir gjort av styret i møte. Det er ikkje etablert noko opsjonsprogram eller ordning ar om tildeling av aksjar til tilsette i konsernet. Informasjon og kommunikasjon Styret har fastsett retningsliner for selskapet si rapportering av finansiell og anna informasjon. Det blir kommunisert ope om delårsrap portar. Informasjon til selskapet sine eigarar skjer i første rekkje i samband med dei halvårlege bedriftsforsamlingane og generalforsamlinga. Anna kommunikasjon med eigarane utover dette skjer på initiativ frå styret og/eller frå dei leiande eigarrepresentantane. Konsernet legg til grunn til ein ekstern og intern informasjonspraksis som er involverande, ærleg og open, og som bidreg til å utvikle konsernet sin positive bedriftskultur. Konsernet har såleis utvikla dokumenterte rutinar for planlegging og gjennomføring av informasjonsarbeid og kommunikasjon internt i konsernet, og eksternt i forhold til omverda. Overtaking Eigarane av selskapet har regulert endringar på eigarsida gjennom aksjonæravtalen. I denne avtalen legg eigarane til grunn at eit eventuelt sal av aksjar i selskapet berre kan gjennomførast med basis i ei omforeint løysing mellom eigarane. Revisor Revisor legg årleg fram for styret hovudtrekka i ein plan for gjennomføring av revisjons arbeidet. Revisor deltek i styremøte som handsamar årsrekneskapen. I desse møta går revisor gjennom eventuelle vesentlege endringar i se lskapet sine rekneskapsprinsipp, vurdering av vesentlege rekneskapsestimat og alle vesentlege forhold der det måtte ha vore usemje mellom revisor og administrasjonen. I samband med dette møtet er det også etablert ein praksis der revisor går gjennom selskapet sin interne kontroll, her under identifiserte svake sider og forslag til forbetringar. Det er ikkje etablert ei eiga rutine der styret og revisor møtast utan at dagleg leiar eller andre frå den daglege leiinga er til stades. I ordinær generalforsamling orienterer styret om revisor si godtgjersle fordelt på revisjon og andre tenester. I sitt årlege engasjementbrev gjev revisor ei stadfesting på at han har eit uav hengig forhold til selskapet. Engasjements brevet gjev óg ein oversikt over andre tenester enn revisjon som kan leverast selskapet. Både revisor og styreleiar stadfester dette skriftleg. ( først og fremst ) 13

14 ( Konsernstyret) Jarle Skartun Styreleiar Rådgjevar Luster kommune. Aksjonærvalt styremedlem frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Styreleiar sidan Jan Magne Dahle Nestleiar Utdanna lærar, men er no politikar på heiltid. Aksjonærvalt styremedlem frå Møre og Romsdal fylke. Styremedlem og nestleiar sidan Åshild Kjelsnes Fagarbeidar kontorfag Florø Sjukehus. Aksjonærvalt styremedlem frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Styremedlem sidan Edith Aarebrot Madsen Avd.sjukepleiar. Aksjonærvalt styremedlem frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Styremedlem sidan Oskar Grimstad Toril Melheim Strand Magne Lillestøl Olav Støbakk Disponent. Aksjonærvalt styremedlem frå Møre og Romsdal fylke. Styremedlem sidan Kompetansekoordinator i Nesset kommune. Aksjonærvalt styremedlem frå Møre og Romsdal fylke. Styremedlem sidan Lønningsleiar i Fjord1 Fylkesbaatane. Tilsetterepresentant i styret sidan Ferjeskipper i Fjord 1 MRF. Tilsetterepresentant i styret sidan

15 ( Årsmelding 2005 frå konsernstyret) 1. Konsern- og eigarforhold Fjord1 Nordvestlandske AS er morselskap i transportkonsernet Fjord1. Sogn og Fjordane fylkeskommune eig 59 % og Møre og Romsdal fylke 41 % i Fjord1. Fjord1 eig om lag 90 % av aksjane i Fjord1 Fylkesbaatane AS og Fjord1 MRF AS, medan desse to datterselskapa eig om lag 10 % eigne aksjar. Dei andre datterselskapa eig Fjord1 100 % (Fjord1 Gods Møre AS 99,2%). 