GRUNNVILKÅR FOR PRODUKSJONS- TILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

Transkript

1 GRUNNVILKÅR FOR PRODUKSJONS- TILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD 2 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 1

2 Landbrukseiendom Departementet foreslo å fjerne kravet om at produksjonen måtte foregå på en eller flere landbrukseiendommer i høringen, men dette vilkåret er opprettholdt i ny forskrift. Kravet om landbrukseiendom er også oppfylt når produksjonen foregår på utskilt tomt. 2

3 Vanlig jordbruksproduksjon generelt Vanlig jordbruksproduksjon konkret vurdering ut fra et jordbruksfaglig skjønn opp mot en standard knyttet til god agronomisk praksis eller godt husdyrhold. kriteriene som oppstilles under de enkelte produksjoner er ment til hjelp for å angi en «objektiv gjennomsnittsbetraktning» innenfor den aktuelle produksjonen. adgang til å ta hensyn til særegne forhold hos den enkelte produsent Sikkerhetsventil for å unngå at vi gir tilskudd til produksjoner som ikke oppfyller formålene med tilskuddet (eks: effektivitet, bærekraft, produksjon) 3

4 Vanlig jordbruksproduksjon i melkeproduksjonen Konvensjonell melkeproduksjon gjennomsnittsavdråtten per årsku på landsbasis på ca liter leveranse som ligger på under halvparten vil i utgangspunktet vanskelig kunne karakteriseres som vanlig Økologisk drift eller gamle raser gjennomsnittsavdrått for økologisk produksjon, eller aktuell kurase Lokalforedlingsforetak relevant om foretaket har en merinntekt av melken selv om omregnet melkemengde ikke oppfyller det generelle minstekravet 4

5 Ammeku eller melkeku? Dersom besetningens gjennomsnittsleveranse ligger under halvparten av gjennomsnittsavdrått per årsku på landsbasis fordi melkekyrne veksler mellom å være melkeku og ammeku under samme laktasjon, kan produksjonen vanskelig anses som vanlig. Det ikke adgang til å fordele totalt antall liter levert melk på et mindre antall dyr for å oppfylle minstekravet til levert mengde. Melkeproduksjon kan ikke omdefineres til ammekuproduksjon. Det er likevel åpnet for at foretaket skal kunne gis tilskudd som om besetningen var øvrig storfe. 5

6 Nærmere om definisjonene av melkeku, ammeku og øvrig storfe Definisjonene av ammeku og melkeku ble endret ved jordbruksoppgjøret Det ble satt krav om at kyr i disse kategoriene må ha kalvet i løpet av de siste 15 måneder. I forbindelse med ny forskrift ble definisjonene i teknisk jordbruksavtale presisert 19. desember Melkeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote. Ammeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder, men som ikke er melkeku. Dersom foretaket driver kumelkproduksjon må kua i tillegg være av minst 50 pst. av kjøttferasene Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin, Blonde d Aquitaine, Highland Cattle, Dexter, Piemontese, Galloway eller Salers. Det samme gjelder Kjøtt-Simmental, såfremt far er renraset Kjøtt-Simmental. Øvrig storfe: Storfe som foretaket ikke kan få tilskudd for som melkeku eller ammeku. 6

7 Vanlig jordbruksproduksjon i geitemelkproduksjon Tilsvarende krav om minsteleveranse for tilskudd til geitemelkproduksjon som for kumelk. Tall fra Geitekontrollen viser at gjennomsnittsleveranse for kilo melk per årsgeit varierer mellom Tines regioner. Gjennomsnittet totalt for Tine var i 2013 på 729 kilo melk per årsgeit. En leveranse som ligger under halvparten av gjennomsnittet for regionen vil i utgangspunktet vanskelig kunne karakteriseres som vanlig geitemelkproduksjon. Særlige forhold kan forklarer en lavere leveranse, for eksempel sykdom i besetningen. Merinntekt av melken vil kunne spille inn hos lokalforedlingsforetak som etter omregnet melkemengde ikke produserer halvparten av hva regiongjennomsnittet leverer. Flere lokalforedlingsforetak er økologiske, og dette kan i seg selv forklare at en mindre mengde melk går til produksjon. 7

