KOMMUNESAMLINGER HØSTEN Produksjonstilskudd

Transkript

1 KOMMUNESAMLINGER HØSTEN 2015 Produksjonstilskudd

2 AVLØSNING VED FERIE OG FRITID 2

3 6 TILSKUDD TIL AVLØSNING VED FERIE OG FRITID Det kan gis tilskudd til avløsning ved ferie og fritid på grunnlag av det dyretallet foretaket disponerte på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen. Tilskuddet kan ikke overstige foretakets faktiske utgifter til avløsning. som Som avløsning regnes ikke arbeid utført av person a) har næringsinntekt fra foretaket, b) er ektefelle eller samboer til en som har næringsinntekt fra foretaket, eller c) er under 15 år. Tilskudd etter denne paragrafen kan ikke gis til skoler samt andre offentlige og private institusjoner.

4 Arbeidsgiver - lønnsutgifter FAKTISKE UTGIFTER utgifter til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og avgiftspliktig kjøregodtgjørelse til avløser (kode 111-A og kode 153 A i Skatteetatens kodeoversikt). meldes gjennom a-ordningen, og kontrolleres maskinelt dersom søknad stoppes i inputkontroll, må foretaket dokumentere utgiftene på annet vis kommunen må gjøre foretaket oppmerksom på manglende dokumentasjon og gi ny frist for innlevering av denne eller annen dokumentasjon (eks lønnsslipper eller bankbilag) tilskuddet betales ut manuelt (RuLUt) 4

5 FAKTISKE UTGIFTER Kjøp av tjenester fra avløserlag kontrolleres maskinelt mot opplysninger fra laget Det er nå åpnet for at avløsertjenester kan kjøpes fra andre foretak enn avløserlag/-ring dokumentasjon må vise klart at foretaket har hatt utgifter til avløsning faktura må spesifisere hva som er arbeidsinnsats bør være spesifisert i dokumentasjonen hva som er gjort av hvem og når, og hva som er betalt for dette 5

6 TYPE UTGIFTER Utgifter til avløsning ved ferie og fritid basert på dyretall Hva er avløsning? Jordbruksfaglig skjønn, men lagt opp til at søker vet best hva han trenger hjelp til. Ordlydstolkning: Tjenester/arbeidsoppgaver som skal lette arbeidsbyrde og tidsbruk. Har ikke vært tenkt at det skulle være endringer - vektlegg praksis. I utgangspunktet til husdyrproduksjon; trenger ikke være direkte relatert (jf. fastsettelsesbrevet), men vi mener den må være relatert (jf. kommentarrundskriv). Ikke avgrensa til tradisjonell fjøsavløsning; onnehjelp, saueklipping, vedlikehold mv. kan falle innenfor. 6

7 VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Ved virksomhetsoverdragelse i løpet av året kan erverver få benyttet overdragers tilskuddsgrunnlag. Tilskuddet fordeles etter det antall måneder foretakene drev virksomheten i avløseråret. (jf. jordbruksavtalen). Samdrifter som oppfyller vilkårene til virksomhetsoverdragelse, er omfattet av regelverket. Vær oppmerksom på at foretaket må eksistere helt fram til utbetaling. 7

8 AVKORTING 11 og 12

9 11. AVKORTING VED REGELVERKSBRUDD Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr 1138 om plantevernmidler 18 femte ledd skal tilskuddet avkortes. Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging skal tilskuddet avkortes. Tilskuddet skal avkortes dersom foretaket ikke fører journal over plantevernmidler som brukes, med opplysninger om navn på plantevernmiddelet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på. Det samme gjelder dersom foretaket ikke kan fremlegge slike journaler for de siste tre årene.

