Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset. Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 18:00 Kommunestyresalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Epost: Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Terje Bremnes Granmo Ordfører Randi Hammer Fosmo sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Referatsaker RS 45/14 RS 46/14 Uttalelse vedrørende oppgradering av Ytre Malvik samfunnshus Møteprotokoll representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS Saker til behandling 2014/ / PS 68/14 PS 69/14 PS 70/14 PS 71/14 PS 72/14 PS 73/14 Høring - Massedeponi i Trondheimsregionen - regional utredning av områder for deponering av rene masser Reg Muruvik Næringspark - omgjøring av vedtak Bosetting av flykninger. Tilleggsanmodning for 2014 og anmodning for 2015 Betalingssatser for Praktisk bistand og opplæring, trygghetsalarm, mat og ernæring, husholdning og vask av tøy, dagtilbud, transport av utstyr fra kommunalt hjelpemiddellager Kvalitetsmål og satsningsområder innen Helse/ velferd Godkjenning av romprogram for ny Hommelvik og Vikhammer ungdomsskole 2014/ / / / / / PS 74/14 Finansrapport / PS 75/14 Budsjettkontroll 2.tertial / PS 76/14 Låneopptak til å anlegge Navnet Minnelund ved kirkegårdene i Hommelvik og på Malvik 2014/ PS 77/14 Bredbåndsutbygging Karlstad 2014/ Forespørsel FO 5/14 Interpellasjon til kommunestyret - sentrumsplan for Vikhammerområdet 2014/ Øvrig agenda: Rådmann vil orientere om «barnehagesaken» Jfr. Vedtak i K.sak 43/14 Sandfæra barnehage/finansiering. Side2

3 Referatsaker Side3

4 Referatsaker Side4

5 Malvik kulturråd Vikhammer Til Malvik kommune v/ ordfører og kommunestyre rådmann Malvik kulturråd har i møte 24. september drøftet spørmålet om kulturarena i ytre Malvik og framtida til Ytre Malvik samfunnshus. Vi vil oppfordre administrasjonen og politikerne til følgende: OPPGRADER YTRE MALVIK SAMFUNNSHUS TIL EN MODERNE KULTURSARENA! Kulturrådet har fått signaler om at økonomiplanens vedtak fra 2013 neppe vil la seg gjennomføre etter den vedtatte tidsplanen. Økonomiplanen 2013 la opp til å bygge et nytt kulturbygg samlokalisert med ny Vikhammer ungdomsskole. Dette skulle erstatte Ytre Malvik Samfunnshus. Mye kan tyde på at det kan ta lang tid før et nytt kulturbygg kan realiseres. De senere år er det foretatt vesentlige oppgraderinger på YMS- bygget, spesielt i forhold til svømmehallen, taket, kjøkkenet og andre tiltak. Kulturrådet mener derfor det vil være best å fortsette renoveringen og ta vare på bygget. Kulturrådet ber derfor administrasjonen og politikerne om sørge for at Ytre Malvik Samfunnshus oppgraderes til en moderne, lokal kulturarena. Både barneskolen, ungdomsskolen, kulturskolen og ikke minst det aktive kulturlivet i ytre Malvik trenger en kultursal som er lett tilgjengelig og ferdig rigget med lyd, lys og god sittekomfort. Det vil innebære at kroppsøvingsaktivitetene i skolene må legges til Malvikhallen. Bygging av ny flerbrukshall ved Malvik videregående skole vil frigjøre kapasitet i Malvikhallen slik at grunnskolenes kroppsøving kan legges dit. En ferdig rigget kultursal tilrettelagt for ulike kulturaktiviteter vil være et kjærkomment og etterlengtet bidrag til det lokale allsidige kulturlivet i ytre del av kommunen. For skolene vil en lett tilgjengelig kulturarena både være til inspirasjon for kreativ utfoldelse og vil gi muligheter for å utvikle valgfagtilbud som f.eks «sal og scene». Kulturrådet har tidligere gitt innspill på forslag til utvidelse av sceneområdet for å gi tilfredsstillende forhold for sceniske aktiviteter og oppgradering av toalettforhold m.m. Side5

6 Vi imøteser nærmere drøftinger med både politikere og administrasjon i det videre arbeid med saken og forventer at det settes av midler til YMS i økonomiplanen for Vennlig hilsen Malvik kulturråd Anne-Lise Fagerheim Kåre Moum Trond Sivertsen Jo Arne Fosmo Kristin Johanne Berg Side6

7 Side7 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/239084_fi.html Side 1 av Fra: Rolstad Kristian[kristian.rolstad@malvik.kommune.no] Dato: :06:58 Til: Postmottak.Malvik.kommune Kopi: Fosmo Randi Tittel: VS: Ytre Malvik Samfunnshus Hei! Ber om at uttalelse ang Ytre Malvik samfunnshus journalføres og settes opp som referatsak til kommunestyrets møte 27.oktober Mvh Kristian Fra: Fagerheim Anne Lise Sendt: 12. oktober :27 Til: Rolstad Kristian; Granmo Terje Kopi: Renå Arve; Sandtrø Ester Emne: Ytre Malvik Samfunnshus Malvik kommune v/ ordfører og rådmann. Ang kulturarena i ytre Malvik. Vedlagt oversendes uttalelse fra Malvik Kulturråd angående Ytre Malvik Samfunnshus. Vi ber om at uttalelsen blir videresendt til kommunestyrets medlemmer. Med hilsen Malvik kulturråd Anne-Lise Fagerheim leder

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/239160_fi.html Side 1 av Fra: Hansen Heidi Jacobsen[heidi.hansen@revisjonmidtnorge.no] Dato: :23:34 Til: 'STFK postmottak (postmottak@stfk.no)'; 'hanne.kongsvik@stfk.no'; 'Eva J Bekkavik (Eva.bekkavik@konsek.no)'; Agdenes Kommune; Frøya Kommune; Hemne Kommune; Hitra Kommune; Klæbu kommune; Postmottak.Malvik.kommune; Meldal Kommune; Melhus Kommune; Midtre Gauldal Kommune; Postmottak Orkdal Kommune; Postmottak Selbu kommune; Skaun Kommune; Snillfjord Kommune; Postmottak Tydal kommune; 'Anders Johan Krokstad'; 'Are Hilstad'; 'Berit Flåmo'; 'Erling Lenvik'; 'Gudbjørn Singstad'; Lysholm Gunnar Hoff; 'Hans Bernard Meland'; 'Hans Wendelbo'; 'Inge Svelmo'; 'Ivar Skei'; 'Jon P. Husby'; 'Jorid Jagtøyen'; 'Per Røsseth'; Per Walseth; 'Tom Skare'; Asbjørn Åsmul; 'Bjørn Enge'; 'Bjørn Hammer'; 'Jomar Aftret'; 'Lars Græsli'; 'Lindis Heggvik Aune'; 'Martin Nilsen'; 'Oddbjørn Bang'; 'Oddleif Bakås'; 'Oddvar Indergård'; 'Ola Bjørkøy'; 'Per-Arild Lyng'; 'Sigmund Gråbak'; 'Siri Holm Lønset'; 'Tanja Fuglem' Kopi: Storås Inge; 'Finn Skogvang'; Gråberg Anne; 'Karin Galaaen'; 'Randi M Berg'; 'Sivert Løvseth' Tittel: Signert møteprotokoll 29/9-14 Hei, Vedlagt signert møteprotokoll fra rep.skapsmøte 29/9-14 Mvh Heidi Jacobsen Hansen Administrasjonskonsulent ci d:i m ag e0 Statens hus, Sandenveien 5, 7300 Orkanger Mobil: E-post: heidi.hansen@revisjonmidtnorge.no - Ta miljøhensyn vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten!

12 Sakertilbehandling Side12

13 Sakertilbehandling Side13

14 Arkiv: M61 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 44/ Kommunestyret 68/ Høring - Massedeponi i Trondheimsregionen - regional utredning av områder for deponering av rene masser Vedlegg: Vedlegg 1: Høringsbrev fra Trondheimsregionen - massedeponi - datert Vedlegg 2: Høringsrapporten fra Trondheimsregionen - regional utredning av områder for deponering av rene masser - datert Vedlegg 3: Massedeponi i Trondheimsregionen - regional vurdering av de enkelte områdene - datert Vedlegg 4: Kart - Massedeponi i Trondheimsregionen - IKAP deponi - anbefaling - uten dato. Vedlegg 5: Vurderingskriterier - Massedeponi i Trondheimsregionen - uten dato Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Innledning: Trondheimsregionen har som en del av rulleringa av den interkommunale arealplanen for Trondheimsregionen (IKAP) gjennomført et regionalt prosjekt om deponering av rene masser. Malvik, Trondheim, Klæbu og Melhus kommuner har deltatt i dette prosjektet. Det er utarbeidet en rapport som heter Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning om områder for deponering av rene masser. Denne rapporten er nå sendt på høring til kommunene i Trondheimsregionen og andre offentlige myndigheter, samt en del aktuelle organisasjoner og firmaer. Rapporten starter med følgende tekst: «Trondheimsregionen har en utfordring knyttet til deponering av rene overskuddsmasser fra byggeaktivitet. Den sterke befolkningsveksten i regionen fører til stor byggeaktivitet til ulike formål i mange år framover. Side14

15 Regulerte områder for deponering av rene masser vil i løpet av et par år være oppfylt og avsluttet. For å være forberedt på det framtidige behovet for deponiområder, og å gjøre det lettere for næringslivet å finne egnete områder for deponering av rene masser, er det gjennomført en regional utredning som utpeker aktuelle deponiområder.» Dette prosjektet er konsentrert om deponier for varig lagring av rene overskuddsmasser fra byggeprosjekter. Det er viktig å være klar over at dette ikke er en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift, men at det er en relativ enkel utredning som peker ut aktuelle deponiområder for videre formell planlegging. Innledningsvis vil rådmannen gi en generell kommentar til de dokumentene som er presentert som en samlet utredning. På grunn av at dokumentene mangler en samlet presentasjon/innledning av prosjektet og hva rapporten er og ikke er, kan det for mange bli vanskelig å tolke hva som egentlig ligger i vurderingene av de enkelte områdene. Rapportens anbefaling: Rapportens forslag til strategi for håndtering av rene masser i Trondheimsregionen, blir til slutt i rapporten anbefalt lagt til grunn i all arealplanlegging i Trondheimsregionen. Strategien består av følgende 4 punkter: 1. Massebalanse 2. Gjenbruk av overskuddsmasser 3. Utnytte potensial for energivinning (torv) 4. Deponering av overskuddsmassen (i tilfelle ovennevnte punkt ikke/delvis er mulig) Videre inneholder rapporten en anbefaling av områder for deponering av rene masser i Trondheim og kommunene rundt. Anbefalingen er delt opp i tre kategorier: områder som anbefales, områder som bør avventes og områder som frarås. I rapportens sluttanbefaling heter det at kommunen «skal stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene» og at «Det oppfordres til å prioritere de minst konfliktfylte områdene». I tillegg anbefales det at kommunene utarbeider en kommunedelplan om områder for massedeponi. Om prosjektet Prosjektgruppen har vurdert alternativer for lokalisering av deponiområder ut fra «forhold til behov, attraktivitet, konsekvenser for klima/transport, jordvern og miljøverdier.» Konsekvensvurderingene har resultert i en anbefaling om hvilke områder som bør tas i bruk som deponi, hvilke områder som bør avventes/ikke skal prioriteres og noen områder som frarås å ta i bruk for deponi. Det er gjennomført en kartlegging av naturtyper og i blant annet Malvik er det gjort en supplerende kartlegging av viltverdier. I tillegg til representanter fra de fire kommunene, har Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag deltatt i arbeidet. Maskinentreprenørenes Forbund har kartlagt et årlig behov for deponi av rene masser i regionen på 2-2,5 million m 3. Dette er inklusiv vegutbygging. Andelen av overskuddsmasser som deponeres årlig på grunn av bolig- og næringsutbygging, skoler, barnehager osv. (ikke veg- /jernbaneutbygging) anslås å være 1,7 mill. m 3 /år. Side15

16 Statens Vegvesen (SVV) og Jernbaneverket (JBV) har i sine prosjekter stor fokus på massebalanse. Mens det i utbyggingsprosjekter for bolig, næring osv. oftest er vanskelig å finne egnede arealer i nærheten, som har et lavt konfliktnivå. Hovedmålet bør likevel være å begrense behovet for deponi. Representantene fra kommunene i prosjektgruppa har utpekt områder som de ønsker å få vurdert i det regionale prosjektet. Områder som er vurdert er områder: som oppfyller flere positive lokaliseringskriterier, som: o nærhet til utbyggingsområder o tilgjengelig for transport av masser o størrelse på areal o terrengforhold o relativ få konflikter i forhold til andre områder i kommune som ligger nær eksisterende massedeponi eller masseuttak hvor det foreligger initiativ til deponi som er konfliktfylt, og kommunen ønsker en vurdering i forhold til andre områder i regionen, før det tas endelig stilling. Enkelte områder i kommunene, som av ulike grunner ikke er tatt med i det regionale prosjektet, skal vurderes etter de samme kriteriene, slik at det blir en felles praksis i kommunene. Det er utarbeidet et sett vurderingskriterier, som de ulike alternativene for lokalisering av deponiområder er vurdert i forhold til, både i forhold positive aspekter og til konfliktgrad. For positive aspekter er det for hvert tema satt et vurderingstall fra +4 (svært positivt) til 0 (ikke positiv verdi). For konflikttema er det for hvert kriterium satt en tallverdi fra -4 (svært stor konflikt) til 0 (ikke konflikt). For nærmere orientering om vurderingskriteriene vises det til rapporten med vedlegg. I rapporten er det også vist et sammendrag av vurderingene av de enkelte områdene. I tillegg følger et eget vedlegg som inneholder vurderingen av hvert enkelt område. Rådmannens kommentarer Forslaget til «Vurderingskriterier deponi Trondheimsregionen» ser ut for å være et godt grunnlag for å foreta en grovsortering av mulige massedeponier gjennom å vurdere konsekvensene av å etablere det enkelte foreslåtte deponiområdet. I administrasjonen i Malvik kommune har det vært noen reaksjoner på kvaliteten på det arbeidet som har vært gjort. Blant annet har det vært reagert på en noe tilfeldig bruk av kommentarer under de tabellene som viser vurderingen av de enkelte områdene i Malvik. Konklusjonen på de interne diskusjonene er at tabellene for områdene i Malvik godt kan leses uten å ta med sluttkommentarene for det enkelte området. Rådmannen mener at den samlede rapporten gir et greit bilde av de enkelte områdene i Malvik som er vurdert. Utfordringen blir imidlertid, når vi ser på kartet, at i Malvik kommer flere aktuelle deponiplasser i samme område hvor det allerede er deponier i drift eller at det arbeides med reguleringsplan for et nytt deponi. Den totale belastningen i området kan da bli større enn det som i utgangspunktet er ønskelig. Anbefalingen i rapporten om at kommunen «skal stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene» kan, etter rådmannens syn, være vanskelig å følge opp i alle deler av Malvik kommune, uten en samlet vurdering for et større geografisk område. Rådmannens bekymring i denne sammenhengen er først og fremst knyttet til temaene i vurderingskriteriene under titlene «Nærmiljø transportrute» og «Nærmiljø deponi». Spesielt anser rådmannen temaet «transportrute» som viktig. Resultatet av vurderingene av disse to kriteriene kan for det enkelte område gi et positivt resultat, med tanke på å tillate etablering av Side16

17 deponiet. Men den samlede vurderingen av etablering av flere deponier i det samme geografiske området, kommer ikke fram i denne rapporten. I tillegg er det flere aktuelle deponiområder som ikke har blitt med i denne utredningen. Noen er ikke tatt med fordi arbeidet med reguleringsplanen allerede var i gang og noen er ikke med fordi de har blitt aktuelle etter at utredningsarbeidet var kommet godt i gang og markarbeidet var avsluttet. Dette gjelder områder som: Høybyen på eiendommen Karlslyst, nord for Hestsjøen, Vasseljen (som blir omtalt nedenfor, planarbeidet er i gang), Torp (som blir omtalt nedenfor, planarbeidet er i gang), Fossen (steinbrudd/massedeponi), Kvegjerdet/Vollan (avvist av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av kommuneplanens arealdel i , men fortsatt aktuelt), to områder ved Bakken. Som det går fram av rapporten er flere av de vurderte områdene plassert i området Bjørnstad Kvegjerdet Hønstad, hvor det også er både eksisterende deponier og deponier som er under planlegging. Deponier som er i drift i dette området er: I det nedlagte steinbruddet på Kvegjerdet (Brende-bruddet). Her har det foregått deponering av rene masser i flere år. Dette deponiet nærmer seg avslutning. På Lisbethvollen, under eiendommen Herjuan, langs vegen mellom Herjuan og Jonsvatnet. På gården Sjøvold er det godkjent 3 mindre deponier, hvorav det første er i drift. På Søre Bromset er det godkjent og etablert et deponi. I tillegg pågår det politisk behandling av forslag til reguleringsplan for et massedeponi som i hovedsak skal ligge på eiendommen Vasseljen, men også delvis på Søre Bromset. Høringsfristen etter første gangs politisk behandling er ute og planforslaget skal opp til andre gangs behandling. Gjennom den regionale rapporten legges det opp til godkjenning av 4 nye deponier på strekningen Bjørnstad Hønstad og ett ved Skjenstad. For ett av deponiene på Bjørnstad, nær E6, har reguleringsarbeidet nettopp startet opp. I tillegg arbeides det med private planer for et stort deponi nord for Hestsjøen. Også planene for deponiet på eiendommene Kvegjerdet/Vollan, som ble tatt ut av forslaget til kommuneplanens arealdel ved siste revidering, ønsker grunneieren å presentere på nytt. Med utgangspunkt i at det er vurdert eller under planlegging flere nye deponier i dette området, mener rådmannen at Malvik kommune ikke bør slutte seg til konklusjonen i den regionale rapporten om at Malvik kommune «skal stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene». Riktignok står det at «Det oppfordres til å prioritere de minst konfliktfylte områdene.» I og med at flere av de aktuelle stedene for å etablere deponi, ligger i det samme geografiske området, mener rådmannen at det blir viktig å vurdere de samlede virkningene av for eksempel transporten til og fra deponiene, blant annet med hensyn til trafikksikkerhet og bæreevnen på vegene. I tillegg har det vært vurdert søknader om å få etablere massedeponier i områder hvor transporten til og fra vil måtte skje langs Selbuvegen (Fylkesveg 963). Administrasjonen har tidligere vært skeptisk til denne type etableringer i dette området, da Selbuvegen opp Løfta i Hommelvik, av trafikksikkerhetshensyn, ikke egner seg for en vesentlig økning av tungtransporten. Side17

18 Det er i dem regionale utredningen også vist muligheter for etablering av deponier i andre deler av Malvik kommune, men som ikke omtales nærmere i dette saksframlegget. Det vises til utredningen med vedlegg. I siste punktet i anbefalingen i den regionale rapporten, heter det «Det kan være en fordel at kommunene utarbeider en kommunedelplan for deponi, som juridisk forankring av anbefalte områder for deponi, og med kriterier for vurdering av nye forslag.» Som konklusjon på dette, mener Rådmannen at det vil være nødvendig å foreta en samlet vurdering av de aktuelle deponiområdene, før det kan anbefales å gå i gang med utarbeiding av forslag til reguleringsplan for de enkelte deponiene. Malvik kommune har som prinsipp at det ikke skal utarbeides egne kommunedelplaner for noe tema, men at alle aktuelle planbehov skal søkes innarbeidet kommuneplanens samfunnsdel og/eller kommuneplanens arealdel. I dette tilfelle vil det være aktuelt å ta massedeponi som et eget tema ved neste revidering av kommuneplanens arealdel. Rådmannen anbefaler at det ikke vurderes etablering av flere massedeponier i Malvik, før temaet er behandlet som en del av revideringa av kommuneplanens arealdel. Hvis dette blir prinsipielle grunnlaget for det endelige politiske vedtaket i denne saken, må det samtidig tas stilling til om det skal åpnes for å sluttbehandle noen av reguleringsplanene som er under utarbeiding. Det er behov for snarlig etablering av flere deponier i Trondheimsregionen. For to av de planlagte deponiområdene i Malvik har arbeidet med reguleringsarbeidet kommet langt. Med dette som utgangspunkt foreslår rådmannen at det åpnes for at politisk behandling av følgende planer kan gjennomføres, før den samlede vurderingen av massedeponier blir gjennomført gjennom revidering av kommuneplanens arealdel. Disse områdene vil til sammen gi nok kapasitet, til at Malvik dekker sin del av det regionale behovet for massedeponier for rene messer, for de nærmeste årene. - Behandlingen av reguleringsplanen for et nytt deponi på eiendommene Vasseljen og Bromset Søndre, som har vært ute på høring etter første gangs politisk behandling, kan fortsette. - Reguleringsplanene for et massedeponi på Torp Øvre ligger ute til offentlig ettersyn i disse dager (oktober/november 2014). Arbeidet med denne planen kan fortsette. - Det kunngjøres trolig oppstart i disse dager for arbeidet med reguleringsplan for et område på Bjørnstad Søndre, sør for E6, nær åpningen for Væretunnelen. Dette anses for å være et av de minst konfliktfylte områdene som er vurdert i utredningen. Kontroll av deponier Under den interne behandlingen av utredningen i administrasjonen i Malvik kommune, har problematikken rundt kontroll av driften av massedeponiene også vært tema. Malvik kommunene har en stor utfordring i å følge opp og kontrollere hvordan massedeponiene blir bygd opp, både når det gjelder hvilke masser som havner i fyllinga og ikke minst hvordan de ulike massene blir plassert i deponiet. Uten å ha avklart dette med alle kommunene i regionen, tror vi ikke at Malvik er alene om å mangle det nødvendige kontrollapparatet. Vi har etter hvert lært mye om at det ikke bare er å legge usorterte masser i ei fylling og så ukritisk legge 30 cm matjord på toppen og dermed tro at vi straks får dyrket mark av god kvalitet. For det første må spesielt den siste meteren av fyllinga (under matjorda) bygges opp på rett måte og med de rette massene, og ikke framstå som hardt sammenpresset undergrunnsjord, som gir Side18

19 dårlig grunnlag for jordbruksvirksomhet. Og dernest må matjorda som legges på toppen også ha vært behandlet/lagret på rett måte etter at den ble tatt av et eller annet jorde og deretter legges ut på rett måte. I tillegg er det viktig å kontrollere drifta av massedeponiene, gjennom å kontrollere hvordan avrenninga er fra deponiet, både i forhold til forurensing og eventuelt fordrøyningsanlegg, samt kontroll av trafikken til og fra, spesielt knyttet til om det dras skitt og støv ut på det offentlige vegnettet. Med dette som utgangspunkt vil rådmannen foreslå at Trondheimsregionen arbeider videre gjennom massedeponiprosjektet, for å vurdere mulighetene for å etablere et felles kontrollorgan, som kan følge opp deponiene helt fra massene blir tatt ut av byggegropa og til deponiet avsluttes. I de fleste tilfeller avsluttes deponiene i Trondheimsregionen ved at de blir tatt ibruk som dyrket mark. Hovedintensjonene i EUs vannforskrift er at det ikke skal skje en forverring av dagens økologiske tilstand i vannforekomstene hverken under driften av deponiet eller etter at området har blitt tatt i bruk til dyrket mark. Det blir derfor viktig med kontroll både under oppbyggingen av deponiet og etterpå. Det bør vurderes om det kan kreves avsatt en liten sum pr. m 3 masse som blir tatt ut i forbindelse med all bygge- og anleggsvirksomhet, for å bli lagt i deponi i Trondheimsregionen. Denne avgiften kan brukes til hel eller delvis finansiering av et slikt kontrollorgan. Rådmannens innstilling Malvik kommune slutter seg til forslaget om at «Strategi for håndtering av rene masser» med de foreslåtte vurderingskriteriene, skal legges til grunn for arealplanlegginga i Malvik. Før den samlede utredningen kunngjøres etter vedtaket i regionrådet, bør det utarbeides en samlet presentasjon/innledning av rapporten som en leseveileder, som skal følge de vedtatte dokumentene. For å få en samlet vurdering av virkningene av for eksempel transporten til og fra deponiene, med hensyn til trafikksikkerhet og bæreevne på vegene, vil ikke Malvik kommune ta opp til behandling nye enkeltområder til deponi av rene masser, før etablering av framtidige deponier er behandlet som et eget tema ved revidering av kommuneplanens arealdel. For følgende områder kan arbeidet med detaljreguleringsplanene fortsette, uten å vente på revideringen av kommuneplanen: - Vasseljen/Bromset Søndre - Torp Øvre - Bjørnstad Søndre Malvik kommune ber Trondheimsregionen vurdere etablering av et felles kontrollorgan, som kan følge opp etableringen og driften av massedeponiene i regionen. Det må i tilfelle vurderes om dette kontrollorganet kan helt eller delvis finansieres gjennom en avgift på hver m 3 masse som blir tatt ut for deponering i forbindelse med bygge- og anleggsvirksomhet. Behandling i Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Arve Ørsjødal, FRP, ønsket følgende protokolltilførsel: Side19

20 Viser til fylkes- og lokale landbruksmyndigheter om ønsket om at området Bjørnstad Kvegjerdsmyrene bør framstå som et sammenhengende oppdyrket landbruksareal. Vekting av områdene i den aktuelle høring virker noe tilfeldig/motstridende. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling til kommunestyret fra Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Malvik kommune slutter seg til forslaget om at «Strategi for håndtering av rene masser» med de foreslåtte vurderingskriteriene, skal legges til grunn for arealplanlegginga i Malvik. Før den samlede utredningen kunngjøres etter vedtaket i regionrådet, bør det utarbeides en samlet presentasjon/innledning av rapporten som en leseveileder, som skal følge de vedtatte dokumentene. For å få en samlet vurdering av virkningene av for eksempel transporten til og fra deponiene, med hensyn til trafikksikkerhet og bæreevne på vegene, vil ikke Malvik kommune ta opp til behandling nye enkeltområder til deponi av rene masser, før etablering av framtidige deponier er behandlet som et eget tema ved revidering av kommuneplanens arealdel. For følgende områder kan arbeidet med detaljreguleringsplanene fortsette, uten å vente på revideringen av kommuneplanen: - Vasseljen/Bromset Søndre - Torp Øvre - Bjørnstad Søndre Malvik kommune ber Trondheimsregionen vurdere etablering av et felles kontrollorgan, som kan følge opp etableringen og driften av massedeponiene i regionen. Det må i tilfelle vurderes om dette kontrollorganet kan helt eller delvis finansieres gjennom en avgift på hver m 3 masse som blir tatt ut for deponering i forbindelse med bygge- og anleggsvirksomhet. Side20

21 Trondheimsregionen Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM E-post: Telefon: Organisasjonsnummer: NO Til: parter i Trondheimsregionen Vår Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Esther Balvers 13/ (183355/14) oppgis ved alle henv Høring - Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser Trondheimsregionen har som del av rullering av IKAP gjennomført et regionalt prosjekt om deponering av rene masser. Resultat er et forslag til en strategi for håndtering av rene masser i Trondheimsregionen, samt en anbefaling av områder for deponering av rene masser i og rundt Trondheim kommune. I møte 20. juni 2014 vedtok Regionrådet i Trondheimsregionen å legge rapport Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser på høring. Vi ber kommunene i Trondheimsregionen særlig å gi tilbakemelding om forslag til forankring av den regionale utredningen i kommunene (side 11 i rapporten). Malvik, Trondheim og Melhus kommune, oppfordres spesifikt om å stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene, de minst konfliktfulle områder bør prioriteres. Klæbu kommune har nylig vedtatt en egen kommunedelplan for deponi. Høringsrapportene er lagt ut på: trondheimsregionen.no prosjekter/ikap-2-under-rullering Uttalelse sendes til Esther Balvers, prosjektleder IKAP, esther.balvers@trondheimsregionen.no, innen høringsfristen 1. oktober Vi ber Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus og Skaun kommune om å sende høringen videre til lokale interessenter. Med vennlig hilsen Esther Balvers Prosjektleder IKAP Trondheimsregionen Side 1 Side21

22 Vedlegg: Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser, høringsutkast 20. juni 2014 Høringsdokumenter: Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser, høringsutkast 20. juni 2014 Kart IKAP deponi anbefaling Regional vurdering områder for deponi Vurderingskriterier Side 2 Side22

23 Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser høringsutkast, 20. juni Side23

24 2 Side24

25 Innhold Om prosjektet... 4 Problemstilling... 4 Avgrensning prosjekt... 4 Utredninger... 4 Prosess... 5 Resultat... 5 Strategi for håndtering av rene masser... 6 Konsekvensutredning områder for deponi... 7 Utvalg av områder for regional vurdering... 7 Vurderingskriterier... 7 Sammendrag vurdering områder... 8 Oppfølging Forankring regional anbefaling områder for deponi i kommunene Videre prosess Vedlegg Side25

26 Om prosjektet Problemstilling Trondheimsregionen har en utfordring knyttet til deponering av rene overskuddsmasser fra byggeaktivitet. Den sterke befolkningsveksten i regionen fører til stor byggeaktivitet til ulike formål i mange år framover. Regulerte områder for deponering av rene masser vil i løpet av et par år være oppfylt og avsluttet. For å være forberedt på det framtidige behovet for deponiområder, og å gjøre det lettere for næringslivet å finne egnete områder for deponering av rene masser, er det gjennomført en regional utredning som utpeker aktuelle deponiområder. Avgrensning prosjekt Det kan skilles forskjellige typer deponi: ut-/oppfylling deponi (varig lagring av overskuddsmasser) jordforbedring midlertidig deponi Det regionale prosjektet om deponi er rettet mot: deponi, fordi der ligger de største arealutfordringene. Prosjektet er begrenset til deponi av rene masser fra byggeaktivitet. Å finne egnete områder til forurensede masser krever andre vurderinger og kan eventuelt tas opp i et eget prosjekt. De største utbyggingsaktivitetene i Trondheimsregionen er i og rundt Trondheim. Vi har derfor begrenset utredningen til Malvik, Trondheim, Melhus, Klæbu og Skaun. Utredninger Prosjektgruppen har vurdert alternativer for lokalisering av deponiområder er vurdert i forhold til behov, attraktivitet, konsekvenser for klima/transport, jordvern og miljøverdier. Konsekvensvurderingen har resultert i en anbefaling om hvilke områder som bør tas i bruk som deponi, hvilke områder som bør avventes/ikke skal prioriteres og noen områder som frarås å ta i bruk som deponi. Det er gjennomført en kartlegging av naturtype i alle områder som er vurdert (BioFokus ) og en supplerende kartlegging av viltverdier i områdene i Klæbu og Malvik (Ingvar Stenberg, sommer 2013). Viltkartleggingen i Melhus og Trondheim er vurdert som tilstrekkelig for prosjektet. 4 Side26

27 Prosess Det er satt sammen en prosjektgruppe med representanter fra miljø-, landbruks- og planavdelinger fra Trondheim, Malvik, Melhus og Klæbu kommune. Prosjektleder IKAP er leder for prosjektgruppen. Referansegruppe: Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), NVE. Fylkesmannen plan- og landbruksavdeling deltok i prosjektgruppemøtene og møtene med referansegruppen. Resultat Strategi for håndtering av rene masser i Trondheimsregionen Anbefaling av områder for deponering av rene masser i og rundt Trondheim kommune 5 Side27

28 Strategi for håndtering av rene masser 1. Massebalanse 2. Gjenbruk av overskuddsmasser 3. Utnytte potensial for energivinning (torv) 4. Deponering av overskuddsmassen (i tilfelle ovennevnte punkt ikke/delvis er mulig) MEF har kartlagt et årlig behov for deponi av rene masser i regionen på 2-2,5 million m 3. Dette er inklusiv vegutbygging. Andelen av overskuddsmasser som deponeres årlig på grunn av bolig-, næringsutbygging, skoler, barnehager osv. (ikke vegutbygging) anslås å være 1,7 mill m 3 /år. Statens Vegvesen (SVV) og Jernbaneverket (JBV) har i sine prosjekter stor fokus på massebalanse. Der hvor det ikke er mulig å håndtere alle overskuddsmasser i selve prosjektet, blir det i en tidlig fase gjennomført en interessentanalyse, slik at overskuddsmassene kan brukes til et nyttig formål. Deponering av masser er en siste utveg. Ved utbyggingsprosjekter for bolig, næring osv. i Trondheimsregion er massebalanse sjelden et tema. Delvis fordi mange prosjekter er relativt små, men også i de større utbyggingsprosjekter står massebalanse ikke på agendaen. Det er ikke enkelt å finne egnete arealer til deponi med lavt konfliktnivå i nærheten til utbyggingsområder. Vi bør bli flinkere til å begrense behov for deponi. Trondheimsregionen har derfor utarbeidet en strategi for håndtering av rene masser, som bør legges til grunn i all arealplanlegging i regionen. Hovedmål er å begrense behov for deponi. 6 Side28

29 Konsekvensutredning områder for deponi Utvalg av områder for regional vurdering Representantene fra kommunene i prosjektgruppa har utpekt områder som de ønsker å få vurdert i det regionale prosjektet. Områder som er vurdert er områder: - som oppfyller flere positive lokaliseringskriterier, som: o nærhet til utbyggingsområder o tilgjengelig for transport av masser o størrelse på areal o terrengforhold o relativ få konflikter i forhold til andre områder i kommune - som ligger nær eksisterende massedeponi eller masseuttak - hvor det foreligger initiativ til deponi som er konfliktfylt, og kommunen ønsker en vurdering i forhold til andre områder i regionen, før det tas endelig stilling. Klæbu og Melhus kommune utarbeider samtidig med den regionale utredningen en Kommunedelplan (KDP) for deponi. Planarbeidene er samkjørt med den regionale utredningen. Initiativ til områder for deponi hvor kommunen ikke ser merverdien av en regional vurdering, samt små områder, er ikke vurdert i prosjektet. Disse områdene vurderes internt i kommunen. Ved vurdering av områdene legges de samme vurderingskriteriene som er brukt i den regionale vurderingen til grunn, slik at det er en felles praksis i kommunene. Vurderingskriterier Alternativer for lokalisering av deponiområder er vurdert i forhold til både positive aspekter og konfliktgrad. For positive aspekter er det for hvert tema satt et vurderingstall fra +4 (svært positivt) til 0 (ikke positiv verdi). For konflikttema er det for hvert kriterium satt en tallverdi fra -4 (svært stor konflikt) til 0 (ikke konflikt). Tema som er vurdert: Positive aspekter: beliggenhet ift tyngdepunkt utbyggingsområder, framkommelighet via E6/E39, framkommelighet via hovedvegnett, muligheter for etterbruk, antall m 3 masser som kan tas imot. Konflikttema: Naturverdier/biologisk mangfold, vilt, jordbruk, skogbruk, landskap/kulturlandskap, vannmiljø/avrenning til vann-/vassdrag og grunnvann, grunnforhold, kulturminner, friluftsliv, naturressurser, nærmiljø langs transportrute, nærmiljø ved deponi. 7 Side29

30 Sammendrag vurdering områder Det er vurdert 39 områder. 28 områder tilrås å ta i bruk som område for deponi; 3 områder bør avventes, fordi konfliktnivået er større enn noen nærliggende områder; 8 områder frarås å ta i bruk som område for deponi, fordi konfliktnivået er svært stort. Områdene som tilrås kan ta i mot mill. m 3 rene masser. Dette dekker behovet for de kommende år til utbygging i og rundt Trondheim. Når vi blir flinkere til å begrense behov for deponi, kan tidsperspektivet bli lengre. Områder som tilrås er i hovedsak områder som er godt tilgjengelig og har et relativt lavt konfliktnivå. Vi vurderer det som svært positivt at noen av disse områdene fører til en økning av jordbruksareal i regionen etter at deponiet er avsluttet, til sammen 650 daa. Særlig temaene naturmiljø, vilt og nærmiljø har vært avgjørende for å frarå noen områder. Nærhet av potensielle områder for deponi med lavere konfliktnivå og/eller større positive aspekter har i noen tilfeller ført til at et område frarådes/bør avventes. 8 Side30

31 Vurdering områder kommune navn anbefaling hovedbegrunnelse Trondheim Bratsberg_nord tilrås bedre arrondering jordbruksareal Trondheim Esp tilrås oppfylling leirskredd; tilbakeføring til jordbruk Trondheim Ekle tilrås masseuttaksområde; tilbakeføring til jordbruk og skog positiv Trondheim Tesli tilrås veldig kort avstand til framtidig boligareal; lavt konfliktnivå Malvik Buaas_sør tilrås utvidelse jordbruksareal Malvik Buaas_nord tilrås utvidelse jordbruksareal Malvik Bjørnstad_vest tilrås stor kapasitet; utvidelse jordbruksareal; nær E6 Malvik Bjørnstad_øst tilrås utvidelse jordbruksareal; nær E6 Malvik Verkland tilrås god kapasitet; utvidelse jordbruksareal; utvidelsespotensial deponi Malvik Engan tilrås stor kapasitet; lavt konfliktnivå Malvik Bakken_vest tilrås utvidelse jordbruksareal; lavt konfliktnivå Klaebu Sneegga tilrås stor kapasitet; utvidelse jordbruksareal og bedre arrondering Klaebu Fjærem tilrås utvidelse jordbruksareal Klaebu Tanem_nord tilrås stor kapasitet; nær utbygging Trondheim sør; bedre arrondering jordbruksareal Klaebu Tanem_sør tilrås stor kapasitet; nær utbygging Trondheim sør; utvidelse jordbruksareal Klaebu Sørborgen/Granmo tilrås stor kapasitet; nær utbygging Trondheim sør; kan bli nærfriluftsområde Klaebu Torvmyra tilrås nær utbygging Trondheim sør; utvidelse jordbruksareal Klaebu Furuhaugen tilrås meget stor kapasitet; lav konfliktnivå; kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv Melhus Udduvoll_øst tilrås nær utbygging Trondheim sør; lavt konfliktnivå Melhus Udduvoll_midtre tilrås nær utbygging Trondheim sør; lavt konfliktnivå; kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv Melhus Udduvoll_vest tilrås nær utbygging Trondheim sør; lavt konfliktnivå Melhus Rødde_Havdal tilrås nær utbygging Trondheim sør; utvidelse jordbruksareal Melhus Søberg_nord tilrås kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv; mulig lokalitet godsterminal Melhus Søberg_sør tilrås kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv; mulig lokalitet godsterminal Melhus Høgmælen tilrås kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv; bedre arrondering jordbruksareal Melhus Kneppet_vest tilrås kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv Melhus Kneppet_øst tilrås utvidelse jordbruksareal; lavt konfliktnivå Melhus Stokkan tilrås kombinasjon masseuttak og oppfylling næringsmessig positiv Trondheim Brålykkjabekken bør avventes i utgangspunkt skal ikke bekkedaler fylles ut; sammenlignet med andre er Brålykkjabekken mindre konfliktfylt, fordi bekken er isolert Malvik Elvetun bør avventes nær kvikkleirsone; rik sumpskog, små men artsrik Malvik Bakken_øst bør avventes lokal viktig granskog; nær Homla verna vassdrag 9 Side31

32 Trondheim Smistad frarås innenfor markagrense, svært konfliktfylt med friluftsliv Trondheim Bratsberg_sør frarås vanskelig adkomst; området er lite; finnes bedre alternativer i nærheten Malvik Kvegjerdet frarås lokal svært viktig viltkorridor og viktig naturtype Malvik Skjenstad frarås viktig intakt Lavlandsmyr; høy viltverdi; nær Sagelva med elvemusling Klaebu Nideng frarås svært viktig naturtype (verdi A og del B) og svært viktig viltverdi (verdi A); viktig gytebekk Klaebu Lysklett frarås Ravinedal verdi B, gråor- heggeskog lokal verdi, viltverdi B; Bostandgrenda særlig viktig kulturlandskap Klaebu Gjellia frarås Ravinedaler og vilt verdi A; særlig verdifylt kulturlandskap Skaun Brekkfjæra frarås svært konfliktfull med naturverdier i fjorden: vernet naturområde i nord, og svært viktig våtmark i sør Utvidelse jordbruksareal Kommune område daa utvidelse Trondheim Esp 20 Trondheim Ekle 50 Malvik Buaas sør 20 Malvik Buaas nord 30 Malvik Bjørnstad vest 100 Malvik Bjørnstad øst 50 Malvik Verkland 50 Malvik Bakken vest 10 Klæbu Sneegga 30 Klæbu Fjærem 50 Klæbu Tanem sør 60 Klæbu Torvmyra 30 Melhus Kneppet øst daa 10 Side32

33 Oppfølging Forankring regional anbefaling områder for deponi i kommunene - Strategi for håndtering av rene masser bør legges til grunn i all arealplanlegging i Trondheimsregionen - Kommunene Malvik, Trondheim, Klæbu og Melhus, skal stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene - Det oppfordres til å prioritere de minst konfliktfylle områdene - Det kan være en fordel at kommunene utarbeider en kommunedelplan for deponi, som juridisk forankring av anbefalte områder for deponi, og med kriterier for vurdering av nye forslag Videre prosess Veilederen for håndtering av rene masser skal oppdateres i løpet av 2014/2015 Eksempler på massebalanse i utbyggingsprosjekter og gjenbruk av overskuddsmasser skal innsamles og gjøres tilgjengelig via Kart over regulerte områder for deponi skal jevnlig oppdateres, tilgjengelig via Samarbeid om deponi skal fortsettes. Formålet er kompetansebygging, gjensidig forståelse og tillitt, samt likebehandling av initiativer til deponi i kommunene 11 Side33

34 Vedlegg Kart IKAP deponi anbefaling Regional vurdering områder for deponi Vurderingskriterier 12 Side34

35 Regional vurdering områder deponi høringsutkast 20. juni 2014 Side35

36 Ekle Områdenavn Ekle Kommune Trondheim formål i KPA Masseuttak størrelse 110 daa kapasitet 1,5 mill m 3 Lokalisering: Lokaliteten består av et grustak like øst for Nidelva på Ekle. Bratsbergvegen ligger rett øst for området. Positive aspekter: God beliggenhet ift større utbyggingsområder øst i Trondheim. Lokaliteten er preget av inngrep i dag, da området er benyttet til grusuttak. Det gamle grustaket er også allerede tatt i bruk til deponi. Ved endt deponi kan arealet tilbakeføres til LNF-område. Det er etablert gangog sykkelveg langs Bratsbergvegen fra Utleir fram til avkjøring til Lia pukkverk, som gir et godt og trafikksikkert tilbud for myke trafikanter langs vegen. Transport til deponiet kan koordineres med transport av pukk fra Lia pukkverk. Konfliktnivå: Nærhet til Nidelva som er et svært viktig vassdrag. Bratsbergvegen er allerede belastet med tung trafikk. Vurdering: Arealet ligger delvis innenfor Nidelvkorridoren. Tilbakeføring til jordbruk og skog, som del av Nidelvkorridoren, er positivt. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side36

37 Tesli Områdenavn Tesli Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 54 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Lokaliteten ligger på Charlottenlund, langs Presthusvegen, mellom Jonsvannsvegen og Gamle E6. Arealet består av dyrka mark som skråner ned mot Sjøskogbekken/Rønningsbekken. Positive aspekter: Arealet ligger svært nært større utbyggingsområder i Trondheim, eksempelvis på Granås og Charlottenlund. Arealet har også en god beliggenhet i forhold til overordnet vegnett, både Jonsvannsvegen, Gamle E6 og E6. Konfliktnivå: Området har i dag stor verdi som del av det helhetlige kulturlandskapet på Charlottenlund. Lokaliteten ligger i nærheten av større boligområder (men ikke i umiddelbar nærhet), noe som kan gi konflikter i forhold til støy og støv, og også visuell virkning av tiltaket. Adkomstveg til området er Presthusvegen, som er en smal grusveg og som benyttes som turveg. Vurdering: Større arealer av den omkringliggende dyrkamarka har blitt omdisponert til boligformål i kommuneplanens arealdel. Områdets verdi som et helhetlig kulturlandskap vil bli redusert ved framtidig boligutbygging. Ved deponering må partikkelavrenning til Sjøskogbekken unngås. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side37

38 Bratsberg nord Områdenavn Bratsberg nord Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 30 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Lokaliteten ligger mellom Bratsbergvegen (fv 875) i nord og Bratsbergåsen i sør, og består av dyrka mark. Positive aspekter: Beliggenheten er relativt god. Avstand til hovedveg (Bratsbergvegen) er god, men mindre god til større vegnett (E6/E39). Konfliktnivå: Lokaliteten er et jordbruksområde og brukes til korndyrking. Området er en del av et sammenhengende landskap som består av jordbruk og marka. Et massedeponi vil bryte med dette landskapsbildet. Lokaliteten ligger i nærheten av et spredtbygd boligområde, noe som kan gi konflikter i forhold til støy og støv, og også visuell virkning av tiltaket. Bratsbergvegen er allerede belastet med tung trafikk langs strekningen lenger nord. Pga. dårlig standard på Tillerbruvegen/Tillerbrua vil området være lite egnet som deponi for masser fra utbyggingsprosjekter sør i Trondheim (forutsetter omkjøring om Klæbu). Vurdering: Etablering av massedeponi vil føre til ulemper for jordbruket på lokaliteten under driftsperioden, men en vil kunne oppnå bedre arrondering etter endt deponering. Forutsatt etterbruk jordbruk, vil ulempene for landskapet ikke være for store. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side38

39 Bratsberg sør Områdenavn Bratsberg sør Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 18 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Lokaliteten ligger sørøst for Bratsbergåsen, omtrent midt i mellom Bratsbergvegen (fv 875) i nord og fylkesveg 885 i sør. Positive aspekter: Beliggenheten er relativt god. Framkommelighet/avstand til hovedveg (fv 885) er god, mens avstanden til større vegnett (E6/E39) er relativt god. Konfliktnivå: Naturbeitemarken har høy verdi som naturtype, hovedsakelig pga størrelsen og at den er i god hevd. Arealet blir noe gjødslet, og det trekker naturtypeverdien noe ned. Området drenerer til Amundsbekken, et stort vassdragssystem som har potensiale for rekruttering av ørret til Nidelva. Det er det største sidevassdraget ovenfor Leirfossen. Massedeponi vil kunne føre til mer avrenning av partikler. Grunnforhold i nærheten av stort kvikkleireområde. Bratsbergvegen er allerede belastet med tung trafikk langs strekningen lenger nord. Vurdering: Området er lite sammenliknet med flere av de andre vurderte områdene. Det finnes også andre, bedre alternativer i det samme området. Vanskelig adkomst. Anbefales ikke. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: frarås Side39