8 Vanlig jordbruksproduksjon i saueproduksjonen Det må foretas en helhetsvurdering med enkelte viktige utgangspunkt Står omsetningen i samsvar med dyretallet det søkes tilskudd for? Settes det lam på alle voksne søyer som ikke skal utrangeres? Er reproduksjonsgraden vesentlig lavere enn gjennomsnittet? Er driften ellers forsvarlig og god? Foreligger andre forhold som kan forsvare avvik? Ligger slaktevekten på lammene innenfor det som er vanlig for rasen. Foreligger andre forhold som kan ha betydning for slaktevekten? lammetall, alder på søyene, alder på lam ved slaktetidspunkt, variasjoner i værforhold, samt rovdyraktivitet og annen ytre påvirkning i beiteområdene. Har foretaket inntekter fra salg av ull eller skinnfeller tilsvarende det som er normal drift med den aktuelle sauerasen. 8

9 MILJØKRAVENE 4 og 11

10 Miljøkravene i tidligere regelverk Kravene i 8 i gammel PT-forskrift videreføres i stor grad til 4 tredje og fjerde ledd (kulturlandskapsinngrep og vegetasjonssone). Forskrift om miljøplan oppheves, kun gjødslingsplan og sprøytejournal videreføres ( 11 andre ledd)

11 Nytt regelverk Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 4 tredje ledd - Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper. 4 fjerde ledd - Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. 11 andre ledd - Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr 1138 om plantevernmidler 18 femte ledd skal tilskuddet avkortes

12 Nærmere om nytt regelverk 4 tredje ledd (kulturlandskapsinngrep) Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper. 1. Absolutt vilkår for å motta tilskudd til jordbruksareal (AK-tilskudd). 2. For inngrep som faller inn under annet regelverk, kan kommunen ikke godkjenne. 3. Inngrep skal kun godkjennes der inngrepet avhjelper betydelige ulemper for jordbruksdriften til foretaket. Det må foretas en konkret vurdering av om fordelen for foretaket er så stor at det allmenne hensynet til kulturlandskapet må vike. 4. «forhåndsgodkjenne». Kommunen kan samtykke til inngrep, ikke til inngrep fortatt tidligere

13 Nærmere om nytt regelverk 4 fjerde ledd (vegetasjonssone) Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. 1. Absolutt vilkår for å motta tilskudd til jordbruksareal (AK-tilskudd). 2. Tilstrekkelig bred vil bety at noen vegetasjonssoner også må være over 2m, og den må motvirke avrenning. Fortsatt en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. 3. Er sonen under 2m kan tilskudd ikke gis. Et absolutt minstekrav. 4. Krav om at vegetasjonssonen ikke jordarbeides

14 Regionale miljøkrav Fylkesmennene skal ikke miste sin hjemmel til å fastsette regionale krav til bestemte jordarbeidingsrutiner i sårbare vassdrag. Fylkesmennene vil fra 1. januar 2015 få delegert myndighet til å fastsette slike krav etter jordlova 11. Uttalt fra departementet i fastsettelsesbrevet til ny forskrift. Delegering gitt samtidig med fastsettelsesbrevet 19.des

15 Nærmere om nytt regelverk 11 andre ledd (gjødslingsplan og sprøytejournal) Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr 1138 om plantevernmidler 18 femte ledd skal tilskuddet avkortes. Avkorting som følge av manglende eller mangelfull gjødslingsplan, gjelder særlig 3 i gjødslingsplanleggingsforskriften. Avkorting som følge av manglende eller mangelfull sprøytejournal etter angitt bestemmelse i plantevernmiddelforskriften. Ved brudd på denne bestemmelsene skal det foretas avkorting i tilskuddet. Departementet har uttalt at de vil gjennomgå forskrift om gjødslingsplanlegging i løpet av

