Innhald. Konsernleiargruppa

Transkript

1 ( årsmelding 2004 )

2 Innhald Konsernleiargruppa, bakre rad frå venstre: Knut Vollstad, Jarle Molde, Arne Sandnes og Magne Hetle. Foran frå venstre: Hallgeir Kleppe, Olav Smørdal, Vidar Skaar, Anker Grøvdal og Stig Kristoffersen. Konsernleiargruppa Knut Vollstad Vollstad er dagleg leiar i Fjord1 Service AS Jarle Molde Molde er dagleg leiar i Fjord1 Sogn Billag AS Arne Sandnes Sandnes er dagleg leiar i Fjord1 Gods Møre AS Magne Hetle Hetle er dagleg leiar i Fjord1 Buss Møre AS Hallgeir Kleppe Kleppe er konserndirektør i Fjord1 med ansvar for kontraktar og innkjøp Olav Smørdal Smørdal er konsernsjef i Fjord1 Vidar Skaar Skaar er konserndirektør i Fjord1 med ansvar for økonomi og finans Anker Grøvdal Grøvdal er adm. direktør i Fjord1 MRF AS Stig Kristoffersen Kristoffersen er adm. direktør i Fjord1 Fylkesbaatane AS Jon B. Nesje (ikkje tilstades da bildet vart tatt) Nesje er dagleg leiar i Fjord1 Nordfjord Ottadalen AS Dette er Fjord Viktige hendingar... 4 Konsernsjefen har ordet... 5 Årsmelding frå styret... 6 Resultatrekneskap Balanserekneskap Kontantstraumoppstilling Rekneskapsprinsipp Notar Revisjonsmelding for Uttale frå bedriftsforsamlinga Rapport frå Fjord1 Fylkesbaatane AS Rapport frå Fjord1 MRF AS Ferjedrifta Hurtigbåtdrifta Reiseliv Bussdrift Eigedom, verkstad og reisebyrå Gods land Gods sjø Miljø- og tryggleik The Fjord1Group in brief Flåteoversikt Adresser Hovudbilde, side 1: Per Eide, Fjord Norge. Opplag: Grafisk produksjon: E. Natvik Prenteverk AS, Florø Tlf

3 ( årsmelding 2004 ) Dette er Fjord1 Fjord1 Nordvestlandske AS er eit transportkonsern eigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune (59%) og Møre og Romsdal fylke (41%) med omfattande aktivitetar på sjø og land, hovudsakleg forankra til Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Fjord1 vart stifta i Florø 9. mai 2001 og eig Fjord1 Fylkesbaatane AS (tidligare Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane), Fjord1 MRF AS (tidligare Møre og Romsdal Fylkesbaatar as), Fjord1 Buss Møre AS (tidligare Mørebil as), Fjord1 Gods Møre AS (tidligare Sunnmøre- Romsdal Billag AS), Fjord1 Nordfjord-Ottadalen AS (tidligare Nordfjord og Sunnmøre Billag as og Ottadalen Billag AS), Fjord1 Sogn Billag AS (tidligare Sogn Billag as). I tillegg kjem datterdatterselskap og eigarinteresser i andre selskap. NØKKELTAL FOR DRIFTA I 2004 Årsverk Tal ferjer 58 Tal hurtigbåtar og andre båtar 19 Tal bussar 395 Tal godsbilar 145 Vognkilometer Tal transporterte personar på båt, ferje, buss Tal køyretøy på ferjene i vedtektene seier at Selskapet sitt føremål er sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksemder, å drive transport-, kommunikasjons- og reiselivsverksemd. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsområde når dette er forretningsmessig interessant og er eigna til å styrke hovuføremålet, eller dette fører til ei meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar. Sum inntekter Balanse Eigenkapital Resultat før skatt 2004 Kontantstraum Investeringar mill. kroner mill. kroner 568 mill. kroner 60 mill. kroner 295 mill. kroner 213 mill. kroner ORGANISASJONSKART PR Fjord1 Nordvestlandske AS Konsernstab Anleggsaksjar Forretningsområde SJØ Forretningsområde BUSS/KOMBI Forretningsområde GODS LAND Forretningsområde SERVICE Fjord1 Fylkesbaatane AS Fjord1 MRF AS Fjord1 Buss Møre AS Fjord1 Nordfjord - Ottadalen AS Fjord1 Sogn Billag AS Fjord1 Gods Møre AS Fjord1 Service AS Naviera Sognekongen SA (49%) Kystekspressen ANS (49%) Aukra Auto AS (69%) (Kombi) Ottadalen Last AS Hallingdal Billag AS Sørvest Transport AS Møre Auto AS Aysen Ekspress SA (99%) Hareid Trafikkterminal AS (63,4%) Ålesund Rutebilstasjon AS (68%) SRB Anlegg AS (60%) Skjåk Bil AS Ålesund Båtcharter AS (65,4%) Moaterminalen Holding AS (68%) Mordal Transport AS Sogn Bilservice AS (50%) Sykkylven Godsterminal AS (57%) Sjøholt Last og Buss AS (49%) Sykkulven Last og Buss AS (49%) Larsnes Last og Buss AS (49%) Måløy Reisebyrå AS Norwest Reisebyrå AS Sognefjord Reisebyrå AS (98%) Molde Havneterminal AS (66%) Div. eigedomsselskap (4) 3