40 Smistad Områdenavn Smistad Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 37 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Smistad ligger i Leinstrandmarka, nord for Smistadvegen og rett øst for skogsbilvegen som går inn til Rønningen. Utfartsparkeringsplass like ved. Positive aspekter: Smistad har svært god beliggenhet, da lokaliteten ligger nær noen av de store utbyggingsområdene i Trondheim sør. Området ligger over marin grense og har dermed mer stabile grunnforhold enn de fleste andre deponiområder. Konfliktnivå: Deler av lokaliteten er registrert med høy naturverdi (naturbeitemark, verdi B). Lokaliteten ligger like ved et svært viktig utfartsområde i marka, som er i bruk både sommer og vinter. Framkommelighet og adkomst er problematisk, Smistadvegen er smal og svingete. Vurdering: Kulturlandskapsområdet ved Smistad er ikke i god hevd og er sterkt truet av gjengroing. Dagens naturverdi vil raskt avta om ikke arealene skjøttes aktivt. Området er for tiden ikke tatt med på kommunens liste over prioriterte kulturlandskapsområdet som skal skjøttes videre. Området ligger godt innenfor markagrensa, så faren for at tiltaket kan skape presedens er tilstede. Deponidrift er ikke forenelig med og vil medføre store ulemper for friluftslivet. Eksisterende skiløypetrasé nordøst for det aktuelle arealet er traséen som prioriteres, slik at deponi med tiltenkt etterbruk friluftsliv ikke nødvendigvis vil føre til forbedringer for friluftslivet. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: frarås Side40

41 Brålykkjabekken Områdenavn Brålykkjabekken Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 21 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Brålykkjabekken ligger lengst sørøst på Byneset, mellom gårdene Brålykkja, Brålien og Brårønningen. Fylkesvei 707 (Leinstrandvegen) går rett sør for området. Positive aspekter: Lokaliteten har god beliggenhet pga nærheten til noen av de store utbyggingsområdene i Trondheim sør. Framkommeligheten via fylkesveien er god, mens avstanden til større vegnett (E6/E39) er relativt god. Konfliktnivå: Utfylling av ravinedaler er veldig konfliktfylt, blant annet pga den høye verdien knyttet til naturtypen (rødlistestatus sårbar ). Bekkedaler er generelt ikke ønskelig å fylle ut, jf. bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Deponi på lokaliteten vil føre til synlige endringer i et mer eller mindre sammenhengende ravinedallandskap sør på Byneset. Vurdering: I utgangspunktet skal ikke bekkedaler fylles ut. Sammenlignet med andre ravinedaler og bekkedaler på Byneset og Leinstrand, vil en utfylling av denne bekkedalen være mindre konfliktfylt, fordi den er en isolert del av et vassdrag som for øvrig ligger i rør, og er langt mindre utviklet enn mange andre steder i Trondheimsregionen. Det anbefales å vente med å åpne for utredning til deponi, men området kan vurderes på lang sikt om behovet skulle vise seg å være stort naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: bør avventes Mindre konfliktfulle alternativer tilgjengelig Side41

42 Esp Områdenavn Esp Kommune Trondheim formål i KPA LNF størrelse 20 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Lokaliteten befinner seg nord på Byneset, mellom Hovstad og Brenslan, og omfatter skredgropa som oppsto etter kvikkleireraset på nyåret Mebygdvegen går sør for området. Positive aspekter: Tilbakeføring av dyrkamark og grønne strukturer. Stabilisering av grunnforhold i området. Konfliktnivå: Naturtypen leirskredgrop er rødlistet som nær truet på norsk rødliste for naturtyper. Denne vegetasjonstypens verdi er koblet til den spesielle økologiske betydningen den har i en vegetasjonssuksesjon. Bl.a. er det potensiale for å finne sjeldne mosearter som er knyttet til naken leirjord. Rødlistingen peker på behovet for oppmerksomhet på rasgroper som ligger i naturmark og som ikke planeres umiddelbart etter raset. Det er disse områder som representerer naturtypens naturtilstand, med sin naturlige dynamikk med suksesjon - nye ras - nye suksesjoner). Den aktuelle lokaliteten ligger i et område dominert av kunstmark. Hele Ristelvvassdraget er kartlagt som et viktig viltområde. Deponi vil være negativt for fugle- og dyreliv i anleggs- og driftsfasen. Vurdering: Det er litt større avstand til store utbyggingsområder og E6/E39, men framkommeligheten er ellers relativt god. Siden leirskredet har gått i et område dominert av kunstmark er det rimelig å tilbakeføre området til opprinnelig bruk. Tilbakeføring til dyrkamark vil være positivt for jordbruk i området. Det forutsettes at det reetableres kantsoner som opprettholder den grønne forbindelsen mellom skogområder i nord og vassdraget i sør. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side42

43 Buaas sør Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Buaas sør Malvik LNF 30 dekar kapasitet m3 Lokalisering: Sør for fylkesveg873 og vest for Hønstadvatnet. Omfatter Buaas 34/1 med naturlig utvidelse på Herjuaune 33/3 Positive aspekter: Området ligger nær fylkesveg og gir utvidelse og forbedring av jordbruksarealer Konfliktnivå: Økt trafikk på fylkesvegen og avrenning til Hønstadvatnet. Naturtype, endret pga utvidelsen Vilt, endret pga utvidelsen Jordbruk Skogbruk Landskap Vannmiljø Grunnforhold Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi Etterbruk Anbefaling: tilrås Det forutsettes avbøtende tiltak i forhold til vannmiljø og en utforming som tar hensyn til kulturlandskapet. Side43

44 Buaas nord Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Buaas nord Malvik LNF 30 dekar kapasitet m3 Lokalisering: Sør for Tufttjønna, nord og vest for fylkesveg 873 Positive aspekter: Nær fylkesveg og utvidelse av jordbruksarealer. Konfliktnivå: Økt trafikk etter fylkesvegen og avrenning til Hønstadvatnet. Det aktuelle deponiområdet er en del av en registrert lokal viktig naturtype. Den gjenværende myra nord for deponiområdet (mot Tufttjønna) må sikres slik at myrøkologi og hydrologi ikke blir påvirket negativt. Naturtype Vilt Jordbruk Skogbruk Landskap Vannmiljø Grunnforhold Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi Etterbruk Anbefaling: tilrås Det forutsettes avbøtende tiltak i forhold til vannmiljø og en utforming som tar hensyn til kulturlandskapet. Side44

45 Bjørnstad vest Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Bjørnstad vest Malvik LNF 105 dekar kapasitet m3 Lokalisering: Nær E6 og Leistadkrysset Positive aspekter: Plass til store mengder masse. Skaper nytt og stort jordbruksareal. Kort kjørestrekning på fylkesveg. Konfliktnivå: Åpen bekk (Øyåsbrubekken) gjennom området, som er en sidebekk til Vikhammerelva. Denne har anstrengt kapasitet ved flom og er påvirket av forurensning Naturtype Vilt Jordbruk Skogbruk Landskap Vannmiljø Grunnforhold Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi Etterbruk Anbefaling: tilrås Det forutsettes avbøtende tiltak i forhold til vannmiljø. Side45

46 Bjørnstad øst Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Bjørnstad øst Malvik LNF 45 dekar kapasitet m 3 Lokalisering: Nær E6 og Leistadkrysset Positive aspekter: Kort kjøreavstand på fylkes- og kommunal veg. Utvidelse av jordbruksareal Konfliktnivå: Avrenning til Vikhammerelva. Denne har anstrengt kapasitet ved flom og er påvirket av forurensning. Grenser til kvikkleiresone. Naturtype Vilt Jordbruk Skogbruk Landskap Vannmiljø Grunnforhold Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi Etterbruk Anbefaling: tilrås Det forutsettes avbøtende tiltak i forhold til vannmiljø og en utforming som tar hensyn til kulturlandskapet. Side46

47 Kvegjerdet Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Kvegjerdet Malvik LNF 65 dekar kapasitet m3 Lokalisering: Ved komuneveg «Markabygdvegen» og nær E6 og Leistadkrysset. Positive aspekter: Aktualiserer rask oppdyrking av dyrkbart areal. Kort kjøreavstand fra E6. Konfliktnivå: (Lokalt) svært viktig viltkorridor og viktig naturtype lavereliggende myr er en naturtype i tilbakegang. Grenser til kvikkleiresone Naturtype Vilt Jordbruk Skogbruk Landskap Vannmiljø Grunnforhold Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi Etterbruk Anbefaling: frarås på grunn av hensyn til vilt og naturtyperegistreringer Side47

48 Elvetun Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Elvetun Malvik LNF 25 dekar kapasitet m3 Lokalisering: Ved kommuneveg «Markabygdvegen» og nær E6 og Leistadkrysset. Positive aspekter: Aktualiserer rask oppdyrking av dyrkbart areal. Kort kjøreavstand fra E6. Konfliktnivå: Nærhet til kvikkleiresone. Rik sumpskog viktig som naturtype og viktig å ta vare på små, artsrike restlokaliteter som en del av natur- og kulturlandskapet. Naturtype Vilt Jordbruk Skogbruk Landskap Vannmiljø Grunnforhold Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi Etterbruk Anbefaling: bør avventes bedre alternative i direkte nærheten Side48

49 Verkland Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Verkland Malvik LNF 50 dekar kapasitet m3 Lokalisering: 3,6 km fra E6/Leistadkrysset Positive aspekter: Utvidelse av nærliggende dyrket mark. Kupert terreng som gir mulighet for stort deponi. Konfliktnivå: Økt trafikk på fylkesvegen, samt at dagens adkomst er gjennom et boligområde. Lokaliteten inneholder et område med viktig naturtype (rik gransumpskog og rikmyr). Denne må unngås brukt til deponi og må sikres mot å ødelegges ved inngrep i tilgrensende arealer (hydrologi). Det kan vurderes å utvide grensa for deponiområdet i andre retninger med mer «trivielle» (vanlige) naturtyper. Naturtype Vilt Jordbruk Skogbruk Landskap Vannmiljø Grunnforhold Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi Etterbruk Anbefaling: tilrås Avgrensning bør justeres for å minske konfliktnivå. Det forutsettes avbøtende tiltak i forhold til vannmiljø Side49

50 Skjenstad Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Skjenstad Malvik LNF 80 dekar kapasitet m3 Lokalisering: 3,6 km fra E6/Leistadkrysset Positive aspekter: Beliggende i nærheten av dyrket mark. Konfliktnivå: Økt trafikk på fylkesvegen, samt at dagens adkomst er gjennom et boligområde. Lokaliteten inneholder et område med viktig intakt naturtype: Lavlandsmyr under marin grense. Høy viltverdi. Nærhet til Sagelva med kjent elvemuslingsforekomst (eneste i Malvik kommune). Naturtype Vilt Jordbruk Skogbruk Landskap Vannmiljø Grunnforhold Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi Etterbruk Anbefaling: frarås Side50

51 Engan Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Engan Malvik LNF 95 dekar kapasitet m3 Lokalisering: Nær steinbruddet på Brandlia. Adkomst via Malvivegen og Vuluvegen. Positive aspekter: Nær steinbruddet som kanskje også kan bli et deponiområde. Ligger i et område med «trivielle» (vanlige) naturverdier. Stort område med plass til et stort volum deponimasser. Konfliktnivå: Vanskelig adkomst på grunn av lokalveg med boliger med direkte utkjøring. Fossmyrbekken gjennom området må holdes åpen. Det må tas hensyn til rhyolitt-forekomsten (steinbruddet) ved planlegging av deponiområdet Naturtype Vilt Jordbruk Skogbruk Landskap Vannmiljø Grunnforhold Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi Etterbruk anbefaling: tilrås. Det forutsettes avbøtende tiltak i forhold til vannmiljø. Side51

52 Bakken vest Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Bakken vest Malvik LNF 10 dekar kapasitet m3 Lokalisering: Nær FV 963 (Selbuvegen) Ca. 7 km fra Hommelvik. Positive aspekter: Utvidelse av dyrket mark. Nær viktig fylkesveg. Konfliktnivå: Nær Knottbekken, som er sidebekk til Homla. Økt trafikk på fylkesvegen opp Løfta i Hommelvik. Naturtype Vilt Jordbruk Skogbruk Landskap Vannmiljø Grunnforhold Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi Etterbruk anbefaling: tilrås Side52

53 Bakken øst Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Bakken øst Malvik LNF 30 dekar kapasitet m3 Lokalisering: Nær FV 963 (Selbuvegen) Ca. 7 km fra Hommelvik. Positive aspekter: Nytt jordbruksareal. Plass til mye masser. Nær viktig fylkesveg. Konfliktnivå: Lokal viktig naturtype, gammel granskog, fuktig miljø (åpen bekk som renner ut i Homla), men det finnes tilsvarende naturområder i nærheten. Umiddelbar nærhet til Homla som er et lakseførende og verna vassdrag (Verneplan 4). Innenfor 100 meter fra verna vassdrag, jfr. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Forutsetter samarbeid mellom to grunneiere for å få en hensiktsmessig utforming av deponiet. Kulturlandskapshensyn må tillegges stor vekt ved planlegginga av deponiet (unngå fyllingskanter som bryter med landskapet rundt). Økt trafikk på fylkesvegen opp Løfta i Hommelvik. Naturtype Vilt Jordbruk Skogbruk Landskap Vannmiljø Grunnforhold Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi Etterbruk anbefaling: bør avventes Side53

54 Sneegga id 18 Områdenavn Sneegga Kommune Klæbu formål i KPA LNF-område størrelse 66 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Ravinedal i Bostad nordøst i Klæbu. Avrenning til Nordbekken som er en sidebekk til Amundsbekken og er grense mellom Klæbu og Trondheim. Positive aspekter: Stort potensiale for oppfylling. Små konflikter mht nærmiljø, spredt bebyggelse. Relativt kort avstand til nordlige del av Trondheim. Medfører utvidet jordbruksareal og bedre arrondering. Kan bedre risiko for kvikkleireskred. Konfliktnivå: Bostadgrenda er registrert som særlig viktig kulturlandskap. Ravinedalene er karakteristisk trekk i landskapet. Oppfylling medfører at landskapsopplevelsen forringes. Området er registrert som del av naturtypen ravinedal som er vurdert som viktig (verdi B). Vegen opp i Bostad, Fv. 924, vil bli hardt belastet. Det antas behov for opprusting av veger. Noe av trafikken vil gå gjennom Klæbu sentrum, og vil medføre ulemper for beboere og sentrumsvirksomhet. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet. framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side54

55 Fjærem id 19 Områdenavn Fjærem, Kommune Klæbu formål i KPA LNF-område størrelse 49 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Sør for Nordset som ligger ved grensa mot Trondheim, øst for Nidelva. Skråning med to mindre ravinedaler. Positive aspekter: Utvidelse av dyrkingsareal. Kort avstand til nordlige deler av Trondheim. Konfliktnivå: Arealkonfliktene i området er hovedsakelig knyttet til nærmiljø langs transportrute, avrenning til Fjæremsbekken og området som trekkveg for vilt. Området er vurdert som viktig (verdi B) når det gjelder vilt. Bekkedalene er lokalt viktige naturtyper (verdi C). naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet. framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side55

56 Nideng id 20 Områdenavn Nideng Kommune Klæbu formål i KPA LNF-område størrelse 454 daa kapasitet 2,2-5 mill m 3 Lokalisering: Nordvest i Klæbu kommune, ca. 5 km fra Sandmoen. Positive aspekter: Meget stort potensiale for oppfylling. Ideelt som oppfyllingsområde pga. kort avstand til hovedveg, til E6 og utbyggingsområder i Trondheim. Området er egnet til næringsareal etter oppfylling, avhengig av type masser. Mulighet for bedre arrondering av jordbruksareal. Konfliktnivå: Store konflikter mht oppfylling pga naturverdiene og avrenning. Hele ravinesystemet er vurdert som svært viktig naturtype (verdi A). Hallbekken er registrert som svært viktig kystgranskog (verdi A). «Rik blandingsskog i lavlandet» vurdert som viktig naturtype (verdi B) er også registrert i området. Viltverdiene er vurdert som svært viktige for hele området (verdi A). Bekken har en viktig funksjon som gytebekk og har i dag god økologisk tilstand. Dette vil være truet ved en oppfylling. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet. framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: frarås Side56

57 Tanem nord (skredgrop) id 21 Områdenavn Tanem nord Kommune Klæbu formål i KPA LNF-område størrelse 88 daa kapasitet m 3 Lokalisering: På Tanem nært opp til og nord for fylkesveg 921, vest for Tanemsbrua. Positive aspekter: Stort potensiale for oppfylling. Kort avstand til hovedveg, til E6 og utbyggingsområder i Trondheim. Vil i liten grad belaste boligområder. Medfører bedre arrondering av jordbruksareal. Konfliktnivå: Få konflikter. Deler av området er fulldyrka. Kraftlinje over områder begrenser fyllingshøyde. Deler av området registrert som viktig ravinedal som naturtype (verdi B). Geologisk verneinteresse av lokal verdi (skredgrop). Kort avstand til Nidelva mht avrenning. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet. framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side57

58 Tanem sør (dal) id 22 Områdenavn Tanem sør Kommune Klæbu formål i KPA LNF-område størrelse 71 daa kapasitet m 3 Lokalisering: På Tanem nært opp til og sør for fylkesveg 921, vest for Tanemsbrua. Positive aspekter: Stort potensiale for oppfylling. Kort avstand til hovedveg, til E6 og utbyggingsområder i Trondheim. Utvidelse av jordbruksareal. Konfliktnivå: Konflikten i området er hovedsakelig knyttet til nærheten til boligområde i sør. Deler av området registrert som viktig ravinedal som naturtype (verdi B). Kort avstand til Nidelva mht avrenning. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet. framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side58

59 Lysklett id 23 Områdenavn Lysklett Kommune Klæbu formål i KPA LNF-område størrelse 64 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Ravinedal nord for Klæbu sentrum. Nært opp til fylkesveg 885 som er hovedveg til nordlige deler av Trondheim. Positive aspekter: Området ligger godt til rette med hensyn til adkomst og kort avstand til Trondheim, og nært hovedveg. Kan bedre risiko for kvikkleireskred. Medfører utvidet jordbruksareal. Stort potensiale for oppfylling. Konfliktnivå: Arealkonfliktene i området er hovedsakelig knyttet til naturverdier og landskap. Ravinedalen er registrert som regionalt viktig naturtype (verdi B), og gråor-heggeskog som er lokalt viktig (verdi C) finnes i området. Det er i tillegg et viktig yngle- og trekkområde for vilt (verdi B). Området inngår i Bostadgrenda og er registrert som særlig viktig kulturlandskap. Oppfylling vil medføre at landskapsopplevelsen forringes. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet. framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: frarås Side59

60 Sørborgen/Granmo id 24 Områdenavn Kommune formål i KPA Sørborgen/Granmo Klæbu størrelse 225 daa Hovedsaklig LNF-område, noe boligareal. kapasitet m 3 Lokalisering: Nært Klæbu sentrum. Mellom Sørborgen skole/ungdomsskolen og Rydland/Finnmyra, og området nordenfor langs bekkedalen. Positive aspekter: Stort potensiale for oppfylling. Relativt kort avstand til utbyggingsområder i Trondheim og til E6. Kort avstand til hovedveg. Sikringstiltak mot kvikkleireskred er gjennomført, og området er således en del oppfylt. Området kan bli et fint nærfriluftsområde til skoler og boliger. Konfliktnivå: Arealkonfliktene i området er knyttet til nærmiljø, både mht transportrute og aktivitet i deponiområdet. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet. framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side60

61 Gjellia id 25 Områdenavn Gjellia Kommune Klæbu formål i KPA LNF-område størrelse 58 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Nært Klæbu sentrum. Sør for Klæbu kirke. Avrenning til Storvollbekken. Positive aspekter: Relativt kort avstand til fylkesveg, E6 og utbyggingsområder i Trondheim. Området ligger i god avstand til bebyggelse. Medfører bedre arrondert jordbruksareal. Konfliktnivå: Arealkonfliktene i området er hovedsakelig knyttet til naturverdier, landskap, avrenning og nærmiljø mht transportrute. Området er del av et større ravineområde, Mælbudalen og Storvollbekken, som er registrert som et svært viktig naturtypeområde og viltområde (verdiene A). Området utgjør en del av et særlig verdifullt kulturlandskap ifølge rapport fra fylkesmannen. Landskapsopplevelsen forringes ved oppfylling. Veg mot hovedveg er en viktig gangforbindelse til og fra sentrum. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet. framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: frarås Side61

62 Torvmyra id 26 Områdenavn Torvmyra Kommune Klæbu formål i KPA LNF-område størrelse 29 daa kapasitet m 3 Lokalisering: I Bostad nordøst i Klæbu kommune. Myr øst for og høyere enn bebyggelsen. Positive aspekter: Relativt kort avstand til nordlige del av Trondheim. Kan medføre utvidet jordbruksareal. Interessant i kombinasjon med Sneegga. Det må sprenges ut stein i forbindelse med veg opp i området og interessent/grunneier ønsker fjellmasser til tilretteleggingen av Sneegga. Konfliktnivå: Myra er viktig som naturtype (verdi B). Adkomst opp i området kan medføre store inngrep. Vegen opp i Bostad, Fv. 924, vil bli hardt belastet. Det antas behov for opprusting av veger. Noe av trafikken vil gå gjennom Klæbu sentrum, og vil medføre ulemper for beboere og sentrumsvirksomhet. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet. framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side62

63 Furuhaugen id 27 Områdenavn Furuhaugen Kommune Klæbu formål i KPA Råstoffutvinning og LNF-område størrelse 419 daa kapasitet 1 mill. m 3 Lokalisering: Ved Vassfjellvegen, nord for Vassfjellet skisenter og sør for Tulluan. Positive aspekter: Meget stort potensiale for oppfylling. Små konflikter mht nærmiljø, spredt bebyggelse. Nært opp til område regulert til næringsareal, hvor det vil bli behov for bortkjøring av masser. Kombinasjon av uttak av grus og oppfylling er næringsmessig positivt. Konfliktnivå: Konfliktene er knyttet til mineralske ressurser, friluftsliv, vilt og transportrute. Det er store mengder sand og grus i området. Forekomsten er registrert som viktig. Sand- og grusressursene må etappevis tas ut før oppfylling. Furuhaugen ligger nært Vassfjellet skisenter og turområde i Vassfjellet. Viktig vilttrekk krysser området. Transport går gjennom Tulluan og Tanem tettsted. Ny fylkesveg 704 vil redusere denne konflikten vesentlig. Det er en stor fordel om ny fylkesvegen er ferdig bygd før det settes i gang omfattende virksomhet. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet. framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: tilrås Side63

64 Udduvoll Udduvoll Øst Områdenavn Udduvoll øst Kommune Melhus formål i KPA LNF, dels masseuttak størrelse 160 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Udduvoll ligger helt nord i Melhus ved Klett. Den østlige delen av Udduvoll ligger tett ved det verna vassdraget Gaula, like ved dens utløp i fjorden Gaulosen. Positive aspekter: Udduvoll ligger nær utbyggingsområder i Trondheim sør og har dermed en god beliggenhet. Området er godt tilgjengelig med sin nærhet til E39. Konfliktnivå: Arealkonfliktene i området er hovedsakelig knyttet til jordvern i driftsperioden. Store deler av området er i dag fulldyrka mark, med kornproduksjon. Den østlige delen av Udduvoll ligger svært nært på Gaula. Avbøtende tiltak som bred nok kantvegetasjon, avrenningstiltak og krav om reetablering til jordbruk vil her være forutsetning for gjennomføring. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk anbefaling: tilrås Side64

65 Udduvoll midtre Områdenavn Udduvoll midtre Kommune Melhus formål i KPA Regulert steinbrudd størrelse 56 daa kapasitet m 3 Lokalisering: Udduvoll ligger helt nord i Melhus ved Klett. Positive aspekter: Udduvoll ligger nær utbyggingsområder i Trondheim sør og har dermed en god beliggenhet. Området er godt tilgjengelig med sin nærhet til E39. Konfliktnivå: Naturressursen pukk bør kartlegges og tas ut før mottak av masser. Kun lov til 10 års drift fra 2003, må omreguleres eller tilbakeføres. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk anbefaling: tilrås Side65

66 Udduvoll vest Områdenavn Udduvoll vest Kommune Melhus formål i KPA LNF størrelse 200 daa kapasitet Lokalisering: Udduvoll ligger helt nord i Melhus ved Klett. Positive aspekter: Udduvoll ligger nær utbyggingsområder i Trondheim sør og har dermed en god beliggenhet. Området er godt tilgjengelig med sin nærhet til E39. Konfliktnivå: Naturverdier som er registrert innenfor område; gråor-heggeskog og rik edellauvskog, er fremst knyttet til skoglig kontinuitet og spesielt til gamle almetrær(rødlistet treslag med relativt høy alder). Det er beskrevet av BioFokus som en liten bekkekløft med nordvendt dreneringsretning, men ingen registrerte biologiske verdier i selve bekken. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk anbefaling: tilrås Side66

67 Rødde/Havdal Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse kapasitet Rødde/Havdal Melhus LNF 135 daa Lokalisering: Område ligger nord i Melhus, sørvest for Thorgården. Aktuelle lokalitet er i tilknyttning til en ravinedal, langs Kvamsbekken. Positive aspekter: Ligger nær utbyggingsområder i Trondheim sør og har dermed en god beliggenhet. Konfliktnivå: Det er funnet kvikkleire i deler av området, grunnforholdene her er usikre, og det må foretas geotekniske undersøkelser før man kan gå videre med noen tiltak her. Om deponering av masse i ravinedalen kan være stabiliserende for resterende kvikkleire område bør også undersøkes. Tiltak her berører en ravinedal, og område er gitt verdi B, disse naturverdiene vil gå tapt ved inngrep. Adkomst fra Trondheim vil kunne ha negativ effekt på nærmiljø, da det er en del spredt bebyggelse langs vegen fra avkjørsel mot Rødde. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk anbefaling: tilrås forutsatt godt nok grunnforhold Side67

68 Søberg Søberg nord Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse kapasitet Søberg nord Melhus Masseuttak 97 daa Lokalisering: Søberg ligger langs E6 ca. 3 km sør for Melhus sentrum. Positive aspekter: Nær tilknytning til hovedveg (utarbeides planer om ny av/påkjøringsramper). Nær utbyggingsområder i Melhus. Sentral beliggenhet. Konfliktnivå: Grusressurs må tas ut før man kan bruke lokaliteten som deponi. Mulig lokalitet for ny godsterminal. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk anbefaling: tilrås Side68

69 Søberg sør Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse kapasitet Søberg sør Melhus Masseuttak 170 daa Lokalisering: Søberg ligger langs E6 ca. 3 km sør for Melhus sentrum. Positive aspekter: Nær tilknytning til hovedveg (utarbeides planer om ny av/påkjøringsramper). Nær utbyggingsområder i Melhus. Sentral beliggenhet. Konfliktnivå: Grusressurs må tas ut før man kan bruke lokaliteten som deponi. Mulig lokalitet for ny godsterminal. Deler av område er innenfor hensynsone for kulturminner. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk anbefaling: tilrås Side69

70 Høgmælen Områdenavn Høgmælen Kommune Melhus formål i KPA LNF, dels masseuttak størrelse 635 daa kapasitet 1 mill. m 3 Lokalisering: Høgmælen ligger på toppen av høyden, vest for Gaula ved Kvål. Positive aspekter: Det er fra grunneierne i område ønske om å ta ut grusressursen i område, og ta i mot masser slik at området kan med tid blir bedre arronderingsmessig for jordbruk. Konfliktnivå: Østlig del av område berører naturverdier med naturlige rasrenner og gode skogkvaliteter. Store deler av område er i dag dyrka mark, og under en viktig grusressurs. Deler av «veggen» mot Gaula er foreslått vernet. Adkomstveg langs Brekkåsen område som er en av kommunens hovedområder for boligutbygging. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk anbefaling: tilrås Side70

71 Kneppet Vest Områdenavn Kneppet vest Kommune Melhus formål i KPA Regulert grusuttak størrelse 133 daa kapasitet 3 mill. m 3 Lokalisering: Kneppet ligger på Fremo-platået i øst i Melhus kommune, nær drikkevannsressursen Langvatnet, og i nærhet til utmarksområder. Positive aspekter: Område er allerede regulert til uttak og senere for inntak av masser. Konfliktnivå: Grusressursen bør tas ut før inntak av masser. Ved deponering av masser er sikring mot avrenning mot drikkevannsressursen en forutsetning for gjennomføring. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk anbefaling: tilrås Side71

72 Kneppet Øst Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse kapasitet Kneppet øst Melhus LNF 168 daa Lokalisering: Kneppet ligger på Fremo-platået i øst i Melhus kommune, nær drikkevannsressursen Langvatnet, men utenfor nedslagsfeltet, og i nærhet til utmarks/friluftsområder. Positive aspekter: Her ønskes det å etablere jordbruksareal etter endt deponi. Konfliktnivå: Ingen registrerte naturverdier, men skogen i område er vurdert til middels bonitet. Grunnvannskille går lenger i vest, så avrenning herifra vil gå i retning Klæbu. Viktig allikevel å ta hensyn til dette. Etablering av jordbruksareal bør være en forutsetning for realisering av tiltak. Nærliggende bomiljø har utrykt strek misnøye ved tungtrafikk kjøring, økt belastning ved ytterligere massetak/deponi. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk anbefaling: tilrås Side72

73 Stokkan Områdenavn Kommune formål i KPA Stokkan Melhus LNF, dels masseuttak (under regulering) størrelse 258 daa kapasitet 5 mill. m 3 Lokalisering: Sør i Melhus kommune, nær tettstedet Kvål. Ny E6 trase vil passere i nærhet av lokaliteten. Positive aspekter: Her er det allerede tatt ut mye grusmasser, og å bruke dette uttaksområde som deponi ved tilbakeføring anses som positivt både i forhold til området som helhet, og samfunnsnytten. Konfliktnivå: Dyrka mark i deler av arealet, må sikres tilbakeføring av arealet til jordbruk. Grusressurs må tas ut før deponering av masser. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk anbefaling: tilrås Side73

74 Brekkfjæra Områdenavn Kommune formål i KPA størrelse Brekkfjæra Skaun Område for sjø og vassdrag 430 daa kapasitet 1,7 mill. m 3 Lokalisering: Brekkfjæra ligger i fjorden Gaulosen, på Brekkgrunnen. Brekkgrunnen er en sjøgrunne i den nordlige randsonen av Buvikbukta, rett sør for Øysand. Positive aspekter: Brekkfjære ligger nær utbyggingsområder i Trondheim sør og har dermed en god beliggenhet. Området er godt tilgjengelig med sin nærhet til E39, og adkomst via FV800 Øysandvegen. Ideen om å fylle ut i sjø, med landbruk og friluftsliv som etterbruk vurderes som positiv. Konfliktnivå: Arealkonfliktene i området er hovedsakelig knyttet til naturverdier, landskap, og friluftsliv i driftsperioden. Nordsiden av Gaulosenbukta, der hvor Gaula har sin utløp i fjorden, er vernet som naturområde. Sørsiden av selve området Brekkfjæra, er en viktig våtmark. Utfylling i sjø innebærer en stor endring i det sammenhengende fjordlandskapet. Området ligger nær badestranda på Øysand. Vurdering: Prinsippet om å fylle ut i sjø, med jordbruk som etterbruk vurderes som svært positivt. Men forslaget ligger i den mest konfliktfulle delen av fjordsystemet i regionen. naturtype vilt jordbruk skogbruk landskap vannmiljø grunnforhold kulturminner friluftsliv naturressurser beliggenhet framkommelighet E6/E39 framkommelighet hovedvegnett nærmiljø transportrute nærmiljø deponi etterbruk Anbefaling: frarås Side74

75 Side75

76 IKAP deponi - anbefaling Tesli Bjørnstad Kvegjerdet Engan Elvetun Verkland Skjenstad Buaas Esp Bakken Smistad Ekle Brålykkjabekken Bratsberg Sneegga Torvmyra Lysklett Fjærem Udduvoll Nideng Brekkfjæra Tanem Sørborgen/Granmo Rødde/Havdal Gjellia Furuhaugen Søberg Høgmælen Kneppet Stokkan Side 76 Tegnforklaring anbefaling anbefales avventes frarås

77 Vurderingskriterier deponi Trondheimsregionen vurderingsnivå (driftsperiode deponi) -4 svært stor konflikt -3 stor konflikt -2 middels konflikt -1 liten konflikt 0 ingen konflikt/positiv verdi +1 litt positiv +2 middels positiv +3 positiv +4 svært positiv Naturtype Vilt -4 A-verdi -3 B-verdi (svært liten del A-verdi) -2 B-verdi liten del av område, eller lokalt svært viktig -1 C-verdi 0 ingen naturverdier registrert -4 A-verdi -3 B-verdi (svært liten del A-verdi) -2 B-verdi liten del av område, eller lokalt svært viktig -1 C-verdi 0 ingen viltverdier registrert Jordbruk -4 matkorn -3 forkorn jord -2 gras -1 innmarksbeite/dyrkbar mark 0 ikke jordbruksareal Etterbruk kan ha positiv effekt. Når relevant skal dette beskrives i tekst. Skogbruk -4 svært høy bonitet -3 høy bonitet -2 middels bonitet -1 lav bonitet 0 ikke/uproduktiv skog Landskap -4 helhetlig kulturlandskap DN-Naturbasen -3 i sammenhengend åpen landskap -2 negativ virkning eksisterend landskap -1 i segmentert landskap 0 skult i landskap/allerede store inngrep landskap Etterbruk kan ha positiv effekt. Når relevant skal dette beskrives i tekst. Vannmiljø Grunnforhold -4 laksførende strekning, innenlandsk fiskeførende (ørret) -3 rødlistede og/eller sårbare arter -2 viktig økologisk funksjon som vannbiotop -1 økologisk funksjon som vannbiotop 0 ikke avrenning til vann-/vassdrag -4 kvikkleire forekomst -3 sannsynlig kvikkleire -2 grunnforhold bør undersøkes (ikke tilstrekkelig kunnskap) -1 myr, fare for senking av område ved deponering av masser 0 god grunnforhold (fjell), over Maringrense Side77

78 Kulturminner Friluftsliv Naturressurser Beliggenhet Framkommelighet til E6/E39-4 kulturminneforekomst nasjonal verdi (Askeladden) -3 kulturminneforekomst regional/lokal verdi (Askeladden) -2 i tilknytning til kulturminneforekomst (Askeladden) -1 potensiale kulturminneforekomst 0 ingen (kjente) konflikter (må alltid undersøkes ved regulering) -4 registrert som friluftsområde (Naturbasen) -3 i bruk som friluftsområde/turområde, turveg gjennom område -2 i tilknytning til friluftsområde/turområde, turveg -1 nær friluftsområde/turområde, turveg 0 ingen konflikt -4 nasjonalt viktig forekomst -3 regionalt viktig forekomst -2 meget viktig forekomst -1 viktig/ikke vurdert/ i dag (dels) uttaksområde 0 ingen konflikt +4 < 5 km km km km 0 > 20 km +4 < 1km km km km 0 > 15 km Framkommelighet til hovedveg < 1 km ,5 km +1 2,5-5 km 0 > 5 km Nærmiljø transportrute Nærmiljø deponi Etterbruk_verdi -4 gjennom sentrum -3 gjennom boligfelt/tettsted (> 20 boliger) -2 langs mange boliger (spredt) -1 langs noen boliger (spredt) 0 lav konfliktnivå -4 svært stor konflikt bomiljø/friluftsliv -3 stor konflikt bomiljø/friluftsliv -2 konflikt bomiljø/friluftsliv -1 lite konflikt bomiljø/friluftsliv 0 ubetydelig konfliktnivå utbygging (forutsatt god beliggenhet) +2 økt areal til jordbruk +1 økt bruksverdi 0 tilbakeføring til dagens situasjon Side78

79 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Christine Elveland Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 69/ Reg Muruvik Næringspark - Søknad om endring i reguleringsbestemmelsene Vedlegg: Vedlegg 1: Brev fra Muruvik Næringspark AS, datert 10. desember 2013, 2 sider Vedlegg 2: Brev fra Muruvik Næringspark AS datert Forslag til avtale følger som vedlegg (1side) totalt 3 sider Vedlegg 3: Samlet saksfremstilling. Planutvalget sak nr. 1/07, 23. januar reg reguleringsplan for Muruvik pukkverk - 1. gangs behandling. 17 sider. Vedlegg 4: Samlet saksfremstilling Planutvalget sak nr. 14/08, 3 april Reg Reguleringsplan for Muruvik næringsareal - 2. gangs behandling. 14 sider Vedlegg 5: Saksframlegg med vedtak Kommunestyret sak nr. 4/11, 31. januar Reg Reguleringsplan for Muruvik næringspark - 3.gangs behandling. 10 sider. Vedlegg 6: Gjeldende planbestemmelser, sist endret 17. januar 2011 (vedtatt i kommunestyresak nr. 4/11.) 4 sider Vedlegg 7: Protokoll fra PS 52/14 Kommunestyret sider Saksdokumenter (ikke vedlagt) Gjeldende reguleringsplan for Muruvik Næringspark, vedtatt 31. januar Saksopplysninger Bakgrunn for at saken fremmes til ny behandling: Rådmannen har foretatt en vurdering av Kommunestyrets vedtak i sak 52/14. Rådmannens vurdering er drøftet i Formannskap , og det er enighet om at saken må legges fram til Kommunestyret for omgjøring. Side79

80 Hjemmel for at et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget, framgår av forvaltningsloven (fvl.) 35. Ett av kriteriene for omgjøringsadgangen er at vedtaket er ugyldig (fvl. 35, 1. ledd bokstav c). Kommunestyrets vedtak setter en rekke vilkår for å ta Muruviks næringsparks søknad delvis til følge. Det foreligger ingen hjemmel eller annet rettslig grunnlag for vilkår 5 (dagbøter) og 6 (økonomisk ansvar for Muruvik næringspark). I tillegg til å være ugyldige, har vilkårene ingen realitet. Videre mangler vedtaket begrunnelse, og dette er i strid med fvl. 24. Det kan også stilles spørsmål ved om saken er tilstrekkelig utredet med tanke på det nye vedtaket, slik det er krav om iht. fvl. 17. Etter en helhetsvurdering av hele vedtaket, konkluderer rådmannen med at vedtaket er ugyldig. Det foreslås at kommunestyret først omgjør sitt vedtak i sak 52/14, og deretter behandler søknaden på nytt. Opprinnelig saksfremlegg tas inn i det følgende: Bakgrunnen for denne saken Muruvik Næringspark AS (MNP) har i to brev bedt om endring av reguleringsplanen for Muruvik Næringspark. I brevet datert 10. desember 2013 søkte de om å få gjennomført det de beskrev som en mindre vesentlig endring av reguleringsplanen for Muruvik Næringspark. Her ble det bedt om at deler av 1.1 og hele 3.3 i planbestemmelsene blir tatt ut av reguleringsplanen. Følgende tekst ble foreslått tatt ut: 1.1: «Reguleringsplanen for Muruvik næringspark skal tilrettelegge areal for utbygging av næringsvirksomhet i tilknytning til framtidig utvikling av Muruvik havn som transportpunkt.» 3.3: «Byggeområde industri/lager kan grovplaneres ihht høyder fastsatt i planen, men ikke ferdigstilles før ny veg fra fylkesveg 950 til Muruvik Havn er ferdigstilt.» I en ny søknad datert 24. mars 2014 ber de om at 3.3 får et tillegg. Spørsmålet om å ta ut deler av bestemmelsene blir ikke nevnt her. De ber om at følgende tekst legges til 3.3: «Dersom næringsparken forplikter seg økonomisk til bygging av ny vei, kan næring etableres før ny vei fra fylkesvei 950 til Muruvik er ferdigstilt.» Hommelvik Næringspark AS tilbyr i sitt brev å bidra med fra 3 til 5 millioner kroner i «spleiselaget» for å få bygget den nye vegen. Det går fram av forslaget til avtalen som følger brevet at Muruvik Næringspark AS ved salg av næringstomter er villig til å avsette 10 % av salgssummen, minimum 3 millioner kroner og maksimum 5 millioner kroner. Disse pengene er å betrakte som MNPs andel i vegprosjektet og skal settes av i et eget vegfond. I forslaget til avtale heter det at dersom vegbyggingen ikke er påbegynt innen 6 år skal avtalen oppheves og pengene tilbakeføres til MNP. (I forslaget til avtale heter det i punkt 4 at planbestemmelsenes 3.3 skal strykes, mens det av brevet framgår at bestemmelsen skal beholdes, men gis et tillegg.) Argumentasjonen fra søker Tidsrammen for ferdigstillingen av grovplaneringen av Muruvik Næringspark gikk ut i mai De ønsker nå å gjennomføre den planlagte omleggingen til næringsformål. Side80

81 Reguleringsplanen stiller krav om at bedriftene som skal kunne etablere seg i Muruvik Næringspark, skal ha tilknytning til Muruvik havn som transportknutepunkt og at den planlagte nye vegen ned til havna skal være ferdigstilt. Den planlagte utbyggingen av Muruvik havn har ikke kommet i gang, og bygging av ny veiforbindelse mellom FV 950 og havna er utsatt på ubestemt tid. Næringsetablering i Muruvik næringspark avhenger derfor av endringer i rekkefølgebestemmelsen med hensyn til ny veg. I første brevet ber Muruvik Næringspark AS om at de aktuelle forutsetningene om tilknytning til havna strykes, mens de i det andre brevet i stedet ønsker et tillegg til 3.3, mens den opprinnelige teksten beholdes. Gjennom søknaden fra mars 2014 legges det til grunn at bedriftene som skal etablere seg i det aktuelle næringsområdet skal ha tilknytning til Muruvik havn som transportknutepunkt, men at trafikken til og fra havna skal kunne gå på den eksisterende vegen (Muruvikvegen). Opprinnelig begrunnelse for utformingen av reguleringsplanen Reguleringsplanen for Muruvik Pukkverk (Reg.plan nr. 87) var gjennom 3 politiske behandlinger, før den ble endelig vedtatt i januar Gjennom første gangs behandling av saken, som ble behandlet i planutvalget i januar 2007 som sak nr. 1/07, ble det søkt om å utvide et eksisterende steinbrudd, samt at område etter at steinmassene var tatt ut, skulle bli til et næringsområde for industri og lagervirksomhet. De omsøkte tiltakene var ikke i tråd med kommuneplanen. I saksframlegget fra 2007 drøfter rådmannen den samfunnsmessige nytten av det planlagte næringsområdet og i den drøftinga heter det under overskriften Samfunnsperspektivet blant annet (side 12 og 13): «Rådmannen mener at det er av vesentlig betydning for om området bør omdisponeres, at det knyttes opp mot planene for Muruvik Havn og planer for ny vegtrasè fra fv 950 til havna. Det er ikke ønskelig med en fragmentering av landskapet, ved å tillate etableringer spredt utover kommunen. Om det ikke knyttes direkte til Muruvik havn, mener Rådmannen man må løfte blikket over kommunen å gjøre helhetlige vurderinger knyttet til hvor kommunen ønsker næringsetableringer i de nærmeste årene. Om dette blir liggende som en øy for seg selv uten forbindelser til havna, bør man heller vurdere en utvidelse av næringsområdene på Sveberg, for å samle næringsetableringene. Dette vil også være i tråd med kommuneplanens arealdel. Muruvik Havn Det er som kjent nylig påstartet en planprosess over dette området som også innebærer ny adkomst til havneområdet. I planprosessen skal det utredes om havneområdet skal utvides. Om situasjonen blir slik at området skal fylles ut, trengs det betydelig mengder masse. Masser for klargjøring av nytt næringsareal på sørsiden av fylkesvegen kan da bli aktuelle. Korte frakteavstander gir transportøkonomiske og miljømessige fordeler. Hvis de foreløpige vegplanene mellom dette området og havneanlegget blir en realitet, vil det være store transportmessige fordeler knyttet til næringsaktivitet på omsøkte område. For å oppnå disse fordelene, må det tilrettelegges for en virksomhet hvor store deler av transporten til og fra område går sjøveien. Avhengig av hvilken form for produksjon det legges opp til, kan dette medføre avlastning av hovedvegnettet i regionen. Rådmannen ser positivt på planene, men fremhever at disse prosjektene er avhengig av hverandre. Man bør ikke gå inn for etablering av et næringsområde før ny veg er på plass. Hvis ikke dette er på plass, vil en etablering sannsynligvis medføre økt belastning på dagens vegnett gjennom Muruvik.» «Det er mulig å stille rekkefølgebestemmelser i reguleringsbestemmelsene om at ny veg til havna skal være på plass, før området kan tas i bruk. Dette medfører at flere aktører kan ønske Side81