16 DRIFTSFELLESSKAP 7 Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta 16

17 Videre gjennomgang Hovedtrekk i ny bestemmelse Eierskapsbegrensningen Bakgrunn for driftsfellesskapsbestemmelsen Hva er et driftsfellesskap Spesielt om samdrift og samdriftsdeltakere Utmåling av tilskudd Manglende opplysning om driftsfellesskap avkorting Øvrige bestemmelser

18 Driftsfellesskap hovedtrekk i ny bestemmelse Innholdet i begrepet driftsfellesskap, er ikke endret selv om ordlyden er ny i 7. «Foretak som reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid og søker tilskudd til samme produksjon (driftsfellesskap)», skal dekke alle de tilfeller som før ble rammet av bestemmelsen, samt dekke tilfeller med «proformaoppsplitting». Følgesiden av driftsfellesskap er endret. Etter nytt regelverk er det ikke lenger en avslagsgrunn, men det gjelder en annen utmålingsregel enn for selvstendige foretak. Foretak i driftsfellesskap «kan få beregnet tilskudd for det samlede dyretall og areal som disponeres innenfor driftsfellesskapet.» Foretakene skal i søknadsskjema opplyse om de er i driftsfellesskap, og med hvem. 18

19 Det gjelder ikke lenger en eierskapsbegrensning Den absolutte avskjæringsregelen ved formelle felles eierinteresser i ulike foretak opphevet. Det skal i stedet foretas en skjønnsmessig vurdering av om foretakene er i driftsfellesskap. Formelle eierinteresser/eierandeler i ulike foretak som søker tilskudd til samme produksjon: indikator på om det foreligger et driftsfellesskap i reell forstand, og dermed grunnlag for risikobasert kontroll av de underliggende forhold. Gris og fjørfe er konsesjonsregulert, og har fortsatt bestemmelser som begrenser eierskap. 19

20 Bakgrunn for bestemmelsen Formålet med driftsfellesskapsbestemmelsen er å ivareta strukturelementene som ligger i jordbruksavtalen. Strukturdifferensieringen som ligger i flere av tilskuddene, som skal avhjelpe antatte skalaulemper; eks høyere kostnad per produsert enhet hos mindre foretak. For å være berettiget denne kompensasjonen er det en forutsetning at foretakene rent faktisk ikke driver i større omfang enn hva som fremgår på søknadsskjemaet. Videre angir maksimalavgrensningen for enkelte tilskudd hvilke produksjonsomfang som er besluttet subsidiert. På grunn av sal 7 sikre at strukturelementene som ligger i overføringene til jordbruket gis som tilsiktet. 20

21 Hva er et driftsfellesskap Forhold som rammes av driftsfellesskapsbestemmelsen kan fremtone seg forskjellig. Et driftsfellesskap kan for eksempel bestå i: at et foretak reelt sett driver begge foretakene (oppsplitting av produksjonen) driften i to eller flere foretak er så sammenvevd at det reelt må betraktes som en totalintegrert enhet tilfeller hvor det mest fremtredende kan være at to eller flere foretak samarbeider i en slik grad at skalaulempene tilskuddssatsene skal avhjelpe i stor grad er reduserte i disse produksjonene. Uansett om det reelt sett er én enhet eller om samarbeidet i stor grad medfører reduserte skalaulemper vil det foreligge et driftsfelleskap, og det vil stride mot strukturdifferensieringen som ligger i flere av tilskuddene i jordbruksavtalen å gi tilskudd til disse foretakene som om de var drevet selvstendig. 21

22 Hva er et Driftsfellesskap forts. Flere faktiske forhold kan være relevant som indikatorer på at det foreligger driftsfellesskap. Indikatorene vil ikke i seg selv være tilstrekkelig for å fastslå driftsfellesskap, men dersom de foreligger vil det alltid være en klar oppfordring til kontrollere forholdene nærmere. Flere momenter kan være med på å avgjøre om det reelt sett foreligger driftsfellesskap mellom formelt sett selvstendige foretak. Dette er typisk faktiske forhold, som viser seg ved nærmere undersøkelser av driften eller regnskapet, og som tilsier at foretakene reelt sett inngår i én felles virksomhet eller samarbeider i en slik grad at de oppnår skalafordeler. I alle tilfeller må det foretas en samlet skjønnsmessig vurdering. Momentene vil ha ulik vekt, der noen alene vil kunne være tilstrekkelig for å konstatere driftsfellesskap. Momenter som er utslagsgivende i en sak, er ikke nødvendigvis tilstede i en annen sak hvor det også blir konstatert driftsfellesskap. 22