4 Viktige hendingar VIKTIGE HENDINGAR I 2004 Vinteren og våren 2003/2004 tok styret initiativ til å vurdere organisering av sjøselskapa i konsernet. Arbeidet skapte engasjement og omtale både internt og eksternt. Konklusjonen om å halde fram med to sjølvstendige, men samarbeidande sjøselskap vart trekt i bedriftsforsamling og styre i november Arbeidet med å hente ut effekten av spesialisering, stordriftsfordelar og andre synergiar vart intensivert i 2004 og held fram i 2005, mellom anna gjennom eit eige prosjekt (Forbetring av forretningsprosessar i Fjord1). Styringsstrukturen vart òg vurdert. Dette resulterte mellom anna i redusert tal på styremedlemmar i dotterselskapa sine styre. I 2004 konkurranseutsette staten til saman 10 ferjestrekningar frå Finnmark i nord til Rogaland i sør. I samband med evalueringa av innkomne tilbod bestemte staten seg for å avlyse konkurransen på 2 av strekningane, mellom anna Manheller Fodnes i Sogn og Fjordane. Innan utgangen av 2009 skal alle riksvegferjestrekningane lysast ut i open konkurranse. Dette vart konkretisert gjennom ei eiga handlingsplan for konkurranseutsetjing offentleggjort i Fjord1 har delteke i konkurransen om 8 av dei 10 utlyste sambanda. Fjord1 har vunne 4 av desse, mellom anna det store gassferjeprosjektet på E39 mellom Bergen og Stavanger. Eitt samband på Sunnmøre (Volda Folkestad) vart tapt og ny operatør vil ta over drifta frå 1. januar I skrivande stund ventar vi på avklaring på strekninga Flakk Rørvik der Fjord1 har levert anbod. Fjord1 MRF fekk levert bilferja Julsund. Fjord1 kontraherte 5 nye gassferjer hjå Aker Brattvaag, 2 nye ferjer hjå Aker Aukra, 1 ny ferje hjå Fiskerstrand Verft. I tillegg vart det gjort avtale om kjøp av ei nyare brukt ferje frå Finnmark Fylkesrederi. Fjord1 tilpassa seg den justerte røykelova og alle ferjene og dei fleste hurtigbåtane vart røykfrie. Etter konkurranse valde konsernet Nordea som ny bankforbindelse. Dette inkluderer både dagleg bank, overtaking av eksisterande lån og avtale om finansiering av nye prosjekt. Fjord1 har teke del i konkurransen om bygging og drift av nye farty for den indre kystvakt. Fjord1 har bokført tap på hurtigbåt-engasjement i Chile og eigardelen i Fjord Line. Godsverksemda i Fjord1 Fylkesbaatane vart reorganisert. VIKTIGE HENDINGAR SÅ LANGT I 2005 Fusjon er gjennomført mellom Nordfjord og Sunnmøre Billag og Ottadalen Billag. Det nye selskapet heiter Fjord1 Nordfjord - Ottadalen AS. Bussdrifta i Mørebil og Sunnmøre og Romsdal Billag vart fusjonert inn i selskapet Fjord1 Buss Møre. Godsdrifta i Mørebil og Sunnmøre og Romsdal Billag vart fusjonert inn i selskapet Fjord1 Gods Møre. Ny internettportal vart opna, sjå Fjord1 har overteke alle aksjane i Storfjord Bilservice frå Fjord1 MRF. Selskapet skifta samstundes namn til Fjord1 Service. I 2005 vil dette selskapet ta over konsernet sine eigarinteresser i verkstadselskap, reisebyrå og eigedomsselskap. Fjord1 Fylkesbaatane sitt passasjermagasin Fjord og Kyst og Fjord1 MRF sitt passasjermagasin Allfarveg vart avvikla og erstatta av eitt nytt felles passasjermagasin som har fått namnet Fjord1 magasinet. Fjord Line får konkurranse på Danmarksruta. Arbeid med anbod og konkurranse på nye ferje- og hurtig båtruter held fram og har vedvarande høgt fokus. 4

5 ( årsmelding 2004 ) Konsernsjefen har ordet Fjord1 har lagt bak seg nok eit aktivt år i si korte konsernhistorie. Vi har i løpet av 2004 nådd fram til positive avklaringar i interne organisasjonsprosessar, vi har vunne viktige nye marknadsposisjonar, medan vi på den andre sida gjerne skulle lagt fram ein noko betre rekneskap enn det middels resultatet vi presenterer i denne årsrapporten. Det er likevel viktig å merke seg at konsernet har levert resultat for kjerneverksemda på nivå med budsjett og betre. Konsernresultatet er diverre prega av eit dårleg økonomisk resultat i det tilknytta selskapet Fjord Line AS, der Fjord1 eig 33,34 % av aksjane. I tida framover er det viktig for oss raskt å syte for å finne best moglege løysingar for nokre problem-engasjement som ligg utanfor den ordinære kjerneverksemda vår i den norske marknaden. Fjord Line-engasjementet er eitt av desse. På same viset som for 2003 er det gledeleg å konstatere at vi tente pengar på det vi først og fremst skal tene pengar på, nemleg gjennom resultat frå drifta innanfor kjerneverksemda i Fjord1-konsernet. Resultata er likevel varierande for dei ulike selskapa og forretningsområda. Utfordringane er framleis størst innnafor delar av hurtigbåtverksemda og godsaktivitetane våre. Spesialisering av organisasjonen og fokus på drifta innanfor kvart enkelt kontraktsområde skal, saman med framhaldande målretta og konstruktiv innsats frå alle medarbeidarar, bidra til ytterlegare resultatforbetring også på desse forretningsområda. Det er framleis all grunn til å gje stor ros til alle medarbeidarar og tillitsvalde i konsernet for framifrå fokusert innsats også i Både på sjø og på land opplever vi gode haldningar og verdifulle bidrag i utviklinga av fellesskapen i Fjord1-konsernet. Vi vil aldri vere ved vegs ende i eit slikt utvklingsarbeid. Det avgjerande er at vi i rimeleg grad er handlekraftige nok til å kome oss viktige skritt vidare i prosessane våre, sett i forhold til viljeserklæringar frå munn og på papir. Avklaringa av ein milepæl i organisasjonsprosessane våre hausten 2004 var avgjerande viktig for konsernet. Denne langvarige etappen var ressurs- og fokuskrevande. Det vil framleis vere krevande å følgje opp dette arbeidet med vidare utgreiingar, vurderingar og gjennomføring av tiltak. Dette føreset framhaldande mobilisering av kapasitet og personlege ressursar i organisasjonen. Eg vil ved dette høvet gje spesiell honnør til alle som, i tillegg til sitt vanlege arbeid, yter personlege gode bidrag i det omfattande forbetringsprosjektet vårt, det såkalla ERP-prosjektet. Med nye systemløysingar som fundament for felles smartare måtar å arbeide på skal vi utvikle ytterlegare konkurransekraft i ein konkurransebasert marknad. Gjennom nye konkurranseformer har Fjord1 i 2004 vunne 3 nye kontrakter i ferjedrifta, og tapt konkurransen om fornya kontrakt på 1 av våre eksisterande samband. Det er eit signal om nye tider når vi gjennom desse kontraktene utvidar det geografiske verkeområdet vårt til nye landsdelar, til Rogaland, til Hordaland og til Finnmark. Men ikkje minst representerer 2004 gjennomslag for ei lenge etterlengta vidareføring når det gjeld bruk av naturgass i ferjedrifta. Kontrakten med Statens vegvesen om 10-års drift av 2 samband sør på Vestlandet, basert på bygging og drift av 5 store gassdrivne ferjer, representerer ein milepæl både for Fjord1 og for na sjonen. Kontrakten er økonomisk omfattande både investeringsmessig og i driftsøkonomisk samanheng. Konsernsjef, Olav Smørdal Kontrakten er i tillegg kompetansemessig svært interessant for konsernet som oppfølging og utvikling av tidllegare etablert kompetanse gjennom bygging og drift av den første gassdrivne ferja, Fjord1-ferja Glutra. For oss alle er denne kontrakten viktig i arbeidet med å utvikle innanlandske marknader for bruk av naturgass, og den er viktig i arbeidet med å oppnå reduksjonar i skadelege utslepp til miljøet for ei næring som ikkje har rett lite å svare for i den samanhengen. Fjord1 er den desidert største aktøren i den norske innanriks ferjemarknaden. Vi har som nemnt vunne store kontrakter siste året, kontrakter som medfører omfattande investeringar i nytt ferjemateriell. Kontrakter som vi måtte vinne gjennom vidare anbodsutlysing næraste åra, vil venteleg kreve ytterlegare investeringar utover dagens nivå. I tillegg må vi gjennomføre årlege vedlikehaldsinvesteringar i transportmiddel innanfor dei fleste forretningsområda våre. I dei nye kontraktssystema krev slike investeringar ein eigenkapitalmedverknad på prosent. Med ein eigarvennleg og nokolunde stabil utbyttepolitikk vil denne utviklinga venteleg kreve tilgang til ny eigenkapital utover det Fjord1-konsernet realistisk vurdert kan byggje opp gjennom dei årlege forretningsmessige resultata. I denne situasjonen treng Fjord1 konkrete avklaringar frå eigarane når det gjeld ein beredskap for konkrete tiltak for å sikre tilgangen på slik kapital når behovet er til stades. Olav Smørdal, konsernsjef 5