2. Om verksemda i Fjord1-konsernet Selskapet Fjord1 Nordvestlandske AS er eit strateg isk eigarselskap, i hovudsak utan driftsmessige aktivitetar utover strategiske, styringsmessige og administrative funksjonar i konsernet. Kommentarane i denne årsmeldinga frå styret vil såleis i stor grad vere knytta til konsernaktivitetane og verksemda i det underliggande selskapssystemet. Fjord1 Nordvest landske AS står for investeringa i 5 store gassdrivne ferjer som er under bygging i Ferjene vil bli leigd ut til datterselskapet Fjord Fylkesbaatane AS som skal stå for drifta av ferjene i 2 samband i Hordaland og Rogaland. Det var i 2005 fire tilsette i mor selskapet, konsern sjef og 3 konsern direktørar med funksjon ar innanfor økonomi og finans, prosjekt- og kontrakts arbeid, organisasjon, administrasjon og kommunika sjon. På konsernbasis er Fjord1 engasjert i om fat tande ferje- og ekspressbåt drift inklusive serveringsverksemd, i bussverksemd og i godstransport med bil, i turistbåtverksemd, i verkstad- og reise byrådrift. Konsernet er også engasjert i aktivitetar innanfor sjøretta gods verksemd. Verksemda er hovudsakleg knytt til aktivitetar i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Men Fjord1 driv bussverksemd også i Ottadalen / Gudbrands dalen, i Hallingdal og Hemsedal. Konsernet har dessutan vunne store kontrakter innan ferjedrift i Rogaland, i Hordaland og i Finnmark. I sistnemnde fylke starta konsernet operasjon 1. januar 2006, og i dei to førstnemnde fylka startar Fjord1 ferjeoperasjonar 1. januar Morselskapet har forretningskontor i Florø. 3. Om årsrekneskapen Konsolidering av rekneskapen Det blir i konsernet berre utarbeidd konsernrekneskap på Fjord1-nivå. Det blir såleis ikkje lagt fram eigne konsernrekneskapar for dei underliggande selskapssystema. 3.2 Resultatet i morselskapet Fjord1 morselskap hadde i 2005 eit driftsresultat på (13,2) mill. kroner. Dette beløpet knyter seg til administrativ og styringsmessig drift av morselskap et. Selskapet hadde i 2005 ingen drifts inn tekter. Datterselskap i konsernet betalar for 2005 totalt 142,0 mill. kroner i konsernbidrag og utbytte til morselskapet. Dette beløpet er i rekneskapen for morselskapet ført som inntekt/utbytte på investering i datterselskap. Resultatet før skatte kostnad er etter totale netto finansinntekter (0,4) mill. kroner, resultat etter skattekostnad er 1,7 mill. kroner. 3.3 Grunnlag for vidare drift Den framlagde resultatrekneskapen og balansen pr. 31. desember 2005 gir etter styret sitt syn eit godt og realistisk bilete av den reelle statusen for morselskapet Fjord1 Nordvestlandske AS ved års skiftet, og det har ikkje skjedd noko etter avslutninga av rekneskapen i det nye året som har hatt innverknad på denne vurderinga av selskapet. Grunnlaget for vidare drift er til stades, og rekneskapen for selskapet er sett opp under denne føresetnaden. Aukande krav til eigenkapital, både formelt og som følgje av den kontraktsmessige utviklinga for konsernet, medfører at konsernstyret i heile 2005 har arbeidd aktivt for å sikre tilgangen på slik kapital. I god kommunikasjon med eigarane har konsernstyret ved siste årsskiftet levert eit konkret opplegg for eigenkapitaltilførsel frå dei 2 eigarane. Det opp legget er dimensjonert for å sikre nødvendig eigenkapitaltilgang i perioden fram t.o.m. 2010, basert på konkrete prognosar for løpande inntening, ut byttebetaling og årleg investeringsnivå i konsernet. Styret legg til grunn at dei 2 eigarane snarast gjev positiv klarering og tilbakemelding om sin medverknad i dette finansieringsopplegget, basert på formelle vedtak i eigarorgana i april Med ovannemnde finansierings opplegg på plass vil konsernet si stilling vere tilfredsstillande både med omsyn til likviditet og soliditet, og som grunnlag for deltaking i dei marknadsbaserte anbodskonkurransane som konsernet vil stå ovanfor dei næraste åra innanfor kjerneverksemda. Eigenkapital prosenten vil såleis bli ytterlegare styrka i åra frametter, i samsvar med målsettingar som er definerte i det overordna strategidokumentet for konsernet, og i samsvar med dei krav eksterne finansieringskjelder stiller til konsernet. 3.4 Konsernresultat Totalverksemda i Fjord1-konsernet gav i 2005 eit årsresultat på 32,4 mill. kroner (etter skatt), noko som er 7,1 mill. kroner lågare enn året før. Resultatet før skattekostnad utgjer 34,5 mill. kroner for 2005, mot 60,5 mill. kroner for Framhald: ( først og fremst ) 15

