Møteinnkalling. Utvalg for areal og samfunnsplanlegging. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Formannskapssalen, Rådhuset

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Epost: Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Bernt-Ole Ravlum leder Randi Hammer Fosmo sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Referatsaker RS 339/14 RS 340/14 RS 341/14 RS 342/14 RS 343/14 RS 344/14 RS 345/14 RS 346/14 RS 347/14 RS 348/14 RS 349/14 RS 350/14 RS 351/14 RS 352/14 RS 353/14 RS 354/14 RS 355/14 RS 356/14 4/31 - Granholtvegen 3 - igangsettingstillatelse - bruksendring 1/242 - Olav Magnussons veg 39 - Ferdigattest - rehabilitering av pipe 46/7 - Sjøtrøa 7 - Ferdigattest - rehabilitering av skorstein 46/3 - Svebergvegen - Ferdigattest - støyskjerm 4/187 - Elvdalsvegen 2 - Igangsettingstillatelse - tilbygg/ rehabilitering 46/159 - Smiskaret 82 - Ferdigattest - enebolig med sokkellelighet 5/25 - Malvik kunstgressbane - Igangsettingstillatelse - tribune 40/21 - Vuluvegen - Ferdigattest - rehab. pipe 46/583 - Sveberglia 2 - Rammetillatelse - enebolig m/ garasje 63/1 - Halla gård - Igangsettingstillatelse - kårbolig 48/106 og Heggbakken 4 - Ferdigattest - rehab. pipe 2014/ / / / / / / / / / /462 49/2 - Moen - fradeling av en mindre parsell 2014/2110 1/217 - Saksvik - Igangsettingstillatelse - kunstgressbane 60/32 - Nessvegen 34 - endret tillatelse - tilbygg 57/137 - Hommelvik sjøside - Midlertidig brukstillatelse - byggetr. 3- G,H,I 3/1 - Stasjonsvegen - nødstrømsaggregat - VIBOS 10/6 - Malvikvegen Ferdigattest - Rehabilitering av skorstein 57/72 - Liavegen 37- Igangsettingstillatelse - Rehabilitering av skorstein 2014/ / / / / /3310 Side2

3 RS 357/14 RS 358/14 RS 359/14 RS 360/14 RS 361/14 RS 362/14 RS 363/14 RS 364/14 RS 365/14 RS 366/14 RS 367/14 RS 368/14 RS 369/14 RS 370/14 RS 371/14 RS 372/14 RS 373/14 RS 374/14 RS 375/14 RS 376/14 46/571 - Smiskaret - igangsettingstillatelse - enebolig, garasje, støttemur og vei 49/204 - Maivegen - HOBOS - endret godkjenning 55/71 - Furuhaugvegen 1 - Avslag på søknad om rammetillatelse - garasje 1/36 - Fagerheim - endring av tillatelse/ ansvar - leiligheter 49/204 - Maivegen HOBOS - Igangsettingstillatelse - brannskille 54/23 - Sveianvegen 4 - Igangsettingstillatelse - bruksendring fra enebolig til tomannsbolig 2/136 - Saxe Viksveg 7 - Ferdigattest - Rehabilitering av skorstein 2/49 - Saxeborgvegen 7 - Ferdigattest - rehabilitering av skorstein 1/36 - Fagerheim - igangsettingstillatelse - resterende arbeid 49/92 - Maivegen - nytt forsamlingshus - endret ansvarsområde 2013/ / / / / / / / / /759 6/280 - Høgåsen 11 - Ferdigattest - tilbygg 2012/ /32 - Hønstadvegen 72 - Igangsettingstillatelse - riving/ oppføring av hytte 57/363 - Bjørklivegen 10 a og b - Ferdigattest - støttemur 64/2 - Fossli - Midlertidig brukstillatelse - enebolig, vei og renseanlegg 55/92 - Flatholmen 5 - Igangsettingstillatelse del 1 - tilbygg 4/163 - Gullhaugvegen 34 - Ferdigattest - enebolig m/ sokkel 69/37 - Selbuvegen Igangsettingstillatelse - rehabilitering av skorstein 46/566 - Sveabakken 6 - Igangsettingstillatelse - enebolig med bileilighet og garasje 38/3 - Skjenstad - Igangsettingstillatelse - tilbygg til driftsbygning 2014/ / / / / / / /3233 5/71 - Tubavegen 5 - Ferdigattest - tilbygg 2014/3294 Side3

4 RS 377/14 RS 378/14 RS 379/14 RS 380/14 RS 381/14 PS 44/14 9PS 45/14 1/414 - Åslyvegen 2 - Igangsettingstillatelse - garasje/terrasse 46/512 - Øvre Sveberglia 1 - Ferdigattest - enebolig med garasje 6/390 - Betania Malvik - igangsettingstillatelse - tilbygg, ombygging og bruksendring 14/54 - Forbordvegen Igangsettingstillatelse - garasje 1/616 - Sjølystvegen 22 - Ferdigattest - bruksendring Saker til behandling Høring - Massedeponi i Trondheimsregionen - regional utredning av områder for deponering av rene masser 22/1 - Bjørnstad nordre - dispensasjon og deling 2014/ / / / / / / Øvrig agenda: Informasjon fra rådmann Side4

5 Referatsaker RS339/144/31-Granholtvegen3-igangsettingstillatelse-bruksendring RS340/141/242-OlavMagnussonsveg39-Ferdigattest-rehabiliteringav pipe RS341/1446/7-Sjøtrøa7-Ferdigattest-rehabiliteringavskorstein RS342/1446/3-Svebergvegen-Ferdigattest-støyskjerm RS343/144/187-Elvdalsvegen2-Igangsettingstillatelse-tilbygg/ rehabilitering RS344/1446/159-Smiskaret82-Ferdigattest-eneboligmedsokkellelighet RS345/145/25-Malvikkunstgressbane-Igangsettingstillatelse-tribune RS346/1440/21-Vuluvegen-Ferdigattest-rehab.pipe RS347/1446/583-Sveberglia2-Rammetillatelse-eneboligm/garasje RS348/1463/1-Hallagård-Igangsettingstillatelse-kårbolig RS349/1448/106og124-Heggbakken4-Ferdigattest-rehab.pipe RS350/1449/2-Moen-fradelingavenmindreparsell RS351/141/217-Saksvik-Igangsettingstillatelse-kunstgressbane RS352/1460/32-Nessvegen34-endrettillatelse-tilbygg RS353/1457/137-Hommelviksjøside-Midlertidigbrukstillatelse-byggetr. 3-G,H,I RS354/143/1-Stasjonsvegen-nødstrømsaggregat-VIBOS RS355/1410/6-Malvikvegen552-Ferdigattest-Rehabiliteringavskorstein RS356/1457/72-Liavegen37-Igangsettingstillatelse-Rehabiliteringav skorstein RS357/1446/571-Smiskaret-igangsettingstillatelse-enebolig,garasje, støttemurogvei RS358/1449/204-Maivegen-HOBOS-endretgodkjenning Side5

