Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 /

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016"

Transkript

1 Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 /

2

3 Rapport: Avdeling: Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr Landbruksproduksjon Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Trine Thanh Ha, Gunn Cecilie T. Hundere og Jon Løyland Stine Margrethe Gulliksen og Carl-Erik Semb Rapport-nr.: 5/2016 Forsidefoto: Rob Veldhuis for Moseng Gård Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 1

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Sammendrag Bakgrunn og mandat Mandat Bakgrunn for oppdraget Tolkning av mandatet Dagens forvaltningssystem for tilskudd til amme- og melkeku Hvilke tilskudd gis for amme- og melkekyr? Utviklingen i antall dyr, foretak og produksjon Oversikt antall dyr og foretak med ammekyr- og melkekyr Besetningsstørrelse i foretak med melkeku og ammeku Markedssituasjonen for storfekjøtt Markedssituasjonen for melkeproduksjon Økonomien i melkeproduksjon og i storfekjøttproduksjon Vurdering av dagens system Endring i tilskuddsfordeling fra og med 32 kyr Utfordring med krav til kjøttferase? Vilkår om «vanlig jordbruksproduksjon» Modellene Modell 1: Full harmonisering av husdyrtilskudd og driftstilskudd Modell 2: Delvis harmonisering Modell 3: Utjevning av tilskuddsutbetaling ved flere enn 32 kyr Overgangsperiode mellom ny og gammel modell Konsekvenser for forvaltning, kontroll og måloppnåelse Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

5 6.1 Konsekvenser for forvaltning og kontroll Måloppnåelse med de tre ulike modellene Vurdering av konsekvenser for bruksstruktur og produksjon Konsekvenser på kortere sikt Langsiktige konsekvenser Andre tilskuddsordninger som vil bli berørt Koblingen mellom driftstilskudd for kumelkproduksjon og geitemelkproduksjon Tilskudd for økologiske kyr Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv Oppsummering Utfordringer med dagens system Husdyrtilskudd og driftstilskudd Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Modeller for harmonisering av tilskudd til amme- og melkekyr Forvaltningsmessige effekter Mulighet for særskilt prioritering av storfekjøttproduksjon Konsekvenser for bruksstruktur og produksjon...54 Litteraturliste...55 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 3

6 4 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

7 Sammendrag Ikke store utfordringer med dagens system Dagens regelverk for produksjons- og avløsertilskudd tillater ikke at foretak gis tilskudd for ammekyr i de tilfeller hvor det er levert/foredlet melk, men ikke nok til at vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon for melkeproduksjon er oppfylt. I slike tilfeller gis tilskudd etter satsen for «øvrig storfe», og tilskuddene blir langt lavere enn om det var gitt tilskudd for ammekyr, selv om produksjonen av kjøtt/livdyr ikke avviker fra det som er normalt for ammekuproduksjon. Det kan være grunn til å anta at årsaken til en ikke kan omdefinere melkekyr til ammekyr har sammenheng med at tilskuddene for foretak med ammekyr er høyere enn for melkekyr fra ca. 32 kyr og oppover. Bortsett fra de utfordringene dette medfører, er vurderingen at det er begrensede/få utfordringer med dagens skille mellom melkekyr og ammekyr. Alternative tilskuddsutforminger Tilskuddsmessig harmonisering av melke- og ammekuproduksjon kan tenkes gjennomført fullt ut eller delvis. Kategoriene ammeku og melkeku kan slås sammen til én kategori i produksjonstilskuddsordningen eller så kan tilskuddssatsene gjøres mer like, slik at det er mindre forskjeller i hva man får utbetalt i tilskudd dersom man har ammekyr og dersom man har melkekyr. Økt tilskudd til mindre ammekuprodusenter og store melkeprodusenter Våre analyser viser at slike harmoniseringer av tilskuddsutbetalinger for ammekyr og melkekyr vil føre til at foretak med flere enn 30 ammekyr vil få mindre utbetalt i tilskudd enn det de får i dag, forutsatt uendret budsjettramme. Foretak med færre enn 30 ammekyr vil få det samme eller mer utbetalt i tilskudd. Dette innebærer at en endring i tilskuddsutforming i sterkere grad vil stimulere til små og mellomstore besetninger, enn store besetninger med ammekyr. Sammenlignet med dagens ordning vil foretak med melkekyr generelt få mindre i tilskudd dersom de har færre enn 30 kyr, og mer i tilskudd dersom de har flere enn 30 kyr dersom tilskuddene for melkekyr og ammekyr harmoniseres. Endring av tilskuddsordningene kan gi spesielt store tilskuddsreduksjoner for små produsenter, som også vil få mindre i produksjonstilskudd og mindre tilskudd til avløsning ved ferie og fritid og ved sykdom og fødsel. Mister mulighet til å differensiere virkemidler Dersom man harmoniserer tilskuddene for ammekyr og melkekyr vil dette innebære at man får mindre handlingsrom til å bruke produksjonstilskudd som virkemiddel for å stimulere til økt produksjon av enten kjøtt eller melk. Dette kan bli en utfordring i situasjoner hvor det er ønskelig å stimulere storfekjøttproduksjonen uten at det er behov for tilsvarende stimulering av melkeproduksjonen. Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 5

8 1 Bakgrunn og mandat 1.1 Mandat I jordbruksoppgjøret 2015 ble partene enige om at Landbruksdirektoratet til jordbruksoppgjøret 2016 skal utrede en harmonisering av tilskuddssatser og -regelverk for produksjonstilskuddene og tilskudd for avløsning ved ferie og fritid for melke- og ammekuproduksjon. I Prop. 127 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2015 endringer i statsbudsjettet 2015 mm. heter det: Partene er enige om at Landbruksdirektoratet til jordbruksoppgjøret 2016 skal utrede en harmonisering av tilskuddssatser og -regelverk for produksjonstilskuddene og avløsertilskudd ferie/fritid for melkeog ammekuproduksjon. I utredningen skal Landbruksdirektoratet: vurdere utfordringer med dagens system foreslå alternative tilskuddsmodeller der tilskuddene er harmoniserte, inkl. vurdering av overgangsperiode vurdere utslag av de foreslåtte tilskuddsmodellene vurdere forvaltningsmessige effekter, inkl. tilrettelegging for kontroll vurdere muligheten for særskilt prioritering av spesialisert kjøttfeproduksjon. 1.2 Bakgrunn for oppdraget I Prop. 1 S ( ) blir bakgrunnen for oppdraget om å utrede en harmonisering av tilskuddssatser og -regelverk for produksjonstilskuddene og avløsertilskudd ferie/fritid for melke- og ammekuproduksjon beskrevet. Tilskuddssystemet slik det er i dag gir noen utslag som kan tilsi at en harmonisering av tilskuddene bør utredes. Blant annet gir forskjellen i strukturen i satser og intervaller mellom ammekyr og melkekyr i både tilskudd til husdyr og driftstilskuddene at sum produksjonstilskudd blir høyere for ammekyr enn melkekyr ved 32 eller flere kyr. Det er også slik at produsenter med melke- og ammekuproduksjon med Norsk rødt fe (NRF) får en vesentlig lavere tilskuddstildeling enn jordbruksforetak som har melke- og ammekuproduksjon med kyr av minst 50 prosent kjøttferase. Dette kan gi insentiv til oppsplitting av jordbruksforetak for å oppnå mer tilskudd til ammeku for ammekyr av NRF-rase. En harmonisering av tilskuddene til amme- og melkeku, kan gi mer forutsigbarhet i tilskuddsutmålingen og vil også gjøre det mulig å fjerne kravene til å ha spesielle kjøttferaser for å kunne oppnå tilskuddene (Prop. 1 S ( )). 6 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