82 å bidra til gjennomføring av vegprosjektet. Området kan også da tenkes å bli mer interessant for havneaktørene, slik at man oppnår at området blir nyttet til et formål som er av samfunnsmessig betydning (sjøtransport). Ferdigstillelse og salg/etablering av industri på arealet uavhengig av Havna, kan medføre at det blir brukt til formål som ikke vil tjene utviklingen av havneområdet. Noe som etter Rådmannens syn ikke er ønskelig.» (Sitat fra saksframlegget fra 2007.) Gjennom behandlingen og forslag fremmet i Planutvalget, fikk ett av punktene i vedtaket følgende ordlyd: «Etablering av næring i næringsarealet relatert til havneområdet i Muruvik kan ikke skje før ny veg til havneområdet er ferdigstilt.» Gjennom andre gangs behandling av saken, som ble behandlet i planutvalget i april 2008 som sak nr. 14/08, ble vedtaket fra første gangs behandling forsterket. I saksframlegget heter det blant annet (side 10): «Når det gjelder spørsmålet om næringsareal er det klare signaler fra næringslivet i regionen at det er behov for egnede areal i kommunen. Kommunen har gjennom de siste årene jobbet aktivt for å kunne tilby områder for næringsaktivitet. Kommunens satsning på Sveberg og en planlagt utvidelse av dette området vestover, er et svar på denne etterspørselen. Næringsområdet på Sveberg ligger sentralt til i forhold til avstanden til og synligheten fra E6. Sammenlignet med kommunens prioriterte næringsområde på Sveberg, vil et næringsområde i Muruvik ikke ha en like optimal plassering når det gjelder transport langs veg. Tiltaket vil medføre en økning i trafikk langs fylkesvegen til og fra Hommelvik og forbi Muruvik. En etablering av et næringsområde som ledd i en oppgradering av havna i Muruvik og med havna som transportknutepunkt sammen med jernbane, gir et annet bilde. Det er også en etterspørsel fra næringslivet etter næringsområder som kan tilby alternative transportmulig-heter som sjø og jernbane. Forholdet til Muruvik havn og vegløsning Det foreslåtte næringsområdet kan være et svært egnet næringsområde sett i sammenheng med en utvikling av havna i Muruvik. En kobling mellom disse to planene vil være aktuelt ut fra et nærings- og transportøkonomisk synspunkt. En større havn vil kunne ha behov for bakarealer for lagring og lignende, og et næringsområde med mulighet for sjø- og jernbanetransport vil være attraktivt for noen næringsaktører. Men en slik kobling mellom områdene vil være avhengig av man kommer fram til en tilfredsstillende løsning på vegproblematikken gjennom Muruvik. Hvis havneplanen med ny vegframføring skulle vise seg ikke å være realiserbare, vil det være mindre aktuelt med et større næringsareal i Muruvik.» «Det er mulig å stille rekkefølgebestemmelser til planen om at ny veg til havna skal være på plass før næringsområdet kan tas i bruk. Dette vil være en effektiv måte å sikre koblingen mellom disse to utviklingsområdene i Muruvik. Hvis ny veg til havna ikke kommer på plass og rekkefølgebestemmelsen ikke innarbeides, vil en etablering av næringsområde sannsynligvis medføre økt belastning på dagens vegnett gjennom Muruvik». (Sitat fra saksframlegget fra 2008.) I rådmannens oppsummering heter det i det samme saksframlegget: «Rådmannen er av den oppfatning at etablering av næringsareal i Muruvik uten koblingen mot havna, må vurderes opp mot de andre prioriterte næringsarealene i kommunen. Videre må etablering av nytt næringsområde vurderes i forhold til hvilket potensiale for videre boligutvikling man ser for seg i denne delen kommunen. For å optimalisere utviklingen og bruken av areal i Muruvik, bør det være en klar kobling mellom det foreslåtte næringsområdet og havna.» (Sitat fra saksframlegget fra 2008.) Side82

83 Vedtaket ved andre gangs behandling satte som forutsetning at planforslaget skulle bearbeides i henhold til planutvalgets vedtak og sendes ut på nytt offentlig ettersyn. I vedtaket ble kravet til virksomhetene som skal kunne etablere seg i området, understreket gjennom følgende punkt: «Industri- og/eller lagerområdet skal benyttes som bakareal for havnevirksomheten.» «Området kan ikke tas i bruk til industri/lager før ny veg til havneområdet er ferdigstilt.» Planen ble etter bearbeiding og nytt offentlig ettersyn, gitt en ny politisk behandling, tredje gangs behandling, med sluttbehandling i kommunestyret den 31. januar 2011, sak nr. 4/11. I denne saken ble det ikke gjort noen endringer i forhold til hvilke type bedrifter som kunne etablere seg i dette området. De endelige planbestemmelsene som ble lagt fram til behandling i denne saken inneholder 3 punkter som sier noe om hvilke type bedrifter som kan etablere seg i dette næringsområdet og på hvilket tidspunkt: Under 1 Generelle bestemmelser i 1.1 Formål og avgrensning heter det i første avsnittet: «Reguleringsplanen for Muruvik næringspark skal tilrettelegge areal for utbygging av næringsvirksomhet i tilknytning til framtidig utvikling av Muruvik havn som transportknutepunkt.» Under 3. Rekkefølge av tiltak heter det under. 3.3: «Byggeområde industri/lager kan grovplaneres ihht høyder fastsatt i planen, men ikke ferdigstilles før ny veg fra fylkesveg 950 til Muruvik havn er ferdigstilt.» Under 4 Byggeområde industri/lager heter det i 4.1: «Området skal benyttes til industri/lager for virksomheter som krever nærhet til det planlagte havne- og terminalområdet i Muruvik. Det kan oppføres bygninger for næringsvirksomhet som industri, lager og transportvirksomhet.» Innholdet i vedtaket fra januar 2011 ble forsterket gjennom vedtak i kommuneplanens arealdel fra juni Her heter det i 3.5 punkt 2) blant annet: «N3 Muruvik Næringspark: Industri-/lagerområdet skal benyttes som bakareal for havnevirksomheten på Muruvik havn. Næringsområdet kan grovplaneres men ikke ferdigstilles før ny veg til havneområdet er ferdigstilt.» Vurdering Som innledning til sin vurdering ønsker rådmannen å presisere to forhold knyttet til denne saken: at det er behov for nye næringsarealer i Malvik og at det er ønskelig at det kan skje en videre utvikling av det aktuelle næringsområdet i Muruvik at hensynet til faren for økt trafikkbelastning for innbyggerne i Muruvik, spesielt langs den eksisterende Muruvikvegen, må være et viktig grunnlag for behandlingen av denne saken. Det foreligger, som beskrevet ovenfor, to søknader fra Muruvik Næringspark AS. I den første søknaden fra Muruvik Næringspark AS, datert 10. desember 2013, søkes det om en mindre vesentlig endring i reguleringsplanen, gjennom å ta ut to bestemmelser som har Side83

84 betydning for hva som kan etableres i det planlagte næringsområdet (binding til havnevirksomheten) og når disse etableringene kan gjennomføres (krav til ny veg ned til havna). I den andre søknaden fra Muruvik Næringspark AS, datert 24. mars 2014, ber de ikke om at bindinga til havna strykes, men at næring kan etableres i området, selv om den nye vegen ned til havna ikke er opparbeidet. De tilbyr seg å sette av en viss sum til bygging av vegen mot at de får åpne næringsområdet for etableringer knyttet til havna i Muruvik. Rådmannen velger i behandlingen av denne saken, å se bort fra det første brevet hvor to bestemmelser ønskes tatt ut, og behandler videre her den andre søknaden om å ta inn et tillegg til punkt 3.3 i reguleringsplanen om å kunne etablere næringsbedrifter i planområdet før ny veg ned til havna er bygd. Fortsatt ligger bindinga til at næringsetableringer i Muruvik Næringspark skal ha tilknytning til Muruvik havn som transportknutepunkt og som det går fram av 4.1 så skal området brukes til industri/lager for «virksomheter som krever nærhet til» det planlagte havne- og terminalområdet i Muruvik. Dette tolker rådmannen til å bety at det ikke er hvilken som helst type bedrift som kan tenkes å ta inn eller sende ut noe varer over havna, som kan etablere seg der. Området skal brukes av virksomheter som må bruke havna i Muruvik som en viktig del i sin virksomhet. Med dette som utgangspunkt, mener rådmannen at den nye vegen ned mot havna må være på plass før det kan skje etableringer i Muruvik Næringspark. Uten den nye vegen vil den eksisterende Muruvikvegen ned til havna kunne få vesentlig større trafikk enn i dag, når det etableres bedrifter som har sin virksomhet knyttet til havna i Muruvik. Rådmannen ønsker samtidig å understreke sin mening om at det ikke er aktuelt å tillate at andre typer bedrifter får etablere seg i Muruvik Næringspark, ut fra de forutsetninger som ble lagt til grunn ved godkjenningen av dette næringsområdet. Helt fra første gangs behandling i 2007, fram til sluttbehandlinga i 2011 lå det som en forutsetning at bedrifter som skulle etablere seg i området, måtte ha en klar tilknytning til havna og at den nye vegen måtte være på plass. Rådmannen er av den mening at det ikke ville ha blitt gitt tillatelse til etablering av et næringsområde på dette stedet, hvis det ikke var knyttet en forutsetning om at bare «virksomheter som krever nærhet til det planlagte havne- og terminalområdet i Muruvik» kan etablere seg der. Både ved første og andre gangs behandling av planforslaget ble det presisert i rådmannens saksframlegg, som vist tidligere i dette saksframlegget, at det var viktig at etableringer i dette næringsområdet måtte være knyttet til bruken av havna i Muruvik, som også har tilknytning til jernbanenettet. Da det er få havner som har denne tilknytningen, må samfunnet, under visse forutsetninger, akseptere en økt biltrafikk på fylkesvegen, til og fra området. Uten denne tilknytningen til havna ville etableringen føre til en uønsket økt trafikk på fylkesvegen. «Sammenlignet med kommunens prioriterte næringsområde på Sveberg, vil et næringsområde i Muruvik ikke ha en like optimal plassering når det gjelder transport langs veg. Tiltaket vil medføre en økning i trafikk langs fylkevegen til og fra Hommelvik og forbi Muruvik.» (Sitat fra side10 i saksframlegget ved andre gangs behandling av planen i april 2008.) I brev nr. 2 begrunner Muruvik Næringspark AS søknaden sin blant annet med at en utbygging av Muruvik havn ikke har kommet i gang. Eller som de skriver i brev nr. 1 om Trondheim havns planer for Muruvik: «Trondheim havn har ikke kommet lenger mht. realisering av denne planen. Aktiviteten Trondheim Havn hadde tiltenkt Muruvik utføres nå fra havna på Orkanger og Skogn.» I den forbindelse ønsker rådmannen å presisere at administrasjonen og ordfører har kontakt med Trondheim Havn, som fortsatt er interessert i å etablere seg i Muruvik. Trondheim Havn har imidlertid ikke klart å bli enig med Norske Shell om en overtagelse av området. Side84

85 Rådmannen mener imidlertid at dette ikke kan ha noen betydning for vedtaket som skal fattes i denne saken. Det er hva som kan skje i framtida som må ha betydning for denne saken, uavhengig av eier av havneområdet. I sitt brev begrunner Muruvik Næringspark AS sin søknad blant annet med at de kan sette av 3 til 5 millioner kroner i et fond for bygging av den nye vegen mellom Malvikvegen og Muruvik havn. Rådmannen går ikke inn på en utredning om hvor stor andel Muruvik Næringspark AS eventuelt skal bidra med i byggingen av den nye vegen. Rådmannen konstaterer bare at det fram til nå ikke har vært mulig å komme fram til en enighet om fordelingen av kostnadene. Beløpet må fastsettes gjennom forhandlinger mellom de ulike partene. Målet må være at det skal bli utarbeidet en utbyggingsavtale som sikrer at byggingen av den nye vegen blir gjennomført. For å kunne finansiere vegen er det nødvendig å få med ny leietaker av området som eies av Jernbaneverket og som Shell har leieavtale på fram til Vegen ned til havna, med en eventuell ny bru over jernbanen, var i februar 2012 beregnet til ca. 34 millioner kroner. Alle kostnader var da ikke med, samt at prisstigning fram til i dag må tas med. I tillegg tror administrasjonen at kostnadsoverslaget kanskje er noe lavt. I gruppa som sto for denne utredningen, synes det å ha vært ganske stor uenighet om hvordan fordelingen av eventuelle kostnader mellom de aktuelle partene burde være. Rådmannen anser det derfor som nødvendig å gå nærmere inn i denne saken før det eventuelt blir stilt et økonomisk krav overfor Muruvik Næringspark AS. Kommunen har, blant annet gjennom erverv av 4 boliger som ligger i den planlagte vegtraseen, brukt nærmere 14 millioner kroner på dette vegprosjektet. Dette vil være kommunens samlede andel i dette vegprosjektet. Nedenfor viser rådmannen 2 alternativer til politisk vedtak: 1. Reguleringsplanen for Muruvik Næringspark beholdes som den er, med krav om bygging av ny veg før området kan tas i bruk til næringsområde. 2. Kommunestyret anbefaler at forslagsstiller fremmer forslag til reguleringsendring som behandles gjennom en full planbehandling. Denne anbefalingen binder ikke framtidige vedtak i kommunestyret. Muruvik Næringspark AS søker om å få kunne etablere næringsbedrifter, som skal ha sin virksomhet knyttet til Muruvik havn, på det nye næringsområdet sør for Malvikvegen, selv om ny veg ned til havna ikke er bygd. Med fare for at dette kan resultere i vesentlig økt trafikk på den eksisterende vegen ned til havna, mener rådmannen at planen opprettholdes slik den ble vedtatt i 2011, det vil si alternativ 1 ovenfor. Med dette legger rådmannen fram denne saken til behandling i kommunestyret. Rådmannens innstilling Kommunestyrets vedtak i sak 52/14 omgjøres med hjemmel i fvl. 35, 1. ledd bokstav c. Reguleringsplanen for Muruvik Næringspark beholdes som den er, med krav om bygging av ny veg før området kan tas i bruk til næringsområde. Side85

86 Side86

87 Muruvik Næringspark AS (MNP) Hommelvik Østre 7550 Hommelvik Malvik Kommune v/ordfører Terje Granmo 7550 Hommelvik SØKNAD OM MINDRE VESENTLIG ENDRING I REGULERINGSPLAN87 Tidsrammen på tre år for grovplanering av MNPs arealer nærmer seg slutten. I midten av mai 2014 skal dette arbeidet være ferdigstilt. Den planlagte omlegging til næringsformål fra mai av, står imidlertid i fare for å bli utsatt på ubestemt tid. Reguleringsbestemmelsene for MNP stiller krav om at det skal være havnerelatert virksomhet og at ny veiforbindelse til havna skal bygges før MNP kan ta i bruk området til næringsvirksomhet. Den planlagte utbyggingen av Muruvik havn har ikke kommet i gang, og bygging av ny veiforbindelse mellom FV 950 og havna er utsatt på ubestemt tid. Næringsetablering i Muruvik næringspark vil derfor avhenge av endringer i rekkefølgebestemmelsen med hensyn til ny vei og kravet om havnerelatert virksomhet. Vi ber derfor om at punkt 1.1 og 3.3 tas ut av reguleringsplan 87 for Muruvik Næringspark AS, som en mindre vesentlig endring: %. t ormal o;; at'grensom:,, Re;.;ulerin;;splanen JOI Iiii o1.11, nafingsparl, saal tilrenele;.;;;t: areo/ lor uthi.,;;;;m:: i luarn som transportknutepunhd. Det er ikke utbygd noen offentlig havn i Muruvik siden vedtaket ble fattet, slik ambisjonen var. Behovet for å knytte Muruvik næringspark opp mot havnerelaterte virksomheter framfor andre, er derfor ikke relevant lenger. Definisjonen på "havnerelatert" er også veldig diffus, og det er ikke hensiktsmessig å ha en slik klausul i reguleringsplan 87 ved utvikling av området. 3 REKKEFØLGE AV TILTAK 3.3 Byggeområde industri/luger kan grovplanneres ihht høyder fastsatt i planen, men ikke ferdigstilles før ny veg fra fylkesveg 950 til Muruvik havn er ferdigstilt. Behovet for ny adkomst fra fylkesvegen og ned til Muruvik Havn var aktuell når reg. 87 ble vedtatt i januar 2011; På dette tidspunkt var Trondheim Havn meget interessert i å etablere et transportknutepunkt på Shell-kaia og den nærliggende bukta. Denne utbyggingen er vedtatt i Reg. 88 Side87

88 Denne utbyggingen ville bety økt trafikkmengde ned til havna, og ga grunnlag for rekkefølgebestemmelse 3.3. I tillegg ville en slik næringsetablering på havna finansiere kostnader knyttet til bygging av ny adkomst. Reg. 87 satte således heller ingen krav om at MNP skulle være økonomisk bidragsyter til bygging av ny vei. Situasjonen nå, tre år senere, er at ny adkomstvei til havna ikke er utbygd. Veien blir nødvendig først når utbygging av havneområdet som omfattes i Reg.88 utføres. Trondheim Havn har ikke kommet noe lenger mht realisering av denne planen. Aktiviteten Trondheim Havn hadde tiltenkt Muruvik utføres nå fra havna på Orkanger og Skogn. Forutsetningene har endret seg mye etter at reguleringsplan 87 ble vedtatt, og vi ber om at Dere endrer formålet i rekkefølgebestemmelsen ved å fjerne punkt 1.1 og punkt 3.3. Håper på snarlig og positivt svar. Vennlig hilsen Muruvik Næringspark AS Olav Bjørnstad Daglig leder Side88

89 Muruvik Næringspark AS (MNP) Hommelvik østre 7550 Hommelvik Malvik Kommune v/rådmann Kristian Rolstad 7550 Hommelvik SøKNAD OM ENDRING I REGULERINGSPLAN87, MURUVIK NÆRINGSPARK. Tidsrammen på tre år for grovplanering av MNPs arealer nærmer seg slutten. I midten av mai 2014 skal dette arbeidet være ferdigstilt. Omlegging til næringsformål fra mai av, står imidlertid i fare for å bli utsatt på ubestemt tid. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at ny veiforbindelse til havna skal bygges før Muruvik Næringspark etablerer næringsvirksomhet. Den planlagte utbyggingen av Muruvik havn (Reg. 88)har ikke kommet i gang, og bygging av ny veiforbindelse mellom FV 950 og havna er utsatt på ubestemt tid. Næringsetablering i Muruvik Næringspark AS avhenger derfor av endringer i rekkefølgebestemmelsen med hensyn til ny vei. Vi ber derfor om at punkt 3.3 i reguleringsplan 87 for Muruvik Næringspark AS, endres: 3 HEKKEFØL6f Av TIL Ah 3 3 Byggeumrade industri/luyer kan grovplaneres ihht høyder fastsatt i planen, men ikke feraigstilles før ny veg fra fylkesveg 950 til Muruvik havn er ferdigstilt. For å bidra til -spleiselag- på ny vei, foreslår vi å bidra med vår andel ( 3-5 mill) som beskrevet i vedlegg. En slik endring vil ikke forandre på reguleringsplanens formål som lyder: ;I armal kt,;;ideriagsphinen lot Ilararik \ierin;.,,spark LS hal lilrettelegge areal Jor wh.r.;;aan,, ai nieria.:,;nrrrk%ondiet i tilknviam 111 Itanaidif; llururik havn \arn II sporth Ult"pall Flere bedrifter har signalisert interesse for å etablere seg i Muruvik Næringspark, men usikkerhet med hensyn til når de kan ta i bruk området, gjør at de er avventende. Vi søker derfor om et tillegg til punkt 3.3 i reguleringsplan 87: 11,17'IIII(.15p;Irkt"lJ bygtmui (ni fly ii A1iri -ærirh; ic.)f q5i) t i Side89

90 Håper på snarlig og positivt svar. Vennlig hilsen Muruvik Næringspark AS Olav Bjørnstad Daglig leder Side90

91 Det er i dag inngått følgende avtale mellom Muruvik Næringspark (MNP) og Malvik kommune: Fra salg av næringstomt i Muruvik, avsettes 10 % av salgssum, minimum 3 millioner NOK, maksimum 5 millioner NOK, til bygging av ny adkomstvei fra fylkesveg 950 til havneområdet i Muruvik. Beløpet, som er å betrakte som MNPs andel i veiprosjektet, settes på nærmere angitt «veikonto» i 6 år fra dato for tomtesalg. Dersom veibyggingen ikke er påbegynt innen 31/ , oppheves avtalen og eventuelt innbetalt beløp på veikonto (inkl, renter) tilbakeføres MNP. Det legges til grunn at vedtatte veiplan gjennomføres som forutsatt ved inngåelse av denne avtalen. Ved endring i veiplanene, for eksempel nytt trasalg m.v., har MNP rett til å kreve reforhandling av denne avtalen. Punkt 1 og 2 i avtalen forutsetter at planbestemmelsens punkt 3.3 strykes av Malvik kommune. Hommelvik2R-2014 Muruvik Næringspark Malvik kommune Side91

92 SAMLET SAKSFRAMSTILLING UTV.SAKSNR. UTVALG MØTEDATO 1/07 Planutvalget Arkivsaksnr.: 06/385 Arkivkode: REG 87 Saksbehandler: Oddvar Lundberg REG REGULERINGSPLAN FOR MURUVIK PUKKVERK 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg: Reguleringsplan med planbeskrivelse og reg.bestemmelser dat Uttalelser fra: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Bergvesenet Jernbaneverket Muruvik Vel Landbruk, her Miljørettet helsevern, Malvik kommune dat Skriv fra Dagfinn Nygård Fjellsprenging, dat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanens arealdel. Rapport Pukk og grus i Trondheimsregionen, STFK Saksopplysninger: Sak : Privat reguleringsplanforslag, pbl 30 Søker : Dagfinn Nygård Fjellsprengning og grunneier Olav Bjørnstad Planutarbeidelse: Multiconsult AS Lokalisering: Muruvik Kommunen har den 14.september mottatt forslag til reguleringsplan for utvidelse av Muruvik pukkverk. Oppstart av en planprosess har i følge forslagsstiller blitt annonsert i Malvikbladet Side 1 av 11 Side92

93 og Adresseavisen, henholdsvis 12. og 19. april. Naboer og hjemmelshaver er varslet pr brev. Det har kommet 5 eksterne forhåndsuttalelser i forbindelse med oppstartsmeldingen. Et midlertidig forslag ble mottatt i juni og dette har vært gjenstand for intern håndtering på de aktuelle fagavdelingene i kommunen, som har kommet med sine vurderinger av det omsøkte tiltaket. De som har avgitt forhåndsuttalelse er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør Trøndelag fylkeskommune, Bergvesenet, Trondheimsregionens friluftsråd og Muruvik Velforening (vedlagt og referert under). Kort historikk Det ble i 1999 gitt tillatelse til uttak av m 3 steinmasser i dette området. Ifølge opplysninger fra Bergmesteren som har befart område i september 06, så nærmer uttaket seg det kvantum som er tillatt ifølge vedtaket. Med bakgrunn i dette søkes det nå om utvidelse av pukkdriften. Det søkes videre om at områdene når de er klargjort, blir godkjent som næringsarealer. Dagfinn Nygård Fjellsprengning har tidligere levert innspill til revidering av kommuneplanens arealdel, der de søker om at dette området avsettes til næringsformål. Det inkluderer fortsatt drift av pukkverket og frigjøring av næringsarealer underveis, beskrevet i brev datert september mottar kommunen forslag til en reguleringsplan for området. 26 september mottar kommunen søknad om utvidet arealbruk og mottak av rene masser/matjordproduksjon. Rådmannen er av den oppfatning at det her ikke er rasjonelt å behandle flere enkeltsaker innenfor et område der det er fremmet forslag til regulering. En ytterligere utvidelse utover det som har skjedd, vil kreve en dispensasjon som inkluderer varsling av berørte sektormyndigheter og andre, i likhet med reguleringssaken. Med bakgrunn i dette ble det fattet delegert vedtak om at en utvidelse som omsøkt ikke blir godkjent. Arealdisponeringen for det omsøkte området, vil bli behandlet i plansaken. Vedtaket er ikke påklaget. Eksterne forhåndsuttalelser Fylkesmannen i Sør Trøndelag Bemerker at det er kommunen som må fatte beslutning om det skal kreves konsekvensutredning (KU) av omsøkte tiltak. I forhold til de fagområder som Fylkesmannen skal ivareta er det ikke kjente registreringer som tilsier at det utløser en KU. Det er viktig at landbruksinteressene belyses i planarbeidet. Dette gjelder kvalitet på de berørte arealene og hvilke konsekvenser tiltaket kan få for tilgrensende landbruksvirksomhet. Fylkesmannen vil i den videre planprosessen vektlegge at det oppnås tilfredsstillende forhold med hensyn til støy og avrenning. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen legges ut til offentlig ettersyn. Sør-Trøndelag fylkeskommune Det går ikke fram hvilke næringsområder man tenker seg i området når pukkdriften avsluttes. Signaliserer at det kan være problematisk med detaljhandel som kan utvikle seg til et slags Side 2 av 17 Side93

94 kjøpesenter, jevnfør fylkesdelplan Ny Giv s strategier om å bygge opp om eksisterende senterstruktur. Pukkverk er en konfliktfylt aktivitet, pga støy, støv og innsyn. Pga støysoner rundt et slikt anlegg vil det legge beslag på et langt større areal enn selve uttaket. Vi vil anmode kommunen om å vurdere om dette er et område det er riktig å satse på. Dette innebærer en grundig vurdering i forhold til kommuneplanen. Det bør om det åpnes for slik aktivitet arbeides med avskjerming både i forhold til fylkesvegen og eksisterende bebyggelse og eventuell framtidig bebyggelse. Konsekvenser og avbøtende tiltak for friluftsliv bør også tillegges vekt. Jernbaneverket Viser til pågående planlegging av Gjevingåsen tunnel. Det vil i forbindelse med tunnelen bli behov for et såkalt tverrslag. I hovedplanen (internt dokument i JBV) er det foreslått påhugg i Muruvik. Et geoteknisk konsulentfirma har vurdert tre ulike lokaliteter for påhugg/tverrslag. Det viser seg at det anbefalte påhuggsområde ligger innenfor dette området som nå planlegges for massetak/næring. Jernbaneverket skriver at bruksformålene kan kombineres, om det settes av tilstrekkelig område til påhugg, samt veg og massedeponi. I anleggsperioden for tverrslaget er det viktig at det ikke foregår sprenging i pukkverket. Det er også uklart hvordan sprengning i steinbruddet vil kunne påvirke arbeid i hovedtunnelen for Gevingåsen. Det er viktig å vurdere rystelser fra sprengning i steinbruddet sett i forhold til sikkerheten i hovedtunnelen når den er tatt i bruk. Det beste for tunneldriften og sikkerheten i ettertid, vil være at det tas ut mest mulig stein fra steinbruddet før anlegget i Gevingåsen kommer i gang, og så lite som mulig etter at tunnelen er satt i drift. Dette vil kunne følges opp i den kommende driftsplanen. Videre koordinering av arbeidet og forholdet mellom JBV og pukkverket avklares etter at planen er behandlet i kommunen, skriver jernbaneverket i sin uttalelse. Bergvesenet Det må stilles krav i reguleringsbestemmelsene til driftsplan. Bergvesenet foreslår følgende bestemmelse: Før utvidelse av steinbruddet må det utarbeides en drifts- og avslutningsplan for bruddet/næringsarealene. Planen skal forelegges Malvik kommune før godkjenning av Bergvesenet. Planen skal normalt ajourføres hvert 5. år eller etter nærmere avtale med Bergvesenet og Malvik kommune. Bergvesenet kontrollerer at drift og avslutning av bruddet skjer i samsvar med godkjente planer. Dette er av forslagsstiller tatt inn i forslag til reguleringsplan og dermed imøtekommet. Muruvik velforening Omreguleringen har ikke støtte i Muruviks befolkning og de ønsker å kjempe imot saken med de midler som måtte finnes når dette skal behandles politisk. De mener at en utvidelse av pukkverket vil føre til at Muruviks befolkning blir helt avskjermet fra å bruke turområdet og utmarka som ligger i tilknytning til pukkverket. Pukkverket vil dessuten komme altfor nær boligområdene og på den måten forringe bokvaliteten i hele området. Mener det er feil å legge et pukkverk, og senere et næringsområde så tett opp i boligområdet. Side 3 av 17 Side94

95 Utvidelsen av pukkverket vil føre til en betydelig økning av støv og støyplager, som per i dag er stor ifølge beboerne i Muruvik. De går ut fra at en grundig konsekvensanalyse vil bli lagt frem fra tiltakshavers side i sakens anledning. Multiconsult anses ikke som uavhengig i denne saken, så en utredning bør komme fra en annen uavhengig part. Interne uttalelser Landbruk Skogsmark med varierende bonitet og treslag, for det meste gran og furu. Bestokning og tilvekst er lav. Friluftslivet er betydelig, hvor særlig den gamle veien over Gevingåsen benyttes hyppig, særlig av befolkningen i Muruvik, men også folk fra Hommelvik. Når det gjelder vilt og øvrig biologisk mangfold er det ingen registreringer i området i følge viltkart og annen naturtypekartlegging, og naturtypen må betegnes som relativt artsfattig. Det er en betydelig hjorteviltstamme i området generelt. Det er registrert hekking av havørn i bergene i sørøst, det er ingen ting som tyder på at arten er påvirket av eksisterende aktivitet. Det vurderes slik at skogsdriften i området har liten verdi, og at det er større samfunnsmessig nytte knyttet til næringsarealer og uttak av fjell. Det er meget viktig å ivareta friluftslivet. Områder avsatt til dette kan virke noe knappe. Dette gjelder særlig vegetasjonssonen mellom den gamle kongevei og næringsområdet og adkomststi med vegetasjonskorridor i forhold til gamle E6. Det bør videre vurderes om området avsatt til landbruk bør gis formålet friområde/spesialområde. Det må vurderes etablert en parkeringsplass ved starten av adkomstvegen til området. Bekkedraget som går i retning nordsør - vest i området og renner ut i Muruvik, Langbekken, må sikres mot forurensning. Dette gjøres best ved å bevare en funksjonell vegetasjonssone langs bekken. Dette vil også gagne det biologiske mangfoldet og fungere som viltkorridor. For øvrig er det vanskelig å påvise vesentlig negative konsekvenser for biologisk mangfold i forhold til samfunnsnytten en utbygging vil ha. Miljørettet helsevern Grus og pukk er viktige byggeråstoff. Det er viktig å utnytte forekomster som ligger nært markedet. NGU (Norges geotekniske undersøkelser) har vurdert denne forekomsten som meget viktig. Det er knyttet utfordringer til uttak av masser. Ressursen må veies opp mot andre interesser som kulturlandskap, utmark, friluftsområder etc. Det forutsettes at virksomheten drives etter gjeldende lovverk. Bergverksdrift i lokalmiljøet er ofte konfliktfylte virksomheter på grunn av støy, støv og landskapsinngrep (visuell effekt), arealbeslag og tungtrafikk. Det er ofte konflikt med naturog friluftsområder. Sett ut fra et helhetsperspektiv er det nødvendig med god planlegging både av eksisterende- og ny bergverksdrift. Helsemessige krav til driften av virksomheten Uttaksplan Side 4 av 17 Side95

96 lages enn Det søkes om en betydelig utvidelse av pukkverket i forhold til dagens situasjon. Ved en slik utvidelse, må det lages en uttaksplan som angir uttaksretningen av pukk og som inkluderer en rekkefølgebestemmelse, som skal følges. Dette må synliggjøres på et kart. Uforutsette, mulige andre interesser kan da avdekkes. Det må angis hvor lenge driften antas å vare. Støy Pukkverk genererer støy over lange avstander på grunn av sprenging, knusing, sortering og lasting av pukk. En betydelig utvidelse av pukkverket kan bety mer støyulemper ved at avstand til boliger blir redusert eller at naturlig skjerming forsvinner. Det må kartlegges hvor mange som kan bli berørt av problemer knyttet til økt drift ved pukkverket. Avstanden til nærmeste bolig må synliggjøres. Det skal tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke overskride helsemessig forsvarlig nivå. Støyproblemet bør konsekvensutredes. Det bør utføres støyberegninger etter de gjeldende støyretnings-linjene T-1442: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. Resultatene vil avgjøre om det vil kreve støyskjerming rundt pukkverket og støysoner rundt området. Støysonekart kan utarbeides. Pukkverket ligger i et område med lite bebyggelse, omgitt med skog som absorberer både støy og støv. Det er svært viktig at denne støybuffersonen mot bebyggelsen i Muruvik ikke berøres. Utslipp Tungtransporten vil gi utslipp av forurensede stoffer som CO 2, NO 2, svevestøv som sot og vegstøv. Utslippet vil påvirke luftkvaliteten i området. Problemet vil være størst på kalde- og tørre vinterdager. Knusing av stein vil også medføre støvproblemer som vil påvirke luftkvaliteten i området. Det må undersøkes om det finnes metoder som kan dempe støvproduksjonen ved knusing av stein, blant annet med bruk av vann. Trafikk En utvidelse av pukkverket betyr økt trafikk langs Malvikvegen, fra produksjonssted og til stedet hvor massene skal brukes. Vegnettet i området har adskilt gang- og sykkelveg. Det er lite ferdsel av folk langs Malvikvegen i dette området. Landskapsinngrep Sikrings- og opprydningsplikten bør inngå som en naturlig del av driften. Det må en etterbruksplan for området. Det må settes strenge krav til hvordan området skal standsettes etter avsluttet drift. Rehabilitering er en større utfordring for store uttak for små uttak. Friluftsområde Pukkverket ligger ved inngangsporten til et friluftsområde. Turområde benyttes av mennesker både fra Muruvik, Solbakken, Gjevingåsen etc. En utvidelse av pukkverket vil komme i konflikt med friluftsinteressene. Inngangsporten til turområdet må bevares og allmennheten sikres fri ferdsel. Bruk av naturen fremmer folkehelsen. Helsemessige krav i virksomheten Side 5 av 17 Side96

97 Sanitære forhold. Det skal være tilgjengelig toalett og tilgang på vann for ansatte, i virksomheten. I dag er et mobilt toalett plassert på området. Vannkanne for håndvask, er plassert på toalettet. Håndtering av toalettforholdene som tømming og renhold må dokumenteres. Avfall skal håndteres på en hygienisk måte. Avfallskonteiner skal være tilgjengelig på området. Konklusjon Utvidelsen av pukkverket må ses i sammenheng med behovet for pukk og konfliktene dette skaper, det er påkrevet at det blir iverksatt tiltak som beskrevet for å redusere belastningen på helse- og miljøsiden. Forslagstillers beskrivelse av forslag til reguleringsplan PLANOMRÅDET / EKSISTERENDE SITUASJON Muruvik pukkverk har vært i drift siden 2002 og det har vært privatrettslig avtale om drift av pukkverket siden da. Dagens bruddområde ligger 200 m sør-øst for Fylkesvei 950 ved Muruvik tettsted. Gamle kongevei, med Gjevingåsen i bakgrunnen, avgrenser området i sør. Virksomheten er godt skjermet i landskapet. Planområdet domineres av furu og lyng på haugene. I lavere partier dominerer grana. Den nærmeste boligen ligger ca. 280 m fra dagens pukkverk. Hele uttaksområdet med tilhørende bygninger/maskiner, lagerområder og adkomstveg ligger på eiendom gnr/bnr 55/1 som eies av Olav Bjørnstad. 1.3 TIDLIGERE VEDTAK / HISTORIE Eksisterende steinbrudd ble godkjent med et relativt enkelt plangrunnlag, for å ta ut masser fra en markert fjellformasjon i terrenget. Det godkjente planområdet var på ca. 5 daa. Det området som nå blir benyttet i tilknytning til steinbruddet er på over 25 daa. 1.4 MÅLSETTING Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en rapport med oversikt og vurdering av Pukk og grus i Trondheimsregionen datert Rapporten er i to deler: Del 1 Status og problemstillinger Del 2 Strategier og retningslinjer I del 1 er forekomstene omtalt kommunevis. Under Malvik kommune står følgende om pukkforekomsten sitat: Pukkforekomsten i Brannlia er derimot klassifisert som meget viktig. Materialet i forekomsten er av svært god kvalittet, og bør derfor forbeholdes høyverdige formål (NGU-rapport ). Et nyere uttak av pukk har pågått i en 4-5 års periode i Muruvik. Denne forekomsten har meget god kvalitet og er vurdert som meget viktig. I del 2 er det listet opp retningslinjer i 11 punkter sitat: Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet da dette er vårt kanskje viktigste byggeråstoff. Det oppmuntres til økt bruk av pukk framfor grus, grunnet begrensede grusressurser. Side 6 av 17 Side97

98 Vassdragsnære uttak frarådes. Selv om ingen uttak er konfliktfrie, bør det ved nye/utvidelse tas hensyn til nærliggende bebyggelse, friluftsinteresser, kulturlandskap, rasfare, dyre.- og planteliv og mulige ulemper ved transport. Uttakene bør skje så nær markedet som hensynene til eksisterende og framtidig bebyggelse tillater. Dette for å minimalisere kostnader og miljøulemper ved transport. For å få færrest mulige inngrep er det en fordel med få store uttak og å se på utvidet drift av eksisterende uttak framfor å åpne nye. ( ) Med disse signalene fra rapporten om Pukk og grus i Trondheimsregionen synes det klart at forekomsten som drives av Muruvik Pukkverk har god kvalitet og er plassert meget gunstig i forhold til ovennevnte tilrådninger. Disse signalene er sterkt medvirkende til at grunneier og driver i Muruvik Pukkverk ønsker å utvide drifta. 2. BESKRIVELSE AV PLANEN Kartgrunnlaget har ekvidistanse på 5m. Reguleringsplanen er framstilt i målestokk 1:2000. Snitt av området finnes i Forslag til utvidet drift (MC ). 2.1 AREALBRUK Planområdet er på totalt 199 daa, hvorav det planlagte steinbruddet legger beslag på 103 daa. Arealene innenfor planområdet deles inn i følgende formål: Byggeområde o Område for industri/lager Landbruksområder o Annet landbruksområde Friområder o Offentlig friområde/turveg Spesialområder o Frisiktsone ved veg o Bevaring av bygninger og anlegg o Område for særskilte anlegg Fellesområder o Felles avkjørsel Kombinerte formål o Spesialområde-Steinbrudd og Byggeområde-Industri/lager Buffersone rundt bruddet I området rundt bruddet er det avsatt en buffersone med skog som skal skjerme bruddet mot innsyn, støy og støv. Buffersonen skal beskyttes og pleies slik at det naturlige landskapet blir ivaretatt og det er ikke tillatt med inngrep eller lagervirksomhet i dette området. Evt. steiner og annet avfall som faller inn i sonen, skal ryddes opp umiddelbart Steinbruddet og næringsarealer Steinbruddet har adkomst fra Fv 950, Dagfinn Nygård Fjellsprengning har ansvar for vedlikehold av adkomstvegen. Arealene innenfor området for steinbrudd og masseuttak skal nyttes til uttak, foredling og midlertidig lager for uttatte masser. Det skal også foregå matjordproduksjon av tilkjørte og Side 7 av 17 Side98

99 avdekkede masser samt mottak av gjødsel fra naboer. I uttaksområdet vil det bli benyttet bl.a. et mobilt knuseverk. Virksomheten må hele tiden skje i overensstemmelse med gjeldende regler.. Etter hvert som virksomheten i steinbruddet avsluttes skal området settes i stand for næringsvirksomhet. Adkomstvegen vil bli videreført til de nye virksomhetene. 3. KONSEKVENSER AV TILTAKET 3.1 LANDSKAPSBILDE Inngrepet vil ikke føre til vesentlige endringer av silhuetten til området og underordner seg hovedstrukturen i landskapet. Inngrepet vil være synlig fra Fv 950 på toppen av Solbakken, men ikke fra boligområdene i Muruvik. Mellom Fv 950 og steinbruddet bevares eksisterende terreng og skog slik at pukkverket fortsatt er godt skjult fra denne siden. 3.2 FRILUFTSLIV Gamle Kongevei blir ikke berørt av tiltaket. En buffersone skog på min. 35 m skal sikre nærområdet til den gamle vegtraseen. Adkomsten til denne veien fra boligområdet i Muruvik vil bli berørt av tiltaket. Planen viser ny trase for turvegforbindelsen. 3.3 NATURMILJØ Ifølge Malvik kommune finnes ingen registreringer av spesielle miljøverdier ihht. kartlegging av biologisk mangfold innenfor planområdet. Det opplyses videre at Havørn hekker i bergene ovenfor Muruvik, men denne blir nok ikke påvirket av utvidelsen så lenge den ikke er påvirket av det som har foregått hittil. 3.4 KULTURMINNER (Brev fra Sør Trøndelag fylkeskommune, 14. august 2006) Sør Trøndelag fylkeskommune har gjennomført en befaring for å vurdere kulturminneinteresser i planområdet. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet. Planområdet grenser imidlertid inn mot en gammel veg som passerer gjennom området i retning SV NØ. Denne vegen ble anlagt i 1835 og er den tredje av til sammen seks generasjoner hovedveg som utgjør forbindelsen mellom Sør- og Nord-Trøndelag over Gjevingåsen. Til sammen utgjør dette et kulturmiljø av nasjonal verneverdi. Dette er understreket gjennom at Gjevingåsen er ett av de utvalgte vegmiljøene i nasjonal verneplan for veger og vegrelaterte kulturminner. Vegmiljøet på Gjevingåsen representerer om lag 500 års veghistorie, fra den middelalderske ridevegen (fra ca og automatisk fredet etter kulturminneloven) til kjørevegen fra Vegene er lett lesbare i terrenget og har stor opplevelses- og formidlingsverdi. 3.5 FORURENSING Støy, støv og annen forurensing Disse forhold reguleres gjennom gjeldende pålegg/bestemmelser. Dokumentasjon av støyproblematikk er utarbeidet som en egen rapport (MC ) som er vedlegg til planen. Nødvendige støyberegninger er foretatt og støydempende tiltak er innarbeidet i reguleringsplanen. Side 8 av 17 Side99

100 Bildet viser dagens pukkverk. Administrasjonens vurdering: Det søkes gjennom denne reguleringen å legge til rette for 2 arealbruksformål: 1: Uttak av steinmasser Driftstiden for steinbruddet vil være avhengig av markedssituasjonen. Etter endt bruk kan slike områder tilbakeføres til landbruksformål. 2: Næringsområde Dette må betraktes som en varig endring av arealbruksformål og etablering av et nytt område for industri/lagervirksomhet (se skriv dat fra Dagfinn Nygård Fjellsprenging). Forholdet til overordnede planer I kommuneplanens arealdel framstår området som LNF, landbruks, natur og friluftsområde. Omsøkte tiltak er ikke i tråd med kommuneplanen. Når det fremmes reguleringsplaner for et område, skal man likevel vurdere om omsøkte areal kan tilrådes omdisponert til andre formål enn det som framgår av kommuneplanens arealdel, da etter en planprosess jfr. plan- og bygningsloven. Det ble vedtatt en rapport av Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen/Sør-Trøndelag Fylkeskommune den , kalt Pukk og grus i Trondheimsregionen, som får status som en interkommunal utredning, jfr. vedtak. Tilrådningene skal legges til grunn for ressursforvaltningen og arealplanleggingen i Trondheimsregionen. Rapporten beskriver alt fra pukk og grusforekomster til utfordringer/konflikter ved etablering av uttaksområder. Det anbefales at det etableres få, men store uttak, der man søker å unngå konflikter med annen arealbruk. For Malvik kommune beskrives pukkforekomsten i Brannlia å være av meget høy kvalitet, som bør forbeholdes høyverdige formål. Forekomsten i Muruvik har i følge rapporten god kvalitet. Pukkverk i Muruvik Side 9 av 17 Side100

101 Søker beskriver at området er godt egnet for formålet og at det er lite skjemmende. Rådmannen kan si seg enig i at selve området hvor uttaket planlegges, i seg selv ligger til rette for slik aktivitet. Det som det imidlertid må tas høyde for, når man planlegger for slik virksomhet, er at betydelige områder rundt selve uttaksområdet vil bli berørt. Det være seg i form av forurensning, som støy og støv fra selve pukkverksdriften og transporten av massene. Dette betyr at bufferområder rundt pukkverket vil bli liggende innenfor såkalte støysoner, der det vil være nødvendig med restriksjoner i forhold til arealbruk. Dette betyr at området må vurderes helhetlig, der forhold til eksisterende arealbruk og framtidig bruk av områdene inngår. Spesielt nord for fv 950 (gamle E6), som tidligere har blitt lansert som framtidig boligområde i kommunale oversiktsplaner (Hommelvikhøgda). For å vurdere den samfunnsmessige nytten av pukk som ressurs, er den ferske rapporten for Trondheimsregionen et godt grunnlag. Det framgår her at grus er nærmest en mangelvare, mens pukkforekomstene er langt bedre. Prisnivået er slik at maksimal lønnsom frakteavstand regnes å være km. Når situasjonen er slik at pukk i dag ikke er noen mangelvare, bør man strekke seg langt for å ivareta nødvendige arealbrukshensyn, som bl.a konflikter knyttet til slik aktivitet. Rådmannen er derfor av den oppfatning at storstilt pukkverksdrift over et lengre tidsrom, ikke er å anbefale ut fra dagens ressurssituasjon. Også av hensyn til eksisterende befolkning i Muruvik og senere muligheter for ulike etableringer (eks boligområde) nord for fylkesvegen, anbefales ikke området omdisponert til massetak. Rådmannen mener at aktuelle områder for masseuttak ideelt sett, skal behandles og avsettes gjennom kommuneplanens arealdel, dette er i tråd med anbefalinger gitt gjennom tidligere nevnte rapport, for hvordan man skal gå fram i slike saker. På dette nivået har man mulighet for å vurdere flere aktuelle områder opp mot hverandre, for så å avsette de best egnete lokaliteter. Rette myndighet har mulighet for å stille krav om konsekvensutredning (KU), jfr forskrift nr 276. Iht. forskriften utløser ikke tiltaket et direkte krav om konsekvensutredning, da grensen for dette er satt på 2 millioner m 3 uttak, eller der minst 200 dekar overflate blir berørt. I dette tilfellet er det kommunen som er gitt myndighet i denne type saker, der aktuelle sektormyndigheter (eks Fylkesmannen) har rett til å uttale seg. Fylkesmannen skriver i sitt brev dat at det ikke foreligger registreringer som tilsier at det ut fra deres fagområder bør foretas en KU. Det er opp til kommunen å foreta den endelige vurderingen. Fylkesmannen skriver videre at de vil i den videre planprosessen ut fra miljøhensyn, vektlegge at det oppnås tilfredsstillende forhold med hensyn til støy og avrenning. Planmyndigheten i kommunen har ikke fattet en beslutning om det skal kreves KU, iht. til forskriftens 3 og 4, tiltak som kan utløse et krav. Planmyndigheten må derfor i denne behandlingen av planforslaget vurdere om kommunen vil kreve en formell KU - prosess, eller om hensynene ivaretas på en god måte i reguleringsplanprosessen. Rådmannens vurdering av forskriftens 4 opp mot tiltaket, er at det ikke utløser et KU - krav. Miljøhensyn og andre arealplanfaglige vurderinger, vil bli ivaretatt gjennom reguleringsplansaken og evt. påfølgende søknader etter pbl 93, om planen blir stadfestet. Næringsområde Side 10 av 17 Side101