10 VILKÅRENE I 11 FØRSTE LEDD «i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet» regelverk tilknyttet selve jordbruksdriften/-virksomheten konstatert brudd «driver eller har drevet» mulighet for avkorting også hvis forholdet er rettet opp «uaktsomt eller forsettlig» søker har i sin drift ikke opptrådt så aktsomt som må kunne forventes av en som driver med jordbruksvirksomhet strenge aktsomhetskrav for selvstendig næringsdrivende

11 FORTS. 11 FØRSTE LEDD «kan» skal vurderes, men bruk skjønn avhenger av sammenhengen med tilskuddet «hele eller deler av det samlede tilskuddet» skjønnsmessig vurdering av bruddets alvorlighet, tilknytning til tilskuddets formål, skyldgrad og varighet kan avkorte i tilskudd som ikke er direkte knyttet til regelverket Tilbakehold eller utbetaling med vilkår Der det er mindre inngripende og mer hensiktsmessig

12 AVTALE MED MATTILSYNET Dersom kommune eller Fylkesmann på kontroll, ved tips eller annet mistenker brudd på dyrevelferdsregelverket, skal alltid Mattilsynet varsles. Varsling gjøres på (varselknapp) Ved brudd på dyrevelferdsloven skal Mattilsynet sende kopi av følgende vedtak/saker til aktuell kommune og fylkesmannskontor: Hastevedtak (saker som er som er så alvorlige at det kreves umiddelbare tiltak) Saker der produsenten ikke har etterkommet pålegget innen fastsatt frist Saker som anmeldes I tillegg skal Mattilsynet informere om saker de mener landbruksforvaltningen bør ha kjennskap til.

13 12. AVKORTING VED FEILOPPLYSNINGER Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av 10. Avvikshåndtering Søknadsfrist er 20. august (januar). Søknadsdata utgangspunkt for utbetaling. Endring neste måned regnes som ny søknad. Hvis noen melder inn at de har søkt for mye før det er meldt kontroll, kan dette justeres ned. Endring opp etter frist skal derfor enten gi 1000 kroner i trekk per dag eller hjemles med dispensasjon. Etter kontroll kan husdyrtall kun rettes ned, og det skal vurderes avkorting.

14 VILKÅRENE I 12 FØRSTE SETNING «gitt feil opplysninger i søknaden» «som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling» Sammenheng mellom feilopplysning og merutbetaling mulig unntak hvis søker retter feilen uoppfordret dersom feilopplysninga ikke ville gitt en merutbetaling, er det ingen grunn til å avkorte «for seg selv eller andre» særlig aktuelt i driftsfellesskap «uaktsomt eller forsettlig» vilkår for avkorting vurderingsmoment ved avkortingens omfang

15 FORTS. 12 FØRSTE SETNING «kan» som hovedregel skal det avkortes men det er rom for skjønn unntak skal begrunnes «hele eller deler av det samlede tilskuddet» skjønnsmessig vurdering veiledende normer basert på skyldgrad, justering ut fra andre relevante hensyn hensyn til likebehandling, saklighet, forholdmessighet, etc. ikke begrenset til tilskuddet det var gitt feilopplysninger for

16 ANDRE SETNING GJENNOMFØRING AV KONTROLL Avkorting der søker viser manglende samarbeidsvilje ved gjennomføring av kontroll ved å ikke overholde de frister forvaltningen setter for gjennomføring av 10 «kan»-skjønn forholdsmessig beløp Vurdering av hindringens karakter, begrunnelse, varighet el.

17 PRODUKSJONS- KRAV 17

18 VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON GENERELT Sikkerhetsventil for å unngå at vi gir tilskudd til produksjoner som ikke oppfyller formålene med tilskuddet (eks: effektivitet, bærekraft, produksjon) konkret vurdering ut fra et jordbruksfaglig skjønn næringsmessig preg opp mot en standard knyttet til god agronomisk praksis kriteriene som oppstilles under de enkelte produksjoner er ment til hjelp for å angi en «objektiv gjennomsnittsbetraktning» innenfor den aktuelle produksjonen. adgang til å ta hensyn til særegne forhold hos den enkelte produsent oppstartsperioder 18

19 VANLIG MELKEPRODUKSJONEN Konvensjonell melkeproduksjon gjennomsnittsavdråtten per årsku på landsbasis på ca liter leveranse som ligger på under halvparten vil i utgangspunktet vanskelig kunne karakteriseres som vanlig Økologisk drift eller gamle raser gjennomsnittsavdrått for økologisk produksjon, eller aktuell kurase Lokalforedlingsforetak relevant om foretaket har en merinntekt av melken selv om omregnet melkemengde ikke oppfyller det generelle minstekravet 19