9 1.3 Tolkning av mandatet I mandatet står det at det skal utredes en harmonisering av tilskuddssatser og -regelverk for produksjonstilskuddene og avløsertilskudd ferie/fritid for melke- og ammekuproduksjon. Landbruksdirektoratet legger i det å harmonisere å skulle i større grad samordne produksjonstilskudd og avløsertilskudd til ferie og fritid til amme- og melkeku. Samordning av tilskuddsordningene vil kunne skje gjennom å behandle ei ku likt i saksbehandling og tilskuddsberegninger uavhengig av om kua er ammeku eller melkeku. Mindre grad av samordning innebærer at kyrne fremdeles blir skilt på om de er ammekyr eller melkekyr, men at tilskuddssatser og intervaller i større grad harmoniseres, slik at det ikke blir store forskjeller i utbetaling dersom man har ammekyr eller melkekyr. Videre i mandatet står det blant annet at en skal vurdere muligheten for særskilt prioritering av spesialisert kjøttfeproduksjon. I dagens tilskuddssystem blir dette blant annet gjort ved at foretak som har ammekyr av spesialisert kjøttferase i tillegg til melkekyr får to driftstilskudd i tillegg til husdyrtilskudd for både melkekyr og ammekyr. I og med at en harmonisering av tilskudd til amme- og melkeku for eksempel kan bety å slå sammen tilskudd til amme- og melkeku, vil muligheten for en slik prioritering falle bort. Landbruksdirektoratet legger derfor til grunn at det er muligheten for særskilt prioritering av storfekjøttproduksjon i både melkeku- og ammekubesetninger som skal vurderes. I denne rapporten er det ikke vurdert hvorvidt endringer i tilskuddsordninger for ammekyr og melkekyr vil gi innvirkning på hvordan tilskuddene notifiseres hos WTO. Dersom det skal gjøres endringer i ordningene, bør det gjøres egne vurderinger om hvorvidt dette kan ha følger for internasjonale forpliktelser. Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 7

10 2 Dagens forvaltningssystem for tilskudd til ammeog melkeku 2.1 Hvilke tilskudd gis for amme- og melkekyr? Ulike tilskudd bidrar i inntektsdannelsen til foretak med amme- og melkekyr: 1. Produksjonstilskudd Husdyrtilskudd Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Tilskudd til dyr på beite (minimum 12/16 uker på beite) Tilskudd til dyr på utmarksbeite (minimum 5 uker på beite) Areal- og kulturlandskapstilskudd Tilskudd til økologisk landbruk Tilskudd bevaringsverdige storferaser 2. Pristilskudd Distriktstilskudd kjøtt Distriktstilskudd melk Kvalitetstilskudd til storfe 3. Avløsertilskudd De ulike tilskuddsordningene er innrettet for å fremme ulike landbrukspolitiske målsetninger. Formålet med produksjonstilskuddene er å «bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsetninger Stortinget har trukket opp». Formålet med pristilskuddene er å «øke inntekter, redusere kostnader og utjevne distriktsforskjeller i produksjon og omsetning av jordbruksprodukter, i tråd med de målsettinger Stortinget har fastsatt». Videre i dette kapittelet vil det bli redegjort for husdyrtilskudd, driftstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Husdyrtilskudd til melkeku og ammeku Formålet med tilskudd til husdyr er å styrke og jevne ut inntektene til foretak med ulike husdyrproduksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet (Prop. 1 S ( )). Tilskuddet blir 8 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

11 beregnet på grunnlag av antall dyr/slakt. Tilskuddssatsene er differensiert ut fra struktur- og distriktsmessige forhold. For amme- og melkeku er tilskuddssatsene differensiert etter struktur. I dagens system utbetales husdyrtilskudd per dyr, og det er ulike satser for melkekyr og ammekyr. Dersom et foretak har både melkekyr og ammekyr får foretaket kun tilskudd for ammeku dersom de har kyr av minst 50 prosent kjøttferase. Dersom de ikke har ammeku av kjøttferase utbetales tilskudd som om de har øvrig storfe. Foretak som har ammekyr og som ikke driver med melkeproduksjon, har ikke krav om rase på ammekyrne. Tabell 1: Tilskudd til husdyr, foreløpige satser i kroner per dyr per år Dyreslag (kode i søknad i parentes) Intervall Sats i kr/dyr/år Melkeku (120) Ammeku (121 evt. 118) Øvrige storfe Alle dyr Driftstilskudd til kumelkproduksjon og til spesialisert storfekjøttproduksjon Formålet med driftstilskudd til kumelkproduksjon er å styrke økonomien i melkeproduksjonen og å jevne ut forskjeller i lønnsomhet mellom foretak av ulik størrelse og mellom bruk i Sør-Norge og Nord-Norge, og mellom Jæren og resten av Sør-Norge. Formålet med driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon er å styrke økonomien i spesialisert kjøttfeproduksjon (Prop. 1 S ( )). I dagens system er det separate driftstilskudd til melkeproduksjon og til spesialisert storfekjøttproduksjon. Driftstilskuddet til melkeproduksjon gis per ku opp til 5 kyr, men tilskuddet blir redusert dersom man også har geitemelkproduksjon. Driftstilskudd til melkeproduksjon er differensiert geografisk. I våre tilskuddsmodeller som følger i kapittel 5, er dette ikke tatt høyde for i våre beregninger av hvor mye et foretak vil tjene eller tape på en eventuell tilskuddsomlegging. 1 Tabell 2: Driftstilskudd til kumelkproduksjon, foreløpige satser, kroner per foretak, per år melkekyr 4 melkekyr 3 melkekyr 2 melkekyr 1 melkeku Nordland, Troms og Finnmark Jæren Landet for øvrig Gjelder kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg 1 Sats for «landet for øvrig» ligger til grunn. Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 9

12 Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon gis per ku fra produksjon med minst 6 kyr, og opp til 40 kyr. Et foretak med både melke- og kjøttfeproduksjon, forutsatt av ammekyrne er av minst 50 prosent kjøttferase, vil kunne få to separate driftstilskudd. Tabell 3: Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon, foreløpige satser, kroner per foretak, per år Sats per foretak, ved 40 eller flere ammekyr Sats per ammeku for foretak som har 6 eller flere og færre enn 40 ammekyr Ammeku Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Formålet med tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er å legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne ta ferie og få ordnet fritid og hjelp til avlasting gjennom å bidra til finansiering av leie av arbeidskraft. I dagens system utbetales avløsertilskudd på bakgrunn i faktiske kostnader, men med en maksutbetaling basert på antall dyr, ganget med sats. Maksimalt utbetales det i kroner i avløsertilskudd. Altså vil man med dagens satser kunne få refundert kroner hvis man har minst 21 melkekyr eller 76 ammekyr. Tabell 4: Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, foreløpige satser per dyr per år Dyreslag (kode i søknad i parentes) Sats kr/dyr Melkeku (120) Ammeku (121 evt. 118) 982 Øvrige storfe Fordeling av tilskudd med dagens system Med foreløpige satser gjeldende for avtaleåret og statistikk fra søknadsomgangen januar 2015, fordeler tilskuddsutbetalingen seg slik som i figur 1 for foretak med melkeku og ammeku. Tilskuddene skissert i figuren er summen av husdyrtilskudd for melkekyr og ammekyr og driftstilskudd for melkeproduksjon og spesialisert kjøttfeproduksjon. I beregningene som legger grunnlag for figur 1, er det ikke tatt med tilskudd som disse foretakene også kan motta for øvrige storfe eller andre dyre- eller tilskuddsgrupper. 10 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