16 Konsernresultatet er prega av følgjande spesielle forhold som har hatt monaleg negativ innverknad på resultatet: tap på sal av aksjar og andre tapsavsetningar i Fjord Line-engasjementet, tap og avsetningar på avvikling av hurtigbåtengasjement i Chile, ekstra nedskrivingar på materiell og avsetningar for venta framtidig tap på hurtigbåtkontrakter i den norske marknaden. Ved sal av aksjane i Fjord Line AS er det såleis bokført eit tap på 84,7 mill. kroner. Det er vidare gjort ekstra ned skrivingar på varige driftsmidlar og finansielle anleggs midler, avsetningar på i alt 26,5 mill. kroner, jfr. kommentarane ovanfor. I sistnemnde tal er også inkludert ned skriving på transport midlar på i alt 7,7 mill. kroner i tilknyting til interne struktur tiltak. Styret viser til omfattande gjennomgang av historikken og handteringa av spesielt Fjord Line- engasjementet i konsernstyret, i fleire møte i bedrifts forsam linga og i møte med overordna eigarrepresentantar og organ. 4. Disponering av resultatet i morselskapet Årsresultat 2005 etter skattekostnad i morselskapet Fjord1 Nordvestlandske AS er som nemnt i punkt 3.2 ovanfor, på 1,7 mill. kroner. Fjord1 har i det strategiske fundamentet føresett at det skal leggast til rette for ein stabil eigarvennleg utbyttepolitikk. I drøftingane med eigarane i Fjord1 om aktuelle løysingar for kapitaltilførsel har eigarrepresentantane gjeve synspunkt på at årleg utbyttebetaling bør sjåast i samanheng med behovet for tilførsel av eigenkapital i samband med store investeringsaktivitetar i konsernet. Basert på desse synspunkta, og basert på tilhøyrande oppfølging i eigar organa når det gjeld saksbehandling av plan for eigenkapitaltilførsel til Fjord1, har konsernstyret lagt til grunn at det ikkje skal utbetalast utbytte til eigarane i Styret tilrår etter dette slik disponering av årsresultatet: overført til annan eigenkapital: 1,684 mill. kr. sum disponert: 1,684 mill. kr. Morselskapet sin totale eigenkapital er etter denne disponeringa 619,2 mill. kroner. Den frie eigen kapitalen er per på 149,7 mill. kroner. 5. Investeringar i konsernet Konsernet har i 2005 investert i skip og skip under bygging for 157,4 mill. kroner. På landsida er det investert i 37 nye bussar og 38 nye godsvogner i Motsvarande er det selt 27 bussar og 10 godsvogner. Sal av driftsmidlar gav i 2005 ein gevinst på 5,9 mill. kroner. Totalt er det i 2005 gjennomført investeringar i driftsmidlar i konsernet for 317,6 mill. kroner. Kontantstraumsoppstillinga viser ein netto reduk sjon av likvidar i konsern et i 2005 på 154,7 mill. kroner. Frå verksemda er tilført 234,1 mill. kroner. Netto likviditetsendring frå invester ingar er minus 311,8 mill. kroner, og netto likviditets endring finansiering minus 77,0 mill. kroner. 6. Finansiell risiko 6.1 Marknadsrisiko Marknadsrisiko er definert som konsekvensen av variasjonar i oljepris, rente og valuta. Konsernet er eksponert for marknads risiko. Eksponeringa i valuta er indirekte gjennom at den gass oljen konsernet kjøper, er notert i USD. Sel skapet gjer, etter nærare retningslinjer frå konsernstyret, sikringsforretningar som reduserer konsekvensane av endringar i oljepris, rente og valuta. 16

