Vanndirektivet og Levende Vassdrag

Transkript

1 Vanndirektivet og Levende Vassdrag Skolene i Bærum og Oslo kan være med på å forbedre vannkvaliteten i vann og vassdrag! Ø Ø Ø Her kan du lese om tiltakene som Bærum og Oslo skal gjennomføre. Skolen din kan samarbeide med Vannområde Oslo og Vannområde Indre Oslofjord Vest. Finn ut hva din skole kan gjøre, og send inn en prosjektrapport til skolekonkurransen Levende Vassdrag. Rapporten blir vurdert av en jury. Kanskje blir din klasse eller ditt trinn invitert til finalen i Oslo Rådhus! Hvordan finne frem? Kunnskap om de enkelte vassdrag finnes mange steder. To sentrale nettsteder er vannportalen.no og naturbase.no. Vannportalen Vannportalen er knyttet til planlegging og gjennomføring etter EUs vanndirektiv Vannforskriften. Det finnes planer for alle vannregionene med tiltakstabeller, samt dokumenter for de enkelte vannområdene. Vassdragene i våre områder Vannområde Oslo og Vannområde Indre Oslofjord Vest - hører inn under Vannregion Glomma. Ut fra gå inn på "Regionale sider" (blå fane), få opp "Glomma" og finn "Plandokumenter" til venstre på siden. Da kommer informasjon om f.eks Lysakervassdraget i mange dokumenter. Søk etter "Tiltaksanalyser for de ulike vannområder" få opp de aktuelle dokumentene fra tabellen Vannområde Oslo eller "Vannområde Indre Oslofjord Vest", og deretter "Tiltakstabell". Sjekk innholdsfortegnelsen i rapporten "Tiltaksanalyse. Vannområde Indre Oslofjord Vest ". og finn frem til "ditt" vassdrag. "Tiltakstabell" er også viktig. Naturbase I Naturbase kan du finne mye informasjon om ditt lokale vassdrag. På nettsiden står det at Naturbase er etablert for å gi avgjerdsstøtte til miljøforvalting i stat og fylke, til kommuneplanlegging og til anna arealforvalting. Naturbase gir deg den offisielle oversikta over verneområde, statleg sikra friluftslivsområde og kartlagde område med utvalde naturtypar og økologiske funksjonsområde for prioriterte artar. Naturbase viser data frå fleire kjelder, mellom anna Miljødirektoratet, Artsdatabanken, Norsk polarinstitutt og Skog og landskap. Fylkesmennene, fylkeskommunane og kommunane er krumtappar i arbeidet med å samle inn og halde Miljødirektoratet sine data i Naturbase ved like. Ut fra gå inn på Tjenester og verktøy, Kart og Vassdragsatlas. Åpne Vassdragsatlas. Kryss av for feks Vannrelaterte naturtyper, Ferskvannsdata og Elvemuslinger. Zoom deg inn på ditt lokale vassdrag.

2 Forvaltningsplaner Vanndirektivet er et av EUs viktigste og mest omfattende og ambisiøse miljødirektiver. Vanndirektivet har som generelt målet at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå "god tilstand" i tråd med nærmere angitte kriterier. Vannforskriften trådte i kraft , og gjennomfører EUs direktiv om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU i norsk rett. Med dette signaliseres en ny helhetlig og økosystembasert forvaltning av alt vann i Norge. Norge er inndelt i 11 vannregioner som igjen er inndelt i vannområder. Vassdragene i Oslo og Bærum hører under vannregion Glomma, og er knyttet til Vannområde Oslo, Vannområde Indre Oslofjorden vest og Vannområde PURA (Bunnefjorden). Forvaltningsplanene viser hvordan miljømålene kan nås innen vannforskriftens frister. Forvaltningsplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Forvaltningsplanene for alle vannregionene er planlagt vedtatt i Regjeringen ved kgl. res. I juni Tiltaksplanene viser hva som må gjøres for å oppnå god økologisk tilstand i vassdragene innen Tiltaksplanene skal vedtas i fylkestingene. Det er i tiltaksplanene foreslått et meget stort antall tiltak innenfor et bredt spekter i tiltaksplanene hvis gjennomføring skal medføre at det oppnås såkalt god økologisk tilstand innen 2021 eventuelt godt økologisk potensiale for vannforekomster som blir definert som sterkt modifiserte. Nærmere om vanndirektivet finnes på Skolene kan bidra til at vi vår mer kunnskap Det nevnes spesielt at medvirkning og involvering fra berørte og brukere er et viktig grunnprinsipp i vanndirektivet. Det er imidlertid anerkjent at mangel på kunnskap som grunnlag for tiltakene er en flaskehals for gode beslutninger om å gjennomføre tiltak. En tilknytning til reelle forvaltningsprosesser vil kunne øke motivasjon og interesse for konkurransen blant både elever og lærere. Levende Vassdrag vil bidra til at vi får en vinn-vinn situasjon både for elever/lærere og forvaltningen som arbeider med vanndirektivet. Her er vårt forslag til hvordan prosjektoppgavene kan utformes og legges. Kriterier for oppgavene 1. De skal være knyttet et konkret tiltak nevnt i tiltaksplanene 2. De skal bidra til kunnskapsgrunnlaget for det aktuelle tiltaket. 3. Det forutsettes samarbeid med vannområdeansvarlige, sektormyndighet og senere tiltakshaver. Eksempel: en oppgave knyttet til spredt bebyggelse i Bærum forutsetter bidrag fra vannområde Indre Oslofjorden Vest, Bærum kommune (sektormyndighet) og eier av den aktuelle virksomheten som utslipper stammer fra (tiltakshaver). Disse temaene egner seg for oppgaver for skolene: Lokal overvannshåndtering Kantvegetasjon Bekkelukninger finne disse Stamfiske, kultivering av fisk Åpen klasse