13 Figur 1: Produksjonstilskudd per foretak fordelt på antall kyr. Tilskuddet består av husdyrtilskudd og driftstilskudd for ammekyr og melkekyr. Beregningene inkluderer tilskudd for øvrig storfe, med en antakelse om at hver ammeku og hver melkeku har 1,7 øvrige storfe. Det vi ser av figur 1 er at der det er foretak som har mellom 1 og 32 kyr, vil foretaket få utbetalt mer dersom de har melkekyr enn ammekyr. Det motsatte vil være tilfellet i besetninger på over 32 kyr. På grunn av struktur i husdyrtilskuddssatsene, jf. tabell 1, som innebærer at man får mer betalt for de første kyrne enn for flere kyr over et visst antall, vil foretak som både har ammekyr og melkekyr få mer utbetalt enn rene ammeku- eller melkekubesetninger. Det samme gjelder for kombinasjonsbesetninger som har mer enn 6 kyr av hver, fordi de da vil ha rett på både driftstilskudd for melk og for kjøtt, jf. tabell 2 og tabell 3. Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 11

14 Figur 2: Produksjonstilskudd og avløsertilskudd per foretak fordelt på antall kyr. Beregningene inkluderer tilskudd for øvrig storfe, med en antakelse om at hver ammeku og hver melkeku har 1,7 øvrige storfe. Figur 2 viser hvor store tilskudd foretak får ut i fra størrelsen på besetningen dersom vi kun ser på produksjonstilskudd, og dersom vi ser på summen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid. Hvis vi ser på summen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd vil foretak med opptil 33 kyr få mer i tilskudd hvis de har melkekyr enn ammekyr, men hvis de har ammekyr vil de få mer i tilskudd enn melkeprodusenter dersom de har flere enn 33 dyr. Når vi kun ser på produksjonstilskudd vil dette krysset som tidligere nevnt være ved 32 dyr. Videre i rapporten vil modellene som presenteres være basert på summen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd som foretakene kan få utbetalt på bakgrunn av antall melkekyr og ammekyr de disponerer. Som vi ser i figur 2 er tendensene i tilskuddsutbetalingene like uavhengig av om vi ser på de totale tilskuddene og kun produksjonstilskudd. Man vil derfor se de samme effektene ved endringer i tilskuddsordningene uavhengig av hvilke bakgrunnsdata man bruke for å fremstille modellene. Det vil derimot være ulikheter i absolutte tall når det gjelder hvor mye foretakene vil få mindre eller mer i tilskudd dersom det skjer endring i utformingen av ordningene. 12 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

15 3 Utviklingen i antall dyr, foretak og produksjon Tallene som presenteres nedenfor er basert på statistikk over søknader om og utbetalinger av produksjonstilskudd per Der andre kilder er brukt, fremgår dette av teksten. 3.1 Oversikt antall dyr og foretak med ammekyr- og melkekyr Tabell 5 viser at det per var omtrent foretak som hadde kun melkekyr og omtrent foretak som hadde kun ammekyr. I tillegg var det omtrent 660 foretak med både melkekyr og ammekyr. På samme tid var det totalt søkt om tilskudd for omtrent kyr, hvorav 70 prosent befant seg i besetninger med kun melkekyr og 22 prosent var i besetninger med kun ammeku. Av kombinasjonsbesetningene, hadde 93 prosent av foretakene ammekyr av kjøttferase. Det var altså en veldig liten andel av foretakene med melkekyr og ammekyr som hadde ammekyr av andre raser enn kjøttferaser. Tabell 5: Antall foretak og dyr i melkeproduksjon og ammekuproduksjon Antall foretak med kun melkekyr hvorav antall melkekyr Antall foretak med kun ammekyr hvorav antall ammekyr Antall foretak med både melkekyr og ammekyr 662 hvorav antall ammekyr hvorav antall melkekyr Antall foretak både melkekyr og ammekyr av kjøttferase 616 hvorav antall ammekyr av kjøttferase Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 13

16 3.2 Besetningsstørrelse i foretak med melkeku og ammeku Figur 3 viser hvor mange foretak som per hadde besetninger med kyr av ulike størrelser. Figuren viser hvordan det er svært få foretak som har besetninger bestående av flere enn 80 dyr. Når vi ser på kurven for antall foretak med ammekyr per besetningsstørrelse, ser vi at det er en tydelig overvekt av foretak med 6 ammekyr. Dette kan ha sammenheng med at man ikke får driftstilskudd for spesialisert kjøttproduksjon før man har minst 6 ammekyr, jf. tabell 3. For bruk med melkekyr er det flest foretak som har 16 melkekyr. Dette samsvarer med at husdyrtilskuddet for melkekyr er, som vist i tabell 1, størst for de første 16 kyrne. Figuren viser også at majoriteten av melkebesetningene har mellom 10 og 26 kyr. Figur 3: Antall foretak med ulike besetningsstørrelser. Per Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

17 3.2.1 Utvikling i besetningsstørrelse i foretak med melkekyr og ammekyr Tabell 6 viser at antall jordbruksbedrifter med melkekyr er redusert med 60 prosent samtidig som antall melkekyr har blitt redusert med 28 prosent. Antall melkekyr per jordbruksbedrift har økt fra 13,8 i 1999 til 24,6 i Det har vært en kraftig reduksjon i antall jordbruksbedrifter i de minste størrelsesgruppene. Samtidig har antall melkebruk med mellom 40 og 69 melkekyr økt i perioden. Tabell 6: Antall jordbruksbedrifter med melkeku etter besetningsstørrelse Årlig %-vis endring Besetnings-størrelse * < ,3-13,3-7,8 % ,1-8,2-8,7 % ,4 1,2-3,7 % ,1 16,9 9,0 % > ,0 24,2 6,3 % Antall j.bedr ,5-6,3-4, melkekyr ,8-2,4-1,6 Melkekyr per j.bedr. 13,8 16,7 21,4 24,1 24,6 1,7 4,1 3,5 *Foreløpige tall 1) Samdrifter er med som en jordbruksbedrift Kilde: Budsjettnemnda i jordbruket: Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken ( ) (SSB) Tabell 7 viser at det gjennom hele perioden har vært flest jordbruksbedrifter med færre enn 10 ammekyr, men at andelen er stadig synkende, fra 78 prosent i 1999 til 43 prosent i Antallet foretak med ammekyr har blitt jevnt redusert i perioden Samtidig har antall ammekyr økt, slik at gjennomsnittsbesetningen har gått opp fra 6,7 til 15,4 ammekyr. I 2014 hadde 43 prosent av jordbruksbedriftene med ammeku besetningstørrelser på mellom 1- og10 ammekyr og 31 prosent av foretakene mellom 10 og 19 kyr. 20 prosent av foretakene med ammekyr hadde besetningsstørrelser på kyr. 7 prosent av foretakene hadde mellom 40 og 70 kyr i Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 15