17 Innanfor kjerneverksemda har konsernet fram til i dag vore lite risiko eksponert som følgje av langsiktige kontraktsforhold med offentlege transportkjøparar. Med monaleg intensivering gjennom vedtekne program for anbodsutsetting spesielt i ferjedrifta vil marknadsrisikoen auke tilsvarande for Fjord Kredittrisiko Risikoen for at kundar og kontraktspartnarar ikkje har økonomisk evne til å gjere opp for seg er vurdert til å være låg. Historisk sett har konsernet hatt låge tap på krav. Brutto kredittrisiko pr utgjer totalt 86 mill kroner for konsernet og kr 0 for morselskapet. Dei opplista tala for konsernet er eksklusiv fordringar på konsernselskap. Det er ikkje inngått avtalar som reduserer denne risikoen. 6.3 Likviditetsrisiko Styret vurderer likviditeten i selskapet som tilfredsstillande. Det er og vil bli gjort investeringsvedtak, jfr. gassferje prosjektet, som gir ein auke i likviditets risikoen. Konsernstyret har i god dialog med eigar ane teke initiativ til etablering av ein plan for tilførsel av eigen kapital frå eksisterande eigarar for å møte kapitalbehov ved gjennomførde og nye investeringar, jfr. også punkt 3.3 framanfor. Ein slik forpliktande plan vil venteleg vere vedteken i eigarorgana i løpet av april Konsernet har i 2005 refinansiert den samla låneportefølja. Dette vil redusere konsernet sin lik viditetsrisiko. Konsernet har rammeavtalar med sine største leverandørar der mellom anna betalingsvilkåra er definert. Konsernet har, med unntak av det offentlege, få store enkeltkundar. 7. Kort om dei ulike forretningsområda Dei formelle resultata for enkelt selskapa er prega av ekstraordinære resultateffektar som følgje av interne strukturtransaksjonar og sal av aksjar. For den underliggande drifta på dei ulike forretningsområda kan driftsåret 2005 oppsummerast slik: For det største forretningsområdet i kjerneverk semda i konsernet, riksvegferjedrifta, var dei driftsøkonomiske resultata i 2005 gode både for Fjord1 MRF og for Fjord1 Fylkesbaatane. Resultat frå dette forretningsområdet har gjeve dei største bidraga til total resultatet i konser net. Årsresultatet framkjem både som følgje av god trafikkvekst og inntektsvekst, og god kostnads kontroll i begge dei 2 sjøselskapa i konsernet. Samla resultat for forretningsområdet hurtigbåt / båt var ikkje tilfredsstillande. Resultata var sterkt prega av svært høge oljeprisar. Største innteningsmessige utfordringa på dette området har konsernet i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Spesielt gjeld dette Kystekspressen ANS, der kontraktsgrunnlaget med Sør- Trøndelag fylkeskommune og Møre og Romsdal fylke ikkje er godt nok. Verksemda i busselskapa i konsernet gav også i 2005 til dels gode resultat, men vi har også inn teningsmessige utfordringar her i enkeltselskap. Godstransporten i selskapa har i 2005 gjeve for dårlege resultat, i stor grad i for den underliggande drifta. Resultat er likevel prega av ekstra kostna d er som følgje av interne strukturtiltak, tiltak som seinare skal bidra til meir spesialisert organisering og auka fokus på drift. Reisebyråverksemda i konsernet har levert varier ande plussresultat i Det same gjeld for verkstaddrifta. Finansinntekter og godt resultat frå restaurasjonsdrifta er elles med og bidrar positivt til total resultatet for Fjord1- konsernet i Styret viser elles til nærare informasjon og kommentarar til dei ulike forretningsområda under eigne, separate avsnitt i årsrapporten for Fjord1-konsernet, og til årsmeldingar og rekne skapar for dei enkelte konsern- selskapa. 8. Kvalitet, tryggleik og miljø 8.1 Kvalitets- og driftsstyringssystem Fokus på tryggleik i alle ledd er grunnleggjande i Fjord1-konsernet. Sjøselskapa i konsernet har også i 2005 ført vidare arbeidet med å konsolidere og forbetre driftssystema som oppfyller dei normer og krav sjøfartsstyresmaktene stiller på dette om rådet. Alle delar av verksemda i desse selskapa inngår i desse driftssystema, system som skal sikre kvalitet og tryggleik i heile tenesteproduksjonen. Gjennom oppfølging av desse sy stema skal vi identifisere risiko, analysere uønska hendingar og gjennom målretta tiltak søkje å fjerne eller redusere desse. Gjennom det omfattande forbetringsprosjekt et i konsernet, F3-prosjektet, utvikl ar vi desse kvalitetssystema vidare etter ein felles Fjord1-mal, som skal innfør ast også for landselskapa våre. Ruteproduksjon og trafikk avvikling vart også i 2005 gjennomført på ein trygg og god måte. Av vel 24,1 mill. transporterte passasjerar (inkl. sjåførar i ferjetransporten), vart det i 2005 registrert skade på 19 personar. Av vel 7,4 mill. transporterte kjøretøy var det 38 bilar som vart påførde skadar som skuldast selskapa. 