23 Indikatorer: Felles eierinteresser/nærhet på eiersiden Innehavere av foretakene har nære familieforhold Eier av et foretak synes reelt sett å være den som driver andre foretak Foretakene har felles bankkonto Foretakene driver på samme eiendom Lik driftsform og geografisk nærhet Sammenblandede besetninger Andre forhold som sannsynliggjør driftsfellesskap Kontroll Momenter: Økonomisk sammenblanding Felles økonomi Mangelfulle regnskaper, eller sammenblanding av bilag Manglende samsvar mellom antallet dyr, og innkjøp og leveranser Manglende oversikt over Innkjøp og leveranser Manglende dokumentasjon av innkjøp og leveranser Interne transaksjoner mellom foretakene Uformelle avtaler mellom foretakene Felles arbeidsinnsats Felles utstyrspark Felles driftsopplegg Beitesamarbeid utover beitesesongen Andre forhold Helhetsvurdering Konklusjon: Driftsfellesskap foretakene er reelt sett én felles virksomhet/ foretakene har et samarbeid som gir skalafordeler

24 Spesielt om samdrift og samdriftsdeltakere Siden eierskapsbegrensningen for å søke tilskudd ikke lenger gjelder, kan samdriftsdeltakere fortsatt drive husdyrproduksjon i eget foretak, og søke om og få selvstendige tilskudd. Som før må samdrift og annet foretak vurdere om de er i driftsfellesskap. Hvis så er tilfelle må de enten: Oppgi at de er i driftsfellesskap gjennom søknad om tilskudd og få tilskuddet utmålt på bakgrunn av det samlede dyretall og areal som disponeres av driftsfellesskapet eller Sørge for at drifta av de ulike foretakene blir så klart adskilt at de ikke reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid Utmålingsreglene gjelder her tilsvarende som for alle andre foretak i driftsfellesskap. Det legges opp til mer kontroll av om det foreligger driftsfellesskap mellom samdrift og samdriftsdeltakere enn hva det har vært tidligere. 24

25 Driftsfellesskap: Utmåling To eller flere foretak som er i driftsfellesskap kan: a)søke hver for seg ved å levere hver sin søknad b)søke samlet gjennom en søknad fra et av foretakene c) søke fra et fellesforetak. Alle søknader fra foretak som er i driftsfellesskap må behandles manuelt. 25

26 Driftsfellesskap: Utmåling a) Når foretakene i et driftsfellesskap har søkt hver for seg ved å levere hver sin søknad 1. Tilskuddet skal utbetales til hvert av foretakene med utgangspunkt i opplysningene i de enkelte søknadene. Det må først settes opp en beregning ut fra søknadene enkeltvis, som om de ikke var i driftsfellesskap. 2. Det gjøres så en beregning som om det var en levert en felles søknad. 3. Dersom summen av beregningene i pkt. 1. er større enn beregningen i pkt. 2, skal beregnet tilskudd for de enkelte foretakene (fra pkt. 1) reduseres med en prosentsats, slik at tilskuddene til foretakene til sammen ikke blir større enn om det var beregnet for en felles søknad (i pkt 2). 26

27 Driftsfellesskap: Utmåling, eksempel Eksempel 1. Foretak A vil få kroner dersom det søker separat og ikke er i driftsfellesskap Foretak B vil få kroner dersom det søker separat og ikke er i driftsfellesskap 2. Dersom produksjonen i foretak A og B var samlet i ett foretak, ville dette foretaket ha fått i tilskudd. (differanse på kroner ( ) mellom felles søknad og separate). Felles søknad gir dermed 91,67 prosent av separate søknader. 3. A skal da få *0,9167=82 500, og B få