6 ÅRSMELDING 2004 FRÅ KONSERNSTYRET 1. Konsern- og eigarforhold Fjord1 Nordvestlandske AS er morselskap i transportkonsernet Fjord1. Sogn og Fjordane fylkeskommune eig 59 % og Møre og Romsdal fylkeskommune 41 % i Fjord1. Fjord1 eig om lag 90 % av aksjane i Fjord1 Fylkesbaatane AS og Fjord1 MRF AS, medan desse to datterselskapa eig om lag 10 % eigne aksjar. Dei andre datterselskapa eig Fjord1 100 % (Fjord1 Gods Møre AS 99,2%). i verkstad- og reisebyrådrift. Konsernet er også engasjert i aktivitetar innanfor sjøretta godsverksemd. Verksemda er hovudsakleg knytt til aktivitetar i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, men konsernet har i 2004 vunne store kontrakter innan ferjedrift i Rogaland, i Hordaland og i Finnmark. Morselskapet har forretningskontor i Florø. 3. Om årsrekneskapen Konsolidering av rekneskapen Det blir i konsernet berre utarbeidd konsernrekneskap på Fjord1-nivå. Det blir såleis ikkje lagt fram eigne konsernrekneskapar for dei underliggande selskapssystema. 3.2 Resultatet i morselskapet Fjord1 morselskap hadde i 2004 eit driftsresultat på minus 6,947 mill. kroner. Dette beløpet knyter seg til administrativ og styringsmessig drift av morselskapet. Selskapet hadde i 2004 ingen driftsinntekter. Datterselskap i konsernet betalar for 2004 totalt 137,011 mill. kroner i konsernbidrag og utbytte til morselskapet. Dette beløpet er i rekneskapen for morselskapet ført som inntekt/utbytte på investering i datterselskap. Resultatet før skattekostnad er etter totale netto finansinntekter 126,351 mill. kroner, resultat etter skattekostnad er 128,222 mill. kroner. Styret, øverst frå venste: Magne Lillestøl (tilsette sin representant), Oskar Grimstad, Jan Magne Dahle (nestleiar), Olav Støbakk (tilsette sin representant), Jarle Skartun (Styreleiar). Rad 1 frå venstre: Åshild Kjelsnes, Toril Melheim Strand, Edith Aarebrot Madsen. 2. Om verksemda i Fjord1-konsernet Selskapet Fjord1 Nordvestlandske AS er eit strategisk eigarselskap utan driftsmessige aktivitetar utover strategiske, styringsmessige og administrative funksjonar i konsernet. Kommentarane i denne årsmeldinga frå styret vil såleis i stor grad vere knytta til konsernaktivitetane og verksemda i det underliggande selskapssystemet. Det var i 2004 tre tilsette i morselskapet, konsernsjef og to konserndirektørar med funksjonar innanfor økonomi og finans, prosjekt- og kontraktsarbeid og innkjøp. På konsernbasis er Fjord1 engasjert i omfattande ferjeog ekspressbåtdrift inklusive serveringsverksemd, i bussverksemd og i godstransport med bil, i turistbåtverksemd, 3.3 Grunnlaget for vidare drift Den framlagde resultatrekneskapen og balansen pr. 31. desember 2004 gir etter styret sitt syn eit godt og realistisk bilete av den reelle statusen for morselskapet Fjord1 Nordvestlandske AS ved årsskiftet, og det har ikkje skjedd noko etter avslutninga av rekneskapen i det nye året som har hatt innverknad på denne vurderinga av selskapet. Føresetnaden for vidare drift er til stades, og rekneskapen for selskapet er sett opp under denne føresetnaden. Konsernet si stilling er tilfredsstillande både med omsyn til likviditet og soliditet. Eigenkapitalprosenten bør likevel ytterlegare styrkast i åra frametter, i samsvar med målsettingar som er definerte i det overordna strategidokumentet for konsernet. Aukande krav til eigenkapital, både formelt og som følgje av den kontraktsmessige utviklinga for konsernet, vil kunne ha konsekvens m.a. for den framtidige utbyttepolitikken i konsernet, og for behovet for eigenkapitalemisjonar og/eller andre eigenkapitaltiltak. Situasjon og framtidige behov er førebels drøfta med dei to eksisterande eigarane av Fjord1-konsernet med sikte 6

7 ( årsmelding 2004 ) på å etablere ein kapitalberedskap hos desse retta mot konsernet. Gods 11% Buss 21% Anna 12% Hurtigbåt 11% Omsetningsfordeling Ferje 45% 3.4 Konsernresultat Totalverksemda i Fjord1-konsernet gav i 2004 eit årsresultat på 39,440 mill. kroner (etter skatt), noko som er 52,0 mill. kroner lågare enn året før. Resultatet før skattekostnad utgjer 60,5 mill. kroner for 2004, mot 124,6 mill. kroner for Det må i denne samanlikninga nemnast at i 2003 gav salet av ein forretningseigedom i Bergen ein netto bokført gevinst på vel 33 mill. kroner. Konsernresultatet er prega av det dårlege resultatet i 2004 i Fjord Line AS. Fjord1 eig 33.34% i dette selskapet. Konsernresultatet er belasta vår relative andel av eit resultat på minus 37 mill. kroner før skatt, ca. 27 mill. kroner etter skatt. Dette utgjer høvesvis 12,3 og 9,0 mill. kroner. Med eit plussresultat i samsvar med budsjett i Fjord Line AS, ville vi hatt eit total resultat i Fjord1 i overkant av budsjett. I resultatrekneskapen for konsernet er det gjort avskrivingar på meirverdiar og goodwill på i alt 9,1 mill. kroner. Det er også gjort ekstra nedskrivingar på i alt 6,4 mill. kroner, i hovudsak i tilknyting til hurtigbåtengasjement i Chile og eit seglbåtengasjement på Sunnmøre. 4. Disponering av resultatet i morselskapet Årsresultatet etter skattekostnad i morselskapet Fjord1 Nordvestlandske AS er som nemnt i punkt 3.2 ovanfor, på 128,222 mill. kroner. Konsernstyret rår til at det blir utbetalt eit utbytte til eigarane, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, på totalt 20,000 mill. kroner. Styret tilrår etter dette slik disponering av årsresultatet: avsett til utbytte: 20,000 mill. kr overført til annan eigenkapital: 108,222 mill. kr sum disponert: 128,222 mill. kr Morselskapet sin totale eigenkapital er etter denne disponeringa 617,540 mill. kroner. 5. Investeringar i konsernet Konsernet har i 2004 investert i skip under bygging for 105 mill. kroner (i hovudsak ny ferje til Fjord1 MRF). På landsida er det investert i 26 nye bussar og 18 nye godsvogner i Motsvarande er det selt 39 bussar og 17 godsvogner. Sal av driftsmiddel gav i 2004 ein gevinst på 9,8 mill. kroner. Totalt er det i 2004 gjennomført investeringar i driftsmiddel i konsernet for 212,8 mill. kroner. Kontantstraumsoppstillinga viser ei netto tilføring av likvidar i konsernet i 2004 på 2,8 mill. kroner. Frå verksemda er tilført 295,5 mill. kroner. Netto likviditets endring frå investeringar er 156,9 mill. kroner, og netto likviditetsendring finansiering 135,8 mill. kroner. Driftsresultat før finanskostnader i mill. kroner Ferje Hurtigbåt, turistruter Buss Gods Andre område Finansiell risiko 6.1 Marknadsrisiko Marknadsrisiko er definert som konsekvensen av variasjonar i oljepris, rente og valuta. Konsernet er eksponert for marknadsrisiko. Eksponeringa i valuta er indirekte gjennom at den gassoljen konsernet kjøper, er notert i USD. Selskapet gjer, etter nærare retningslinjer frå konsernstyret, frå tid til anna sikringsforretningar som redu serer konsekvensane av endringar i oljepris, rente og valuta. 6.2 Kredittrisiko Risikoen for at kundar og kontraktspartnarar ikkje har økonomisk evne til å gjere opp for seg er vurdert til å være låg. Historisk sett har konsernet hatt låge tap på krav. 7