18 Tabell 7: Antall jordbruksbedrifter med ammeku etter besetningsstørrelse Årlig %-vis endring Besetningsstørrelse * < ,5-4,8 % ,9 0,6 % ,1 2,0 % ,5 5,2 % > ,0 13,1 % Antall j.bedr ,4-1, ammekyr ,0 2,1 Ammekyr per j.bedr. 6,7 10,6 13,4 14,8 15,4 6,5 3,5 *Foreløpige tall. Kilde: Budsjettnemnda i jordbruket: Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken ( ) (SSB) 3.3 Markedssituasjonen for storfekjøtt Figur 4 viser at i perioden har leveransen av storfekjøtt til slakt jevnt over holdt seg på mellom 80 og tonn. Unntakene er i 2012 og i 2014, da levert storfekjøtt til slakt sank til under tonn. Fra 2003 fram til i dag har det vært en svak nedgang i produksjonen av storfekjøtt. Den underliggende driveren er nedgang i antall melkekyr som ikke er blitt kompensert med tilsvarende økning av ammekyr over tid. I motsetning til på kylling og gris, har ikke norsk produksjon av storfe fulgt utviklingen i etterspørselen, slik at norskandelen er blitt lavere over tid. Samtidig med at storfekjøttproduksjonen har sunket, har det vært økt etterspørsel. Det ville derfor ikke vært nok norsk storfekjøtt om melkekupopulasjonen og produksjonen hadde vært stabil. De siste årene har andelen av storfe av kjøttferase i totalslaktet økt. 16 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

19 Figur 4: Utvikling i tonn levert storfekjøtt til slakt, i perioden Kilde: Leveransedatabasen for slakt, Landbruksdirektoratet Nortura Totalmarked for kjøtt og egg sine prognoser 2 viser at det trolig vil bli et samlet importbehov i 2016 på tonn som utgjør ca. 21 prosent av totalmarkedet. Produksjonen av storfekjøtt er prognosert å øke med 3 prosent sammenlignet med Det skyldes i hovedsak at det ventes større slakting av ku og okse, mens det forventes kun en mindre økning i slaktevektene. Siste prognose fra Totalmarked viste at per januar 2016 var det anslått at ammekubestanden var forventet å øke med om lag dyr i 2016, mens melkekubestanden prognoseres ned med dyr i løpet av året. Engrossalget var forventet å bli på nivå med Markedssituasjonen for melkeproduksjon Figur 5 viser at melkeleveransen har vært relativ stabil de siste 15 årene. Dette til tross for at det har vært en betydelig nedgang i antall jordbruksbedrifter og antall kyr. Dette skyldes delvis en strukturendring hos norske foretak med melkeproduksjon. Hvor antall kyr per foretak i snitt har økt, jf. tabell 6. Samtidig har ytelse per ku økt, og fettinnholdet og proteininnholdet i melka har økt. De siste årene har det vært en nedadgående trend i forbruk av drikkemelk i Norge, mens forbruk av ost og yoghurt har økt. Samtidig som det har vært befolkningsvekst i Norge har matvanene til nordmenn 2 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 17

20 endret seg, og per capita drikkes det mindre melk, men spises mer ost og yoghurt. Ost og yoghurt er meieriprodukter som det stadig importeres mer av. 3 Figur 5: Meierileveranse av kumelk (1 000 liter) i perioden Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket. Jordbrukets totalregnskap I 2015 ble det levert mill. liter kumelk til norske meierier. Dette var en økning fra året før på 27 mill. liter. Prognoser fra Tine Råvare anslår at produksjonen vil gå litt ned i I 2015 utarbeidet sittende regjering en melding om globalisering og handel hvor det blant annet ble lagt fram at all eksportstøtte skal avvikles i løpet av Under WTO-møtet i Nairobi i desember 2015 ble det også besluttet at eksportsubsidier i norsk landbruk skal avvikles innen fem år. 6 En slik avvikling vil ramme eksport av norsk ost, som målt i liter melk har utgjort omtrent 8 prosent av norsk produksjon av melk de siste årene. Dersom ikke denne melka kan avsettes i andre markeder, vil dette innebære at det vil bli en overproduksjon av melk hvis ikke produksjonen reduseres tilsvarende Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

21 3.5 Økonomien i melkeproduksjon og i storfekjøttproduksjon Økonomien for foretak med melkeproduksjon Budsjettnemnda for jordbrukets beregninger viser at for referansebrukene var vederlag til arbeid og kapital per årsverk i 2015 for referansebruket med 25 melkekyr på kroner. I perioden var det en økning på 23,3 prosent. Figur 6 viser at i melkeproduksjonen (referansebruk nr 01, melk og storfeslakt, 25 årskyr. Landet, 313 bruk) utgjør tilskudd 7 31 prosent av samlet inntekt til foretaket. Driftstilskuddet til melkeproduksjon står for 6 prosent av samlet inntekt, mens husdyrtilskuddet står for 6 prosent. Tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at andelen tilskuddene utgjør av de totale inntektene, reduseres med økende besetningsstørrelse. For de mindre melkebrukene (referansebruk nr 12, melk og storfeslakt (de 1/3 minste melkebrukene), 14 årskyr. Landet, 105 bruk), utgjør tilskuddet 41 prosent av de totale inntektene. For større melkekubesetninger (referansebruk nr 13, melk og storfeslakt (de 1/3 største melkebrukene), 38 årskyr. Landet, 105 bruk), utgjør tilskuddene 26 prosent av de totale inntektene. Figur 6: Referansebruk nr 01. Melk og storfeslakt, 25 årskyr. Landet, 313 bruk. Inntekter i produksjonen og tilskuddenes andel av de totale inntektene. 7 Kategorien «diverse tilskudd» består av blant annet av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid samt avløsning ved sykdom og fødsel mv. og RMP. Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 19

22 3.5.2 Økonomien i kjøttproduksjon i melkebesetninger Det kan være mindre lønnsomt med kjøttproduksjon sammenliknet med melkeproduksjon for melkekubesetningene. Noen velger derfor å selge framfôringsdyrene til fordel for melkekyr, selv om dette medfører at de må kjøpe større melkekvote. De viktigste begrensningene i kjøttproduksjon i melkebesetninger er tilgang på grovfôrareal og båsplasser, og at produsentene prioriterer melk på begge disse ressursene pga. lønnsomhet (Hageberg et al., 2014) Økonomien for foretak med ammeku Budsjettnemnda for jordbrukets beregninger viser at for referansebrukene var vederlag til arbeid og kapital per årsverk i 2015 for foretak med 30 ammekyr på kroner. I perioden var det en økning 22 prosent. Figur 7 viser at for bruk med spesialisert storfekjøttproduksjonen, her ammeku, (referansebruk nr. 08, storfeslakt/ammeku, 30 ammekyr. Landet, 54 bruk) utgjør tilskuddene 45 prosent av inntektene. Husdyrtilskuddet står for 12 prosent av de totale inntektene, mens driftstilskudd til kjøttfeproduksjon står for 6 prosent. Figur 7: Referansebruk nr. 08. Storfeslakt/ ammeku, 30 ammekyr. Landet, 54 bruk. Inntekter i produksjonen og tilskuddenes andel av de totale inntektene. I vurderingen av driftsøkonomi i spesialisert storfekjøttproduksjon må en ta hensyn til at det er stor variasjon i driftsoppleggene fra bruk til bruk. I ammekuproduksjonen er det mange raser og krysningsopplegg. I tillegg varierer intensiteten i framfôringen av okseslakt til slaktemodenhet. 20 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