6 RS359/1455/71-Furuhaugvegen1-Avslagpåsøknadomrammetillatelsegarasje RS360/141/36-Fagerheim-endringavtillatelse/ansvar-leiligheter RS361/1449/204-MaivegenHOBOS-Igangsettingstillatelse-brannskille RS362/1454/23-Sveianvegen4-Igangsettingstillatelse-bruksendringfra eneboligtiltomannsbolig RS363/142/136-SaxeViksveg7-Ferdigattest-Rehabiliteringavskorstein RS364/142/49-Saxeborgvegen7-Ferdigattest-rehabiliteringavskorstein RS365/141/36-Fagerheim-igangsettingstillatelse-resterendearbeid RS366/1449/92-Maivegen-nyttforsamlingshus-endretansvarsområde RS367/146/280-Høgåsen11-Ferdigattest-tilbygg RS368/1435/32-Hønstadvegen72-Igangsettingstillatelse-riving/ oppføringavhytte RS369/1457/363-Bjørklivegen10aogb-Ferdigattest-støttemur RS370/1464/2-Fossli-Midlertidigbrukstillatelse-enebolig,veiog renseanlegg RS371/1455/92-Flatholmen5-Igangsettingstillatelsedel1-tilbygg RS372/144/163-Gullhaugvegen34-Ferdigattest-eneboligm/sokkel RS373/1469/37-Selbuvegen851-Igangsettingstillatelse-rehabiliteringav skorstein RS374/1446/566-Sveabakken6-Igangsettingstillatelse-eneboligmed bileilighetoggarasje RS375/1438/3-Skjenstad-Igangsettingstillatelse-tilbyggtildriftsbygning RS376/145/71-Tubavegen5-Ferdigattest-tilbygg RS377/141/414-Åslyvegen2-Igangsettingstillatelse-garasje/terrasse RS378/1446/512-ØvreSveberglia1-Ferdigattest-eneboligmedgarasje Side6

7 RS379/146/390-BetaniaMalvik-igangsettingstillatelse-tilbygg,ombygging ogbruksendring RS380/1414/54-Forbordvegen282-Igangsettingstillatelse-garasje RS381/141/616-Sjølystvegen22-Ferdigattest-bruksendring Side7

8 Sakertilbehandling Side8

9 Sakertilbehandling Side9

10 Arkiv: M61 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 44/ Kommunestyret Høring - Massedeponi i Trondheimsregionen - regional utredning av områder for deponering av rene masser Vedlegg: Vedlegg 1: Høringsbrev fra Trondheimsregionen - massedeponi - datert Vedlegg 2: Høringsrapporten fra Trondheimsregionen - regional utredning av områder for deponering av rene masser - datert Vedlegg 3: Massedeponi i Trondheimsregionen - regional vurdering av de enkelte områdene - datert Vedlegg 4: Kart - Massedeponi i Trondheimsregionen - IKAP deponi - anbefaling - uten dato. Vedlegg 5: Vurderingskriterier - Massedeponi i Trondheimsregionen - uten dato Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Innledning: Trondheimsregionen har som en del av rulleringa av den interkommunale arealplanen for Trondheimsregionen (IKAP) gjennomført et regionalt prosjekt om deponering av rene masser. Malvik, Trondheim, Klæbu og Melhus kommuner har deltatt i dette prosjektet. Det er utarbeidet en rapport som heter Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning om områder for deponering av rene masser. Denne rapporten er nå sendt på høring til kommunene i Trondheimsregionen og andre offentlige myndigheter, samt en del aktuelle organisasjoner og firmaer. Rapporten starter med følgende tekst: «Trondheimsregionen har en utfordring knyttet til deponering av rene overskuddsmasser fra byggeaktivitet. Den sterke befolkningsveksten i regionen fører til stor byggeaktivitet til ulike formål i mange år framover. Side10

11 Regulerte områder for deponering av rene masser vil i løpet av et par år være oppfylt og avsluttet. For å være forberedt på det framtidige behovet for deponiområder, og å gjøre det lettere for næringslivet å finne egnete områder for deponering av rene masser, er det gjennomført en regional utredning som utpeker aktuelle deponiområder.» Dette prosjektet er konsentrert om deponier for varig lagring av rene overskuddsmasser fra byggeprosjekter. Det er viktig å være klar over at dette ikke er en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift, men at det er en relativ enkel utredning som peker ut aktuelle deponiområder for videre formell planlegging. Innledningsvis vil rådmannen gi en generell kommentar til de dokumentene som er presentert som en samlet utredning. På grunn av at dokumentene mangler en samlet presentasjon/innledning av prosjektet og hva rapporten er og ikke er, kan det for mange bli vanskelig å tolke hva som egentlig ligger i vurderingene av de enkelte områdene. Rapportens anbefaling: Rapportens forslag til strategi for håndtering av rene masser i Trondheimsregionen, blir til slutt i rapporten anbefalt lagt til grunn i all arealplanlegging i Trondheimsregionen. Strategien består av følgende 4 punkter: 1. Massebalanse 2. Gjenbruk av overskuddsmasser 3. Utnytte potensial for energivinning (torv) 4. Deponering av overskuddsmassen (i tilfelle ovennevnte punkt ikke/delvis er mulig) Videre inneholder rapporten en anbefaling av områder for deponering av rene masser i Trondheim og kommunene rundt. Anbefalingen er delt opp i tre kategorier: områder som anbefales, områder som bør avventes og områder som frarås. I rapportens sluttanbefaling heter det at kommunen «skal stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene» og at «Det oppfordres til å prioritere de minst konfliktfylte områdene». I tillegg anbefales det at kommunene utarbeider en kommunedelplan om områder for massedeponi. Om prosjektet Prosjektgruppen har vurdert alternativer for lokalisering av deponiområder ut fra «forhold til behov, attraktivitet, konsekvenser for klima/transport, jordvern og miljøverdier.» Konsekvensvurderingene har resultert i en anbefaling om hvilke områder som bør tas i bruk som deponi, hvilke områder som bør avventes/ikke skal prioriteres og noen områder som frarås å ta i bruk for deponi. Det er gjennomført en kartlegging av naturtyper og i blant annet Malvik er det gjort en supplerende kartlegging av viltverdier. I tillegg til representanter fra de fire kommunene, har Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag deltatt i arbeidet. Maskinentreprenørenes Forbund har kartlagt et årlig behov for deponi av rene masser i regionen på 2-2,5 million m 3. Dette er inklusiv vegutbygging. Andelen av overskuddsmasser som deponeres årlig på grunn av bolig- og næringsutbygging, skoler, barnehager osv. (ikke veg- /jernbaneutbygging) anslås å være 1,7 mill. m 3 /år. Side11