28 Driftsfellesskap: Utmåling, eksempel b) Når foretakene har søkt samlet gjennom en søknad fra et av foretakene Tilskuddet skal utbetales til det foretaket som har levert søknaden. Når flere foretak i driftsfellesskap har søkt samlet gjennom en søknad, vil det kunne være ført opp dyr fra flere foretak på den samme søknaden. Dette kan gjelde både levende dyr og slakta dyr. Ved behandling av søknaden må kommunen da ta hensyn til dyretallet fra alle foretakene i driftsfellesskapet. Rapport PT1050 skal inneholde antall lammeslakt i ulike kategorier både for foretak som har søkt PT, men også for foretak som ikke har søkt PT. c) Når foretakene har søkt fra et fellesforetak Behandles på samme måte som b). 28

29 Manglende opplysning om driftsfellesskap avkorting «Dersom foretakene uaktsomt eller forsettlig har unnlatt å opplyse om at de er i driftsfellesskap, skal tilskuddet avkortes.» jf. 7 andre ledd siste setning. Det skal avkortes dersom foretakene minst uaktsomt har unnlatt å opplyse om driftsfellesskapet. Avkortingens størrelse slik det er beskrevet i rundskriv gjelder tilsvarende så langt det passer for manglende opplysning om driftsfellesskapet. 29

30 Øvrige bestemmelser Alle typer husdyrproduksjoner anses som samme produksjon etter annet ledd. Planteproduksjoner innenfor én vekstgruppe, slik disse til enhver tid er definert i medhold av jordbruksavtalen, anses å være samme produksjon. Selv om flere foretak inngår i et driftsfellesskap etter annet ledd, kan de likevel gis selvstendige tilskudd dersom foretakenes beregnede tilskudd ikke samlet overstiger hva de ville fått utmålt som én enhet. Driftsfellesskap etter annet ledd skal alltid anses å foreligge dersom landbruksmyndighetene endelig har konstatert at det foreligger forhold som utløser konsesjonsplikt etter lov 16. januar 2004 nr. 5 om svine- og fjørfeproduksjon 3. 30

31 Driftsfellesskap - forts Samme produksjon: Areal : Arealgrupper slik de er definert i jordbruksavtalen. (grovfôr,korn, potet, grønnsaker, frukt, bær) Samme tilskudd for alt areal innenfor hver vekstgruppe, og ingen maks begrensinger. Innebærer at driftsfellsskapsvurdering i praksis er uaktuelt Husdyr : Alle husdyrslag regnes som samme produksjon. Ulike tilskudd: Driftstilskudd pr foretak, max. tilskudd pr foretak, avløser tilskudd, strukturdifferensiering, ulike tilskuddssatser Innebærer at to eller flere foretak som reelt sett inngår i en felles virksomhet kan gi større tilskudd med å framstå som selvstendige virksomheter

32 Eks 2 A 70 ammekyr Driftsfellesskap - forts B 60 ammekyr C 130 ammekyr Driftstilskudd (max ved 40 dyr) Husdyrtilskudd (avtrapping fra 50 dyr) Avløysertilskudd (ett pr foretak, inkl. «andre storfe) SUM SUM A + B (A+B) - C =

33 Driftsfellesskap - konsekvenser 1. Foretakene opplyser selv om at de er i driftsfellesskap o Foretakene har rett på tilskudd som ett foretak Utbetales til ett av foretakene Utbetales til hvert enkelt foretak, med en forholdsmessig fordeling av tilskuddet. 2. Forvaltnigen kontrollerer og konstaterer driftsfellesskap o Foretakene har rett på tilskudd som ett foretak Utbetales til ett av foretakene Utbetales til hvert enkelt foretak, med en forholdsmessig fordeling av tilskuddet. Tilskuddet skal avkortes når foretakene uaktsomt eller forsettlig har unnlatt å opplyse om at de er i driftsfellesskap.

34 Driftsfellesskap forts. På søknadsskjema skal foretakene svare ja eller nei på om de er i driftsfelleskap ( 7. egenerklæring) Hvordan skal kommunen svare på forespørsler om dette?? Bør være skriftlig på bakgrunn av opplysninger som søker har gitt Vær føre var Ta forbehold om at konklusjonen er basert på det forvaltingen er kjent med Kontroller på et seinere tidspunkt vil kunne gi annen konklusjon, dersom det avdekkes forhold som forvaltingen ikke var kjent med da svaret ble gitt.