8 Brutto kredittrisiko pr utgjer totalt 77,6 mill kroner for konsernet og kr 0 for morselskapet. Dei opplista tala for konsernet er eksklusiv fordringar på konsernselskap. Det er ikkje inngått avtalar som redusere denne risikoen. 6.3 Likviditetsrisiko Styret vurderer likviditeten i selskapet som god. Det er gjort investeringsvedtak, jfr. gassferjeprosjektet, som gir ein auke i likviditetsrisikoen. Konsernet har i 2005 refinansiert den samla låneportefølja. Dette vil redusere konsernet sin likviditetsrisiko. Konsernet har rammeavtalar med sine største leverandørar der mellom anna betalingsvilkåra er definert. Konsernet har, med unntak av det offentlege, få store enkeltkundar. 7. Kort om dei ulike forretningsområda For sjølve hovudpillaren i verksemda i konsernet, riksvegferjedrifta, var dei driftsøkonomiske resultata i 2004 gode både for Fjord1 MRF og for Fjord1 Fylkesbaatane. Resultat frå dette forretningsområdet har gjeve dei største bidraga til total resultatet i konsernet. Vi har i 2004 vunne ein stor kontrakt på drift av 2 ferjesamband i vegrute E39 i Rogaland og Hordaland, basert på bygging av 5 nye gassdrivne ferjer. Vi har i tillegg vunne ferjekontraktar i Møre og Romsdal og i Finnmark, samstundes som vi har tapt kontrakten for eit av våre eksisterande samband på Sunnmøre. Staten som oppdragsgjevar for riksvegferjedrifta har varsla ytterlegare opp trapping når det gjeld bruk av anbodskonkurransar ved tildeling av konsesjonar. Det er såleis lagt fram eit forslag til program som medfører ytterlegare utlysingar av mange ferjesamband i 2005, med sikte på at alle samband i landet skal vere lagt ut i anbodsmarknaden i løpet av M.a. som resultat av positiv utvikling i internasjonale forhold og marknadsmessige konsekvensar av dette gav konsernet sine opplegg med turistferjer i sommarsesongen betre resultat enn året før. For den ordinære ekspressbåtdrifta var 2004 dekt opp av fleirårige kontraktar for begge sjøselskapa. Etter minusresultat på alle kontraktane på dette forretningsområdet i konsernet i 2003, oppnådde Fjord1 Fylkesbaatane plussresultat i 2004, medan Fjord1 MRF betra resultatet monaleg, utan å kome heilt i pluss. Verksemda i busselskapa i konsernet gav også i 2004 til dels gode, men varierande resultat. Tidlegare Ottadalen Billag AS oppnådde nær balanse i verksemda i 2004, ei monaleg betring i forhold til tidlegare år. Godstransporten i selskapa har også i 2004 gjeve blanda resultat, til dels i minus. Denne verksemda representerer framleis ei stor utfordring. Reisebyråverksemda i konsernet har levert varierande plussresultat i Det same gjeld for verkstaddrifta. Enkelte av selskapa har levert til dels svæt gode resultat. Finansinntekter og godt resultat frå delar av restaurasjonsdrifta er elles med og sikrar eit akseptabelt totalresultat i konsernet i Styret viser elles til nærare informasjon og kommentarar til dei ulike forretningsområda under eigne, separate avsnitt i den trykte årsrapporten for Fjord1-konsernet, og til årsmeldingar og rekneskapar for dei enkelte konsernselskapa. 8. Kvalitet, tryggleik og miljø 8.1 Kvalitets- og driftsstyringssystem Fokus på tryggleik i alle ledd er grunnleggjande i Fjord1- konsernet. Sjøselskapa i konsernet har også i 2004 ført vidare arbeidet med å konsolidere og forbetre driftssystema som oppfyller dei normer og krav sjøfartsstyresmaktene stiller på dette området. Alle delar av verksemda i desse selskapa inngår i desse driftssystema, system som skal sikre kvalitet og tryggleik i heile tenesteproduksjonen vår. Gjennom oppfølging av desse systema skal vi identifisere risiko, analysere uønska hendingar og gjennom målretta tiltak søkje å fjerne eller redusere desse. Ruteproduksjon og trafikkavvikling vart også i 2004 gjennomført på ein trygg og god måte. Av vel 23,1 mill. transporterte passasjerar (inkl. sjåførar i ferjetransporten), vart det i 2004 registrert skade på 15 personar. Av vel 6,7 mill. transporterte kjøretøy var det 98 bilar som vart påførde skadar som skuldast selskapa. 8.2 Arbeidsmiljø og likestilling I 2004 var det tilsette i konsernet, av desse 332 kvinner, m.a.o. ein kvinne-andel på ca. 15,0 %. Tilsvarande tal for 2003 var også ca. 15,0 %. Den låge kvinneandelen må sjåast i samanheng med at kvinner tradisjonelt sett ikkje har valt å utdanne seg i maritim retning eller til sjåføryrka, og at det dermed ikkje har vore mogleg å rekruttere kvinner til desse yrka. Det blir arbeidd for å endre denne uheldige rekrutteringsmessige situasjonen. Det er få kvinner i leiande administrative stillingar i konsernet. Konsernselskapa skal ta omsyn til dette ved fram- 8