23 4 Vurdering av dagens system Tilskuddssystemet slik det er i dag gir noen utslag som kan tilsi at en harmonisering av tilskuddene bør utredes. Blant annet gir forskjellen i strukturen i satser og intervaller mellom ammekyr og melkekyr i både tilskudd til husdyr og driftstilskuddene at sum produksjonstilskudd blir høyere for foretak med ammekyr enn melkekyr fra og med 32 kyr. Det er også slik at produsenter med melkekyr og ammekyr av NRF-rase får en vesentlig lavere tilskuddstildeling enn produsenter med melkekyr av NRF-rase og ammekyr som er av minst 50 prosent kjøttferase. I det følgende kapittelet blir det redegjort for disse utfordringene, samt vurdert hvordan dagens tilskuddssystem er å forvalte for øvrig. I sammenheng med vurderingene har Landbruksdirektoratet tatt kontakt med fylkesmennene for å få deres oppfatning av hvorvidt dagens ordning har skapt utfordringer i forvaltningsarbeidet. I tillegg har Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen gitt innspill til om ordningen har skapt utfordringer for foretak som driver med melkeproduksjon og som også vurderer å starte med spesialisert kjøttfeproduksjon. Videre i kapittel 5 7 blir det lagt fram flere alternative modeller til hvordan man kan løse disse utfordringene. 4.1 Endring i tilskuddsfordeling fra og med 32 kyr Forskjellen i strukturen i dagens satser og intervaller mellom ammekyr og melkekyr i både tilskudd til husdyr og driftstilskuddene gjør at sum produksjonstilskudd blir høyere for ammekyr enn melkekyr ved 32 kyr eller flere (se figur 1). 23 prosent av foretakene med kun melkekyr har besetninger med mer enn 32 kyr, mens kun 10 prosent av foretakene med kun ammekyr har mer enn 32 kyr. Etter dagens regelverk kan ikke ei ku som har vært i melkeproduksjon omdefineres fra melkeku til ammeku, så lenge foretaket driver med melkeproduksjon. I slike tilfeller, der melkeproduksjonen ikke tilfredsstiller kravene til vanlig jordbruksproduksjon, får dyrene tilskudd som øvrig storfe. Dette innebærer et vesentlig tap i tilskudd sammenliknet med om dyrene hadde fått tilskudd som ammeku. I noen av disse tilfellene vil det kunne være rimelig at besetninger som ikke fyller kravene til vanlig jordbruksproduksjon som melkeproduksjon, kan gis tilskudd som ammekyr. I og med at det uansett ligger et vilkår om at kyr må ha kalvet i løpet av de siste 15 måneder, vil slike kyr i de fleste situasjoner tilfredsstille kjøttproduksjonsintensjonen for ammekyr, og dermed oppfylle vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon med tanke på storfekjøttproduksjon (ammeku). Dette taler for at regelverket bør åpne for omklassifisering fra melkeku til ammeku. Men det vanskeliggjøres av at tilskuddssatsene i dag er bygd opp slik at foretak med besetninger med mer enn 32 kyr, vil få mer tilskudd dersom melkekyrne omklassifiseres til ammekyr. For å unngå at en slik omklassifisering vil gi et en stor økning i tilskudd, vil det være gunstig om tilskuddssatsene harmoniseres. På den andre siden bidrar dagens strukturprofil på husdyrtilskudd til ammekuproduksjon at det er gunstig å ha flere ammekyr. Slik sett er strukturprofilen for ammekyr ved 32 kyr eller mer muligens med på å stimulere til at ammekuprodusentene vil bli større, og dermed til økt kjøttproduksjon. Samtidig vil en harmonisering kunne være utfordrende dersom en samordner, i den grad at en fjerner mulighetene for å prioritere enten kjøtt- eller melkeproduksjon gjennom innretningen av produksjonstilskuddene. En harmonisering kan også være uheldig med tanke på at driftsformen til melkeproduksjon og kjøttproduksjon er så ulik at det vil være naturlig at disse har ulik økonomisk støtte. Melkeproduksjonen er en mye mer arbeidsintensiv produksjon enn kjøttproduksjonen. I melkeproduksjonen er investeringskostnadene også mye høyere enn i kjøttproduksjonen, ettersom man trenger maskiner for å håndtere melka som produseres. Disse momentene må veies opp mot eventuelle forvaltningsmessige fordeler ved en harmonisering av tilskuddene. Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 21

24 4.2 Utfordring med krav til kjøttferase? Produsenter med melkekyr og ammekyr av NRF får en vesentlig lavere tilskuddstildeling enn jordbruksforetak som har melkeproduksjon i tillegg til ammekuproduksjon basert på kyr av minst 50 prosent kjøttferase. Dette kan muligens gi insentiv til oppsplitting av jordbruksforetak for å oppnå mer tilskudd til ammeku for ammekyr av NRF-rase. I tillegg kan rasekravet være til hinder for at melkebruk med NRF ikke velger å drive med ammekuproduksjon med NRF som tilleggsnæring. Krav til kjøttferase til foretak med både ammekyr og melkekyr som ønsker å få to driftstilskudd og husdyrtilskudd er så vidt Landbruksdirektoratet kan se, ikke en tilskuddsutforming det hefter store forvaltningsproblemer ved. På bakgrunn av en forespørsel til fylkesmennene har vi også fått en generell tilbakemelding om at dette er et krav det ikke er utfordrende for forvaltningen å håndheve. Også uttalelser innhentet fra Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen indikerer at dette kravet ikke er noen vesentlig hindring for melkeprodusenter som ønsker å drive ammekuproduksjon i tillegg. Oppsplitting av jordbruksforetak for å oppnå mer tilskudd vil alltid kunne være en utfordring, ikke bare spesifikt i ammekuproduksjon og melkeproduksjon. Rasekravet har kunnet motvirke en oppsplitting, fordi en med ammekyr av kjøttferase i tillegg til melkeproduksjon med NRF har fått to husdyrtilskudd og driftstilskudd, tilsvarende det en ville ha fått ved oppsplitting til to foretak. Rasekravet er også effektivt i kontrollsammenheng, for å kunne kontrollere om dyret blir brukt i ammekuproduksjon, eller melkeproduksjon. Samtidig kan det være at rasekravet i noen grad er til hinder for å utnytte synergimulighetene på melkebruket, og videre til å bidra til å øke produksjonen av norsk storfekjøtt. En harmonisering av tilskudd til amme- og melkeku vil kunne gjøre at rasekravet kan falle bort, og at produsentene dermed står mer fritt i sin utforming av produksjonen. 4.3 Vilkår om «vanlig jordbruksproduksjon» I produksjonstilskuddsregelverket er det et grunnleggende vilkår at søker faktisk driver en reell jordbruksproduksjon. Forskriften har derfor et grunnvilkår om «vanlig jordbruksproduksjon». I fastsettelsesbrevet til produksjonstilskuddforskriften, som ble fastsatt i 2014, ble kravet om vanlig jordbruksproduksjon, knyttet til melkeproduksjon, konkretisert som et krav til at melkeleveransen bør ligge på minst halvparten av gjennomsnittsavdrått per årsku på landsbasis for å kunne karakteriseres som «vanlig». Minimumskravet skulle bidra til at grunnvilkåret i større grad enn tidligere ville bli vurdert. I fastsettelsesbrevet presiserte Landbruks- og matdepartementet (LMD) noen vilkår innenfor enkelte produksjonstyper, herunder tilskudd til storfe: LMD viser til at klare krav til kalvingsintervaller er ment å bidra til mer forutsigbare rammer for hvilke produksjoner som kan få tilskudd, og at det er grunn til å tro at spørsmålet om «vanlig jordbruksproduksjon» sjeldnere vil komme på spissen for disse produksjonene. Det vises til at for melkeproduksjon kan det likevel tenkes tilfeller der snittleveransen per melkeku er så lav at det ikke kan anses å være vanlig jordbruksproduksjon. Det vises til at leveranse som ligger på under halvparten av gjennomsnittsavdrått per årsku på landsbasis (ca liter) i utgangspunktet vanskelig kunne karakteriseres som «vanlig». I samme fastsettelsesbrev står det om ammekuproduksjonen at det er salg av kjøtt og livdyr som er inntektsgrunnlaget. Hos noen foretak kan inntekten hovedsakelig skrive seg fra livdyrsalg, mens det er levert en mindre mengde kjøtt. Det vil også være store variasjoner i antall kilo levert kjøtt ettersom foretaket slakter kalver eller storfe. På bakgrunn av dette er det vanskelig å oppstille konkrete holdepunkter til produksjonskrav, utover kalvingskravet. Det som imidlertid må vurderes er om omsetningen står i samsvar med det dyretall det er søkt tilskudd for. 22 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