35 AVKORTING 11 og 12

36 11. Avkorting ved regelverksbrudd Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr 1138 om plantevernmidler 18 femte ledd skal tilskuddet avkortes.

37 Vilkårene i 11 første ledd «i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet» regelverk tilknyttet selve jordbruksdriften/-virksomheten konstatert brudd «driver eller har drevet» mulighet for avkorting også hvis forholdet er rettet opp «uaktsomt eller forsettlig» søker har i sin drift ikke opptrådt så aktsomt som må kunne forventes av en som driver med jordbruksvirksomhet strenge aktsomhetskrav for selvstendig næringsdrivende

38 Forts. 11 første ledd «kan» skal vurderes, men bruk skjønn avhenger av sammenhengen med tilskuddet «hele eller deler av det samlede tilskuddet» skjønnsmessig vurdering av bruddets alvorlighet, tilknytning til tilskuddets formål, skyldgrad og varighet kan avkorte i tilskudd som ikke er direkte knyttet til regelverket Tilbakehold eller utbetaling med vilkår Der det er mindre inngripende og mer hensiktsmessig

39 Vilkårene i 11 andre ledd Ved manglende eller mangelfull gjødselplan eller sprøytejournal «skal» det avkortes, men beløpet fastsettes skjønnsmessig.

40 Avtale med Mattilsynet Dersom kommune eller Fylkesmann på kontroll, ved tips eller annet mistenker brudd på dyrevelferdsregelverket, skal alltid Mattilsynet varsles. Varsling gjøres på (varselknapp) Ved brudd på dyrevelferdsloven skal Mattilsynet sende kopi av følgende vedtak/saker til aktuell kommune og fylkesmannskontor: Hastevedtak (saker som er som er så alvorlige at det kreves umiddelbare tiltak) Saker der produsenten ikke har etterkommet pålegget innen fastsatt frist Saker som anmeldes I tillegg skal Mattilsynet informere om saker de mener landbruksforvaltningen bør ha kjennskap til.

41 12. Avkorting ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av 10.

42 Vilkårene i 12 første setning «uaktsomt eller forsettlig» vilkår for avkorting vurderingsmoment ved avkortingens omfang «gitt feil opplysninger i søknaden» «som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling» Sammenheng mellom feilopplysning og merutbetaling mulig unntak hvis søker retter feilen uoppfordret dersom feilopplysninga ikke ville gitt en merutbetaling, er det ingen grunn til å avkorte «for seg selv eller andre» særlig aktuelt i driftsfellesskap

43 Forts. 12 første setning «kan» som hovedregel skal det avkortes men det er rom for skjønn «hele eller deler av det samlede tilskuddet» skjønnsmessig vurdering ikke begrenset til tilskuddet det var gitt feilopplysninger for

44 Andre setning gjennomføring av Avkorting der søker kontroll viser manglende samarbeidsvilje ved gjennomføring av kontroll ved å ikke overholde de frister forvaltningen setter for gjennomføring av 10 «kan»-skjønn forholdsmessig beløp Vurdering av hindringens karakter, begrunnelse, varighet el.

45 AVLØSERTILSKUDD 6

46 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - Endringer ved jordbruksoppgjøret 2014 For avløseråret 2014 (med søknad ): Økning i satser og øvre grense. Strukturdifferensieringen på melkeku og melkegeit avviklet Utegangersau over 1 år gir grunnlag for tilskudd Avløsertilskuddet skal kun utbetales til søkeren, ikke lenger utbetaling til avløserlaget For avløseråret 2015 (med søknad ): Dokumentasjonskrav for alle foretakstyper, ikke kun ENK 46

47 Ny forskrift: 6 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Det kan gis tilskudd til avløsning ved ferie og fritid på grunnlag av det dyretallet foretaket disponerte på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen. Tilskuddet kan ikke overstige foretakets faktiske utgifter til avløsning. Som avløsning regnes ikke arbeid utført av person som a) har næringsinntekt fra foretaket, b) er ektefelle eller samboer til en som har næringsinntekt fra foretaket, eller c) er under 15 år. Tilskudd etter denne paragrafen kan ikke gis til skoler samt andre offentlige og private institusjoner.