8.2 Arbeidsmiljø og likestilling I 2005 var det 2352 tilsette i konsernet, av desse 371 kvinner, m.a.o. ein kvinne- andel på ca. 16 %. Til svarande tal for 2004 var ca. 15 %. Den låge kvinneandelen må sjåast i samanheng med at kvinner tradisjonelt sett ikkje har valt å utdanne seg i maritim retning eller til sjåføryrka, og at det dermed ikkje har vore mogleg å rekruttere kvinner til desse yrka. Det blir arbeidd for å auke utdanning og rekruttering av kvinner til maritime yrke. Det er få kvinner i leiande administrative stillingar i konsernet. Kon sern selskapa skal ta omsyn til dette ved framtidig rekruttering til slike leiarstilling ar. I konsern styret sit tre kvinner av åtte medlemmer (3 av 6 aksjonærvalde represen tantar). Arbeidsmiljøet i konsernet er elles gene relt sett godt, og arbeids stokken er på dei fleste områda stabil. Det er i 2005 registrert eit sjukefråver i konsernet på 6,1%. Tilsvarande tal i 2004 var 6,6%. Det er innrapportert 32 skadar på eigne til sette i året, av desse var det 11 som hadde behov for medisinsk behandling. Styret vil gje stor honnør og takke alle tilsette i konsernet for god og konstruktiv innsats i Framhald: ( først og fremst ) 17

18 8.3 Ytre miljø Transportverksemd medfører forureining av det ytre miljøet. Forureininga er særleg knytt til bruk av fossilt brensel med utslepp av NOx og CO2. Gjennom sam arbeid i næringa, med motorleverandørar og forskingsmiljø søkjer selskapa i konsernet å finne tiltak som kan redusere nivået på uheldige utslepp til luft. Nivået pr i dag ligg innanfor dei formelle krava styresmaktene stiller. Dette gjeld både for sjø- og landverksemda. Konsernet arbeider framleis med desse utfordringane gjennom vidare føring av konsernet si satsing på gassdrivne ferjer. Vi er avhengige av kontrakts messig medverknad frå oppdragsgjevaren vår for å kunne setje denne vidare sats inga ut i livet. Styret er også utfrå dette miljøperspektivet svært tilfreds med den 10-års kontrakten konsernet skreiv under i 2004 med Statens vegvesen om drift av to samband med fem nye gassdrivne ferjer i Hordaland og Rogaland. Styret arbeider aktivt inn mot våre offentelege oppdragsgjevarar for at det skal bli lagt inn føringar på gassbasert drift ved nye anbodsutlysingar i ferjedrifa. Sjøselskapa i konsernet har inngått av tale om levering av miljøfarleg avfall (mellom anna spillolje) til godkjende mottakarar. Styret viser elles til eit eige miljøsamandrag som er presentert under eiga overskrift i årsrapporten for Fjord1. 9. Hovuddokument for mål og strategiar Konsernet baserer verksemda på det strategiske fundamentet nedfelt i «Hovuddokumentet for mål og strategiar i Fjordkonsernet». Dette dokumentet definerer klare målsettingar og prioriterte strategiar for arbeidet med den vidare utviklinga av konsernet. Styret har gjort konkrete vedtak om prioritering av tiltak og innretninga av prosessar i vidare føringa av strategiarbeidet. Styret legg til grunn at alle tilsette og tillitsvalde i konsernet, gjennom effektiv evne og vilje til felles kulturbygging, samordning og samarbeid i Fjord1, skal sette fokus på tryggleik, service, effektiv organisering og drift. 