9 ( årsmelding 2004 ) tidig rekruttering til slike leiarstillingar. I konsernstyret sit tre kvinner av åtte medlemmer. Arbeidsmiljøet i konsernselskapa er elles generelt sett godt, og arbeidsstokken er på dei fleste områda stabil. Det er i 2004 registrert eit sjukefråver i konsernet på 6,6%. Tilsvarande tal i 2003 var 6,2%. Det er innrapportert 45 skadar på eigne tilsette i året, av desse var det 20 som hadde behov for medisinsk behandling. Styret vil gje stor honnør og takke alle tilsette i konsernet for god og konstruktiv innsats i Ytre miljø Transportverksemd medfører forureining av det ytre miljøet. Forureininga er særleg knytt til bruk av fossilt brensel med utslepp av NOx og CO2. Gjennom samarbeid i næringa, med motorleverandørar og forskingsmiljø søkjer selskapa i konsernet å finne tiltak som kan redusere nivået på uheldige utslepp til luft. Nivået pr i dag ligg innanfor dei formelle krava styresmaktene stiller. Dette gjeld både for sjø- og landverksemda. Konsernet arbeider framleis med desse utfordringane gjennom satsing på vidareføringa av konsernet si satsing på gassdrivne ferjer. Vi er avhengige av kontraktsmessig medverknad frå oppdragsgjevaren vår for å kunne setje denne vidare satsinga ut i livet. Styret er også utfrå dette miljøperspektivet svært tilfreds med den 10-års kontrakten konsernet skreiv under i 2004 med Statens vegvesen om drift av to samband med fem nye gassdrivne ferjer i Hordaland og Rogaland. Sjøselskapa i konsernet har inngått avtale om levering av miljøfarleg avfall (mellom anna spillolje) til godkjende mottakarar. Styret viser elles til eit eige miljøsamandrag som er presentert under eiga overskrift i den trykte årsrapporten for Fjord1. 9. Hovuddokument for mål og strategiar Konsernet har i 2004 gjennomført ein første revisjonsrunde for Hovuddokument for mål og strategiar i Fjordkonsernet. Dette dokumentet definerer klare målsettingar og prioriterte strategiar for arbeidet med den vidare utviklinga av konsernet. Styret har gjort konkrete vedtak om prioritering av tiltak og innretninga av prosessar i vidareføringa av strategiarbeidet. Styret legg til grunn at vi gjennom effektiv evne og vilje til felles kulturbygging, samordning og samarbeid i Fjord1 skal sette fokus på tryggleik, service, effektiv organisering og drift. 10. Interne organisatoriske prosessar - utfordringar Konsernet har no følgjande datterselskap, basert på vedteken struktur frå ein intern organisasjonsprosess: Fjord1 Fylkesbaatane AS (tidlegare Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS) Fjord1 MRF AS (tidlegare Møre og Romsdal Fylkesbåtar as) Fjord1 Buss Møre AS (bussverksemda i tidlegare Mørebil as og Sunnmøre-Romsdal Billag AS (SRB) Fjord1 Nordfjord - Ottadalen AS (fusjon av tidlegare Nord fjord og Sunnmøre Billag A/S og Ottadalen Billag A/S) Fjord1 Sogn Billag AS (tidlegare Sogn Billag AS) Fjord1 Gods Møre AS (godsverksemda i tidlegare Mørebil as og Sunnmøre-Romsdal Billag AS) Fjord1 Service AS (tidlegare Storfjord Bilservice AS: verkstader, reisebyrå, eigedom) Alle desse selskapa har i sin tur underliggande datterselskap med aktivitetar innanfor sine forretningsområde. Nytt organisasjonskart basert på den nye selskapsstrukturen blir teken inn i den samla årsrapporten for Fjord1- konsernet. Ovannemnde organisasjonsendringar er formelt og reelt gjennomførde på nyåret i Verksemda i 2004 og denne årsmeldinga byggjer såleis på den tidlegare selskapsstrukturen. Fjord1-konsernet står framleis framfor store utfordringar, både i forhold til vidareføringa av interne samordnings- og effektiviseringsprosessar, og i forhold til vidare strukturmessig og konkurransemessig posisjonering i den eksterne marknaden. Styret vil for det vidare arbeidet legge til grunn at dette fokuset på drift m.a. skal skapast gjennom ytterlegare spesialisering av dei enkelte forretningsområda og selskapa våre. Styret viser i denne samanhengen til hovuddokumentet for mål og strategiar for Fjord1-konsernet. Arbeidet på overordna konsernnivå, og i dei enkelte selskapa, vil også i 2005 bli prega av planlegging og gjennomføring av tiltak med sikte på slik utvikling av ein fokusert, spesialisert transportorganisasjon. Dette vil skje med grunnlag i den samla organisasjonsplanen for konsernet som vart vedteken i styrande organ i konsernet i november

10 Med vidare utvikling av anbod som grunnlag for tildeling av transportkontraktar, må vi på sunn forretningsmessig basis dokumentere konkurranseevne for å kunne forsvare og utvikle posisjonen vår i marknaden. Den faktiske konkurranseevna vår vil likevel vere avhenggig av at vi i marknaden møter konkurrentar som også for sin del legg tilsvarande forretningsmessige prinsipp til grunn for sine marknadsmessige utspel. Slike prosedyrar knytta opp mot føresetnader om bygging av nytt materiell, m.a. basert på bruk av gass som drivstoff, stiller Fjord1 og heile næringa overfor vesentleg større krav til eigenkapitalinnsats i slike prosjekt enn det som tidlegare har vore tilfelle. Dette vil representere ei vesentleg utfordring i tida frametter, både når det gjeld å skaffe ny eigenkapital, og å prioritere kva for anbodskonkurransar vi kan delta i. Styret har sterkt fokus på denne utfordringa, i nær kontakt med eigarane av Fjord1- konsernet. For å kunne utvikle Fjord1 som transportkonsern i denne nye marknadssituasjonen, og for å kunne møte krav til kapitaloppbygging og til avkastning og utbytte til eigarar, er det nødvendig å sette store krav til forretningsmessige resultat i tida framover. Samstundes skal vi innanfor kontraktsmessige rammer framleis produsere kvalitetstenester. Desse krava skal stå sentralt for det vidare arbeidet i alle selskap og på alle nivå. Framtidig satsing på dei enkelte forretningsområda i konsernet må vurderast med grunnlag i inntenings- og resultatevne. Dette er nedfelt i strategidokumentet. Florø, 31. desember 2004 / 15. april 2005 Jarle Skartun Jan Magne Dahle Toril Melheim Strand styreleiar nestleiar Åshild Kjelsnes Edith Aarebrot Madsen Oskar Grimstad Olav Støbakk Magne Lillestøl Olav Smørdal konsernsjef 10

11 ( årsmelding 2004 ) Resultatrekneskap (tal i kr) MORSELSKAP KONSERN Note Driftsinntekter Salsinntekter Kontraktsinntekter rutedrift Sum andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Løn og sosiale kostnader Avskrivingar Nedskriving på anleggsmidlar Andre driftskostnader 2 / Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og kostnader Inntekt/utbytte på investering i dotterselskap 11 Inntekt på investering i tilknytta selskap Verdiendr. av markn.baserte finansielle omløpsmidlar Nedskriving på finansielle anleggsmidlar Anna renteinntekt Anna finansinntekt Rente kostnader til selskap i same konsern 0 84 Anna rentekostnad Netto finanskostnader Ordinært resultat før skatt Skattekostnad Resultat etter skatt Årsresultat Minioriteten sin del av overskotet Årets resultat etter minioriteten sin del Overføringar og disponeringar: Foreslått utbytte Overført anna eigenkapital Sum disponert Ytt konsernbidrag til datterselskap etter skatt 11

