HMS-konferansen mai

Transkript

1 HMS-konferansen mai TEMA: Innledning Utvikling Har opplæringsbegrepet endret seg? Utfordringer Per Steinar Mikkelsen instruktør Tranamarka Energipark AS, Steinkjer

2 2 1 Innledning o Foredraget er begrenset til HMS som gjelder elsikkerhet o Når situasjonen for HMS i Norge skal beskrives kan en ikke komme med generelle påstander o Bedriftsstrukturen endret fra ca 420 everk med driftsleder på 70-tallet till dagens ca 180 everk. o Antallet bedrifter med egen driftsleder har økt o Antall entreprenører har økt o Stor forskjell på HMS-aktiviteten i bedriftene o Ikke nødvendigvis de største bedriftene som er de flinkeste o Statistikk er ikke brukt som mål på HMS i foredraget

3 3 2 Utvikling Statistikk Dansk Elforbund gjorde en undersøkelse for en del år tilbake blant sine medlemmer. Ett av spørsmålene var: Har du i løpet av det siste året vært utsatt for en el-arbeidsulykke som har medført sykefravær av mer enn en dags varighet? Omkring medlemmer ble spurt, og ca svarte. Svarene fordelte seg som følger: % Antall Ja, 1 gang 2,5 510 Ja, 2 ganger 0,4 82 Ja, 3 ganger 0,2 41 Ja, flere enn 3 0,4 82 Til sammen 715 (Tallene er korrigert i forhold til om alle medlemmene hadde svart.) Statistikken samme året viste 37 personer! Eltilsynet i Norge har gjennom mange år lagt ned arbeid med å lage statistikker over uhell og ulykker innmeldt som følge av elektrisitet.

4 4 DSB hadde i 2007 registrert 137 elskader. En undersøkelse ble gjort for å finne ut hvor mange som hadde oppsøkt legevakt, sykehus, leger o.l. på grunn av elskade. Resultat: Ca personer hadde oppsøkt en av institusjonene på grunn av elskade! Konklusjon av dette blir at Statistikk lyver Det vi med stor sikkerhet kan lese av statistikken er at antall døde som følge av elektrisitet har gått ned. Fig 1 Statistikk og gjennomgang av elulykker ble presentert i Årsberetning fra Eltilsynet frem til vi fikk Elsikkerhet Nummeret som er vist presenterer også første kurs i AUS som ble avholdt i Steinkjer

5 5 Litt historikk o 1929: Lov om tilsyn med elektriske anlegg. Inneholder også noen retningslinjer for sikkerhet ved arbeid i elanlegg. o 1963 Sikkerhetsregler for arbeid og drift ved elektriske høyspenningsanlegg som del av Forskrift for elektriske anlegg o 1965 Forskrifter for mellomspenningsanlegg o 1971 Krav til utpeking av driftsleder for høyspenningsanlegg o 1974 Første opplæring i AUS i Norge. Kun isolerstangmetode er godkjent o 1977 Arbeidsmiljøloven erstatter Arbeidervernforskriften fra 1894 o 1979 Nye Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg i i Forskrift for elektriske anlegg o 1983 Nye Driftsforskrifter for lav- og mellomspenningsanlegg o 1987 Alle uisolerte ledninger på husvegg skal være utskiftet

6 6 o 1989 Godkjenning av Sakkyndig driftsleder for industri- og offshoreanlegg o 1990 Innføring av internkontroll også i elsikkerhetsarbeidet og tilsyn med elektriske anlegg o 1991 Elektrisitetstilsynet blir egen etat o 1991 Sikkerhetsforskrifter for arbeid i lavspenningsanlegg erstatter Driftsforskrifter for lav- og mellomspenningsanlegg o 1991 Krav til godkjenning av AUS-opplæringssenter. AUS Fagsenteret i Steinkjer første godkjente opplæringssenter o 1996 Nye Driftsforskrifter for lavspenningsanlegg og Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg o 2003 Elektrisitetstilsynet lagt inn under DSB o 2006 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i elektriske anlegg FSE. Felles for arbeid i LS- og HS-anlegg. Egen norm til FSE; NEK EN o 2006 Hanskemetoden og barhåndmetoden aksepteres som arbeidsmetoder i Norge