102 Reguleringsforslaget innebærer at uttaksområdet etter hvert skal ferdigstilles som næringsområde, totalt mer enn 100 daa. Noen tidsplan for uttak og ferdigstillelse fulgte ikke reguleringsplanmateriale, noe som Rådmannen ville forlangt om tilfelle var å gå inn for pukkverksdrift. Det har i brevs form blitt påpekt ovenfor søker tidlig i prosessen, at utkast til driftsplan bør foreligge ved planforslaget, før behandling i kommunen. Når Rådmannen ikke ser det aktuelt å innstille på godkjenning av massetak, kan man i første omgang ta stilling til om det er politisk vilje til omdisponering av det omsøkte området fra landbruk til næring. Det må innarbeides reguleringsbestemmelser om at tiltaket skal illustreres gjennom situasjonsplaner og snittegninger o.l, før det gis tillatelse til terrenginngrep/byggetillatelse. Det kan også videre i planprosessen (om planen blir lagt ut), etter høring og videre arbeid med saken, bli stilt krav til nødvendig dokumentasjon. Kommunen har senere mottatt skriv fra søker den 7. desember, der det framkommer nye opplysninger i saken. Sikkerhetsmessige forhold knyttet til den kommende tunnelen gjennom Gevingåsen, setter begrensninger i forhold til et pukkverk, skriver Nygård i sitt brev. Dette har Jernbaneverket også skrevet i sitt innspill til melding om planoppstart, men Jernbaneverket har ikke her direkte avvist pukkverksdrift, men sier at dette må vurderes videre etter at kommunen har behandlet reguleringsplanen. Dette må sees slik at JBV ikke vil gå mer detaljert til verks, før kommunen har tatt stilling til foreliggende forslag til regulering/arealdisponering. Søker ønsker å gå videre med sine planer om å få regulere arealet til næringsformål. Søker beskriver videre at dette haster, for å unngå sprenging som kan komme i konflikt med jernbaneverket sitt anlegg. Kommunen må derfor nå vurdere om området kan omdisponeres til næringsformål, om dette skal kunne bli en realitet, i følge søker. Blir området regulert til næring må tomten sannsynligvis ferdigstilles på kort tid, for å unngå problemer i forhold til tunneldriften. Hvor lang tid som er disponibel må bli en sak der Jernbaneverkets krav til sikkerhet for tunnelen/anlegget legges til grunn. Dette har ikke Rådmannen oversikt over, men forventer et utspill i forhold til dette om planen legges ut til offentlig ettersyn. Dette medfører også at anleggsperioden og belastninger knyttet til denne, er begrenset i tid, i motsetning til om det tillates vanlig pukkverksdrift over flere år. Ny tomt til næringsformål Søker har tidligere, på det stadiet i planprosessen da det var mer aktuelt med en langvarig pukkverksdrift, uttalt at massene skal tas ut i en gjennomsnittlig dybde på 8 meter for hele uttaksområdet. Dette tilsvarer et uttak på mellom m 3-1 mill. m 3. Det er ikke levert snittegninger (evt terrengmodell) som viser hvordan et slikt uttak vil bli. Det er varierende topologi innenfor området som er avsatt til næringsformål, så en beskrivelse på 8 meter i snitt for hele tomta, er lite beskrivende for tiltaket/inngrepet. Det har stor betydning for størrelsen på masseuttaket (m 3 ) hvordan tomten arronderes. Det er fullt mulig å tilrettelegge for næringsareal uten å ta ut 1 mill. m 3. For å oppnå en så kort sprengningsperiode som mulig, er det av stor betydning hvordan dette planlegges gjennomført. I et samfunnsmessig perspektiv er det også av stor betydning hvor mye masser det kan være mulig å få avsetning på i lokalmiljøet, da transport over lengre avstander ikke er å betrakte som lønnsomt og heller ikke ønskelig. Side 11 av 17 Side102

103 Slik Rådmannen ser det vil det være fornuftig å se på en tomtearrondering som innebærer et masseuttak som harmonerer med behovet for næringsareal og til steinmasser i nærområdet. Dette både når det gjelder driftstid med tanke på beboere i området og forholdet til Jernbaneverkets tunnelanlegg. Dette medfører at man må gå mer detaljert til verks når det gjelder planavgrensning, og/eller hvor grensen skal settes for uttak, som utstrekning og høydefastsetting. Dette vil bli et tema videre i prosessen, om planen blir lagt fram til offentlig ettersyn av reguleringsmyndigheten. Samfunnsperspektivet Rådmannens syn på saken er at om den samfunnsøkonomiske nytten knyttet til dette næringsområdet vurderes å være større enn summen av framtidige arealbrukskonflikter, bør det kunne aksepteres en regulering til næringsformål. Dette vil bl.a være avhengig av hvordan tilrettelegging av tomten vil bli og hva som etableres av næringsaktivitet. God tilrettelegging og avskjermende tiltak som vegetasjonskledde buffersoner, vil kunne gi rom for aktivitet som ikke medfører ulemper for det etablerte samfunn, og kommunale planer for framtidig utvikling. På den annen side kan en industrietablering medføre at store områder blir beslaglagt og forringes, om viktige faktorer i den videre prosessen ikke blir fanget opp og ivaretatt på en god måte. Rådmannen mener at det er av vesentlig betydning for om området bør omdisponeres, at det knyttes opp mot planene for Muruvik Havn og planer for ny vegtrasè fra fv 950 til havna. Det er ikke ønskelig med en fragmentering av landskapet, ved å tillate etableringer spredt utover kommunen. Om det ikke knyttes direkte til Muruvik havn, mener Rådmannen man må løfte blikket over kommunen å gjøre helhetlige vurderinger knyttet til hvor kommunen ønsker næringsetableringer i de nærmeste årene. Om dette blir liggende som en øy for seg selv uten forbindelser til havna, bør man heller vurdere en utvidelse av næringsområdene på Sveberg, for å samle næringsetableringene. Dette vil også være i tråd med kommuneplanens arealdel. Muruvik Havn Det er som kjent nylig påstartet en planprosess over dette området som også innebærer ny adkomst til havneområdet. I planprosessen skal det utredes om havneområdet skal utvides. Om situasjonen blir slik at området skal fylles ut, trengs det betydelig mengder masse. Masser for klargjøring av nytt næringsareal på sørsiden av fylkesvegen kan da bli aktuelle. Korte frakteavstander gir transportøkonomiske og miljømessige fordeler. Hvis de foreløpige vegplanene mellom dette området og havneanlegget blir en realitet, vil det være store transportmessige fordeler knyttet til næringsaktivitet på omsøkte område. For å oppnå disse fordelene, må det tilrettelegges for en virksomhet hvor store deler av transporten til og fra område går sjøveien. Avhengig av hvilken form for produksjon det legges opp til, kan dette medføre avlastning av hovedvegnettet i regionen. Rådmannen ser positivt på planene, men fremhever at disse prosjektene er avhengig av hverandre. Man bør ikke gå inn for etablering av et næringsområde før ny veg er på plass. Hvis ikke dette er på plass, vil en etablering sannsynligvis medføre økt belastning på dagens vegnett gjennom Muruvik. Planprosessen knyttet til ny veg er i oppstartsfasen. Det er mulig å stille rekkefølgebestemmelser i reguleringsbestemmelsene om at ny veg til havna skal være på plass, før området kan tas i bruk. Dette medfører at flere aktører kan ønske å bidra til gjennomføring av vegprosjektet. Området kan også da tenkes å bli mer interessant for havneaktørene, slik at man oppnår at området blir nyttet til et formål som er av Side 12 av 17 Side103

104 samfunnsmessig betydning (sjøtransport). Ferdigstillelse og salg/etablering av industri på arealet uavhengig av Havna, kan medføre at det blir brukt til formål som ikke vil tjene utviklingen av havneområdet. Noe som etter Rådmannens syn ikke er ønskelig. Kommunalteknikk Malvik kommune har ikke i dag kapasitet på sine anlegg i Muruvik til å ta imot en næringsetablering. Dette ut fra hensynet til krav om brannvannsdekning. Utbygger vil i medhold av plan- og bygningsloven måtte stå for opparbeidelsen av nødvendig teknisk infrastruktur, for å dekke sine behov. Avhengig av hvilken næringsaktivitet som etableres, kan det utløse diverse krav bl.a rensing av avløpsvann fra området. Framdrift Rådmannen er av den oppfatning at disse sakene, nytt næringsområde og ny havn/veg må sees i sammenheng. Det er derfor en utfordring å finne riktig framgangsmåte, med såpass mange usikre momenter. Rådmannen ser 2 mulige framgangsmåter i denne saken: 1: Planutvalget kan velge å legge forslag til reguleringsplan med evt. vilkår ut til offentlig ettersyn, for å få utfyllende uttalelser fra de berørte partene, som bl.a Jernbaneverket, som har betydelig interesser i dette området. Jernbaneverket kan ha innvendinger som er avgjørende for utfallet av saken. Videre behandling og vedtak knyttes til reguleringsplan for ny veg og havna. 2: Planutvalget ønsker ikke at området skal tas i bruk til næringsformål, men at området skal opprettholde sin status som LNF område. Det betyr at driver/grunneier må istandsette arealet som er midlertidig omdisponert, iht. til tidligere vedtak. Søker mener at det må treffes en avgjørelse nå, om området skal la seg omdisponere til næringsområde. Dette pga. at Jernbaneverket ikke vil ha sprengning i området under deres anleggsvirksomhet eller når tunnelen står ferdig. Kommunen sitter som tidligere nevnt ikke på detaljerte opplysninger som bekrefter dette, men det er nevnt i innspill at det kan bli snakk om restriksjoner. Om planutvalget velger å legge forslaget til regulering ut til offentlig ettersyn, vil Jernbaneverket måtte uttale seg mer konkret til dette forslaget. Rådmannen forventer at JBV kan bekrefte/avkrefte hva som er mulig i dette området i forhold til deres interesser, om planen blir lagt ut til offentlig ettersyn. Viktige hensyn i planleggingen/konklusjon Rådmannen mener det gjennom prosessen har blitt lagt inn forslag til bestemmelser som er bedret i forhold til første utkast. Dette gjelder bl.a adkomst til friluftsområdet og buffersoner mot det verneverdige vegkulturminnet, kalt gamle kongeveg. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav til forurensning som støy og støv. Det er også utarbeidet en støyrapport som gir anbefalinger til driften, støyhensyn osv. Dagens krav og retningslinjer skal overholdes. Rekkefølgebestemmelsene til planområdet omhandler: etablering av støyvoll før drift i S1 og S2. Side 13 av 17 Side104

105 turvegtrasè før område S2 tas i bruk til steinbrudd. bebyggelsesplaner før tomter fradeles eller bebygges med industri/lagervirksomhet. Massedeponi og rømningsveier for Jernbanen virker å være ivaretatt. Rådmannen ønsker i tillegg til dette at følgende bestemmelser tas inn: 1) Området kan ikke tas i bruk til næringsareal før ny veg til havneområdet er ferdigstilt. 2) Turvegtraseen opparbeides før arbeid starter i S1 og S2, ny tilføyelse S1 til pkt ) Det skal innarbeides bestemmelser om at det kreves dokumentasjon på hvordan tomten skal avsluttes, som situasjonsplaner og snittegninger før kommunen behandler søknader etter pbl 93. 4) I den nordre delen av planområdet er det lagt inn et område, gitt formålet landbruk. Som buffer til et såpass stort næringsområde, mener Rådmannen at formålet må endres til spesialområde parkbelte i industristrøk. Dette blir da et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene, forslag til 6 utgår. Det bør til dette området formes en reguleringsbestemmelse, som åpner muligheten for at reguleringsmyndigheten kan stille krav til opparbeidelse av parkbelte, evt bevaring av naturlig vegetasjon for å hindre innsyn, støy etc. 5) Rådmannen mener det med hensyn til samfunnsinteressene må opparbeides en parkeringplass, som er tiltenkt brukerne av friområdene/utmarka. Friluftsområdene som ligger inntil foreslåtte næringsområde er attraktive områder. Når man stadig tar i bruk nye områder til bebyggelse, er det viktig å ivareta løsninger som ikke vanskeliggjør fortsatt bruk av markaområdene til friluftsliv. Parkeringsplassen skal opparbeides samtidig med turvegtraseen. 6) Det må knyttes en bestemmelse til ferdigstillelse av arealet, hvor lang anleggsperiode som tillates. Dette innarbeides i den videre planprosessen. Rådmannen mener at forslagsstiller må innarbeide punktene 1-5 i planforslaget, før planen blir lagt ut til offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 27-1 pkt. 2 vedtar planutvalget at saken legges ut til offentlig ettersyn på følgende vilkår: - Spesialområde steinbrudd tas ut av planen Følgende bestemmelser tas inn: 1) Området kan ikke tas i bruk til næringsareal før ny veg til havneområdet er ferdigstilt. 2) Turvegtraseen opparbeides før arbeid starter i S1 og S2, ny tilføyelse S1 til pkt Side 14 av 17 Side105

106 3) Det skal innarbeides bestemmelser om at det kreves dokumentasjon på hvordan tomten skal avsluttes, som situasjonsplaner og snittegninger før kommunen behandler søknader etter pbl 93. 4) I den nordre delen av planområdet er det lagt inn et område, gitt formålet landbruk. Som buffer til et såpass stort næringsområde, mener Rådmannen at formålet må endres til spesialområde parkbelte i industristrøk. Dette blir da et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene, forslag til 6 utgår. Det bør til dette området formes en reguleringsbestemmelse, som åpner muligheten for at reguleringsmyndigheten kan stille krav til opparbeidelse av parkbelte, evt bevaring av naturlig vegetasjon for å hindre innsyn, støy etc. 5) Rådmannen mener det med hensyn til samfunnsinteressene må opparbeides en parkeringplass, som er tiltenkt brukerne av friområdene/utmarka. Friluftsområdene som ligger inntil foreslåtte næringsområde er attraktive områder. Når man stadig tar i bruk nye områder til bebyggelse, er det viktig å ivareta løsninger som ikke vanskeliggjør fortsatt bruk av markaområdene til friluftsliv. Parkeringsplassen skal opparbeides samtidig med turveitraseen. 6) Det må knyttes en bestemmelse til ferdigstillelse av arealet, driftstid i antall år. Dette innarbeides før endelig planvedtak. Rådmannen mener at forslagsstiller må innarbeide punktene 1-5 i planforslaget, før planen blir lagt ut til offentlig ettersyn. Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 1/07 Behandling: Terje Hansen fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken vedr. næringsareal ved steinbruddet sendes tilbake til administrasjonen for å vurdere et større næringsareal med ny veiføring til havneterminal. Utsettelsesforslaget fra Terje Hansen fikk 1 stemme og ble ikke vedtatt. Lars Refseth fremmet følgende forslag: Kolle i nord-østlige hjørne (begrenset ved kote 100 moh) av området reguleres som spesialområde med formål bevaring langs kulturminnet kongevei. Dette for å unngå en svært høy skjæring mot omsøkt næringsområde. Side 15 av 17 Side106

107 Per Walseth fremmet følgende endringsforslag: Følgende setning tas ut: Området kan ikke tas i bruk til næringsareal før ny veg til havneområdet er ferdigstilt. Følgende setning tas inn: Etablering av næring i næringsarealet relatert til havneområdet i Muruvik kan ikke skje før ny veg til havneområdet er ferdigstilt. Votering: Forslaget fra Lars Refseth fikk 1 stemme og ble ikke vedtatt. Forslaget fra Per Walseth ble satt opp mot innstillingens pkt 1. Forslaget fra Walseth fikk 4 stemmer og ble vedtatt. Innstillingens pkt 2-6 ble enstemmig vedtatt. Innstillingen med endringsforslaget fra Per Walseth ble deretter enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 27-1 pkt. 2 vedtar planutvalget at saken legges ut til offentlig ettersyn på følgende vilkår: - Spesialområde steinbrudd tas ut av planen Følgende bestemmelser tas inn: 1) Etablering av næring i næringsarealet relatert til havneområdet i Muruvik kan ikke skje før ny veg til havneområdet er ferdigstilt. 2) Turvegtraseen opparbeides før arbeid starter i S1 og S2, ny tilføyelse S1 til pkt ) Det skal innarbeides bestemmelser om at det kreves dokumentasjon på hvordan tomten skal avsluttes, som situasjonsplaner og snittegninger før kommunen behandler søknader etter pbl 93. 4) I den nordre delen av planområdet er det lagt inn et område, gitt formålet landbruk. Som buffer til et såpass stort næringsområde, mener Rådmannen at formålet må endres til spesialområde parkbelte i industristrøk. Dette blir da et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene, forslag til 6 utgår. Det bør til dette området formes en reguleringsbestemmelse, som åpner muligheten for at reguleringsmyndigheten kan stille krav til opparbeidelse av parkbelte, evt bevaring av naturlig vegetasjon for å hindre innsyn, støy etc. 5) Rådmannen mener det med hensyn til samfunnsinteressene må opparbeides en parkeringplass, som er tiltenkt brukerne av friområdene/utmarka. Friluftsområdene som ligger inntil foreslåtte næringsområde er attraktive områder. Når man stadig tar i bruk nye områder Side 16 av 17 Side107

108 til bebyggelse, er det viktig å ivareta løsninger som ikke vanskeliggjør fortsatt bruk av markaområdene til friluftsliv. Parkeringsplassen skal opparbeides samtidig med turveitraseen. 6) Det må knyttes en bestemmelse til ferdigstillelse av arealet, driftstid i antall år. Dette innarbeides før endelig planvedtak. Rådmannen mener at forslagsstiller må innarbeide punktene 1-5 i planforslaget, før planen blir lagt ut til offentlig ettersyn. Rett utskrift, 24/1-07 Ann Kristin Røkke Kopi: Dagfinn Nygård Fjellsprengning AS, Randi Kjæremsvei 6A, 7053 Ranheim Olav Bjørnstad, 7550 Hommelvik Multiconsult AS, sluppenveien 23, 7486 Trondheim Side 17 av 17 Side108

109 SAMLET SAKSFRAMSTILLING UTV.SAKSNR. UTVALG MØTEDATO 1/07 Planutvalget /08 Planutvalget Arkivsaksnr.: 06/385 Arkivkode: REG 87 Saksbehandler: Synne Rudsar REG REGULERINGSPLAN FOR MURUVIK NÆRINGSAREAL - 2.GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Støyrapport, Multiconsult rev. okt Møtereferat mellom Fylkesmann, tiltakshaver, grunneier og kommunen 3. Ny vurdering fra Fylkesmannen, datert Bestemmelser, datert Plankart, datert Ortofoto over området med omrisset av planområdet og markerte høyder Vedlegg nettet ( fane Utbyggingsområder, 87_Muruvik næringsområde) Samlet saksframlegg 1.gangs behandling, utv.saksnr 1/07, Innkomne merknader fra offentlig ettersyn Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanens arealdel Rapport Pukk og grus i Trondheimsregionen, Samarb.utv. for Trondheimsregionen/STfk, 2006 Utv.saksnr. 24/06 Gjennomgang av virksomheten i steinbrudd i Muruvik, Kontrollutvalget, møtedato , arkivnr. 06/2590 Saksopplysninger: Sak : 2.gangs behandling av Reguleringsplan for Muruvik næringsareal Forslagsstiller : Nygård Fjellsprengning AS og grunneier Olav Bjørnstad Planlegger : Multiconsult AS Lokalisering : Muruvik Side 1 av E Side109

110 Planstatus Det omsøkte området er gjennom kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område med forbud mot utbygging. Gjennom den pågående revisjonen av arealdelen er det ikke vurdert endret formål for området. Tiltakshaver har levert innspill til revideringen av arealdelen som anbefalt av administrasjonen, men deretter fremmet tiltakshaver et forslag til reguleringsplan. Innspillet til arealdelen ble gjennom arbeidet med Planprogrammet vurdert som ikke aktuelt å ta inn i planen da forslag til reguleringsplan allerede var sendt kommunen. Generelt når det gjelder områder for steinbrudd i kommunen, er det gjennom planprogrammet ikke foretatt en egen vurdering av mulige uttaksområder. Når det gjelder boligutviklingen i Muruvik er det fra private aktører og grunneiere interesse for å legge til rette for flere boliger i området. Kommunen behandlet 2007 en forespørsel (akrivsak 07/775) om boligutbygging i Muruvik hvor planutvalget anbefalte ikke å gå videre med planene nå, men at området kunne bli gjenstand for vurdering ved senere rullering av overordnet plan. Kommunedelplanen for Muruvik åpner for utbygging av området Aasbakk (området stilt på vent til løsning for veg til havna er avklart). Når det gjelder tilgrensende områder er Hommelvikhøgda omtalt i arealdelen som et framtidig boligområde i kommunen. Fra Hommelvikhøgda vil man mot øst ha innsyn rett inn i det foreslåtte næringsområdet. Historikk - oppsummering I 1999 fikk grunneier innvilget en midlertidig dispensasjon for uttak av masse i området. Det ble satt vilkår om maksimalt uttak gjennom driftsplan på m³, uttak av en markert kolle i terrenget. I vedtaket fra planutvalget (utv.saksnr. 23/99, ) poengteres det at man ikke kan forvente utvidelse av driften. Den midlertidige dispensasjonen ble gitt for 5 år og avslutningsdato ble satt til Utslippstillatelsen var tidsbegrenset til Uttaket av den aktuelle kollen startet først opp i 2002 med en annen driver da søker av dispensasjonen solgte sine rettigheter videre i det samme året til Dagfinn Nygård fjellsprengning AS. En skal ikke se bort fra at skifte av driver samt overtakelse av utslipstillatelsen fra Fylkesmannen datert , kan ha ført til uklarheter rundt premissene for driften, bl.a. avslutningsdato. Driften av pukkverket i Muruvik hadde siste virkedag Når det gjelder størrelsen på uttaksområdet var dette satt til 5 daa gjennom dispensasjonen. Som følge av et pålegg fra Fylkesmannen om bygging av støyvoll, ble anleggsområdet utvidet med ca.20 daa i Denne utvidelsen av arealbruken var ikke klarert med kommunen i forkant, men redegjort for av driver av pukkverket i januar Utvidelsen av anleggsområdet gjaldt midlertidig bruk av nærliggende områder for bygging av støyvoller og ikke utvidelse av selve uttaksområdet. Området totale størrelse er målt til ca, 25,6 daa gjennom kommunale oppmålinger av området høsten 2005 og Det har vært en del konflikter rundt pukkverket i Muruvik fra starten av. Anlegget ligger relativt nærme boligbebyggelsen i Muruvik, ca.230 meter fra Holmenvn.1. Naboer og Muruvik Vel har engasjert seg i saken og levert inn flere klager, både vedr. dispensasjonssøknaden, senere kommunale behandlinger og til sektormyndigheter som Fylkesmannen. Konflikten går på støy- og støvplager som følge av virksomheten, og uenighet rundt størrelsen og tidshorisonten på tiltaket. I denne saken er det flere aktører og myndigheter som er involvert, og for kort å gjøre rede for ansvarsforholdene rundt pukkverket nevnes følgende: Driver har ansvar for å drive etter og innenfor de retningslinjer, godkjenninger og vilkår som er vedtatt av offentlige myndigheter Side 2 av 14 Side110

111 Kommunen har ansvar for å godkjenne arealbruken og kan gi vilkår for driften Fylkesmannen gir utslippstillatelse etter Forurensningsloven, ofte ihht krav fra SFT Bergvesenet godkjenner driftsplan og skal føre tilsyn med drift og istandsetting På grunn av uklarhetene rundt driften av pukkverket og konfliktnivået, ba Kontrollutvalget i kommunen om at det ble foretatt en gjennomgang av virksomheten. I rapporten fra Revisjon Midt-Norge IKS framkom det at deler av prosessen har vært mangelfull, bl.a. at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp egne vedtak. Kommunen legger derfor stor vekt på at planprosessen rundt tiltakshavers forslag skal gi beslutningstakerne et godt grunnlag å fatte et vedtak på. Saksgang foreliggende planforslag planforslaget mottatt gangs behandling frist offentlig ettersyn mai - okt ny støyrapport (vedlegg 1) ny vurdering fra Fylkesmannen (vedlegg 3) Kombinert formål: steinbrudd og industri/lager på 103 dekar Utgangspunktet er ønsket om fortsatt pukkverksdrift med etterbruk av områdene som næringsareal. Forslaget inneholder ikke hva som skal skje i området; når, hvordan eller hvor mye. Politikerne ville ikke tillate en plan som åpner for videre pukkversdrift i området, formålet masseuttak tas ut av planen. 10 innkomne merknader hvorav innsigelse fra Fylkesmannen ang. støy (merknader se eget avsnitt) Div. møteaktivitet for å se på muligheten for å finne løsning på Fylkesmannens innsigelse før videre politisk behandling i kommunen. For at Fylkesmannen skal kunne ta stilling til planforalget må nytt, må det framlegges ny dokumentasjon som viser hva det planlegges for i området, hva tilrettelegging og klargjøring for industri/lager vil innebære av aktivitet, størrelser, mengder, tidsbruk, etc. (vedlegg 2). Støyvurderinger basert på ny informasjon vedr. tiltakshavers planer for området. Støyrapporten er en ny beskrivelse av planforslaget. Fylkesmannen får oversendt rapporten for ny vurdering. Pga størrelsen og tidshorisonten på tiltaket, stilles det fortsatt spørsmål om det er uttak av masse eller etablering av næringsareal som er målsetningen for planforslaget og om driftsperioden er i korteste laget ifht mengde masse. Det stilles også spørsmål om tiltaket kan klare å holde seg under støykravet selv med støybegrensende tiltak. Fylkesmannen setter vilkår for egengodkjenning av planen: - Det må stilles krav i reguleringsbestemmelsene om tillatelse etter forurensningsloven, dvs. konsesjon for uttak av masse, før virksomheten kan starte. Beskrivelse av planområdet, planforslaget og virkningen av tiltaket Det omsøkte tiltaket ligger i en nordvestvendt helling på sørsiden av fylkesveg 950, rett ovenfor bebyggelsen i Muruvik. Planområdet består av kupert skogbevokst terreng. Skogen har lav/middels bonitet. Høyden på området varierer fra kotehøyde 40 i nordvest med koller på meter, og opp til det høyeste partiet med topper på 100 og 115 meter helt øst i området. Side 3 av 14 Side111

112 Planområdet er noe mindre bratt i midten av området. Fra området har man god utsikt mot fjorden og mot Hommelvikhøgda. Sør for området går den gamle ferdselsveien Gamle kongevei. Dette er en ferdselsåre som har vært i bruk i flere hundre år. Den er den tredje av til sammen seks generasjoner hovedveg som utgjør forbindelsen mellom Sør- og Nord-Trøndelag over Gjevingåsen. Veien er et nasjonalt viktig kulturminne, noe som gir føringer for hva man kan tillate av aktivitet i kulturminnets nærhet. Denne gamle ferdselsveien brukes fortsatt som turvei. Planforslaget slik det framgår av støyrapporten (vedlegg 1): Formål i planområdet (se plankartet vedlegg 5): 2,0 daa trafikkområde 75,4 daa grøntområder (parkbelte i ind.strøk/bevaring kulturminne/friområde turveg 2,6 daa spesialområde (område avsatt for Gjevingåstunnelen) 115,6 daa byggeområde for industri/lager Tot. størrelse planområdet ca.196 daa Område for industri/lager (næring), fordeles på 4 soner lagt som terrasser i terrenget (se fig. under): størrelse høyde på terrasse, ca: sone I : 9,2 daa kote (10 m forskjell) sone II : 11,2 daa kote ( 5 m forskjell) sone III : 26,0 daa kote (10 m forskjell) sone IV : 17,3 daa kote (15 m forskjell) Tot. størrelse sonene 63,7 daa Sone I er dagens pukkverk som allerede er arrondert. Sone II-IV ligger innenfor det nye inngrepsområdet. Innenfor inngrepsonen (100 daa) skal det tas ut maksimalt m³ fast masse hvorav m³ skal knuses. Det legges opp til en drift gjennom 3 faser med en periode i forkant med forberedende arbeid: fase aktivitet tid støyreduserende tiltak forarbeid rydding skog, avdekking topplag, 3 mnd medfører ikke plagsom støy anleggsveier + støyvoll for fase 1 1 borring, knusing, utkjøring av ferdig masse 12 mnd støyvoller i sone II og III 2 knusing, utkjøring av masser 6 mnd støyvoller opprettholdes 3 planering, pussing, klargjøring dekkmasser 12 mnd deler av støyvollene opprettholdes Tot. driftstid maksimalt 3 år NB: må påregnes noe tid mellom avslutning av forarbeid før oppstart av driftsfase 1 pga avhengigheten av mulige leveranser (etterspørsel). Side 4 av 14 Side112

113 Illustrasjonsplan over næringsarealene fra Støyrapporten (vedlegg 1): Viser sone I-IV, inngrepsonene med blå linje og nytt modellert terreng med røde linjer. Ut fra forutsetningene i området med kupert terreng, kreves det store terrenginngrep for å få til et areal egent for industri/lager. Av det 116 dekar store arealet som er avsatt til formålet industri/lager, har tiltakshaver vist at dekar kan bebygges. Områdene mellom sonene er i støyrapporten vist som buffersoner med nyplanting (vedlegg 1, lengdesnitt s.16). Et tiltak av et slikt format vil få en del virkinger og effekter. De store terrenginngrepene fører til at store mengder masse skal ut, og med dette følger støy- og støvulemper. Terrenginngrepene medføre at landskapet innenfor formålet industri/lager vil bli totalt ombygd. En slik intensiv drift som det legges opp til, krever store støyreduserende tiltak for at anlegget skal holde seg innenfor grenseverdien for industristøy (55 db). Det må etableres relativt lange støyvoller på min. 7 meters høyde innenfor sone II og III for driftsfase 1 og 2. For at støyvollene skal gi en tilstrekkelig demping av tiltaket, må knuseverkene og annen støyende aktivitet legges så tett inntil vollene som mulig. Videre tillates ikke pigging for å knuse store steiner innefor planområdet. Pigging gir impulsstøy og medfører at grenseverdien for støy skjerpes ytterligere(+ 5 db). Med den intensive driften som planlegges vil det ikke være mulig å gjennomføre store nok støydempende tiltak som kan tillate en slik aktivitet. Selv uten pigging ligger tiltaket allerede på grensen for tillatt støynivå. Side 5 av 14 Side113

114 Figur 3 fra Støyrapporten (vedlegg 1): Støysonekart for driftsfase 2. Nødvendig utstrekning av støyvoller i sone II og III angitt med blå linje. Nærheten til den gamle ferdselsveien er også en utfordring. Dette er søkt løst ved at det avsettes en min 35 m bred grønn sone mellom veien og industri/lagerområdet; spesialområde for bevaring av kulturminne. Videre er det avsatt et grønt belte på vestsiden av planområdet langs adkomstveien, hvor det skal opparbeides en tursti som sikrer tilgangen til ferdselsveien. Det skal også anlegges en offentlig parkeringsplass for turgåere innenfor planområdet. Grøntområdet som ligger mellom inngrepsonene og fylkesvegen er gitt formålet parkbelte i industristrøk, noe som vil sikre området med vegetasjonen som en naturlig skjerming av tiltaket. Disse tiltakene er gjort for å oppfylle krav fra vedtaket fra 1.gangsbehandling. En problemstilling tiltakshaver står ovenfor er hvor de skal gjøre av massene som skal ut av området. Tiltakshaver viser til flere prosjekter der det i teorien er behov for masser, men hvor mye og av hvilken type og kvalitet det vil være behov for, er usikkert. Det er også usikkert om de ulike tiltakene allerede har planlagt med andre leverandører. Av tiltak tiltakshaver har nevnt er utfyllingen av Muruvik havn. Etter geotekniske undersøkelsene for havna er det bare tilrådelig med en utfylling på ca. 25 daa. Dette tilsvarer et behov for om lag m³ fyllmasse. Planforslaget legger opp til at en klargjøring av næringsområdene vil kreve uttak av en betydelig mengde masse på grunn av store terrengvariasjoner. Sett i forhold til den mengde masse som skal ut tilsier at den tomtearronderingen for næringsareal som det legges opp til, i realiteten tilsvarer et intensivt pukkverk. Dette inntrykket forsterkes ved at tiltakshaver i støyrapporten viser til at igangsettingen av driftsfase 1 avhenginger av etterspørselen etter masse. Side 6 av 14 Side114

115 Offentlig ettersyn merknader (vedlegg: fane Utbyggingsområder, 87_Muruvik næringsområde) aktør Merknad Kommentar Statens vegvesen Ingen merknader til arealbruken men ser Ved revidering av plan skal det som svært ønskelig at det utbygges et man søke innarbeide parallellført høyrefelt for avkjøring fra merknaden om etablere fylkesvegen for å bedre høyresvingfelt for atkomsten til trafikksikkerheten ved atkomsten til planområdet. planområdet. Høyresvingfeltet skal utformes iht vegnormalen. Jernbaneverket Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Trondheimsregionenes friluftsråd Tillegg til bestemmelsenes 8.1: Hindringer i siktsonen skal ikke være større enn 15 cm. I forbindelse med ny jernbanetunnel gjennom Gjevingåsen ser Jernbaneverket på mulige lokaliseringer av et tverrslag. Et alternativt omr. for dette påhugget er innenfor det foreslåtte planområdet i Muruvik. Valg av løsninger/alternativer for tunnelen vil komme gjennom detaljplanleggingen av tunnelen som startet i Ønskelig at drifts-/avslutningsplan for steinbruddet også forelegges Jernbaneverket. Avklaringsmøte med prosjektlederen for Gjevingåstunnelen : Sprengning eller annen anleggsvirksomhet innenfor planområdet vil ikke være til hinder for arbeidet med tunnelen. Innsigelse til foreslått utvidelse av pukkverket da tilfredsstillende støyforhold ikke er oppnådd. Øvrige kommentarer: - sikkerhetssoner ifht sprengning bør vurderes i planen pga kort avstand til vei og bolig - etablering av nytt næringsområde i et landbruksområde kan skape framtidig press mot tilgrensende områder, kommunen bør vurdere hensiktsmessigheten av etablering av nytt næringsområde her. Ny vurdering: vilkår for egengodkjenning med krav kom konsesjonsbehandling av tiltaket. Beklager at kommunen ikke har stilt krav om konsekvensutredning. Tilrår at planforslaget utsettes, og at arealbruken behandles gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Område for mulig tverrslag er avsatt i forslaget til plan og dermed ivaretatt. Kontakt med Jernbaneverket må opprettholdes for å sikre at man ikke kommer opp i en konfliktsituasjon mellom jernbaneutbyggingen og en evt. gjennomføring av tiltak innenfor det foreslåtte planområdet. Prosessen med planforslaget er dermed ikke avhenging av starttidspunktet for tunnelarbeidet Mulige løsninger på innsigelsen ble diskutert i møte (vedlegg 2) mellom tiltakshaver, grunneier, Fylkesmannen og kommunen. Tiltakshaver har utarbeidet ny støyrapport, se avsnittet Tiltakshavers planforslag. - sikkerheten rundt virksomheten, inkludert sprengning, ivaretas gjennom regelverket for anleggsvirksomhet - se avsnittet Vurdering Innarbeides i reguleringsbestemmelsene. KU-spm ble vurdert ved 1.gangsbeh. Planmyndigheten fant ikke at tiltaket utløste et KU-krav (vedlegg nettet, saksframlegg 1.gangsbeh.s.10) Tiltakshaver har levert innspill til arealdelen, men kommunen valgte å behandle arealspørsmålet gjennom Side 7 av 14 Side115

116 Bergvesenet Muruvik Velforening Guri Hofstad, nabo Fredrik Fredriksen, nabo Innbyggere i Muruvik, underskriftskampanje Kommuneplanleggeren Hvis forslaget blir realitetsbehandlet gir de anbefalinger på driftstider for pukkverket. Tilfreds med at krav om driftsplan er tatt med i bestemmelsene, men mener at driftsplanen bør utarbeides etter vedtatt reguleringsplan da reg.planen vil være styrende for aktiviteten og legge sterke føringer for hvordan driftsplanen skal utarbeides. Anbefaler kombinasjonsformål massetak/industri da det vil være mer i tråd med faktisk virksomhet i området det skal tas ut masse før opparbeiding av næringsareal. Minner om at det skal være tungtveiende grunner for omregulerings av et LNFområde. Ønsker/etterspør en skikkelig behandling med konsekvensutredning (KU) og fortrinnsvis gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. Påpeker at planområdet er oppgitt til 1daa under kravet som utløser KU for massetak. Reagerer på at det i plandokumentene refereres til steinbrudd- /pukkverksvirksomhet når politikerne vedtok at dette formålet skulle ut av planen. Reagerer på utvidelse av steinbruddet med hva det medfører av støv- og støyplager, økt trafikk og forringelse av flora/fauna ut fra hensynet til området som turterreng, bokvaliteten og ut fra egne helseplager/astma. Stiller spørsmål ved hvordan planutvalgets vedtak ved 1.gangsbehandling skal forstås. Viser til Bergvesenets definisjon av aktiviteten i området. Nei til utvidelse og fortsatt drift av steinbruddet i Muruvik Viser til arbeidet med å etablere Sveberg som kommunens sentrale næringsområdet, hvis andre området skal opparbeides må det knyttes spesielle forutsetninger til disse etableringene. Ved en evt. utbedring/utvidelse av havna i Muruvik må behovet for bakland vurderes og potensielle områder sikres. Det er få egnede områder, en evt. etablering av næringsområde innenfor planområdet må knyttes til havna og planforslaget da dette allerede var mottatt (kommunens plikt å behandle priv. planforslag jf. pbl 30). Anbefalinger vedr. driftstider vurderes ved gjennomgang av bestemmelsene. Reguleringsplanen skal gi klare føringer for aktivitet i området, uansett omfang og størrelse. Planutvalget var klar i sitt vedtak ved 1.gangsbehandling om at det ikke skal drives pukkverk i området. Kombinert formål er ikke aktuelt, se vedtak 1.gangsbehandling. KU-spørsmålet se kommentar friluftsrådet. Ang. størrelsen for planområdet se Tiltakshavers planforslag. Formålet pukkverk ble tatt ut plankartet og reguleringsbestemmelsene før høringen. Dersom det blir politisk godkjenning til næringsformål på området må det fremdeles tas ut mye masser som vil kreve bestemmelser og vilkår. Tas til orientering. Ang. støy og støv, tiltaket skal følge gjeldende regelverk. Arealbruken av området vil være en lokalpolitisk avgjørelse. Politisk vedtak om videre planlegging til framtidig næringsområdet, ikke pukkverk (se vedtak 1.gangsbehandling.) Tas til orientering. Se avsnittet Vurdering samt saksframlegget ved 1.gangsbehandling. Side 8 av 14 Side116

117 jernbanen. Prosjektets visuelle effekt: Synligheten av inngrepet i terrenget/landskapet bør utredes bedre, samt at høye skjæringer må unngås ved at formålsgrensene ikke går over topper i terrenget. Det settes krav til utarbeidelse av situasjonsplan før tiltaket kan iverksettes der bl.a. landskapstilpassing vil være et sentralt tema. Vurdering Planutvalgets vedtak fra 1.gangsbehandling var klar på at kommunen ikke ønsket ytterligere pukkverksdrift i området. Det samme signalet var poengtert i vedtaket til den midlertidige tillatelsen for pukkverksdrift gitt i 1999; Ytterligere uttak av stein i området kan ikke påregnes godkjent.. Kommunen og andre høringsinstanser stiller spørsmål ved om disse vedtakene er fulgt opp i det foreliggende planforslaget da tiltakshaver fortsatt velger å omtale tiltaket som pukkverk og masseuttak. Det opprinnelige planforslaget som ble sendt på høring, datert , ga kun informasjon om ytre avgrensninger og rammer for tiltaket, og få eller ingen detaljer om gjennomføringen. Denne mangelen på informasjon om hva tiltaket innebar, ga bl.a. grunnlaget for innsigelsen fra Fylkesmannen. Flere av de innkomne merknadene fra høringen gir sine uttalelser ut fra forståelsen av tiltaket som en videreutvikling av eksisterende masseuttak. De presiseringer som blir gitt gjennom tilleggsrapporten på støy (vedlegg 1) er avgjørende for å få en forståelse av hva tiltaket innebærer, men tiltaket omtales fortsatt som pukkverk med påfølgende næringsareal. Det foreliggende planforslaget legger opp til uttak av store mengder masser som del av klargjøringen av næringsareal. Planutvalget må ta stilling til om dette er et tiltak de ser det som formålstjenelig og hensiktsmessig at blir etablert i dette området. Landskapsinngrepet og støyvurdering Tiltaket vil medføre store terrenginngrep. Næringsområdet med sine skjæringer vil bli godt synlig fra vest og nordvest, fra fjorden, og spesielt fra Hommelvikhøgda (se vedlegg 1 s.14). Fra dagens konsentrerte bebyggelse i Muruvik vil tiltaket ikke være godt synlig. Den foreslåtte tomtearronderingen medfører også strenge krav til støyreduserende tiltak. Fylkesmannen har stilt spørsmål ved om de foreslåtte støytiltakene er tilstrekkelige og om de lar seg gjennomføre slik at tiltaket vil holde seg innenfor støykravet. Ved å planlegge næringsområdet med en annen tomtearrondering vil tiltaket lettere kunne holde seg innenfor støykravene. Slik næringsområdet er vist på plankartet vil grensen på inngrepsområdet i øst skjære gjennom den høyeste toppen innenfor planområdet. Videre legges det opp til at høydedraget mot krysset adkomsteien-fylkesvegen med kollen på 60 m skal sprenges ned. En slik tomtearrondering går på tvers av eksisterende terreng og gir næringsområder med store høydeforskjeller og tomrom mellom sonene (se Illustrasjonsplan vist tidligere). En annen tomtearronderingen bør vurderes for å oppnå en bedre arealutnyttelse innenfor formålsgrensen for industri/lager. Ved at inngrepet tilpasses eksisterende terreng, kan man bruke formasjoner og høyder i terrenget som naturlig skjerming av tiltaket, både i forhold til innsyn og ikke minst som skjerming mot støy. En tomtearrondering tilpasset terrenget kan også medføre redusert mengde masse som skal ut og dermed også redusert anleggsperiode for tiltaket. Side 9 av 14 Side117

118 Arealbruk og samfunnsutvikling Ut fra en helhetlig arealforvaltning i kommunen må ønsket bruk av områder sees i sammenheng. Muruvik er i dag etablert som et bolig- og rekreasjonsområdet med Flatholmen som et viktig grøntområde og med god tilgang til marka med den verneverdige gamle kongevegen. Området vest for Muruvik, Hommelvikhøgda, er omtalt i overordnet plan som et aktuelt område for framtidig boligbygging. En utvidelse av boligområdet i Muruvik mot Hommelvik kan bli et tema ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. Planfaglig er man erfaringsmessig tilbakeholdende med å planlegge etablering av nærings- og boligområder i umiddelbar nærhet til hverandre. Interessene og kravene fra de ulike formålene er ikke alltid forenelige. Dette gjelder blandt annet i forhold til støy og utforming av områdene, estetikk. Ved slik planlegging bør det legges klare føringer for de ulike formålene slik at eventuelle uheldige sammenkoblinger unngås. Som Fylkesmannen påpeker må det også vurderes om en omgjøring av en del av et større LNF-område til næring kan medføre økt press på og ytterligere reduksjon av tilgrensende områder avsatt til landbruk og landbruksinteresser. Når det gjelder spørsmålet om næringsareal er det klare signaler fra næringslivet i regionen at det er behov for egnede areal i kommunen. Kommunen har gjennom de siste årene jobbet aktivt for å kunne tilby områder for næringsaktivitet. Kommunens satsning på Sveberg og en planlagt utvidelse av dette området vestover, er et svar på denne etterspørselen. Næringsområdet på Sveberg ligger sentralt til i forhold til avstanden til og synligheten fra E6. Sammenlignet med kommunens prioriterte næringsområde på Sveberg, vil et næringsområde i Muruvik ikke ha en like optimal plassering når det gjelder transport langs veg. Tiltaket vil medføre en økning i trafikk langs fylkesvegen til og fra Hommelvik og forbi Muruvik. En etablering av et næringsområde som ledd i en oppgradering av havna i Muruvik og med havna som transportknytepunkt sammen med jernbane, gir et annet bilde. Det er også en etterspørsel fra næringslivet etter næringsområder som kan tilby alternative transportmuligheter som sjø og jernbane. Forholdet til Muruvik havn og vegløsning Det foreslåtte næringsområdet kan være et svært egnet næringsområde sett i sammenheng med en utvikling av havna i Muruvik. En kobling mellom disse to planene vil være aktuelt ut fra et nærings- og transportøkonomisk synspunkt. En større havn vil kunne ha behov for bakarealer for lagring og lignende, og et næringsområde med mulighet for sjø- og jernbanetransport vil være attraktivt for noen næringsaktører. Men en slik kobling mellom områdene vil være avhenging av man kommer fram til en tilfredsstillende løsning på vegproblematikken gjennom Muruvik. Hvis havneplanen med ny vegframføring skulle vise seg ikke å være realiserbare, vil det være mindre aktuelt med et større næringsareal i Muruvik. Når det gjelder planarbeidet for en utbygging av havna i Muruvik er dette arbeidet på et stadium der man kartlegger muligheter. Det er gjennomført grunnundersøkelser for utfylling i sjøen samt stabilitetsundersøkelser for alternative vegframføringer. På Planutvalgets møte , utv.saksnr. PS 4/08 arkivsaksnr. 06/2186, vedtok utvalget å gå videre med vegalternativ 3B som planlegges med en rundkjøring fra dagens avkjøring fra fylkesvegen. Det er mulig å stille rekkefølgebestemmelser til planen om at ny veg til havna skal være på plass før næringsområdet kan tas i bruk. Dette vil være en effektiv måte å sikre koblingen mellom disse to utviklingsområdene i Muruvik. Hvis ny veg til havna ikke kommer på plass og rekkefølgebestemmelsen ikke innarbeides, vil en etablering av næringsområde sannsynligvis medføre økt belastning på dagens vegnett gjennom Muruvik, noe som ikke er i Side 10 av 14 Side118