12 Statens Vegvesen (SVV) og Jernbaneverket (JBV) har i sine prosjekter stor fokus på massebalanse. Mens det i utbyggingsprosjekter for bolig, næring osv. oftest er vanskelig å finne egnede arealer i nærheten, som har et lavt konfliktnivå. Hovedmålet bør likevel være å begrense behovet for deponi. Representantene fra kommunene i prosjektgruppa har utpekt områder som de ønsker å få vurdert i det regionale prosjektet. Områder som er vurdert er områder: som oppfyller flere positive lokaliseringskriterier, som: o nærhet til utbyggingsområder o tilgjengelig for transport av masser o størrelse på areal o terrengforhold o relativ få konflikter i forhold til andre områder i kommune som ligger nær eksisterende massedeponi eller masseuttak hvor det foreligger initiativ til deponi som er konfliktfylt, og kommunen ønsker en vurdering i forhold til andre områder i regionen, før det tas endelig stilling. Enkelte områder i kommunene, som av ulike grunner ikke er tatt med i det regionale prosjektet, skal vurderes etter de samme kriteriene, slik at det blir en felles praksis i kommunene. Det er utarbeidet et sett vurderingskriterier, som de ulike alternativene for lokalisering av deponiområder er vurdert i forhold til, både i forhold positive aspekter og til konfliktgrad. For positive aspekter er det for hvert tema satt et vurderingstall fra +4 (svært positivt) til 0 (ikke positiv verdi). For konflikttema er det for hvert kriterium satt en tallverdi fra -4 (svært stor konflikt) til 0 (ikke konflikt). For nærmere orientering om vurderingskriteriene vises det til rapporten med vedlegg. I rapporten er det også vist et sammendrag av vurderingene av de enkelte områdene. I tillegg følger et eget vedlegg som inneholder vurderingen av hvert enkelt område. Rådmannens kommentarer Forslaget til «Vurderingskriterier deponi Trondheimsregionen» ser ut for å være et godt grunnlag for å foreta en grovsortering av mulige massedeponier gjennom å vurdere konsekvensene av å etablere det enkelte foreslåtte deponiområdet. I administrasjonen i Malvik kommune har det vært noen reaksjoner på kvaliteten på det arbeidet som har vært gjort. Blant annet har det vært reagert på en noe tilfeldig bruk av kommentarer under de tabellene som viser vurderingen av de enkelte områdene i Malvik. Konklusjonen på de interne diskusjonene er at tabellene for områdene i Malvik godt kan leses uten å ta med sluttkommentarene for det enkelte området. Rådmannen mener at den samlede rapporten gir et greit bilde av de enkelte områdene i Malvik som er vurdert. Utfordringen blir imidlertid, når vi ser på kartet, at i Malvik kommer flere aktuelle deponiplasser i samme område hvor det allerede er deponier i drift eller at det arbeides med reguleringsplan for et nytt deponi. Den totale belastningen i området kan da bli større enn det som i utgangspunktet er ønskelig. Anbefalingen i rapporten om at kommunen «skal stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene» kan, etter rådmannens syn, være vanskelig å følge opp i alle deler av Malvik kommune, uten en samlet vurdering for et større geografisk område. Rådmannens bekymring i denne sammenhengen er først og fremst knyttet til temaene i vurderingskriteriene under titlene «Nærmiljø transportrute» og «Nærmiljø deponi». Spesielt anser rådmannen temaet «transportrute» som viktig. Resultatet av vurderingene av disse to kriteriene kan for det enkelte område gi et positivt resultat, med tanke på å tillate etablering av Side12

13 deponiet. Men den samlede vurderingen av etablering av flere deponier i det samme geografiske området, kommer ikke fram i denne rapporten. I tillegg er det flere aktuelle deponiområder som ikke har blitt med i denne utredningen. Noen er ikke tatt med fordi arbeidet med reguleringsplanen allerede var i gang og noen er ikke med fordi de har blitt aktuelle etter at utredningsarbeidet var kommet godt i gang og markarbeidet var avsluttet. Dette gjelder områder som: Høybyen på eiendommen Karlslyst, nord for Hestsjøen, Vasseljen (som blir omtalt nedenfor, planarbeidet er i gang), Torp (som blir omtalt nedenfor, planarbeidet er i gang), Fossen (steinbrudd/massedeponi), Kvegjerdet/Vollan (avvist av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av kommuneplanens arealdel i , men fortsatt aktuelt), to områder ved Bakken. Som det går fram av rapporten er flere av de vurderte områdene plassert i området Bjørnstad Kvegjerdet Hønstad, hvor det også er både eksisterende deponier og deponier som er under planlegging. Deponier som er i drift i dette området er: I det nedlagte steinbruddet på Kvegjerdet (Brende-bruddet). Her har det foregått deponering av rene masser i flere år. Dette deponiet nærmer seg avslutning. På Lisbethvollen, under eiendommen Herjuan, langs vegen mellom Herjuan og Jonsvatnet. På gården Sjøvold er det godkjent 3 mindre deponier, hvorav det første er i drift. På Søre Bromset er det godkjent og etablert et deponi. I tillegg pågår det politisk behandling av forslag til reguleringsplan for et massedeponi som i hovedsak skal ligge på eiendommen Vasseljen, men også delvis på Søre Bromset. Høringsfristen etter første gangs politisk behandling er ute og planforslaget skal opp til andre gangs behandling. Gjennom den regionale rapporten legges det opp til godkjenning av 4 nye deponier på strekningen Bjørnstad Hønstad og ett ved Skjenstad. For ett av deponiene på Bjørnstad, nær E6, har reguleringsarbeidet nettopp startet opp. I tillegg arbeides det med private planer for et stort deponi nord for Hestsjøen. Også planene for deponiet på eiendommene Kvegjerdet/Vollan, som ble tatt ut av forslaget til kommuneplanens arealdel ved siste revidering, ønsker grunneieren å presentere på nytt. Med utgangspunkt i at det er vurdert eller under planlegging flere nye deponier i dette området, mener rådmannen at Malvik kommune ikke bør slutte seg til konklusjonen i den regionale rapporten om at Malvik kommune «skal stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene». Riktignok står det at «Det oppfordres til å prioritere de minst konfliktfylte områdene.» I og med at flere av de aktuelle stedene for å etablere deponi, ligger i det samme geografiske området, mener rådmannen at det blir viktig å vurdere de samlede virkningene av for eksempel transporten til og fra deponiene, blant annet med hensyn til trafikksikkerhet og bæreevnen på vegene. I tillegg har det vært vurdert søknader om å få etablere massedeponier i områder hvor transporten til og fra vil måtte skje langs Selbuvegen (Fylkesveg 963). Administrasjonen har tidligere vært skeptisk til denne type etableringer i dette området, da Selbuvegen opp Løfta i Hommelvik, av trafikksikkerhetshensyn, ikke egner seg for en vesentlig økning av tungtransporten. Side13