25 Landbruksdirektoratet har inntrykk av at konkretiseringen av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» på de ulike produksjonene, herunder melkeproduksjon, har gjort at kommunene i større grad enn tidligere vurderer oppfyllelsen av grunnvilkåret i sin behandling av søknadene. Landbruksdirektoratet har fått tilbakemelding fra fylkesmennene om at klare definisjoner, som kravet til kalvingsintervall og til melkeleveranse, gjør at de ser få utfordringer med å forvalte denne delen av regelverket. Samtidig peker noen av fylkesmennene på at slik kravet om vanlig jordbruksproduksjon er lagt opp i dag vil det kunne være utfordrende for et foretak å ha kyr som veksler mellom å være melke- og ammeku, fordi gjennomsnittsavdrått for melkeproduksjon kan bli for lav. Bortfall av slik krav vil kunne gjøre det lettere for foretakene å i større grad innrette produksjonen slik de vil, og for eksempel ha kyr som veksler mellom å være melke- og ammeku. Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 23

26 5 Modellene I dette kapitlet presenteres 3 ulike modeller som viser alternative tilskuddsutforminger til dagens ordning. Modellene som er presentert er delt opp i ulike grader av harmonisering, hvorav modell 1 viser full harmonisering, hvor produksjonene ikke skilles på noen måte. I modell 2 er det kun en delvis harmonisering hvor man beholder en viss mulighet for å skille produksjonene, og dermed prioritere enten melkeproduksjon eller kjøttproduksjon. Siste modell, modell 3, skisseres et forslag som tar sikte på å jevne ut tilskuddsutbetalingen mellom foretak som har mer enn 32 amme- og/eller melkekyr. Ellers vil modellen skille mellom produksjonene som før. Under hver beskrivelse av modellene presenteres også virkningene av endringene i utformingen av tilskuddsutbetalingen. For å kunne sammenligne effektene av endringer i de ulike tilskuddsmodellene ser vi på hvor stor effekt en endring i tilskuddsmodellen vil ha for foretak med færre enn 30 kyr og flere enn 30 kyr. I tillegg beskrives det hvordan endring i satser og satsstruktur kan brukes til å regulere prioritering mellom kjøtt- og melkeproduksjon. Forutsetninger og begrensninger i modellene Beregningene under er basert på statistikk fra søknadsomgangen januar Antall melkekyr og antall ammekyr er hentet rett fra statistikken. I tillegg er tilskudd for øvrige storfe tatt med i beregningene. Det er gjort en antakelse om at det i besetningene er 1,7 øvrige storfe per melkeku og per ammeku. Disse anslagene er gjort på bakgrunn av statistikken, men brukes i stedet for faktisk antall øvrige storfe i det enkelte foretak, for tydelig å kunne framstille trekkene i de ulike modellene. De samme forutsetningene har blitt lagt til grunn i alle beregninger, både for å vise tilskuddsutmåling i dagens modell samt de nye modellene. Forutsetningene er at tilskuddene som inkluderes er husdyrtilskudd, driftstilskudd for melkeproduksjon og for spesialisert kjøttproduksjon og tilskudd for avløsning ved ferie og fritid for besetninger med melkekyr og ammekyr. Det tas ikke hensyn til at flere foretak også har andre produksjoner, men det ligger som nevnt en antakelse til grunn om at besetningene har 1,7 øvrige storfe per melkeku og per ammeku. Med disse forutsetningene vil tilskuddsutbetalingen bli omtrent like stor for alle modellene. I tilskuddsutformingen til driftstilskudd for kumelkproduksjon er tilskuddene differensierte ut i fra beliggenheten til foretaket. I modellene som følger er dette ikke hensyntatt for å kunne generalisere og vise de overordnede trekkene i utformingen av modellene. Ved en eventuell omlegging fra dagens tilskuddssystem til en av modellene, vil allikevel tilskuddssatsene kunne være geografisk differensiert. 5.1 Modell 1: Full harmonisering av husdyrtilskudd og driftstilskudd Beskrivelse av modellen I modell 1 slår en sammen kategoriene melkeku og ammeku til én kategori: ku. Tilskudd vil bli utbetalt slik at det bare utbetales et tilskudd per ku, uavhengig av om det blir produsert melk eller kjøtt. Det vil fremdeles være et krav om kalving de siste 15 månedene for at kua skal regnes som ku fremfor øvrig storfe. Budsjettet til driftstilskuddene til melke- og ammeku vil inngå i et felles husdyrtilskudd. I tillegg vil det være én felles sats for beregning av maksimalt tilskudd for avløsning ved ferie og fritid. 24 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

27 I modell 1 har vi skissert en strukturprofil med ett intervall mer enn vi finner i dagens tilskuddssatser. Det ekstra intervallet er tatt inn for å kunne skissere et harmonisert tilskudd som ikke avviker for mye fra eksisterende tilskudd til melkeprodusenter, spesielt i intervallet 1-6 kyr, (pga. driftstilskudd for melk, jf. delkapittel 2.1). Tabell 8: Satser for husdyrtilskudd til alle kyr (melkekyr og ammekyr). Modell 1 Fra Til Harmonisert husdyrtilskudd Tabell 9: Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, satser per ku (melkeku og ammeku) per år. Modell 1 Dyreslag Sats kr/dyr Ku som har kalvet i løpet av de 15 månedene før registreringsdato Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 25

