Rusbruk og ambulansetjenestenes ressursbruk

Transkript

1 Rusbruk og ambulansetjenestenes ressursbruk

2 SIDE 2 Innhold Innledning...3 Bakgrunn for undersøkelsen...4 Slik påvirkes ambulansetjenesten...4 Mest ulykker...5 Trakassering og vold...5 Plagsomt publikum...7 Blandingsbruk...7 Kompetanse...8 Drøfting av funn...9 Ambulansetjenesten tappes for ressurser...9 Rusbruk påvirker ambulansepersonells arbeidssituasjon og trygghet...9 Samtidighetskonflikter som følge av alkohol- og rusbruk...10 Kilder...10

3 Hovedtittel Undertittel 1 Innledning undertittel 2 Brødtekst SIDE 3 I fjor gikk den skotske ambulansetjenesten ut med en appell til folk om å drikke ansvarlig for å begrense ambulanseutrykninger som tar hjelperne vekk fra de som virkelig trenger dem. De hadde laget en undersøkelse som viste hvordan alkoholbruk påvirket deres jobbsituasjon. Undersøkelsen viste at om lag halvparten av utrykningene i helgene var alkoholrelatert. Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan lurte på hvordan situasjonen for ambulansepersonell ser ut i Norge og har sammen med Fagforbundet spurt deres medlemmer som er ansatt i ambulansetjenesten. Fagforbundet organiserer om lag halvparten av de ansatte i norsk ambulansetjeneste, Undersøkelsen viser at alkoholbruk i stor grad påvirker ressurssituasjon og arbeidssituasjon på svært negativt vis. Det gjelder særlig i byene og i helgene: Èn av fire som jobber i by svarer at over halvparten av utrykningene i helgene involverer alkohol. Tilsvarende tall for tettsted er under 5 prosent. Hvis ambulansepersonell har opplevd fysiske angrep eller blitt truet med dette på jobb, oppgir 1 av 4 at alkohol ofte har vært en faktor. Hvis ansatte har opplevd trakassering, oppgir nesten en av tre (29,5 prosent) at alkohol har vært en faktor. Ansatte uttrykker at alkohol sammen med andre rusmidler eller psykisk sykdom øker sjansen for aggressiv adferd. 75 prosent av ambulansepersonellet opplever ofte eller en gang iblant at andre ruspåvirkede mennesker rundt pasienten gjør det vanskelig å utføre jobben. Når ambulansepersonellet ble spurt om hvilke hendelser som oftest involverte alkohol, av alle typer hendelser de rykker ut til, svarte over halvparten (54 prosent) at alkohol oftest er en faktor ved voldshendelser. Byene ser ut til å ha noe mer av voldshendelser enn tettsteder (61 prosent i byen versus 46 prosent i tettsted). Tallene viser tydelig at ambulanse tjenesten bruker store ressurser på alkohol relaterte utrykninger, ressurser som kunne vært brukt andre steder. Tallene viser også at fyll gjør at ambulanseansatte utsettes for trakassering og vold og bidrar til økt risiko i situasjoner hvor de er på jobb for å hjelpe. Som en sier det i undersøkelsen: «Jeg har blitt truet på livet med ladd pistol, kniv og verbalt. Alle trusler involverte alkoholrus.» Undersøkelsen har gitt interessante svar som bør gi en debatt om arbeidsmiljø og ressursbruk i den norske ambulansetjenesten. Oslo, april 2016 Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan Fagforbundet

4 SIDE 4 Bakgrunn for undersøkelsen Fagforbundet distribuerte undersøkelsen til sine medlemmer i mars Til sammen 874 ambulansepersonell svarte. Det er grunn til å anta at det er 2785 ambulansearbeidere (2012 tall, NOU 2015:17), dermed er om lag 30 prosent av ambulanse personell spurt, og kan dermed gi et godt bilde av måten rus påvirker ambulansetjenesten. Det var 65 prosent menn og 35 prosent kvinner deltok, median alderen var mellom 35 og 45, med nokså lik fordeling mellom eldre og yngre aldersgrupper, og kort og lang ansettelsesperiode, med år som ansettelses periode (median). Det er en overvekt av ansatte fra Østlandet i forhold til andre landsdeler (39 prosent fra Østlandet), men relativt lik fordeling mellom by og tettsted, med noe fler mer arbeidsplass i sentrum (60 prosent) vs. utenfor sentrum. Spørsmål dreide seg om andel alkoholrelaterte utrykninger, trakassering og fysiske angrep der alkohol var en faktor og utfordringer og kompetanse knyttet til blandingsbruk. Slik påvirkes ambulansetjenesten Alkoholrelaterte utrykninger er relativt sjeldne på ukedagene, de fleste sier at andelen er 0-10 prosent. Alkohol er oftere en faktor i utrykninger i helgen. Snittet ligger over en fjerdedel. 17 prosent sier at over halvparten av utrykningene i helgen er relatert til alkohol, mens tilsvarende for ukedagene er 0,7 prosent. Det er forskjeller på by og tettsted i andel utrykninger som involverer alkohol (se figur 1). I byene er det én av fire som sier at over halvparten av helgeutrykningene skyldes alkohol. FIGUR 1: Hvor stor andel av utrykningene du deltar på i helgene involverer alkohol? Besvart: 809 Hoppet over: % By Tettsted 40 % 30 % 20 % 10 %