14 Det er i dem regionale utredningen også vist muligheter for etablering av deponier i andre deler av Malvik kommune, men som ikke omtales nærmere i dette saksframlegget. Det vises til utredningen med vedlegg. I siste punktet i anbefalingen i den regionale rapporten, heter det «Det kan være en fordel at kommunene utarbeider en kommunedelplan for deponi, som juridisk forankring av anbefalte områder for deponi, og med kriterier for vurdering av nye forslag.» Som konklusjon på dette, mener Rådmannen at det vil være nødvendig å foreta en samlet vurdering av de aktuelle deponiområdene, før det kan anbefales å gå i gang med utarbeiding av forslag til reguleringsplan for de enkelte deponiene. Malvik kommune har som prinsipp at det ikke skal utarbeides egne kommunedelplaner for noe tema, men at alle aktuelle planbehov skal søkes innarbeidet kommuneplanens samfunnsdel og/eller kommuneplanens arealdel. I dette tilfelle vil det være aktuelt å ta massedeponi som et eget tema ved neste revidering av kommuneplanens arealdel. Rådmannen anbefaler at det ikke vurderes etablering av flere massedeponier i Malvik, før temaet er behandlet som en del av revideringa av kommuneplanens arealdel. Hvis dette blir prinsipielle grunnlaget for det endelige politiske vedtaket i denne saken, må det samtidig tas stilling til om det skal åpnes for å sluttbehandle noen av reguleringsplanene som er under utarbeiding. Det er behov for snarlig etablering av flere deponier i Trondheimsregionen. For to av de planlagte deponiområdene i Malvik har arbeidet med reguleringsarbeidet kommet langt. Med dette som utgangspunkt foreslår rådmannen at det åpnes for at politisk behandling av følgende planer kan gjennomføres, før den samlede vurderingen av massedeponier blir gjennomført gjennom revidering av kommuneplanens arealdel. Disse områdene vil til sammen gi nok kapasitet, til at Malvik dekker sin del av det regionale behovet for massedeponier for rene messer, for de nærmeste årene. - Behandlingen av reguleringsplanen for et nytt deponi på eiendommene Vasseljen og Bromset Søndre, som har vært ute på høring etter første gangs politisk behandling, kan fortsette. - Reguleringsplanene for et massedeponi på Torp Øvre ligger ute til offentlig ettersyn i disse dager (oktober/november 2014). Arbeidet med denne planen kan fortsette. - Det kunngjøres trolig oppstart i disse dager for arbeidet med reguleringsplan for et område på Bjørnstad Søndre, sør for E6, nær åpningen for Væretunnelen. Dette anses for å være et av de minst konfliktfylte områdene som er vurdert i utredningen. Kontroll av deponier Under den interne behandlingen av utredningen i administrasjonen i Malvik kommune, har problematikken rundt kontroll av driften av massedeponiene også vært tema. Malvik kommunene har en stor utfordring i å følge opp og kontrollere hvordan massedeponiene blir bygd opp, både når det gjelder hvilke masser som havner i fyllinga og ikke minst hvordan de ulike massene blir plassert i deponiet. Uten å ha avklart dette med alle kommunene i regionen, tror vi ikke at Malvik er alene om å mangle det nødvendige kontrollapparatet. Vi har etter hvert lært mye om at det ikke bare er å legge usorterte masser i ei fylling og så ukritisk legge 30 cm matjord på toppen og dermed tro at vi straks får dyrket mark av god kvalitet. For det første må spesielt den siste meteren av fyllinga (under matjorda) bygges opp på rett måte og med de rette massene, og ikke framstå som hardt sammenpresset undergrunnsjord, som gir Side14

15 dårlig grunnlag for jordbruksvirksomhet. Og dernest må matjorda som legges på toppen også ha vært behandlet/lagret på rett måte etter at den ble tatt av et eller annet jorde og deretter legges ut på rett måte. I tillegg er det viktig å kontrollere drifta av massedeponiene, gjennom å kontrollere hvordan avrenninga er fra deponiet, både i forhold til forurensing og eventuelt fordrøyningsanlegg, samt kontroll av trafikken til og fra, spesielt knyttet til om det dras skitt og støv ut på det offentlige vegnettet. Med dette som utgangspunkt vil rådmannen foreslå at Trondheimsregionen arbeider videre gjennom massedeponiprosjektet, for å vurdere mulighetene for å etablere et felles kontrollorgan, som kan følge opp deponiene helt fra massene blir tatt ut av byggegropa og til deponiet avsluttes. I de fleste tilfeller avsluttes deponiene i Trondheimsregionen ved at de blir tatt ibruk som dyrket mark. Hovedintensjonene i EUs vannforskrift er at det ikke skal skje en forverring av dagens økologiske tilstand i vannforekomstene hverken under driften av deponiet eller etter at området har blitt tatt i bruk til dyrket mark. Det blir derfor viktig med kontroll både under oppbyggingen av deponiet og etterpå. Det bør vurderes om det kan kreves avsatt en liten sum pr. m 3 masse som blir tatt ut i forbindelse med all bygge- og anleggsvirksomhet, for å bli lagt i deponi i Trondheimsregionen. Denne avgiften kan brukes til hel eller delvis finansiering av et slikt kontrollorgan. Rådmannens innstilling Malvik kommune slutter seg til forslaget om at «Strategi for håndtering av rene masser» med de foreslåtte vurderingskriteriene, skal legges til grunn for arealplanlegginga i Malvik. Før den samlede utredningen kunngjøres etter vedtaket i regionrådet, bør det utarbeides en samlet presentasjon/innledning av rapporten som en leseveileder, som skal følge de vedtatte dokumentene. For å få en samlet vurdering av virkningene av for eksempel transporten til og fra deponiene, med hensyn til trafikksikkerhet og bæreevne på vegene, vil ikke Malvik kommune ta opp til behandling nye enkeltområder til deponi av rene masser, før etablering av framtidige deponier er behandlet som et eget tema ved revidering av kommuneplanens arealdel. For følgende områder kan arbeidet med detaljreguleringsplanene fortsette, uten å vente på revideringen av kommuneplanen: - Vasseljen/Bromset Søndre - Torp Øvre - Bjørnstad Søndre Malvik kommune ber Trondheimsregionen vurdere etablering av et felles kontrollorgan, som kan følge opp etableringen og driften av massedeponiene i regionen. Det må i tilfelle vurderes om dette kontrollorganet kan helt eller delvis finansieres gjennom en avgift på hver m 3 masse som blir tatt ut for deponering i forbindelse med bygge- og anleggsvirksomhet. Side15