20 AMMEKU ELLER MELKEKU? Dersom besetningens gjennomsnittsleveranse ligger under halvparten av gjennomsnittsavdrått per årsku på landsbasis fordi melkekyrne veksler mellom å være melkeku og ammeku under samme laktasjon, kan produksjonen vanskelig anses som vanlig. Det ikke adgang til å fordele totalt antall liter levert melk på et mindre antall dyr for å oppfylle minstekravet til levert mengde. Melkeproduksjon kan ikke omdefineres til ammekuproduksjon. Det er likevel åpnet for at foretaket skal kunne gis tilskudd som om besetningen var øvrig storfe. 20

21 NÆRMERE OM DEFINISJONENE AV MELKEKU, AMMEKU OG ØVRIG STORFE Definisjonene av ammeku og melkeku ble endret ved jordbruksoppgjøret Det ble satt krav om at kyr i disse kategoriene må ha kalvet i løpet av de siste 15 måneder. I forbindelse med ny forskrift ble definisjonene i teknisk jordbruksavtale presisert 19. desember Melkeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote. Ammeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder, men som ikke er melkeku. Dersom foretaket driver kumelkproduksjon må kua i tillegg være av minst 50 pst. av kjøttferasene Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin, Blonde d Aquitaine, Highland Cattle, Dexter, Piemontese, Galloway eller Salers. Det samme gjelder Kjøtt-Simmental, såfremt far er renraset Kjøtt-Simmental. Øvrig storfe: Storfe som foretaket ikke kan få tilskudd for som melkeku eller ammeku. 21

22 VANLIG GEITEMELKPRODUKSJON Tilsvarende krav om minsteleveranse for tilskudd til geitemelkproduksjon som for kumelk. Tall fra Geitekontrollen viser at gjennomsnittsleveranse for kilo melk per årsgeit varierer mellom Tines regioner. Gjennomsnittet totalt for Tine var i 2013 på 729 kilo melk per årsgeit. En leveranse som ligger under halvparten av gjennomsnittet for regionen vil i utgangspunktet vanskelig kunne karakteriseres som vanlig geitemelkproduksjon. Særlige forhold kan forklarer en lavere leveranse, for eksempel sykdom i besetningen. Merinntekt av melken vil kunne spille inn hos lokalforedlingsforetak som etter omregnet melkemengde ikke produserer halvparten av hva regiongjennomsnittet leverer. Flere lokalforedlingsforetak er økologiske, og dette kan i seg selv forklare at en mindre mengde melk går til produksjon. 22

23 VANLIG SAUEPRODUKSJON Det må foretas en helhetsvurdering med enkelte viktige utgangspunkt Står omsetningen i samsvar med dyretallet det søkes tilskudd for? Settes det lam på alle voksne søyer som ikke skal utrangeres? Er reproduksjonsgraden vesentlig lavere enn gjennomsnittet? Er driften ellers forsvarlig og god? Foreligger andre forhold som kan forsvare avvik? Ligger slaktevekten på lammene innenfor det som er vanlig for rasen. Foreligger andre forhold som kan ha betydning for slaktevekten? lammetall, alder på søyene, alder på lam ved slaktetidspunkt, variasjoner i værforhold, samt rovdyraktivitet og annen ytre påvirkning i beiteområdene. Har foretaket inntekter fra salg av ull eller skinnfeller tilsvarende det som er normal drift med den aktuelle sauerasen. 23

24 VILKÅR FOR AREALTILSKUDD Foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon Foretaket disponerer arealet det søker tilskudd for Foretaket driver aktivt på det tidspunkt eller i den perioden det søkes tilskudd Foretaket må oppfylle miljøkravene

25 VILKÅR FOR AREALTILSKUDD VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON Et næringsmessig preg og god agronomisk praksis En reell produksjon Vil variere med typen avling og lokale forhold For å oppfylle kravet til vanlig jordbruksproduksjon i relasjon til arealtilskudd, vil det være vanskelig å fastsette objektive gjennomsnittsbetraktninger.