5 FIGUR 2: Etter din oppfatning, hvilke hendelser involverer oftest alkohol? (Velg opptil to alternativer) Besvart: 770 Hoppet over: % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % SIDE 5 Vold i nære relasjoner Annen type vold Ulykker Overfall En ansatt fra Østlandet som jobber i sentrum, sier at over 75 prosent av utrykningene i helgene er relatert til alkohol, og bemerker: «Spør om man begynner å bli lei av jobben på grunn av helgefyll». Mest ulykker Flest av utrykningene var relatert til ulykker (for eksempel fall eller snubling) og mange oppga også at alkohol var involvert i voldshendelser (se figur 2). En ikke ubetydelig andel krysset også at alkoholutrykninger hadde sammenheng med vold i nære relasjoner og overfall. I byer er det imidlertid mer av annen type vold og overfall, sammenlignet med tettsted. De mange utrykningene som skyldes ulykker og vold får ofte lite konsekvenser for den enkelte, og avleder ikke alltid de nødvendige tiltak som kunne hjulpet personen, slik sitatet under illustrerer: «Selvpåførte alkoholrelaterte plager er fortsatt betraktet som et helseproblem som offentlig etater skal ta seg av. Det bør med fordel vurderes om ikke familien til denne pasientgruppen skal mobiliseres i større grad til å bidra med håndtering av dette. Også innføring av egenandel på gjengangere. (...) Alternative løsninger til innleggelse bør også utredes. Vi bruker mye tid og energi på dette i helgenettene, stort sett forgjeves. Pasientene våkner til i en komfortabel seng på sykehus, spiser frokost og drar sin vei.» Trakassering og vold Undersøkelsen viste at en fjerdedel av ambulansepersonell sier at i den grad de har opplevd fysiske angrep eller har blitt truet med dette, er det fra pasienter påvirket av alkohol. Se figur 3. Nesten én av tre (30 prosent) som sier at de noen gang har opplevd verbal trakassering, er alkohol ofte en faktor. Se figur 4. Ansatte uttrykker at alkohol sammen med andre rusmidler eller psykisk sykdom øker sjansen for aggressiv adferd. For eksempel sier én: «Svært ofte er den aggressive pasienten påvirket av tyngre stoffer som sentralstimulerende, i tillegg til alkohol, og har historikk med psykiske problemer.»

6 FIGUR 3: Hvis du har opplevd fysiske angrep eller blitt truet med fysiske angrep på jobb, i hvilken grad var alkohol en faktor? Besvart: 818 Hoppet over: 56 SIDE 6 20 % 24,8 % 7 % 25 % 22,9 % FIGUR 4: Hvis du har opplevd verbal trakassering på jobb, i hvilken grad var alkohol en faktor? Besvart: 820 Hoppet over: 54 2,5 % 10 % 29,5 % 24 % 33,7 %

7 Også her ser vi en tendens til mer aggressiv adferd i byene, med omkring 10 prosentpoeng mer i kategoriene som svarer at de ofte har opplevd trakassering og trusler om, eller faktiske fysiske angrep. Plagsomt publikum FIGUR 5: I hvilken grad opplever du at andre ruspåvirkede mennesker på stedet gjør det vanskeligere å gjøre jobben din? SIDE 7 Besvart: 806 Hoppet over: 68 1,7 % 22,8 % 25,5 % 50,6 % «Ofte er berusede publikum eller venner en større plage enn pasienten selv. Ingen er så full av feilplassert omsorg som en full venn/publikum.» En fjerdedel av ambulansepersonell opplever ofte at andre ruspåvirkede mennesker rundt pasienten, gjør det vanskelig å gjøre jobben. Se figur 5. Blandingsbruk 38 prosent sier de ofte opplever pasienter som er ruset på mer enn ett rusmiddel. I byene opplever de dobbelt så ofte pasienter som er ruset på flere rusmidler enn på tettsted (23 prosent versus 52 prosent). Blandingsbruk er hyppigst på Østlandet. Åtte av ti ansatte (81 prosent) sier de syns det er utfordrende å håndtere mennesker som er påvirket av mer enn ett rusmiddel. Se figur 5. Et sitat fra undersøkelsen som kan illustrere utfordringene:

8 FIGUR 5: Synes du det er utfordrende med pasienter som er påvirket av mer enn ett rusmiddel? Besvart: 807 Hoppet over: 67 SIDE 8 7,6 % 11,6 % 80 % «Har blitt truet på livet med ladd pistol, kniv og verbalt. Alle trusler involverte alkoholrus.» Mange sier at det er særlig med blandingsbruk de opplever vold. Flere ønsker seg mer opplæring i dette. Noen snakker også om skuddsikre vester for ambulansepersonell. Enkelte tar opp at de ofte er alene på stedet, at politiet er sene eller ikke kommer. Kompetanse 36 prosent føler de ikke har nødvendig kompetanse til å takle pasienter som er ruset på flere rusmidler (se figur 6). Det er regionale forskjeller i opplevelse av nok kompetanse, der de på Sørlandet oftere sier at de har nok kompetanse enn i Trøndelag (16 prosentpoeng forskjell). «Har en følelse av at en del trusler også kan relateres til ambulansepersonellets håndtering, kommunikasjon og eskalering av situasjonen.» Flere sier at de først og fremst har opparbeidet seg kompetanse gjennom erfaring, ikke utdanning. En respondent uttrykker det slik: «Jeg føler at jeg har god kompetanse og evne til å løse rusrelaterte oppdrag basert på egenoppbygget kompetanse (fag, erfaring) og interesse,

9 ikke nødvendigvis opplæringsbasert (pensum/skole grunnutdanning/oppfølging)» FIGUR 6: Føler du at du har nødvendig kompetanse til å håndtere pasienter som er påvirket av mer enn ett rusmiddel? Besvart: 805 Hoppet over: 69 SIDE 9 21,8 % 42,5 % 35,6 % Drøfting av funn Ambulanse tjenesten tappes for ressurser Om lag 6 prosent av henvendelsene til AMK-sentraler er relatert til psykiske lidelser eller rusproblematikk (Zakariassen, Burman & Hunskaar, 2010). Av disse er 38 prosent forårsaket av akutt alkoholmisbruk, mens resten dreier seg om forskjellige psykiske plager. I 2013 var den hyppigst brukte diagnosen ved sykebesøk kronisk alkoholmisbruk og akutt alkoholmisbruk ved konsultasjoner hos legevakten (Sandvik og Hunskår 2015). Undersøkelsen som er foretatt bekrefter at det er store ressurser som brukes på rusrelaterte hendelser i den norske ambulansetjenesten. Rusbruk påvirker ambulansepersonells arbeidssituasjon og trygghet på jobb Undersøkelsen finner et stort flertall som syns det er utfordrende med pasienter som er påvirket av mer enn ett rusmiddel, og mange opplever at de ikke har nok kompetanse. Det har i de siste årene kommet flere sterkere narkotiske stoffer på markedet, noe som kan ha bidratt til at utfordringene

10 blir flere og at sikkerheten blir under press. SIDE 10 Samtidighetskonflikter som følge av alkohol- og rusbruk Driftskostnader for ambulansetjenesten utgjorde 5,3 mrd. kroner i 2014 (omfatter både bil-, båt- og luftambulansetjenesten). I femårsperioden var kostnadsveksten i prosent i spesialisthelsetjenesten størst for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (15,2 prosent) og ambulansetjenester (13,7 prosent) (Huseby et al., 2015). I NOU 2015:17 kan vi lese at i sentrale strøk opplever ambulansetjenesten kapasitetsproblemer, noe som fører til utfordringer med å sikre akseptabel beredskap. I distriktene medfører lange transporttider fravær fra ambulansestasjonen med tilsvarende redusert beredskap. Samtidighetskonflikter kan derfor være et problem ved tjenester med lange avstander, selv om oppdragsmengden er lav. Tall fra undersøkelsen indikerer at samtidighetskonflikter som følge av alkohol- og rusbruk kan være fremtredende, særlig i helgene og i byområder. Det er grunn til å anta at mange av ambulansetjenestens store og økende kostnader kunne vært redusert med alkoholpolitikk og ruspolitikk for å redusere problemene, for eksempel tiltak knyttet til skjenketider og ansvarlig alkoholsalg. Kilder: Huseby, B. M., Kalseth, B., Ødegaard, H., GjøenØien, I.-J., Mehus, K. H., Rønningen, L., Saltnes, T. (2015). SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet Sandvik, H., Hunskår, S., & Diaz, E. (2012). «Fastlegepasienters bruk av legevakt» Tidsskriftet for den norske legeforening, 132(20), ss NOU 2015:17 (2015). «Først og fremst. Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus» Oslo: Departementenes servicesenter. Tilgjengelig her: 477c27aa89d645e09ece350eaf93fedf/no/pdfs/nou dddpdfs.pdf Zakariassen, E., Burman, R., & Hunskaar, S. (2010). «The epidimiology of medical emergency contacts outside hospitals in Norway a prospective population based study». Scandinavian Journal of Trauma Resusc Emerg Med, 18(9).