16 Trondheimsregionen Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM E-post: Telefon: Organisasjonsnummer: NO Til: parter i Trondheimsregionen Vår Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Esther Balvers 13/ (183355/14) oppgis ved alle henv Høring - Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser Trondheimsregionen har som del av rullering av IKAP gjennomført et regionalt prosjekt om deponering av rene masser. Resultat er et forslag til en strategi for håndtering av rene masser i Trondheimsregionen, samt en anbefaling av områder for deponering av rene masser i og rundt Trondheim kommune. I møte 20. juni 2014 vedtok Regionrådet i Trondheimsregionen å legge rapport Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser på høring. Vi ber kommunene i Trondheimsregionen særlig å gi tilbakemelding om forslag til forankring av den regionale utredningen i kommunene (side 11 i rapporten). Malvik, Trondheim og Melhus kommune, oppfordres spesifikt om å stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene, de minst konfliktfulle områder bør prioriteres. Klæbu kommune har nylig vedtatt en egen kommunedelplan for deponi. Høringsrapportene er lagt ut på: trondheimsregionen.no prosjekter/ikap-2-under-rullering Uttalelse sendes til Esther Balvers, prosjektleder IKAP, esther.balvers@trondheimsregionen.no, innen høringsfristen 1. oktober Vi ber Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus og Skaun kommune om å sende høringen videre til lokale interessenter. Med vennlig hilsen Esther Balvers Prosjektleder IKAP Trondheimsregionen Side 1 Side16

17 Vedlegg: Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser, høringsutkast 20. juni 2014 Høringsdokumenter: Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser, høringsutkast 20. juni 2014 Kart IKAP deponi anbefaling Regional vurdering områder for deponi Vurderingskriterier Side 2 Side17

18 Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser høringsutkast, 20. juni Side18

19 2 Side19

20 Innhold Om prosjektet... 4 Problemstilling... 4 Avgrensning prosjekt... 4 Utredninger... 4 Prosess... 5 Resultat... 5 Strategi for håndtering av rene masser... 6 Konsekvensutredning områder for deponi... 7 Utvalg av områder for regional vurdering... 7 Vurderingskriterier... 7 Sammendrag vurdering områder... 8 Oppfølging Forankring regional anbefaling områder for deponi i kommunene Videre prosess Vedlegg Side20

21 Om prosjektet Problemstilling Trondheimsregionen har en utfordring knyttet til deponering av rene overskuddsmasser fra byggeaktivitet. Den sterke befolkningsveksten i regionen fører til stor byggeaktivitet til ulike formål i mange år framover. Regulerte områder for deponering av rene masser vil i løpet av et par år være oppfylt og avsluttet. For å være forberedt på det framtidige behovet for deponiområder, og å gjøre det lettere for næringslivet å finne egnete områder for deponering av rene masser, er det gjennomført en regional utredning som utpeker aktuelle deponiområder. Avgrensning prosjekt Det kan skilles forskjellige typer deponi: ut-/oppfylling deponi (varig lagring av overskuddsmasser) jordforbedring midlertidig deponi Det regionale prosjektet om deponi er rettet mot: deponi, fordi der ligger de største arealutfordringene. Prosjektet er begrenset til deponi av rene masser fra byggeaktivitet. Å finne egnete områder til forurensede masser krever andre vurderinger og kan eventuelt tas opp i et eget prosjekt. De største utbyggingsaktivitetene i Trondheimsregionen er i og rundt Trondheim. Vi har derfor begrenset utredningen til Malvik, Trondheim, Melhus, Klæbu og Skaun. Utredninger Prosjektgruppen har vurdert alternativer for lokalisering av deponiområder er vurdert i forhold til behov, attraktivitet, konsekvenser for klima/transport, jordvern og miljøverdier. Konsekvensvurderingen har resultert i en anbefaling om hvilke områder som bør tas i bruk som deponi, hvilke områder som bør avventes/ikke skal prioriteres og noen områder som frarås å ta i bruk som deponi. Det er gjennomført en kartlegging av naturtype i alle områder som er vurdert (BioFokus ) og en supplerende kartlegging av viltverdier i områdene i Klæbu og Malvik (Ingvar Stenberg, sommer 2013). Viltkartleggingen i Melhus og Trondheim er vurdert som tilstrekkelig for prosjektet. 4 Side21

22 Prosess Det er satt sammen en prosjektgruppe med representanter fra miljø-, landbruks- og planavdelinger fra Trondheim, Malvik, Melhus og Klæbu kommune. Prosjektleder IKAP er leder for prosjektgruppen. Referansegruppe: Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), NVE. Fylkesmannen plan- og landbruksavdeling deltok i prosjektgruppemøtene og møtene med referansegruppen. Resultat Strategi for håndtering av rene masser i Trondheimsregionen Anbefaling av områder for deponering av rene masser i og rundt Trondheim kommune 5 Side22