119 tråd med kommunestyrets vedtak om bygge- og deleforbud i området.. Oppsummering Planutvalget vedtok ved 1.gangs behandling at kommunen kunne vurdere muligheten for å utvikle næringsareal på området men uten videre pukkverksdrift. Måten planen framstilles på gjennom beskrivelser og støyrapport, gir rom for usikkerhet i forhold til om forslagsstiller følger opp planutvalgets vedtak eller om de fortsatt ønsker å videreføre masseuttaket parallelt med tilrettelegging av næringsareal. Det omsøkte området er tungt opparbeidelig som næringsareal. De terrenginngrep tiltakshaver legger opp til for å få ca dekar med næringsareal, vil i realiteten innebære en anleggsvirksomhet tilsvarende et intensivt og tidsavgrenset steinuttak. Det stilles også spørsmålstegn ved om det er realistisk at tiltaket klarer å overholde kravene til støy. Rådmannen er av den oppfatning at etablering av næringsareal i Muruvik uten koblingen mot havna må vurderes opp mot de andre prioriterte næringsarealene i kommunen. Videre må etablering av nytt næringsområde vurderes i forhold til hvilket potensialet for videre boligutvikling man ser for seg i denne delen kommunen. For å optimalisere utviklingen og bruken av areal i Muruvik, bør det være en klar kobling mellom det foreslåtte næringsområdet og havna. Slik saken står, ser Rådmannen følgende muligheter for å komme fram til et vedtak i saken: Planutvalget kan velge å avslå planforslaget. Planutvalget kan velge å vedta planforslaget slik det henvises til i støyrapporten på visse vilkår, deriblant Fylkesmannens krav om konsesjonsbehandling, bestemmelser vedr. type næring som tillates, utbedring av adkomst jf. vegvesenets merknad. Planutvalget kan også knytte vilkår til tiltaket slik at utviklingen av næringsområdet sees i sammen med planene for Muruvik havn og ny veg. Ved en slik løsning kan man oppnå bedre sammenheng mellom tiltakets formål og hensynet til samfunnet, både utviklingsmessig og økonomisk, samt sikre at to store utviklingsprosjekt innenfor samme området sees i sammenheng. I tillegg kan Planutvalget be om at planforslaget bearbeides for å vurdere alternative terrengtilpassinger av tiltaket. Dette for å oppnå en bedre arealutnyttelse som igjen kan føre til redusert anleggsvirksomhet og støy-/støvforhold. En arrondering basert på landskapets premisser kan oppnås ved å utnytte de flatere partiene i området og la markerte topper stå igjen som naturlig skjerming av næringsarealene. Ut fra punktene over, konfliktnivået i saken og usikkerheten knyttet til om planutvalgets tidligere vedtak er fulgt opp, anbefaler rådmannen at planen bearbeides før ny høring. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningsloven 27-1 pkt.2 vedtar planutvalget at planforslaget sendes tilbake for bearbeiding før planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. Følgende merknader og vilkår skal innarbeides: - Det tillates ikke videre pukkverksdrift i området. Knusing i forbindelse med opparbeiding av tomtearealet tillates. - Industri- og/eller lagerområdet skal benyttes som bakareal for havnevirksomheten. Side 11 av 14 Side119

120 - I industri-/lagerområdet tillates ikke etablert brann/eksplosjonsfarlig og vannkrevende industri, eller bedrifter som vil være til vesentlig ulempe for beboerne i omkringliggende boligområder eller for kulturminnet ferdselsveien. - Den ubebygde delen av industri-/lagerområdet (buffersoner) tillates ikke nyttet til lagring. Midlertidige skur, haller m.v. tillates ikke. - Av plandokumentene skal det framgå hvordan veien inn i planområdet skal opparbeides med tverrsnitt og lengdeprofil. Veien skal opparbeides ihht vegnormalen. - Det stilles plankrav om utarbeiding av detaljert situasjonsplan før etablering av næringsvirksomhet i området. Situasjonsplanen skal følge byggesøknaden. - Planområdet skal: o utvides til å omfatte del av fylkesvegen slik at trafikksikkerheten ivaretas for adkomsten til planområdet, jf. merknad fra Statens vegvesen o justeres for å oppnå en mer optimal arealutnyttelse innenfor formålet industri/lager. De markerte kollene, 60 m, 100 m, 115 m (se vedlegg 6), skal trekkes ut av formålet Industri/lager for å stå igjen som naturlig skjerming av tiltaket. - Reguleringsbestemmelsene skal: o gi detaljerte føringer for opparbeidingen av næringsarealet, deriblant omfang og driftstider for støyende virksomhet som sprenging, boring, knusing og sortering o gi klare føringer for hvordan sluttresultatet av tomtearronderingen skal framstå, inkludert høydeangivelser på opparbeidet terreng o gi føringer for maksimalt tillatt høyde for bygg og anlegg innenfor planområdet. For å sikre hensynet til ferdselsveien som kulturminne, skal det dokumenteres hvordan byggehøyden blir ifht denne. o gi føringer som sikrer at terreng og vegetasjon i grøntområdene ikke endres eller fjernes, heller styrkes - Det stilles krav om følgende rekkefølgebestemmelser: o Området kan ikke tas i bruk til industri/lager før ny veg til havneområdet er ferdigstilt. o Før igangsettingstillatelse for anleggsvirksomheten blir gitt skal det utarbeides teknisk plan som viser løsning for vann og avløp, overvannhåndtering, adkomst, veg og offentlig parkering, samt for opparbeidelse av turvegen o Før igangsettelsestillatelse for tiltaket blir gitt skal det foreligge tillatelse etter forurensningsloven, jf. Fylkesmannens krav om konsesjonsbehandling. Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 14/08 Behandling: Odd Bjørkli (AP) fremmet følgende endringsforslag: 1. Planforslaget avslås, da man ikke ønsker ytterligere steinbrudd / pukkverksdrift i området. 2. Eksisterende steinbrudd / pukkverks - område tilbakeføres og istandsettes ved at det ryddes, planeres, tilsås og beplantes i tråd med bestemmelser i vedtak om midlertidig dispensasjon som ble gitt i planutvalgets saknr. 23/ Frist for avsluttet tilbakeføringsarbeid settes til 1. juni Side 12 av 14 Side120

121 Aina Kristiansen (AP) og Arvid Eriksen (AP) fremmet følgende endring av første strekpunkt i innstillingen: Knusing i forbindelse med opparbeiding av tomtearealet tillates med en total driftstid på maksimalt 3 år. VOTERING: Først ble endringsforslaget fra representanten Bjørkli satt opp i mot innstillingen. Endringsforslaget fikk 4 stemmer, mot innstillingens 5 stemmer, og falt. Deretter ble endringsforslaget fra representantene Kristiansen og Eriksen satt opp i mot innstillingens første strekpunkt. Endringsforslaget falt med 4 stemmer, mot innstillingens 5 stemmer. Vedtak: I henhold til plan- og bygningsloven 27-1 pkt.2 vedtar planutvalget at planforslaget sendes tilbake for bearbeiding før planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. Følgende merknader og vilkår skal innarbeides: - Det tillates ikke videre pukkverksdrift i området. Knusing i forbindelse med opparbeiding av tomtearealet tillates. - Industri- og/eller lagerområdet skal benyttes som bakareal for havnevirksomheten. - I industri-/lagerområdet tillates ikke etablert brann/eksplosjonsfarlig og vannkrevende industri, eller bedrifter som vil være til vesentlig ulempe for beboerne i omkringliggende boligområder eller for kulturminnet ferdselsveien. - Den ubebygde delen av industri-/lagerområdet (buffersoner) tillates ikke nyttet til lagring. Midlertidige skur, haller m.v. tillates ikke. - Av plandokumentene skal det framgå hvordan veien inn i planområdet skal opparbeides med tverrsnitt og lengdeprofil. Veien skal opparbeides ihht vegnormalen. - Det stilles plankrav om utarbeiding av detaljert situasjonsplan før etablering av næringsvirksomhet i området. Situasjonsplanen skal følge byggesøknaden. - Planområdet skal: o utvides til å omfatte del av fylkesvegen slik at trafikksikkerheten ivaretas for adkomsten til planområdet, jf. merknad fra Statens vegvesen o justeres for å oppnå en mer optimal arealutnyttelse innenfor formålet industri/lager. De markerte kollene, 60 m, 100 m, 115 m (se vedlegg 6), skal trekkes ut av formålet Industri/lager for å stå igjen som naturlig skjerming av tiltaket. - Reguleringsbestemmelsene skal: o gi detaljerte føringer for opparbeidingen av næringsarealet, deriblant omfang og driftstider for støyende virksomhet som sprenging, boring, knusing og sortering o gi klare føringer for hvordan sluttresultatet av tomtearronderingen skal framstå, inkludert høydeangivelser på opparbeidet terreng o gi føringer for maksimalt tillatt høyde for bygg og anlegg innenfor planområdet. For å sikre hensynet til ferdselsveien som kulturminne, skal det dokumenteres hvordan byggehøyden blir ifht denne. Side 13 av 14 Side121

122 o gi føringer som sikrer at terreng og vegetasjon i grøntområdene ikke endres eller fjernes, heller styrkes - Det stilles krav om følgende rekkefølgebestemmelser: o Området kan ikke tas i bruk til industri/lager før ny veg til havneområdet er ferdigstilt. o Før igangsettingstillatelse for anleggsvirksomheten blir gitt skal det utarbeides teknisk plan som viser løsning for vann og avløp, overvannhåndtering, adkomst, veg og offentlig parkering, samt for opparbeidelse av turvegen o Før igangsettelsestillatelse for tiltaket blir gitt skal det foreligge tillatelse etter forurensningsloven, jf. Fylkesmannens krav om konsesjonsbehandling. Rett utskrift, 4/4-08 Ann Kristin Røkke Kopi: Dagfinn Nygård Fjellsprengning AS, Randi Kjærems vei 6 A, 7053 Trondheim Olav Bjørnstad, 7550 Hommelvik Multiconsult AS, Sluppenveien 23, 7486 Trondheim Statens vegvesen, Region Midt, Fylkeshuset, 6404 Molde Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 Hamar Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statens Hus, 7468 Trondheim Trondheimsregionens Friluftsråd, Tempevegen 22, 7004 Trondheim Bergvesenet med bergmesteren for Svalbard, Postboks 3021 Lade, 7441 Trondheim Muruvik velforening, Frantz Johansen, 7550 Hommelvik Guri Hofstad, Stiklestadveien 9 C, 7041 Trondheim Fredrik Fredriksen, Holmenvegen 1, 7550 Hommelvik Kommuneplanleggeren, her Side 14 av 14 Side122

123 Arkiv: 87 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Synne Rudsar Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Planutvalget, 1.gangsbehandling 1/ Planutvalget, 2.gangsbehandling 14/ Utvalg for teknisk, næring, landbruk og miljø 1/ Kommunestyret 4/ Reg Reguleringsplan for Muruvik Næringspark - 3.gangsbehandling Vedlegg: Vedlegg 1 - Ortofoto med planomriss og høyder Vedlegg 2 - Alternativ 2, plankart og arronderingskart Vedlegg 3 - Alternativ 1, plankart og arronderingskart Vedlegg 4 - Reguleringsbestemmelser, Vedlegg 5 - forslag reguleringsbestemmelser, Vedlegg nettet ( fane Utbyggingsområder, 87_Muruvik Næringspark) Planbeskrivelsen, Alternativ 1 og 2 m/plankart, arrondering og lengdesnitt Støyrapporter Merknader fra offentlig ettersyn Samlet saksframlegg 1. og 2.gangsbehandling Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanenes arealdel, vedtatt i kommunestyret Forslag til kommuneplanens arealdel , 1.gangsbehandlet Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 Rapport Pukk og grus i Trondheimsregionen, Samarb.utv. for Trondheimsregionen/STfk, 2006 Saksopplysninger: Sak : 3.gangsbehandling av Reguleringsplan for Muruvik Næringspark Formålet : legge til rette for næringsareal i tilknytning til Muruvik Havn Forslagsstiller : Norconsult AS, Trondheim Tiltakshaver : Muruvik Næringspark AS v/snorre Nygård og grunneier Olav Bjørnstad Lokalisering : sør for fv950, Muruvik, del av gnr/bnr 55/1 Hommelvik Østre Planstatus : regulert til LNF-område i kommuneplanens arealdel Side123

124 Saken ble sist behandlet i utvalget den med følgende vedtak: I henhold til plan- og bygningsloven 27-1 pkt.2 vedtar planutvalget at planforslaget sendes tilbake for bearbeiding før planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. Følgende merknader og vilkår skal innarbeides:[ ] Vilkårene fra vedtaket med oppfølging og kommentarer står i avsnittet Oppfølging og endringer. Denne reguleringsplanen er knyttet opp mot Muruvik Havn. Reguleringsplanen for Muruvik Havn (Reg.88) ble vedtatt i kommunestyret den (utv.nr.1/10 ), men endelig sluttbehandling avventes nå for en ny høring på grunn av klagebehandling og endringer i planen. Offentlig ettersyn merknader I samsvar med pbl 27-1 nr. 2, varslet kommunen gjennom dagspressen (mnd år) om nytt offentlig ettersyn av plan. Samtidig ble det sendt skriftlig varsel til offentlige og kommunale instanser, samt rettighetshavere. Planen har ligget ute til nytt offentlig ettersyn i perioden , og følgende merknader er mottatt og bearbeidet: aktør Merknad Kommentar Bergvesenet Tar til etterretning at det ikke skal drives videre pukkverksdrift og at formål er endret til næringsareal, og har ingen ytterligere kommentarer til planforslaget. Tas til orientering. Trondheim Havn Jon Eidem, nabo Ingen merknader til planen, men viser til stor etterspørsel i markedet etter sjøtransportrelaterte næringsområder som utgangspunkt for ikke å begrense tomtens størrelse Viser til at Muruvik Havn har begrenset areal til disposisjon selv med utvidelse slik at etablering av dette næringsarealet kan bidra til en bærekraftig havnevirksomhet. I Trondheims Havns dekningsområde er de ikke kjent med ledige industritomter som er i tilknytning til havneanlegg. Ber om at planen stoppes inntil videre. Ber om rullering av kommunedelplanen for Muruvik ut fra hensynet til høy alder på gjeldende planer, interessekonflikter mellom bolig/friluftsliv/næringsinteresser i bygda, behov for analyse av konsekvensene av alle de separate tiltakene, ol. Er ikke prinsipielt imot næringsvirksomhet på omsøkt areal, men en helhetlig vurdering i et større perspektiv som gir grunnlag for forutsigbarhet, mangler. Tas til orientering, næringsområdet er i sin helhet avsatt for næringer relatert til havna. Tas til orientering. I forslag til kommuneplanens arealdel er området avsatt som framtidig næringsområde. Det politiske vedtaket i denne planen (Reg.87) vil påvirke utfallet av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Statens vegvesen Ingen merknader til planen. Tas til orientering. Muruvik Vel Viser igjen til behovet for at planen konsekvensutredes, og behovet for å se Planforslaget er tidligere vurdert ifht Side124

125 Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør- Trøndelag NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) planforslagene for havn og næringsreal i sammenheng. Ut fra hensynet til utfartsterrenget, økt trafikk, støyforhold og omregulerings av LNF-området er planforslaget negativt for Muruvik som boligområde. Ber om at innbyggernes leveforhold skal ha førsteprioritet. Ingen vilkår for egen godkjenning. Viser for øvrig til saksutredningen og stiller seg bak kommunens vurderinger ifht koblingen til havna og Sveberg som kommunens foretrukne industriområde. Mener at området kun er aktuelt hvis det blir en utbygging av Muruvik havn med tilhørende adkomst. Forholdet til kulturminne Gamle kongeveg synes ivaretatt. Alternativ 2 er sannsynligvis bedre ut fra hensyn til avskjerming og estetikk. Ingen vilkår for egengodkjenning. Positiv til at det kreves konsesjon før anleggsvirksomheten kan starte, vil gjennom behandlingen av den vurdere driftstider i anleggstiden og støyforholdene. Viser til viktigheten av at det totale støybildet, inkl eksisterende trafikk, virksomheter og anlegg i området, må ligge til grunn når belastningen av denne virksomheten skal vurderes for berørt bebyggelse. Understreker viktigheten av rekkefølgen av de ulike inngrepene, bl.a. støyvoller, ifht støy. Viser også til betydningen av bekken vest for området som friluftsområde. Innsigelse inntil det er dokumentert at planlagt ny bebyggelse vil ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred. Gevingåsen og området nedenfor mot planområdet, er vist som et mulig område for steinsprang gjennom NVEs aktsomhetskartlegging. konsekvensutredning og det er ikke funnet grunnlag for det da konsekvensene for Gamle Kongeveg og tilgangen til marka er ivaretatt i planen. Næringsareal er knyttet opp mot havna som bakareal og området kan ikke tas i bruk før ny veg til havna er etablert (vedlegg 4, 5, pkt. 1.1, 3.3, 4.1). Tas til etterretning. Tas til etterretning. Hensyn til støy, driftstider og krav om konsesjon følges opp gjennom bestemmelsene (vedlegg 4, 5). Hensyne til bekken er ivaretatt ved at vegen inn i området er en klar yttergrense for næringsområdet. Det er også lagt inn grøntformål mellom vegen/næringsområdet og bekken. Jernbaneverket benytter deler av området mellom bekken og vegen til midlertidig riggplass i forbindelse med byggingen av Gevingåsen jernbanetunnel. Tilbakeføring av dette området, med åpning av bekken, inngår i Jernbaneverkets prosjektet og er innarbeidet i prosjektets miljøoppfølgingsprogram. Innsigelsen trukket som følge av gjennomført geologisk tilleggsutredning (NVE brev , vedlegg nettet) Side125

126 Oppfølging og endringer Som det framgår under saksopplysninger ble planforslaget 2.gangsbehandlet i politisk utvalg , og lagt ut på offentlig ettersyn i perioden Tiltakshaver valgte etter vedtaket å avvente videre arbeid med planen. Arbeidet med planen ble påbegynt igjen et snaut år etter 2.gangsbehandlingen. I løpet av denne tiden kom også planarbeidet for Muruvik Havn (Reg.88) og planleggingen av tverrslaget til Gevingåsen jernbanetunnel (Reg.96) i gang. Etter at planarbeidet ble startet opp igjen og fram til offentlig ettersyn, har forslagsstiller bearbeidet planforslaget i tråd med vedtaket. I denne perioden har det også vært kontakt og samarbeid mellom forslagsstiller/tiltakshaver og kommunen med gjennomgang av de bearbeidede dokumentene. Når det gjelder oppfølging og innarbeiding av vilkårene fra vedtaket, kommer dette fram av tabellen under. Vedtaket Det tillates ikke videre pukkverksdrift i området. Knusing i forbindelse med opparbeiding av tomtearealet tillates. Industri- og/eller lagerområdet skal benyttes som bakareal for havnevirksomheten. I industri-/lagerområdet tillates ikke etablert brann/eksplosjonsfarlig og vannkrevende industri, eller bedrifter som vil være til vesentlig ulempe for beboerne i omkringliggende boligområder eller for kulturminnet ferdselsveien. Den ubebygde delen av industri- /lagerområdet (buffersoner) tillates ikke nyttet til lagring. Midlertidige skur, haller m.v. tillates ikke. Av plandokumentene skal det framgå hvordan veien inn i planområdet skal opparbeides med tverrsnitt og lengdeprofil. Veien skal opparbeides ihht vegnormalen. Det stilles plankrav om utarbeiding av detaljert situasjonsplan før etablering av næringsvirksomhet i området. Situasjonsplanen skal følge byggesøknaden. Oppfølging og kommentar Planforslagets formål er endret til tilrettelegging av næringsareal; jfr. planbestemmelsenes pkt. 1.1 (vedlegg 4, 5). Det er presisert i bestemmelsenes pkt. 1.1 om formålet med planen. Dette er videre konkretisert i bestemmelsenes pkt. 4.1 om hva byggeområdet skal benyttes til og gjennom rekkefølgekrav om opparbeiding av veg til havna i bestemmelsenes pkt Disse forholdene er tatt inn i bestemmelsenes pkt Disse forholdene er tatt inn i bestemmelsenes pkt Det er ikke laget selvstendige tverrsnitt eller lengdeprofil av vegene i de to arronderingsalternativene. Vegføringene kan lese ut fra arronderingskartene og tverrsnittene for alternativene. Henvisning til vegnormalens regelverk er gjort i bestemmelsenes pkt Disse forholdene er tatt inn i bestemmelsenes pkt Side126

127 Planområdet skal: o utvides til å omfatte del av fylkesvegen slik at trafikksikkerheten ivaretas for adkomsten til planområdet, jf. merknad fra Statens vegvesen o justeres for å oppnå en mer optimal arealutnyttelse innenfor formålet industri/lager. De markerte kollene, 60 m, 100 m, 115 m (se vedlegg 6), skal trekkes ut av formålet Industri/lager for å stå igjen som naturlig skjerming av tiltaket. Reguleringsbestemmelsene skal: o gi detaljerte føringer for opparbeidingen av næringsarealet, deriblant omfang og driftstider for støyende virksomhet som sprenging, boring, knusing og sortering o gi klare føringer for hvordan sluttresultatet av tomtearronderingen skal framstå, inkludert høydeangivelser på opparbeidet terreng o gi føringer for maksimalt tillatt høyde for bygg og anlegg innenfor planområdet. For å sikre hensynet til ferdselsveien som kulturminne, skal det dokumenteres hvordan byggehøyden blir ifht denne. o gi føringer som sikrer at terreng og vegetasjon i grøntområdene ikke endres eller fjernes, heller styrkes Det stilles krav om følgende rekkefølgebestemmelser: o Området kan ikke tas i bruk til industri/lager før ny veg til havneområdet er ferdigstilt. o Før igangsettingstillatelse for anleggsvirksomheten blir gitt skal det utarbeides teknisk plan som viser løsning for vann og avløp, Planområdets utvidelse i kryssområdet framgår av plankartet samt bestemmelsenes pkt Forslagsstiller har valgt ikke å se på mulige endringer av forslaget som var til 2.gangsbehandling, alt.2 (vedlegg 2). De har i stedet valg å lage et nytt alternativ, alt.1 (vedlegg 3). De markerte kollene inngår i grøntarealene (vegetasjonsbelte/revegetering) i begge arronderingsalternativene, men alt.1vil gi større terrenginngrep ved at mer av det opprinnelige terrenget vil bli omarbeidet og graden av omarbeiding vil være større. For videre kommentering se avsnittet Vurdering. Disse forholdene er tatt inn i bestemmelsenes pkt. 2.3 (vedlegg 4, 5). Disse forholdene står omtalt i planbeskrivelsens kapittel 5 (vedlegg nettet), og ut fra arronderingskartene og lengdesnittene (vedlegg nettet) kan man få en forståelse av hvordan området vil bli når det er ferdig opparbeidet. Det er ikke gitt forslag til hvordan dette kan framgå av planbestemmelsene. For videre kommentering se avsnittet Vurdering. Det er ikke gitt forslag til hvordan dette kan framgå av planbestemmelsene. Forslagsstiller foreslår at dette fastsettes gjennom byggesaken gjennom kravet om detaljert situasjonsplanen, jf bestemmelsenes pkt Viser til at dette er lik praksis som i planen for Muruvik Havn (Reg.88). For videre kommentering se avsnittet Vurdering. Disse forholdene er tatt inn i bestemmelsenes pkt. 4.5, 7.2 og 7.3. Dette forholdet er tatt inn i bestemmelsenes pkt Forholdene om teknisk plan, adkomst/veg er tatt inn som krav til detaljert situasjonsplan ved byggetiltak i bestemmelsenes pkt Rekkefølgekravet om opparbeiding av offentlig Side127

128 overvannhåndtering, adkomst, veg og offentlig parkering, samt for opparbeidelse av turvegen parkering og turvegen står i bestemmelsenes pkt Turvegen er foreslått med en bredde på 2 m. Det er ikke foreslått krav om teknisk plan for anleggsvirksomheten og opparbeidingen av næringstomtene. For videre kommentering se avsnittet Vurdering. o Før igangsettelsestillatelse for tiltaket blir gitt skal det foreligge tillatelse etter forurensningsloven, jf. Fylkesmannens krav om konsesjonsbehandling. Dette er fulgt opp i bestemmelsenes pkt. 2.2 (vedlegg 4, 5). For mer detaljer og bakgrunn for planarbeidet vises det til vedlagt planbeskrivelse og rapporter, samt saksframleggene fra 1. og 2.gangsbehandling. Vurdering Alternative arronderinger og terrengbearbeiding Det er to alternativ til utnyttelse av området. Alternativ 1 (vedlegg 3) Alternativ 2 (vedlegg 2) 80 dekar næringsareal 6 næringstomter på mellom 10 og 16 dekar tomtene på 4 ulike høydenivåer i terrenget, kotehøydene (50-55), (60-65), (65-70), (75-80) m³ steinmasser må ut, m³ pr dekar næringsareal m³ grove til middels grove løsmasser til støyvoller m³ løsmasser til vegetasjonsbeltene (støyvollmassene kan brukes i bunnen) 65 dekar næringsareal 4 næringstomter på mellom 14 og 18 dekar tomtene på 3 ulike høydenivåer i terrenget, kotehøydene (55-60), (65-68), (72-75) m³ steinmasser må ut, m³ pr dekar næringsareal m³ grove til middels grove løsmasser til støyvoller m³ løsmasser til vegetasjonsbeltene (støyvollmassene kan brukes i bunnen) Det er levert to forslag til løsning for plankart og arrondering. Begge forslagene er hørt slik at dette gir kommunen anledning til tre valg; alernativ 1, alternativ 2 eller en kombinasjon av alternativene. Forslagene skiller seg fra hverandre blant annet i at det er valgt to ulike prinsipper for skjæringer. Alternativ 1 har valgt brattere fjellskjæringer som avtrappes og beplantes. Dette gir rom for mer areal til næringsområdene. For alternativ 2 er det valgt jevnere og slakere skråninger som beplantes. Dette er en løsning som gir mindre markante skjæringer og kan ansees som bedre estetisk, men det krever samtidig mer areal som kunne vært brukt til næring. Side128

129 Alternativ 1 - skråningsutslag Alternativ 2 - skråningsutslag Vilkåret fra 2.gangsbehandling om å justere forslaget (likt med alt.2) for å oppnå en mer optimal arealutnyttelse, valgte tiltakshaver/forslagsstiller å løse ved å komme med alternativ 1. Alternativ 2 er uforandret fra 2.gangsbehandlingen. Rådmannen mener at alternativ 2 kan justeres ved å velge prinsippet om brattere skråninger (likt alt.1) og oppnå en bedre arealutnyttelse og dermed mer areal til næringstomter innen det samme området for industri- /lagerformål. Et noe større mulighetsrom er også for alternativ 1 da formålsgrensen for industri- /lagerformål mot tunnelpåslaget til Gevingåsen er trukket noe lengre mot nord enn i alternativ 2. Når det gjelder mengde masse ut per dekar ferdig næringsareal, kommer alternativ 2 gunstigst ut. Mengde masse som må ut per dekar næringsareal i alternativ 2 er ca halvparten av alternativ 1. Det vil si at alternativ 2 har mye å gå på i forhold til å se på brattere skråningsutslag for å gi mer næringsareal innenfor formålsgrensen. Mengde masse ut har også innvirkning på mengde støy som må forventes fra anleggsvirksomheten, se punkt om støy. Med utgangspunkt i vurderingene over vil rådmannen anbefale en kombinasjon ved å velge alternativ 2 men med krav om at utformingen av skråningene følger prinsippet fra alternativ 1. Hvis en endring av skråningsutslagene medfører at formålsgrensen mellom industri/lager og parkbelte må justeres noe i øst, er rådmannen åpen for dette. Videre mener rådmannen formålsgrensen mot nord ved tunnelpåslaget må justeres slik at det følger grensene i alternativ 1. Støy og avbøtende tiltak Støyen fra anleggsvirksomheten med å opparbeide næringsområdet og næringstomtene, må håndteres uavhengig av valg av alternativ arrondering. Mengde støy og over hvor lang tid den støyende aktiviteten vil pågå, vil bli forskjellig i forhold til hvor mye steinmasse som skal sprenges ut, grovbearbeides og fraktes ut. Støybildet vil også påvirkes av hvordan støyskjermingen gjennomføres. Ut fra disse hensynene anbefaler rådmannen at man for opparbeiding av næringsområdet velger den arronderingsløsningen som medfører minst mengde masse som må ut per dekar næringsareal. Av de to alternativene er alternativ 2 mer gunstig. Når det gjelder plassering av støyvollene som avbøtende tiltak i anleggsperioden, mener rådmannen at disse må gå i hele anleggsområdets lengde nord-sør. Spesielt viktig er dette i vest som vender mot nærmeste bebyggelse. Åpninger i støyvollene kan virke som kanaler for lyden Side129

130 ut fra anleggsområdet. Ut fra de to alternativene er det alternativ 2 som viser den mest gunstige løsningen ved at støyvollene ikke er brutt av veg (se utsnitt arronderingskartene i figuren under). I alternativ 1 går den ene vegen inn i området gjennom den første støyvollen. Dette kan endres ved at anleggsvegen ikke følger regulert veg men kommer inn i området fra sør-sørvest. Dette kan oppnås ved å sette rekkefølgekrav om at felles adkomstveg ikke kan opparbeides før terrenginngrepene og massen er fjernet fra området. Alternativ 1 utsnitt arronderingskartet Alternativ 2 utsnitt arronderingskartet Som forhistorien til dette området viser, vil det være viktig å sikre gode løsninger for å avbøte ulempene med støy fra anleggsvirksomheten. Ut fra dette mener rådmannen at kravet om sammenhengende støyvoller i anleggstiden må følge av bestemmelsene uavhengig av valg av alternativ. Rådmannen foreslår å sette krav i bestemmelsene om at støyvollene i retningen nordsør skal være sammenhengende så lenge anleggsvirksomheten pågår (tillegg til pkt.2.3, vedlegg 5). Når det gjelder støy og støynivå er knusing av steinmassene et viktig punkt. Støyrapporten fra Multiconsult og tilleggsvurderingen fra Norconsult er klare i sin anbefaling om at knusing av stein med pigging ikke bør tillates. Pigging gir kraftig impulsstøy som klart overskrider grensene i støyretningslinjen selv med støyvollene og andre avbøtende tiltak. Ved 2.gangsbehandling ble det vedtatt at knusing av kan tillates. Rådmannen mener at det i bestemmelsene må presiseres at knusing med pigging og annen bruk av pigging ikke kan tillates (presisering i pkt.2.3, vedlegg 5). For grenseverdier for støy fra anleggsvirksomheten vises det til retningslinjen for støy T Når det gjelder driftstid for støyende aktivitet fra anleggsvirksomheten står dette i bestemmelsene. Det foreslås i bestemmelsene at dette kan foregå på hverdager mellom kl.07 og 21, og på lørdager Tidspunktene er delvis satt ut fra T I T-1442 er normal dagtid mellom kl.07 og 19 med angivelse av tillatt støynivå. I T-1442 er det ikke gitt tider for arbeid på lørdager. Rådmannen anbefaler at man følger driftstidene i T-1442, kl , og at tiltakshavers forslag for lørdager kortes inn noe, kl (endring i pkt.2.3, vedlegg 5). Videre anbefaler rådmannen at beregnet anleggstid for ferdigstilling av næringsområdet som framgår av planbeskrivelsen, også kommer fram av bestemmelsene. Støy fra næringsaktiviteten når den kommer i gang, vil bli styrt av kommuneplanens areadel og gjeldende lover og retningslinjer (inkl. T-1442). Side130

131 Opparbeiding av næringsområdet som helhet Veg, vann, avløp, overvannshåndtering, og opparbeiding av park- og vegetasjonsbeltene for hele området må planlegges under ett. I forslag til bestemmelser er det stilt krav om teknisk plan som del av situasjon for næringsvirksomhet (pkt.2.4, vedlegg 5). Rådmannen anbefaler at dette punktet endres noe slik at det kommer klart fram at det kreves situasjons- og teknisk plan også for opparbeidingen av næringsområdet som helhet. En slik presisering er i tråd med vedtaket fra 2.gangsbehandling. Som en del av denne situasjons- og teknisk plan anbefaler rådmannen at det tas hensyn til den vegetasjonen som er på stedet når de grønne områdene skal opparbeides etter anleggsvirksomheten, det vil si revegeteres. Rådmannen anbefaler at eksisterende topp jorddekke i området tas vare på og lagres slik at disse kan brukes når området skal settes i stand. Videre anbefaler rådmannen at det settes rekkefølgekrav som sikrer at parkbeltet rundt industri- /lagerområdet og vegetasjonsbeltene mellom delområdene, blir opparbeidet og ferdigstilt før næringsvirksomhet kan etableres. Rekkefølgekravet om ferdig veg til Muruvik havn endres til å være i tråd med forslaget til kommuneplanens arealdel. Denne presiseringen anbefales for å sikre en god kobling mellom de to næringsområdene og at Muruvik Næringspark blir det bakarealet som havna trenger. Byggehøyder og ferdselsvegen Gamle kongeveg Fastsetting av byggehøyde for næringsaktiviteten som vil komme, må tas gjennom byggesøknaden. Vilkåret fra 2.gangsbehandlingen om at høyden på bygg i området må sees i forhold til omgivelsene med turvegen og kulturminne, og fjernvirkningen, mener rådmannen må sikres gjennom bestemmelsene. Dette kan fanges opp gjennom krav til dokumentasjon i situasjonsplanen som kreves for alle byggetiltak. Oppsummering Ut fra vurderingen over anbefaler rådmannen en kombinasjon av alternativ 2 og 1. Prinsippet om brattere skråningsutslag skal innarbeides for arronderingen i alternativ 2, og formålsgrensen industri/lager i nord mot tunnelpåslaget til Gevingåsen skal være lik alternativ 1. Videre har rådmannen utarbeidet forslag til reguleringsbestemmelser hvor anbefalingene fra vurderingen over er innarbeidet (vedlegg 5): - sammenhengende støyvoller (pkt. 2.3) - ikke tillate pigging på grunn av støynivået ( pkt.2.3) - driftstider for anleggsvirksomheten (pkt. 2.3) - situasjons- og teknisk plan for opparbeidingen av hele næringsområdet (pkt.2.4) - bruk av lokale masser for revegetering (pkt. 2.4) - rekkefølgekrav om ferdigstillelse av grønne områder og vegen til havna (pkt. 3) - krav til dokumentasjon i situasjonsplanen om høydevirkningen av byggetiltak (pkt. 2.4) Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas Reg.87 - Reguleringsplan for Muruvik Næringspark på følgende vilkår: Plankartet for alternativ 2 legges til grunn. Plankartet med arronderingskartet og lengdesnitt skal justeres i henhold til alternativ 1 når det gjelder skråningsutslag og formålsgrensen mot tunnelpåslaget for Gevingåsen. Oppdatert plankart med vedlegg, samt SOSI-fil, skal leveres kommunen før vedtaket kunngjøres. Endelig vedtak gjøres gjeldende ved kunngjøring. Forslag til planbestemmelser datert vedtas. Øvrige plandokument vedtas som framlagt. Side131

132 Behandling i Utvalg for teknisk, næring, landbruk og miljø Odd Bjørkli (AP) fremmet følgende endringsforslag: Reguleringsplanen avvises, da det ikke er noe krav om disse arealene til havnerelatert aktivitet. Området til tidligere pukkverk tilbakeføres i hht. plan for dette området. Endringsforslaget ble satt opp imot innstillingen. Endringsforslaget falt med 2 mot 7 stemmer. Innstilling til Kommunestyret i Utvalg for teknisk, næring, landbruk og miljø Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas Reg.87 - Reguleringsplan for Muruvik Næringspark på følgende vilkår: Plankartet for alternativ 2 legges til grunn. Plankartet med arronderingskartet og lengdesnitt skal justeres i henhold til alternativ 1 når det gjelder skråningsutslag og formålsgrensen mot tunnelpåslaget for Gevingåsen. Oppdatert plankart med vedlegg, samt SOSI-fil, skal leveres kommunen før vedtaket kunngjøres. Endelig vedtak gjøres gjeldende ved kunngjøring. Forslag til planbestemmelser datert vedtas. Øvrige plandokument vedtas som framlagt. Behandling i Kommunestyret Odd Bjørkli (AP) fremmet følgende utsettelsesforslag: Reg 87 utsettes til etter behandling av kommuneplanens arealdel. Utsettelsesforslaget falt med 2 mot 28 stemmer. Deretter ble innstillingen vedtatt med 26 mot 4 stemmer. Vedtak i Kommunestyret Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas Reg.87 - Reguleringsplan for Muruvik Næringspark på følgende vilkår: Plankartet for alternativ 2 legges til grunn. Plankartet med arronderingskartet og lengdesnitt skal justeres i henhold til alternativ 1 når det gjelder skråningsutslag og formålsgrensen mot tunnelpåslaget for Gevingåsen. Oppdatert plankart med vedlegg, samt SOSI-fil, skal leveres kommunen før vedtaket kunngjøres. Endelig vedtak gjøres gjeldende ved kunngjøring. Forslag til planbestemmelser datert vedtas. Øvrige plandokument vedtas som framlagt. Side132

133 Plan, Byggesak og Landbruk Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/ Synne Rudsar Planbestemmelser Reg Reguleringsplan for Muruvik pukkverk - næringsareal Dato for siste revisjon: Dato for kommunestyrets vedtak: GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Formål og avgrensning Reguleringsplanen for Muruvik næringspark skal tilrettelegge areal for utbygging av næringsvirksomhet i tilknytning til framtidig utvikling av Muruvik havn som transportknutepunkt. Reguleringsplanen er utformet i målestokk 1:2000. Bestemmelsene gjelder for arealene innenfor reguleringsgrensa. 1.2 Reguleringsformål Planen regulerer, i medhold av plan- og bygningslovens (1985) 25, areal til følgende formål: Byggeområder o Industri / Lager Offentlige trafikkområder o Kjøreveg o Parkering Friområder o Turveg Spesialområder o Parkbelte i industristrøk o Bevaringsområde o Frisiktsone ved veg Fellesområder o Felles avkjørsel Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 140, 7551 Hommelvik Torggata E-post Telefaks Org.nr postmottak@malvik.kommune.no Side133

134 , saksnr. 2008/ FELLESBESTEMMELSER 2.1 Dokumentasjonskrav Alle nye tiltak, utbyggingsprosjekter og etableringer i planområdet skal beskrive hvordan de ivaretar reguleringsplanens formål og bestemmelser. 2.2 Konsesjon i henhold til forurensningsloven Før opparbeidingen av industri-/lagerområdene starter må det foreligge konsesjon for uttak av masse iht. forurensningsloven. Dersom det oppdages eller oppstår mistanke om forurensede masser i grunnen skal det innhentes tillatelser fra forurensningsmyndighetene. 2.3 Støy i anleggsfasen Støy i forbindelse med opparbeiding av industri-/lagerområdene, skal i utendørs oppholdsområder ved boliger eller utenfor vindu i oppholdsrom, ikke overskride grenseverdien gitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) for bygg- og anleggsvirksomhet. Knusing med pigging og annen bruk av pigging tillates ikke da dette overskrider grenseverdien i T Anleggsvirksomheten er beregnet til å være ferdigstilt innen 3 år etter oppstartsdato. Støyende virksomhet kan kun foregå mellom kl og mandag til fredag, og mellom kl og på lørdag. Det skal ikke foregå støyende virksomhet på søndager eller helligdager. Støyende aktivitet i anleggsfasen må skjermes bak en voll som har minimum høyde 7 m over nivået hvor aktiviteten forgår. Vollen må være sammenhengende og skjerme godt til hver side i forhold til aktiviteten. Støyvollene må flyttes etter den støyende aktiviteten slik at omgivelsene er skjermet i hele anleggsperioden. Det kan ved store ulemper som følger av aktiviteten bli aktuelt å revidere driftstidene og støynivåene. 2.4 Krav om situasjonsplan For alle byggetiltak i de planlagte industri-/lagerområdene, inkludert anleggsvirksomheten, kreves detaljert situasjonsplan som skal følge søknadene. Situasjonsplanen skal med utgangspunkt i reguleringsplanmaterialet avklare følgende forhold: Bebyggelsens plassering, form, høyde, møneretning og dimensjoner. For høyde på bygg og installasjoner skal virkningen av tiltaket i forhold til kulturminne Gamle Kongeveg dokumenteres. Tekniske løsninger for vann og avløp herunder overvannshåndtering Tilpasning til omkringliggende terreng. For anleggsvirksomheten: opparbeidelsen av industriparkbeltet og vegetasjonssonene mellom delområdene. Revegetering skal skje med stedegne masser. Adkomstforhold og parkering Støy- og støvforhold Side 2 av 2 Side134

135 , saksnr. 2008/ Kulturminner Dersom det under arbeid i området skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet av kulturhistorisk verdi, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til kulturvernmyndighetene i Sør-Trøndelag fylkeskommune, jfr. Lov om kulturminner av REKKEFØLGE AV TILTAK 3.1 Før anleggsperioden i industri-/ og lagerområdene starter skal følgende areal opparbeides: Friområde med 2 meter bred turvegtrasé. Traséen skal være åpen og framkommelig i hele anleggsperioden. Offentlig parkeringsplass 3.2 Før anleggsperioden i de enkelte deler av byggeområdene starter, skal støyvoller iht. 2.3 etableres. 3.3 Byggeområde industri/lager kan grovplaneres ihht høyder fastsatt i planen, men ikke ferdigstilles før ny veg fra fylkesveg 950 til Muruvik havn er ferdigstilt. 3.4 Deler av byggeområde industri/lager som grenser til det tidligere arealet for pukkverk, kan benyttes som midlertidig massedeponi i forbindelse med byggingen av Gevingåsen jernbanetunnel. Når anleggsperioden for tunnelen er ferdig skal arealet nyttes til byggeområde. 3.5 Park- og vegetasjonsbeltene skal være ferdig opparbeidet i tråd med situasjonsplanen, jf pkt. 2.4, før ferdigattest på det opparbeidede industri/lager-området gis. 4. BYGGEOMRÅDE - INDUSTRI / LAGER 4.1 Området skal benyttes til industri / lager for virksomheter som krever nærhet til det planlagte havne- og terminalområdet i Muruvik. Det kan oppføres bygninger for næringsvirksomhet som industri, lager og transportvirksomhet. 4.2 Følgende industri- / lagervirksomhet tillates ikke i området: Brann-/eksplosjonsfarlig eller spesielt vannkrevende virksomhet Virksomhet til vesentlig ulempe for nærliggende boligbebyggelse og Gamle Kongevei sørøst for planområdet 4.3 Oppføring av bygninger skal byggemeldes og godkjennes av Malvik kommune iht. utarbeidet situasjonsplan. 4.4 Tillatt utnyttelsesgrad (bygningens totale grunnflate i prosent av netto tomteareal, med en høydebegrensning, alt målt utvendig) for eiendommene er 60% BYA. 4.5 Arealene mellom næringstomtene skal opparbeides og framstå som vegetasjonsbelter/grøntområder. Lagring samt midlertidige bygg og konstruksjoner tillates ikke på disse arealene. Side 3 av 3 Side135

136 , saksnr. 2008/ OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE 5.1 Kjøreveg Vegen skal være adkomst til den offentlige parkeringsplassen fra fylkesvegen 950. Den skal opparbeides iht. vegnormalens regler. I kryssområdet er det regulert inn areal for høyresvingefelt på fv 950 for trafikk vestfra og venstresvingefelt for trafikk østfra. 5.2 Parkeringsplass Parkeringsplassen gir rom for biler og er beregnet for brukere av friluftsområdene. 6. FRIOMRÅDE 6.1 Fra Fv 950 skal det langs den planlagte kjørevegen opparbeides en 2 meter bred turveg som adkomst til friluftsområdene sørøst for planområdet. 7. SPESIALOMRÅDE 7.1 Frisiktsone ved veg I områder for frisiktsoner skal det være fritt for sikthinder høyere enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Enkeltstående hindringer med diameter mindre enn 30 cm kan stå i sikttrekanten. 7.2 Bevaring av kulturminner Innen bevaringsområdet må det ikke skje noen form for inngrep eller tiltak. Eventuelle nødvendige, mindre tiltak innen området må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av kulturminnemyndighetene (fylkeskommunen). Området skal gi en best mulig skjermende effekt ut fra hensynet til innsyn, støy og støv. Området skal beskyttes og pleies slik at det opprinnelige naturpreget blir ivaretatt. Opprydding av masser eller annet materiell må om nødvendig foretas. Terrengmessig overgang mellom bevaringssone og næringstomtene skal fremgå av situasjonsplanene. 7.3 Parkbelte i industristrøk I området skal vegetasjonen bevares. Hogst eller inngrep som reduserer områdets betydning som landskapsmessig buffersone rundt industri- / lagerområdet er ikke tillatt. 8. FELLESOMRÅDE 8.1 Felles avkjørsel Vegnettet fram til den enkelte næringstomt i det planlagte industri- / lagerområdet skal opparbeides iht. vegnormalens regler. Side 4 av 4 Side136

137 Behandling i Kommunestyret Johan L. Bjørnstad, SP, ble av kommunestyret erklært inhabil. Tore Hammer, SP, ble satt inn som vara i saken. Bernt- Ole Ravlum (AP) fremmet på vegne av AP, SV, SP følgende endringsforslag: Muruvik Næringspark søknad tas delvis tilfølge på følgende vilkår: 1. Muruvik Næringspark får anledning til å ta i bruk (herunder også selge) næringsareal på sørsiden av Malvikvegen, selv om ny adkomstvei til havneområdet ikke er ferdig. Arbeidet med ny vei anses som påbegynt. 2. Muruvik Næringsparks bidrag til vei vil fremkomme i en utbyggingsavtale. 3. Inntil ny adkomstvei til havneområdet er ferdig, kan ikke eksisterende vei benyttes av bedrifter i Muruvik Næringspark. 4. Reguleringsbestemmelsenes punkt 4.1. står fast, men i påvente av ny adkomstvei til havneområdet må bedrifter i Muruvik Næringspark benyttes av andre havner i regionen. 5. Muruvik Næringspark må ferdigstille næringsområdet i løpet av 6 mnd. fra dato, såfremt ikke, vil dagbøter bli vurdert. 6. Såfremt ikke næringsområdet er solgt i løpet av 2016 vil det bli vurdert å tilbakeføre næringsområdet som LNF-område. Tilbakeføring til LNF-område vil i sin helhet være MNP s økonomiske ansvar. Per Walseth (H) fremmet på vegne av H, V, FRP, følgende endringsforslag: Kommunestyret anbefaler at forslagstiller fremmer forslag til reguleringsendring som behandles gjennom en full planbehandling. Bernt Ole Ravlum,(AP) endret på vegne av AP, SV, SP sitt første endringsforslag med følgende tilleggsforslag: Punkt 2: Det tillates ikke salg av næringsarealer før utbyggingsavtale er på plass. Votering: Forslaget til Per Walseth falt med 14 mot 17 stemmer. Forslaget fra ARESAM falt med 1 mot 30 stemmer. Forslaget fra Bernt Ole Ravlum vedtatt med 16 stemmer. Vedtak i Kommunestyret Muruvik Næringspark får anledning til å ta i bruk (herunder også selge) næringsareal på sørsiden av Malvikvegen, selv om ny adkomstvei til havneområdet ikke er ferdig. Arbeidet med ny vei anses som påbegynt. 2. Muruvik Næringsparks bidrag til vei vil fremkomme i en utbyggingsavtale. Det tillates ikke salg av næringsarealer før utbyggingsavtale er på plass. 3. Inntil ny adkomstvei til havneområdet er ferdig, kan ikke eksisterende vei benyttes av bedrifter i Muruvik Næringspark. 4. Reguleringsbestemmelsenes punkt 4.1. står fast, men i påvente av ny adkomstvei til havneområdet må bedrifter i Muruvik Næringspark benyttes av andre havner i regionen. 5. Muruvik Næringspark må ferdigstille næringsområdet i løpet av 6 mnd. fra dato, såfremt ikke, vil dagbøter bli vurdert. Side137