12 Balanserekneskap (tal i kr) MORSELSKAP KONSERN Noter EIGEDELAR Anleggsmidlar Imaterielle eigedelar Goodwill Sum immaterielle eigedelar Varige driftsmidlar Tomter, bygningar og annan fast eigedom Skip Transportmiddel Driftslausøyre, inventar, verktøy og liknande Sum varige driftsmidlar Finansielle anleggsmidlar Investeringar i datterselskap Investeringar i tilknytta selskap Lån til tilknytta selskap Investeringar i aksjar og andelar Obligasjonar og andre fordringar Pensjonsmidlar Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmidlar Omløpsmidlar Varer Kundefordringar Kortsiktig fordring på konsernselskap 20 0 Marknadsbaserte aksjar og obligasjonar Andre kortsiktige fordringar Likvider Sum omløpsmidlar SUM EIGEDELAR Florø, 31. desember 2004 / 15. april 2005 Jarle Skartun Jan Magne Dahle Toril Melheim Strand styreleiar nestleiar Åshild Kjelsnes Edith Aarebrot Madsen Oskar Grimstad 12

13 ( årsmelding 2004 ) Balanserekneskap (tal i kr) MORSELSKAP KONSERN Noter EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Innskoten eigenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital Anna konsernkapital Anna eigenkapital Sum opptent eigenkapital Minoritetsinteresser Sum eigenkapital Gjeld Avsetjing for forpliktingar Utsett skatt Pensjonsforpliktingar Andre avsetjingar for forpliktingar Sum avsetjing for forpliktingar Anna langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til konsernselskap Gjeld til kreditinstitusjonar Gjeld til konsernselskap 20 Anna langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til konsernselskap Skuldig offentlege avgifter Leverandørgjeld Betalbar skatt Utbytte Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EIGENKAPITAL OG GJELD Olav Støbakk Magne Lillestøl Olav Smørdal konsernsjef 13

14 Kontantstraumoppstilling (tal i kr) MORSELSKAP KONSERN Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar Resultat før skatt Betalt skatt Vinst ved sal av eigedelar Resultat frå investering i tilknytta selskap Ordinære avskrivingar Nedskriving på anleggsmidlar Skilnad mellom kostnadsført pensjon og inn/utbetalingar Endring i varer, kundekrav og leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensingspostar Netto likviditetsendring frå verksemda Likvidar tilført / brukt på investeringar: -355 Investeringar i varige driftsmidlar Utbetaling ved kjøp av aksjar og andelar Utbetaling ved kjøp av immaterielle eigedeler Sal av varige driftsmidlar (salssum) Sal av aksjar / andelar Tilbakebetalt innskott kapital Utbetaling lån til tilknytta selskap Endring i andre investeringar Netto likviditetsendring frå investeringar Likvidar tilført / brukt på finansiering: Opptak av ny langsiktig gjeld Nedbetaling av gammal gjeld Netto endring i kassakreditt Utbytte (utbetalt) Netto likviditetsendring frå finansiering Netto endring i likvidar i året Kontantbeholdning kjøpte selskap Kontantar og bankinnskot pr Likviditetsbehaldning pr

15 ( årsmelding 2004 ) Rekneskapsprinsipp Årsrekneskapen inneheld resultatrekneskap, balanse, kontantstraumanalyse og notar og er utarbeidd i samsvar med norsk rekneskapslovgjeving og god rekneskapsskikk. Dei viktigaste rekneskapsprinsippa som er nytta, er det gjort greie for i det etterfølgjande. Konsolideringsprinsipp: Konsernrekneskapen omfattar morselskapet Fjord1 Nordvestlandske AS (Fjord1), døtre og tilknytta selskap. Note 5 og 11 gir oversikt over dei selskapa som inngår i konsernet. Ved vesentlege oppkjøp har ein i konsolideringa nytta kjøpsverdimetoden. Dette medfører at kjøpesummen for aksjar i datterselskap er eliminert mot eigenkapitalen i datterselskapet på kjøpstidspunktet. Meirverdiar er i kon sernrekneskapen tilført respektive eigedelar med bruttobeløp og avsetjing for utsett skatt. Den delen av kjøpesummen som ikkje kan knytast til eigedelar vert ført opp som goodwill i balansen. Alle vesentlege transaksjonar og mellomverande mellom selskapa i konsernet er eliminerte. Utsett skatt er avsett for ikkje realiserte gevinstar. Minoritetsinteresser er skilde ut som eigen post både i resultatrekneskapen og i balansen. Vesentleg eigardel i selskap der det ligg føre samarbeidsavtalar som går på felles kontroll saman med ein eller fleire partar, er inkludert med forholdsmessig del av eigedelar, gjeld, inntekter og kostnader (bruttometoden). Investeringar i selskapa der konsernet eig frå 20% til 50% av den stemmeberettiga aksjekapitalen og der konsernet har vesentleg innverknad (tilknytta selskap), er innarbeidd i rekneskapen etter eigenkapitalmetoden. EIGARDEL I FELLES KONTROLLERT VERKSEMD I rekneskapen er vår andel på 49% i Partsrederiet Kystekspressen ANS teken inn etter reglane om felleskontrollert verksemd, det vil seie etter bruttometoden. Etter bruttometoden blir eigardelen i Partrederiet Kystekspressen ANS teken inn linje for linje, samtidig som vesentlege mellomverande mellom Fjord1 og Kystekspressen ANS blir eliminert. I følge selskapsavtalen er det krav om full semje mellom eigarane med omsyn til kjøp og sal av skip, og ved endring av ruteopplegg. Dette er så vesentlege forhold at ingen av eigarane kan seiast å ha innverknad åleine. Eigarane røystar i høve til sin eigardel. TAP PÅ KONTRAKT Fjord1 Nordvestlandske (konsern) driv verksemd på kontrakt med det offentlege. Nokre av desse kontraktane er fleirårige. Selskapet har gjort vurderingar knytt til innteninga på kontraktane. Skulle det vise seg at denne vurderinga medfører at det er sannsynleg at selskapet kan kome til å tape på kontraktane, vil det bli gjort avsetjingar for tap for resterande driftsperiode. VURDERINGS- OG KLASSIFIKASJONSPRINSIPP Driftsinntekter Driftsinntekter, herunder bil-, passasjer- og godsfraktinntekter, andre driftsinntekter og kontraktsbetaling frå offentlege oppdragsgjevarar er inntektsført i det året dei gjeld. Kontraktsbetalinga blir balanseført som fordring dersom den ikkje fullt ut er innbetalt pr. årsskiftet. Sal av klippekort for passasjerar og kjøretøy i ferje- og hurtigbåtrutene er inntektsført på kjøpstidspunktet. Dette gjeld for dei kontraktane der kontraktsmottpart har tatt ansvaret for ikkje nytta klipp i selde rabattkort. Der selskapet har ansvaret for unytta klipp i selde rabattkort vert inntektene bokført på brukstidspunktet. Unytta klipp blir i dette tilfelle ført under posten anna kortsiktig gjeld i balansen Delar av kontraktsbetalinga vert periodisert med utgangspunkt i forskjell mellom nedbetalingstida for driftsmiddel som er lagt til grunn i kontraktar med det offentlege og dei rekneskapsmessige avskrivingane. Verdipapir Kortsiktige investeringar, børsnoterte aksjar, obligasjonar o.l. som inngår i selskapet si kortsiktige likviditetsforvaltning, er samla vurdert til marknadsverdi (handelsportefølje). Kortsiktige aksjar og andelar, som ikkje inngår i selskapets finansforvaltning (handelsportefølje), er individuelt vurdert til det lågaste av historisk kost og marknadsverdi. Andre aksjar og andelar, herunder aksjar i datterselskap, er vurdert individuelt etter dei generelle vurderingsreglane (kostmetoden). Andre aksjar og andaler som er klassifisert som finansielle anleggsmidlar, er vurdert til kjøpspris. Investering ane blir nedskrivne til verkeleg verdi dersom verdifallet ikkje blir vurdert til å vere forbigåande. 15