23 Strategi for håndtering av rene masser 1. Massebalanse 2. Gjenbruk av overskuddsmasser 3. Utnytte potensial for energivinning (torv) 4. Deponering av overskuddsmassen (i tilfelle ovennevnte punkt ikke/delvis er mulig) MEF har kartlagt et årlig behov for deponi av rene masser i regionen på 2-2,5 million m 3. Dette er inklusiv vegutbygging. Andelen av overskuddsmasser som deponeres årlig på grunn av bolig-, næringsutbygging, skoler, barnehager osv. (ikke vegutbygging) anslås å være 1,7 mill m 3 /år. Statens Vegvesen (SVV) og Jernbaneverket (JBV) har i sine prosjekter stor fokus på massebalanse. Der hvor det ikke er mulig å håndtere alle overskuddsmasser i selve prosjektet, blir det i en tidlig fase gjennomført en interessentanalyse, slik at overskuddsmassene kan brukes til et nyttig formål. Deponering av masser er en siste utveg. Ved utbyggingsprosjekter for bolig, næring osv. i Trondheimsregion er massebalanse sjelden et tema. Delvis fordi mange prosjekter er relativt små, men også i de større utbyggingsprosjekter står massebalanse ikke på agendaen. Det er ikke enkelt å finne egnete arealer til deponi med lavt konfliktnivå i nærheten til utbyggingsområder. Vi bør bli flinkere til å begrense behov for deponi. Trondheimsregionen har derfor utarbeidet en strategi for håndtering av rene masser, som bør legges til grunn i all arealplanlegging i regionen. Hovedmål er å begrense behov for deponi. 6 Side23

24 Konsekvensutredning områder for deponi Utvalg av områder for regional vurdering Representantene fra kommunene i prosjektgruppa har utpekt områder som de ønsker å få vurdert i det regionale prosjektet. Områder som er vurdert er områder: - som oppfyller flere positive lokaliseringskriterier, som: o nærhet til utbyggingsområder o tilgjengelig for transport av masser o størrelse på areal o terrengforhold o relativ få konflikter i forhold til andre områder i kommune - som ligger nær eksisterende massedeponi eller masseuttak - hvor det foreligger initiativ til deponi som er konfliktfylt, og kommunen ønsker en vurdering i forhold til andre områder i regionen, før det tas endelig stilling. Klæbu og Melhus kommune utarbeider samtidig med den regionale utredningen en Kommunedelplan (KDP) for deponi. Planarbeidene er samkjørt med den regionale utredningen. Initiativ til områder for deponi hvor kommunen ikke ser merverdien av en regional vurdering, samt små områder, er ikke vurdert i prosjektet. Disse områdene vurderes internt i kommunen. Ved vurdering av områdene legges de samme vurderingskriteriene som er brukt i den regionale vurderingen til grunn, slik at det er en felles praksis i kommunene. Vurderingskriterier Alternativer for lokalisering av deponiområder er vurdert i forhold til både positive aspekter og konfliktgrad. For positive aspekter er det for hvert tema satt et vurderingstall fra +4 (svært positivt) til 0 (ikke positiv verdi). For konflikttema er det for hvert kriterium satt en tallverdi fra -4 (svært stor konflikt) til 0 (ikke konflikt). Tema som er vurdert: Positive aspekter: beliggenhet ift tyngdepunkt utbyggingsområder, framkommelighet via E6/E39, framkommelighet via hovedvegnett, muligheter for etterbruk, antall m 3 masser som kan tas imot. Konflikttema: Naturverdier/biologisk mangfold, vilt, jordbruk, skogbruk, landskap/kulturlandskap, vannmiljø/avrenning til vann-/vassdrag og grunnvann, grunnforhold, kulturminner, friluftsliv, naturressurser, nærmiljø langs transportrute, nærmiljø ved deponi. 7 Side24

25 Sammendrag vurdering områder Det er vurdert 39 områder. 28 områder tilrås å ta i bruk som område for deponi; 3 områder bør avventes, fordi konfliktnivået er større enn noen nærliggende områder; 8 områder frarås å ta i bruk som område for deponi, fordi konfliktnivået er svært stort. Områdene som tilrås kan ta i mot mill. m 3 rene masser. Dette dekker behovet for de kommende år til utbygging i og rundt Trondheim. Når vi blir flinkere til å begrense behov for deponi, kan tidsperspektivet bli lengre. Områder som tilrås er i hovedsak områder som er godt tilgjengelig og har et relativt lavt konfliktnivå. Vi vurderer det som svært positivt at noen av disse områdene fører til en økning av jordbruksareal i regionen etter at deponiet er avsluttet, til sammen 650 daa. Særlig temaene naturmiljø, vilt og nærmiljø har vært avgjørende for å frarå noen områder. Nærhet av potensielle områder for deponi med lavere konfliktnivå og/eller større positive aspekter har i noen tilfeller ført til at et område frarådes/bør avventes. 8 Side25

26 Vurdering områder kommune navn anbefaling hovedbegrunnelse Trondheim Bratsberg_nord tilrås bedre arrondering jordbruksareal Trondheim Esp tilrås oppfylling leirskredd; tilbakeføring til jordbruk Trondheim Ekle tilrås masseuttaksområde; tilbakeføring til jordbruk og skog positiv Trondheim Tesli tilrås veldig kort avstand til framtidig boligareal; lavt konfliktnivå Malvik Buaas_sør tilrås utvidelse jordbruksareal Malvik Buaas_nord tilrås utvidelse jordbruksareal Malvik Bjørnstad_vest tilrås stor kapasitet; utvidelse jordbruksareal; nær E6 Malvik Bjørnstad_øst tilrås utvidelse jordbruksareal; nær E6 Malvik Verkland tilrås god kapasitet; utvidelse jordbruksareal; utvidelsespotensial deponi Malvik Engan tilrås stor kapasitet; lavt konfliktnivå Malvik Bakken_vest tilrås utvidelse jordbruksareal; lavt konfliktnivå Klaebu Sneegga tilrås stor kapasitet; utvidelse jordbruksareal og bedre arrondering Klaebu Fjærem tilrås utvidelse jordbruksareal Klaebu Tanem_nord tilrås stor kapasitet; nær utbygging Trondheim sør; bedre arrondering jordbruksareal Klaebu Tanem_sør tilrås stor kapasitet; nær utbygging Trondheim sør; utvidelse jordbruksareal Klaebu Sørborgen/Granmo tilrås stor kapasitet; nær utbygging Trondheim sør; kan bli nærfriluftsområde Klaebu Torvmyra tilrås nær utbygging Trondheim sør; utvidelse jordbruksareal Klaebu Furuhaugen tilrås meget stor kapasitet; lav konfliktnivå; kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv Melhus Udduvoll_øst tilrås nær utbygging Trondheim sør; lavt konfliktnivå Melhus Udduvoll_midtre tilrås nær utbygging Trondheim sør; lavt konfliktnivå; kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv Melhus Udduvoll_vest tilrås nær utbygging Trondheim sør; lavt konfliktnivå Melhus Rødde_Havdal tilrås nær utbygging Trondheim sør; utvidelse jordbruksareal Melhus Søberg_nord tilrås kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv; mulig lokalitet godsterminal Melhus Søberg_sør tilrås kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv; mulig lokalitet godsterminal Melhus Høgmælen tilrås kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv; bedre arrondering jordbruksareal Melhus Kneppet_vest tilrås kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv Melhus Kneppet_øst tilrås utvidelse jordbruksareal; lavt konfliktnivå Melhus Stokkan tilrås kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv Trondheim Brålykkjabekken bør avventes i utgangspunkt skal ikke bekkedaler fylles ut; sammenlignet med andre er Brålykkjabekken mindre konfliktfylt, fordi bekken er isolert Malvik Elvetun bør avventes nær kvikkleirsone; rik sumpskog, små men artsrik Malvik Bakken_øst bør avventes lokal viktig granskog; nær Homla verna vassdrag 9 Side26