138 6. Såfremt ikke næringsområdet er solgt i løpet av 2016 vil det bli vurdert å tilbakeføre næringsområdet som LNF-område. Tilbakeføring til LNF-område vil i sin helhet være MNP s økonomiske ansvar. Side138

139 Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 19/ Kommunestyret 70/ Bosetting av flykninger. Tilleggsanmodning for 2104 og anmodning for 2015 Vedlegg: Brev fra IMDI - Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og anmodning for 2015 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Kommuneplanens samfunnsdel Handlingsdel Budsjett 2014 Økonomiplan K-sak 61/13 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014 Saksopplysninger I kommuneplanens samfunnsdel Mål 4 står følgende: «Vi skal legge til rette for å ta imot flyktninger/ asylsøkere». I vedtatte Handlingsdel står det dessuten: «Det skal jobbes for at kommunen disponerer flere egnede boliger for flyktninger». Videre i pkt omtales boligprosjekt på Saksvik: «Jfr. vedtak i k-styre Grunnundersøkelser er i gang. Det skal utarbeides helhetlig plan for området og skisseprosjekt». Malvik kommunes bosettingsvedtak for 2014 var på minimum 15 flyktninger, inklusive familiegjenforening (K-sak 61/13). IMDI anmoder nå Malvik kommune om å bosette flere flyktninger enn opprinnelig vedtatt i 2014, samt å fatte vedtak om bosetting for Anmodningen er på bosetting av ytterligere 15 flyktninger inneværende år (i sum 30) og 30 flyktninger i IMDI ønsker ikke at familiegjenforening tas med i vedtaket. Malvik kommune anmodes om å bosette flere flyktninger enn tidligere. Bakgrunn for dette er et økt bosettingsbehov da en høyere prosentandel av de som kommer som asylsøkere, har Side139

140 beskyttelsesbehov og får innvilget oppholdstillatelse. UDI har effektivisert sin saksbehandling og kommunene har ikke økt sin kapasitet raskt nok. Det er derfor behov for en ekstraordinær innsats for å få bosatt flere flyktninger i 2014 og 2015 for å få bosatt de mange som allerede har bodd altfor lenge i mottak. Dersom kommunen ikke gjør en innsats nå, vil bosettingsbehovet i 2016/17 øke tilsvarende. IMDI ber også Malvik kommune om å øke sin generelle bosettingskapasitet. IMDI skriver: «Malvik har vært en nyttig bosettingskommune for IMDI i årevis. Samtidig er det en kjensgjerning at kommunen tilhører en gruppe større og mellomstore kommuner i Midt-Norge som har bosatt færre flyktninger enn det innbyggertall og øvrige forutsetninger skulle tilsi. IMDI og KS ønsker derfor en kapasitetsøkning i kommune slik at årlig bosettingstall blir mer logisk ut fra kommunens størrelse». Bosettingssituasjon i Malvik: Malvik kommune har siden 1999 bosatt nærmere 200 flyktninger. Dagens flyktningebefolkning i Malvik kommune: Innenfor integreringstilskuddsperioden på 5 år har vi 47 bosatte. Dette er to familier fra Eritrea og to fra Syria, en familie fra henholdsvis Somalia, Algerie, Myanmar og Afghanistan, samt 4 unge fra Kina og 11 andre enslige fra Eritrea og Somalia. Bolig: De bosatte de siste 5 årene har følgende bolig: Leier leilighet privat: 6 enslige Leier kommunal leilighet: 7 familier og 3 enslige Leier i kommunalt bofellesskap: 2 bofellesskap med 3 personer i hvert. Eier egen bolig: 0 Flyktningene som har bodd her mer enn 5 år har: Kjøpt egen bolig: 7 familier Leier kommunal leilighet: 4 familier og 3 enslige Pr september 2014 har kommunen tatt i mot 7 flyktninger; en gutt på familiegjenforening, en syrisk familie med 3 barn, samt en enslig dame. Malvik kommune har pr. i dag 26 gjennomgangsboliger som i utgangspunktet prioriteres ved tildeling av boliger til flyktninger. Det er pr i dag stort press på den kommunale boligmassen. Malvik kommune startet høsten 2013 utbygging av nye institusjonsplasser ved Motrøtunet og omsorgsboliger på Vikhammer. Dette innebar rivning av 8 leiligheter på Vikhammer, og at 7 personer har flyttet inn i annen kommunal bolig. Det er også besluttet at 7 omsorgsleiligheter i vestfløya v/malvik Sykehjem skal avvikles inneværende år (K-sak 15/14). Leietakerne i disse leilighetene prioriteres i ledige omsorgsboliger, fortrinnsvis ved Motrøtunet. I tillegg har Malvik kommune solgt kommunale utleieboliger som ble vurdert som lite funksjonelle til formålet og som innebar store rehabiliteringskostnader. Introduksjonsordningen og måloppnåelse: Introduksjonsloven gir enhver nyankommen flyktning rett på deltakelse i et to-års individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram, som skal bidra til at flyktninger blir selvhjulpne. Kommunen måles på hvor mange som går rett ut i arbeid eller videregående utdanning etter endt program. I 2014 har det vært 20 deltakere i programmet og årets resultat ser ut til å bli: av seks deltakere som avslutter går fire til videregående opplæring, en har jobb og en går på tiltak i regi av NAV. Side140

141 Barn og skole: Fem nye flyktningbarn begynte på Hommelvik skole i 2013 og inneværende år kommer i hvert fall 4 nye barn. De siste årene har det vært en jevn økning i barn av arbeidsinnvandrere i grunnskolen som ikke snakker norsk. Mottak av minoritetsspråklige barn i grunnskolen har vært gjenstand for drøftinger i lang tid. Våren 2014 ( ) ble følgende politiske vedtak fattet i Oppvekst og kultur (PS 3/14): Det etableres innføringsklasse/ressurssenter for minoritetsspråklige barn i Malvik i løpet av skoleåret 14/15. Innføringsklasse/ressurssenter ledes av vertsskole. Hvilken skole som skal være vertsskole bestemmes i virksomhetsledermøte oppvekst. Økonomi: Ressurser til drift av innføringsklasse dekkes innen budsjett for skoler, og med bruk av integreringstilskudd Økonomi: Allerede bosatte flyktninger vil bety 6,7 mill. i integreringstilskudd. Dette er tilskudd som gis kommunen for tidligere bosatte. Denne summen forutsetter at vi bosetter 15 personer i år. For å stimulere til økt bosetting har regjeringen styrket integreringstilskuddet med 327,8 millioner kroner i Integreringstilskuddet er øket årlig for å kompensere for kommunens utgiftsøkning. Tilskuddet for en voksen er på ca. kr fordelt over 5 år. I tillegg kommer engangstilskudd ved bosetting av eldre og førskolebarn, samt ekstratilskudd ved bosetting av funksjonshemmede flyktninger. Malvik kommune hadde et samarbeidsmøte med IMDI den , hvor vi drøftet muligheter og veivalg videre. Vurdering Malvik kommune må ta høyde for gjenforeninger i vurderingen av sin bosettingskapasitet. En mor og 3 barn kommer muligens i løpet av En søskenflokk på åtte kommer trolig vinteren 2015/16. Disse var ventet i år, saken deres har tatt svært lang tid. Vi antar at vi i tillegg kan forvente flere familiegjenforeninger, bl.a. som en følge av endringer i utlendingsloven samt mottak av mange enslige flytninger. Parallelt er derfor reduksjonen av kommunale utleieboliger en stor utfordring. Hvor mange boliger det er behov for til bosetting av flyktninger er avhengig av flere faktorer, bl.a. av hvordan fordelingen mellom enslige og familier blir, samt hvor mange som får innvilget familiegjenforening, grad av oppfølging og tilgang på boliger på det private markedet. Det antas at vi kan profittere på å ha et tettere samarbeid med private utleiere. I Stjørdal kommune har de svært positive erfaringer med dette. Rådmannen vurderer at gjeldende vedtak om bosetting fastsatt av Kommunestyret i K sak 61/13, ikke fastsetter et spesifikt tall på antallet flyktninger som skal mottas, men kun har fastsatt et minimum (på 15 personer). Rådmannen vurderer det derfor ikke nødvendig med et nytt vedtak om økt bosetting inneværende år. Når det gjelder bosetting i 2015, vurderes det som utfordrende å bosette 30 flyktninger allerede fra neste år. På en annen side ser vi at Malvik kommune har et samfunnsansvar og derfor bør Side141

142 øke antallet bosettinger ift. tidligere vedtak. Det anbefales derfor at det legges opp til en trinnvis økning når det gjelder bosetting i den neste handlingsplanperioden. Dette fordrer imidlertid at det avsettes midler i økonomi og handlingsplan til planlegging av boområde og bygging på kommunal tomt på Saksvik. Rådmannen mener derfor at økt bosetting av flere flyktninger vil kreve at flere ulike tiltak iverksettes. Tiltak på kort sikt( ): Styrket oppfølging: Flyktningene skal gis oppfølging på en slik måte at de i størst mulig grad selv klarer å skaffe seg et sted å bo, at de får brukt sine ressurser og mestrer sin hverdag. Malvik kommune leie boliger til flyktninger av private: Flere kommuner leier boliger privat til flykninger. Dette krever imidlertid styrket oppfølging. Dette fordrer at NAV yter garantier for sosiallån eller til depositum, og at det gjøres individuelle vurderinger mht. husleie. Gi flyktninger som bor i kommunale boliger mulighet for å etablere seg i egen bolig: Koordinerende enhet har jevnlig gjennomgang av de som leier kommunale boliger med tanke på kjøp av egen bolig med bruk av startlån. Mange av flyktningene som har bodd i boligene i flere år har samtidig fullført introduksjonsprogrammet samt tatt fagutdanning. Tross dette har de fleste kun fått tilbudt deltidsstillinger, noe som gjør det svært vanskelig for dem å kjøpe egen bolig på det ordinære boligmarkedet. Det blir derfor viktig å styrke oppfølgingsarbeidet, og spesielt arbeidslinja og samarbeidet mellom Koordinerende enhet og NAV. Forlengelse av husleiekontrakt med Lukasstiftelsen: Malvik kommune leier i dag to boliger/bofellesskap av Betania Malvik for perioden som en «buffer» i omorganiseringsprosessen ift. utbygging ved Motrøtunet og Vikhammer. Månedlig leie er totalt kr (u/ strøm). Vi har vært i dialog med Lukasstiftelsen som forvalter eiendomsmassen, vedr muligheten for å forlenge denne kontrakten i 2 nye år. I tillegg har vi forespurt vedr. muligheten for leie av flere bygg. Er dette mulig, kan hele/deler av disse bofellesskapene og evt. andre bygg leies ut til flyktninger. Månedlige husleieinntekter er pr i dag kr ,- pr enhet inkl. strøm, dvs. kr i inntekt pr måned. Malvik kommune kjøper nye boliger på det ordinære boligmarkedet: Kjøp av boliger på det private markedet er et annet alternativ som må vurderes. Kostnadene til kjøp må da dekkes av integreringstilskuddet. Rehabilitere kommunale boliger: Mye av den kommunale bygningsmassen er i svært dårlig forfatning, og Rådmannen ser derfor at andre tiltak må vurderes først. Dersom det allikevel viser seg nødvendig å rehabilitere en eller flere kommunale boliger, kan en bolig i Hesttrøa være aktuell. Eiendomsservice har vurdert utbedringskostnadene til et midlertidig akseptabelt nivå til minimum kr på denne boligen. Dette inkluderer maling av boligen, rivning av vasker og andre barnehageinstallasjoner, samt oppsett av lettvegger og rehabilitering av bad og noen gulv. Dette tiltaket må selvfølgelig også vurderes og ses i sammenheng med bl.a. avvikling av lokalene ved dagens sykehjem. Forventet leieinntekt på denne boligen vil være ca. kr. 9000,- pr. mnd. u/strøm og oppvarming. Side142

143 Tiltak for perioden Planlegging og bygging på kommunal tomt på Saksvik: Det er tidligere foretatt grunnundersøkelser som viser at området kan bebygges, forutsatt at en del tiltak iverksettes før og i en byggeperiode. Planlegging og bygging må innarbeides i investeringsbudsjett for 2015, samt i økonomi- og handlingsplan. Rådmannen anbefaler ut fra en totalvurdering bosetting av minimum 25 flyktninger, inklusive familiegjenforening i Dette vil medføre økt integreringstilskudd på kr. 5 mill., dvs. totalt 11,7 mill. Midlene må da forbeholdes tiltak som skal bidra til at kommunen når det vedtatte bosettingstallet. Rådmannens innstilling - Malvik kommune opprettholder sitt bosettingsvedtak for 2014, jfr Ksak 61/13 «Malvik kommune bosetter minimum 15 flyktninger i 2014, inklusivt familiegjenforening» - Malvik kommune bosetter minimum 25 flyktninger, inklusive familiegjenforening i Integreringstilskuddet forbeholdes tiltak nevnt over, som skal bidra til at kommunen når det vedtatte bosettingstallet. - Planlegging og bygging på kommunal tomt på Saksvik innarbeides i investeringsbudsjett for 2015 og i økonomi og handlingsplan Behandling i Utvalg for helse- og velferd Rådmann fremmet følgende endringsforslag: «Planlegging og bygging på kommunal tomt på Saksvik søkes innarbeidet i investeringsbudsjett for 2015 i økonomi - og handlingsplan.» Votering: Endringsforslaget, enstemmig vedtatt. Rådmannens innstillingen med endringsforslaget, enstemmig vedtatt Side143

144 Innstilling til kommunestyret fra Utvalg for helse- og velferd Malvik kommune opprettholder sitt bosettingsvedtak for 2014, jfr Ksak 61/13 «Malvik kommune bosetter minimum 15 flyktninger i 2014, inklusivt familiegjenforening» - Malvik kommune bosetter minimum 25 flyktninger, inklusive familiegjenforening i Integreringstilskuddet forbeholdes tiltak nevnt over, som skal bidra til at kommunen når det vedtatte bosettingstallet. - Planlegging og bygging på kommunal tomt på Saksvik søkes innarbeidet i investeringsbudsjett for 2015 og i økonomi og handlingsplan Side144

145 Postadresse: Sluppen 7005-dhe Integrerings- og mangfoldsdirektoratet MALVIK KOMMUNE POSTBOKS HOMMELVIK Komm.nr.: 1663 Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann DERES REF VÅR REF DATO Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og anmodning for 2015 Vi viser til tidligere kontakt med kommunen om bosetting av flyktninger. I dette brevet ber vi kommunen vurdere å bosette flere flyktninger enn opprinnelig vedtatt i Samtidig anmodes kommunen om å fatte vedtak for Henvendelsen er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Malvik har vært en nyttig bosettingskommune for IMDi i årevis. Samtidig er det en kjensgjerning at kommunen tilhører en gruppe større og mellomstore kommuner i Midt-Norge som har bosatt færre flyktninger enn det innbyggertall og øvrige forutsetninger skulle tilsi. IMDi og KS ønsker derfor en kapasitetsøkning i kommunen slik at årlig bosettingstall blir mer logisk ut fra kommunens størrelse. De andre kommunene som får en lignende henvendelse er Ørsta, Fræna, Haram, Herøy, Sula, Sykkylven, Orkdal, Skaun, Oppdal, Rissa, Verdal og Inderøy. Kommunen har fattet vedtak om å bosette 15 flyktninger i På bakgrunn av at det må bosettes flyktninger både i 2014 og 2015, ber vi med dette, kommunen om å fatte nytt vedtak for 2014 og bosette 30 flyktninger inneværende år. Vi anmoder også kommunen om å fatte vedtak om å bosette 30 flyktninger i IMDi forstår at kapasitetsøkning medfører utfordringer. IMDi vil derfor avsette ressurser til å øke kontakten med de nevnte 13 kommuner. Vi vil tilby de av disse kommunene som vedtar å øke bosettingen, et særskilt samhandlings- og utviklingsnettverk. Kommunene gjør en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger. Fra 2012 til i dag har kommunenes vedtak økt fra drøyt 5800 til 7700 plasser per år. Bosettingen skjer også jevnere gjennom året og plassene utnyttes raskere enn tidligere. Flere Side145

146 kommuner enn før over hele landet ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting og befolkningsutvikling. Med et nivå på om lag 8000 bosettingsplasser vil kommunene ha stor nok kapasitet til å bosette det årlige antallet nye flyktninger. Men i tillegg er det både i 2014 og 2015 behov for en ekstraordinær innsats for å få bosatt restansen på over 4000 flyktninger som kommunene så langt ikke har plasser til i år. Forutsatt at kommunene samlet makter å bosette ca flyktninger så vel inneværende som neste år, vil bosettingsbehovet for 2016 og 2017 reduseres ned mot 8000 plasser pr. år ut fra dagens prognoser. Nasjonalt utvalg for bosetting har derfor satt som mål at kommunene skal tilby bosettingsplasser både i 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KS om bosetting av flyktninger som ble fornyet 22.april Staten og KS har en løpende dialog om rammebetingelser som gjør kommunene i stand til å bosette flere flyktninger. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. IMDi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes. Det bes om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. IMDi oppfatter alle vedtak som bindende for begge parter. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 1. september Ta kontakt med Rune Foss tlf , rsf@imdi.no, hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til imdimidtnorge imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina.gran ks.no. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Det vises til vedlagte brev fra KS. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Malvik kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Marit Elin Eide Rune Foss regiondirektør Saksbehandler Vedlegg: Bakgrunn for anmodningen Brev fra KS 2 Side146

147 Arkiv: 205 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Helge Holtskog Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 18/ Kommunestyret 71/ Forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser innen helse/velferd gjeldende f.o.m Vedlegg: Regler for egenbetaling og betalingssatser i Malvik kommune, 2015 Oversikt over betalingstjenester pr hentet fra kommunenes hjemmesider Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett 2015 Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon Statistisk Sentralbyrå, konsumprisindeks: Saksopplysninger Malvik kommune reviderer årlig betalingssatsene innen helse/ velferd i forbindelse med budsjettbehandlingen. Nå fremlegges denne saken noe tidligere, da dette er viktig å få avklart før de nye omsorgsboligene på Vikhammer skal tas i bruk. Dette fordi det vil være grunnlaget for hva den enkelte tjenestemottager skal betale for tjenestene som ytes bl.a. i disse omsorgsboligene. Tidligere har kommunestyret vedtatt husleiesatser for de samme byggene. Betalingssatsene vil for øvrig også gjelde alle andre tjenestemottagere i kommunen. Side147

148 Lovverket fastslår at kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes 1 : hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Egenandel kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. Beregning av egenandel for praktisk bistand og opplæring skal ikke overstige kommunens egne utgifter til tjenesten, dvs. det skal være til selvkost 2. Betales abonnementsordning, kan egenandelen ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommende sin formue. Beregning av egenandeler foretas i.h.h.t. Forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester Det kan ikke tas betaling for praktisk bistand i de tilfeller hvor dette utføres som opplæring/veiledning/hverdagsmestring. Unntak - Følgende tjenester inngår ikke i disse reglene: Følgende tjenester håndteres i henhold til sentralt vedtatte forskrifter og satser: Hjemmesykepleie 3 : Det tas ikke betaling for hjemmesykepleie for personer som både er innskrevet i hjemmesykepleien og som kun mottar denne tjenesten. Mottar personer flere tjenester, skal det ikke betales for tjenester som omfatter personlig stell og egenomsorg nevnt over. Plass i institusjon, herunder sykehjem 4 : Institusjon defineres som: plass i sykehjem, og institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester(barnebolig), herunder avlastningsboliger. Det innebefatter også institusjon for heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, aldershjem, sykehjem, kommunale døgnplasser for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. 1 Jfr. Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester utenfor institusjon 8 2 Se pkt 2.1 for kommunens begrunnelse og beregning for selvkost. 3 Jfr. 3-2, 6, a)helsetjenester i hjemmet 4 Jfr. 3-2, 6, c)plass i institusjon, herunder sykehjem Side148

149 Egenandel for betaling er hjemlet i forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester, kapittel 1. Kommunen har adgang til å ta betaling for korttidsopphold og dageller nattopphold fra første dag. Egenandelen skal omfatte kost, losji, medisiner mv. samt helseog omsorgstjenester som kommunen organiserer etter helse- og omsorgstjenesteloven. o Betaling for langtidsopphold er beskrevet i forskriftens 3 Egenandelens størrelse ved langtidsopphold o Betaling for korttidsopphold er beskrevet i forskriftens 4 Egenandelens størrelse ved korttidsopphold o Gjeldende sentrale satser fra 1.januar 2014: Kr. 142 pr. døgn for korttidsopphold. Kr.74 for det enkelte dag- eller nattopphold. Døgnopphold for øyeblikkelig hjelp: Kommunen kan ikke ta betaling for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Avlastningstiltak 5 : Dette er gratis og kan eksempelvis være avlastningstiltak for eldre og funksjonshemmede, som er hjemmeboende og til daglig under omsorg av familie eller lignende eller tiltak for andre med særlig tyngende omsorgsarbeid. Vurdering Saken må ses og vurderes i forhold til økonomi- og handlingsplaner og budsjett for Det er viktig at det er sammenheng mellom mål og tjenesteproduksjon og tilgjengelige midler. Kommunens kostnader øker årlig, og betalingssatsene bør ut fra dette økes i takt for å ha handlingsrom for å yte gode tjenester. Rådmannen legger kommunal deflator (prisvekst på kommunal tjenesteyting) på 3 % til grunn for økningen av betalingssatsene for Malvik kommune ønsker at hverdagsmestringstankegangen, med fokus på brukermedvirkning og den enkeltes innbyggers ressurser, skal gjennomsyre alle virksomhetene i kommunen. Det er viktig at tjenesten tilrettelegges ut fra den enkeltes behov og ønsker. Praktisk bistand og opplæring må sees i lys av dette. Noen brukere vil, ut fra eget ønske, få mulighet til å trene på selv og utføre praktiske oppgaver gjennom hverdagsmestring og boveiledning. Andre brukere ønsker at praktisk bistand skal utføres av hjemmetjenesten. For kommunen vil det være viktig å kunne tilby begge deler, både fordi mestringsfølelse skaper mindre hjelpebehov. Samt at innsatsen fra hjemmetjenesten da kan spisses inn mot de brukerne som har størst behov for praktisk bistand og andre helsetjenester. 5 Jfr. 3-2, 6, d) avlastningstiltak Side149

150 Praktisk bistand I forslag til nye betalingssatser f.o.m foreslår Rådmannen at antall kategorier reduseres fra 8 - til 5 og at det kun opereres med følgende kategorier: under 2 G, 2-3 G, 3 4 G, 4-5 G og over 5 G. Dette vil forenkle forvaltningen og er også i tråd med hva som er praksis i andre kommuner. Når det gjelder utregningen av betalingssatsene har de blitt beregnet som et gjennomsnitt av de opprinnelige satsene og er sammenlignbare med andre kommuner (se vedlegg 1). Trygghetsalarm Dagens ordning, hvor brukere med inntekt lavere enn 2G ikke betaler noe, mens de med inntekt over 2G betaler 121,- i mnd. er en ordning som krever mye administrering og dermed også utgifter for kommunen. Malvik kommune har også igangsatt arbeidet med å knytte trygghetsalarmene opp til et sentralt alarmmottak gjennom samarbeid med Trondheim kommune (kommunestyresak- 48/14.) Ordningen med trygghetsalarm er ikke lovpålagt, men er en ordning som bidrar til økt trygghet for hjemmeboende. Trygghetsalarmen avlaster dessuten hjemmetjenesten med tilsynsoppgaver slik at de i stedet kan ha fokus på andre oppgaver. I forslag til nye betalingssatser f.o.m foreslår Rådmannen at kommunen tilbyr denne tjenesten gratis for alle som fyller kriteriene til trygghetsalarm, men foreslår at det kreves gebyr hvis alarmen skal flyttes internt i samme bolig eller eksternt til annen adresse. Gebyret er beregnet til å dekke kommunens utgifter, og forslaget er i tråd med det Trondheim kommune tar av gebyrer for de samme tjenestene. Det vil i løpet av 2015 bli jobbet for å få på plass en ordning med abonnement på automatisk brannvarsler som er koblet til trygghetsalarmen. Dette tilbudet finnes ikke i dag i Malvik kommune. Mat og ernæring Malvik kommune har i dag en ordning med tilkjøring av varmmat til de som ikke er i stand til å administrere dette selv. Hjemmeboende tilbys denne tjenesten i ukedagene(5 dager i uken) og dette fungerer tilfredsstillende. I tillegg har tidligere «Lunden Østre» hatt et tilbud om handling av tørrmat til hjemmeboende. Ordningen med tørrmat har ikke vært optimal, noe som skyldes varierende tilgang på personell til å utføre denne oppgaven. Riktig ernæring er en forutsetning for at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i egen bolig. Malvik kommune bygger i dag nye bemannede omsorgsboliger med fellesareal på Vikhammer og i disse leilighetene vil det være en tørrmat - ordning slik at alle sikres god ernæring. Kommunen ønsker at alle hjemmeboende, som ikke klarer å ernære seg, får et godt tilbud. Kommunen vil kunne tilby et sortiment av varer. Utover dette må tjenestemottageren anskaffe varene selv. I utgangspunktet tas det ikke betaling i form av praktisk bistand og opplæring når det gjelder tilrettelegging/bistand til mat for hjemmeboende. Dette går inn under nødvendig helsehjelp. Mange brukere ønsker å klare dette selv og bør være et område for hverdagsmestring/ bo-veiledning slik at flest mulig blir selvhjulpne. Hvis det skal tilberedes mat vil det bli beregnet som praktisk bistand og bli fakturert etter gjeldene satser. Husholdning og vask av klær For de bemannede omsorgsboligene med fellesareal («nye VIBOS») legges det opp til en abonnementsordning hvor man kan velge å få vasket privat tøy. Her betaler brukerne for kostnader ved leie av vaskemaskin, vedlikehold og vaskemidler. Arbeidet går inn under egenbetaling for praktisk bistand og opplæring. Dette gjelder også for hjemmeboende som har egen vaskemaskin og får bistand med vask av klær. Side150

151 Dagtilbud Brukerne på dagtilbudet på Motrøtunet betaler i dag en fast sum (164,-) enten de benytter transport i kommunal regi eller ikke. Det er ønskelig at egenbetalingen differensieres slik at de som ikke benytter kommunal skyss til dagtilbudet, slipper å betale for dette. Transport av utstyr fra kommunalt hjelpemiddellager Malvik kommune har i avtale med hjelpemiddellageret (2012/313-6) kommet frem til en ordning med gratis leie av tekniske hjelpemidler fra det kommunale korttidslageret. Fra ble det politisk vedtatt en pris på 100 kr pr kjøreoppdrag (levering eller henting) for tekniske hjelpemidler fra korttidslageret (kommunestyre sak 81/12). Rådmannen foreslår at denne prisen reguleres med den samme satsen som de andre betalingstjenestene. Rådmannens innstilling Fremlagte forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser innen helse/ velferd gjeldende f.o.m , vedtas. Behandling i Utvalg for helse- og velferd Matz Ulstad fremmet følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes og fremlegges på nytt i forbindelse med budsjettprosess for 2015.» Utsettelsesforslaget fra Ulstad vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Vedtak i Utvalg for helse- og velferd Saken utsettes og fremlegges på nytt i forbindelse med budsjettprosess for Behandling i Utvalg for helse- og velferd Rådmann fremmet følgende endringsforslag: Pkt. 2.3 Matpriser Varm mat (suppe, middag og dessert) pris pr. dag inkl. drikke kr. 90,- Frokost, lunsj og kveldsmat pr. dag inkl. drikke kr. 60,- Frokost, lunsj, varm mat g kveldsmat pr. dag inkl. drikke kr. 150,- Abonnement pr. måned alle måltider kr. 4200,- Pkt Husholdning Abonnement, vask av privattøy (ikke dyner, puter, håndklær, sengetøy) kr. 300,- Leie av sengetøy, dyne, pute, håndklær (flattøy) kr. 500,- Votering: Innstilling og endringsforslag fra rådmann, enstemmig vedtatt Innstilling til kommunestyret fra Utvalg for helse- og velferd Fremlagte forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser innen helse/ velferd gjeldende f.o.m , vedtas, med følgende korrigeringer: Side151

152 Pkt. 2.3 Matpriser Varm mat (suppe, middag og dessert) pris pr. dag inkl. drikke kr. 90,- Frokost, lunsj og kveldsmat pr. dag inkl. drikke kr. 60,- Frokost, lunsj, varm mat g kveldsmat pr. dag inkl. drikke kr. 150,- Abonnement pr. måned alle måltider kr. 4200,- Pkt Husholdning Abonnement, vask av privattøy (ikke dyner, puter, håndklær, sengetøy) kr. 300,- Leie av sengetøy, dyne, pute, håndklær (flattøy) kr. 500,- Side152

153 Forslag til regler for egenbetaling og betalingssatser i Malvik kommune, gjeldende fra Innledning Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes 1 : hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Egenandel kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. Beregning av egenandel for praktisk bistand og opplæring skal ikke overstige kommunens egne utgifter til tjenesten, dvs. det skal være til selvkost 2. Betales abonnementsordning, kan egenandelen ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommende sin formue. Beregning av egenandeler foretas ihht. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester G = Folketrygdens grunnbeløp = pr kr ,- (justeres pr. jan 2015) 1 Jfr. Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester utenfor institusjon 8 2 Se pkt 2.1 for kommunens begrunnelse og beregning for selvkost. Side153

154 2. Forslag til nye betalingssatser gjeldende f.o.m Praktisk bistand, pris pr måned (abonnement pris) (Hjemmehjelp/familiehjelp og miljøarbeidertjenester, matlaging, handling og andre praktiske gjøremål i.h.h.t. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt. 6, bokstav b) Grunnstønad Pris pr måned Forslag til nye satser gjeldende fra : Under 2 G 175 Under 2G (fastsettes av staten og oppdateres automatisk ved endring) 180 Fra 2 G til 2,5 G 536 Fra 2-3G 685 Fra 2,5 til 3 G 793 Fra 3-4G 1463 Fra 3 G til 3, Fra 4-5G 2513 Fra 3,5 G til 4 G 1648 Over 5G 3249 Fra 4 G til 4,5 G 2192 Ny betaling når timepris er lavere enn abonnementsprisen Fra 4,5 G til 5 G Over 5 G 3154 Betaling når timepris er lavere enn abonnementsprisen 262 Rådmannen foreslår at betalingssatsene knyttet til praktisk bistand og opplæring økes med 3 %. Unntaket er for husstander under 2G, som har et avgifts tak på 180,- pr mnd. (Jfr. Forskrift om egenandel for kommunale tjenester.) Betalingen omfatter praktisk bistand og opplæring i hjemmet som ikke er personlig stell og egenomsorg. Eksempel på dette er: hjemmehjelp/ familiehjelp og miljøarbeidertjenester, renhold, tilberedning av mat, husholdning, handling, vedbæring/brensel, klesvask, sengetøyskifte, koppvask, hente posten, vask av kjøleskap, bære ut søppel, betale regninger, følge til lege/sykehus, ærend til bank, postkontor og andre offentlige kontorer, og liknende daglige gjøremål. I henhold til Forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon mv. 8-3 annet og tredje ledd, må ikke prisen overstige kommunes egne utgifter til tjenesten. Brukere av denne tjenesten skal derfor ikke betale mer enn de faktiske kostnadene pr måned. Side154

155 I beregningen av timetallet avrundes dette til nærmeste halvtime. Hvis antallet timer for praktisk bistand og opplæring overstiger abonnementsprisen i måneden, skal brukeren kun betale abonnementspris i forhold til inntekt (hvilken G). Betalingen gjelder også beboere i bokollektiv/bofellesskap/omsorgsbolig/hjemmeboende. For beboere i bemannet omsorgsbolig med fellesareal (nye leiligheter på Vikhammer) beregnes det 30 min praktisk bistand pr. dag (vask av leilighet, daglig renhold, vedlikehold, klær, koppvask, bistand til handling etc), Dette betyr at disse automatisk vil betale abonnementspris ut i fra inntektsnivå. 2.2 Trygghetsalarm, pris pr. måned 3 Gammel sats Forslag til ny sats gjeldende fra Grunnstønad Pris kr. Pris kr. Under 2 G 0,- 0,- Over 2 G kr. 121,- 0,- Brannvarsler (innføres i løpet av2015) Gebyr for flytting av trygghetsalarm internt i huset/ flytting til annen adresse. 0,- 64,- 0,- 350,-/700,- 2.3 Matpriser 4 Varm mat pris pr dag kr. 90,- Frokost, middag og kveldsmat pr. dag Abonnement pr måned alle måltider Frokost og kveldsmat pr dag 40,- 130,- 3300,- 3 Tjenesten faktureres i dag to ganger årlig 4 Gjelder matombringing fem dager i uken for hjemmeboende. For brukere i bemannet omsorgsbolig («nye VIBOS») vil en abonnementsordning bety at det tilbyd mat syv dager i uken. Side155

156 2.4 Husholdning- leie og vask av tøy, pris pr måned Gjelder beboere som bor i bemannede omsorgsboliger med fellesareal. Betalingen gjelder driftskostnader (bruk av maskin, vaskemidler, vedlikehold) Tilbud Abonnement; vask av privatog sengetøy. Ex dyner og puter Leie av sengetøy, dyne, pute, håndklær Kr. 2.5 Dag- og aktivitetstilbud, pris pr dag Utlån fra hjelpemiddellageret Dagtilbud; pris pr dag inkluderer frokost, kaffe, middag. Transport til dagtilbud (t/r pr dag) 500,- 100,- 128,- 41,- Hjelpemiddellageret (levering/henting pris pr tur) Dagtilbud i hjemmet 76,- 103,- 3. Betaling Regning utsendes etterskuddsvis hver måned. 4. Søknad om redusert eller fritak fra betaling Brukere med særlige høye utgifter, kan søke om reduksjon eller fritak fra betalingsordningen. Fritak/reduksjon bør kun gjelde lovpålagte tjenester, eks praktisk bistand. 5. Klageadgang Vedtak om betaling kan påklages. Klagen må fremsettes skriftlig og klagefristen er 3 tre uker fra mottakeren av betalingsvedtaket. Klagen sendes den virksomheten som har utferdiget vedtaket i Malvik kommune. Klagen kan også fremsettes av nærmeste pårørende eller verge. 6. Virkningstidspunkt Satsene gjøres gjeldende fra Revidering Betalingssatsene revideres årlig i forbindelse mede budsjett og økonomiplan, og fastsettes av Kommunestyret. Side156

157 Vedlegg 1 Oversikt over betalingstjenester pr hentet fra kommunenes hjemmesider: Tjenester-> Trygghetsalarm Matombring ing Praktisk bistand abonnement pr mnd.* Kommune Inntil 2g 2-2,5g 2,5-3g 3-3,5g 3,5-4g 4-4,5g 4,5-5g > 5g Selvkost/p r time Malvik 0/121,-over 2g 87,- 175,- 536,- 793,- 1189,- 1648,- 2192,- 2688,- 3154,- 262,- Inntil 2g 2-3g 3-4g 4-5g Over 5g Melhus 130/155,- over 2g 84,- 140,- 288,- 311,- 324,- 324,- 383,- Midtre Gauldal 85,- 85,- 175,- 645,- 950,- 1300,- 1600,- 250,- Klæbu 181,- 91,- 165,- 587,- 976,- 1521,- 2006,- Trondheim 0 82,- 180,- 1242,- 1654,- 2070,-< 4 g 412,- Bjugn 260,- 80,- 180,- 650,- 950,- 1350,- 1750,- 350,- Bodø 180*/348* 74,- 180,- 1050,- 1680,- 2100,- 3780,- (5-6g) 5460,- (6-7g) 420,- pr time (>7g) 420,- Arendal 225>2G 75,- 180, G < 5G 2G< 180,- 451<2G G 225,- 550 over 5G 3-5G 340,- Over 5G 398,- Sandnes Inntil 2G 150,- 2-3G 275,- 84,- 180,- 720,- 1380, < 4G 1770,- 403,- 3-4G 525,- Over 4G 750,- Stjørdal 147,- (tillegg for mobilalarm 50,-) 79,- 180,- 686, ,- 3182,- 310,- * Merk at det er forskjellige satser i forhold til ulik skalering av grunnbeløp. Side157

158 Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 20/ Kommunestyret 72/ Kvalitetsmål og satsningsområder innen Helse/ velferd Vedlegg: Anbefaling av kommunale måleindikatorer i NAV Kvalitetsmål og satsningsområder innen Helse/ velferd Saksdokumenter (ikke vedlagt) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten... Og bedre skal det bli! ( ) Helsedirektoratet: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014 Arbeids- og velferdsdirektoratet: Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen Internkontroll i sosial- og helsetjenesten Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel Side158

159 Saksopplysninger Sentrale myndigheter slår fast at god kvalitet betyr at tjenestene: er virkningsfulle (fører til en helsegevinst) er trygge og sikre (unngår uønskede hendelser) involverer brukerne og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt I juli 2013 fikk kommunene oversendt en høringssak om forskriftsendring fra Helse og omsorgsdepartementet. En evt. slik forskriftsendring vil resultere i et krav om at kvalitetsmål i helse og omsorgstjenesten skal drøftes og vedtas politisk i hver kommune. Arbeids- og velferdsdirektoratet sendt i februar 2014 ut brev til landets kommuner, med anbefaling av fem kommunale måleindikatorer som kan benyttes i NAV kontorenes målekort. Brevet er vedlagt. Det er imidlertid opp til kommunene om- og i hvilken grad kvalitetsindikatorene benyttes. Helse og velferdsområdet er et bredt fagområde, og omfatter i hovedsak lovpålagte oppgaver. Systematisk kvalitetsforbedringsarbeid forutsetter at det er definert konkrete kvalitetsmål, og at det utvikles kvalitetsindikatorer knyttet til målene. Deretter må resultatene etterspørres og følges opp. Det finnes 4 nasjonale kvalitetsindikatorer som omfatter den kommunale helse- og omsorgtjenesten. Indikatorene gir kunnskap om enkelte sider ved tjenestene, men har inntil nå hatt lite fokus lokalt i styring og videreutvikling av tjenestene. Pasientsikkerhet er et element som stadig har blitt viet større oppmerksomhet, og det er igangsatt et nasjonalt pasientsikkerhetsprogram for å redusere antallet pasientskader og iverksette forbedringstiltak. Programmet er rettet mot spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Malvik kommune deltar pr i dag ikke i det nasjonale programmet, men har allikevel arbeidet med mange av programmets innsatsområder. Noen av de foreslåtte innsatsområdene i det vedlagte dokumentet er sammenfallende med innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. I Kommuneplanens Handlingsdel er det vedtatt å innføre felles elektronisk kvalitetssystem for alle tjenesteområder. Systemet er anskaffet og det er gjennomført en omfattende prosess(pilot) som nå bl.a. har resultert i felles prosedyrer innen deler av personalområdet. Systemet legger bl.a. til rette for bedre styring og kunnskapsdeling på tvers. Pr i dag utarbeides prosedyrer i stor grad i hver enkelt enhet/ virksomhet, og vi har i dag begrensede muligheter når det gjelder statistikk bl.a. når det gjelder avvik og forbedringsmeldinger. I tillegg fremmer ikke dagens system kunnskapsdeling på tvers av sektorer og nivå. I lokalt kvalitetsarbeid anbefales det at man starter med noen få kvalitetsmål, og at man arbeidet gradvis videreutvikles. Det er viktig at det foretas jevnlige evalueringer og justeringer. Side159

160 Denne vedlagte utviklingsplanen tar sikte på å konkretisere noen kvalitetsmål, innsatsområder og kvalitetsindikatorer innen helse/ velferd for perioden Det er første gang at det er definert så konkrete kvalitetsmål innen området, og arbeidet må derfor gradvis videreutvikles og forbedres. Rådmannen anbefales at det rapporteres til Kommunestyret på disse kvalitetsområdene i en årlig kvalitetsrapport/ styringsrapport som inngår som en del av årsrapporten. Vurdering Ifølge Nasjonal helseplan 1 skal det etableres et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem som skal gi pålitelig kunnskap om sikkerhet, kvalitet og ytelser i alle deler av helsetjenesten. Det skal legges vekt på å inkludere indikatorer på sosiale forskjeller i tilgjengelighet og bruk og resultat av helsetjenester. Informasjonen skal brukes i kvalitetsforbedringsarbeid, til politisk styring, virksomhetsstyring, og til forskning. Brukergruppene skal være med i arbeidet med indikatorene. Resultatene skal være tilgjengelige for alle, og prosessene for etablering av indikatorer bør være åpne og kontrollerbare. I nasjonal helse- og omsorgsplan pkt Kvalitet og læringskultur, står det følgende: «Helsedirektoratet skal gjennomføre et prosjekt om et mulig nasjonalt kvalitetssystem for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester redegjøres det for mulige endringer i fastlegeforskriften, for eksempel å innføre nasjonale funksjons- og kvalitetskrav til fastlegene (kapittel 5). Det er satt i gang en rekke tiltak i Omsorgsplan 2015 for å bedre kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i den kommunale omsorgstjenesten.» Rådmannen mener å se en utvikling, der det stilles større krav til kommunene mht. til å konkretisere kvalitetsmål og hvordan dette følges opp på en systematisk måte. Vedlagte forslag til kvalitetsmål og satsningsområder baseres på en statusvurdering, og er et resultat av en omfattende medvirkningsprosess med deltagelse fra bl.a. brukerrepresentanter, ansatte, tillitsvalgte, verneombud og ledere. Det vil også være aktuelt å se på muligheten for å etablere nettverk med aktuelle samarbeidspartnere (bl.a. St Olavs Hospital), for om mulig å kunne undersøke og forbedre kvaliteten i de ulike pasientforløpene på en systematisk måte. 1 Kilde: Side160

161 Rådmannens innstilling Forslag til «Kvalitetsmål og satsningsområder innen Helse/ velferd », støttes. Arbeidet knyttes til felles elektronisk kvalitetssystem. Basert på vedtatte utviklingsplan, utarbeider Rådmannen årlig «Kvalitetsrapport innen helse/ velferd» til Kommunestyret. Rapporten samkjøres og inngår som en del av årsrapporten. Behandling i Utvalg for helse- og velferd Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling til kommunestyret fra Utvalg for helse- og velferd Forslag til «Kvalitetsmål og satsningsområder innen Helse/ velferd », støttes. Arbeidet knyttes til felles elektronisk kvalitetssystem. Basert på vedtatte utviklingsplan, utarbeider Rådmannen årlig «Kvalitetsrapport innen helse/ velferd» til Kommunestyret. Rapporten samkjøres og inngår som en del av årsrapporten. Side161

162 Til Landets kommuner v/rådmannen Deres ref: Vår ref: 13/8934 JLA Vår dato: Anbefaling av kommunale indikatorer i NAV-kontorenes målekort Vi viser til brev av 27. januar 2012 der Arbeids- og velferdsdirektoratet orienterte rådmannen om oppgradering av NAV-kontorenes målekort og om bruken av kommunale indikatorer. Enkelte fylkesmenn og NAV-kontor har anmodet direktoratet om å anbefale indikatorer som kan synliggjøre kommunale tjenester i NAV-kontorenes målekort. Utviklingsavtalen mellom Arbeidsdepartementet og KS for partnerskapet stat-kommune om NAV-kontorene (22. august 2012) sier i punkt 2.3: «Avtalepartene vil legge til rette for felles bruk av resultatmål, resultatindikatorer og rapportering for målgruppene som NAV-kontoret har ansvar for». Direktoratet etablerte for en tid tilbake ei arbeidsgruppe der KS var representert. Den har samarbeidet med et pågående prosjekt for kommunale indikatorer i Østfold. Arbeidsgruppa sendte høsten 2013 ut et sett med indikatorer på høring til fylkesmennene og landets ti største kommuner (ASSS). Disse fikk mulighet til å kommentere indikatorene og foreslå nye. Fem anbefalte indikatorer Flere høringsinstanser anbefalte å begrense antallet indikatorer så lenge automatisk datafangst ikke er på plass. I første omgang anbefaler direktoratet derfor fire indikatorer om økonomisk sosialhjelp og én om Kvalifiseringsprogrammet (se tabell på neste side). KS har sluttet seg til forslaget. Det er frivillig å innlemme de anbefalte indikatorene i NAV-kontorets målekort. Kommunen kan velge å bruke alle, noen eller ingen. Det vil som før være mulig for kommunen å vise andre kommunale indikatorer i målekortet, endre dem og be om nye. Kommunen bestemmer selv grenseverdier for hva som gir grønn, gul og rød farge på de foreslåtte indikatorene. Direktoratet kan senere anbefale grenseverdier. Indikatorene er ikke fastlagt en gang for alle. Bruken av dem vil vise om tallene blir gode nok eller om det blir nødvendig å endre ordlyd, teller eller nevner. Direktoratet mener at andelsindikatorer gir mer informasjon enn kun antall og gir kommunene et bedre grunnlag for å sammenligne seg med andre kommuner. Både telleren og nevneren som ligger til grunn for andelen kommer opp når man trykker på indikatoren i målekortet. Tjenesteavdelingen // Arbeids- og Velferdsdirektoratet Postadresse: Postboks 5, St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 0579 Oslo Tel: // Faks: // Side162