16 Vedlikehald og klassifikasjon Av driftsmessige årsaker og krav er det nødvendig å utføre eit løpande godt skipsvedlikehald både for maskineri, utstyr og skrog. Alle skipa inngår i eit årleg vedlikehaldsprogram. Klassifikasjonskostnader og vedlikehaldskostnader blir utgiftsført i samband med det årlege vedlikehaldsprogrammet. Det er imidlertid gjort eit unntak for store hurtigbåtar der det vert avsett for påløpt vedlikehald for motorar og vassjet. Varige driftsmiddel Varige driftsmiddel er ført opp i balansen til kjøpskost med frådrag av planmessige avskrivingar. Dei planmessige avskrivingane er lineære over økonomisk levetid for driftsmidlane. Når det gjeld avskrivingstid på investeringar/påkostningar/større utskiftingar, følgjer desse avtalt avskrivingsplan i kontraktar med oppdragsgjevar. Forskjellen mellom dei kontraktsmessige verdiane av selskapet sine skip i kontraktane med offentlege myndigheiter og dei rekneskapsmessige verdiane er avsett som langsiktig gjeld i balansen. Den årlege forskjellen mellom nedbetaling av selskapet sine skip i kontrakten med offentleg myndigheit og rekneskapsmessige avskrivingar blir ført som kontraktsinntekt. Denne regnskapsførselen skaper samanstilling mellom kostnader (avskrivingar) og inntekter (kontraktsinntekter). Kjøp og sal av driftsmidlar må sjåast som ein del av den ordinære verksemda til selskapet. Netto salsvinstar er derfor tekne med under andre driftsinntekter i resultat rekneskapen. For skip som er nyare enn 25 år, og som inngår i kontrakten med Statens vegvesen, kan Statens vegvesen stille krav til korleis eventuelle salsvinstar skal nyttast. Renter som er knytt til skip/anlegg under oppføring, blir aktivert som ein del av kostprisen. Leasing Ein leigeavtale klassifiserast som finansiell eller operasjonell leasing i samsvar med den enkelte avtalen sitt reelle innhald. Dersom det vesentlegaste av økonomisk risiko og kontroll knytta til det underliggjande leigeobjektet er gått over på leigetakar, klassifiserast avtala som finansiell. Andre leigeavtalar klassifiserast som operasjonelle. Driftsmidlar i leigeavtalar vurdert som finansiell leasing aktiverast i balansen til verdien av vederlaget i leigeavtalen og avskrivast som varige driftsmidlar. Avdragsdelen av leigeforpliktinga blir vist som langsiktig gjeld. Forplikt inga reduserast med betalt leige etter frådrag for berekna rentekostnad. For avtalar som vert klassifisert som operasjonelle vert leigebetalinga behandla som driftskostnad som blir fordelt systematisk over heile leigeperioden. FINANSIELL RISIKOHANDTERING Renterisko Konsernet er eksponert for endringar i rente. For å redusere denne risikoen er det inngått rentesikringsavtaler. Realisert gevinst og tap på desse avtalene er ført som finanskostnad. Konsernet har ikkje balanseført urealisert gevinst eller tap på slike kontraktar. Desse renteavtalene har løpetid på under 1 år. Sikring av oljepris Konsernet er eksponert for endringar i prisar på gassolje. Prisen på gassolje i kroner blir avgjort ut frå to forhold: endring i børsprisen på gassolje og endring i valutakurs (USD). For å redusere eksponeringa knytt til endring i oljepris blir det vurdert om ein skal inngå sikringsavtalar i valuta (USD) og oljepris i USD. Avtalene har ei løpetid på under 1 år. Gevinst og tap knytt til desse avtalene er ført som andre driftskostnader. Konsernet har ikkje balanseført urealisert gevinst eller tap på slike kontraktar BEHANDLING AV PENSJONSKOSTNADER Tilsette i administrasjonen Pensjonsordningane i konsernet blir handsama rekneskapsmessig i samsvar med norsk standard for pensjon. Ordningane gjev rett til definerte framtidige ytingar. Desse er i hovudsak avhengig av talet på oppteningsår, lønnsnivå, lønnsnivå ved opptjent pensjonsalder og storleiken på ytinga frå folketrygda. Forpliktinga er dekt gjennom eit forsikringsselskap. Fjord1 Fylkesbaatane har kollektive pensjons ordningar og AFP ordning. Pensjonsforpliktinga er innarbeidd i balansen. For tilsette i Fjord1 MRF (gjeld reinhaldarar på ferjer og hurtigbåtar og bomvakter i bomstasjonar) er pen sjonsansvaret dekt gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspen sjons kasse (KLP). Denne ordninga gir ei definert yting i samsvar med tariffavtaler i kommunal sektor. AFP-ordning i Fjord1 MRF Fjord1 MRF har AFP-ordning for tilsette i administrasjonen, reinhaldarar på ferjer og hurtigbåtar og bomvakter i bomstasjonar. Ordninga gjer det mogleg for dei tilsette å gå av med AFP, og er avgrensa til frå den tilsette fyller 62 til 64 år. Frå 64 til 65 år er AFP dekt gjennom KLP, dette gjeld Fjord1 MRF. Begge ordningane inngår i eit risikofellesskap med andre føretak. Ordninga er forsikra gjennom KLP. I konsernrekneskapen er denne ordninga handsama som ei sikra ordning. 16