27 Trondheim Smistad frarås innenfor markagrense, svært konfliktfylt med friluftsliv Trondheim Bratsberg_sør frarås vanskelig adkomst; området er lite; finnes bedre alternativer i nærheten Malvik Kvegjerdet frarås lokal svært viktig viltkorridor og viktig naturtype Malvik Skjenstad frarås viktig intakt Lavlandsmyr; høy viltverdi; nær Sagelva med elvemusling Klaebu Nideng frarås svært viktig naturtype (verdi A og del B) og svært viktig viltverdi (verdi A); viktig gytebekk Klaebu Lysklett frarås Ravinedal verdi B, gråor- heggeskog lokal verdi, viltverdi B; Bostandgrenda særlig viktig kulturlandskap Klaebu Gjellia frarås Ravinedaler og vilt verdi A; særlig verdifylt kulturlandskap Skaun Brekkfjæra frarås svært konfliktfull med naturverdier i fjorden: vernet naturområde i nord, og svært viktig våtmark i sør Utvidelse jordbruksareal Kommune område daa utvidelse Trondheim Esp 20 Trondheim Ekle 50 Malvik Buaas sør 20 Malvik Buaas nord 30 Malvik Bjørnstad vest 100 Malvik Bjørnstad øst 50 Malvik Verkland 50 Malvik Bakken vest 10 Klæbu Sneegga 30 Klæbu Fjærem 50 Klæbu Tanem sør 60 Klæbu Torvmyra 30 Melhus Kneppet øst daa 10 Side27

28 Oppfølging Forankring regional anbefaling områder for deponi i kommunene - Strategi for håndtering av rene masser bør legges til grunn i all arealplanlegging i Trondheimsregionen - Kommunene Malvik, Trondheim, Klæbu og Melhus, skal stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene - Det oppfordres til å prioritere de minst konfliktfylle områdene - Det kan være en fordel at kommunene utarbeider en kommunedelplan for deponi, som juridisk forankring av anbefalte områder for deponi, og med kriterier for vurdering av nye forslag Videre prosess Veilederen for håndtering av rene masser skal oppdateres i løpet av 2014/2015 Eksempler på massebalanse i utbyggingsprosjekter og gjenbruk av overskuddsmasser skal innsamles og gjøres tilgjengelig via Kart over regulerte områder for deponi skal jevnlig oppdateres, tilgjengelig via Samarbeid om deponi skal fortsettes. Formålet er kompetansebygging, gjensidig forståelse og tillitt, samt likebehandling av initiativer til deponi i kommunene 11 Side28

29 Vedlegg Kart IKAP deponi anbefaling Regional vurdering områder for deponi Vurderingskriterier 12 Side29

30 Regional vurdering områder deponi høringsutkast 20. juni 2014 Side30

31 Ekle Områdenavn Ekle Kommune Trondheim formål i KPA Masseuttak størrelse 110 daa kapasitet 1,5 mill m 3 Lokalisering: Lokaliteten består av et grustak like øst for Nidelva på Ekle. Bratsbergvegen ligger rett øst for området. Positive aspekter: God beliggenhet ift større utbyggingsområder øst i Trondheim. Lokaliteten er preget av inngrep i dag, da området er benyttet til grusuttak. Det gamle grustaket er også allerede tatt i bruk til deponi. Ved endt deponi kan arealet tilbakeføres til LNF-område. Det er etablert gangog sykkelveg langs Bratsbergvegen fra Utleir fram til avkjøring til Lia pukkverk, som gir et godt og trafikksikkert tilbud for myke trafikanter langs vegen. Transport til deponiet kan koordineres med transport av pukk fra Lia pukkverk. Konfliktnivå: Nærhet til Nidelva som er et svært viktig vassdrag. Bratsbergvegen er allerede belastet med tung trafikk. Vurdering: Arealet ligger delvis innenfor Nidelvkorridoren. Tilbakeføring til jordbruk og skog, som del av Nidelvkorridoren, er positivt. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side31

32 Tesli Områdenavn Tesli Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 54 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Lokaliteten ligger på Charlottenlund, langs Presthusvegen, mellom Jonsvannsvegen og Gamle E6. Arealet består av dyrka mark som skråner ned mot Sjøskogbekken/Rønningsbekken. Positive aspekter: Arealet ligger svært nært større utbyggingsområder i Trondheim, eksempelvis på Granås og Charlottenlund. Arealet har også en god beliggenhet i forhold til overordnet vegnett, både Jonsvannsvegen, Gamle E6 og E6. Konfliktnivå: Området har i dag stor verdi som del av det helhetlige kulturlandskapet på Charlottenlund. Lokaliteten ligger i nærheten av større boligområder (men ikke i umiddelbar nærhet), noe som kan gi konflikter i forhold til støy og støv, og også visuell virkning av tiltaket. Adkomstveg til området er Presthusvegen, som er en smal grusveg og som benyttes som turveg. Vurdering: Større arealer av den omkringliggende dyrkamarka har blitt omdisponert til boligformål i kommuneplanens arealdel. Områdets verdi som et helhetlig kulturlandskap vil bli redusert ved framtidig boligutbygging. Ved deponering må partikkelavrenning til Sjøskogbekken unngås. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side32

33 Bratsberg nord Områdenavn Bratsberg nord Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 30 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Lokaliteten ligger mellom Bratsbergvegen (fv 875) i nord og Bratsbergåsen i sør, og består av dyrka mark. Positive aspekter: Beliggenheten er relativt god. Avstand til hovedveg (Bratsbergvegen) er god, men mindre god til større vegnett (E6/E39). Konfliktnivå: Lokaliteten er et jordbruksområde og brukes til korndyrking. Området er en del av et sammenhengende landskap som består av jordbruk og marka. Et massedeponi vil bryte med dette landskapsbildet. Lokaliteten ligger i nærheten av et spredtbygd boligområde, noe som kan gi konflikter i forhold til støy og støv, og også visuell virkning av tiltaket. Bratsbergvegen er allerede belastet med tung trafikk langs strekningen lenger nord. Pga. dårlig standard på Tillerbruvegen/Tillerbrua vil området være lite egnet som deponi for masser fra utbyggingsprosjekter sør i Trondheim (forutsetter omkjøring om Klæbu). Vurdering: Etablering av massedeponi vil føre til ulemper for jordbruket på lokaliteten under driftsperioden, men en vil kunne oppnå bedre arrondering etter endt deponering. Forutsatt etterbruk jordbruk, vil ulempene for landskapet ikke være for store. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side33