163 Direktoratets anbefaling av kommunale indikatorer i NAVkontorets målekort B.101: Andel som har mottatt økonomisk sosialhjelp B.102: Andel som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold B.103: Andel unge som har mottatt økonomisk sosialhjelp B.104: Andel mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen B.151: Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Teller Antall personer som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av måneden (fra kommunalt sosialsystem) Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp i minst seks måneder av de siste tolv, og som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold (fra kommunalt sosialsystem) Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp, under 25 år, i løpet av måneden (fra kommunalt sosialsystem) Antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av måneden, som har barn under 18 år som bor i husholdningen og som mottaker har forsørgelsesplikt for (fra kommunalt sosialsystem) Antall deltakere i kvalifiseringsprogram ved utgangen av måneden. (Direktoratet henter ut tallet og legger det inn i målekortet. Korrekte tall forutsetter at deltakerne blir riktig registrert i Arena av NAV-kontorene.) Nevner Antall personer år i kommunen/bydelen (SSB-tall som direktoratet legger inn) Antall personer år i kommunen/bydelen (SSB-tall som direktoratet legger inn) Antall personer år bosatt i kommunen/bydelen (SSB-tall som direktoratet legger inn) Antall personer som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av måneden (fra kommunalt sosialsystem) 1 Fremskaffing av tall og innlegging i målekortet For sosialhjelpsindikatorene må NAV-kontoret selv fremskaffe tallene fra kommunalt fagsystem, og legge tallene inn i målekortet. Brukermanual for hvordan man registrerer inn resultater i målekortet er tilgjengelig på NAVs intranett (Navet). Automatisk datafangst For å forenkle NAV-kontorenes arbeid vil direktoratet jobbe for å få automatisk datafangst, slik at tallene kan legges inn i målekortene fra sentralt hold. Her vil direktoratet bygge på erfaringene som gjøres i det tidligere nevnte arbeidet i Østfold. Det finnes flere ulike kommunale datasystemer, og i tillegg kommer en del andre utfordringer. Det vil derfor ta tid før automatisk datafangst eventuelt kan realiseres. Med hilsen Joakim Lystad arbeids- og velferdsdirektør Bjørn Gudbjørgsrud tjenestedirektør Kopi: Arbeids- og sosialdepartementet Fylkesdirektør Fylkesmann KS Side163

164 Side164 1

165 Innhold Innledning NASJONALE MÅL OG FØRINGER... 5 Hva er god kvalitet?... 5 Nasjonale krav til helse og velferdstjenestene... 5 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen Kunnskapsbasert praksis... 6 Folkehelse helsefremming og forebygging... 6 Morgendagens omsorg... 7 Krav til samhandling LOKALE MÅL OG FØRINGER... 7 Malvik kommunes verdier... 7 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel Felles utviklingsplan SYSTEMATISK KVALITETSARBEID; - JAKTEN PÅ STADIG FORBEDRING... 8 Malvik kommunes kvalitetssystem under utvikling... 8 Kvalitetshjulet arbeidsmodell... 8 Oppfølging årlig kvalitetsrapport STATUSBESKRIVELSE HVOR ER VI IHHT VEDTATTE STYRINGSMÅL?... 9 Malvik kommunes verdier - status... 9 Status i forhold til prioriterte områder i handlingsdelen :... 9 Styringsdatarapport - Malvik kommune Oppsummering og anbefalinger: FORSLAG TIL KVALITETSMÅL OG INNSATSOMRÅDER NASJONALE MÅL OG KVALITETSINDIKATORER LOKALE KVALITETSMÅL OG INNSATSOMRÅDER INNEN HELSE/VELFERD Verktøy for kontinuerlig forbedring Litteratur og nyttige lenker Side165

166 Gi meg ikke din styrke Gi meg ikke din styrke men vær sterk så jeg kan finne min Gi meg ikke din visdom Men fortell hvor den har kilden sin Gi meg ikke ditt liv men lev så jeg kan leve mitt Gi meg ikke din kjærlighet Men elsk mitt hjerte fritt Gi meg ikke din glede men vær glad så jeg kan finne min Ta gjerne fra meg min smerte Men gjør den ikke helt til din Gi meg ikke ditt liv men lev så jeg kan leve mitt Gi meg ikke din kjærlighet Men elsk mitt hjerte fritt (Bjørn Eidsvåg) 3 Side166

167 Innledning I juli 2013 fikk kommunene oversendt en høringssak om forskriftsendring fra Helse og omsorgsdepartementet. Forskriftsendringen omfattet krav om at kvalitetskrav i helse og omsorgstjenesten skal behandles og vedtas lokalt.. Dersom dette blir innført, vil det stille større krav til kommunenes evne til å konkretisere kvalitetsmål, og evne til å jobbe systematisk med hvordan dette kan følges opp. Denne utviklingsplanen tar sikte på å konkretisere noen kvalitetsmål og innsatsområder innen helse/ velferd for perioden Prosessen frem mot ferdig plan «Utviklingsplan innen helse/ velferd kvalitetsmål og satsningsområder» er et resultat av følgende medvirkningsprosess knyttet til «Morgendagens omsorg»; "Oppstartskonferanse Svebergtunet "Morgendagens omsorg" 60 deltagere fra ulike virksomheter, brukerrepr, tillitsvalgte, repr fra stab/ rådmannen Feb 2014 Mars - mai 2014 Bearbeide materiell fra oppstartskonferanse Strategisamling Nordpå Ledere, HTV, HVO, brukerrepr Bearbeide materiell fra strategisamling Ledermøter i Malvik Møte med brukerutvalg Intern høringsrunde Juni - aug 2014 Sept - okt 2014 Samle og bearbeide innspill oppstart prosessveiledning Involvere nøkkelpersoner Ferdigstille dokument Politisk behandling Februar 2014: «Oppstartskonferansen Morgendagens omsorg i Malvik» den Der deltok til sammen 60 personer, bl.a. ansatte og ledere fra ulike virksomheter, brukerrepresentanter, tillitsvalgte og repr fra rådmannens stab og rådmannens lederteam. Der ble det bl.a. arbeidet med tema som IKT, interaksjon og hverdagsteknologi, kompetanse, kultur på arbeidsplassen, ledelse, samarbeid og kvalitet i tjenestetilbudet. Mars mai 2014: På strategisamling «Nordpå» den 6-8.mai ble det arbeidet videre med å konkretisere og systematisere kvalitetsarbeidet. Her deltok representanter fra rådmannen, brukerrepresentanter, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud og aktuelle ledere. Juni august 2014: I perioden juni august ble materialet bearbeidet videre og systematisert i nasjonale og lokale kvalitetsmål og satsningsområder. Det ble også arbeidet med å definere måleindikatorer og temaet kvalitet ble drøftet med brukerorganisasjoner. September oktober 2014: Dokumentet ble sendt ut på en intern høringsrunde til virksomhetene, presentert for avdelingsledere og fagledere samt brukerorganisasjonene. Innspillene ble bearbeidet, og dokumentet sluttført for politisk behandling. 4 Side167

168 1. NASJONALE MÅL OG FØRINGER Hva er god kvalitet? «Oppdatert og god utnyttelse av kunnskap er en forutsetning for godt folkehelsearbeid og for å levere trygge og gode helse- og omsorgstjenester gjennom hele pasientforløpet, og for at vi klarer å utnytte ressursene effektivt. Helseforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten må etterspørre og bestille kunnskapsoversikter og forskning som grunnlag for beslutninger. Det er viktig at forskning og kunnskapshåndtering er forankret i strategiske planer og på ledernivå». 1 Sentrale myndigheter slår fast at god kvalitet betyr at tjenestene: er virkningsfulle (fører til en helsegevinst) er trygge og sikre (unngår uønskede hendelser) involverer brukerne og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt Figur: Malvik kommunes utgave av «Kvalitetsstjernen» basert på de seks dimensjonene i Kvalitetsstrategien Det vises vedlagte verktøy for kvalitetsforbedring. Nasjonale krav til helse og velferdstjenestene Helse- og velferdstjenestene skal være bærekraftige, baseres på individuelle behov, medvirkning/ aktiv deltagelse fra den som er tjenestemottaker, være virkningsfulle, trygge og sikre. I tillegg skal de også være koordinert og samstemt, effektive og tilgjengelige. Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 I brevet fra Arbeids og velferdsdirektoratet er det presisert at hovedmålet i 2014 er å bidra slik at flere kan komme i arbeid, videreutvikle arbeidet på fattigdomsområdet og sikre god forvaltning av lov om sosiale tjenester i NAV. NAV kontorene skal bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Den skal også bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Handlingsplan mot fattigdom videreføres med følgende delmål: - Å gi alle mulighet til å komme i arbeid - Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg - Å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. 1 Nasjonal helse og omsorgsplan, s 95 (kapittel Kvalitet og kunnskap) 5 Side168

169 Kunnskapsbasert praksis Stadig ny kunnskap og stor mengde av informasjon stiller nye krav til at ansatte skal holde seg faglig oppdatert. Et mål for all fagutøvelse er at denne skal være bygd på beste tilgjengelige kunnskap såkalt kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis innebærer å bruke forskningsbasert kunnskap sammen med erfaringskunnskap og brukerkunnskap. Det kan ofte være vanskelig å vite hvordan denne kunnskapen skal innhentes, vurderes og omsettes i praksis. Status som blant enkelte kommuner i Nord-Trøndelag viser at det generelt er liten tradisjon for kunnskapsbasert tilnærming på faglige utfordringer i praksisfeltet. Det er få som kjenner til hvordan kunnskap innhentes, vurderes og omsettes i praksis. Folkehelse helsefremming og forebygging Formålet med Lov om folkehelsearbeid er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Det er viktig å skille mellom begrepene forebygging og helsefremming; Forebygging: er «aktiviteter som er designet for å beskytte pasienter eller borgere mot aktuelle eller potensielle trusler og skadelige konsekvenser» 2 Helsefremming: er dermed «prosessen med å gjøre mennesker i stand til å øke kontrollen over, og å bedre, sin egen helse» 3. Det skisseres 5 hovedprinsipper: Utjevning- helse er fordelt ulikt mellom sosiale grupper i befolkningen, og det er mange faktorer som bidrar til å skape og opprettholde slike forskjeller. Prinsippet om utjevning har konsekvenser for politikkutforming på alle nivåer. Helse i alt vi gjør- ansvaret for befolkningens helse er lagt til kommunen som helhet Bærekraftig utvikling - forebyggende arbeid er bærekraftig fordi det bidrar til å legge større vekt på kommende generasjoners behov, og en grunnleggende investering for et bedre liv og bærekraftig samfunn Føre-var-prinsippet.- dette prinsippet skal legges til grunn når normer og standarder for godt folkehelsearbeid fastsettes dette gjelder både tiltak for å redusere risiko og for å fremme helse. Medvirkning- I helsefremmende arbeid brukes ofte begrepet «empowerment» om individers og lokalmiljøers makt til å påvirke beslutninger. Begrepet kan oversettes med bemyndigelse, myndiggjøring, styrking eller mobilisering av egne krefter. Kjernen i begrepet er det motsatte av maktesløshet eller undertrykking Folkehelseloven fokuserer først og fremst på helsefremming, dvs. prosesser som setter innbyggerne i stand til å mestre egen hverdag. Loven krever langsiktighet, proaktivitet og tett samhandling på tvers av nivå og virksomheter, både internt og eksternt. 2 Kilde: Mosbys Medical dictionary Kilde: WHO/Ottawakonvensjonen(1984/86) 6 Side169

170 Morgendagens omsorg Sentrale myndigheter fremhever 3 områder som noen av omsorgstjenestenes viktigste utfordringer og muligheter: aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering samt omsorg og død. Krav til samhandling Den trådte Samhandlingsreformen i kraft, og plikten til samhandling ble understreket både mellom kommuner og helseforetak, men også helse- og omsorgspersonell imellom. 2. LOKALE MÅL OG FØRINGER Malvik kommunes verdier Malvik kommunes verdier ÅPEN NYSKAPENDE og SAMHANDLENDE utgjør grunnmuren i alt arbeid. Det er et mål at verdiene skal kjennetegne servicen uansett hvor man henvender seg. Kommuneplanens samfunnsdel Overordnet strategi for helse og velferdstjenestene: «Vi skal sørge for et helse- og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter, og det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand» 4 Styringsdokumentet understreker at Malvik kommune skal nyttiggjøre seg forskningsbasert metodikk, og at vi skal videreutvikle en utviklings- og delingsfremmende kultur og struktur. Kommuneplanens handlingsdel I Kommuneplanens Handlingsdel er det definert følgende satsningsområder: profilering og markedsarbeid kommunikasjon, kvalitet og kvalitetsutvikling nyskaping og effektivisering Eksempler på prioriterte tiltak i perioden: Etablere 50 sykehjemsplasser og 26 omsorgsboliger sentralt beliggende på Vikhammer og i Hommelvik, samt 3 omsorgsboliger på Jøssåsen Tilrettelegge for økt kompetanse og bruk av velferdsteknologi Etablere systematisk samarbeid med pårørende, frivillige og øvrig lokalsamfunn Styrke innsats innen samhandling og hverdagsrehabilitering Utrede behov og muligheter knyttet til avlastningstiltak Vi skal ha innført et felles kvalitetssystem for alle tjenesteområder Etablere og benytte brukerundersøkelser for systematisk kvalitetsforbedring Felles utviklingsplan Delmål 1: Videreutvikle hjemmesider: «Det du trenger, når du trenger det.» Bedre informasjonsdeling, samhandling og kunnskapsforvaltning ved økt bruk av digitale tjenester. Delmål 2: Verdibasert kultur skal kjennetegne Malvik kommunes organisasjon Delmål 3: Etablere felles kvalitetssystem for alle virksomheter ISO 9001: Kommuneplanens samfunnsdel, strategi under mål 4. 7 Side170

171 3. SYSTEMATISK KVALITETSARBEID; - JAKTEN PÅ STADIG FORBEDRING Kontinuerlig læring i organisasjonen er en forutsetning for kvalitetsforbedring. Læringskulturen inkluderer rutiner, vaner, holdninger, og hvilken praksis som etterspørres og belønnes. I et miljø med god læringskultur skal man kunne stille spørsmål og fortelle om uønskede hendelser uten å frykte negative følger. Gode etiske holdninger er en forutsetning for høy kvalitet i tjenesten». Utdanning, kompetanseutvikling, forskning, innovasjon, kunnskapsoppsummeringer, bruk av teknologi, kvalitetssystemer og ledelse er sentrale virkemidler for en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste. Vi må tenke nytt og finne nye måter å arbeide og samarbeide på 5. Malvik kommunes kvalitetssystem under utvikling Malvik kommune skal innføre felles kvalitetssystem. Systemet er anskaffet og det er utarbeidet en kvalitetshåndbok som beskriver kommunens kvalitetssystem og kvalitetspolitikk. Kvalitetssystemet skal være et arbeidsverktøy for å sikre kvalitet på tjenestene og for kontinuerlig forbedringsarbeid. Systemet har ISO 9001:2008 som rammeverk, og har fokus på prosesser. Disse deles inn i ledelsesprosesser, hovedprosesser (tjenesteproduksjon) og støtteprosesser (interne). Kvalitetshjulet arbeidsmodell 5 Nasjonal helse og omsorgsplan, s 95 (kapittel Kvalitet og kunnskap) 8 Side171

172 Oppfølging årlig kvalitetsrapport God kvalitet i tilbudet er viktig og kvalitetsforbedringsarbeid skal være integrert i ordinær virksomhet. Resultater knyttet til kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid skal som nevnt etterspørres og følges opp. Vi må derfor måle kvalitet og gjøre resultatene tilgjengelig for alle. Dette dokumentet er å betrakte som felles utviklingsplan for alle virksomheter innen helse/ velferd for perioden Rådmannen vil foreslå at det som følge av dette årlig fremlegges en kvalitetsrapport som sammenfattes med årsmeldingen. Denne fremlegges politisk behandling og beskriver a. status ihht. nasjonale kvalitetsmål og indikatorer b. status ihht. lokale kvalitetsmål, innsatsområder og indikatorer c. evt foreslår justeringer av mål og virkemidler 4. STATUSBESKRIVELSE HVOR ER VI IHHT VEDTATTE STYRINGSMÅL? Malvik kommunes verdier - status Malvik kommunes verdier stiller krav til både politikere, ledere og ansatte. Det er gjennomført prosessdager og arbeidet med verdiene på overordnet nivå, med deltagelse fra politikere og ledere. Det varierer hvor mye det er arbeidet med verdiene i de enkelte virksomhetene. Noen har gjennomført omfattende prosesser, mens andre har prioritert andre oppgaver. Status i forhold til prioriterte områder i handlingsdelen : Ferdigstilling av nye 50 sykehjemsplasser og 26 omsorgsboliger er planlagt våren 2015 Malvik kommunene har inngått interkommunal avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. For at ansatte og innbyggere skal få innblikk i tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger er det etablert et visningsrom for velferdsteknologi. For å styrke innsats innen samhandling og hverdagsrehabilitering gjennomføres det i 2014 tverrfaglige temadager for ansatte med tema hverdagsmestring og kvalitet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede fremtidig behov og muligheter knyttet til avlastningstiltak for innbyggere fra 0-18 år. Dette er planlagt sluttført høsten Det er anskaffet felles kvalitetssystem. Felles rekrutteringsrutiner innarbeides i systemet høsten Det er pr i dag ikke innført systematiske brukerundersøkelser for alle virksomheter. Dette anses som en naturlig del av et nytt kvalitetssystem, og bør ses i sammenheng med dette. Styringsdatarapport - Malvik kommune 2014 Styringsdatarapporten (2014) foreslår noen retningsgivende fokusområder: Folkehelsetiltak med bakgrunn i LEV VEL og styrket primærforebyggende innsats overfor barn og unge Styrke satsningen på hjemmebaserte omsorgstjenester med hverdagsmestring, kreftomsorg, fallforebygging og ernæringsfokus Helhetlig, koordinerte og trygge pasientforløp 9 Side172

173 Kommunal rehabilitering v/ Betania Malvik, og nye trygghets - og avlastningsboliger, samt styrke bruk av KAD 6 seng tilbud Tilrettelegge teknisk for e- kommunikasjon mellom fastleger og øvrig tjenestetilbud innen helse - og omsorg i kommunene og velferdsteknologi Oppsummering og anbefalinger: Malvik kommunes verdier: Det er viktig at arbeidet med kommunens verdier videreføres i virksomhetene og at det så langt det lar seg gjøre legges til rette slik at ansatte kan delta aktivt og etterleve verdiene. Alle ledere forpliktes til å jobbe ihht. til en felles lederplattform (er pr i dag under utarbeidelse). Innføre felles elektronisk kvalitetssystem: Pr i dag lages hovedvekten av prosedyrene i hver virksomhet. Arbeidet samkjøres i liten grad, og er ikke tilgjengelig elektronisk. Forbedringsmeldinger og avviksmeldinger gjøres hovedsakelig manuelt, og arbeidet blir svært sårbart og lite effektivt. Arbeidet med å få etablert de nye sykehjem og omsorgsboligene i Hommelvik og på Vikhammer er nå i full gang. I den forbindelse vil det være svært viktig å prioritere arbeidet med å innføre felles elektronisk kvalitetssystem innen Helse/ velferd fra høsten I den forbindelse anbefales det at vedlagte verktøy for kvalitetsforbedring benyttes. Det vil i den forbindelse være naturlig å etablere et tverrfaglig kvalitetsnettverk på tvers av virksomheter. Samhandling, kommunikasjon og kunnskapsdeling: Etablering av nye sykehjem og omsorgsboliger åpner bl.a. for nye møter å jobbe, samhandle og organisere arbeidet på. Det må arbeides videre for å styrke innsatsen innen samhandling og kunnskapsdeling. Dette både internt, på tvers av fagmiljø, virksomheter og nivå. I tillegg mot andre, eksterne samarbeidspartnere. Det må etableres arenaer som legger til rette for god samhandling og kommunikasjon. Ledere vil ha et særskilt ansvar for å legge til rette slik at dette kan skje. Vi har pr i dag bl.a. ikke prosedyrer for hvordan vi skal sikre samhandling på tvers. Tverrfaglig arbeidsmetode for tidlig innsats mv: Det er foretatt kartlegging på status i virksomhetene på tverrfaglig arbeidsmetode for tidlig innsats(hverdagsmestring), og ved hjelp av tilskuddsmidler er det etablert hverdagsmestringsteam som både knyttes til hjemmesykepleien og som er rettet mot utviklingshemmede. Resultatene så langt er gode, og tilbakemeldingen fra tjenestemottagerne har vært svært positive. De viser bedring i funksjon og økt selvhjulpenhet, samtidig som behov for tjenester reduseres. Det er derfor viktig at dette arbeidet videreføres. Det er nettopp vedtatt en interkommunal strategi for velferdsteknologi i Trondheimsområdet. Etablering av interkommunalt samarbeid knyttet til innkjøp av trygghetsalarmer og varsling vil bli påbegynt høsten Det foreligger i dag god dokumentasjon på at mer enn 1/3 av fall og fallrelaterte ulykker hos eldre kan unngås eller utsettes. Denne problemstillingen er kompleks og kan skyldes flere forhold, bl.a. dårlig ernæring, redusert funksjon, feil medisinering mv. Når det gjelder fallforebygging så ser vi pr i dag at det registreres når tjenestemottakere har falt, men at det i alt for liten grad settes inn tiltak som både kan forebygge fall og som gjør at vedkommende raskt kan bedre sin funksjon. Vi har pr i dag bl.a. ikke prosedyrer for å vurdere fallrisiko og hvordan vi skal sikre samhandling på tvers. I tillegg kan etablering av ulike ambulante team være et viktig virkemiddel. 6 KAD: Kommunal akutt døgnenhet 10 Side173

174 5. FORSLAG TIL KVALITETSMÅL OG INNSATSOMRÅDER Det er pr i dag ikke fastsatt konkrete måleindikatorer innen helse- og velferdstjenestene i Malvik kommune. Helsebiblioteket har konkrete tips til hvordan man kan komme i gang med et systematisk kvalitetsarbeid. Forutsetningen 7 for en god indikator er at den er nyttig for lokalt forbedringsarbeid. Når det gjelder kommunale måleindikatorer innen helse/ velferd, så har ikke dette vært definert tidligere. Arbeids- og velferdsdirektøren oversendte i februar 2014 en anbefaling av 5 kommunale indikatorer i NAV-kontorenes målekort; 1)andel som har mottatt økonomisk sosialhjelp, 2)andel som er langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold, 3)andel unge som har mottatt økonomisk sosialhjelp, 4)andel mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen og 5) antall deltakere i kvalifiseringsprogram. Det er opp til kommunen om man vil innlemme de anbefalte indikatorene i NAV-kontorets målekort. Kommunen kan velge å bruke alle, noen eller ingen NASJONALE MÅL OG KVALITETSINDIKATORER Malvik kommune bør generelt følge fastsatte nasjonale kvalitetsindikatorer der det er fastsatt slike indikatorer. Det arbeides pr i dag nasjonalt med å videreutvikle nye indikatorer bl.a. innen ernæring, legemiddelbruk, personell, demens og rehabilitering/ habilitering. Pr i dag er det 4 områder hvor det er fastsatt nasjonale indikatorer innen pleie/ omsorg: 1) TILBUD OM ENEROM Det er grunn til å tro at implementering av tiltak i samhandlingsreformen kan medføre økt bruk av flermannsrom ved kortere opphold, på samme måte som i sykehus. Det kan derfor være grunner til å opprettholde en løpende oversikt over enerom, hvorvidt det gjøres strukturelle endringer som reduserer omfanget av enerom. KVALITETSMÅL: Alle som ønsker enerom med eget bad og WC, skal tilbys dette. KVALITETSINDIKATOR 8 : Enerom med eget bad og WC 2) LEGETILBUD I INSTITUSJON Mange beboere i sykehjem har en sykdomssituasjon som kan innebære et stort behov for helsehjelp i form av utredning og diagnostikk, sykdomsovervåking, hjelp i akutte sykdomsfaser, behandling, rehabilitering og pleie. Det er fortsatt viktig å ha stor oppmerksomhet rundt tilgangen til legeressurser for de som bor i sykehjem. KVALITETSMÅL: Beboere i sykehjem skal sikres medisinskfaglig tilbud og legetilsyn når det er medisinskfaglig nødvendig. Antall legetimer pr beboer pr uke skal til enhver tid minst ligge på nasjonalt gjennomsnitt. KVALITETSINDIKATOR 9 : Legetimer for beboer i institusjon 3) SYKEFRAVÆR Stabilitet og forutsigbarhet er viktig for brukerne av omsorgstjenester. Det er viktig at brukeren ikke stadig må forholde seg til mange nye tjenesteytere. Andel legemeldt 7 Helsedirektoratet: Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Status fra arbeidsgruppen for pleie- og omsorg desember 2013(Rapport IS- 2165) 8 Nasjonal kvalitetsindikator 9 Nasjonal kvalitetsindikator 11 Side174

175 sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjenester i 2013 var 10,3 %. Dette er en økning fra 9,6 % i KVALITETSMÅL: I perioden skal vi ha et årlig sykefravær (legemeldt fravær) innen virksomhetene i helse/ velferd som er under 9 %. KVALITETSINDIKATOR 10 : Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten 4) FAGUTDANNING Nye brukergrupper med behov for mer omfattende og sammensatte tjenester preger pleie- og omsorgssektoren i stadig større grad. Omsorgstjenesten preges av økt behov for helsehjelp av stadig mer avansert og tverrfaglig karakter. Fagutdanning er en viktig faktor som grunnlag for god kvalitet. Det er et nasjonalt mål at flest mulig ansatte uten fagutdanning skal få et tilbud om fagutdanning. I 2013 hadde 75 % av årsverkene i brukerrettede tjenester i Malvik kommune fagutdanning. KVALITETSMÅL: Innen utgangen av 2017 skal 85 % av årsverkene i brukerrettede tjenester ha fagutdanning. KVALITETSINDIKATOR 11 : Fagutdanning i pleie- og omsorgstjenesten 5.2. LOKALE KVALITETSMÅL OG INNSATSOMRÅDER INNEN HELSE/VELFERD Det er tidligere ikke definert konkrete kvalitetsmål og innsatsområder innen helse/ velferd i Malvik kommune. Så dette må ses på som et nybrottsarbeid. Det er viktig at kvalitetsarbeidet ikke legges opp for ambisiøst, og at det foretas justeringer i tråd med de erfaringer som gjøres underveis. Lokale mål og innsatsområder er basert på innspill fra både brukere, ansatte, ledere, og tillitsvalgte og vi vurderer de foreslåtte måleindikatorene til å være nyttige i vårt lokale forbedringsarbeid. INNSATSOMRÅDE 1: MALVIK KOMMUNES VERDIER Styringsdokumentene fokuserer på kunnskapsdeling, kommunikasjon og samhandling. Arbeidet med kommunens verdier videreføres i og på tvers av virksomhetene. KVALITETSMÅL: Virksomhetene innen helse og velferd benytter vedlagte felles verktøy for kontinuerlig forbedring både i enkeltsaker og til organisasjonsutvikling KVALITETSINDIKATOR: Rapportere om hvordan verktøy for kontinuerlig forbedring, nevnt over, er benyttet SPESIELT RELEVANT FOR: Alle virksomheter innen helse/ velferd 10 Nasjonal kvalitetsindikator 11 Nasjonal kvalitetsindikator 12 Side175

176 INNSATSOMRÅDE 2: INNFØRE FELLES ELEKTRONISK KVALITETSSYSTEM Kontinuerlig læring i organisasjonen er en forutsetning for kvalitetsforbedring. Læringskulturen inkluderer rutiner, vaner, holdninger, og hvilken praksis som etterspørres og belønnes. I et miljø med god læringskultur skal man kunne stille spørsmål og fortelle om uønskede hendelser uten å frykte negative følger. Et felles elektronisk kvalitetssystem med felles prosedyrer, forbedringsmeldinger og avviksmeldinger er viktige verktøy for å bedre og videreutvikle kvaliteten på tjenestene. Kunnskapsdeling og god samhandling på tvers av nivå og sektorer vil være viktige forutsetninger. KVALITETSMÅL: 1) Lage en plan for innføring av felles elektronisk kvalitetssystem innen helse/ velferd 2) Etablere tverrfaglig kvalitetsnettverk KVALITETSINDIKATOR: 1) Det er utarbeidet plan for innføring av felles kvalitetssystem innen helse/velferd 2) Tverrfaglig kvalitetsnettverk er etablert innen helse og velferd SPESIELT RELEVANT FOR: Alle virksomheter innen helse/ velferd INNSATSOMRÅDE 3: OVERORDNET KVALITETSMÅL - HELHETLIG PASIENTFORLØP Ett viktig mål med samhandlingsreformen er å gi pasientene helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Denne målsettingen innebefatter mange aktører både internt og eksternt, og arbeidet er svært omfattende. Et annet mål med Samhandlingsreformen er bl.a. at innbyggerne skal hjelpes slik at de i størst mulig grad klarer å ta ansvar for eget liv og egen helse. Betydningen av å ta i bruk ressursorienterte arbeidsmetoder er bl.a. påpekt i St melding nr. 29 «Morgendagens omsorg» ( ). Tjenestene skal sette seg klare mål, de skal evalueres og forbedres med vekt på sammenhengende pasientforløp. Det ble i 2012 bl.a. registrert 24 reinnleggelser, og i 2013 var antallet økt til 61. Av de sistnevnte tallene, var fall årsaken til 13 av disse reinnleggelsene, 10 skyldtes forverrelse knyttet til KOLS og 18 skyldtes kjent kreftdiagnose. Det er kjent at overgangsperioder eksempelvis fra sykehus til kommunen, er sårbare faser bl.a. ift informasjon. Det må utarbeides prosedyrer for samhandling på tvers som spesielt sikrer slike perioder(f.eks. fra sykehus til hjem, fra hjemmetjeneste til sykehjem osv). Grunnleggende verdier er brukermedvirkning gjennom å snu fokuset i tjenestene fra «hva er i veien med deg?» til «hva er viktig for deg?» Det er derfor viktig at Malvik kommune starter med å utvikle helhetlige og koordinerte pasientforløp og at vi benytter kartleggingsmetodikk som styrker innbyggers ressurser og 13 Side176

177 medvirkning. Som en del av dette må det også arbeides med å ta i bruk velferdsteknologi, som både kan bidra til mestring, aktivisering, forebygging og økt trygghet for pasientene. KVALITETSMÅL: 1) Etablere felles prosedyre for samhandling på tvers av virksomheter 2) Redusere antall reinnleggelser 3) Benytte ressursorienterte, tverrfaglige arbeidsmetoder (kartlegging, tiltak, evaluering og oppfølging) som styrker brukerens ressurser og medvirkning. KVALITETSINDIKATOR: 1) Det er etablert felles prosedyre for samhandling på tvers av virksomheter og prosedyren er tilgjengelig i felles elektronisk kvalitetssystem 2) Redusert antall reinnleggelser etter utskrivning. Reinnleggelse er definert som innleggelse med bakgrunn i samme lidelse innen 30 dager. 3) Tverrfaglige kartleggingsmetoder som styrker brukerens ressurser og medvirkning er konkretisert og innført innen helse/ velferd. Kartlegging, tiltak, evaluering og oppfølging er satt i system. SPESIELT RELEVANT FOR: Alle virksomheter i tett samhandling med fastlegene og relevante eksterne samarbeidspartnere INNSATSOMRÅDE 4: FALLFOREBYGGING Pr i dag har vi ingen oversikt over antall fall og skader som følge av fall hverken i hjemmetjenestene eller på sykehjem. Dette anses som en svakhet. Det er viktig at tjenestemottagere blir vurdert med tanke på fallrisiko og er det settes inn tiltak for å forebygge fall. Dette kan også knyttes bl.a. til velferdsteknologi og hverdagsmestring. Det kan også være aktuelt å etablere samarbeid med eksterne, eksempelvis St Olavs hospital. KVALITETSMÅL: 1)Etablere felles prosedyrer for å vurdere fallrisiko 2)Registrere antallet fall og skader som følge av fall. Alle brukere med falltendens/ fallrisiko får tilbud om utredning/ kartlegging. KVALITETSINDIKATOR: 1)Felles prosedyre for å vurdere fallrisiko er etablert i kvalitetssystemet 2) Antall registrerte fall SPESIELT RELEVANT FOR: Virksomheter som yter tjenester til eldre og til personer med redusert funksjonsnivå 14 Side177

178 INNSATSOMRÅDE 5: ERNÆRING Underernæring øker risikoen for medisinske komplikasjoner, reduserer immunforsvaret og øker tiden for rehabilitering fra andre sykdommer eller skader. Underernæring kan også redusere fysisk og psykisk funksjonsevne, og gi redusert livskvalitet og økt dødelighet. For underernærte på institusjoner øker liggetiden betraktelig. Underernæring kan også skyldes svelgproblematikk og dårlig tannhelse. Samarbeid med bl.a. lege, spesialisthelsetjeneste, logoped og tannhelsetjenesten vil derfor være sentralt både med tanke på forebygging og behandling. Vi har tidligere inngått flere samarbeidsavtale med Sør Trøndelag Fylkeskommune om tannhelse innen sykehjem og hjemmebasert omsorg. Disse avtalene må revideres. KVALITETSMÅL: 1)Alle brukere av pleie og omsorgstjenester skal ha tilbud om ernæringskartlegging, risikovurdering og målrettet ernæringsbehandling 2) Det er inngått nye samarbeidsavtaler med tannhelsetjenesten i Sør Trøndelag Fylkeskommune KVALITETSINDIKATOR: 1) Felles prosedyrer som sikrer ernæringskartlegging, risikovurdering og målrettet ernæringsbehandling er etablert 2) Nye samarbeidsavtaler med tannhelsetjenesten er signert og godkjent av begge parter SPESIELT RELEVANT FOR: Alle hjemmebaserte tjenester og sykehjem. INNSATSOMRÅDE 6: SAMSTEMMING AV LEGEMIDDELLISTER Samstemming av legemiddellister er ett tiltak som vil bidra til riktig legemiddelbruk og redusere risikoen for skadelige feil. Kompetanse, gode arbeidsprosesser, prosedyrer og elektroniske hjelpeverktøy vil bidra til å kvalitetssikre samstemming av legemiddellister og bedre pasientsikkerheten. Arbeidet krever et tett samarbeid mellom mange virksomheter, kommuneoverlege og fastleger. KVALITETSMÅL: Forebygge pasientskader som følge av feilbruk av legemidler grunnet manglende overføring av legemiddelinformasjon når pasienten legges inn i eller utskrives fra sykehus, eller overføres fra et tilbud i kommunen til et annet. KVALITETSINDIKATOR: Prosentvis avvik av alle gjennomgåtte medisinlister til brukere på sykehjem og hjemmetjenesten en gitt dag pr år. SPESIELT RELEVANT FOR: Alle virksomheter med ansvar for legemiddelhåndtering i tett samhandling med fastlegene og kommuneoverlege 15 Side178

179 INNSATSOMRÅDE 7: UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE Unge som ikke har opparbeidet seg rett til dagpenger fra folketrygden mottar oftere sosialhjelp enn andre grupper, og mottagere av sosialhjelp har ofte lav tilknytning til arbeidsmarkedet 12.. Malvik kommune har hatt en nedgang fra 2011 til 2013 i antall sosialhjelpsmottagere mellom år. I 2011 var det registrert 74 tilfeller og i 2013 var det en reduksjon til 60 mottagere. I 2014 er det pr oktober registrert 63 personer under 25 år som har fått utbetalt sosialhjelp, så det vurderes derfor som viktig at man fortsatt har et høyt fokus innenfor dette innsatsområdet. KVALITETSMÅL: Redusere antallet unge sosialhjelpsmottakere med 5 % i perioden KVALITETSINDIKATOR: Antall sosialhjelpsmottakere under 25 år SPESIELT RELEVANT FOR: NAV Malvik INNSATSOMRÅDE 8: SOSIAL UTJEVNING Familier med lave inntekter, særlig over tid, har dårligere levekår enn andre familier. Dette gjelder både bolig, forbruk og subjektiv opplevelse av egen økonomi. Lav inntekt har konsekvenser på mange livsområder: Erfaringer viser at barn fra lavinntektsfamilier deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter, har sjeldnere forbruksgoder (mobiltelefon, CD-spiller), har flere psykosomatiske symptom, mer skolefravær og starter å røyke tidligere 13. Malvik kommune har de siste årene hatt en økende andel husholdninger med lavinntekt fra 5,0 % i 2011 til 5,8 % i Dette innsatsområdet vurderes svært viktig for å bekjempe fattigdom og bidra til sosial utjevning. I 2013 var det totalt 103 familier med barn som fikk sosialhjelp i Malvik kommune. Per inneværende år er det registrert Totalt 88 familier. Dette representerer en økning på 17 familier målt på samme tidspunkt i KVALITETSMÅL: 1)Flere i lavinntektsfamilier skal over i inntektsgivende arbeid eller i et utdanningsløp. 2)Antall lavinntektsfamilier med barn under 18 år reduseres. KVALITETSINDIKATOR: 1)Andel i kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet med overgang til arbeid eller utdanning. 2)Antall familier som mottar økonomisk sosialhjelp og som har forsørgelsesplikt for barn under 18 år. SPESIELT RELEVANT FOR: NAV Malvik 12 Kilde: Samfunnsspeilet 5-7 (2007) 13 Kilde: NOVA- nytt, 02 (2008) 16 Side179

180 Verktøy for kontinuerlig forbedring Vedlegg 1: Kvalitetsstjernen (etter modell fra Kvalitetsstrategien, Helsedirektoratet) 17 Side180

181 HJELPESPØRSMÅL TIL KVALITETSSTJERNEN God kvalitet betyr at tjenestene: o Er virkningsfulle o Hvordan vet du at det du gjør virker? o Hvordan vet du at innbyggeren når sine mål/får en bedre hverdag? o I hvilken grad bygger beslutninger om tiltak eller behandling på kunnskapsbasert praksis? Benyttes «best practice»? o Er tiltaket/målet evaluert? I hvilken grad følges tjenestemottaker opp i etterkant for å sikre at tiltaket virket etter hensikten? o Har vi felles mål? o Kan og bør vi utvikle en ny måte å gjøre oppgaven på? o Finnes det forskningsrapporter/resultater og i hvilken grad benytter vi denne kunnskapen når vi tar beslutninger? o Vedtak: er det sørget for systematisk evaluering og oppfølging? o Utnytter ressursene på en god måte o Bidrar innsatsen til at innbyggeren i større grad tar i bruk egne ressurser og mestrer egen hverdag? o Har vi gitt en rask og konkret tilbakemelding? o Har vi gitt klare svar? o Hvordan vet vi at vi har satt inn riktig tiltak på en slik måte at vi får mest mulig ut av ressursene som ytes? o Hva har kjennetegnet samhandlingen? har vi hatt en åpen og god dialog? o Bør noen av disse arbeidsoppgavene løses av andre eller gjennom f.eks IKS? o På hvilken måte har vi benyttet tilgjengelig kompetanse i egen virksomhet/ på tvers? o Hvordan har vi delt kompetanse / lært noe av hverandre? o Er tilgjengelige og rettferdig fordelt o Er tilbudet synlig og kjent, tydeliggjort, har vi kriterier for deltagelse og er disse evaluert? 18 Side181

182 o Har vi identifisert personer/ grupper som har behov for bistand, men som selv ikke tar kontakt? o Får den som har størst behov mest hjelp? Hvordan sikrer vi at innbyggerne har lik tilgang på våre tjenester, uavhengig av kjønn, bosted og sosial status? o Hvordan prioriterer vi ihht gitte sentrale og lokale føringer og vedtak? o Hvordan vurderes den faglige begrunnelsen f.eks. i vedtaket? o Involverer brukerne og gir dem innflytelse o I hvilken grad har brukeren bidratt til å sette egne mål? o I hvilken grad involverer du tjenestemottager i beslutninger i det enkelte møte? o Har vi møtepunkt der vi åpner for innspill, medvirkning og nytenking? o Er du bevisst egne holdninger og egen adferd? o Holder du det du lover og begrunner avvik? o Har brukeren og du hatt en aktiv og likeverdig dialog? o Har vi gode verktøy? o Er samordnet og preget av kontinuitet o Har vi en oversikt over hvor mange aktører som er involvert? Hvordan og hva har du kartlagt? o Er de rette aktørene involvert? o I hvilken grad er vi samordnet/ samstemt? o Gjør vi individuell plan? Har vi gitt forståelig informasjon om formålet? o Hvordan sikrer vi overlapping ved fravær og når folk slutter? o Har tjenestemottaker en kontaktperson/ koordinator? o Følger du vedtatte felles prosedyrer eller velger du å se bort fra dette og gjøre det på din egen måte? o Er trygge og sikre o Har du vurdert risiko for skader og uhell?( eksempelvis feilmedisinering, fall, trykksår, brann i hjemmet, )ROS analyse? 19 Side182

183 o Har du gjort klare avtaler med den enkelte og pårørende? o Har du innhentet informert samtykke? o Har du gitt informasjon på en forståelig måte? o Har du fulgt gjeldende prosedyrer? Og er prosedyrene gode nok? o Har vi system for å håndtere avvik/ uønskede hendelser? o Og i hvilken grad har vi et system og en kultur som bruker denne informasjonen til kontinuerlig forbedring 20 Side183

184 Litteratur og nyttige lenker Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Arbeids- og velferdsdirektoratet: Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen Helsedirektoratet: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten... Og bedre skal det bli! ( ) Helsedirektoratet: Internkontroll i helse og sosialtjenesten Helse og omsorgsdepartementets hjemmesider om kvalitet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgsdepartementet: Helseovervåkning og helseregistre Kunnskapssenteret: Verktøy til systematisk kvalitetsforbedring i helsetjenesten Helsebiblioteket: Kvalitetsforbedring Kunnskapssenteret (2013): En beskrivelse av utviklingen av modell for kvalitetsforbedring, og hvordan den kan brukes i praktisk forbedringsarbeid gir opplæring i kunnskapsbasert praksis. - gir gratis tilgang til viktige kunnskapskilder som systematiske oversikter, nasjonale faglige retningslinjer, artikler i tidsskrifter/ databaser og relevante oppslagsverk jfr. beste praksis Helse og omsorgsdepartementet( ): Morgendagens omsorg, Meld. St. 29. Kunnskapssenteret (2010) «Alternativer til sykehusinnleggelse for eldre og pasienter med kronisk sykdom Del 3». ISBN Styringsdatarapport Malvik kommune (2014). Asmervik/ Svenning 21 Side184

185 Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2014/981-7 Saksbehandler: Ester Sandtrø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 10/ Kommunestyret 73/ Godkjenning av romprogram for ny Hommelvik og Vikhammer ungdomsskole Vedlegg: Romprogram Hommelvik og Vikhammer ungdomsskole Arealer_flytdiagram Hommelvik ungdomsskole Arealer_flytdiagram Vikhammer ungdomsskole Saksdokumenter (ikke vedlagt) Struktur for oppvekst. Utredning av struktur for skoler og barnehager i Malvik kommune. (Rapport fra Norconsult 2012) Stortingsmelding Nr : Motivasjon mestring muligheter (ungdomstrinnsatsingen) Stortingsmelding Nr : Folkehelsemeldingen Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan K-sak 52/13: Framtidig oppvekststruktur i Malvik kommune, 2. gangs behandling. Mulighetsstudie Servicebygg Hommelvik (2007) Saksopplysninger I november 2013 fattet kommunestyret et prinsipielt vedtak om framtidig oppvekststruktur i Malvik. I vedtaket står dette om ungdomsskoler: Det skal være to ungdomsskoler. Det bygges ny ungdomsskole i Hommelvik. Plassering bestemmes i forbindelse med utarbeidelse av sentrumsplan Hommelvik. Det ses på muligheten for å bygge nytt bibliotek i Hommelvik samlokalisert med ny ungdomsskole i Hommelvik. I forbindelse med budsjettbehandling januar 2014 ble det bestemt at biblioteket i Hommelvik skal samlokaliseres med ny Hommelvik ungdomsskole. Det bygges ny Vikhammer ungdomsskole. Plassering bestemmes i forbindelse med utarbeidelse av sentrumsplan Vikhammer. Side185

186 Det ses på muligheten til å bygge et kulturbygg samlokalisert med ny Vikhammer ungdomsskole. Dette skal erstatte Ytre Malvik Samfunnshus. Svømmehall Ytre Malvik skal behandles som egen sak i forbindelse med avvikling av Ytre Malvik samfunnshus. Vurdering av alternative opplæringsarena og mottaksskole ungdom på institusjon blir tatt med i forprosjekt til nye ungdomsskoler. I investeringsbudsjett 2014 er det satt av 10 mill til oppstart Hommelvik ungdomsskole, og i investeringsplan foreslått oppstart Vikhammer ungdomsskole i Rådmannen startet prosess nye ungdomsskoler i møte med rektorene på Vikhammer og Hommelvik ungdomsskole og virksomhetsledere eiendom, kultur og areal- og samfunssplanlegging. Det ble bestemt at det utarbeides felles romprogram for begge skolene. Bakgrunn for dette er at skolene blir omtrent like store, skal gi et likeverdig tilbud til ungdom i Malvik og det vil være økonomisk besparende å samkjøre planlegging. For kommunen er det et overordnet mål at alle skolebygg er av lik bygningsmessig kvalitet. Dette er med og sikre at alle elever i kommunen tilbys likeverdige fysiske rammer rundt sitt skoletilbud. Det ble videre bestemt at med hensyn til medvirkning var det viktig å starte «bredt» sånn at alle involverte ble koblet på og fikk sagt sin mening. Medvirkningsprosess fram til framlagt forslag til romprogram: Tid Agenda Kick-off brukermøte på Ytre Malvik samfunnshus. Inviterte: alle ansatte ved Hommelvik ungdomsskole og Vikhammer ungdomsskole. Representanter fra: Kulturrådet, Ungdomsrådet, barne- og familietjenesten, virksomhet kultur, eiendom, FAU ved ungdomsskolene og politikere April 2014 Innspill fra skolene og kultur Sept 2014 Sammendrag lagt i prosjektrom på kommunens hjemmeside Mai 2014 Ledere og repr. for ansatte fra skolene på skolebesøk i Trondheim og Stjørdal Brukermøte 2 (arkitekt, kommunalsjef, rektorer + repr. ansatte skoler, virksomhetsleder eiendom og virksomhetsleder kultur Brukermøte 3, (arkitekt, kommunalsjef, rektorer, 3 repr. fra kultur) Workshop romprogram m/repr arkitektfirma, rådmannen, Areal og samfunnsplanlegging, skolene og kultur Workshop romprogram siste avklaring skolearealer Vurdering av arealbehov Det er ingen nasjonal standard for utforming av skoleanlegg. Kommunen bestemmer selv hvilken utforming skoleanleggene skal ha. Det er ikke utarbeidet eget arealprogram for skoleanlegg i Malvik kommune, slik som f.eks Trondheim har. Rapport fra Norconsult om struktur for oppvekst peker på følgende: Opplæringsloven sier i 9-5 «Skoleanleggene» at: Kommunen skal sørge for tjenlige grunnskoler. Vi forstår at skolene skal være tjenlige i relasjon til formålene for skolen. Læring og trivsel er sentrale målsettinger og oppvekststruktur og utforming av skoler og barnehager bør derfor bygge opp under disse. Arealnormer og erfaringstall fra nyere utbygginger i andre kommuner viser at det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til arealprioriteringer og nettoareal pr. elev. Side186