7 Et lite utvalg fra Elektrisitetstilsynet 7 Fig 2 Forskrifter Fig 3 Meddelelser

8 8 Oppdatering av forskrifter o Erfaringer fra ulykker har endret sikkerhetsforskriften opp gjennom tidene o Nye tekniske forskrifter med større fokus på personsikkerhet o Paragrafen / Elsikkerhet gir nyttig informasjon til fagpersonell og personer med overordnet ansvar o Arbeidsmiljøloven har gitt større sikkerhet også for el-personell o Internkontrollforskriften krever at ansatte tas med ved innføring og utøvelse av internkontroll Anleggene o Anleggene er blitt mer komplekse og uoversiktlige o Økte krav i tekniske forskrifter til innebygget sikkerhet i anleggene o Mer kabelnett, større transformatorer, øking av spenning fra 230 til 400 V gir større kortslutningsstrømmer og økt risiko ved feil i lavspenningsanlegg o Krav til dokumentasjon krever nøye oppfølging om den skal ha verdi o Sammenheng mellom fagmessig utførelse og elsikkerhet

9 9 Utstyr o Vi har fått bedre og mer hensiktsmessig sikkerhetsutstyr o Økte krav til typegodkjenning av utstyr o Tilgang på gode rutiner for bruk av utstyret o Mangel på utstyr kan være et risikomoment

10 10 Arbeidsmetoder o Nye anbefalte arbeidsmetoder gir større mulighet for økt sikkerhet o Gode rutiner tilpasset den enkelte arbeidsmetode o FSE legger vekt på at den enkelte får bruke sin kompetanse ved planlegging og etablering av sikkerhetstiltak o AUS har vært brukt i Norge siden 1974 med gode resultat sikkerhetsmessig

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17 3 Har opplæringsbegrepet endret seg? Hva menes med opplæring o Opplæring i skole o Overføring av læring og holdninger o Øvelse o Praksis Grunnopplæring o Læreplanene har endret innhold, med mindre tid til fagrettet opplæring o Manglende tilgang på materiell i sikkerhetsopplæring o Sikkerhetsopplæringen er lavt prioritert og for mye avhengig av faglærers fagbakgrunn o Energibransjen er totalt fraværende i hva som skjer i skolen o Noen få bedrifter har tatt ansvar på eget initiativ og utfører en god jobb o Liten rekruttering av lærlinger kan gi økt sikkerhetsutfordring o Mer teoretisk opplæring er lagt til bedriften o Mindre praksis i skolen medfører større ansvar for opplæringen i bedriften

18 18 Oppfølging av lærling o Hva vet montøren om lærlingens grunnkunnskaper? o Hvor mye tid brukes på lærlingen o Det finnes arbeidsoppgaver lærlingen ikke kan ha ansvar for Lærlingen kan ikke alene stå ansvarlig for noen form for sikkerhetstiltak Spesialopplæring / tilleggsopplæring o I FSE er dette opplæring som ikke gis i læreplanen for fagopplæringen o En del opplæring skal være dokumentert. Gjelder også om opplæringen tas internt i bedriften

19 19 Opplæring, øvelse, instruksjon o FSE setter krav til opplæring, øvelse og instruksjon minst en gang hver 12. mnd. 7. Denne skal være dokumentert o All AUS-opplæring skal dokumenteres. 16 o Oppdatering av fagkunnskap rettet mot sikkerhet

20 20 4 Utfordringer Effektivitet og sikkerhet o Økte krav til effektivitet stiller store krav til utøveren o I tillegg til gode forskrifter kreves det god IK ved bedriften o Gode rutiner gir både økt sikkerhet og mer effektivt arbeid o Sikker utførelse krever kontroll av hvordan IK etterleves

21 21 Fra Netteier til Entreprenør o Ansatt hos netteier har kun egen IK å forholde seg til o Ansatt hos entreprenør må forholde seg til egen IK, og IK hos neste netteier Bedriftens IK o Ajourføring ved avvik, nye arbeidsoppgaver, nytt utstyr, nye forskrifter o Kontroll av oppfølging hos personellet o Driftsleder må være aktiv i utforming og oppdatering av instrukser o Arbeidstakere skal tas med på utforming av innhold i instrukser (IK-forskriften) o Nyansatte som ikke har hatt sikkerhetsopplæring kan ikke starte med kurs i årlig repetisjon o Vær bevisst på å bruke kvalifisert person til opplæring. Gjelder også intern opplæring. Driftsleder / driftsansvarlig sitt ansvar. o Still krav til kursholder. Drøft hva dere har behov for av opplæring, og hva dere ønsker skal bli tatt opp

22 22 Uansett hvor mye jeg kan, hvor mye erfaring jeg har, hvor godt utstyr jeg har, hvor gode instrukser som finnes for jobben: Der er mine holdninger til dette som avgjør sikkerheten på arbeidsstedet! Det er lov å endre mening! Noe å fundere på: Kan jeg være god i sikkerhet på jobben, samtidig som jeg gir blaffen i sikkerhet privat??

23 23 Takk for oppmerksomheten!