26 VILKÅR FOR AREALTILSKUDD - DISPONERINGSKRAVET Utgangspunkt: den som utfører arbeid eller administrere drifta av arealet Hvem som er søknadsberettiget i tilfeller med leie/feste-avtaler, blir et bevisspørsmål. Avtale kan være avgjørende

27 VILKÅR FOR AREALTILSKUDD KRAVET OM AKTIV DRIFT aktivitetsplikt (nødvendig jordarbeiding) Med sikte på å omsette avlingen den som søker har ansvaret for at arealet drives aktivt hele vekstperioden ses i sammenheng med vilkår om vanlig jordbruksproduksjon avskjære enkeltskifter fra å være tilskuddsberettiget når disse ikke drives på en måte som oppfyller kravet til vanlig jordbruksproduksjon

28 MILJØKRAVENE 4 Fylkesmannsamling 2015

29 MILJØKRAVENE I TIDLIGERE REGELVERK Kravene i 8 i gammel PT-forskrift videreføres i stor grad til 4 tredje og fjerde ledd (kulturlandskapsinngrep og vegetasjonssone). Forskrift om miljøplan oppheves, kun gjødslingsplan og sprøytejournal videreføres ( 11 andre ledd). 29

30 MILJØKRAVENE Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 4 tredje ledd - Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper. 4 fjerde ledd - Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. 30

31 KULTURLANDSKAPSINNGREP 4 tredje ledd (kulturlandskapsinngrep) Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper. 1. Absolutt vilkår for å motta tilskudd til jordbruksareal (AK-tilskudd). 2. For inngrep som faller inn under annet regelverk, kan kommunen ikke godkjenne. 3. Inngrep skal kun godkjennes der inngrepet avhjelper betydelige ulemper for jordbruksdriften til foretaket. Det må foretas en konkret vurdering av om fordelen for foretaket er så stor at det allmenne hensynet til kulturlandskapet må vike. 4. «forhåndsgodkjenne». Kommunen kan samtykke til inngrep, ikke til inngrep foretatt tidligere. 31

32 VEGETASJONSSONE 4 fjerde ledd (vegetasjonssone) Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. 32

33 VEGETASJONSSONE FORTS. 1. Absolutt vilkår for å motta tilskudd til jordbruksareal (AK-tilskudd). 2. Tilstrekkelig bred vil bety at noen vegetasjonssoner også må være over 2m, og den må motvirke avrenning. Fortsatt en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. 3. Er sonen under 2m kan tilskudd ikke gis. Et absolutt minstekrav. 4. Krav om at vegetasjonssonen ikke jordarbeides

34 VEGETASJONSSONE FORTS. «vassdrag» Definert i vannressursloven 2: «alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende botn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene.»

35 VEGETASJONSSONE FORTS. Begrepet «årssikker vannføring» Vannressursloven 3 første ledd bokstav c: «vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt;»

36 11 ANDRE LEDD (GJØDSLINGSPLAN) Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr 791 om gjødslingsplanlegging skal tilskuddet avkortes. Avkorting som følge av manglende eller mangelfull gjødslingsplan, gjelder særlig 3 i gjødslingsplanleggingsforskriften. Departementet har uttalt at de vil gjennomgå forskrift om gjødslingsplanlegging i løpet av

37 NY PLANTEVERNMIDDELFORSKRIFT Forskrift om plantevernmidler Ny forskrift trådte i kraft 1. juni 2015 Pt-forskriften 11 tredje ledd er endret Ikke lenger krav om sprøytejournal Nytt krav om plantevernjournal

38 11 TREDJE LEDD (PLANTEVERNMIDDEL) «Tilskuddet skal avkortes dersom foretaket ikke fører journal over plantevernmidler som brukes, med opplysninger om navn på plantevernmiddelet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på. Det samme gjelder dersom foretaket ikke kan fremlegge slike journaler for de siste tre årene.» 38

39 11 TREDJE LEDD (PLANTEVERNMIDDEL) FORTS. Avkorting som følge av manglende eller mangelfull journal Krav om navn, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på Ved brudd på denne bestemmelsene skal det foretas avkorting i tilskuddet.