187 Nettoareal pr. elev i nyere skoler varierer mellom 7m 2 og 12m 2 pr. elev. Nybygde skoler i Trondheim, for eksempel Rosenborg ungdomsskole har netto 10,3m 2 pr. elev. Bergen bruker en stor del av arealet til generelle læringsareal (over 50 %), mens Oslo bruker 37 % til dette. En kommunes arealnorm for barnehager og skoleanlegg er en konkretisering av det bygningsmessige kvalitetsnivå kommunen ønsker å tilby sine elever og ansatte. Framlagte romprogram tar utgangspunkt i eksisterende Trondheimsnorm, og er lagt litt under den med bakgrunn i krav om at løsninger skal være økonomisk bærekraftige. Vi ønsker å bygge fleksible skolebygninger som legger til rette for sambruk og flerbruk og som er robust for endringer. Løsninger som velges skal ha som utgangspunkt et helhetlig syn på barn og ungdom og helhetlig syn på læring. Utforming av skolebyggene og pedagogisk innhold skal ses i sammenheng. Det handler også om å velge materialer og løsninger som er robuste og som innbyr til aktivitet. Brukerrepresentanter som har deltatt i utforming av romprogram nye ungdomsskoler har lagt vekt på følgende: Det skal være klasserom med tilhørende grupperom for hvert trinn i undervisningsarealene. Klasserommene skal være tilnærmet like store, og det kan legges til rette for å slå sammen noen av rommene. Opprinnelig avsatt areal til auditorium er flyttet til klasserom og allrom/kantine med amfi. Det skal være areal hvor det er lett å samle et helt trinn, og aller helst hele skolen. Lærerarbeidsplassene skal være lokalisert sammen for alle trinn, og aller helst i nærheten av undervisningsareal også. Det skal være egne arbeidsplasser til alle ansatte. Det skal være nok kontorareal og møterom til at samhandling på tvers kan gjennomføres. Det skal være nok lagerplass og gjennomtenkte løsninger. Framlagte romprogram skisserer nettoareal på 9,6m 2 pr. elev på Hommelvik og 10,1m2 pr. elev på Vikhammer, med andre ord noe under normen i Trondheim og Stjørdal. Forskjellen mellom Hommelvik og Vikhammer skyldes lavere elevtall på Vikhammer, men samme krav til arealer på bl.a. spesialrom. Areal til alternativ opplæringsarena ved Hommelvik ungdomsskole er 90m 2 og er tenkt plassert i tilknytning til spesialrom som musikk, teknologi og tekstil/sløyd for sambruk. Dette arealet kan også benyttes som ungdomsklubb etter skoletid om det tilrettelegges for det. Areal kroppsøvingsfaget Romprogrammet skisserer et behov for to gymsaler på til sammen 400m 2 for Hommelvik ungdomsskole. Eksisterende idrettsbygg med 1,5 gymsal og svømmehall er ikke planlagt erstattet med nybygg. Eksisterende gymsal og svømmehall brukes også av Hommelvik skole og svømmehall av Sveberg skole. Dette betyr at behov for kroppsøvingsareal er ikke løst i framlagte romprogram. Dette må løses ved å se på helhetlig løsning for alle skolene. Ved en rask elevtallsøkning vil behov for nytt areal måtte løses innen kort tid. Eksisterende bygg må oppjusteres mht universell utforming og miljøkrav. Behov for kroppsøvingsareal ved Vikhammer ungdomsskole er løst ved bruk av Malvikhallen når Malvik videregående skole tar i bruk nybygd hall. Malvikhallen brukes også som kroppsøvingsareal for noen klasser på Saksvik skole. Dersom Ytre Malvik samfunnshus rives vil Vikhammer skole miste kroppsøvingsareal og svømmehall, og Malvikhallen vil ikke løse de tre skolenes behov for kroppsøvingsareal. Side187

188 Areal folkebibliotek Hommelvik ungdomsskole Det ble gjennomført en mulighetsstudie Servicebygg Hommelvik i Denne konkluderte med et arealbehov for bibliotek på 475m 2 inkl fjernarkiv. Romprogrammet skisserer 490m2, da det er varslet behov for kontorarbeidsplasser. Det blir et kombinert skole- og folkebibliotek, og det ligger et stort potensiale i sambruk mellom skole, kultur og bibliotek ved planlegging av «aktivitetsområde» allrom/kantine/bibliotek. Areal lager og drift Det er skissert 100 m 2 til drift (verksted, renholdssentral, trappestasjoner, kontor) og 75m 2 lager skole + 40m 2 i tilknytning til allrom/kantine. Dette er drøftet med Eiendom og anses som tilfredsstillende. Areal kulturdel Vikhammer ungdomsskole Romprogrammet skisserer ikke arealbehov kulturdel da det vurderes som mest hensiktsmessig å vente med dette til det er gjort avklaringer og prinsippvedtak mht alle lokaler og funksjoner i Ytre Malvik samfunnshus. Vurdering Rådmannen anbefaler med bakgrunn i vedtatte Ksak 52/13 (Framtidig oppvekststruktur i Malvik kommune) at framlagte romprogram godkjennes og at framlagte dokumenter danner grunnlag for videre forprosjekt. Hommelvik ungdomsskole er ikke godkjent etter lov om miljørettet helsevern, og det haster med igangsetting forprosjekt. Vikhammer ungdomsskole er godkjent etter lov om miljørettet helsevern. Dette gjelder elevenes arealer. Rådmannen har mottatt mange avviksmeldinger med hensyn til inneklima lærerarbeidsplasser og mangel på læringsareal. Forprosjekt Vikhammer ungdomsskole bør igangsettes innen Romprogrammet skisserer ikke løsning for kulturdel Vikhammer og ikke for kroppsøvingsbehov Hommelvik ungdomsskole. Rådmannen anbefaler at kulturdel Vikhammer ungdomsskole fremmes som egen sak sammen med vurderinger Ytre Malvik samfunnshus. Når det gjelder kroppsøvingsbehov Hommelvik ungdomsskole anbefaler rådmannen at det legges fram egen sak om behov for kroppsøvingsareal for Hommelvikskolene. Rådmannens innstilling Framlagte romprogram for utbygging av ny Hommelvik ungdomsskole og ny Vikhammer ungdomsskole godkjennes. Vedlagte romprogram danner grunnlaget for videre forprosjekt, som igangsettes umiddelbart for Hommelvik ungdomsskole. Forprosjekt Vikhammer ungdomsskole igangsettes etter avklaringer kulturdel. Romprogram for kulturdel Vikhammer ungdomsskole tas i forbindelse med egen sak om Ytre Malvik samfunnshus. Legges fram som politisk sak våren Behandling i Utvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling, enstemmig vedtatt. Side188

189 Innstilling til kommunestyret fra Utvalg for oppvekst og kultur Framlagte romprogram for utbygging av ny Hommelvik ungdomsskole og ny Vikhammer ungdomsskole godkjennes. Vedlagte romprogram danner grunnlaget for videre forprosjekt, som igangsettes umiddelbart for Hommelvik ungdomsskole. Forprosjekt Vikhammer ungdomsskole igangsettes etter avklaringer kulturdel. Romprogram for kulturdel Vikhammer ungdomsskole tas i forbindelse med egen sak om Ytre Malvik samfunnshus. Legges fram som politisk sak våren Side189

190 VEILEDENDE ROMPROGRAM FOR HOMMELVIK OG VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, rev HOMMELVIK UNGDOMSSKOLE (HUS)_ca 400 elever pr.årstrinn, 5 parallell / klasser 133,3 26,7 elever pr klasser VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE (VUS)_ ca 350 elever pr. årstrinn, 4 parallell / klasser 116,7 29,2 elever pr klasser Side190 HOMMELVIK UNGDOMSSKOLE VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE m folkebibliotek m kulturdel SKOLEDELEN ELEVENES HJEMMEOMRÅDE trinn / funksjon antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum HUS ( m2) kontroll kommentarer antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum VUS ( m2) kontroll kommentarer 4.3 Generelt læringsareal 8. trinn, ca 26,7 elever pr. klasse 5 klasser pr. trinn 4 klasser pr. trinn Klasserom 1 26,7 2,6 2,5 m2 pr elev 70,0 29,2 2,6 2,5 m2 pr elev (110) 75,0 Klasserom 2 26,7 2,6 70,0 29,2 2,6 75,0 Klasserom 3 26,7 2,6 70,0 29,2 2,6 75,0 Klasserom 4 26,7 2,6 70,0 29,2 2,6 75,0 Klasserom 5 26,7 2,6 70,0 Grupperom 1 5 elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m grupperom kan slåes sammen eks (5+5, 5+5+5) 10,0 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m grupperom kan slåes sammen eks (5+5, 5+5+5) 10,0 Grupperom 2 5 elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 Grupperom 3 5 elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m tilgjengelig fra fellesområde, for sambruk 10,0 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m tilgjengelig fra fellesområde, for sambruk 10,0 Grupperom 4 5 elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 10 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 20,0 Grupperom 5 5 elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 Felles aktivitetsareal 1 åpne fellesarealer, uformelle 25 møteplasser 25,0 1 åpne fellesarealer, uformelle 25 møteplasser 25 Nærlager 1 10 ved trinnarealer 10,0 3,3 pr elev 1 10 ved trinnarealer 10 3,3 pr elev 4.4 Garderober og toaletter 8. trinn Garderober 133,3 0,6 m2 pr elev + oppstilling rullestoler ( 15 m2). Fordeles på 2 stk garderober, halv høye skap? Oversiktlige rom for å ungå 0,6 "mobbesoner" Ved elevinnganger (overdekket inngang) 95,0 116,7 0,6 m2 pr elev + oppstilling rullestoler ( 15 m2). Fordeles på 2 stk garderober, halv høye skap? Oversiktlige rom for å ungå 0,6 "mobbesoner" Ved elevinnganger (overdekket inngang) 85 Toaletter + bk ( tappestasjon) gard gard Sum 8. trinn 530, Generelt læringsareal 9. trinn, ca 26,7 elever pr. klasse Klasserom 1 26,7 2,6 2,5 m2 pr elev 70,0 29,2 2,6 2,5 m2 pr elev (110) 75,0 Klasserom 2 26,7 2,6 70,0 29,2 2,6 75,0 Klasserom 3 26,7 2,6 70,0 29,2 2,6 75,0 Klasserom 4 26,7 2,6 70,0 29,2 2,6 75,0 Klasserom 5 26,7 2,6 70,0 Grupperom elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m grupperom kan slåes sammen eks (5+5, 5+5+5) 10,0 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m grupperom kan slåes sammen eks (5+5, 5+5+5) 10,0 Grupperom elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 Grupperom elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m tilgjengelig fra fellesområde, for sambruk 10,0 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m tilgjengelig fra fellesområde, for sambruk 10,0 Grupperom elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 10 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 20,0 Grupperom elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 Felles aktivitetsareal 1 åpne fellesarealer, uformelle 25 møteplasser 25,0 1 åpne fellesarealer, uformelle 25 møteplasser 25 Nærlager 1 10 ved trinnarealer 10,0 3,3 pr elev 1 10 ved trinnarealer 10 3,3 pr elev 4.4 Garderober og toaletter 9. trinn Garderober 133,3 0,6 m2 pr elev + oppstilling rullestoler ( 15 m2). Fordeles på 2 stk garderober, halv høye skap? Oversiktlige rom for å ungå 0,6 "mobbesoner" Ved elevinnganger (overdekket inngang) 95,0 116,7 0,6 m2 pr elev + oppstilling rullestoler ( 15 m2). Fordeles på 2 stk garderober, halv høye skap? Oversiktlige rom for å ungå 0,6 "mobbesoner" Ved elevinnganger (overdekket inngang) 85 Toaletter + bk ( tappestasjon) gard gard Sum 9. trinn 530, Generelt læringsareal 10. trinn, ca 26,7 elever pr. klasse Klasserom 1 26,7 2,6 2,5 m2 pr elev 70,0 29,2 2,6 2,5 m2 pr elev (110) 75,0 Klasserom 2 26,7 2,6 70,0 29,2 2,6 75,0 Klasserom 3 26,7 2,6 70,0 29,2 2,6 75,0 Klasserom 4 26,7 2,6 70,0 29,2 2,6 75,0 Klasserom 5 26,7 2,6 70,0 Grupperom elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m grupperom kan slåes sammen eks (5+5, 5+5+5) 10,0 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m grupperom kan slåes sammen eks (5+5, 5+5+5) 10,0 Grupperom elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 Grupperom elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m tilgjengelig fra fellesområde, for sambruk 10,0 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m tilgjengelig fra fellesområde, for sambruk 10,0 Grupperom elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 10 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 20,0 Grupperom elever 5 utsyres med smartboard, projector 2,0 m.m 10,0 Felles aktivitetsareal 1 åpne fellesarealer, uformelle 25 møteplasser 25,0 1 åpne fellesarealer, uformelle 25 møteplasser 25 Nærlager 1 10 ved trinnarealer 10,0 3,3 pr elev 1 10 ved trinnarealer 10 3,3 pr elev 4.4 Garderober og toaletter 10. trinn Garderober 133,3 0,6 m2 pr elev + oppstilling rullestoler ( 15 m2). Fordeles på 2 stk garderober, halv høye skap? Oversiktlige rom for å ungå 0,6 "mobbesoner" Ved elevinnganger (overdekket inngang) 95,0 116,7 0,6 m2 pr elev + oppstilling rullestoler ( 15 m2). Fordeles på 2 stk garderober, halv høye skap? Oversiktlige rom for å ungå 0,6 "mobbesoner" Ved elevinnganger (overdekket inngang) 85 Toaletter + bk ( tappestasjon) gard gard Sum 10. trinn 530,0 470 Sum hjemmeområde (nettoareal) 1 590,

191 SPESIALUTSTYRTE LÆRINGSAREALER antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum HUS ( m2) antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum VUS ( m2) Kunst og håndverk K & H 1 (tre/metall) 1 80 sambruk m kulturskolen sambruk m kulturskolen 80 Verksted/ maskinrom, lager tremateriale 1 40 tilgjengelig fra fellesområde, for sambruk tilgjengelig fra fellesområde, for sambruk 40 Maling og lakk 1 5 spesialavtrekk spesialavtrekk 5 Lager ( tre/metall) K & H 2 (keramikk/våtverksted) 1 Egen sone for dreiebenk keramikk, 40 sluk i gulv 40 1 Egen sone for dreiebenk keramikk, 40 sluk i gulv 40 Ovn for keramikk Lager keramikk K & H 3 (tegning / tekstil) 1 80 sambruk tekstil / tegning sambruk tekstil / tegning 80 Lager tegning Lager tekstil Sum kunst og håndverk Naturfag / Teknologi / realfag Naturfag (Kjemi og biologi) Forberdelsesrom / lager Teknologi og design 1 80 sambruk Naturfag og K&H sambruk Naturfag og K&H 80 IKT informasjon og kommunikasjonsteknologi Datarom Verksted lager IKT Sum Mat og helse Kjøkken 1 ( 16 elever) elever x 4 grupper, hvorav 1 hc Nær allrom, fellesarealer elever x 4 grupper, hvorav 1 hc Nær allrom, fellesarealer 65 Kjøkken 2 ( 16 elever) elever x 4 grupper Mulig sambruk med kantinekjøkken elever x 4 grupper Mulig sambruk med kantinekjøkken 60 Kjølerom Tørrlager Spiseplass /spiserom 1 Spiserom mellom to skolekjøkken, 60 sitteplass 50 personer Nær allrom, skal kunne benyttes til utleie 60 1 Spiserom mellom to skolekjøkken, 60 sitteplass 50 personer Nær allrom, skal kunne benyttes til utleie 60 Vaskesone Sum Musikk Musikk 1 80 Sambruk m kulturskolen Sambruk m kulturskolen 80 Øvingsrom 1 20 Kulturskolen har også lokaler i Hommelvik kulturhus Arealer for ny kulturdel, se Musikkteknologi 1 15 Tilgjengelig fra fellesområde, for sambruk Tilgjengelig fra fellesområde, for sambruk 15 Lager Sum Sum spesialrom (nettoareal) FELLESAREAL /SAMLINGSAREAL antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum HUS ( m2) antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum VUS ( m2) Vestibyle inngår i bruttoareal, kommunikasjon inngår i bruttoareal, kommunikasjon Hovedrom, inkl amfitrapp 400 0,8 Åpent over to plan, må kunne mørklegges 350 0,8 åpent over to plan, må kunne mørklegges Scene Sambruk skole, bibliotek, kultur og idrett. Benyttes som kantine og formidlingsrom. Må kunne mørklegges. Skjermet fra trafikkareal. 320 inngår i hovedrom, for behov av fullverdig scene benyttes kulturhuset Sambruk skole, bibliotek, kultur og idrett. Benyttes som kantine og formidlingsrom. Må kunne mørklegges. Skjermet fra trafikkareal. 280 inngår i hovedrom, for behov av fullverdig scene benyttes kulturhuset Side Lager ( bord / stoler /rekvisita) 1 40 kan lagres under amfitrapp kan lagres under amfitrapp 40 Kantinekjøkken m/ kiosk 1 40 Nær mat&helse. Ikke avklart hvordan kjøkken driftes Nær mat&helse. Ikke avklart hvordan kjøkken driftes. 40 Lager tørrmat Kjølerom Sum felles PERSONALAREAL antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum HUS ( m2) kontroll kommentarer antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum VUS ( m2) kontroll kommentarer Arbeidsplasser for lærere Norm Trondheim kommune: 6 m2 til Norm Trondheim kommune: 6 m2 til arb. pl, 1m2 til møterom og 1m2 til arb. pl, 1m2 til møterom og 1m2 til fellesareal (kopi, rekvisita,bibliotek) fellesareal (kopi, rekvisita,bibliotek) Lett tilgjengelig fra administrasjon og for elever. Behov for å samle jle lærer teamet til ukentlige møter. Kan også benytte andre tilhgjengelige møterom i skolen Nær elever. Evt. behov for samtalerom ved trinnarealer benyttes ett av grupperommene. Lett tilgjengelighet til administrasjon. 8. trinn, lærerarb.plasser 14, , trinn, møterom 14, pers 15 12, trinn, fellesareal 14, , trinn, lærerarb.plasser 14, , trinn, møterom 14, pers 15 12, ,3 9. trinn, fellesareal 14, , trinn, lærerarb.plasser 14, , trinn, møterom 14, pers 15 12, trinn, fellesareal 14, , Assistenter, miløterapeut , Sum Administrasjon Ekspedisjon 1 12,5 inkl. venterom Lett tilgjengelig fra hovedinngang. Sambruk, felles ekspedisjon skole/bibliotek/helsesøster/pptjeneste,tilsynsvakt ,5 inkl. venterom Lett tilgjengelig fra hovedinngang. Felles ekspedisjon skole/helsesøster/pp-tjeneste vurderes 13 Kontor Kontorleder Kontorleder 10 Kontor Rektor Rektor 20 Kontorer avd. ledere ( 8., 9., 10. trinn) avd. ledere ( 8., 9., 10. trinn) 30 Kontorer rådgiver, sos.lærer, PPT, rådgiver, sos.lærer, PPT, 30 Kontor helsesøster helsesøster 20 Kontor vaktmester Kontor rengjøring 4 sambruk vaktmester, skal ha tilgang 0 til felles pauserom 0 63,1 sum ansatte 3 sambruk vaktmester, skal ha tilgang 0 til felles pauserom 0 55,9 sum ansatte Flexirom / samtalerom rom rom 10 Kopi / skriver / fax mm Arkiv, lager Møterom 10 1,5 Administrasjon (15m2) ,5 Administrasjon (15m2) 15 Personal,møte. Møbleres som Personal,møte. Møbleres som adm og lærer Personalrom / møterom 58,1 1,5 møterom Møbleres som møterom 89 51,9 1,5 møterom 79 adm og lærer Garderober kvinner ( 2/3) 42,1 2m2 pr pers, inkl. skifterom / dusj / 1 toalett 42 37,3 2m2 pr pers, inkl. skifterom / dusj / 1 toalett 37 adm og lærer Garderober menn (1/3) 21,0 2m2 pr pers, inkl. skifterom / dusj / 1 toalett 21 18,6 2m2 pr pers, inkl. skifterom / dusj / 1 toalett 19 Sum

192 4.10 ANNET AREAL antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum HUS ( m2) antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum VUS ( m2) Lagerareal 1 25 Boklager Boklager 25 Lagerareal 1 50 Generelt lager Generelt lager 50 Vaktmester 1 20 Lager/ Verksted Lager/ Verksted 20 Renhold 1 50 Renholdssentral Renholdssentral 50 Renhold 1 10 Lager renhold Lager renhold 10 Renhold 5 2 Tappestasjoner Tappestasjoner 10 Sum Sum personal / adm / annet ALTERNATIV OPPLÆRINGSAREANA antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum HUS ( m2) antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum VUS ( m2) Inkluderer 4.14 Tilpasset opplæring,4.16 Minoritetsspråklige barn, 4.17 Avlastning, 4.18 Alternativ opplæringsarena, 4.22 Ungdomsklubb sambruk, med flere brukere et "hus i huset", benyttes til tilpasset opplæring,som avlastningstilbud til funksjonshemmede elever, ungdomsklubb m.m.samarbeider med VUS om brukere sambruk, med flere brukere et "hus i huset", benyttes til tilpasset opplæring,som avlastningstilbud til funksjonshemmede elever, ungdomsklubb m.m.samarbeider med HUS om brukere Hovedrom, aktivitetsrom 16 2, ,5 40 Kjøkken 1 25 åpen løsning ved hovedrom åpen løsning ved hovedrom 20 Grupperom Garderobe m/ toalett Stellerom 1 10 HC-elever nær ungdomsklubb HC-elever nær ungdomsklubb 10 Sum SUM NETTOAREAL SKOLEDELEN SUM BRUTTOAREAL SKOLEDELEN 1, SUM SKOLEDEL NETTOAREAL PR. ELEV 9,6 10,1 KROPPSØVINGSAREAL antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum HUS ( m2) antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum VUS ( m2) Behov ny idrettshall / bevaring eksist elever benytter eksisterende svømmehall/lokalisering av idrettshall idrettshall er uavklart. Ref ny sentrunmsplan under utarbeidelse. Sambruk med kroppsøving barneskolen og funksjoner i skolen, kultur vurderes. Kroppsøving / Gymnastikksal Apparatrom/ lager Garderobe jenter m dusj og wc Garderobe gutter m dusj og wc Garderobe lærer m dusj og wc Sum kroppsøving Side192 antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum HUS ( m2) antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum VUS ( m2) Elever benytter skole-folkebibliotek 4.20 BIBLIOTEK Kobinert folke-skolebibliotek ved Malvik vgs Nær hovedinngang, "adskilt" inngang til folkebibliotek, nært fellesområde, vestibyle, for enkel tilgang fra skolen. Ekspedisjon, skrankeområde 1 2 arbeidsplasser ved to pc+ eksp 24,5 område Felles ekspedisjon med skolen vurderes. 25 Kontor 1 10 Biblioteksjef 10 Kopi, arkiv 1 10 Kopi skal kunne benyttes av besøkende. Egen skriver til besøkende 10 Pauserom 1 5 med kjøl og vask Benytter også personalrom i skolen 5 Boksamling/aviser/tidsskrifter 1 soner = stille/støyende, pc stasjon, 350 barnekrok, studieplass elever Kobinert folke-skolebibliotek 350 Leseplasser plasser 15 Audiovisuelt studierom 1 15 "kinotek", 6-8 plasser 15 Grupperom 2 15 Kan sambruke med skolen 30 Utstilling, studieareal Sambruk i vestibyleområde 0 Magasin 1 30 rulle 30 Sum SUM SKOLEDEL M. BIBLIOTEK NETTOAREAL 4 342,1 0,0 SUM SKOLEDEL M. BIBLIOTEK BRUTTOAREAL 1, ,9 KULTURARENA antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum HUS ( m2) antall m2 merknader nærhet, sambruk Sum VUS ( m2) Behov for avklaringer vedr. fremtidig Mulig sambruk dersom samlokalisert Funksjoner ivaretas av kulturhuset i bruk av Ytre Malvik Samfunnshus / med skolen. Hommelvik og kulturskolen på behov for nybygg. Input om 4.21 Vikhammer arealbehov fra kultur. Sum 0 0 SUM NETTOAREAL SKOLE INKL. KROPPSØVING, BIBLIOTEK SUM BRUTTOAREAL SKOLE INKL. KROPPSØVING, BIBLIOTEK 1,4 FAKTOR 1, ,4 FAKTOR 1,

193 Hommelvik ungdomsskole, 400 elever Arealer-flytdiagram Elevenes hjemmeområde 10. trinn, 133 elever Elevenes hjemmeområde 9. trinn, 133 elever Elevenes hjemmeområde 8. trinn, 133 elever Eleveinnganger Eleveinnganger Eleveinnganger Garderobe Gr Klasse rom Gr Klasse rom Gr Klasse rom Gr Klasse rom Gr Klasse rom Garderobe Gr Gr Klasse rom Klasse rom Klasse rom Klasse rom Klasse rom Gr Gr Gr Personalinngang Garderobe Klasse rom Klasse rom Gr Gr Gr Gr Gr Klasse rom Klasse rom Klasse rom Side193 Lærer Møt Felles Lærer Møt Felles Lærer Møt Felles Gard Administrasjon Personal Skole Felles ekspedisjon Bibliotek Offentlig Fellesareal Vestibyle Hovedinngang Drift / teknisk Kunst og håndverk Naturfag,teknologi og IKT Alternativ opplæring Musikk Mat og helse Kantine kjk lager Allrom / kantine med amfi Garderober / lager Gymnastikksal Spesialutstyrt læringsareal Gymnastikksal Malvik kommune Driftsinngang Nye ungdomsskoler i Malvik Kroppsøving TEGNINGSSTATUS: Programmering TEGNINGSTITTEL: DATO: Arealer HUS PROSJ.NR.: MÅLESTOKK: FORMAT: R : 500 ISO A3 TEGN. rmh KONTR. rmh SIGN. rmh PROSJEKTERENDE: TEGNINGSNUMMER: 00-01

194 Vikhammer ungdomsskole, 350 elever Arealer-flytdiagram Elevenes hjemmeområde 10. trinn, 117 elever Elevenes hjemmeområde 9. trinn, 117 elever Elevenes hjemmeområde 8. trinn, 117 elever Eleveinnganger Eleveinnganger Eleveinnganger Garderobe Garderobe Garderobe Gr Klasse rom Gr Klasse rom Gr Klasse rom Gr Klasse rom Gr Gr Klasse rom Klasse rom Klasse rom Klasse rom Gr Gr Personalinngang Klasse rom Klasse rom Gr Gr Gr Gr Klasse rom Klasse rom Side194 Lærer Møt Felles Lærer Møt Felles Lærer Møt Felles Gard Personal Administrasjon Ekspedisjon Fellesareal Vestibyle Hovedinngang Drift / teknisk Kunst og håndverk Naturfag,teknologi og IKT Alternativ opplæring Musikk Mat og helse Kantine kjk lager Allrom / kantine med amfi Spesialutstyrt læringsareal Driftsinngang Malvik kommune Nye ungdomsskoler i Malvik TEGNINGSSTATUS: Programmering TEGNINGSTITTEL: DATO: Arealer VUS 10/08/14 PROSJ.NR.: MÅLESTOKK: FORMAT: R : 500 ISO A3 TEGN. rmh KONTR. rmh SIGN. rmh PROSJEKTERENDE: TEGNINGSNUMMER: 00-02

195 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 52/ Kommunestyret 74/ Finansrapport 2014 Vedlegg: Gjeldsporteføljerapport Aug-2014 fra Nordea Markets Saksdokumenter (ikke vedlagt) Reglement for finansforvaltning(vedtatt i kstyre 21.juni 2010 PS 42/10) Rutiner for finansforvaltning(vedtatt i kstyre 21.des 2010 PS 87/10 ) Saksopplysninger I henhold til finansreglementet skal kommunestyret ha en rapport som viser en status for gjeldsforvaltningen og på forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Rådmannen skal i tillegg gi en vurdering av faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. Vedlagt er en uavhengig og vederlagsfri gjeldsporteføljerapport fra Nordea Markets. Rapporten bygger på gjeldsporteføljen per 31.august Rapporten er oppdatert med seneste markedsdata og analysen er basert på status Vurdering Forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I henhold til finansforvaltningen har kommunens driftslikviditet blitt plassert i kommunens hovedbank. I gjeldende retningslinjer skal overskuddslikviditet kun forvaltes gjennom innskudd i bank og det kan ikke avtales lengre bindingstid enn 6 måneder. Rådmannen har fulgt rammene i finansreglementet. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Budsjettvedtak : Kommunestyret vedtar bruk av lånemidler på 423,5 millioner. Beløpet er inklusive 23 millioner kroner til vann/avløp/renovasjonsområdet samt 65 millioner kroner til startlån for videre utlån til finansiering av investeringer Det vises til vedlagte gjeldsporteføljerapport fra Nordea. Det er tatt opp 30,0 millioner i startlån i perioden til flytende rente. Det er videre tatt opp ordinære lån på kr 130 millioner med 6 år fast rente p.t 2,90% og 130 millioner med flytende rente p.t. 2,25%. Dette er knyttet til årets Side195

196 låneramme og 25% er knyttet til finansiering av investeringer i barnehager og skolelokaler, mens 75% til sykehjem- og omsorgsboligutbygging. Den totale gjeldsportefølje er nå på 1318 millioner, hvorav startlån utgjør over 314 millioner. Gjennomsnittlig rente er på 3,12% mens rentebindingstiden er på gjennomsnittlig 3,53 år. Andel fastrente er på 61 %. For øvrig vises det til utfyllende detaljer i vedlagte gjeldsporteføljeanalyse. Rådmannen har fulgt rammene i finansreglementet. Rådmannens innstilling Finansrapporten tas til orientering Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling til kommunestyret fra Formannskapet Finansrapporten tas til orientering. Side196

197 KONFIDENSIELT nordeamarketsriskadviso rynordeamarketsriskadvi sorynordeamarketsriskad visorynordeamarketsrisk dvisorynordeamarketsri ris Malvik kommune Gjeldsporteføljerapport Aug-2014 Side197

198 Millioner Oppsummering Makro og rente Anbefalinger Sterke norske nøkkeltall har trukket de korteste rentene opp, mens lange renter har falt i takt med stadig lavere renter i Eurosonen. Denne rapporten inneholder en oppdatert analyse av Malvik kommune sin portefølje av lån og renteswapper pr 20/08/2014 Makro og rente Vi venter at Norges Bank vil opprevidere rentebanen på møtet i september og ser oppside i den korte delen av rentekurven. De lange rentene vil fortsette å følge Europa videre. På kort sikt kan tiltagende forventninger til stimulanser fra ECB ta rentene der enda lavere, men rommet for videre Sentralbanken anslår uendret styringsrente frem til sommeren 2015 og har tatt innover seg svake vekstsignaler, men tror det er midlertidig. Markedet prises i tråd med forventningene til Norges fall er Bank begrenset første fra renteøkning dagens nivå. er fullt priset inn mot slutten av Korte renter har stort sett beveget seg sidelengs siden slutten av februar. Anbefalinger Lånevolumet har økt med 260 mill. siden forrige rapport grunnet nytt låneopptak i Kommunalbanken. Dagens marked kjennetegnes ved at norske renter aldri har vært lavere og vi anbefaler å benytte muligheten til å øke rentebindingstiden og sikringsgraden. Konkret foreslår vi å forlenge en eksisterende avtale på 50 mill. fra 2019 til 2021 og inngå en ny swap på 100 mill. i 10 år Lange renter har kommet ytterligere ned. Gjeldsporteføljen 1,011,000,000 Utvikling fast/flytende rente 1,200 1, % 80% 60% Snittrente 3.02 % Rentebindingstid 2.46 år Andel fastrente 51% % 20% 0% 0 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år Fast Flytende Sikringsgrad -20% 1 Side198

199 Norske renter Korte renter opp på sterke norske nøkkeltall Lange renter har falt i takt med stadig lavere renter i Eurosonen De lange rentene vil fortsette å følge Europa videre, men rommet for videre fall er begrenset Nordea, «Navigatøren», 29. august 2014 Norske renter har blitt trukket i ulike retninger av norske og internasjonale forhold gjennom sommeren. Her hjemme har økonomien utviklet seg klart sterkere enn ventet. De største overraskelsene var inflasjonstallet for juli som kom inn på 2,6 % og BNP-tallet for 2. kvartal som kom inn på 1,2 %, dobbelt så høyt som ventet. Samtidig har rentene falt kraftig ute. Riksbanken i Sverige kuttet renten med hele 50bp i juli. Inflasjonen i Eurosonen har falt videre og vi fikk BNP-tall som viste nullvekst i 2. kvartal. Dette kombinert med Mario Draghis tale i Jackson Hole, som mange tolket i retning av å åpne døren til kvantitative lettelser fra ECB, har sendt europeiske renter kraftig ned. 3,9 3,6 3,3 3 2,7 2,4 2,1 1,8 Figur 1: De lengste rentene har fortsatt å falle, mens korte er litt høyere Forrige Navigatør 2år swap 5år swap 10år swap NIBOR3m 1,5 2jan12 2jul12 2jan13 2jul13 2jan14 2jul14 De ulike drivkreftene i korte og lange renter har gitt oss en betydelig flatere kurve i Norge: Mens toåringen er opp 10bp og fem-åringen er uforandret siden juli, har ti-åringen falt hele 20bp. Dette er egentlig en videreføring av trenden som har vært i rentemarkedet en stund. Som Figur 1 over viser er det lange renter som virkelig har falt det siste året. Samtidig ligger to-åringen på samme nivå som for et år siden. Korte renter Det har vært litt frem og tilbake for korte renter over det siste året. Markedet har til tider priset inn en relativt stor mulighet for rentekutt og til tider priset inn mulighet for renteøkning, uten at noe av dette har materialisert seg. I dag ligger flytende rente på 1,75 %, mens FRA-kontrakten for Mars15 ligger 10bp lavere, så markedet lener seg mot at Norges Bank er nærmere et kutt enn en renteøkning. Dette er likevel mye mer moderat prising enn i juli da et kutt var omtrent fullt ut priset inn, så de sterke nøkkeltallene gjennom sommeren har helt klart hatt en effekt på prisingen. Spørsmålet er likevel om denne effekten er stor nok. Vi mener det ligger an til en betydelig opprevidering av Norges Banks rentebane på møtet i midten av september. I dag ligger markedsprisingen under Norges Banks bane fra juni. 2 Side199

200 Norske renter De lange rentene vil forsette å følge Europa videre Med en kurve som er svært flat ut til fem år er dette et gunstig sted på kurven å betale fastrente Nordea, «Navigatøren», 29. august 2014 Figur 2: Markedet ligger under Norges Banks rentebane til tross for sterke nøkkeltall 3,5 3,25 3 3m NIBOR FRA-strip Norges Banks bane for NIBOR (Mars 2014) Norges Banks bane for NIBOR (Juni 2014) Norges Bank 2,75 2,5 2,25 2 1,75 1,5 1,25 jan11 jan12 jan13 jan14 jan15 jan16 Lange renter Det er lange renter som har vist den største bevegelsen det siste året. Siden Norges Banks septembermøte i fjor (da markedet trodde renteøkninger ikke lå langt unna) og frem til i dag har tiåringen falt hele 100bp. Tidligere har vi sagt at kurven ut til fem år hadde blitt blitt såpass flat at vi ikke lengre så mye potensiale for videre utflating. Etter dette har vi i stedet fått en betydelig utflating i kurven lengre ut. Dette gjør at vi fortsatt mener fem-års segmentet ligger lavt på rentekurven, og det er her vi har anbefalt låntagere å betale fast. I forhold til lengre løpetider har dette punktet vært skjermet fra rentefallet gjennom sommeren. Når lange renter faller mens femåringen går sidelengs er det forventet rente mellom fem og ti år som står for hele bevegelsen. Figur 3 viser hvordan 5årsrenten om 5år har stupt den siste tiden. I skrivende stund ligger denne renten på 3,15 %, hele 45bp under bunnen fra 2012 da gjeldskrisen herjet som verst. 6,5 Figur 3: Lavere og flatere kurve betyr kraftig fall i lange forward-renter 6 5,5 5 5år om 5år 4,5 4 10år swap 3,5 3 2,5 5år swap 2 1,5 2jan06 2jan07 2jan08 2jan09 2jan10 2jan11 2jan12 2jan13 2jan14 3 Side200

201 Rente (%) Millioner Andel renteforfall (%) Nåværende situasjon Nøkkeltall Status Forrige Rapport Analysedato 20/08/ /02/2014 Lånevolum 1,011,000, ,000,000 Gjennomsnittlig rente (%) Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) Forventet rentekostnad kommende år 31,800,000 25,200,000 Andel fastrente 51% 54% Kortsiktig rentefølsomhet (100bp skift) 3,800,000 3,000,000 Forventet snittrente kommende år (%) Forfallsstruktur rentebinding (vektet gjennomsnitt) Status 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år >10 år Langsiktig rentekostnadsprognose Forrige rapport år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år Kommentar Lånevolumet har økt med 260 mill. siden forrige rapport grunnet nytt låneopptak i Kommunalbanken (hhv. 130 mill. fast rente og 130 mill. p.t rente). I tillegg har kommunen to fastrenter i Kommunalbanken og en i KLP (se vedlagt låneoversikt). Andelen fastrente har gått ned siden forrige rapport. Gjennomsnittlig rente-bindingstid er 2,46 år og snittrenten er 3,02 %. Kommentar Denne figuren viser når rentebindingene forfaller. 49 % av porteføljen regnes som flytende, dvs. har rentebinding kortere enn ett år. Det er relativt god spredning i forfallene, noe som bidrar til å redusere renterisikoen. Dog er de fleste bindingene konsentrert i 3-4 år og 6 år, og det kunne med fordel vært noen rentebindinger i 8-9 års segmentet. Kommentar Rentekostnadsprognosen viser forventet rentekostnad gitt dagens lånevolum. Prognosen bygger på antagelser om at nåværende lånevolumet opprettholdes, der lån med fast rente refinansieres til flytende rente pluss 40bp ved forfall. Kortsiktig rentefølsomhet (100bp skift opp i rentekurven) er ca. 3,8 mill. Prognose + 50 bp Shift bp Shift Gjeldsportefølje i forhold til dagens rentenivå Swapkurven Forventet 3M Nibor Betaler Mottar Portefølje før forslag Forrige Rapport Kommentar Grafen viser kommunens gjennomsnittportefølje i forhold til markedets forventede rentekurve. De blå punktene illustrerer enkeltlån eller swapper med tilhørende rente (vertikal akse) og bindingstid (horisontal akse). Vi ser at gjennomsnittporteføljen (oransje firkant) har rente på ca. 3,0 % og bindingstiden er ca. 2,5 år. 4 Side201

202 Anbefalinger Finansreglement Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnadene (Reglement for finansforvaltningen 7.6.5). Gjennomsnittlig rentebindingstid skal til enhver tid være mellom 1-5 år og andelen fastrente skal utgjøre minimum 1/3 og maksimum 2/3 av porteføljen. Kommunen kan ta i bruk rentebytteavtaler (renteswaps) og fremtidige rentebytteavtaler (FRA). Dagens portefølje Kommunen har en gjeldsportefølje på kr 1011 mill. Lånene i Husbanken er holdt utenfor analysen (antar at det er videreformidlingslån). Lånevolumet har økt med 260 mill. siden forrige rapport grunnet nytt låneopptak i Kommunalbanken. Opptaket besto av ett lån på 130 mill. med fast rente 2,93 % og bindingstid til 11/06/2020 og et annet lån på 130 mill. med p.t. rente 2,25 %. Begge lånene har halvårlige avdrag på og løper til Kommunen har i tillegg tre fastrentelån: Kommunalbanken 50,7 mill., rente 3,65 %, rentebindingsforfall 01/10/2020 Kommunalbanken 50,49 mill., rente 3,26 %, rentebindingsforfall 06/11/2016 KLP 19 mill., rente 4,99 %, rentebindingsforfall 26/04/2015 Resterende flytende rente lån er slått sammen til følgende vilkår; Kommunalbanken, pt lån 2,25 % KLP, 3m Nibor + 95 bp Andelen fastrente (sikringsgrad) er 51 %, dvs. rentebindingstid lenger enn ett år. Gjeldsporteføljen har gjennomsnittsrente på 3,02 % og gjennomsnittlig rentebindingstid (WAL) er 2,46 år. Anbefaling Dagens marked kjennetegnes ved at norske renter aldri har vært lavere og låntagere bør benytte muligheten til å øke rentebindingstiden og sikringsgraden. Kurven er uvanlig flat noe som gjør at kostnaden ved å gjøre rentesikringer er lav relativt til å ligge flytende. Markedet priser fortsatt sannsynlighet for rentekutt fra Norges Bank, men slik makrobildet er i dag tror vi imidlertid rentebanen vil bli oppjustert på rentemøtet i september, noe som tilsier korte renter opp fra dagens nivåer. Dette er konkret hva vi anbefaler av endringer på porteføljen; Nr. Beskrivelse Nominelt Indikativ rente Betale fast Startdato Forfallsdato beløp 1. Forlenge eksisterende 3,55 % swap to år til 50 mill. (uendret) uendret rente Ja Nå 28/08/2021 Inngå ny swap på m med 10 års 100 mill. 2,75 % Ja Nå 20/08/2024 løpetid *Alle priser er indikative og kan endres. Totaleffekten av endringsforslaget på porteføljen beskrives på kommende side. Formålet med anbefalingen er å sikre kommunen mot renterisiko og sørge for at gjeldsporteføljen er i henhold til gjeldende finansreglement. Sikringen kan være enten kontantstrøm- eller verdisikring. Sikringsobjektet er gjeldsporteføljen (side vedlegg) og sikringsinstrumentet er en rentebytteavtale (rente swap). 5 Side202

203 Rente (%) Millioner Andel renteforfall (%) Etter anbefalinger Nøkkeltall Status Etter forslag Analysedato 20/08/ /08/2014 Lånevolum 1,011,000,000 1,011,000,000 Gjennomsnittlig rente (%) Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) Forventet rentekostnad kommende år 31,800,000 32,900,000 NAMN EFTERNAMN, SENIOR RISK ADVISOR Andel fastrente 51% 61% Kortsiktig rentefølsomhet (100bp skift) 3,800,000 3,100,000 Forventet snittrente kommende år (%) Kommentar Etter forslaget øker andelen fastrente fra 51 % til 61 % mens gjennomsnittlig rentebindingstid øker med litt over ett år, til 3,53 år. Det gir bedre sikring mot fremtidig renteoppgang samt at kostnaden ved å gjøre rentesikringer er lav relativt til å ligge flytende. Forfallsstruktur rentebinding (vektet gjennomnsitt) 60 Før Etter Kommentar Figuren viser lån som tidligere lå flytende (<1 år) bindes i 10-års segmentet, mens en eksisterende sikring som lå i 6års segmentet flyttes ut i 8 års segmentet, noe som gir ytterligere spredning i renteforfallene og redusert renterisiko år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år >10 år Langsiktig rentekostnadsprognose år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år Prognose +100bp skift Prognose etter forslag +100bp skift etter forslag Gjeldsportefølje i forhold til dagens rentenivå Kommentar Figuren viser endring i langsiktig rentekostnadsprognose etter forslag. Kortsiktig rentefølsomhet (dvs. effekten på rentekostnadene ved 1%-poeng økning i flytende rente) går ned fra 3,8 mill. til 3,1. mill. Forslaget har altså en god risikoreduserende effekt til tross for at økning i snittrenten er marginal. Kommentar Snittporteføljen flyttes ut i tid (grønn trekant) Swapkurven Forventet 3M Nibor Betaler Mottar Portefølje før forslag Etter forslag 6 Side203

204 KONFIDENSIELT nordeamarketsriskadviso rynordeamarketsriskadvi sorynordeamarketsriskad visorynordeamarketsrisk advisorynordeamarketsri Risk Advisory s ris Lasse Gulling Sabel Nordea Capital Markets Products Nordea Markets Risk Advisory Tlf: E-post: lasse.gulling.sabel@nordea.com Rådgiver fra Markets Petter Aas Nordea Markets FA Midt Nord Tlf: E-post: petter.aas@nordea.com Nordea Markets er navnet på Markets-avdelingene i Nordea Bank Norge ASA, Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Finland Abp og Nordea Bank Danmark A/S. Dette dokumentet inneholder informasjon som bare kan anvendes av den mottakeren som informasjonen er ment for. Nordea Markets syn og den informasjonen som presenteres i dokumentet var aktuelle da dokumentet ble utarbeidet, og kan endres uten forutgående underrettelse. De synspunkter som tilkjennegis er utelukkende basert på informasjon som er gjort tilgjengelig for Nordea og i den hensikt å presentere de tjenester som Nordea tilbyr. Dokumentet inneholder ingen utførlig beskrivelse av produktene eller risikoen knyttet til disse. Denne informasjonen kan ikke erstatte mottakerens egen vurdering. Nordea Markets er ikke og søker heller ikke å opptre som rådgiver i juridiske problemstillinger eller i skatte- eller regnskapsspørsmål. Hensiktsmessig profesjonell rådgivning skal alltid innhentes før investerings- og kredittbeslutninger treffes. Dette dokumentet kan ikke under noen omstendighet kopieres, distribueres eller publiseres uten etter skriftlig samtykke fra Nordea Markets. Forsidebilde: Side204