28 5.1.2 Endring i utbetaling som følge av modell 1 Figur 8: Tilskuddsutbetaling per bruk fordelt på størrelse på besetning, modell 1 Modell 1 vil i stor grad bety en omfordeling av tilskudd mellom produksjoner og besetningsstørrelser. Som en kan se av figur 8 vil et harmonisert tilskudd til ku i intervallet 1-30 dyr legge seg en del over dagens tilskudd til ammekyr, og litt under dagens tilskudd til melkekyr. I snitt vil ammekuprodusentene tjene omtrent kroner på en slik modell i intervallet 1-30 dyr, mens foretak med melkeproduksjon i snitt vil tape omtrent kroner. For foretak som har over 30 kyr vil en slik omlegging av tilskudd føre til at rene ammekuprodusenter vil tape i snitt kroner i tilskudd sammenlignet med dagens tilskuddssystem. Rene melkeprodusenter vil tjene i snitt kroner dersom de har mer enn 30 kyr. For de som har både amme- og melkeku i dag, vil tilskuddsutbetalingen med denne modellen være vesentlig lavere for de fleste foretak, uavhengig av intervall. I snitt vil disse produsentene tape kroner hver. Det er imidlertid stor spredning i tapet. Et fåtall foretak vil få mer utbetalt med modell 1, mens foretaket som vil tape mest vil tape kroner. Foretakene som vil få utbetalt mer vil få utbetalt mer fordi det per i dag er krav om at ammekyrne i kombinasjonsbesetninger er av storferase, men med en harmonisert tilskuddsmodell vil dette kravet falle bort. Foretakene som tjener mest på ny modell vil få kroner mer med modell Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

29 Figur 9: Differanse mellom dagens tilskuddsutbetaling og utbetaling med modell 1 for foretak med melkekyr, ammekyr og kombinasjonsbesetninger Som man ser i figur 9 og tabell 10, vil en stor andel av rene melkeprodusenter få utbetalt mellom kroner mindre med modell 1 enn med dagens modell, mens den største andelen av foretak med kun ammekyr vil tjene mellom kroner på en slik endring. De fleste foretakene med kombinert produksjon vil tape mellom kroner, men her er det en større fordeling i størrelsen på tapet enn for foretak som bare har melkekyr eller bare ammekyr. Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 27

30 Tabell 10: Antall foretak som taper/tjener på endring fra dagens tilskuddsmodell til modell 1, sortert på type produksjon og størrelse på tap/gevinst Bare melkeku Bare ammeku Kombinert produksjon Alle foretak (Totalt) Tap Gevinst Alternativ utforming av modell 1 I modell 1 i eksemplet over er satsstrukturen omtrent som i dagens ordning for melkekyr. Den eneste forskjellen er at det første intervallet for satsene er delt i to, slik at utbetaling av produksjonstilskudd til melkeprodusenter ikke avviker så mye fra dagens ordning. Dermed kan man som nevnt kompensere for at melkeprodusenter ikke får driftstilskudd for melkeproduksjon gjennom denne modellen. Dette fører imidlertid til at små produsenter med ammekyr får en mye større tilskuddsutbetaling enn de ville ha fått med dagens modell. Gjennom å endre satsstruktur og størrelsen på satsene vil man kunne endre størrelsen på støtten til melke- og kjøttprodusenter. Men handlingsrommet her er minimalt dersom det ikke skjer noen store endringer i bevilgningen til ordningene, jf. figur Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

31 5.2 Modell 2: Delvis harmonisering Beskrivelse av modellen I modell 2 slår en sammen kategoriene amme- og melkeku til kategorien; ku. Dermed har modellen et husdyrtilskudd til ku, med strukturdifferensiering, og én felles tilskuddssats for avløsning ved ferie og fritid. I tillegg er det i tilskuddsutformingen i modellen lagt opp til å ha kun ett driftstilskudd, som utbetales basert på mengde levert melk. Leverte mengder melk er statistikk som Landbruksdirektoratet selv har oversikt over gjennom leveransedatabasen. Landbruksdirektoratet kan dermed utbetale driftstilskudd på bakgrunn av statistikk som er tilgjengelig internt. Siden driftstilskuddet for melk utbetales med bakgrunn i leverte mengder melk er det gjort en antakelse om at ei ku i snitt leverer liter melk i året. 8 Med det som utgangspunkt har det blitt brukt søknadsstatistikk fra Landbruksdirektoratet for å se hvilke foretak som har nok kyr til å nå opp til kravene til melkeleveranser for å få utbetalt driftstilskudd for melkeproduksjon. Dette er satt som forutsetninger for beregninger i denne modellen, men melkeleveransene kan settes til andre nivåer dersom dette er ønskelig. Tabell 11: Satser for husdyrtilskudd til alle kyr (melkekyr og ammekyr). Modell 2 Fra Til Husdyrtilskudd Tabell 12: Driftstilskudd for melkeproduksjon. Modell 2 Liter melk (Antall kyr) Driftstilskudd melk (1) (2) (3) (4) (5) Tabell 13: Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, satser per ku (melkeku og ammeku) per år. Modell 2 Dyreslag Sats kr/dyr Ku som har kalvet i løpet av de 15 månedene før registreringsdato Per var det søkt om tilskudd for melkekyr. I 2014 ble det totalt levert til meieri og foredlet lokalt liter melk. Dette gir en snittytelse på liter per ku. Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr 29

32 5.2.2 Endring i utbetaling som følge av modell 2 Figur 10: Tilskuddsutbetaling ved dagens tilskuddssystem og ved modell 2 Figur 10 viser hvordan foretak med kyr, men uten melkeleveranser får utbetalt tilsvarende den røde, nederste linja. Foretak som leverer melk får utbetalt tilsvarende den røde, øverste linja. Gjennom denne modellen kan man harmonisere definisjonen av kyr i søknadsprosessen, og likevel prioritere melke- eller kjøttproduksjon. Prioriteringen kan endres ved å endre størrelsen på driftstilskuddet og husdyrtilskuddet. Hvis man øker driftstilskuddet må man redusere husdyrtilskuddet dersom bevilgningen er gitt. Dersom man gjør dette øker gapet mellom tilskudd til foretak med melkeproduksjon og foretak uten. Dette vil tilsvare et økt gap mellom de røde linjene i figur 10, som innebærer at melkeprodusenter får større tilskuddsutbetaling enn kjøttprodusenter. Et stort gap vil innebære en favorisering av melkeproduksjon, mens et mindre gap vil favorisere kjøttproduksjon. Modell 2 vil som modell 1 i stor grad innebære en omfordeling av tilskudd mellom produksjoner og besetningsstørrelser. I snitt vil foretak med under 30 kyr få kroner mindre enn i dagens system dersom de kun driver med melkeproduksjon, mens foretak som har mellom 21 og 30 melkekyr vil få fra til kroner mer i tilskudd. Foretak med under 30 ammekyr vil i snitt få kroner mer. Foretak med flere enn 30 kyr vil i snitt få kroner mer dersom de kun har melkekyr og kroner mindre dersom de kun har ammekyr. Også her vil foretak med både ammekyr og melkekyr få en lavere tilskuddsutbetaling enn med dagens system, og større foretak vil få en større reduksjon enn mindre foretak. 30 Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for er fjernet Satsendringer:

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

17/09. ammekyr. og ammeku. behandlet. og ammekyr på. i at det for. Utdrag av. Telefaks: Kontaktperson. o:

17/09. ammekyr. og ammeku. behandlet. og ammekyr på. i at det for. Utdrag av. Telefaks: Kontaktperson. o: Rundskriv 17/09 Kontaktperson Vår dato Vår referanse Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmennene Kommunene n: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jan Endre Aasmundtveit ( 24131039),

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane

Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid Kommunesamling Sogn og Fjordane Innhold Endringer fra 1.7.2014 Endringer i jordbruksavtalen og produksjonstilskuddsforskriften

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Hvordan

Detaljer

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist

Detaljer

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 /

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / 2015 13.02.2015 Innholdsfortegnelse 1 Mandat... 3 2 Forutsetninger for beregningene... 4 3 Endring i budsjettstøtte i millioner kroner

Detaljer

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avdeling Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 219/0Go/6-2011 Dato: 1. mars 2011 Høring forslag til endringer i

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET Fagsamling PT Jens Windju

JORDBRUKSOPPGJØRET Fagsamling PT Jens Windju JORDBRUKSOPPGJØRET 2016 Fagsamling PT 30.08.2016 Jens Windju ØKONOMISK RAMME TILSKUDD FOR HUSDYR - Satsøkninger i de laveste intervallene for melkeku og sau for å styrke økonomien på små og mellomstore

Detaljer

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013 Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - ny søknadsomgang Søknadsfristen er tirsdag 20.8. Planlagt utbetaling er onsdag 5.2.2014. Jordbruksoppgjøret 2013

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013. Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013. Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud Økt storfekjøttproduksjon i Norge Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013 Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/ seksjon direktetilskudd

For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/ seksjon direktetilskudd Rundskriv 2015-26 Fylkesmennene og kommunene Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/ seksjon direktetilskudd Vår dato: 10.07.2015 Vår referanse: 15/1 Rundskriv

Detaljer

Rundskriv 2014-29. Kommentarer til reglene om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Rundskriv 2014-29. Kommentarer til reglene om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Rundskriv 2014-29 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 23.12.2014 Vår referanse: 14/1 Rundskriv erstatter: Kommentarer

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

FOR nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

FOR nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket FOR 2002-03-22 nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket DATO: FOR-2002-03-22-283 Gjelder fra: 2008-07 HISTORISK VERSJON DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk

Detaljer

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Anne Kari Birkeland / Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter høst 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlene Riksrevisjonen

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Dato 22.03.2002 nr. 283 Departement Avd/dir Gjelder fra: 01.01.2012 - HISTORISK VERSJON Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avd. Publisert I 2002 hefte 3 Ikrafttredelse 01.07.2002 Sist endret

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV 73 Som grunnlag for å søke om omleggingstilskudd fra 2011, skal driftsbeskrivelse være ferdigstilt før 1. gangs inspeksjon. Bestemmelsen om bindingstid knyttet til omleggingstilskudd for økologisk landbruk,

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017

Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017 Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017 Bakgrunn Sikrare og rettare utbetaling av tilskot i tråd med regelverket Søknadsåret følgjer kalenderåret Kortare tid fra søknad til utbetaling Opplysningar

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Informasjon om estil PT Tilskudd til avløsning Søknad Krav og vilkår til søker, kontroll Spydeberg 4. april 2017 Egil Kolberg Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2014 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501 1506

Detaljer

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2008 etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med hjemmel i

Detaljer

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Rundskriv 2015-04 Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Bente Malonæs (24 13 10 49), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67) Vår dato: 23.01.2015 Vår referanse:

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2016 1 INNHOLD MEIERILEVERANSE AV KUMELK 2012 2016... 2 ENDRINGER I PROGNOSENE... 3 KVOTEORDNINGEN FOR MELK... 4 PROGNOSE FOR MEIERILEVERANSE

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid VEILEDningshefte Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-006 Søknadsfrist 20. januar 2015 1 VEILEDNINGSHEFTE Innholdsfortegnelse 1 KORT OM SØKNAD OM

Detaljer

Tillegg til plansjer Midt-Norge

Tillegg til plansjer Midt-Norge Tillegg til plansjer Midt-Norge Hvorfor kan vi ikke øke prisen på storfe mer? - men har økt med 30% siden 2006! (kpi økt med 11,5 %) Utbytte skjærekalkylen storfe Indrefilet 1,2 % Ytrefilet 2,0 % Mørbrad

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK 0 Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2014 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1

Detaljer

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Informasjon om estil PT Søknad Tilskudd til avløsning Krav og vilkår til søker, kontroll Eidsberg og Trøgstad 10. mai 2017 Egil Kolberg Fylkesmannens

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. 1. Formål

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sandefjord kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kerstin.skofteland@sandefjord.kommune.no Innsendt av: Kerstin

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014 Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014 Sole, 09.01.2014 Søknadsomgangen i januar 2014 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad - Endringer regelverk

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016 KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016 Tema 1. Avkorting ved brudd på annet regelverk 2. Ny forvaltningsmodell AVKORTING VED BRUDD PÅ ANNET REGELVERK 11 første ledd Videre gjennomgang Hva er avkorting?

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Kommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015

Kommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015 Kommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015 Program 0930-1000 Kaffe m.m. 1000-1010 Åpning v/joar Brukvangen, Fylkesmannen 1010-1025 Jordbruksoppgjøret 2015 v/ldir 1025-1130 Miljøkrava i forskrift

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Evaluering av omsetningsordningen for melkekvoter

Evaluering av omsetningsordningen for melkekvoter Evaluering av omsetningsordningen for melkekvoter (foto: Oskar Puschmann) Rapport fra partsammensatt arbeidsgruppe Mars 2007 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Arbeidsgruppens sammensetning... 3

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

KOMMUNESAMLING. 21. mars 2017, Buskerud

KOMMUNESAMLING. 21. mars 2017, Buskerud KOMMUNESAMLING estil PT 21. mars 2017, Buskerud PROGRAM 10.00-12.00: 12.00-13.00: 13.00-16.00: Orientering om nytt fagsystem for produksjonstilskudd og avløsertilskudd, og demo av saksbehandlerløsningen

Detaljer

KOMMUNESAMLING ROGALAND 2017 estil PT Del september 2017, Statens hus, Stavanger

KOMMUNESAMLING ROGALAND 2017 estil PT Del september 2017, Statens hus, Stavanger KOMMUNESAMLING ROGALAND 2017 estil PT Del 2 22. september 2017, Statens hus, Stavanger 1. oktober Telledato for andre registrering i nytt søknadsskjema. Det er mulig å registrere søknad om produksjonsog

Detaljer

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Praktiske døme på driftsfellesskap i Nord- Trøndelag v/inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Stavanger 26.09.2013 1 Disposisjon

Detaljer

Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Rundskriv 2013-14 Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Torun Bue (24 13 10 43), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67), Bente Malonæs (24 13 10 49) Vår dato: 19.12.2013

Detaljer

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Rundskriv 26/11 Kontaktperson: Fylkesmannen Kommunen For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 07.07.2011 Vår referanse: 201100001-26/001 Rundskrivet erstatter:

Detaljer