48 6 første ledd. Grunnlag for tilskuddet: «Det kan gis tilskudd til avløsning ved ferie og fritid på grunnlag av det dyretallet foretaket disponerte på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen.» Utgiftene må kunne dokumenteres «Tilskuddet kan ikke overstige foretakets faktiske utgifter til avløsning.»

49 Faktiske utgifter Foretak som er arbeidsgiver for avløseren kan få dekket lønnsutgifter. Med lønnsutgifter menes utgifter til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og avgiftspliktig kjøregodtgjørelse til avløser (kode 111-A og kode 153 A i Skatteetatens kodeoversikt). Skattedirektoratets frist for innlevering av lønns- og trekkoppgave er 20. januar 2015 (på papir) og 31. januar 2015 (via Altinn). Dersom foretaket ikke har levert lønns- og trekkoppgave til Skattedirektoratet i god tid innen 9. april (se rundskriv , kapittel 1.3) vil søknaden stoppes fra sentral utbetaling. Dersom foretaket kan dokumentere lønnsutgifter på annen måte, for eksempel med lønnslipper og bankbilag, kan tilskuddet betales ut manuelt (RuLUt). Nye frister kan settes. 49

50 6 andre ledd Som avløsning regnes ikke arbeid utført av person som a) har næringsinntekt fra foretaket, b) er ektefelle eller samboer til en som har næringsinntekt fra foretaket, eller c) er under 15 år. Samme krav som tidligere Alle foretakstyper må oppfylle kravene, ikke bare ENK

51 6 tredje ledd Tilskudd etter denne paragrafen kan ikke gis til skoler samt andre offentlige og private institusjoner. Videreføring av bestemmelse i det gamle regelverket

52 Øvrige endringer Det er nå åpnet for at avløsertjenester kan kjøpes fra andre foretak enn avløserlag/-ring Fra 1. januar 2015 kan avløsertilskudd også brukes til å dekke utgifter til kjøp av avløsertjenester fra andre foretak. Utgiftene må kunne dokumenteres med faktura og bankbilag. Bestemmelsen om fordeling av tilskudd ved virksomhetsoverdragelse er tatt ut av forskriften videreført i jordbruksavtalen.

53 Virksomhetsoverdragelse Ved virksomhetsoverdragelse i løpet av året kan erverver få benyttet overdragers tilskuddsgrunnlag for 1. januar. Tilskuddet fordeles etter det antall måneder foretakene drev virksomheten i avløseråret. Denne regelen står nå i jordbruksavtalen. Samdrifter som oppfyller vilkårene til virksomhetsoverdragelse, er omfattet av regelverket. Vær oppmerksom på at foretaket må eksistere helt fram til utbetaling. 53

54 AVLINST og Ringer og lag finner dere her: 54

55 A-ordningen A-ordningen innføres fra 1. januar A- meldingen erstatter lønns- og trekkoppgave, årsoppgave for arbeidsgiveravgift m.v. A- meldingen skal sendes elektronisk en gang i måneden. Inntektsåret 2014 er dermed siste året det skal leveres lønns- og trekkoppgave. Les mer på Altinn.no eller Skatteetaten.no. 55

56 TILBAKEBETALING OG RENTER 13

57 13. Tilbakebetaling og renter mv. Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 11 og 12. For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket.

58 Krav om tilbakebetaling nye rutiner Tidl. : Sendt til Landbruksdirektoratet, som så har sendt ut faktura til foretaket. Har medført at andre kreditorer kan komme foran i køen Nytt: Kommunen sender krav om tilbakebetaling til FM for registrering. Samme krav til saksbehandling som tidligere (forhåndsvarsel, vedtak, klage) FM registrerer i saksbehandlersystemet slik at det kommer som interne trekk, som går foran eksterne trekk.