17 ( årsmelding 2004 ) Tilsette i flåten Dei tilsette i flåten har pensjonsordning gjennom Pensjonstrygden for sjømenn. Fjord1-konsern har ikkje pensjonsplikter for mannskap (ekskl. reinhaldarar) knytt til denne ordninga, då pensjonsrettane for denne ordninga ligg hos Pensjonstrygden for sjømenn. Det vart i samband med tariffrevisjon for 1998 innført ei tilleggspensjonsordning for tilsette i flåten (eksl. reinhaldarar). Denne ordninga fekk verknad frå 1. januar Selskapet sine plikter er knytt til differansen mellom 60% av pensjonsgrunnlaget og full alderspensjon frå Pensjonstrygden for sjømenn. SKATT Skattekostnaden i resultatrekneskapen omfattar både den betalbare skatten i perioden og endring i utsett skatt. Utsett skatt er rekna med 28% på grunnlag av dei mellombels skilnadene som eksisterer mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar, samt eventuelt likningsmessig underskot til framføring ved utgangen av rekneskapsåret. Skatteaukande og skattereduserande mellombelse skilnader som vert reverserte eller kan rever serast i same periode, er utlikna. Oppføring av utsett skattefordel på netto skattereduserande skilnader som ikkje er utlikna, og underskot til framføring, er grunngjeve med venta framtidig inntening. Utsett skatt og skattefordel som kan balanseførast, er oppført netto i balansen. Skatt på ytt konsernbidrag som er ført som auka kostpris på aksjar i andre selskap, og skatt på motteke konsernbidrag som er ført direkte mot eigenkapitalen, er ført direkte mot skatt i balansen (føringa skjer mot betalbar skatt dersom konsernbidraget har hatt verknad på betalbar skatt, og mot utsett skatt dersom konsernbidraget har hatt verknad på utsett skatt). KONTANTSTRAUMOPPSTILLINGA Kontantstraumoppstillinga er utarbeidd etter den indirekte metoden. Kontantar og kontantekvivalentar omfattar kontantar, bankinnskot og andre kortsiktige, likvide plasseringar som umiddelbart og med uvesentleg kursrisiko kan konverterast til kontantsummar og med forfallsdato kortare enn tre månader frå kjøpsdato. KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER Eigedelar bestemt til varig eige eller bruk er klassifisert som anleggsmiddel. Eigedelar som er knytt til varekrinsløpet er klassifisert som omløpsmiddel. Fordringar er klassifisert som omløpsmiddel dersom dei skal tilbakebetalast i løpet av eitt år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld er analoge kriteria lagt til grunn. Omløpsmiddel vert vurdert til lågaste verdi av kostpris og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld vert balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmiddel er vurdert til kostpris. Varige driftsmiddel vert balanseført og avskrive over driftsmidlet si økonomiske levetid. Varige driftsmiddel vert nedskrive til verkeleg verdi ved verdifall som ikkje vert venta å vere forbigåande. Nedskrivinga vert reversert når grunnlaget for nedskrivinga ikkje lenger er til stades. Langsiktig gjeld vert balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet FORDRINGAR Kundefordringar og andre fordringar er oppført i balansen til pålydande etter frådrag for avsetnjing til venta tap. Avsetnjing til tap bli gjort på grunnlag av individuelle vurderingar av dei enkelte fordringane. I tillegg for andre kundefordringar blir det gjort ei uspesifisert avsetjing for å dekke vurdert tap. Varer Lager av innkjøpte varer er verdsett til lågaste av kostpris etter FIFO-prinsippet og verkeleg verdi. Det er gjort nedskriving for pårekna ukuranse. Dotterselskap/tilknytta selskap Dotterselskap (DS) og tilknytta (TS) selskap blir vurdert etter kostmetoden i morselskapet sin selskapsrekneskap. Investeringane er vurdert til kostpris for aksjane med mindre nedskriving har vore naudsynt. Utbytte/konsernbidrag er inntektsført same år som det er ytt i datterselskapet/det tilknytte selskapet. Ved utbytte/konsernbidrag som vesentleg overstig del av tilbakehalde resultat etter kjøpet blir den overskytande delen sett som tilbakebetaling av investert kapital, og er dregen frå verdien av investeringa i balansen. Valuta Pengepostar i utanlandsk valuta er vurdert etter kursen ved rekneskapsårets slutt. 17

18 Noter NOTE 1 VARER Varelager består av varer innkjøpt for vidare sal. NOTE 2 LØN- OG SOSIALE KOSTNADAR Morselskap Konsern Løn Arbeidsgivaravgift Pensjonskostnader Andre ytingar Lønskostnader Gjennomsnitt tal tilsette Pensjonsforpliktingar til dei tre tilsette i morselskapet er balanseført i rekneskapane til datterselskapa Fjord1 Fylkesbaatane AS og Fjord1 MRF AS. Det er ikkje ytt lån/stilt trygd til adm.dir, styreleder eller andre nærståande partar. Det er ikkje ytt lån/stilt trygd som utgjer meir enn 5 % av selskapets eigenkapital. Ytingar til styret ( i kroner) Styret Konsernsjef Løn og godtgjersle Morselskap Konsern Revisjon Anna bistand Revisjon Anna bistand Tenestekjøp hos revisor

19 ( årsmelding 2004 ) NOTE 3 VARIGE DRIFTSMIDDEL VARIGE DRIFTSMIDDEL MOR Transportmidlar Driftsløysøyre, verk ty, inventar mm Sum varige driftsmiddel Goodwill Sum anleggsmiddel Kostpris og ordinære avskrivingar Kostpris tilgang i år Kostpris Akk.ordinære avskrivingar Reknesk.messig bokf. verdi Årets avskrivingar Nedskriving 0 0 % ordinære lineære avskrivingar 10-20% 13-25% VARIGE DRIFTSMIDDEL KONSERN Byggningar, eigedom og tomt Skip Transportmidlar Drifts løysøyre, verkty, inventar mm Sum varige driftsmiddel Goodwill Sum anleggsmiddel Kostpris tilgang i år skip under bygging avgang i år Kostpris Akk.ordinære avskrivingar Akk. nedskriving Reknesk.messig bokf. verdi Årets avskrivingar Årest nedskriving % ordinære lineære avskrivingar 3-20% 3-10% 10-20% 13-25% 20 % Inkludert i note for anleggsmidler er investeringar i transportmidlar kor det er nytta finansiell leasing. Eigedomsretten knytt til desse vognene ligg på leasingselsapet. Goodwill er knytt til oppkjøpet av Fjord1 Gods Møre AS (tildligare Sunnmøre-Romsdal Billag as) i 2003 og til goodwill ved kjøp av Fjord1 Sogn Billag AS (tildigare Sogn Billag AS) i Investeringar og sal (salssum) for varige driftsmiddel Invest. Sal Invest. Sal Invest. Sal Invest. Sal Invest. Sal Goodwill Maskinar, inventar og transportmiddel Skip Skip under bygging Bygningar Sum Balanseført finansiell leasing: Noverdi Leige Leige Leige Sum Driftsmiddel år 1 år 2-5 eter år 5 Bussar Godsvogner Sum

20 NOTE 4 POSTAR SOM ER SLÅTT SAMAN I REKNESKAPEN Morselskap Konsern Andre driftskostnader Rutekostnader Skipskostnader Avsetning på tap på kontrakt med meir Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader NOTE 5 AKSJAR I TILKNYTTA SELSKAP Tilknytta selskap Eigardel / stemmedel Forretningskontor Anskaffelseskost Resultat i 2004 Bokført eigenkapital Balanseført verdi (morselskap) Sjøholt Last og Buss AS Ørskog 49,0 % Sykkylven Last og Buss AS Sykkylven 49,0 % Larsnes Last og Buss AS Larsnes 49,0 % Terminalbygg AS Kaupanger 34,6 % Fjord Line as Bergen 33,4 % (27 269) Sum (25 612) Endring i bokført verdi tilknytta selskap Fjord Line AS Andre Sum Fjord Line AS Andre Sum Bokført verdi Netto kjøp Andel resultat (9 422) 787 (8 635) Utbytte (637) (637) (411) (411) Korreksjon Bokført verdi Meirverdianlayse kjøp av aksjar i Fjord Line AS Balanseført eigenkapital i Fjord Line AS på kjøpstidspunktet (vår andel) Henførbar merverdi Anskaffelseskost Ved utgangen av 2004 var det ein meirverdi på kjøpa av aksjar i Fjord Line AS på 2,6 mill kroner. Avskrivning på merverdi i 2004 er på 0,331 mill kroner. NOTE 6 MARKNADSBASERTE AKSJAR OG OBLIGASJONAR Marknadsbaserte aksjer og obligasjoner Bokført verdi Kostpris Urealisert gevinst/ Aksjer som inngår i selskapets si finansforvaltning (handelsportefølje) Obligasjonar (stat og industri) som inngår i selskapets si finansforvaltning SUM