34 Bratsberg sør Områdenavn Bratsberg sør Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 18 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Lokaliteten ligger sørøst for Bratsbergåsen, omtrent midt i mellom Bratsbergvegen (fv 875) i nord og fylkesveg 885 i sør. Positive aspekter: Beliggenheten er relativt god. Framkommelighet/avstand til hovedveg (fv 885) er god, mens avstanden til større vegnett (E6/E39) er relativt god. Konfliktnivå: Naturbeitemarken har høy verdi som naturtype, hovedsakelig pga størrelsen og at den er i god hevd. Arealet blir noe gjødslet, og det trekker naturtypeverdien noe ned. Området drenerer til Amundsbekken, et stort vassdragssystem som har potensiale for rekruttering av ørret til Nidelva. Det er det største sidevassdraget ovenfor Leirfossen. Massedeponi vil kunne føre til mer avrenning av partikler. Grunnforhold i nærheten av stort kvikkleireområde. Bratsbergvegen er allerede belastet med tung trafikk langs strekningen lenger nord. Vurdering: Området er lite sammenliknet med flere av de andre vurderte områdene. Det finnes også andre, bedre alternativer i det samme området. Vanskelig adkomst. Anbefales ikke. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: frarås Side34

35 Smistad Områdenavn Smistad Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 37 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Smistad ligger i Leinstrandmarka, nord for Smistadvegen og rett øst for skogsbilvegen som går inn til Rønningen. Utfartsparkeringsplass like ved. Positive aspekter: Smistad har svært god beliggenhet, da lokaliteten ligger nær noen av de store utbyggingsområdene i Trondheim sør. Området ligger over marin grense og har dermed mer stabile grunnforhold enn de fleste andre deponiområder. Konfliktnivå: Deler av lokaliteten er registrert med høy naturverdi (naturbeitemark, verdi B). Lokaliteten ligger like ved et svært viktig utfartsområde i marka, som er i bruk både sommer og vinter. Framkommelighet og adkomst er problematisk, Smistadvegen er smal og svingete. Vurdering: Kulturlandskapsområdet ved Smistad er ikke i god hevd og er sterkt truet av gjengroing. Dagens naturverdi vil raskt avta om ikke arealene skjøttes aktivt. Området er for tiden ikke tatt med på kommunens liste over prioriterte kulturlandskapsområdet som skal skjøttes videre. Området ligger godt innenfor markagrensa, så faren for at tiltaket kan skape presedens er tilstede. Deponidrift er ikke forenelig med og vil medføre store ulemper for friluftslivet. Eksisterende skiløypetrasé nordøst for det aktuelle arealet er traséen som prioriteres, slik at deponi med tiltenkt etterbruk friluftsliv ikke nødvendigvis vil føre til forbedringer for friluftslivet. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: frarås Side35

36 Brålykkjabekken Områdenavn Brålykkjabekken Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 21 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Brålykkjabekken ligger lengst sørøst på Byneset, mellom gårdene Brålykkja, Brålien og Brårønningen. Fylkesvei 707 (Leinstrandvegen) går rett sør for området. Positive aspekter: Lokaliteten har god beliggenhet pga nærheten til noen av de store utbyggingsområdene i Trondheim sør. Framkommeligheten via fylkesveien er god, mens avstanden til større vegnett (E6/E39) er relativt god. Konfliktnivå: Utfylling av ravinedaler er veldig konfliktfylt, blant annet pga den høye verdien knyttet til naturtypen (rødlistestatus sårbar ). Bekkedaler er generelt ikke ønskelig å fylle ut, jf. bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Deponi på lokaliteten vil føre til synlige endringer i et mer eller mindre sammenhengende ravinedallandskap sør på Byneset. Vurdering: I utgangspunktet skal ikke bekkedaler fylles ut. Sammenlignet med andre ravinedaler og bekkedaler på Byneset og Leinstrand, vil en utfylling av denne bekkedalen være mindre konfliktfylt, fordi den er en isolert del av et vassdrag som for øvrig ligger i rør, og er langt mindre utviklet enn mange andre steder i Trondheimsregionen. Det anbefales å vente med å åpne for utredning til deponi, men området kan vurderes på lang sikt om behovet skulle vise seg å være stort naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: bør avventes Mindre konfliktfulle alternativer tilgjengelig Side36

37 Esp Områdenavn Esp Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 20 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Lokaliteten befinner seg nord på Byneset, mellom Hovstad og Brenslan, og omfatter skredgropa som oppsto etter kvikkleireraset på nyåret Mebygdvegen går sør for området. Positive aspekter: Tilbakeføring av dyrkamark og grønne strukturer. Stabilisering av grunnforhold i området. Konfliktnivå: Naturtypen leirskredgrop er rødlistet som nær truet på norsk rødliste for naturtyper. Denne vegetasjonstypens verdi er koblet til den spesielle økologiske betydningen den har i en vegetasjonssuksesjon. Bl.a. er det potensiale for å finne sjeldne mosearter som er knyttet til naken leirjord. Rødlistingen peker på behovet for oppmerksomhet på rasgroper som ligger i naturmark og som ikke planeres umiddelbart etter raset. Det er disse områder som representerer naturtypens naturtilstand, med sin naturlige dynamikk med suksesjon - nye ras - nye suksesjoner). Den aktuelle lokaliteten ligger i et område dominert av kunstmark. Hele Ristelvvassdraget er kartlagt som et viktig viltområde. Deponi vil være negativt for fugle- og dyreliv i anleggs- og driftsfasen. Vurdering: Det er litt større avstand til store utbyggingsområder og E6/E39, men framkommeligheten er ellers relativt god. Siden leirskredet har gått i et område dominert av kunstmark er det rimelig å tilbakeføre området til opprinnelig bruk. Tilbakeføring til dyrkamark vil være positivt for jordbruk i området. Det forutsettes at det reetableres kantsoner som opprettholder den grønne forbindelsen mellom skogområder i nord og vassdraget i sør. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side37