10. Utfordringar Konsernet er midt inne i gjennom førings fasen av eit omfattande for betringsprosjekt, det såkalla F3- prosjektet. I løp et av 2006 skal konsernet ha innført ein ny og felles systemplattform for alle datterselskapa i konsernet. I etterkant av dette skal det gjennomførast organisatoriske prosessar med sikte på etablere gjennomgåande kostnadseffektive fellesfunksjonar, spesielt innanfor økonomi, rekneskap, lønn og IKT. Dette omfattande prosjekt arbeidet blir gjennomført med sikte på mest mogleg avleiring og oppbygging av kompetanse i eigen organisasjon. Samstundes skal det sikre tilstrekkeleg ressursar til å oppretthalde fokuset på den løpande drifta. Presset på organisasjonen er i denne situasjonen rimeleg stort. Styret gjev honnør til alle tilsette som yter ekstra ordinær innsats for å handtere både prosjekt og løpande drift på ein best mogleg måte. Fjord1-konsernet står framleis framfor store utfordringar, både i forhold til vidareføringa av interne samordnings- og effektiviseringsprosessar, og i forhold til vidare strukturmessig og konkurranse- 18

19 messig posisjonering i den eksterne marknaden. Konkrete strukturtiltak er gjennomført i 2005, og styret vil framleis legge til grunn at fokus på drift skal skapast gjennom ytterlegare spesialisering av dei enkelte forretningsområda og selskapa i konsernet. Styret viser i denne samanhengen til «Hovuddokument for mål og strategiar for Fjord1-konsernet», og til den samla organisasjonsplanen for konsernet som vart vedteken i styrande organ i konsernet i november Statens vegvesen har planar om å anbodsut sette all riksvegferjedrift i Norge i løpet av få år. Det er lagt fram arbeidsplanar som skisserer anbodsutsetting i 2006 av meir enn halvparten av dei sambanda Fjord1 har konsesjon på pr. i dag. Utlysinga vil skje i større pakkar. Konsernstyret er innforstått med at denne verksemda skal konkurranseut settast. Styret har likevel overfor oppdragsgjevarane gjeve sterke synspunkt på at det ikkje kan vere rett å gjennomføre ei så rask og omfattande konkurranse utsetting av Fjord1 sine konsesjonssamband som framlagde planar tilseier. Med denne vidare utviklinga med bruk av anbod som grunnlag for tildeling av transport kontraktar, må Fjord1 på sunn forretningsmessig basis dokumentere konkurranseevne for å kunne forsvare og utvikle posisjonen sin i marknaden. Den faktiske konkurranseevna vår vil likevel vere avhengig av at vi i marknaden møter konkurrentar som også for sin del legg tilsvarande forretningsmessige prinsipp til grunn for sine marknadsmessige utspel. Slike anbodsprosedyrar knytta opp mot føresetnader om bygging av nytt materiell, m.a. basert på bruk av gass som drivstoff, stiller Fjord1 og heile næringa overfor vesentleg større krav til eigenkapitalinnsats i slike prosjekt enn det som tidlegare har vore tilfelle. Styret viser til det ein har skrive framanfor om å sikre Fjord1 ein plan for eigenkapital tilførsel frå noverande eigarar. Styret har sterkt fokus på denne utfordringa, i nær kontakt med eigarane av Fjord1-konsernet. Ein slik konkret plan vil venteleg vere godkjent i eigarorgana i løpet av april Til svar ande vil ein revidert aksjonæravtale mellom dei 2 eigarane venteleg vere på plass våren Konsernstyret finn avslutningsvis grunn til å presisere følgjande på same måte som styret gjorde i årsmeldinga for 2004: For å kunne utvikle Fjord1 som transportkonsern i ein ny marknadssituasjon, og for å kunne møte krav til kapitaloppbygging, til avkastning og utbytte til eigarar, er det nødvendig å sette store krav til forretningsmessige resultat i tida framover. Denne føringa vil i konkrete situasjonar representere krav om reduksjon og avvikling av ulønsam produksjon, der realistiske utsikter til raskt betra inntening ikkje kan dokumenterast. Framtidig satsing på dei enkelte forretningsområda i konsern et må såleis vurderast med grunnlag i inntenings- og resultat evne slik strategi dokumentet føreset. Florø, 31. desember 2005/ 7. april 2006 Jarle Skartun styreleiar Jan Magne Dahle nestleiar Åshild Høivik Kjelsnes Edith Aarebrot Madsen Oskar Grimstad Toril Melheim Strand Magne Lillestøl Olav Støbakk Olav Smørdal konsernsjef ( først og fremst ) 19

20 ( Rapport pr. forretningsområde) 20