40 RETNINGSLINJER FOR AVKORTING Tatt inn i revidert rundskriv: Ved manglende gjødslingsplan eller sprøytejournal er normen at det totale areal- og kulturlandskapstilskuddet avkortes med 20 %. 20 % per tilfelle, samt vurdere avkortning som følge av feilopplysning Avkortingsnormen for feilopplysninger bør anvendes Kan få store konsekvenser Avkortingens størrelse er en skjønnsmessig vurdering

41 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015

42 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for er fjernet Satsendringer: Dyreslag mv. Antall dyr Sats i kr/dyr/år 2015 Sats i kr/dyr/år 2016 Sau/ ammegeit over 1 år per 1 januar Avslgris - Jæren - Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig Slakta gris og gris solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg - Jæren - Landet for øvrig

43 TILSKUDD FOR LAMMESLAKT OG KJESLAKT Forvaltningen av tilskudd for lammeslakt og kjeslakt skal endres fra å være et produksjonstilskudd til å bli utbetalt via slakteoppgjøret. I omleggingsåret 2016 utbetales tilskuddet for lammeslakt og kjeslakt både som et produksjonstilskudd med grunnlag i dyr levert til slakt i 2015, og som et tilskudd utbetalt via slakteri til produsent med grunnlag i dyr levert til slakt i Omleggingen av tilskuddforvaltningen omfatter også kjeslakt og tillegget for økologiske lammeslakt av kvalitet O eller bedre. 43

44 TILSKUDD FOR LAMMESLAKT OG KJESLAKT, FORTS. Dyreslag mv. Sats i kr/dyr/år 2015 Sats i kr/dyr år 2016 (produksjons -tilskudd 1) ) Sats i kr/dyr år 2016 (tilskudd via slakteri) Slakta lam levert til offentlig godkjent slakteri - kvalitet O eller bedre, klassifisert av godkjent klassifisør - levert til mindre slakterier, uten bruk av godkjent klassifisør 2) - tillegg for økologisk lam, kvalitet O eller bedre ) ) 20 Slakta kje med slaktevekt over 3,5 kg, levert til offentlig godkjent slakteri 1) Beregningsgrunnlaget er antall dyr levert til slakt foregående kalenderår ) Slakterier som slakter inntil sau/lam per år, og som har meldt fra til Landbruksdirektoratet ved inngangen av slakteåret (frist 31. januar). 3) Tilskuddssatsen er fastsatt på basis av gjennomsnittlig klassifisering for lam slaktet i

45 DRIFTSTILSKUDDENE Satsene ble økt med kroner (for fullt driftstilskudd). 45

46 Satsen ble økt med 200 kr. TILSKUDD TIL BEVARINGSVERDIGE STORFERASER 46

47 AREAL OG KULTURLANDSKAPSTILSKUDD Arealtilskudd: Satsen for grovfor i sone 6 ble økt med 4 kr/daa, og satsen for korn i sone 5-7 ble økt med 17 kr/daa. 47

48 AREAL OG KULTURLANDSKAPSTILSKUDD, FORTS. Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd når arealet er avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Gjerdekravet er nå avviklet. Dagens digitaliserte kartgrunnlag av jordbruksarealene gjør at arealklassifiseringen er tydeligere definert enn tidligere. Partene legger til grunn at forvaltningen fører en streng praksis med henblikk på å godkjenne nye innmarksbeitearealer. 48

49 TILSKUDD TIL ØKOLOGISK LANDBRUK Arealtilskudd til økologisk landbruk: Tilskuddssatsen for areal i vekstgruppene Grønnsaker og Frukt og bær m.m. ble økt med 275 kr/daa. Den nye satsen er kr/daa. Omleggingstilskuddet: I 2014 ble omleggingstilskuddet avviklet. Det fikk virkning for arealer som startet omlegging fra og med vekstsesongen Endringen gjaldt ikke for arealer som allerede var under omlegging i For jordbruksavtaleåret får frukt- og bærarealer som startet omlegging i 2013, og som nå er i 3. års karens, omleggingstilskudd og ikke arealtilskudd. Arealer som startet omlegging i 2014 får økologisk arealtilskudd når arealet er i 2. og ev. 3 karensår, og er ikke omfattet av kravet til økologisk drift i minst 3 år. 49