3 Lokal overvannshåndtering. Mer ekstremnedbør som følge av klimaendringer og tilførsler av forurensninger fra tette flater er grunnlaget for sterkt fokus på overvannskvalitet og avrenningsmønster samt tiltak for å holde tilbake (fordrøye). Øke tilføringsgraden av overvann til renseanlegg og eventuelt innføre enkel behandling av overvann. Skoleoppgave. Måle avrenningsforløp fra tett flate/parkeringsplass. Ta noen vannprøver for enkle analyser. Fotodokumentasjon av parkeringsplass før og etter regnskyll, følge og beskrive vannstrømmen ut i fjorden. Oppgave knyttet til Midgardsormen i Oslo. Tiltak i hovedplan for vann og avløp i kommunene som er reflektert i tiltaksplanene i vanndirektivet er vel også et aktuelt dokument å finne skoleoppgaver i da tiltaksbeskrivelsene i vannområdeplanene ofte er veldig generelle. Kantvegetasjon Dette er et tiltak som er særlig aktuelt ved landbruksarealer som grenser til vann og vassdrag. Det er anerkjent som et effektivt tiltak mot avrenning under nedbør. Det er viktig å ha kunnskap om det aktuelle området som grunnlag for å etablere vegetasjonssoner. Skoleoppgave. Registrering av avstander mellom elv/vann og dyrket mark, bredder, helninger, spor etter periodebekker, vegetasjonstyper m.m. Fotodokumentasjon m.m. Velge ut en elvestrekning. Lukkede bekker Det er etablert og politisk vedtatt strategi at flest mulig bekker skal åpnes. Det foreligger kart og registreringer i begge kommuner. Oslo elveforum ( og Bærums kommende) er også en informasjonskilde. Skoleoppgave. Velge ut et delvassdrag med gode registreringer, men med noen mangler om bekkelukninger. Ved kartstudier, befaringer, samtaler med tekniske etater, m. å beskrive vannets vei fra marka og inn i bekkelukninger og ut i større vassdrag eller fjord. Detektivarbeid! Kan det brukes sporstoffer for å finne ut hvor vannet går? Stamfiske og kultivering av fisk I hvilken grad dette står i vannområdeplanene må sjekkes nærmere. Det dreier seg om å styrke fiskebestander samt bedre oppgangsmuligheter for fisk, - «biologisk kontinuitet» Skoleoppgave. Her har vi flere erfaringer fra tidligere oppgaver, Oppgaver kan konkretiseres med hjelp fra Morten Merkesdal i Bærum og Hjalmar Eide i Oslo. Tiltakstabellene for vannområdene Det er store tabeller med mange opplysninger som finnes på Gå inn på de regionale sidene. finn Glomma vannregion, se etter plandokumenter og last ned: Tiltaksliste Bruttotabell Vannregion Glomma. Her finner vi tiltakene sortert etter vannområder. Det 82 tiltak for vannområde Oslo og 508 (!) tiltak for vannområde Indre Oslofjorden vest. Her er det mye å velge mellom: utgangspunktet er å se etter tiltak i de 4 konkretiserte temaene som har prioritet 1 med høy nytte/ kost faktor. Et utsnitt av tabellen fra vannområdet Indre Oslofjorden illustrerer opplegget:

4 tabell fortsetter horisontalt: Tilpasning til skolens læreplaner 1. Lokal overvannshåndtering Forskerspiren bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene Fenomener og stoffer registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk Kompetansemål etter 7. trinn Forskerspiren formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

5 bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid Fenomener og stoffer forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et Læreplan i matematikk gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege Kompetansemål etter 7. trinn: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar 2. Kantvegetasjon

6 beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen Kompetansemål etter 7. trinn: planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene Fenomener og stoffer forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et 3. Lukkede bekker Læreplan i Samfunnsfag Geografi beskrive landskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen og heimen Geografi lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn Læreplan i Kroppsøvning Aktivitet i ulike rørslemiljø ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet

7 Friluftsliv orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på. observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et Læreplan i matematikk gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege Kompetansemål etter 7. trinn: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar 4. Stamfiske, kultivering av fisk Læreplan i Samfunnsfag Kompetansemål etter 10.trinn: forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt drøfte premissar for ei berekraftig utvikling Kompetansemål: observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et