50 TILSKUDD TIL AVLØSNING VED FERIE OG FRITID Satsene ble økt med 1 prosent, og maksimalt tilskudd per foretak ble økt med 700 kr til kroner. 50

51 TILSKUDD TIL GRØNT- OG POTETPRODUKSJON Alle satsene ble økt med 5 øre per kg/stk. 51

52 NYTT FORVALTNINGSSYSTEM FOR PRODUKSJONSTILSKUDD I forbindelse med innføringen av nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, ser man også på muligheter for å forbedre forvaltningsregimet, både med tanke på kvalitetsheving og effektivisering. I etterkant av jordbruksoppgjøret ble partene enig om: En søknadsprosess med frister 15. mars og 15. oktober En samlet utbetaling inkludert tilskudd for avløsning ferie og fritid i februar året etter søknadsåret I mars oppgis antall husdyr og planlagt arealfordeling i planteproduksjon Søknad om areal tilskudd skal kunne rettes opp for avvik sammenlignet med planlagt areal fram til en senere dato, anslagsvis 15. juni I mars telles antall sauer født året før og tidligere. Disse danner grunnlag for husdyrtilskudd sau. I oktober oppgis antall husdyr og beitebruk. 52

53 NYTT FORVALTNINGSSYSTEM FOR PRODUKSJONSTILSKUDD FORTS. Tilskudd til husdyr som skal oppgis to ganger i året beregnes som antall dyr oppgitt ved hver frist multiplisert med halv sats Tilskudd til sau beregnes på grunnlag av en registrering (mars) og tilskudd til slaktegris, kylling samt kalkun utmåles på grunnlag av data fra leveransedatabasen for kalenderåret Tilskudd til avløsning for ferie og fritid utbetales på grunnlag av faktisk avløsning i søknadsåret. For husdyr som skal registreres to ganger i året gir gjennomsnittlig antall dyr i de to registreringene grunnlag for beregning av maksimalt tilskudd. Søknadsprosessen for tilskudd under regionale miljøprogram samordnes med produksjonstilskuddene. Søknadsfristen vil være i oktober for redusert jordarbeiding og beiting og i mars for de andre ordningene under RMP. Direktoratet er bedt om å utrede en alternativ forvaltningsmodell for distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker. 53

54 NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER Den nasjonale tilskuddsordningen for bevaringsverdige storferaser skal utvides til også å omfatte småfe og hest. Landbruksdirektoratet gis i oppgave å utforme utkast til forskrift for tilskuddsordningen i samarbeid med Norsk Genressurssenter, slik at den kan iverksettes fra søknadsåret i 2016 med utbetaling i Tiltaket skal dermed ikke inngå i RMP fra søknadsåret

55 UTREDNINGER OG EVALUERINGER Evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK): Partene er enige om å gjennomføre en evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) gis i oppdrag å gjennomføre evalueringen. Frist for å levere endelig evalueringsrapport er 31. oktober 2016, med sikte på behandling i jordbruksoppgjøret Det etableres en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utforme oppdraget for evalueringen og følge opp NIBIOs arbeid. 55

56 UTREDNINGER OG EVALUERINGER FORTS. Produksjonstilskudd til ammeku og melkeku: Landbruksdirektoratet skal til jordbruksoppgjøret 2016 utrede en harmonisering av tilskuddssatser og -regelverk for produksjonstilskuddene og avløsertilskudd ferie/fritid for melkeog ammekuproduksjon. I utredningen skal Landbruksdirektoratet: vurdere utfordringer med dagens system foreslå alternative tilskuddmodeller der tilskuddene er harmoniserte, inkl. vurdering av overgangsperiode vurdere utslag av de foreslåtte tilskuddsmodellene vurdere forvaltningsmessige effekter, inkl. tilrettelegging for kontroll vurdere muligheten for særskilt prioritering av spesialisert storfekjøttproduksjon. 56